Page 1

Advent nytt

Nr 7/8-2019

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Forandret liv Lekishon Laban er en av 54 utenlandske studenter som får delta i Studentprogrammet-Norsk Bokforlag som selger i fire måneder. Det er viktig for alle studentene å lykkes med salget. Side 19

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer. (Salme 103,3)

Innhold 3 Bibelen som veileder i møte med bioteknologi 4 Aktivitetskalender 5 Lange tanker 6 Leserbrev 8 Ros til ADRA i rapport fra Riksrevisjonen 9 Velsmakende lansering av kokebok 10 Gud elsker alle mennesker 11 Med Jesu øyne 12 ADRA 14 Ung, fryktløs og omsorgsfull rektor 15 TVS-kontakten 19 Studentprogrammet forandret mitt liv 20 Se min sang 21 Bibelen bør leses sakte 22 Kan miste millioner i statsstøtte 23 Trendy mat på Oslo vegetarfestival 24 Helsekongressen 2019 25 Sverre Valen hyllet av tidligere kormedlemmer 26 Job og bærekraftsmålene 28 Vi minnes 30 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Derfor ber jeg deg om å si "ja"

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

facebook.com/adventist.no

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no Forsideforo: Tor Tjeransen / ADAMS

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.


LEDER

Bibelen som veileder i møte med bioteknologi Av Tor Tjeransen Takket være moderne teknologi er det mye bedre å leve i dag enn det var på 1900-tallet. Bare de siste 20 årene har det skjedd banebrytende teknologiske gjennombrudd, og vi tar imot ny teknologi med den største selvfølgelighet. Mye av teknologien gjør livet enklere og tryggere. Det er åpenbart en fordel at bilen du kjører, bremser ned og stanser hvis du sovner ved rattet. Forskere ved Harvard University har utviklet en avansert sonde til å undersøke tarmen. Den er på størrelse med en vitaminkapsel, og pasienten kan svelge kapselen utstyrt med lys og bittesmå mikroskoper som sender bilder fra tarmen tilbake til en skjerm, via en tynn ledning. De som trodde at alle viktige oppfinnelser var gjort og at en karriere som oppfinner var nytteløs, tok alvorlig feil. Nye teknologiske gjennombrudd og oppfinnelser kommer på løpende bånd og stadig oftere. Teknologien gir oss enorme muligheter. Men teknologien stiller oss også overfor utfordringer og etiske dilemma. For mens vi gleder oss over medisinske framskritt som gjør det lettere både å forebygge og kurere sykdom, er det grunn til å tenke nøye over om alle teknologiske gjennombrudd er etisk forsvarlige og til hjelp for menneskeheten. Allerede mot slutten av 1900-tallet så mange at bioteknologisk forskning og nye teknologier utfordret både menneskesynet og menneskeverdet. Derfor ble en rekke etiske spørsmålsstillinger reist. Med stadig nye teknologier blir vi nødt til å tenke over om den teknologiske utviklingen alltid er ønskelig, forsvarlig og forenlig med kristen etikk. I 1995 offentliggjorde Adventistkirkens verdensledelse et dokument som drøftet prinsipielle spørsmål rundt genetisk manipulasjon. Dokumentet «Christian Principles for Genetic Interventions» (Kristne prinsipper for genetisk inngripen) er laget for å gi praktisk veiledning i møte med blant annet genetisk testing av fostre. Dokumentet identifiserte fire hovedområder for etisk refleksjon: 1) Menneskelivets hellighet, 2) Vern om menneskeverdet, 3) Sosialt ansvar, og 4) Vern om skaperverket. Disse fire hovedtemaene gir fremdeles en viktig retning og ramme for hva vi bør ta hensyn til når vi skal vurdere de nye teknologiene som presenteres. Menneskets lengsel etter å forstå mer og mer av virkeligheten vi er en del av, driver fram ny kunnskap og nye teknologier. Vi må ikke være negative til all ny teknologi, men må tenke klart om alt er av det gode. Slik tenkning må selvsagt være godt informert både om teknologienes egenskaper og om den kristne etikkens fundament. Det ligger i sakens natur at det kreves spesialisert dybdekunnskap for å forstå både mulighetene og truslene de nye teknologiene representerer. Samtidig trengs det grundig forståelse av kristen etikk for å kunne si noe treffsikkert og relevant om nye teknologier fra et kristent ståsted.

Det er grunn til å tenke nøye over om alle teknologiske gjennombrudd er etisk forsvarlige.

Det er fordi denne tematikken er både viktig og vanskelig at kirkesamfunnene i Norges Kristne Råd ba Norsk Teologisk Samtaleforum (NTSF) om å arbeide med temaet. Prosjektarbeidet fikk denne tittelen: «Hva er da et menneske?» – Kristen teologi og etikk i møte med bioteknologi. Arbeidet med dette har pågått et års tid, og i tillegg til samtaleforumets faste representanter fra kirkesamfunnene, har forumet blitt styrket med personer som har spisskompetanse på noen av de nye teknologiene. Arbeidet skal resultere i en veileder som kan stimulere og informere tenkningen som skal gi grunnlag for beslutninger om nye teknologier. Bibelen byr på prinsipper som kan hjelpe oss i vurderingen av det nye. La oss nevne noen: Mennesket er skapt i Guds bilde (1 Mos 1,26-28). Det perspektivet må gjøre oss skeptiske til all teknologi som kan komme til permanent å endre menneskers genetiske sammensetning. Lindring av lidelse. Jesus var opptatt av å helbrede alle som kom til ham (Luk 10,38). Fra et kristent perspektiv må det være et krav at ny teknologi lindrer lidelse, ikke det motsatte. Verne skaperverket. Gud har skapt mennesket og satt det inn i en verden der alt fungerte i et finstemt samspill (1 Mos 1). Vi må alltid passe på at teknologiske framskritt ikke i realiteten er ødeleggelse av skaper­ verket. Bibelen har gitt oss prinsipper som har betydning når vi skal vurdere hvilke nye teknologier vi skal applaudere for og hvilke vi bør stagge. Men det er ikke opplagt hvordan disse prinsippene skal anvendes i praksis.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Juli 2019 1.-7.

Levende Vann sommerleir

30.-6/8 TED speidercamporee, Storbritannia

August 2019

23.-25. AUGUST

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

24.-27. TED Teacher's Convention – Arandejelovac, Serbia

24.-31. AUGUST

Foto: Britt Celine Oldebråten/ADAMS

8.-14. Sommerstevnet

17.-18. Åpningshelg, TVS 23.-25. Bønneseminar, Halvorsbøle 24. Misjon 10/40 misjonssabbat, Sandefjord 24.-31. Hjelpeaksjon – kjernetid

1.-30. Hjelpeaksjon – kjernetid 5.

Styremøte VND

6.-8.

NND ledertreff, Sommerfryd

8.

Styremøte NND, Sommerfryd

8.

Styremøte ØND Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

12.

Pastorsamling ØND, Mjøndalen

12.

Pastorsamling VND, Nordås

13.-15. SEPTEMBER

Foto: Jonathan Fosse/ADAMS

September 2019

Hvordan brukes kollekten:

13.-14. Høstmøte, Mjøndalen 13.-15. Connect, Bergen

14.

Jubileumsdag, TVS

15.

Styremøte DNU, Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

23.-27. Absolutt.9ende, Vegårtun leirsted 27.-28. Høstmøte, Oslo, Mortensrud kirke 28.

Høstmøte, Sandnes

Foto: Christian Yumul/ADAMS

13.-15. Relation, Sommerfryd

10. august: Unionens evangelismetiltak

Unionen lanserer regelmessig store evangeliske prosjekter kampanjer, fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner.

Menighetskalender 10.

Offer: Unionens evangeliseringstiltak

24.

Hjelpeaksjonen begynner i Norge

Foto: Andrew McChesney/ADAMS

August 2019

September 2019

4

14.

Offer: Verdensmisjonen (Nye prosjekter)

28.

Brevskolens dag

28.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

14. september: Verdens­misjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden.


GJESTELEDER

Lange tanker Kom til poenget, fort! Argumenter spissformulert! Bruk korte setninger! Verden blir stadig mer digital, og informasjon skal være lett tilgjengelig. I en slik situasjon er det ikke rom for grundige argumenter eller tid til refleksjon. Claes Lundström hadde nylig en tale om å leve mer langsomt. Han tok utgangspunkt i Salme 23. Jeg lever ikke langsomt; prøver å få lest nyheter kjapt på telefonen, gjennomgå et stort antall e-poster hver dag, alltid være tilgjengelig, stadig på farten. Men jeg prøver å få lest noe langsomt. Jeg tror vi mister en del av oss selv ved å være super-effektive. Vi trenger også tid til refleksjon. Generelt er boksalget noe nedadgående, men det har aldri vært utgitt flere nye titler. Det spirer og gror av forfattere som har noe å formidle. Og for mange passer det ikke å formidle sine ideer, argumenter og refleksjoner til fulle på sosiale medier. Det kan være nyttig å bruke sosiale medier til innlegg, debatt og for å skape nysgjerrighet om et tema. Men boken er overlegen som medium for fortellinger og lange tanker. Fredag 10. mai lanserte Norsk Bokforlag i Arendal kulturhus første bok i en ny helseserie for barn. Sykepleier Margareth Anker og illustratør Asbjørn Tønnesen har skapt Sølve Fiskesprett. Margareth holder forestillinger for barn over store deler av landet, og hun trollbandt barna i Arendal. Komponist Solveig Andersen sammen med Regine Venås fremførte en egen sang om boken. Den er også på YouTube. Søndag 12. mai lanserte Bjørn Olav Nordahl sin nye kokebok, Enda grønnere, for en fullsatt Mjøndalen Adventistkirke. Else, Gry, Eileen og Vilde Haugen, pluss undertegnede bidro med lystig sang og musikk. Bjørn Olav og medhjelpere hadde laget smaksprøver til et utsøkt vegetarisk koldtbord. Det ble en sjelden kulinarisk opplevelse. Men følger du boken, kan du også komme nærmere Sicilias og Middelhavslandenes delikatesser. Mandag 13. mai startet årets undervisningsuke for våre studentselgere fra Kenya, Tanzania og Uganda. I skrivende stund har vi 56 studenter, men vi antar at vi får ytterligere noen personer når UDI får behandlet de siste sakene. De er nå i full gang med salget. Gjennom den inntekt de får av salget og den lærdom de får i møte med norsk kultur, er både de og vi med å bygge Afrika. Ta vel imot dem! Onsdag 22. mai lanserte Aleksander Myklebust sin nye naturbok på Skogli, Flyktige øyeblikk, i forbindelse med litteraturfestivalen på Lillehammer. En fullsatt salong fulgte Aleksanders foredrag om et utvalg fugler i Norge. Dette er hans tredje bok. Lørdag 25. mai var Norsk Bokforlag med å hylle Mary og Sverre Valen. 220 tidligere sangere i Sandefjord Jentekor holdt en imponerende konsert i Hjertnes i Sandefjord for en fullsatt sal. Vi delte ut 700 eksemplarer av Kormesteren til korister og publikum.

Boken er overlegen som medium for fortellinger og lange tanker.

Når dette leses, har undertegnede deltatt på en verdenskongress for adventist-forlag, Norsk Bokforlag har deltatt på flere andre tilstelninger og møter, og vi forbereder oss på sommerens stevner og høstens ulike tiltak. Vi har tro på boken som en viktig formidler. Ta deg tid til å lese Line Nielsens flotte bok om Jesus, Sannheten setter deg fri, eller Terje J. Solbakkens filosofiske betraktninger om Guds allmakt eller avmakt. Lær om fugler ved å lese Flyktige øyeblikk av Aleksander Myklebust, eller la deg fascinere av Dyrene i Afrika av Tom Schandy. Lær deg nye matretter ved å bruke Enda grønnere av Bjørn Olav Nordahl, Mat som medisin av Sue Radd, Drikk som medisin av Jorge Pamplona eller African Healthy Recipes av Tabitha Muchee. Eller lær barna om bærekraft ved å la dem lese eller at du leser for dem den nye Venn med naturen, eller om utenforskap og inkludering ved Sølve Fiskesprett. Mulighetene er mange; grip dem!

Terje Wollan Dahl er forlagssjef for Norsk Bokforlag 5


BØNN

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Ikke religiøs, men åndelig

Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Foto: Linnea Helgesen / ADAMS

Det er et viktig poeng i referatet fra møtet med Bjørn Ottesen under konferansen «Reddet» (AN 6-2019): «Mange moderne mennesker har en lengsel etter noe åndelig, men skyr organisert religion. Det var et av hovedpoengene til Bjørn Ottesen på det siste møtet ved konferansen Reddet…» Men hvorfor stiller en seg ikke spørsmål om hvorfor det er slik at mange skyr organisert religion? Den organiserte religion var Jesu største fiende, den stod ham etter livet for hans usminkede bibelundervisning og sannhets tale. Religiøse ledere gjorde Guds ord til intet for sine vedtekters skyld. Hvilken grunn har vi for å tro at det er annerledes i dag? Som det fremgår av artikkelen i AN er mange i dag religiøse, og i alt kaoset er det alltid noen som søker etter det som er ekte og helt i harmoni med det Gud ønsker. I sabbatsskolen har en jo bibelstudier der hensikten umulig kan være annerledes enn at man gjennom studiet kommer frem til sannhets erkjennelse, slik det er skrevet om jødene i Berøa (Apg 17,11). Å ha innvendinger kan virke negativt på noen, og i den sammenheng har Haugesund menighet laget et skriv hvor det bl.a. heter: «Sabbatsskolen har rom for uenighet og tvil, men det er ikke akseptabelt at enkeltpersoner bruker den til å angripe eller motarbeide menighetens undervisning av sine trospunkter.» Hvilket bibelstudium blir det hvis det primære er å rettferdiggjøre våre egne trospunkter eller som det også står i skrivet: Styrke SDA-identitet? For meg har poenget med bibelstudier aldri vært annet enn å styrke Jesu-identitet. Det er da Jesus som er sannheten, og ved den, ved ham, blir vi frelst. Lojalitet er en meget god ting, ikke minst mot et trossamfunn, men det har jo sin begrensning, for ingen blir frelst gjennom troskap mot et trossamfunn. Jeg våger ikke, og ønsker ikke å fravike dette faktum, og selv om en absolutt ikke ønsker stridigheter, ja, så får det heller bli strid, som Jesus uttrykker det (Matt 10,34-39). Terje Karlsen, Haugesund

Kvinneforum Dønna 2019 30 aug. – 1 sept.

