Page 1

Advent nytt

Nr 6-2019

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Utdanning for utvikling Utdanning er nøkkelen til å komme ut av fattigdommens fengsel. Du kan hjelpe barn i Niger til nødvendig utdanning. Delta i årets ADRA-aksjon. . Side 10-13 1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Jeg ber om at den tro du har felles med oss, må være virksom og gi deg større innsikt i alt det gode vi har i Kristus. (Filemon 6)

Innhold 3 Sunn kropp og sunn tro 4 Aktivitetskalender 5 Tillit og respekt 6 Berik bønnelivet med bibeltekstbønn 7 Nyheter 8 Fagfornyelse i skolen 9 Fagdager med stridstema på menyen 10 ADRA 14 De vet hvorfor vi feirer påske 15 TVS-kontakten 20 Poenget med helligdommen er å møte Gud 22 Menigheten som familie 23 Millioner til evangelisering 24 Mattesons orgel restaurert 26 Ikke religiøs, men åndelig 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Trygghet i utryggheten

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

facebook.com/adventist.no

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no Forside: Frank Spangler/ADRA

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.


LEDER

Sunn kropp og sunn tro Av Tor Tjeransen Hva hjelper det med en sunn kropp, hvis ikke troen også er sunn? Helt siden 1860-tallet har adventister vært opptatt av helse. Enkeltpersoner og familier hentet ut store gevinster i form av flere og friskere leveår fordi man begynte å leve i tråd med det som etter hvert ble kalt de åtte helsenøklene: Sunn mat, mosjon, vann, sollys, rusfrihet, frisk luft, hvile og tillit. Men en sunn tro er like viktig som en sunn kropp. Paulus var opptatt av denne tematikken, og han påla Titus å korrigere folk som skapte en usunn tro. «For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne. Du må stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier når de sprer sin forkastelige lære for skammelig vinnings skyld» (Tit 1,10.11). Timoteus fikk også en påminnelse om å leve et balansert liv med en sunn kropp og en sunn tro: «Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt. For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt» (1 Tim 4,7.8). I enkelte miljøer i vårt trossamfunn finnes det mennesker som bidrar til en usunn tro. De er ivrige etter å kritisere menighetens ledere og fremstiller virkeligheten på en fordreid måte. Noen av disse folkene har opprettet sine egne «ministries», og for å få inn nok penger til den videre driften, er de avhengig av stadig nye «avsløringer» om hvor ille det står til med menigheten. I det siste har disse grupperingene kritisert kirken fordi vår verdensledelse sørger for at vår menighet er med i samtalen når religiøse ledere møter representanter for FN for å diskutere hvordan religiøse organisasjoner kan bidra til å løse noen av de store problemene i verden, som bekjempelse av fattigdom og mangel på god utdanning. I 2015 vedtok FN 17 forskjellige mål for å sikre et bærekraftig samfunn. «FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», heter det på FN-sambandets hjemmesider. Syvendedags Adventistkirken har en viktig rolle i å gjennomføre mange av disse målene. Vi har verdens største protestantiske skolenettverk, med 8 515 utdanningsinstitusjoner fra grunnskole til universitetsnivå. Undervisningen i disse skolene er uhyre viktig i arbeidet med å nå delmål nummer fire, som dreier seg om å «sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.» Vårt omfattende nettverk av 681 sykehus og klinikker, med 120 000 ansatte, yter helt nødvendige helsetjenester til store befolkningsgrupper, ofte på steder der disse klinikkene er det eneste helsetilbudet i mils omkrets. Gjennom ADRA hjelper vi over 20 millioner mennesker hvert eneste år. Vår menighet er ikke passiv i møte med millioner av mennesker drevet på flukt eller som har fått livsgrunnlaget revet bort på grunn av katastrofer. Vi tar samfunnsansvar. Vi er rett og slett med på å forandre verden.

De selvoppnevnte profetene som hevder at Ted Wilson er i lomma på Den katolske kirke, tar feil.