Årest gjestetaler er Janne Kytimaa fra Estland Påmelding ved innbet. kr. 1250,Merk innbet. med ”Kvinneforum Dønna” Påmeldingsfrist 1 aug. Til konto 1503 45 65373 (begrenset plasser) Flere opplysninger på FB-siden ”Kvinneforum Dønna”

6


LESERBREV

Hva er praktisk tro?

Om respekt for Gud

Bibelen inneholder mye om en tro som viser seg i praksis. La meg nevne noen eksempler: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn. Du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den. Da skal du lykkes på dine veier, og da skal du gå klokt frem» (Jos 1,8). I misjonsbefalingen ber Jesus oss om å gjøre noe for ham og våre medmennesker. «Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt 28,18-20). Når vi grunner på Skriften, slik at vi akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den, da går vi klokt frem. Jesus har fått all makt i himmelen og på jorden, derfor går vi ut på hans befaling, og han er alltid med oss. Vi behøver ikke å skamme oss over evangeliet, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, og den rettferdige skal leve ved tro. Hva legger du i evangelisering? Er det å banke på dører? Er det å alltid være positiv, med et vennlig smil? Vitner vi med vår livsstil? Alle skal vel ikke evangelisere? Når Jesus sa til disiplene sine at de skulle være menneskefiskere, gjaldt det da bare for Peter og Johannes, eller mente han alle? Jeg har møtt mange som er veldig åpne for det åndelige, og noen tenker mye på dommedag. Mange lever i uvitenhet og frykt. Jeg bruker Bibelen til å svare for seg. Jeg snakker aldri nedlatende om andre kirkesamfunn, jeg legger mest vekt på forsoningen, som er Guds store gave og kjærlighet til oss alle. «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd» (Hebr 4,12). Er du rettferdig ved tro? Da tenker jeg først og fremst på om du er rettferdig når du dømmer dem som er der ute i mørket, som vil gå fortapt dersom ingen gir dem et håp om Jesu frelse. Når vi deler evangeliet med andre, åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Lev og vær rettferdig i ditt hjerte, ikke bare i kunnskap, for kunnskapen frelser ingen. Be Den hellige ånd om frimodighet, og be om å få nød for de urettferdige. Rune Olsen, Tønsberg

Den 17. mai pyntet vi oss med penklær og gratulerte hverandre med dagen. Vi feiret friheten, landet og våren. Jeg gikk i kirken for å feire sabbaten og tilbe Gud. Pastoren kom i slitt dongeribukse, farget skjorte og gamle joggesko! Da jeg senere så ham i et bryllup, hadde han svart dress. Vi går i finklær ved spesielle anledninger, som når vi skal i selskap eller møte en «viktig» person. Men selv om vi ber Herrers Herre og Kongers Konge om å være tilstede i kirken, kler vi oss som om vi skal på joggetur! Hvor er respekten? Har vi glemt hvem vi er, og hvem Gud er? Han er ikke en gammel, snill bestefar, men himmelens og jordens skaper, og vi bør ha ærefrykt for ham. Vi skylder ham livet, både nå og i evigheten. Mange firmaer har en kleskode, og de stiller på jobb med slips eller pen kjole. Også prestene i Israel hadde regler for påkledning. Og jeg minnes pastor Jens Madsen. Han stilte nesten alltid opp i mørk dress, selv om han kunne bruke lys dress i sommervarmen. Det ga respekt, og han var en god representant for menigheten. Hverdagsklær gir ikke samme respekt. Men dette med manglende respekt gjelder ikke bare pastorer. Jeg har opplevd medlemmer som kommer i kirken i dongeribukser med hull på knær og lår. Er det slik de ønsker å tilbe Gud? Jeg minnes min mor. Hun kom seg ikke til kirken mot slutten av livet, men når vi besøkte henne sabbats ettermiddag, satt hun i sabbatsklær. Det gav meg noe å tenke på, for jeg brukte vanlige klær når jeg tilbad hjemme. Så jeg måtte endre syn og praksis. For det er jo logisk at selv om vi tilber hjemme hos oss selv, ber vi om Guds nærvær, og dersom vi tror at han er tilstede, bør vi kle oss med det i tankene. Så kjære pastorer og menighetsmedlemmer: Vis respekt ved måten dere kler dere for å møte vår Gud. Odd Hagen

Seniorforeningen Det nyvalgte styret i Seniorforeningen hadde sitt første møte i mai, sammen med de avtroppende styremedlemmene. På sakslisten stod blant annet planlegging av seniortreffet sommeren 2020. Det er planen at Kenneth Jørgensen og hans kone skal være forelesere. Kenneth tar seg av den bibelske forkynnelsen, hans kone er dietetiker og vil ha helseforedrag. Seniorenes sommertreff blir på Hurdalssjøen hotell 21.-26. juli 2020. Den nyvalgte formannen i foreningen, Finn Møller Nielsen, minner om at foreningen er åpen for alle personer over 60 år. Alle som har nådd den alderen, er velkommen. – Seniorene er en stor ressurs for menighetene, sier den nye formannen og minner med det om at både lokale menigheter og Adventistkirken sentralt på benytte seg av denne ressursen. Det nye styret består av: Finn M Nielsen (leder), Trygve Andersen, Daniel Ask, Sigrun Eckhoff, Odd Hagen, Frøydis Liseth, Doris B. Melsæther og Knut Størkersen.

7


NYHETER

Ros til ADRA i rapport fra Riksrevisjonen Av Tor Tjeransen I en rapport fra Riksrevisjonen nevnes ADRA Norge som eksempel på en organisasjon med gode rapporteringsrutiner innenfor måloppnåelse i bistand til utdanning. Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet lærer av en slik aktør. Det er innenfor programarbeid for å sikre utdanning til barn med nedsatt funksjonsevne at Riksrevisjonen trekker fram ADRA og Redd Barna som gode eksempler på hvordan resultatoppnåelsen kan rapporteres. I kapittelet «Kvalitet i resultatinformasjonen fra utvalgte utdanningsprosjekter» sier Riksrevisjonen at «sivilsamfunnsorganisasjonen ADRA er vurdert til å ha mest relevant resultatinformasjon» av de undersøkte organisasjonene (s. 71). I avsnitt «6.4 Oppnådde resultater i bistand til utdanning» trekker Riksrevisjonen fram ADRA og Global Partnership for Education (GPE), et internasjonalt partnerskap mellom regjeringer, donorer og andre for å finansiere god utdanning til alle barn i verdens fattigste land. «ADRA viser i årsrapporten for 2016 i sum til gode resultater på elleve indikatorer. Gode resultater innebærer her både å oppnå egne målkrav og at ADRA har flere indikatorer som måler kvalitet i utdanningen. ADRA rapporterer på flere indikatorer på brukernivå (outcome), som læringsutbytte, skoler som innfrir ulike kvalitetskrav, og andelen personer som fikk økt inntekt etter fagopplæring. Det skilles også mellom de elevene som ADRA støtter fullt ut, og antallet elever som ADRA støtter indirekte. ADRA rapporterer dessuten om antallet barn med nedsatt funksjonsevne som får skoleplass. Tallet er lavt, omtrent 1 prosent av om lag 11 900 barn, men det illustrerer at ADRA oppnår resultater som GPE, Unicef og andre ikke kan vise til, siden disse ikke disaggregerer dataene for denne gruppen. Siden ADRA oppgir både

Alemitu er avhengig av rullestol etter en ulykke som barn. Hun en av elevene med nedsatt funksjonsevne som har fått hjelp til utdanning gjennom ADRAs prosjekt i Etiopia. Foto: Tor Tjeransen/ADRA.

absolutte og relative tall, er det lettere å få en forståelse av resultatene på brukernivå enn i GPEs rapportering» (s. 87). Generalsekretæren for ADRA Norge, Birgit Philipsen, er naturlig nok veldig glad for den positive omtalen i Riksrevisjonens rapport. «ADRA har arbeidet hardt for å bygge systemer som måler resultatoppnåelse i programmene våre, slik at vi kan lære og stadig forbedre arbeidet», sier hun og legger til at det er hyggelig å bli anerkjent for at de resultatmålene ADRA rapporterer, er relevante. Norge bevilger store beløp til bistand hvert år. I 2018 var summen 35,3 milliarder kroner. Riksrevisjonen la i begynnelsen av mai fram resultatene av en undersøkelse om rapportering av resultater innenfor bistandsområdet. «Målet med undersøkelsen har vært å vurdere Utenriksdepartementets og Norads arbeid med å sikre pålitelig og relevant resultatinformasjon om bistand til utdanning», skriver Riksrevisjonen.

For norske myndigheter har bistand til utdanning vært et prioritert område siden 2013, og bevilgningene til denne type bistand var på 3,6 milliarder i 2017. I anbefalingen fra Riksrevisjonen heter det: «Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet legger opp til at bistandsforvaltningen systematisk lærer av prosjekter og andre aktører som oppnår gode resultater og har god resultatinformasjon.» Den ansvarlige statsråden, Dag-Inge Ulstein, henviser i svaret til Riksrevisjonen at regjeringserklæringen sier at «det vil etableres en ny resultatportal, som vil forbedre bruken og læringseffekten av mål og resultatstyring.» Dette skal gi departementet bedre kunnskap om hva som virker innenfor bistanden. I 2018 mottok ADRA Norge 73 millioner kroner fra Norad til utdanningsprogrammene i Etiopia, Sør-Sudan, Somalia, Niger, Mali og Myanmar. ADRA Norge er en del av det globale ADRA-nettverket med arbeid i 130 land.

Last ned hele rapporten fra Riksrevisjonen https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2018-2019/undersokelse-av-informasjon-om-resultater-av-bistand-til-utdanning/

8


Velsmakende lansering av kokebok De drøyt 200 som var til stede på lanseringen av kokeboken Enda grønnere, fikk med seg både kulturelle og kulinariske godbiter.

Av Tor Tjeransen Norsk Bokforlag lanserte den nye kokeboken av Bjørn Olav Nordahl, Enda grønnere, med en stor fest i Adventistkirken i Mjøndalen. Mer enn 200 personer hadde meldt seg på til arrangementet, der de fikk høre forfatterens opplevelser på jakt etter nye vegetariske og veganske oppskrifter i den stolte matkulturen på Sicilia. Kjøkkensjefer rundt omkring på den Italienske øya åpnet dørene til sine kjøkken for nordmannen og delte villig av oppskrifter og teknikker. Supplert med egenkomponerte oppskrifter og impulser fra en del andre steder, har det blitt til 200 sider kokebok med 80 nydelige oppskrifter, appetittvekkende bilder og sjarmerende fortellinger. Enda grønnere er en kokebok som garantert vil utvide ditt vegetariske repertoar. Og de som var med på lanseringsfesten, fikk virkelig smake hvor nydelig Bjørn Olav Nordahls vegetariske mat er. – Det er det mest velsmakende koldt-

bordet jeg har vært på, så lenge jeg kan huske. – Zuchiniboller av en annen verden. – Med sånn mat kunne jeg blitt vegetarianer på dagen. – Den beste tzatzikien nord for Peloponnes. Det var noen av kommentarene fra svært fornøyde gjester etter at de hadde fordøyd de kulinariske inntrykkene. Utvalget var så stort at mange neppe klarte å smake på alt. Noen kaller Nordahl en multikunstner. Med god grunn. Han tryller fram de lekreste rettene fra kjøkkenet, er en språkkunstner av rang og i boka ser vi bilder som viser at han elsker å uttrykke seg gjennom fotografier. – Hvis dette er det nivået han driver det til med noe som jeg forstår bare er hobby, da undrer jeg virkelig hva han leverer i det som er jobben, sa en av dem som stilte seg opp for å få kokeboken signert. Køen av dem som ville sikre seg kokebøker med hilsen og signatur fra forfatteren,

Vegan texmexburger i et himmelsk burgerbrød med vegan aioli hadde neppe noen av de fremmøtte på bok­lansering smakt før. To hundre burgere gikk ned på høykant og mange har nok tenkt å prøve oppskriftene på godsakene hjemme. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Kokeboken Enda grønnere, av Bjørn Olav Nordahl, ble lansert i Adventistkirken i Mjøndalen søndag 12. mai. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

var lang. Noen stod der med favnen full av bøker. De var tydeligvis klar over at en koke­bok signert Nordahl ville falle i smak hos slektninger som skulle ha en gave. Mange kjøpte også Nordahls første kokebok, Kind of Green, som straks har solgt i 15 000 eksemplarer.

Mange benyttet sjansen til å kjøpe kokeboken Enda grønnere med hilsen fra forfatteren, under lanseringen i Adventistkirken i Mjøndalen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Enda grønnere Forfatter: Bjørn Olav Nordahl Forlag: Norsk Bokforlag ISBN: 978-82-7007-480-8 Pris: Kr 429 Sideantall: 224

9


Over tre hundre personer deltok på årsmøtet i Vestnorsk distrikt, der de fikk høre dr. Daniel Duda tale om Guds kall til profeten Jona. Foto: Bjørn Knutsen/ADAMS.