På disse tre områdene har adventister gjort en formidabel innsats gjennom mange år. Vi har drevet med dette lenge før FN vedtok bærekraftsmålene, og vår primære motivasjon for å engasjere oss så sterkt for å hjelpe våre medmennesker, er at Jesus har pålagt oss dette ansvaret. I den store forklaringen om hvordan vi skal forholde oss mens vi venter på hans komme (Matt 24 og 25), forteller Jesus om dommen på den store dag. Der gir Menneskesønnen en begrunnelse for å slippe folk inn i hans rike, en begrunnelse som åpenbart vil forbause mange: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg» (Matt 25,35). Hovedpoenget kommer i denne spissformuleringen: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt 25,40). Det er fordi vi ser Jesus i hver lidende kvinne, hvert barn på flukt og hver jente som trenger skolegang, at vi i generasjoner har arbeidet så hardt med å lindre nød og gi utdanning. Men noen hevder at arbeidet vi gjør for å oppfylle FNs bærekraftsmål er pavens agenda og at Generalkonferansens ledelse står i ledtog med paven fordi representanter for vår kirke møter andre religiøse ledere, deriblant katolske, for å drøfte hvordan religiøse organisasjoner kan bidra på best mulig måte. De selvoppnevnte profetene som hevder at Ted Wilson er i lomma på Den katolske kirke, tar feil. Den som tror på en sånn påstand, kan ikke ha fulgt med de siste årene. Vi hjelper andre fordi Jesus har bedt oss om det.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Juni 2019 14.-15. Årsmøte ØND, TVS 16.

Styremøte DNU, Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

23.

Skoleavslutning TVS

24.-1/7 IMPACT Lillehammer

14.-15. JUNI

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

22.-2/7 IMPACT Lillehammer

Juli 2019 1.-7.

Levende Vann sommerleir

30.-6/8 TED speidercamporee, Storbritannia

Menighetskalender

8.-14. JULI

30. JULI 6. AUGUST

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

24.-27. TED Teacher's Convention – Arandejelovac, Serbia

Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS

8.-14. Sommerstevnet

Hvordan brukes kollekten:

Årsmøte NND Tromsø (31.5. – 1.6.)

1.

Offer: Newbold College

15.

Årsmøte ØND (14.-15.) TVS

29.

Offer: Verdensmisjonen

August 2019 Offer: Unionens evangeliseringstiltak

24.

Hjelpeaksjonen begynner i Norge

1. juni: Newbold College

Newbold er vår divisjons college/ universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt, som engelsk og økonomi.

29. juni: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Foto: Carl-Fredrik Hammersland/ADAMS

10.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

1.

Foto: Andrew McChesney/ADAMS

Juni 2019

10. august: Unionens evangelismetiltak 4

Unionen lanserer regelmessig store evangeliske prosjekter kampanjer, fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner.


GJESTELEDER

Tillit og respekt Har du noen i din omgangskrets du har tillit til? Det er alltid godt å ha noen man virkelig kan stole på. Skulle du føle deg alene til tider, finnes det i alle fall én du kan ha full tillit til. Salme 118,8 sier det slik: «Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker» (NO 30). Det kan være et godt råd å ta med seg gjennom livet. Livet er mer verdt å leve når vi har noen rundt oss vi kan stole på. Under Koreakrigen (1950-1953) ble det brukt et spesielt våpen overfor de amerikanske krigsfangene. Det var ikke et våpen slik vi tenker på det i første omgang i forbindelse med en moderne krigføring, hvor vold og makt ofte er fremtredende. Etter forholdene hadde de amerikanske krigsfangene det ganske godt i leiren. De hadde nok mat, rent vann, egne rom og det forekom ikke fysisk tortur, men av en eller annen grunn døde det flere amerikanske soldater i disse fangeleirene enn det man tidligere hadde sett i noen krigsfangeleir. Dødsårsaken var i mange tilfelle selvmord. Spørsmålet man stilte seg, var hvorfor så mange soldater valgte denne utveien, når de ikke ble torturert. Det var ingen synlige gjerder som holdt dem inne, ingen vakter med våpen, og ingen prøvde å rømme. Koreanerne hadde funnet det ultimate våpen. De visste at alle soldatene ønsket en ting, sigaretter. De oppmuntret fangene til å fokusere på egne feil og svakheter. En gang om dagen samlet de alle fangene i et rom, og på bordet var det sigaretter. Fangene kunne få en sigarett hvis de fortalte om en av sine feil eller noe de ikke klarte å gjøre når de prøvde. Alle de amerikanske soldatene ville gjerne delta for å få en sigarett. Dette skjedde hver dag. Hvis de ønsket en ny sigarett, måtte de komme på enda en ny feil de kunne rapportere. Fritiden til fangene ble da brukt til å fokusere på egne feil og svakheter. Så ble fangene oppmuntret til å fokusere på andres feil. De ble innkalt til intervju, en og en, og ble spurt om de kunne tenke seg å jobbe med en navngitt medfange. Det kunne være at fangen ikke hadde noen motforestillinger mot dette, men etter hvert ble det av intervjueren satt frem påstander om svakheter og negative sider ved medfangen. For eksempel kunne det bli nevnt at medfangen var lat, og kanskje derfor ikke så gunstig å arbeide sammen med. Så snart en negativ side ved medfangen ble nevnt, ble en sigarett tatt frem og gitt til den som ble intervjuet. De skjønte da fort at dersom de kunne komme på noe negativt om en medfange, og det ble nevnt for vaktene, så fikk de en sigarett. Fangevokteren gikk så til «den påståtte late» medfangen og spurte om han visste at han ble sett på som lat av den som nettopp hadde vært til intervju. Tilliten mellom de amerikanske fangene ble på denne måten brutt ned. Respekten som de skulle ha for hverandre, ble nedbrutt. Koreanerne brukte kun fangenes navn når de ble tiltalt. Det var ingen som ble titulert med general, oberst eller andre militære titler. De hadde ingen selvrespekt og ingen respekt for hverandre lenger.

Respekten som de amerikanske fangene skulle ha for hverandre, ble nedbrutt.

Koreanerne sørget for at det hele dagen ble fokusert på de negative nyhetene. Dersom det kom nyheter til fangene fra hjemlandet, var det kun de negative nyhetene som slapp igjennom til fangen. Gode nyheter ble aldri overlevert. Inkassovarsel slapp igjennom, og meldinger om at kona hadde funnet en annen og giftet seg på nytt, ble brakt videre. Resultatet av denne psykologiske krigføringen, hvor fokus var på det negative ved seg selv og andre, og tilliten og respekten for hverandre ble nedbrutt, og tankene på kun de triste sidene ved livet ble dyrket, førte til at mange av fangene i større antall enn i andre kriger trakk teppet over hodet for å dø. Dette livet holdt de ikke ut. 38 prosent av krigsfangene valgte å avslutte livet ved egen hånd. Tillater vi oss selv å bruke slike våpen i vår hverdag? Vi er jo ikke voldelige. Vi verver oss heller til sanitetstjeneste enn til tjeneste med våpen i hånd. Måtte Gud hjelpe oss til å løfte hverandre opp, ikke å bryte ned respekten for hverandre. La oss glede oss over de gode nyhetene som kommer til oss, og be Gud om visdom til å dele dem. Måtte han hjelpe oss til å sette vårt fokus på ham og ikke på oss selv.