Gud elsker alle mennesker Av Bjørn Knutsen Hvordan reagerer Guds barn på hans kall: «Stå opp, gå?» Særlig når Gud kaller til å oppsøke mennesker vi er skeptiske til. «Når Den hellige ånd holder deg jordnær» var emnet dr. Daniel Duda, avdelingsleder for utdanning i Trans-Europeisk-Divisjon, talte over på årsmøtet i Vestnorsk distrikt 24.-25. mai. Møtene samlet over tre hundre mennesker til festhøytid. Pastor Duda taler med dyp innsikt og med treffsikker humor: «Please open your Bible… or your holy devices.» Latter i salen over antydningen om at en installert Bibel-app på mobiltelefonen gjør den hellig. Taleren har umiddelbart full kontakt med tilhørerne, og han beholder oppmerksomheten underveis. Han tar forsamlingen med i et dypdykk i historien om Guds profet, Jona – som får den korte og bestemte beskjeden fra Gud: «Stå opp, gå!» Tre ord, som skulle få store konsekvenser. Tre ord som også kan forandre livene våre. Jona var imidlertid ikke klar til å gå dit Gud ville. Ninive var på den tiden hovedstaden i supermakten Assyria, som var beryktet for sin brutalitet, både med å gjøre fiender til slaver og å drepe dem som kom i veien for den overlegne militærmakten. Jona velger å flykte, han vender blikket vestover, stikk motsatt vei av det Gud hadde beordret ham til. Med dyktig fortellerkunst tar pastor Duda forsamlingen med på Jonas’ utrolige reise, gjennom tre møter og fire kapitler i Jonas bok i Det gamle testamentet. I vår tid er vi sterkt influert av gresk tenkning, argumenterer Duda. Den greske

10

tenkningen spør: Hvordan virker dette, hvordan henger ting sammen? Bibelens fortellinger er imidlertid dominert av semittisk tenkning, som i kontrast til gresk tenkning, spør: Hvilket formål har denne historien? Formålet med fortellingen om Jona er at Gud vil gjøre noe storslått. Når Den hellige ånd er i arbeid, og holder oss jordnær, er det fordi Gud kommer til å gjøre store ting. Historien om Jona forteller om en Guds mann og profet som er svært motvillig gjennom hele historien. Han drar vestover når han skulle ha reist østover, misbruker finansielle midler på en dyr reise på flukt fra Gud, sover i båten når sjøfolkene fortvilet kjemper for sine liv, ber ikke til Gud når selv hedningene ber til alle guder de kan komme på, han krangler med Gud om busken og blir sur og tverr fordi Gud viser storbyen nåde når folket vender om fra sin onde ferd. Men historien handler ikke primært om Jona, den handler om oss! Om hvordan vi responderer på Guds kall: Stå opp, gå! I kapittel 2 møter vi Jona når han har sunket helt ned til bunnen, i fiskens buk. Der ber han i sin nød Gud om nåde, og Gud frelser ham. Jona erkjenner at «frelsen kommer fra Herren!» (2,10). Det kan se ut som om profeten har kommet på rett spor igjen, men det varer dessverre ikke lenge. Jona går inn i Ninive. Han roper ut en preken som kun består av én setning. Ikke akkurat en grundig forberedt tale, den virker noe halvhjertet. Men Den hellige ånd er i arbeid, og resultatet er at hele byen omvender seg! Historien har så langt vist at Gud gjør

store ting, og at det minste problemet er å omvende hedninger. Det fikser Gud fint, både sjøfolkene og folket i Ninive vender om. Det største problemet er å vinne profeten, som etter at Gud har ombestemt seg og benådet Ninive, starter en krangel med Gud, furter og blir rasende sint. Jona gremmer seg over Guds nåde. Gud svarer med å si: «Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?» Der stanser historien, med mange ubesvarte spørsmål, hvis tilnærmingen er gresk tenkning. I semittisk tenkning er imidlertid poenget klart: Gud elsker alle mennesker, absolutt alle! Når Den hellige ånd arbeider, skjer det store ting. Guds største utfordring i historien om Jona, er hvordan hans egne barn reagerer på hans kall om å stå opp og gå! Men historien viser også at Gud fortsetter å arbeide gjennom feilende mennesker. Og han er aldri lenger unna enn en enkel bønn. Årsmøtet hadde et rikholdig program for alle aldersgrupper, takket være stor innsats fra både lokalmenigheter i distriktet og ikke minst fra SABU. Kjøkkenpersonalet sørget for nydelig mat. Musikken var et høydepunkt i alle møtene, og ikke minst konserten på sabbats ettermiddag. Det aller største høydepunktet var like fullt når Kristoffer Valand gikk i dåpens vann, og minnet oss om Guds invitasjon til alle mennesker om å inngå den gode samvittighetspakt med ham. Kristoffers ‘tommel opp’ og lure smil som respons på forsamlingens applaus, var talende for den gode stemningen på årsmøtet.


NYHETER

Med Jesu øyne Av Andrew Campbell «Med Jesu øyne» var temaet for NNDs Årsmøte i Tromsø den 31. mai og 1. juni, der mer enn 80 personer var samlet til to dager med inspirasjon. Fire forkynnere ga forsamlingen like mange perspektiver på hvordan Jesus så på andre. SABU hadde program for barna og tenåringene, mens de voksne var med på et program med sang, forkynnelse og gruppesamtale.

Med Jesu øyne på personer av annen etnisk bakgrunn Kenneth Bergland, pastor i Vesterålen, tok opp spørsmålet om hvordan Jesus så på personer av annen etnisk bakgrunn. Jesus så aldri ned på folk av andre nasjonaliteter og gikk så langt som å omtale en utlending som bedre enn sitt eget folk (Matt 8,10-12). Personer med annen etnisk bakgrunn bruker gjerne annet krydder i maten enn nordmenn, snakker et språk vi ikke forstår, har andre klær enn oss, ser noe annerledes ut og vektlegger andre verdier enn oss. Når vi vurderer personer med annen etnisk bakgrunn ut fra vårt eget synspunkt, er det derfor lett at vi nedvurderer dem på grunn av deres annerledeshet, fordi vi ser oss selv som normalen. Men det samme kan de gjøre fra sitt perspektiv, og hvem av oss er da egentlig standarden? Det som skal bestemme vår holdning til andre personer, også de med en annen etnisk bakgrunn, er hvordan Gud ser på dem.

Hvordan Jesus så på disiplene Unionsleder Victor Marley fokuserte på den måten Jesus behandlet disiplene på. Jesus kom til jorda med det viktige budskapet om at Guds rike var kommet nær, og han valgte 12 disipler til å forkynne budskapet. Det merkelige med dem han valgte, var hvor lite bemerkelsesverdige de var. De imponerte bare med deres evne til å forbli i uforstand. I tillegg passet de ikke særlig godt sammen. Selotene og tollerne var nærmest bitre, men Simon og Matteus ble likevel kalt av Jesus til tett samarbeid. Det var disse 12 han sendte ut for å forkynne et budskap de knapt forsto selv. Jesus valgte tydeligvis å ikke se på begrensningene deres. Han mente at de kunne gjøre samtidig som de lærte. Han så i dem et hellig folk (1 Pet 2,9). Det viser oss at misjon må være relasjonsorientert. Vi trenger ikke å kreve at folk må bli som oss før de kan høre til. Jesus velger å se på oss som medarbeidere lenge før vi fortjener det. Hvordan skal vi da velge å se på hverandre?

De marginaliserte Lederen for distriktet, Tom Angelsen, tok utgangspunkt i historien om kvinnen grepet i ekteskapsbrudd (Joh 7,53-8,11). Kvinnen sto dømt for noe av det mest skammelige man kunne gjøre på Jesu

Minst 80 personer var samlet til NNDs årsmøte. Der fikk de høre fire forskjellige perspektiver på hvordan vi kan se på andre med Jesu øyne. Kenneth Bergland snakket om hvordan Jesus så på mennesker med annen etnisk bakgrunn. Foto: Andrew Campbell/ ADAMS.

tid. Det var ikke bare synd mot Gud, men et svik mot hele samfunnet. Men Jesus viser henne nåde istedenfor dom, ved å påpeke at ingen er uskyldige. Ofte vektlegges det at Jesus sa «synd ikke mer», men han sa også «gå bort». Men hvor kunne hun gå? Hun kunne ikke gå hjem til familien eller til synagogen, fordi alle mente at hun fortsatt var skyldig. Uten noe sted å gå, kunne hun så ha kommet til oss? Kan folk som kjenner seg utestengt fra samfunnet i vår egen tid, komme til menigheten vår og føle seg velkomne?

De som tror og lærer annerledes Reidar Olsen, pastor for Harstad menighet, utfordret forsamlingen til å vurdere hva slags holdning Guds folk skal ha til de som tror annerledes. I Jesu tid var jødedom preget av pluralisme, men Jesus valgte å være inkluderende. Han dro over til den andre siden av Gennesaretsjøen til de som trodde annerledes, og han var sammen med alle slags folk som ville blitt omtalt som tvilsomme. Han lærte at Gud ønsker mangfold i enhet, og at han «har andre sauer, som ikke hører til denne flokken» (Joh 10,16). Guds folk er ikke nødvendigvis avgrenset til ett kirkesamfunn. Vi er ikke de eneste som har noe å bidra med. Selv om vi er forskjellige, har vi mye felles. Årsmøtet i Nord-Norge ble avsluttet med helgens temasang, som også var en oppmuntring til å se «Med Jesu øyne»: La oss fylle vår jord med litt himmel, La folk merke hva Gudsriket er! La os angripe ondskap med godhet, Leve himmelens livsstil alt her.

11


Djama (13) er lykkelig over solcellelampen som gir lys i hytta om kveldene. Siden det blir tidlig mørkt ved ekvator, betyr det ekstra tid til skolearbeidet.

od dag!

Inakwana! G

Hjelpeaksjon 2019

Skolen som forandrer alt Hjelpeaksjonen starter med åpningssabbat 24. august Denne sabbaten håper vi at alle menigheter minner hverandre på at vi står sammen om å hjelpe. En idé kan være å snakke sammen om gode minner vi har fra Hjelpeaksjonen, og om hvordan vi som fellesskap og menighet kan videreføre disse minnene til å bli noe praktisk og nyttig som barna og de unge kan være med på. Å delta i Hjelpeaksjonen bygger fellesskapsfølelse og gir mulighet til å ta bibelsk sosialt ansvar.

Fokus for Hjelpeaksjon 2019 Fokusland er Niger, et land i Vest-Afrika (må ikke forveksles med Nigeria). Niger var en del av Fransk Vest-Afrika, og ble selvstendig republikk 1960. Navnet er etter floden Niger, av et tuaregord n'igherren, 'strømmende vann, flod'. Floden renner gjennom landet fra vest til øst. Tema for årets Hjelpeaksjon er at utdanning som et redskap til å redde og forebygge at unge jenter, barn, må gifte seg.

12

Niger er det landet i verden der flest barn under 18 år må gifte seg. Noen barn blir giftet bort til eldre menn, kanskje som kone 3 eller 4, helt ned i en alder av 10 år, skjønt det vanligste er 13-års-alder i flere kulturer særlig på landsbygda. Skolen forandrer alt: ADRAs program i Vest-Afrika, i dette området som kalles Sahel-beltet, gir utdanning til barn både i Mali og Niger. Begge landene er fattige og konfliktfylte. Niger er regnet som verdens fattigste land, ifølge Human Development Index.

Det vi kan se – og det vi ikke kan se Utdanningsprogrammet inneholder flere håndfaste komponenter, altså noe konkret som vi kan ta på og se med våre øyne. Dette er nye og rehabiliterte skolebygg, brønner, latriner og håndvaskstasjoner. Skoleutstyr som bøker, skrivesaker, sekk, solcellelampe som muliggjør lesing hjemme om kveldene, er viktig og motiverende. Men arbeidet inneholder også disse

Både gutter og jenter hører hjemme på skolen!

komponentene som vi ikke kan se og ta på. Dette arbeidet er ikke mindre viktig, tvert imot! En del av det kan være å videreutdanne lærere og rektorer. Det kan handle om arbeid for å endre holdninger og skadelige praksiser. En type skadelig praksis er når jenter holdes utenfor skolen og ikke får like muligheter – bare fordi de er født som jenter. Et annet tema er barn med funksjonshemninger som holdes helt utenfor skolen og gjemmes bort. I all slags holdningsarbeid er det viktig å involvere flest mulig av de menneskene som har noe å si i et samfunn. Landsbyledere og mennesker med påvirkningskraft må involveres i samtalene og være medansvarlige for at arbeidet blir noe mye mer enn små blaff av endring, men fortsetter videre og gir langsiktig bærekraft i lokalsamfunnene. Det vi kanskje heller ikke ser umiddelbart med våre øyne – er de enkelte menneskers potensiale. Vi utfordres når vi hver dag øver oss på å se mennesker slik som Gud ser dem gjennom sine øyne.


Barn skal ikke måtte gifte seg, de må få gå på skolen! Vanlige, tradisjonelle klasserom i Niger. Barna sitter oftest på gulvet inne i de skrøpelige bygningene.

Hjelpeaksjon: 25. august til 29. september.

Foreldrerådet er samlet. Det er mye som er forskjellig fra et FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) i Norge, men det som foreldrene har felles, er interessen for livsvilkårene til barna som vokser opp, deres utviklingsmuligheter og framtid. Til sammen er det bare 3-4 i gruppene med fedre, mødre og noen besteforeldre som kan lese og skrive.

Med penger fra deg, Hjelpeaksjonen, Venn for livet-fastgivere og Norad, vil vi i de neste årene: • Jobbe for å endre skadelige praksiser og holdninger, for at jenter ikke skal gifte seg – men gå på skolen. • Sørge for at lærere får utdanning og kvalifikasjoner. • Lage lesegrupper for foreldre. • Plante trær i en natur som er sårbar for blant annet ørkenspredning. • Bygge brønner og latriner. • Gi læremateriell og tilby e-læring • Bygge klasserom på 20 skoler i 20 landsbyer

Du er viktig i dette arbeidet!

For de få av foreldrene som kan lese og skrive, er ferdighetene noe som gir selvtillit og en viktig posisjon i samfunnet. Hun sier: «I Afrika finnes det et ordtak som sier at når du utdanner en mann, en gutt, utdanner du et individ, én person. Men når jenta får utdanning, utdanner du hele familien, hele landsbyen.» Alle i FAU nikker og er enige. Sånn er det, for selv i et samfunn hvor mannen oftest «bestemmer», er det kvinnen som holder i trådene og styrer det som må gjøres til daglig og hvordan barna oppdras.

Ny avtale med Norad:

188 millioner for videre arbeid med utdanning

En gruppe lærere og foreldre. Landsbylederen til venstre i bildet.

SKAP MINNER SAMMEN • Planlegg minst èn felles innsamlingsaksjon i menigheten. Bestem dag og tid! • Arranger innsamlingsaktiviteter i menigheten: konsert, markedsdag, eller vegetarisk julebord. • Har du gode ideer som du vil dele med andre? Ta kontakt og fortell!

ADRA har fått bekreftet en ny 5-årig programavtale med Norad på til sammen 188 millioner kroner til inkluderende utdanning for barn og ungdommer i Myanmar, Etiopia, Sør-Sudan og Somalia. Avtalen kommer i tillegg til støtten til arbeidet i Sahel, i Niger og Mali. ADRA Norges generalsekretær Birgit Philipsen kommenterer: «Vi er glade for at vi kan fortsette å gi kvalitetsutdanning til titusener av barn i noen av verdens fattigste og mest sårbare land. Mange barn i disse landene er ofre for krig og konflikt og har mistet mange viktige år av skolegangen sin. ADRA ser fram til et fortsatt konstruktivt samarbeid med Norad. I det nye utdanningsprogrammet legger vi spesielt vekt på å inkludere barn som tradisjonelt er utestengt fra skolen: barn med funksjonsnedsettelse og jenter fra fattige familier.»

13


NYHETER

Lærernes beskrivelse av rektor:

Skolestyreledelsens beskrivelse av rektor:

UNG OG FRYKTLØS ORGANISERT GRUNDIG VARM ETTERRETTELIG BYGGER TILLIT

KLOK HYGGELIG ARBEIDSOM SKARP I HODET UREDD SJELDEN GUTS ÆRLIG TIL Å STOLE PÅ

Ung, fryktløs og omsorgsfull rektor

Armina Catargiu har vært rektor ved Nidelven skole i Trondheim siden 2013. Her er hun i samtale med to av elevene. Foto: Emanuel Catargiu/ADAMS.