Rolf Andvik er leder for Syvendedags Adventistkirkens østnorske distrikt. 5


BØNN

Berik bønnelivet med bibeltekstbønn Av Tor Tjeransen Synes du at bønnelivet ditt består mest av repetisjoner av temaer du har gjentatt tusenvis av ganger? Da er bibeltekstbønn en måte å gi bønnene nye og spennende tema. Gudgitte tema. Under konferansen «Reddet» i Adventistkirken i Mjøndalen første helgen i april underviste Tobias Eklund, som er pastor på Ekebyholm i Sverige, om hvordan man kan få kvalitetstid med Jesus i Bibelen. Et av tipsene var å bruke vers i Bibelen som tema for bønn. Når du tar for deg et avsnitt i Bibelen og ber over hver av frasene i teksten, er det Guds ord som styrer temaene i bønnen. Da vil du garantert ikke gå i sirkler som stadig repeteres, selv om noen tema selvsagt går igjen, også i Bibelen. – Ofte dissekerer vi Bibelen. I smågrupper blir det lett til en samtale om Gud, istedenfor en samtale med Gud, sa Edlund. Han foreslo å begynne med en av salmene i Bibelen, hvis man aldri tidligere har forsøkt seg på bibeltekstbønn. Så ber man over hver av frasene i teksten. Denne måten å be på, kan godt brukes både i privat bønn og i bønnegrupper. Hvis du skal bruke bibeltekstbønn i bønnegrupper, er det fint å be en om å være leder. Da skal hun eller han lese et vers, og så ber gruppen over temaet dette verset inneholder. Når lederen skjønner at gruppen har gjort seg ferdig med det første

Bibeltekst­ bønn vil gi bønnelivet en ny dimen­ sjon.

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

6

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

verset i avsnittet, leser vedkommende neste vers, og gruppen ber så over dette versets tema. I kurset under «Reddet» ba deltakerne med utgangspunkt i Salme 23, og her er en smakebit av bønnen: Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Takk, Herre, for at du leder meg dag for dag. Hjelp meg til å følge din ledelse. Takk for at du gir oss alt det vi trenger. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Hjelp meg til å senke skuldrene og hvile i deg. Takk for at vi ikke trenger å kjempe så hardt. Prøv bibeltekstbønn for deg selv og i bibelgruppen. Det vil sikkert gi bønnelivet en ny dimensjon.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.


NYHETER

Dåp i Betel Av Lillian Rosa Correa

Hjem Du har en broder ved Guds side, en talsmann, mektig stor. Nådestrømmen vide, ei forklares kan med ord. Alt var gitt deg av din frelser, det lå klart til rette tid, til den dag din Herre kalte deg fra syndens slaveri. Jublende tok du gaven, med ditt hjerte og ditt sinn. Delte den med mange andre du traff på veien din. Derfor er du vel til mote, samme hva som komme vil, liksom Peter, har du Jesus, han du trygt kan rope til. La oss da i glede sammen vandre til vår Gud. Seierskransen ligger rede, til enhver som holder ut. Holder ut i bønn og arbeid, i kjærlighet og tro, da vil korsets lys oss lede til himmelens trygge ro. Langs flodens bredd vi vandrer, der den mektig bruser fram. Ydmyk kneler vi ved stranden og drikker livets vann. Harpeklangen svakt vi hører, noen synger i et kor, det er lovsang til vår frelser, som i hjertet bor.

Da vi satt på pastorens kontor for å gjennomgå detaljene for dåpsseremonien, delte Galina Dimitrova Pavlova med oss det hun følte i forbindelse med den beslutning hun hadde tatt. Hennes far kom fra Spania for å oppleve begivenheten. Med sin mor også tilstede, fortalte Galina om foreldrenes tilstedeværelse ved hennes biologiske fødsel, og nå var begge tilstede ved hennes åndelige gjenfødelse. Hun snakket kjærlig om sin bestemor, en trofast adventist som levde under den kommunistiske regjeringen i Bulgaria. Galina arvet sin tro av sin mor, som igjen arvet den av sin mor. I tillegg til ønsket om å vise sin lojalitet overfor Kristus, snakket hun om å være et eksempel for sin 11 år gamle sønn, som hun også ønsket skulle arve hennes tro. Hun har gått i Betel i noen år nå, men den 20. april 2019 ble hun døpt av pastor Tito Correa og tatt imot som et offisielt medlem av Adventistkirken Betel i Oslo. Vi ønsket henne velkommen med en varm og kjærlig omfavnelse. Hvilken bedre måte å bli minnet om Kristi oppstandelse i påsken enn å bli en ny skapning i Kristus. Da jeg lyttet til hennes vitnesbyrd om sin bestemor, ble jeg minnet om Paulus’ ord til Timoteus: «Jeg husker din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg» (2 Tim 1,5).

Der lyser staden mot oss, vi faller ned på kne. Jesus! Du min broder, snart skal jeg få deg se! Nu er vi mange sammen, med livets krone skjønn, rettferdighetens kledning, den fikk vi av Guds Sønn! Aldri mere sykdom, aldri mere død. Kjærligheten seiret, slik som Herren bød. Aldri mer vi skilles på den nye jord, fred og evig lykke, der Helligånden bor! Takk du kjære Jesus som med ditt eget blod, fra synden oss frikjøpte og gav oss mot og tro Herren selv har åpnet porten slik at vi kan toge inn, i staden uten tempel, uten sol og månens skinn. En mektig kraft nu fyller sjelens dybder helt, det er lyset fra Gud og Lammet og Helligåndens herlighet. Nu tørres alle tårer fra mange våte kinn. Nu løses alle gåter som herjet i vårt sin. Her treffes mange kjære som synger høyt i kor, takk Gud at vi er hjemme der Jesus vår broder bor! O. T. Erlandsen

Familien til Galina Dimitrova Pavlova gledet seg sammen med henne da hun ble døpt i Betel. Her er hun flankert av pappa, Dimitar Pavlov, og mamma, Rumyana Pavlova.

7


NYHETER

Fagfornyelse i skolen Av Nina Myrdal Tre til fire ganger i året møtes rektorene på adventistskolene for å koordinere felles aktiviteter, dele utfordringer og gleder, og samtale om utviklingsarbeid. Mandag 8. april var rektorene sammen i Adventistkirken Betel. Det viktigste temaet på dette møtet var fagfornyelsen i norsk skole. Det er vedtatt en ny offentlig overordnet læreplan. Den skal iverksettes sammen med nye fagplaner i august 2020. Adventistskolene er godkjent som religiøse alternativer etter friskoleloven, og derfor forventer myndighetene at innholdet i våre skoler skiller seg fra innholdet i den offentlige skolen. Denne forskjellen synliggjøres blant annet i læreplanene. Adventistskolene har derfor begynt arbeidet med å skrive nye tillegg til den offentlige læreplanen som skal godkjennes av utdanningsdirektoratet. Når det gjelder kristendomsfaget har man begynt å skrive en helt egen læreplan.

Den forskjellen som skiller Adventistkirkens skoler fra offentlige skoler, skal synliggjøres i de nye læreplanene som kommer i 2020. Det arbeider skolene med nå. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

det i våre skoler Myndighet­ene forventer at innhol entlige skolen. skiller seg fra innholdet i den off

Heldigvis trenger skolene våre ikke å gjøre alt alene. Det er mange kristne friskoler i Norge, og som alle adventistskolene, er de fleste organisert i Kristne friskolers forbund (KFF). Det er godt å kunne stå sammen i møte med myndighetene. I læreplanarbeidet samarbeides det derfor med de andre kristne friskolene gjennom KFF. Rektorene og skolestyrelederne anbefalte for DNUs styre at de vedtok KFFs

8

forslag til overordnet læreplan, med noen mindre endringer. Forslaget er vedtatt, og læreplanen er nå søkt godkjent. Når det gjelder tilleggene til fagplanene, har skolene begynt et tankearbeid, men man venter med å skrive formuleringer til de offentlige fagplanene er endelig vedtatt i begynnelsen av november. Da blir det fokus på synliggjøringstillegg i alle fag, og kristendomsplanen, før innsendingsfristen 1. februar.

På rektormøtet denne gangen var det ekstra hyggelig å høre om forskjellige aktiviteter i forbindelse med at fire skoler er i jubileumsår. Tyrifjord videregående skole er i sitt sekstiende skoleår. Rosendal (Mjøndalen), Nidelven (Trondheim) og Vatneli (Sandnes) er alle i sitt førtiende skoleår. Det er flott å tenke på at Gud har velsignet skolene våre gjennom mange år, og at Adventistkirken regnes som en seriøs aktør blant friskolene.