Av Solveig Tonstad Hun husker godt mandag 5. august 2013. Kl 09.00 leverte hun inn master-oppgaven på NTNU, kl 11.00 var hun i gang med ny jobb – som rektor på Nidelven skole, 24 år gammel og yngst av alle i staben, uten ledererfaring.

Søkte ikke Historien til Armina Catargiu i Norge og Trondheim rommer mye fra hun kom fra Romania i 2010: Bachelorstudier i engelsk og nordisk språk, studentmisjonær i Adventistkirken og Nidelven skole, lærer i 1 ½ år. Da skolen i 2013 trengte ny rektor, hadde hun ingen planer om å søke stillingen, men da hun fikk tilbudet, takket hun likevel ja ut fra skolens behov. – Jeg følte ikke at jeg var kvalifisert, men ville gjerne hjelpe. At lærerne uttalte seg positivt, gjorde også sitt til at jeg ville prøve.

Vokst med oppgaven Steg for steg orienterte hun seg i alt det nye, og med sterk orienteringssans satte hun seg inn i hva oppgavene handlet om, tok tak, spilte på lag. Læringskurven var bratt, men det hun ikke kunne, det kunne

14

hun jo finne ut av. – Jeg har vokst med oppgaven, sier hun. I 2010 giftet hun seg, og sammen med ektemannen, Emanuel, som er musikklærer og arbeider i skoleadministrasjonen, har de sønnen Elias på snart 4 år. Da hun begynte som rektor i 2013, var elevtallet 23, nå er det 44, og med venteliste på flere trinn. Nidelven skole er fortsatt Trondheims minste skole, men med lærerstaben er 20 nasjoner representert. At hun selv er innflytter, opplever hun ofte som en hjelp i møtet med elever og foreldre med ulik bakgrunn og tro.

Verdier i fokus Gjennom sine 40 års historie har skolen hatt opp- og nedturer siden den begynte med 12 elever og to ansatte i 1978, men den lokale Adventistkirken har holdt fast ved at å drive skole, er noe av det beste og sunneste en menighet kan gjøre. Som en oase ligger det kombinerte kirke- og skolebygget der Nidelven flyter stille forbi, midt i Trondheim sentrum. Skolen er skjermet fra bylarmen, men kun en liten spasertur fra Norges nasjonalhelligdom, Nidarosdomen. At nettopp Adventistkirken i sin tid fikk kjøpe eiendommen med den ettertraktede beliggenheten, har

sin forklaring: Da avholdsorganisasjonen IOGT skulle selge, var det Adventistkirken de valgte å selge til, nettopp fordi de ønsket at deres verdifokus ville bli ivaretatt videre. Og Armina er opptatt av skolens verdifokus: – Å møte utfordringer med bevisste holdninger er en verdifull ballast vi gjerne vil utruste elevene våre med. Det skal være trygt å stille spørsmål her, ikke bare godta et svar. Vi forteller foreldre når de søker skoleplass for sine barn, at vi satser ikke på verdinøytralitet, men heller å ha god nok kunnskap til å velge og ikke la være å ta stilling. Nidelven skole skal være et sted hvor både barn og voksne lærer om toleranse og respekt for andres valg. Her høres umiskjennelig samklangen: «Fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde, er de utstyrt med en egenskap som ligner Skaperens – individualitet, kraft til å tenke og å handle. …. Det er den sanne utdanningens oppgave å utvikle denne egenskapen, å lære de unge å tenke selv, ikke bare gjengi andres tanker» (E. G. White, Education s 17-18).

Hemmeligheten og lærdommen i arbeidet I Arminas arbeidsdager, fylt av avtaleverk, forskrifter, saksbehandling, rutiner og oppfølging, klinger også filosofien til den lokale suksessrike Rosenborgtreneren Nils Arne Eggen: «Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.» Samhandlingen skjer med go`foten i hverdagen, noe som også gjenspeiles i skolens motto: «Fordi helheten teller». Er det her hemmeligheten ligger, som kan være en dyrekjøpt lærdom, at det er nåde i å lede andre, og i alle møtene være bevisst på at rektor har mer å ta imot enn å gi og bety noe? At gjensidigheten med kollegaer, elever og foreldre er en kraft som ikke kan overvurderes. Og undertonen? Tillit til at det er én over som er med hver ny morgen.


Tusen nye kirsebærtrær på TVS Av Tor Tjeransen De økologiske kirsebærene som dyrkes på Tyrifjord videregående skole, er så gode at safteriene trygler gårdsbestyreren om mer bær. Nå planter skolen tusen nye trær for å tilfredsstille kresne ganer. På begynnelsen nittitallet kontaktet gårdsbestyrer Øyvind Leknes et lite økologisk safteri på Vestlandet for å sondere om de kunne være interessert i kirsebærene som ble dyrket på skolen. Leknes forsøkte beskjedent å beskrive kvaliteten på bærene de kunne levere til Ølen Safteri, og la vekt på at de var usprøytet og hadde god farge og smak. Han kunne heller ikke unnlate å fortelle om Edith Takles hjemmelagde kirsebærsaft, som mange har satt stor pris på. Det ble gjort avtale om mengde, pris og leveringstidspunkt. To dager etter at Ølen Safteri hadde fått levert kirsebærene, ble Leknes oppringt av lederen. – Når du blir oppringt på den måten, er jo de første tankene som streifer en: Hva har vi gjort feil? Var ikke kvaliteten som forespeilt, eller kan det være noe annet som gikk galt? minnes Leknes. Bestyreren på safteriet begynte med å si at de nå hadde laget første runde med saft av bær fra TVS, og at kvaliteten ikke var helt som det var beskrevet. Saken var den at kvaliteten var mye bedre enn forventet, og at de gjerne ville betale mer for skolens kirsebær. Safteriet, som etter noen år flyttet til Trondheim, har handlet kirsebær fra TVS

i nesten tretti år, og flere safterier har spurt om skolen kan levere mer. Finner du kirsebærsaft på en helsekostbutikk, er sjansen stor for at bærene kommer fra Tyrifjord. – Nå planter vi tusen nye trær og håper at vi kan glede mange flere med Tyrifjords herlige kirsebær, sier Leknes. Med de nye trærne i jorda øker antallet trær til 1250, og produksjonen vil trolig øke fra mellom en og to tonn årlig, til mellom fem og ti tonn. De nye trærne blir plantet i snorrette linjer på sørsiden av jenteinternatet. Der har gårdsarbeiderne boret hull med traktor, og så settes hver plante forsiktig på plass med to og en halv meter mellom hvert tre i raden og fire meter mellom hver rad. De ranke og slanke kirsebærtrærne har ikke hatt lang vei for å komme til skolen. De er nemlig produsert på Fjeld Hagebruk bare et par kilometer unna. Jon Ruud ved hagebruket regner med at de nye trærne kanskje kan bære litt frukt allerede neste sommer. Øyvind Leknes på sin side er sikker på at investeringen på 89.000 kroner vil gi god lønnsomhet. For selv om gården på Tyrifjord videregående skole slett ikke er noen stor kirsebærprodusent, har de økologiske bærene en kvalitet som ligger helt i toppen. – Jeg er veldig glad for at det er noen som setter pris på de små produsentene med høy kvalitet, sier Leknes. Nå gjelder det bare å posisjonere seg for å få tak i noen flasker med den nydelige saften.

«Hei, ikke glem 21. september da!»

«HVA SK JER?» Se forrige nummer av Adventnytt eller gå inn på hjemmesiden til Tyrifjord. Har du sjekket at alle fra klassen vet om treffet? Vi ses på Tyrifjord!

15


Ungdomspastor Tony Rydland Vi har hatt gleden av å ha Tony Rydland hos oss som ungdomspastor dette siste skoleåret, så vi tar en prat med ham. Fortell oss litt om din bakgrunn, Tony. Mitt hjemsted er på Herre, i Bamble kommune. Jeg har to søstre og en bror, ble døpt i Grenland menighet da jeg var tolv år gammel og gikk på Tyrifjord videregående skole i 2. og 3. klasse. Dessuten har jeg utdannelse i teologi fra Newbold College i England. Av fritidsaktiviteter driver jeg med motion graphics, spiller virtual reality og leser bøker, manga og manhwa. Hva har vært dine arbeidsoppgaver på TVS? Selv i mine 50 prosentstilling på Tyrifjord, husker jeg ikke mine mange arbeidsoppgaver. Det uventede oppstår stadig, og ingen dag er lik. Av mine faste oppgaver på skolen, har de viktigste vært å sørge for de åndelige møtene, samt være på huset for sosialt samvær og prat. De mest gøyale oppgavene har vært lek med elevene. Har du trivdes blant oss? Det har vært meget givende å være blant dere på Tyrifjord. Det er alltid gøy å leke med studentene, om det er uteaktivitet eller brettspill innendørs. Jeg har trivdes godt her. Hovedgrunnen er studentene selv. Noen har merkverdige sider ved seg, som åpner mine øyne for tvilsomme perspektiver. Det er bra. Andre har energi som en sprettball-kråkebolle, og deres overfylte glede stikker meg i sjelen. Det er også bra. Hvilke behov ser du hos ungdommen i dag? Det er mange behov, men mange av dem starter med én utfordring. Flere yngre i dag er likegyldige til hvorvidt det er en fornuftig forklaring til livets løp og omstendigheter på jorden, samt en løsning på døden. En skjelner ikke alvoret i å oppsøke en reell Gud som har planer for det evige liv. Mange lever i nuet, og det virker fjernt og ubetydelig å søke svar på livet etter døden.

16

Et av de større behovene er å introdusere dem til en virkelig Jesus, som kan tilby et liv uten like. Hvordan kan vi møte dem på en god måte? Ved å behandle dem som voksne, men likevel fortelle dem at de ikke er det, ennå. Ingen blir fullt voksne på en jord hvor en mister livspusten etter 80 år. Det er viktigere å eksponere dem for varige verdier og perspektiver enn å tilfredsstille dem med trangen til å bli ansett som kul. Det er verdiene og perspektivene som forblir når ungdommen vokser opp i en aldeles ensom verden. Du har hatt mange sabbatsmøter og fortellinger for barna hvor du trollbinder oss med din entusiastiske fortellerglede og dine livlige illustrasjoner. Hva er dine mål med formidlingen til barn, ungdom og voksne? Oppleve Jesus. Innse at fornuft og et guddommelig livsperspektiv er i harmoni. Stille spørsmål til hvorvidt det påstått naturlige, som sykdom, alderdom, ondskap og død, kan eksistere i harmoni med livets mål og mening, om det så fant sted ved en eksplosjon eller en gud. Noen råd til oss alle til slutt? Selv trenger jeg råd og livserfaring, men noe kan jeg dele. Å kaste bort sine år på jag etter noen kroner er meningsløst. Da har man lave, selviske mål. Å bruke forbannende ord, som ikke bidrar til at samtalen eksponerer ens dårlige ordforråd. Det er flaut. Å anvende uvennlig oppførsel i håp om å bli ansett som en løgner, vinner deg ingenting. Det viser heller til ens åpenbare svakheter, som er det faktiske mål, men med gale intensjoner.


Å spise og drikke usunt er kult blant u-kule. Å spise og drikke sunt er åpenbart blant de irrelevante u-kule. Grandiosa og Monster sørger for toppkarakter dagen etter. Valnøtter og vann sørger for topp karakter livet ut. Varig prestasjon blir et biprodukt. Å feste om kveldene istedenfor å utforske livets kroker og hjørner, er det samme som å lese Facebook-feeden i klassetimene. Altså, det er fare for at en ikke skjelner livets store agenda. Å se på TV, lese Facebook, og spille dataspill er de ting som gjør en dummere enn dummest. Ydmykhet på skolebenken vinner innsikt. En kombinasjon sørger for forglemmelig lærdom. Å velge et yrke ut fra hva en kan tjene, vil ødelegge livet ditt i det lange løp. Du blir ensom. Å velge et yrke som løfter opp andre, vil vinne deg mer enn skinnende slanter.

Å få en kjæreste på grunnlag av forelskelse alene, tyder på et kortvarig forhold. Å gå i bønn, med håp om svar, er å håpe forgjeves. En vet. Verden er full av mennesker som angrer på å ha valgt den gale vei, uten å tenke seg om. Livet er en serie veiskiller. Det er en rekke avgjørelser, noen viktigere enn andre. Dog er valgene opp til oss selv, og konsekvensene av de valgene tilhører oss. Å ligge på sykesengen, med viten om at dårens valg ikke nådde lenger enn skyene, selv om vi skulle ønske at vi skjelnet vår uvitenhet i ungdommen, er en tvilers håp om en Jesus vi ikke kjenner. Hvis du bare visste. Hvis du bare valgte Jesus. Da hadde du vunnet alt. Og om du ikke visste, er disse de mest triste ord: ‘Det kunne ha vært.’ Vi takker Tony for dype tanker, og ønsker ham Guds fortsatte velsignelse!

Vårkonsert på TVS Av Morten Fjelmberg Lørdag den 4. mai var det duket for skolens årlige vårkonsert. Gjennom skoleåret har det blitt lagt ned mye arbeid i å øve inn sang og musikk blant kor og instrumentalister, og publikum fikk gleden av å høre en del av dette fremført i skolens nyoppussede aula. Kveldens konferansier Claes Lundström ledet oss gjennom programmet og bandt de forskjellige innslagene sammen.

Skolen hadde noen dager før konserten fått på plass et nytt C. Bechstein flygel. Vi er veldig takknemlige for gavene fra Landsinnsamling TVS som har gjort dette mulig. Det forrige flygelet var i sin tid en gave til skolen, og innbytteverdien fra var også et viktig bidrag til at vi kunne gå til anskaffelse av et så godt flygel. I begynnelsen av konserten, etter rektor Styrkår Dramstads velkomsthilsen, fikk skolens musikkansvarlige Elbjørg Keyn Lundström

æren av å klippe silkebåndet og offisielt innvie det nye flygelet. Programmet inneholdt mye flott sang av skolekoret og Sananina under ledelse av Elbjørg, og med Anne Maline Hjelmervik som pianist på de fleste sangene. Dyktige elever var solister på flere av innslagene. Jón Steinar Arnarson sto for en varm fremføring av salmen When I Survey the Wondrous Cross. Vi fikk også et par instrumentale soloinnslag av Daina Ozolina (fiolin) og Morten Fjelmberg (piano). Sananina hadde nylig vært på tur til Tromsø, og underveis i konserten vi fikk se en bildepresentasjon med mange vakre bilder og inntrykk fra denne turen. En stor takk til Elbjørg og alle involverte elever og musikere for en flott vårkonsert!

17


Elevaktiviteter Av Adam Hazel Midt i eksamensperioden er det lett å bare tenke på riktige svar eller om man har klart å pugge nok. Ja, man bør kanskje tenke sånn, men vi trenger en pause innimellom. Og så kommer neste spørsmål: «Er ikke sabbaten en bra nok pause?» Jo, kanskje, men det er ofte vi ikke vet hva vi skal gjøre på sabbaten heller. Så hviledagen blir brukt til å sove, se på Netflix og generelt kjede seg. Nei, kanskje noe må bli litt annerledes? Det prøvde vi å få til siste helgen i mai. På sabbaten reiste vi til Hønefoss asylmottak for å bruke tid med familiene som bor der. Tanken var å gi dem et smil, men alle elevene som deltok, fikk nok det største smilet. Ja, det er vanskelig å finne på noe bedre enn å bry seg om andre. Barna på asylmottaket var veldig takknemlige for besøket. På søndag fikk elevene muligheten til å bruke opp energi med boble-fotball. Det er et høydepunkt i året for elevene, og alle syntes det var veldig gøy (selv om det var noen såre rygger dagen etter). Ja, det er bra med litt variasjon, til og med nå man må pugge til eksamen.

Rektor har ordet... Det er sommer, ferie og fritid. Hva dette innebærer, varierer fra person til person. Sommermånedene er ofte synonymt med ferieturer, bading, friluftsliv og å være hjemme. Bibelen taler også om å holde fri. Gud skaper på seks dager og på den sjuende hviler han. Dette skulle være et eksempel til etterfølgelse. Til og med jorden skulle ha ferie. Hvert sjuende år (sabbatsåret) skulle den ligge brakk og all gjeld ettergis. Det som likevel vokste på marken, skulle tilhøre allmenheten og ikke selges av grunneieren.

18

Sabbaten utfordrer oss til å huske på Gud om sommeren og i ferien. Hvorfor ikke oppdage/ gjenoppdage noen av Bibelens bøker. Ferietiden er en ypperlig anledning til å lese for eksempel et helt evangelium sammenhengende. Noen av bøkene kan leses på mindre enn en time. Eksempler er Esters og Ruts bok. Da kan vi samle skatter i himmelen hvor hverken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og ødelegger (Matt 6,19-21). Styrkår Dramstad


STUDENTPROGRAMMET

Med favnen full av uniformseffekter er Samwel Makala og Brian Mumbere klare til å begynne sommerens boksalg i Student­programmet-Norsk Bokforlag. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Studentprogrammet forandret livet mitt Av Tor Tjeransen Lekishon Laban er en av 54 utenlandske studenter som får delta i Studentprogrammet-Norsk Bokforlag som selger i fire måneder. Han jubler over de mulighetene dette har gitt ham. – Før var jeg ingen ting. Nå er jeg noen, sier Lekishon Laban om hvor viktig Studentprogrammet-Norsk Bokforlag har vært for ham. – Dette programmet har forandret livet mitt. Lekishon studerer journalistikk ved University of Eastern Africa, Baraton i Eldoret i Kenya, og han har et år igjen for å fullføre sin bachelorgrad. Men Lekishon er 33 år gammel, ikke midt i tjueåra, slik vi ville forventet med normal studieprogresjon i Norge. I Kenya kan ikke Lekishon regne med å tjene mer enn fem kroner i timen. Det betyr at han må spare alle pengene fra nesten to årsverk for å betale de 15 000 kronene det koster for et semester på universitet. Uten slektninger som kan være med å betale for studiene, blir utdanningen en langdryg affære, for et år med studier må avløses av et par år med jobb, for å få råd til et nytt studieår. Dette er virkeligheten for svært mange studenter i Afrika. – Etter at jeg begynte i Studentprogrammet-Norsk Bokforlag, kunne jeg gjøre opp gjelden min ved universitetet og enda ha litt igjen på kontoen. Men det er ikke bare pengene som er viktig for Lekishon og de andre student­ ene, som i løpet av fire måneder i Norge

besøker tusenvis av norske familier med direktesalg av bøker. Det er i høyeste grad en læringsprosess på mange plan. – Det har vært en opplevelse for meg å komme til Norge og møte menneskene her. Jeg har stått overfor mennesker med forskjellige holdninger og interesser. Det har utvidet min horisont å se forskjellen mellom et land som Norge og mitt land i den tredje verden, og det hjelper meg som journalist. Lekishon har vært her tre år tidligere og har erfaring fra Bergen, Kongsvinger og Trondheim. I år skal han tilbake til Trondheim. Før studentene får begynne å selge bøker, blir de registrert hos politiet, de er innom helsemyndighetene for en helsesjekk og de registreres hos likningsmyndighetene. Studentselgerne betaler skatt etter samme regler som alle andre med yrkesinntekt i Norge. Og i år kommer studentene samlet til å bidra med omkring en halv million kroner i skatt til Norge. – Hvordan er det å være en norsk skattebetaler? Lekishon bryter ut i en god latter, for det virker nesten ufattelig at han som kommer fra en liten landsby i Riftdalen i Kenya, har kommet så langt at han er med å betale skatt i rike Norge. – Jo, det er godt å være skattebetaler. Skattenivået er høyt i forhold til Kenya, men det er jo sånn at jo mer vi betaler i skatt, desto mer har vi tjent. Så det går bra. Studentprogrammet-Norsk Bokforlag

sørger for at det er orden i alt det økonomiske rundt selgernes fire måneder lange opphold i Norge. I år utrustes alle selgerne med en kortleser fra iZettle. Med dette utstyret kan kunden betale sikkert enten med bankkort eller med Vipps. Samtidig holder systemet orden på hva den enkelte selger, og gir rapport om det. En av kollegene til Lekishon forteller at noen nordmenn blir forbauset over at karer fra Afrika kan ha med seg betalingsterminal når de kommer på døra. Men kundene skjønner fort at Studentprogrammet-Norsk Bokforlag er en seriøs aktør og at selgerne blir utrustet med alt nødvendig utstyr. Det omfatter både kortlesere, uniformer, bøker og mopeder til transport. Carlos Tenold har hatt ansvaret for studentprogrammet i mange år. Han sørger for at alle formaliteter er i orden og at selgerne blir fulgt opp på best mulig måte. For tjue av studentene er det første gang i Norge, og de følger ekstra nøye med under introduksjonskurset før de sendes ut i sine distrikter fra nord til sør i landet. – Carlos er en stor støtte. Vi lærer også ledelse fra ham. Han forstår kulturen vår og deres. Han forstår hvordan alt skal organiseres. Han holder oss på tå hev. Nå er Lekishon klar til å begynne arbeidet i Trondheim sammen med to andre studenter. Han håper sommeren blir god, men ikke så varm som i fjor. – Jeg er ikke vant til sånn varme som det var her i fjor. Hjemme blir det sjelden over 25 grader.

19


NYHETER

Et kor for døve og hørende

Se min sang

I koret «Se min sang» i Trondheim lærer barn å synge samtidig som de formidler sangen gjennom tegnspråk. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Nina Myrdal De smiler fra øre til øre når jeg spør hva SMS-koret er. Pastor Arne Bredesen begynner å snakke, men blir avbrutt av Morten Schjetne. Han forteller at SMS er en forkortelse for se min sang. Det unike koret er knyttet til Adventistkirken og Nidelven skole i Trondheim og kombinerer sang og norsk tegnspråk. Her bryter Arne inn og forklarer at det de egentlig holder på med er tegnspråkpoesi. Morten sier videre at hele koret har vært på kurs hos profesjonelle for å lære dette. Det var Arne Bredesen og kona Anita som hadde ideen til dette koret. Anita har studert tegnspråk og pastorfamilien ønsket derfor at menigheten skulle være et åpent og inkluderende fellesskap der også døve kan ha sin plass. Målet for koret er derfor å tilpasse alt til døve og hørende medlemmer, samt at begge grupper skal ha glede av framføringene. Morten forteller at koret består av over 20 barn. Foreløpig er alle hørende.

20

Koret har rekruttert medlemmer både fra Adventistkirken i Trondheim og fra Nidelven skole. De øver annen hver lørdag etter gudstjenesten i Adventistkirken. Til spørsmålet «hvordan ble du involvert i korarbeidet?», svarer Morten at det var på grunn av en invitasjon sønnen hadde med hjem fra Nidelven skole. Sønnen ble med i koret, siden har både Morten og kona Nina vært engasjert. De sitter begge i korets ledergruppe og er med på planlegging av øvelser og aktiviteter. Morten ser at koret har gjort noe med barna. – Tiltaket er storartet. Barna i koret har gjennomgått en stor forandring. Til å begynne med var de svært sjenerte og tilbakeholdne og stod på scenen med små lys, nå lyser de for seg selv på scenen. Det er helt tydelig at koret skaper gode følelser. Morten bruker ord som festlig, engasjerende og glede hele tiden. SMS-koret gleder ikke bare seg selv, de synger på forskjellige steder. Foreløpig har de opptrådt både i Adventistkirken, i andre

menigheter og på E.C. Dahls sykehjem. De har fått gode tilbakemeldinger alle steder, men kanskje spesielt på sykehjemmet har de vært utrolige glade for å få besøk. Koret har derfor vært der flere ganger. Morten forteller litt ekstra om den siste framføringen. Den var i Adventistkirken i forbindelse med en dåp, der SMS-koret framførte et scenestykke om Johannes døperen. Den engasjerte korpappaen forteller videre at koret ikke bare synger sammen, men at de også gjør andre ting, som å dra på turer. De har flere ganger deltatt på Adventistkirkens vinterfestival på Lillehammer, og da jeg snakket med dem, var det bare noen få dager til de skulle på telttur til Namdalen. I Namsosområdet hadde de planlagt å kose seg med forskjellige sosiale aktiviteter og god mat og drikke. Arne fortalte ivrig om en smoothiebar der barna skulle få lage sunn og god drikke av frukt og bær. Så hyggelig det er med slike positive tiltak som bringer fram både sang, smil og glede.


NYHETER

Praktisk kurs for sabbatsskolelærere

Bibelen bør leses sakte Av Widar Ursett Adventistkirken er viden kjent for sin sabbatsskole, der menighetene over hele kloden møtes en time før gudstjenesten for å studere Bibelen sammen. Dette har gjentatt seg ukentlig siden midten av 1800-tallet. Deltakere kjøper studiemateriell eller henter det ned fra internett, og møter til samtaler og dypdykk i alt som kan relateres til Bibelen. Nye temaer introduseres kvartalsvis, slik at det er fire temaer i året, fordelt på 13 uker hvert kvartal. Dette bidrar til at bibelkunnskapen blant adventister er sterk. De som skal være lærere for sabbatsskoleklassene, kan likevel tidvis oppleve idétørke og dalende inspirasjon, hvis de ikke får nødvendig oppfølging og relevant undervisningsmateriell. Derfor har kirkens sentralledelse valgt inn en person til å være en ressurs og bidragsyter på undervisningssiden. For tiden er det Nina Myrdal som innehar den stillingen. Myrdal, som holder fire-fem kurs i året for lokalmenigheter, var i Strømmen den 15. mai for å holde et slikt kurs for en rekke lokale sabbatsskoleledere. Med sin lærerbakgrunn kunne hun fortelle at alt går lettere dersom sabbatsskolelæreren har noen oppvarmingsøvelser i klassen før selve studiet. Selv hadde hun hengt opp en serie bilder i kirken, som kursdeltakerne skulle gå rundt og titte på. Deretter skulle de bli stående ved det bildet som talte mest til dem. Til slutt fortalte alle hvorfor de hadde valgt nettopp sitt bilde. En stor del av kurset var svært praktisk. Ikke uten grunn, ifølge Myrdal. – Jeg synes det er veldig fint å varme opp før man går i gang med bibelstudiet, og stille noen ufarlige spørsmål, for da blir folk ofte mer med etter hvert. Myrdal hadde med seg diverse hjelpemateriell som alle fikk gjør seg kjent med, og som det gikk an å kjøpe. Og hun delte enkle råd som:

Nina Myrdal holder gjerne kurs i hvordan bibelstudiet for voksne kan gjøres enda bedre. Her underviser hun i Adventistkirken i Strømmen 15. mai. Foto: Widar Ursett/ADAMS.

• Det er ofte lettere å få flere til å delta hvis gruppen sitter i ring. • Det er viktig å ha mange spørsmål på lur. • Gode spørsmål får fram refleksjoner og svar.

– Du må lese Bibelen i «slow motion», for det er stor litteratur.

De fleste av oss leser mye på skjerm. Det blir gjerne raske bevegelser og skumlesing. I sabbatsskolen forstår vi fort at det samme ikke fungerer så godt når vi leser Bibelen. – Du må lese Bibelen i «slow motion», for det er stor litteratur. Slow motion og tid til refleksjoner krever en metodisk tilnærming til bibelstudiet. Myrdal nevnte fire slike metoder: tematisk, biografisk, eksegetisk og kontekstuell. Den metoden Myrdal la mest vekt på denne kvelden var kontekstanalyse. For å illustrere denne metoden, tok hun oss med i et studium av Matteus 6,9-13. Det er der Jesus lærer disiplene å be Fader vår. Punktvis gikk dette ut på å slå fast hva bønnen faktisk sier. Deretter gjennomfører man en analyse av hva de enkelte delene av bønnen betyr i vår egen sammenheng. Hva betyr det egentlig å be: «Gi oss i dag vårt daglige brød?» Siden vi har mat i overflod, betyr denne bønnen sannsynligvis noe annet for oss enn den gjorde for fattige kristne i det første århundre. Vil du vite mer om sabbatsskolen eller gjøre avtale om kurs i din lokalmenighet, kan du kontakte Nina Myrdal på nina.myrdal@adventist.no.