Adventistkirkens pastorer i Norge fikk både teologiske forelesninger og praktisk informasjon under fagdagene på Halvorsbøle 9. og 10. april. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Fagdager med stridstema på menyen Av Tor Tjeransen Teologi og personlig evaluering sto på timeplanen da Adventistkirkens pastorer i Norge var samlet til fagdager på Halvorsbøle 9. og 10. april. Radisa Antic, professor ved Newbold College og leder for Ellen G. White forskningssenter ved Newbold College, tok seg av forelesningene innen teologi. Han drøftet to temaer som tidvis har skapt kontrovers i Adventistkirken. I forelesningen om helligdomstjenesten viste Antic hvor sentral helligdommen er i Bibelen. Han ga også en historisk gjennomgang av angrepene på denne forståelsen, og han konkluderte forelesningen med å vise hvordan nyere teologisk innsikt har styrket kirkens forståelse av helligdomstjenesten. Det andre stridstemaet var tanken om at Gud vil sørge for at det vil finnes en gruppe mennesker som er syndfrie når Jesus kommer igjen, såkalt «last generation theology». Han nevnte de sentrale tekstavsnittene som brukes på begge sider av denne debatten, som definitivt er levende også i vår tid. Samtidig var Antic

Teologi og personlig evaluering sto på time­ planen under fag­ dagene på Halvorsbøle.

helt tydelig på at denne teologien aldri har vært kirkens offisielle syn. Vi kommer tilbake med fyldigere rapporter fra forelesningene. Patrick Johnson, leder for Trans-Europeisk divisjons pastoravdeling, snakket om utfordringene med å måle effektiviteten til pastorene, og introduserte et evalueringsopplegg for pastorer basert på sju kompetanseområder. Johnson ledet pastorene i gruppearbeid med sikte på å definere typiske arbeidsoppgaver knyttet til disse kompetanseområdene samt formulere passende spørsmål til bruk for å evaluere kvaliteten på tjenesten i de forskjellige kompetansene. Adventistkirken samler pastorer til nasjonale fagdager to ganger i året. Det er Den norske union, som har arbeidsgiveransvaret for alle pastorene, som er arrangør av disse samlingene. I tillegg til forelesning­ ene med Antic og Johnson fikk pastorene informasjon fra avdelingene og tid til å drøfte aktuelle spørsmålsstillinger.

9


De ville at jeg skulle giftes bort, men jeg ville bare gå på skolen!

Hjelpeaksjon 2019

Skolen som forandrer alt Utdanning hindrer tidlige ekteskap i Niger

Tekst: Gry A Haugen, ADRA Foto: Frank Spangler, ADRA Da ADRA bygget skole, ble ekteskapskontrakten annullert. Skolen forandret alt for Djama (13). Den unge jenta skulle giftes bort, men heldigvis ble det ikke slik. «Jeg ville henne ikke noe vondt, men vi visste bare ikke bedre,» forteller moren, Djama Gna (35). Tradisjonen tilsa at da jenta nærmet seg 13 år, skulle hun giftes bort. «Men skolen ble annerledes og attraktiv etter at ADRA kom, og da ville Djama gjerne begynne der igjen. ADRA har gitt henne skolebøker og solcellelampe slik at hun kan lese om kvelden. Planene ble forandret. Det ble ikke noe ekteskap, og det er alle fornøyde med!» I Niger er det ingen selvfølge at jenter går på skolen. Ofte er det slik at de som tas ut av skolen og ikke fullfører, giftes bort. Djama forteller at klasserommet tidligere var i ei gresshytte. De hadde ingen bøker

10

eller noe skolemateriell. Nå synes hun det er motiverende å få komme til et ordentlig klasserom hvor de slipper å sitte i støvet på bakken og bli skitne. Hun forteller: «Nå kan barna som har lært å lese og skrive, også hjelpe foreldrene sine.» Moren til Djama har aldri gått på skolen selv. Hun kan verken lese eller skrive, men nå forstår hun at det er viktig at barna får de muligheter hun ikke fikk. Det er fremdeles mange foreldre som absolutt ikke forstår hensikten med å sende barna til skolen. Mange opplever det som en stor risiko å sende jentene dit. Hvem skal beskytte dem der? ADRA jobber med lokale ledere og foreldregrupper for å endre holdninger og skape engasjement for utviklingen av deres eget samfunn. Det gir merkbare forandringer. Snart skal ADRA også begynne med lesegrupper for voksne. Men mangel på utdanning er bare én av utfordringene i dette samfunnet. For å greie seg videre, vil Djamas familie trenge å få leve i fred, uten konflikt og vold. Regn-

tida må også komme og vare som normalt, fra juni til september. Vi er inspirert av denne enestående muligheten vi har til å hjelpe og redde barn og unge jenter i verdens fattigste land. Hjelpeaksjonen gjør dette mulig. Sammen vil vi fremover hjelpe mange jenter som Djama. Takk for at du vil gjøre det du kan, for at årets Hjelpeaksjon skal lykkes!

4 ting du bør vite om utdanning i Niger 1. 2. 3. 4.

Kun 11 prosent av kvinnene over 15 år kan lese og skrive. Gjennomsnittlig antall år på skolen er kun 5 år. Færre enn 1 av 10 jenter fullfører ungdomsskolen. 1 av 3 jenter begynner aldri på skolen.


Fra Norge til Niger Niger kommer nederst på listen når det gjelder indeks for menneskelig utvikling. Norge er øverst på den samme listen. Landet har store ørkenområder og er sårbart for tørke og klimaendringer i de kun 12 prosentene av landet som er dyrkbar mark. Fødselsraten er den høyeste i verden.

På en skole et sted i verdens fattigste land, sitter barna og scroller på et nettbrett. I dag er det øvelser i logikk som trenes.

Areal: 1 266 700 kvadratkilometer (mer enn tre ganger så stort som Norge) Folketall: 20 millioner Verdens yngste befolkning: halvparten under 15 år Gjennomsnittlig levealder: 56 år

Fokus for hjelpeaksjon 2018 Tidlige ekteskap og barnebruder Verden Hvert år gifter 12 millioner jenter seg før de er 18 år, en femtedel av alle jenter i verden. Dette skjer på tvers av land og kulturer. De unge jentene som giftes bort, opplever begrenset frihet, isolasjon, ødelagte rettigheter til utdanning, helsehjelp og sikkerhet. Ofte er de ikke fysisk, følelsesmessig eller psykisk modne til å bli hustruer og mødre. De risikerer livsfarlige fødselskomplikasjoner uten jordmorhjelp, og er utsatt for sykdommer og vold i hjemmet. Når unge jenter nektes adgang til skolen, kommer ikke familien seg ut av fattigdomsspiralen. Niger Unge jenter i Niger risikerer tidlige ekteskap og risikofylte barnefødsler. Niger er det landet i verden der flest unge jenter må gifte seg. 76 prosent er gift før de er 18 år, 28 prosent er gift før de er 15 år. Noen steder tvangsgiftes barn helt ned i 10-års-alderen. ADRAs utdanningsprogram endrer holdninger og praksis blant lokale ledere og foreldre. Skolen blir mer attraktiv når lærere videreutdannes, når det bygges nye klasserom og elevene får skolebøker, blyanter, skolesekker, solcellelamper og muligheter til e-læring.

På S. skole i Niger jobbet ledelsen hardt med å identifisere funksjonshemmede barn i nærmiljøet som ikke gikk på skolen. I dag er det 18 barn som ellers ville ha blitt holdt hjemme, som kommer til skolen. Fra venstre: Aisha (7) har problemer med alle fingrene på begge hendene, Younus har en alvorlig hudsykdom, og Lila (9) er døv.