21


NYHETER

Kan miste millioner i statsstøtte

Økonomisjef i Adventistkirken, Jóhann E. Jóhannsson, forteller at kirken står i fare for å gå glipp av 5,5 millioner kroner i stats- og kommunestøtte på grunn av for sen innlevering av krav om statstilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Syvendedags Adventistkirken og flere andre kirkesamfunn står i fare for å gå glipp av millioner fordi søknad om stats- og kommunetilskudd ikke ble levert innen fristen 1. mars. I år har Syvendedags Adventistkirken og en lang rekke kristne og ikke-kristne trosog livssynssamfunn fått kravet om statstilskudd avvist fordi kravet ble sendt for sent. Grunnen til dette er at praksis har blitt endret uten at det ble tydelig varslet. Adventistkirken har klaget på avslaget, men klagen er avslått av Fylkesmannen. Nå har fire av trossamfunnene det gjelder, gått sammen om en felles anke til departementet, med bistand fra Norges Kristne Råd og advokat Knut Rognlien. I nesten femti år har praksis fra departementets side vært å sende et rundskriv til fylkesmennene, som videresendte til de enkelte trossamfunnene departemen-

22

tets orientering om ordningen og varsel om tidsfristen for innlevering av søknad om statstilskudd. Første avsnitt i dette rundskrivet har i årevis vært punktet om at kravet til rettidig innsending av søknad er ufravikelig og at fylkesmennene skal avvise kravet dersom fristen 1. mars ikke er overholdt. Som tidligere år sendte departementet også i 2019 ut rundskriv til fylkesmennene med orientering om prosessen for søknad om tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Rundskrivets siste avsnitt er også i år det samme som det har vært tidligere år: «Kulturdepartementet ber fylkesmennene om å videresende rundskrivet m/vedlegg til alle tros- og livssynssamfunn innen sitt ansvarsområde.» Men fylkesmennene videresendte ikke departementets rundskriv med henvisning til at det var innført ny praksis. Den nye praksisen ble varslet på slutten av et langt

brev som primært er en tilbakemelding til trossamfunnene om hvilken sats som er brukt for tilskuddet for 2018 og hvilken sum trossamfunnet mottar i tilskudd. Brevet inneholder ti avsnitt som er like fra år til år, der ordningens elementer forklares. I brevets siste og nye avsnitt heter det bl.a.: «Fylkesmannen kommer ikke lenger til å videresende Kulturdepartementets rundskriv og kravskjema til samtlige trosog livssynssamfunn i sitt ansvarsområde. Fra og med 2019 vil tros- og livssynssamfunnene dermed ikke få tilsendt noen form for påminnelse om kravfristen på begynnelsen av året.» Spesialrådgiver Dag Nygård i Norges Kristne Råd sier at departementet gjennom en nesten femti år lang praksis har lært trossamfunnene til å vente på rundskrivet om ordningen. Han er svært kritisk til den måten fylkesmennene varslet omleggingen av praksis rundt søknaden om tilskudd, og peker på at informasjonen kom på slutten av et brev som dreide seg om noe annet. – Når du gjør endring i en slik praksis, må du gjøre det på en slik måte at det blir oppfattet. Nygård kjenner til at en lang rekke trossamfunn i år har levert søknad om tilskudd for sent. Dette har svært store økonomiske konsekvenser for trossamfunnene. Særlig fordi mottak av statstilskudd er en forutsetning for å motta kommunalt tilskudd. – I verste fall betyr dette et inntektstap på 2,5 millioner i statstilskudd og 3 millioner i kommunetilskudd, forklarer Jóhann E. Jóhannsson om konsekvensene for Syvendedags Adventistkirken, der statstilskuddet disponeres av distriktene, mens kommunetilskuddet overføres til den enkelte lokale menighet. Anken ligger nå til behandling i Barneog familiedepartementet som nå har ansvar for dette saksfeltet. Økonomisjef i Adventistkirken, Jóhann E. Jóhannsson, sendte et informasjonsbrev om saken til unionsstyret, distriktsstyrene, menighetene og de ansatte den 29. mai.


NYHETER

Trendy mat på Oslo Vegetarfestival Av Tor Tjeransen Vegetarisk mat er trendy. Oslo Vegetarfestival er definitivt et av de viktigste stedene å finne inspirasjon til å lage flere vegetariske måltider. Heidi Røneid som startet festivalen sammen med Synne Hewitt i 2010, er strålende fornøyd med publikumsrekord med 6 600 solgte billetter til årets festival, til tross for en veldig dårlig værmelding for helgen 25.-26. mai.

– Smaken og miljøet, svarer reisebloggeren Ingeborg Lindseth på spørsmål om hvorfor hun velger vegetarisk. Hun har nettopp gomlet i seg en smaksprøve med bønnepostei servert av Svanhild G. Stølen, redaktør av Sunnhetsbladet. Bladet er Norges eldste helsetidsskrift, og har inspirert til vegetarisk matlagning og sunn livsstil helt siden etableringen i 1881. For dagens redaktør er det spennende å se at bladet har gått fra å være et talerør for motkultur til å stå midt i en trendy bevegelse der

Linn Helene Stølen (t.v.) og Stephanie Stronegger fra Sunnhetsbladet underviste på et av kokkekursene under Oslo Vegetarfestival. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

I Kubaparken ved Akerselva i Oslo hadde entusiastiske utstillere og foredragsholdere mye å by på både til dem som har lang erfaring med vegetarisk og vegan mat og dem som var på jakt etter inspirasjon og tips til å velge mat som er sunnere både for kroppen og kloden. Og folk har litt forskjellig begrunnelse for å velge vegetarisk.

stadig flere vil ha vegetarisk eller vegan mat, enten det er på eget bord eller på restaurant. Oppskriftene Sunnhetsbladet tilbyr i hvert nummer, er med på å hjelpe mange til å lage flere vegetariske måltider, og de faglige rådene i bladet gir viktig informasjon til alle som velger en vegan eller vegetarisk livsstil. På festivalen stilte Sunn-

hetsbladet med en todelt stand. I tillegg til servering av smaksprøver var det mulig å få en helsesjekk og tilhørende livsstilsråd fra lege. Ni entusiastiske personer betjente standen i løpet av helgen. Mange av festivaldeltakerne fikk med seg noen av de 10 kokkekursene der kokker med lang erfaring i å lage vegetarisk mat, viste fram teknikker og metoder for å tilberede slik mat, med et bredt spekter av nydelige smaker. I mange tilfeller var det flere som ville være med på kokkekursene enn det var plass til i teltet. – Vi blir nødt til å sørge for enda større telt neste år, sier Røneid. Oppskriftsutvikler og matstylist Stephanie Stronegger og klinisk ernæringsfysiolog Linn Helene Stølen demonstrerte hvordan man lager flere av rettene siste nummer av Sunnhetsbladet har oppskrift på. – Et kosthold som forebygger kreft, er et hovedsakelig plantebasert kosthold rikt på grove kornprodukter, nøtter, frø, belgfrukter, frukt, bær og grønnsaker, sa ernæringsfysiologen før demonstrasjonen og minnet med det om at grønn mat er et smart valg for helsa. Det er også et smart valg for dem som liker god mat med variert smak. Det var uunngåelig å få vann i munnen etter hvert som rettene ble laget ferdig. For dem som synes det er vanskelig å bestemme seg for hva de skal lage til middag, kan det være en idé å kjøpe et abonnement på vegetariske måltider hos dagligvarebutikken Dyrket.no. På festivalen lanserte de en plantebasert matkasse som inneholder ingredienser til tre forskjellige middagsmåltider. – Dette er et samarbeid med de dyktige kokkene i Nordic Foodprint som sender oss oppskriftene hver uke, forteller Christer Gareid i Dyrket.no. Men på festivalen trengte du ikke tenke på å lage mat. Blant de 20 bedriftene som solgte mat, var det mye spennende å velge mellom. Heidi Røneid og Synne Hewitt har definitivt truffet blink med Oslo Vegetarfestival. Det er bare å legge planer for å få med seg festivalen neste år.

23


NYHETER

Helsekongressen 2019 på Quality Hotel Expo, Fornebu

Tro, psykisk helse og livsstil Gulbrakka på Sommerfryd Leirsted fikk nytt tak, og den gule fargen ble frisket opp under dugnaden i pinsen. Foto: Tom Angelsen/ADAMS.

Kjempeinnsats på Sommerfryd Av Tom Angelsen

Over 40 personer, med stort og smått, benyttet pinsen til dugnad på Sommerfryd, Adventistkirkens leirsted på Langnesodden i Rossfjordvannet, ikke så langt fra Finnsnes. Sammen klarte vi i løpet av en og en halv dag å male hovedhuset og halvparten av hyttene. I tillegg ble dørene på de fleste hyttene byttet, trær ble felt, slik at vi både fikk ryddet plass til en framtidig garasje, og også fikk ved for varme i peisen på kalde dager. Til glede for mange ble også taket på Gulbrakka, Sommerfryds eldste bygning, byttet. Den ble malt gul, slik at den faktisk nå virkelig kan kalles Gulbrakka. Det må gjøres mer med dette bygget om det skal reddes for framtiden, men taket er nå tett, og gulfargen gjør bygget mer presentabelt. I tillegg til alt som ble gjort av praktisk arbeid, spiste vi fantastisk god mat og hadde tid til samtaler, fellesskap, latter, bål og pølser, kanopadling og opplevelsen av å gjøre noe sammen. Det er helt utrolig hvor mye vi får til når vi jobber sammen! Takk til alle som var med på dugnaden i pinsen!

24

15.-17. november blir det helsekongress på Quality Hotel Expo, Fornebu. Helsekongressen arrangeres av Syvendedags-adventistenes helsearbeiderforening (SAHA). Dette er en kongress arrangert av og for helsearbeidere, men vi ønsker alle som er interessert i helsearbeid, velkomne, spesielt lærere og pastorer. Årets kongress vil handle om psykisk helse og tro, og psykisk helse og livsstil. Vi har invitert to dyktige forelesere med mye kunnskap innenfor disse temaene, Timothy Jennings fra USA og Mihalec Gábor fra Ungarn. Jennings er psykiater og en velrennomert foredragsholder. Han har skrevet bøker som Could it be this simple? A biblical model for healing the mind, The God shaped brain: How changing your view of God transforms your life, The God shaped heart: How correctly understanding Gods love transforms us og The aging brain: Proven steps to prevent dementia and sharpen your mind. Jennings er lidenskapelig opptatt av å tegne et sant bilde av Gud, et bilde som kanskje vil overraske oss. Det er så viktig, for «mens vi har muligheten til å velge hva vi tror på, så har det vi tror på, makt over oss – enten til helbredelse eller til ødeleggelse», skriver

han om igjen og om igjen i boka The God shaped brain. Målet er at vi skal leve så gode og frie liv som mulig. Mihalec Gábor er en kjent familie- og parterapeut fra Ungarn med en doktorgrad i pastoral psykologi. Ved siden av å reise Europa rundt og holde foredrag, er han forfatter av bøkene No more games og I do: How to build a great marriage. Han vil bl.a. snakke om emosjonell helse som en utfordring og en mulighet for Adventistkirken. I tillegg til disse to hovedforeleserne vil Heidi Ranvik Jensen, Vinjar Fønnebø og Paul Stronegger m.fl. ha workshops om ulike temaer innen psykisk helse og tro, og psykisk helse og livsstil. Vi tror dette vil bli en tidsaktuell og inspirerende kongress for alle som arbeider med helse og menighet, og vi håper derfor så mange som mulig har anledning til å delta og bidra i fellesskapet. Se ikke bort fra at dette kan bli en livsforvandlende opplevelse! Har du tid og leselyst, anbefaler vi The God Shaped Brain av Timothy Jennings som en utfordrende introduksjon til kongressen. Påmelding vil skje på sahanorge.no, og det vil bli rabattert pris for påmelding før 25. august.

Mihalec Gábor

Timothy Jennings


NYHETER

Damene som tidligere har sunget i Sandefjord Jentekor, viste at de slett ikke har glemt sangferdighetene, da de sang under en hyllingskonsert for Sverre Valen i Hjertnes konserthus søndag 25. mai. Foto: Terje Wollan Dahl/ADAMS.

Sverre Valen hyllet av tidligere kormedlemmer

Sverre Valen (94) fikk fortjent hyllest fra tidligere sangere i Sandefjord Jentekor. Han takket sin kone Mary for det hun har betydd for koret. – Uten henne ville ikke koret ha nådd så langt, sa han. Foto: Terje Wollan Dahl/ADAMS.

Av Terje Wollan Dahl Medlemmer av Sandefjord Jentekor ville gjøre stas på Sverre Valen. Det klarte de til gagns. Lørdag kveld 25. mai var Sandefjords store konsertsal Hjertnes fylt med over 700 publikummere og 220 sangere. Sverre valen stiftet Sandefjord Jentekor i 1956. I programmet for kveldens konsert stod det: «I løpet av de 41 årene Sverre var dirigent, bemerket koret seg både nasjonalt og internasjonalt. Koret fremførte sang på høyt nivå og vant konkurranser i inn- og utland. Ved Sverres side sto alltid Mary Valen, en viktig brikke i Sandefjord Jentekors suksess.» Det er ingen tvil om at de tidligere koristene fremdeles kan synge på svært høyt nivå. Laila Therese Johansen dirigerte koret briljant, og Jorunn Marie Bratlie leverte akkompagnement av utsøkt kvalitet. Også organist Svein Rustad deltok på noen av sangene. Dette ble bare bra! Det var også hyggelig å se at rundt 60 av sangerne hadde beholdt uniformen, og fremdeles kunne bruke den. Konserten startet med «Den glade vandrer», der de sortkledde sto på scenen, mens de rød-uniformerte kom gående nedover sidegangene, og sammen fylte de konsertlokalet av vellyd. Ja, det ble vellyd hele programmet igjennom, fra norske folketoner til komposisjoner av Purcell, Händel, Brahms, Bach, Elgar og Dvorák, bare for å nevne noen. Sverre Valen (94) brakk lårhalsen i vinter, men med stokk og litt hjelp var han på plass på scenen for å tale til koret og forsamlingen, og her var han av gammelt merke med stor innlevelse og sitater av kjente tenkere, bl.a. Bjørnstjerne Bjørnsons dikt:

Hun lærte meg, hun, før hun sa et ord: Det største som Gud kan give er ikke å kalles berømt og stor, men menneske rett at blive.

Sverre har uten tvil vært med å gjøre meg til det mennesket jeg er i dag.

Han la stor vekt på den rollen hans kone Mary (89) har hatt for hans eget liv og for utviklingen av koret. – Uten henne ville ikke koret ha nådd så langt, sa han. Ina Strøm ledet konserten og holdt en minnetale. Hun var med i Sandefjord Jentekor på 1990-tallet og fikk blant annet med seg Europaturneen i 1997. Strøm vektla både sangteknikk, kulturell kunnskap og disiplin som noe av det viktigste hun har tatt med seg fra tiden i koret. – I tillegg har jeg minner for livet: fra store musikkopplevelser i flotte lokaler, til herlige øyeblikk med venninner i koret. Representanter for Norges Korforbund og Sandefjord kommune takket også. Norsk Bokforlag ga boken Kormesteren til både korister og publikummere, hvilket ble vel tatt imot. Ina Strøm forteller at Mary og Sverre Valen stilte høye krav til jentene, til tross for deres unge alder, men at det alltid var på en vennlig og omsorgsfull måte. – Mary og Sverre har uten tvil vært med å gjøre meg til det mennesket jeg er i dag, og jeg er umåtelig glad for at jeg fikk være med i koret, sier hun. Koret som opptrådte på søndag, har kun øvd siden januar, men resultatet var formidabelt. I utgangspunktet var dette en unik opplevelse, i betydningen en eneste opptreden. Men tenk om dette flotte koret kunne hatt flere konserter!