ADRA Utdanning i Niger: • Bygger klasserom i 20 landsbyer for mer enn 6000 barn • Tilbyr e-læring: Egne klasserom med undervisningsprogrammer på nettbrett • Gir skolemateriell: Bøker, blyanter, skolesekk, solcellelampe • Bygger brønner, vannposter og latriner på skolene • Planter trær i en sårbar natur • Oppretter lesegrupper for foreldre • Gir videreutdanning til lærere • Arbeider for å endre skadelige praksiser og holdninger.

Av 20 medlemmer i foreldregruppen på S. skole er det bare 2-3 som kan lese.

11


En lærers hverdag i Niger

90 % stoler på venner. 10 % stoler på reklame.

Å være lærer i verdens fattigste land, er annerledes enn i Norge. Hadiza begynte som lærer i 1997.

Det beste du kan gjøre, er å fortelle andre om ADRA. RETTFERDIGHET. OMSORG. KJÆRLIGHET.

Niger er det landet i verden der flest unge jenter giftes bort. Hadiza er 50 år og har jobbet som lærer i 21 år. Hun sier: Her i området er det vanlig at jenter ned til 13 år må gifte seg.

– Hadiza, hvordan var det å være lærer før? – Da jeg begynte som lærer i 1997, satt alle barna på den skitne bakken, sånn som de fremdeles gjør mange steder der det ikke er et skolebygg eller nok klasserom til alle barna. Jeg underviste i ei stråhytte, og det kunne være utfordrende her hvor det kan bli svært varmt, opp mot 45-50 grader. Det kan komme sandstormer eller regne tungt i regntiden. Noen ganger går taket i stykker av det kraftige regnet. De fleste bøkene som jeg ville bruke i undervisningen, måtte jeg få tak i selv. Slik var hverdagen for meg i mange år. – Hvordan har det forandret din og elevenes situasjon at ADRA nå arbeider her?

12

– Etter at ADRA begynte arbeidet her for snart to år siden, har det skjedd store endringer. Læremateriellet med bøker og skrivesaker betyr svært mye for oss. På skolen har vi fått et klasserom som er et e-lab med nettbrett og læringsprogrammer. Hver elev sitter med sitt eget brett og gjennomfører de ulike oppgavene. – Hva har du lært etter at ADRA begynte å arbeide her? – Det viktigste jeg har lært, er å sette eleven i fokus. Vi har lært hvordan elever kan arbeide i grupper og at det er viktig at de kan få lov til å stille spørsmål. Det er fremdeles mange barn i Niger som ikke har et klasserom til undervisningen. De opplever en helt annen situasjon. Jeg tror ikke det er mulig å lære å skrive pent når barna må sitte på bakken. Det er ukomfortabelt og skadelig. – Hvordan opplever du samarbeidet med foreldrene? Vi har hørt at de fleste foreldrene ikke kan lese og skrive selv? – Det stemmer. Mange av foreldrene er motstandere av å sende barna til skolen. Det gjelder særlig jentene. De skal beskyttes, og mødrene vil at de skal være hjemme

og hjelpe til. Det er stort behov for barnas hjelp i regntiden. Da må de være med å grave og dyrke. Men skolen arbeider med holdninger, og ting er i ferd med å endres. – Vi har snakket med andre som nevner utfordringene med tidlige ekteskap. Hva tenker du om det? – Her i området er det vanlig at jenter helt ned til 13 år må gifte seg. Da tar foreldrene barna ut av skolen, men det er så feil. De skulle i alle fall få lov til å gå på skolen til de er 16, og det er myndighetene også enige i. Ifølge Hadiza koster en barnebrud om lag 1 000 kroner. Noen steder kan hun kjøpes med husdyr og kameler. Men i dette distriktet er det penger som gjelder. Hadiza fortsetter: – De jentene og guttene som derimot får lov til å fortsette skolegangen, er annerledes. De kjenner seg selv og tar bedre vare på seg selv. Framover vil de bidra til samfunnet, til utviklingen