25


NYHETER

Job og bærekraftsmålene Av Philip Philipsen Grunnlaget for FNs bærekraftsmål er ikke nytt. De gjenspeiler Bibelens tanke om nestekjærlighet. De 17 bærekraftsmålene er «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030» (FN). Ikke alle målene har direkte paralleller til Bibelen, fordi de ikke var aktuelle på den tiden. Bli med meg på en «bærekraftsreise» tilbake til Jobs bok, den boken man mener er den eldste i Bibelen. Fortellingen begynte da Job var en godt voksen mann. Han hadde da 10 barn som sannsynligvis også var voksne. Gud sier om Job: «Han var en from og rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt» (Job 1,1). Etter Satans angrep på Job, hans familie og alt han eide, stilte Elifas spørsmål om Jobs tidligere liv for å finne mulige årsaker til all ulykken. «Er ikke ondskapen din stor og skylden uten ende? Du tok pant fra brødrene dine uten grunn, dro av dem deres siste plagg. Den utmattede nektet du vann, du holdt brød tilbake fra den sultne. Landet tilhørte den sterke, den fornemme fikk bo der. Enker sendte du tomhendt bort, du knuste styrken til de farløse» (Job 22,5-9). Vi kjenner bare Jobs fortid fra Guds korte og positive uttalelse om ham og fra Jobs egne forsvarstaler: «Fri meg fra å gi dere rett! Jeg er uskyldig, det står jeg ved til jeg dør. Jeg holder fast på min rettferd og slipper ikke. Hjertet fordømmer ingen av mine dager» (27, 5-6). «Når jeg gikk ut til byporten og tok sete på torget, trakk de unge seg tilbake så snart de så meg, og de gamle reiste seg og sto. Høvdinger holdt ordene tilbake, la hånden over munnen. Stormenns røster stilnet, tungen klistret seg til ganen. Når de fikk høre om meg, priste de meg lykkelig. Hver den som så meg, talte lovord» (29,7-11). Job hadde godt skussmål blant folk, og de lyttet til ham og verdsatte ham. La oss se på hvordan Jobs liv var en forløper for bærekraftsmålene.

26

Utrydde fattigdom og sult – «For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, den farløse som ingen hjelper hadde» (29,12). – «Jeg var far for de fattige» (29,16). Å være «far» er mer enn bare å gi en gave til en fattig. Et afrikansk ordspråk sier: Du blir ikke mindre av å bøye deg ned og hilse på en dverg. – «Den forkomne velsignet meg» (29,13). De fattige kunne ikke gjengjelde hans gavmildhet, på annen måte enn å si: «Gud velsigne deg!» Dette er for øvrig et svar man hører forskjellige steder i verden i dag, når man gir til en fattig. «Gud velsigne deg.» – «Orket jeg å se på at noen flakket omkring uten klær, at den fattige ikke hadde et teppe? Velsignet han meg ikke for varm ull fra lammene mine?» (31,19-20). Ordet «orket» vitner om empati. – «Har jeg slukket gløden i enkers øyne?» (31,16). – «Jeg fikk enkens hjerte til å juble» (29,13). Enker var ofte triste og hørte til de laveste klasser, men rikmannen Job ga dem grunn til å juble. – «Spiste jeg alt brødet selv så ikke farløse fikk mat? Nei, fra jeg var ung, har jeg vært som en far for dem, fra første stund tok jeg meg av enker» (31,17-18). – «De som bodde i mine telt, sa jo: «Alle mettes av kjøttet på hans bord.» «Aldri måtte en fremmed ligge utenfor huset mitt om natten; jeg åpnet dørene for vandringsmenn» (31,31-32). Det er bemerkelsesverdig at en så rik mann tok seg av fattige vandringsmenn. Jobs livsstil minner om «Giving Pledge» hvor verdens rikeste i dag gir over halvparten av formuen sin til filantropi og godgjørende formål enten mens de lever eller ved testamente.

Sikre helse og fremme livskvalitet – «Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme» (29,15). Job viste personlig omsorg ved å føre og bære. I dag reduserer vi den personlige kontakten ved heller å gi de blinde en førerhund og de lamme en elektrisk rullestol. – «Når jeg smilte til dem, kunne de ikke tro det. De ville ikke slippe lyset fra mitt ansikt. Jeg valgte vei for dem og satt som leder, tronet som en konge framfor hærflokken, som en trøster for de sørgende» (29,24-25). Man forundres over at rikmannen


NYHETER

tok tid til å gi råd og trøst til de sørgende, så de ikke ville «slippe lyset fra hans ansikt». De kunne heller ikke tro det, at rikmannen Job smilte til dem. – «Jeg gråt da over dem som hadde tunge dager, jeg viste medkjensle med de fattige» (30,25). Jobs empati var ikke påtatt eller bare av plikt. Den var ekte. Den kom fra hjertet. Han gråt.

Sikre utdanning og livslang læring – «De lyttet til meg og fikk håp, de tidde når jeg ga dem råd. Når jeg hadde talt, tok ingen til motmæle, mine ord dryppet ned over dem. De ventet på min tale som på regn, med munnen åpen som mot vårregn» (29,21-23). Jobs undervisning var verdsatt. Han var en god lærer. Folk elsket å lytte til ham.

Likestilling mellom kjønnene – «Jeg gjorde en avtale med mine øyne at jeg ikke skulle se på noen jomfru» (31,1). Hvis alle hadde fulgt dette prinsippet, ville vi ikke hatt en MeToo-kampanje. Da kunne alle være trygge. – «Faren (Job) ga dem (de tre døtrene) arverett sammen med brødrene» (42,15). Legg merke til at dette besluttet han for over 3.500 år siden. Job var virkelig forut for sin tid. I Norge fikk vi likestilling mellom kvinner og menn angående arv i 1854. I 1864 ble ugifte kvinner gjort myndige. I 1884 fikk kvinner rett til å studere. I 1888 ble gifte kvinner gjort myndige. I 1913 fikk kvinner alminnelig stemmerett. I 1972 ble det likestilling om odelsrett for kvinner født etter 1. januar 1965. I 2009 ble det likestilling vedrørende odelsrett uansett fødselsdato. Vi sliter fortsatt med likestilling på noen områder.

Redusere ulikheter – «Han (Gud) som laget meg i mors liv, har også laget den andre (trell eller trellkvinne). Den samme (Gud) dannet oss i morslivet» (31,15). – «Se, for Gud er vi like (Elihu og Job), også jeg er formet av leire» (33,6). – «Gud holder ikke med fyrster og foretrekker ikke stormenn framfor småkårsfolk. De er jo alle skapt av ham» (34,19). Jobs holdning var uvanlig i den tids kultur. Forskjellsbehandling er fortsatt en «ukultur».

Fremme bærekraftige økosystemer – «Hvis min åker skriker mot meg og alle plogfurene gråter, har jeg spist åkerens kraft uten vederlag og blåst ut livet for jordeieren, så la det komme opp torner i stedet for hvete og ugress i stedet for bygg!» (31,38-40). Noen mener at dette handler om rovdrift på naturen, å ikke la åkeren ligge brakk hvert syvende år (sabbatsår).

Fremme fredelige og inkluderende samfunn og rettsvern for alle – «Jeg gransket saken for dem jeg ikke kjente» (29,16). – «Har jeg gledet meg over fiendens undergang, frydet meg når ulykken rammet ham? Jeg lot ikke munnen synde slik at jeg forbannet noen og ønsket ham død» (31,29-30). – «Har jeg løftet hånden mot en farløs når jeg så at jeg fikk medhold i retten?» (31,21). – «Har jeg krenket retten når jeg hadde sak med min slave eller slavekvinne» (31,13). – «Rettferd var klærne jeg kledde meg i, rettsinn var som kappe og turban» (29,14). Rettferd var for Job en livsstil – en tillært tilbøyelighet som var et fantastisk eksempel for hans omgangskrets. I vår tid er det mye elendighet i verden, men det er også mange som arbeider for en bedre verden. Over 155 statsledere har signert bærekraftsmålene; WHO arbeider for å fremme helse; Norad samarbeider med en rekke organisasjoner for å fremme utdanning og helse, bekjempe konflikt, fattigdom og korrupsjon og sikre menneskerettigheter, herunder tros- og livssynsfrihet. Vi må be Gud om å velsigne og inspirere ledere som engasjerer seg i å bedre situasjonen for utsatte grupper og mennesker i nød (42,8). Job hadde et eksepsjonelt nært forhold til Gud. Han var et fantastisk eksempel og et flott vitne for sin himmelske Far. Guds korte og presise vitnesbyrd om Job gjør Elifas’ spekulasjoner til skamme. «Det bodde en mann i landet Us. Job var navnet hans. Han var en from og rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt» (1,1). Job kunne vært forfatter av FNs bærekraftsmål.

27


VI MINNES

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/ElenaMedvedeva

Signe Olga Dale, Bergen

menighet, døde den 14. mars på Domkirkens sykehjem, 99 år gammel. Signe ble født i Bergen og vokste opp på Nygårdshøyden sammen med sin søster Margit. Signe var en sprek dame som elsket naturen og fjellturer. Hun var også aktiv i Bergen Turnforening i sin ungdom. Hun arbeidet i mange år på Kløverhuset, et av Norges eldste varehus, før hun etter krigen startet sin egen forretning, hattebutikken Modellhatt. Da butikken ble lagt ned på 70-tallet, måtte hun se seg om etter et nytt yrke. Signe valgte da å gjøre noe helt annet ved å bli badevakt ved Landås skoles svømmehall. Her arbeidet hun helt frem til hun ble pensjonist. Margit og Signe hadde et nært og godt forhold, og sammen begynte de å gå på møtene i Adventkirken. Signe ble grepet av Guds ord, og Jesus ble levende og viktig for livet hennes. I 1974 ble begge søstrene døpt av pastor Arvid Dyresen og lagt til menigheten i Bergen. Dette valget angret hun aldri på, og hun levde et aktivt liv for Herren like til det siste. Bisettelsen fant sted fra Lille kapell på Møllendal, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Signe Olga Dales gode minne. Arne-Kristian Andersen

28

Gudrun Karen Jensen,

Grenland menighet, sovnet stille inn den 8. mai, 101 år gammel. Gudrun vokste opp som den nest yngste av seks søsken på Roterud ved Lillehammer. Hun ble gift med Bård Jensen og fødte barna Per, David, Josef, Andreas, Johannes, Peter, Ruben og Gunn Elisabeth. Etter mange flyttinger var det på Myrbakken i Bamble at familien slo rot. Gudrun ble tidlig aleneforsørger. Livet krevde mye av henne, men det var aldri syt og klaging på egne vegne. «Det blir alltids en råd», var hennes motto. Gudrun var en samlende person, med sterk tro på Jesus. Hun ble døpt av pastor O. S. Lie den 26. februar 1944. I menigheten var hun kasserer og sabbatsskolelærer i mange år. Ord som beskriver Gudrun er: takknemlig, raus, klok, sterkt troende, løsnings­ orientert og med godt humør. Hun var en bauta i familien. Gudrun var også klar i talen når noe ikke var rett. Denne evnen gjorde at hun i flere år var tillitsvalgt på Vest-Bamble aldershjem, der hun jobbet i mange år. Gudrun var bestemor til 19 barnebarn og oldemor til 23. Begravelsen fant sted fra Bamble kirke fredag 24. mai, der undertegnede talte over Jesu ord: «Jeg er oppstandelsen og livet» (Joh 11). Vi lyser fred over Gudrun Jensens gode minne! Reidar J. Kvinge

John Bjerkestrand, Stavanger

menighet, sovnet stille inn langfredag 19. april. Han var født den 12. august 1921, og ble altså 97 år gammel. John var født og oppvokst i Stavanger med foreldrene og sin eldre søster. Livet var godt og fredelig helt til han ble en ung mann og krigen brøt ut. Sammen med noen kamerater trykket han nemlig en forbudt avis på loftet, og tyskerne var ute etter å ta ham. Han ble etter hvert sendt til Grini fangeleir og var der i halvannet år. Han ble senere sendt til Dale og ble på mirakuløst vis til slutt satt fri. Men krigen hadde satt sine spor, og han arbeidet bare noen få år før han ble uføretrygdet. John fikk tre barn i sitt første ekteskap. Senere giftet han seg med Ingrid, og de bosatte seg nær Adventistkirken i Stavanger. John hadde en mor og en tante som var adventister og som hadde bedt mye for han. Det var derfor med stor glede at de fikk oppleve at han selv tok imot Jesus og ble døpt i 1946. Selv om John var uføretrygdet, hadde han en hobby som gjorde at han alltid hadde mye å holde på med. Han elsket å reparere biler, og han kjøpte stadig gamle biler som han satte i stand. John var en veldig snill og gavmild mann og var alltid opptatt av at hans kjære kone, Ingrid, skulle leve godt og ha alt hun trengte. John ble bisatt fra Adventistkirken i Stavanger den 29. april, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over John Bjerkestrands gode minne. May Anette Tallini


VI MINNES

Ingrid Synnøve Sivertsen,

Trondheim menighet, ble født 4. august 1923 i Trondheim. Det var allerede seks gutter i familien, så det var stor glede da prinsessa ble født. Ingrid giftet seg med Klaus Sivertsen nyttårsaften 1942. De bodde flere steder i Trondheimsområdet, og familien vokste etter som de flyttet fra sted til sted, først Elin, så tvillingene Bjørg og Sissel, og til slutt Reidun. I 1964 fikk familien et nytt familiemedlem da fire år gamle Per-Erik kom til dem. I 1974 flyttet Ingrid og Klaus til Skogly i Estenstad, til det som hadde vært barndomshjemmet til Klaus. De siste årene Klaus levde, ble det tungt å bo på Skogly, og de kjøpte en leilighet i Klæbuveien, bare et par hus fra der hun ble født. Der følte hun seg hjemme. Da Klaus gikk bort i 2008, hadde de vært gift i 66 år. Ingrid var hjemmeværende husmor i alle år, med unntak av noen år før hun ble pensjonist, da hun arbeidet på Sakshus aldershjem. Ingrid var husmor med stor H. Hun laget maten fra grunnen, sydde alle klærne familien brukte, ryddet og vasket, og hun var gjestfri. Gudstroen betydde mye for Ingrid. Hun ble døpt av J. A. Tillgren og lagt til Adventistkirken i Trondheim i 1938. Ingrid var regelmessig i kirken helt til bare et par måneder før hun gikk bort. Hun var ikke den som sa så mye til andre om troen sin, men hun visste hva hun stod for på og var grunnfestet i troen. I menigheten var Ingrid særlig engasjert i Dorkaslaget, i Topp 60, og hun var også med og laget radioprogrammer i menighetens nærradio. Ingrid Synnøve Sivertsen sovnet stille inn på Øya helsehus 12. april 2019. Hun ble 95 år gammel, etter et langt og godt liv. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Strinda kirka 26. april 2019 og talte om oppstandelseshåpet og den tryggheten gudstroen gir. Ingrid Synnøve Sivertsen døde i troen på sin frelser. Nå hviler hun til den dagen da Jesus kommer for å hente oss hjem til en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor. Tom Angelsen

Elisabet Andersen, Bergen

menighet, døde fredag den 29. mars, 99 år gammel. Hun ble døpt i 1937. Da hun var 17 år, dro hun til Onsrud Misjonsskole og var elev der i ett år, og som 20-åring reiste hun for å ta et to-årig husholdningskurs på Skodsborg. Som 27-åring returnerte hun til Skodsborg med det formål å bli fysioterapeut. På grunn av en lovendring i Norge, fikk hun dessverre ikke godkjent sin utdannelse før fullendt realskole. Elisabeth arbeidet derfor i flere år etter Skodsborg hjemme på gården og behandlet noen pasienter som hun gikk hjem til. Hun ga allikevel ikke opp drømmen om å få godkjenning for sin utdannelse. Elisabeth var over 40 år da hun i løpet av to år tok kveldsskole på Danielsen for å ta realskolen, og fikk etter dette arbeid som fysioterapeut. Etter en stund begynte hun å arbeide på Trygdekassen, hvor hun var inntil hun ble pensjonist. Som pensjonist ble det mer tid til andre ting. Hun var en omsorgsperson og tok godt vare på sine eldre søstre og hadde også en spesiell forkjærlighet for å stelle i hagen. Familien forteller at hagen hennes nærmest ble som en park. Selv om hun fortsatt var sterk i sinn og kropp, valgte hun å selge barndomshjemmet som 84-åring og flyttet til en leilighet på Adventistkirkens Eldresenter Nordås. Som 85-åring kom hun tilbake på besøk til sin gamle eiendom og slo den 3 mål store marken med langorv. Selv om hun hadde solgt barndomshjemmet, elsket Elisabet å være på Nordås. Her koste hun seg med utsikt mot Nordåsvannet og følte seg tryggere med å ha gode naboer rundt seg. Selv var hun til oppmuntring og glede for både ansatte og beboere. Elisabet ble bisatt fra Møllendal kapell den 5. april, der undertegnede forrettet og talte om oppstandelseshåpet vi har i Kristus. Vi lyser fred over Elisabet Andersens gode minne. Arne-Kristian Andersen

Alf Ragnar Hansen ble født den

15. september 1936 og vokste opp i Stavanger, hvor han levde hele sitt liv. Søskenflokken var ikke stor, han hadde kun ei lillesøster, Turid. Foreldrene var Ananias og Ragnhild Hansen. Familien bodde på Våland. Som barn gikk Alf sammen med pappa til Adventistkirken. Menigheten kom til å få stor betydning for troen hans senere i livet. Da han var 19 år gammel, traff han Martha. Det var 1955, og de giftet seg i 1961. I 1968 fikk de sønnen Arvid. Alf var veldig sosial og aktiv. Han likte å være sammen med folk, og de likte å være med ham. Han hadde alltid en god historie eller en vits å fortelle. Troen betydde mye for Alf. Barneårene med sin far i Adventistkirken, hadde etterlatt spor. Alf kjente kallet i mange år før han tok bestemmelsen og lot seg døpe den 15. desember 2000, av pastor Reidar Kvinge. Alf levde med glede alle sine år. For fire år siden fikk han beinmargskreft, og både sykdommen og medisinene gjorde at han ikke kunne være like aktiv som før. Tross sykdommen kom Alf i kirken så sant helsen tillot det. Da jeg besøkte ham på sykehuset, snakket vi om det evige livet og om en ny verden uten smerte. Det var tydelig at han gledet seg til det. Tross smerter følte han seg trygg på at han en gang skal få stå opp igjen i en oppstandelse hvor han skal få se sine kjære igjen. Alf sovnet stille inn den 6. mai ved sykehuset i Stavanger med sine nærmeste rundt seg. Han ble 82 år gammel. Vi lyser fred over Alf Ragnar Hansens minne. Damiano Tallini

29


Seniorforeningens høsttreff

Vi gratulerer! 90 år 85 år

80 år

75 år

30

Orlaug Harrang Nesna menighet, 19. aug. Kari Paulsen Mjøndalen menighet, 21. juli Karl Martinussen Sandnes menighet, 27. juli Arne Ole Lie Stavanger menighet, 1. aug. Tor Reistad Bergen menighet, 2. aug. John Egil Aronsen Halden menighet, 4. aug. Kitty Marie Rendahl Lillehammer menighet, 8. aug. Bjørg J. Sjelmo Viken Hønefoss menighet, 19. aug. Solrun Mathisen Vadsø menighet, 25. aug. Maja W. Borgen Bredalslien Sandefjord menighet, 25. aug.

Sandnes menighet, 5. aug. Roald Martin Mikkelsen Mjøndalen menighet, 8. aug. Ivar Martin Hanssen Kristiansand menighet, 9. aug. Gerd Frøyen Mjøndalen menighet, 10. aug. Kjell Knutsen Sandnes menighet, 17. aug. Bjørg Hofseth Bergen menighet, 18. aug. Steinar Herbert Kristoffersen Mandal menighet, 31. aug. Kjell-Arne Fosse Larvik menighet, 4. sept.

70 år

Torbjørn Magne Halvorsen Lofoten menighet, 20. juli Einar Berger Moss menighet, 26. juli Erling Huru Vadsø menighet, 5. august Knut Huru Lillehammer menighet, 5. aug. Margareth Bjaanes Grenland menighet, 6. aug. Knut Johansson Strømmen menighet, 9. aug. Nils Audun Bjørnevik Stavanger menighet, 11. aug. Ragnhild R. Jensen Eide Sandefjord menighet, 15. aug. Birger Marvin Mikalsen Harstad menighet, 16. aug. Grete Nygaard Tønsberg menighet, 19. aug. Terje Solberg Mjøndalen menighet, 21. aug. Gunnar Hovden Stavanger menighet, 23. aug. Toril Engan Grenland menighet, 2. sept Kenneth Jenssen Nesna menighet, 7. sept. Hanne Marie Aarsand Stavanger menighet, 18. sept.

Brynjar Grøtting Mysen menighet, 20. juli Rolf Hessø Bergen menighet, 23. juli Wenche Myrholt Mosjøen menighet, 25. juli Kari Jean N. Lindsøe Gudbrandsdalen menigh., 6. aug. Kirsten Louise Marceliussen Bergen menighet, 8. aug. Lilly Therese Johansen Hønefoss menighet, 17. aug. Ingebjørg Lindbæk Oslo, Betel menighet, 4. sept. Jan Torgeir Lindsøe Gudbrandsdalen menigh., 13. sept Anne-Marie Kopperud Mysen menighet, 18. sept. Edwin Torkelsen Tyrifjord menighet, 31. juli Mary Øverli Oslo, Betel menighet, 1. aug. Tove Johansen

Bli med på seniortreffet Adventistkirken Lillehammer 22. september kl 11:00 - 17:00. Vi legger opp til hyggelig sosialt samvær med allsang, foredrag og vegetarisk lunsj. Pastor Finn Myklebust og lege Jan Fossum vil dele noen av sine tanker med oss. Påmelding innen 9. september til Odd Hagen, tlf. 932 57 542, epost: odd. hagen@adventist.no Pris pr. deltaker kr. 150,- Betales ved påmelding til Seniorforeningens konto: 3000.26.41867

Hjertelig velkommen!

Eiendom til salgs Vi har delt vår tomt og ønsker å selge den ene delen, gjerne til adventister. Eiendommen, som ligger 2 mil nord for Halvorsbøle, er et tidligere småbruk og har flott utsikt over Randsfjorden. Boligen er i god stand og har fine uteområder. Eiendommen passer godt for barnefamilier. Mer informasjon på finn.no/149493939. Kontakt: eivind.gaarder@gmail.com Tlf.: 925 33 222


e Dette er barnas egen sid rne gje nd Se tt. i Adventny t til tegninger, bilder eller dik . .no rge no dra @a en ug gry.ha Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Skolen som forandrer alt - del 2 Foto: Britt Celine Oldebråten / ADRA

Foto: Frank Spangler/ADRA

Bonjour = God dag (på fransk) Niger er et land i Vest-Afrika. I Niger finnes det mange folkegrupper som alle snakker forskjellige språk. Det er også mange som kan snakke fransk der. Kan du snakke fransk? Den store elva som renner gjennom landet Niger, heter også Niger!

I Niger er det alltid sommer. Det kan være veldig varmt der, og ofte er det varmere enn 40 grader! De månedene når det er sommer i Norge, er det regntid i Niger. Men noen steder i landet regner det nesten aldri. Der er det ørken.

Matteus 10,42: så bare Og den som gir en av disse små om er han i ford ke et beger kaldt vann å drik e: der sier jeg disippel – sannelig, Han skal slett ikke miste sin lønn!

Folk i Niger er veldig fattige. Mange steder kan det være vanskelig å få rent drikkevann. Folk, og særlig barna, kan bli syke av skittent vann.

Folk i landsbyen ble veldig glade da ADRA kom og ville hjelpe dem og bygge en skole. Men ikke bare ville ADRA bygge klasserom, de hadde med seg store boremaskiner som boret etter rent vann langt nede i bakken.

Jenter og gutter har fått nye doer. Her er jentene utenfor toalettene deres. Så flott det ble med en ny brønn på skolen! Barna trenger ikke å bruke hele dagen til å hente vann lenger. Nå kan de gå på skolen, og mennesker og dyr kan få drikke.

LIV Mennesker kan ikke leve uten vann. Husker du at Jesus snakket om vann? Hva sa han? Når vi bestemmer oss for å døpes, døpes vi i vann. Hva skal vannet symbolisere?

Tusen takk for skolen og for vannet! Nå trenger jeg ikke å gå like langt som før. Dessuten er ADRA-vannet rent.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Derfor ber jeg deg om å si «ja» Advarsel! Her skriver jeg om generalforsamlinger, ulike nemnder og menighetens demokrati. Men om du er fristet til å ikke lese videre, er denne artikkelen skrevet for deg! Jeg ber derfor om en tjeneste: Les videre. Av Victor Marley Det er ett år igjen til det gjennomføres fire generalforsamlinger i Adventistkirken i Norge. Det er mulig du er en av de mange som tenker at komitéarbeid og byråkrati ikke angår deg. Det kan virke komplisert og unødvendig. Du tenker kanskje at det er andre som liker det, er flinke til det og har tid. Men disse demokratiske prosessene er avgjørende for Adventistkirkens fremtid. Når menighetens medlemmer er representert i disse prosessene og vi kommer sammen i felleskap og bønn, med åpenhet og ydmykhet, er jeg helt sikker på at Gud er tilstede og vil lede oss videre. Menigheten er jo Kristi kropp (1 Kor 12,12-14), en samling av ulike mennesker med nådegaver som utfyller hverandre. Menigheten i dag består av slike som deg og meg. Derfor er det du mener, viktig, Om ikke lenge vil din menighet velge delegerte til neste års generalforsamling i distriktet. Distriktet velger også sine delegerte til unionens generalforsamling. Det blir ikke riktig å si at hele menigheten er samlet, hvis ikke både unge og gamle, menn og kvinner, visjonære og realister, etniske minoriteter og barnefamilier er representert. Men i økende grad merker vi at det er vanskelig å finne delegerte. Dette svekker både demokratiet og muligheten for nytenkning i en tid der vi trenger å lære av hverandres perspektiver under Guds ledelse.

Siden sist

Allerede denne høsten vil din menighet sende representanter til noe som heter innstillingsnemnd. Det er en komité som består av representanter fra alle menighetene blant de delegerte til generalforsamlingen. Innstillingsnemnden møtes på en søndags ettermiddag for å velge valgnemnd og eventuelle andre nemnder/komiteer i forveien av generalforsamlingene. Det er faktisk fire forskjellige innstillingsnemnder som kommer til å møtes. En for hver av distriktene og en for unionen.

Vi er disipler i tjeneste for universets konge. Det er mange som tror at innstillings­ nemnden ikke er viktig, for det er kun for å velge valgnemnd og andre nemnder. Etter min oppfatning er arbeidet i innstillingsnemnden det som staker ut kursen for hele prosessen. For om det er bred representasjon her, er det større mulighet for en god balanse i valgnemnden. Det bidrar til helhetstenkning om det vi skal vektlegge de neste fem årene. Valgnemnden, valgt av innstillingsnemnden, møtes til vinteren. Unionens valgnemnd er ledet av divisjonens leder og kommer frem til forslag om hvem som skal lede unionen videre – leder, økonomisjef, organisasjonssekretær, avdelingsledere og unionsstyret. Distriktenes valgnemnder blir ledet av unionsleder og kommer frem til

forslag om distriktsleder og distriktsstyre. Alt dette stemmes over ved generalforsamlingene neste vår. Forslag til handlingsplan 2020-2025 for både unionen og distriktene er også noe det jobbes med. Nytt for denne gangen er et initiativ som vi håper vil involvere lokalmenigheter i større grad. Alle menighetene i Norge er bedt om å delta i en prosess ved å gi innspill til både unionen og distriktene om hva som trengs av støtte og tjenester for at den lokale misjonen kan lykkes. Dette krever at enhver menighet har en plan. Igjen er det behov for ditt innspill. For vi er alle kalt til å tilbe Gud med livene våre i tjeneste for andre. Slik blir andre kjent med Gud og hans plan for verden. Så om ikke du har hørt om denne muligheten, er det viktig at du hører med dine menighets­ ledere om hvordan din menighet skal delta. Vi er et stort team. Vi er mer enn medlemmer i et kirkesamfunn. Vi er disipler i tjeneste for universets konge. Menighetsfelleskap er den metoden Jesus har valgt for å bygge sitt rike. Han ber deg om å bidra. Derfor oppmuntrer jeg deg til å si ja til å være med og utvikle menigheten til hans ære og til tjeneste for mennesker som søker håp.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2019 07/08  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 2019 07/08  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge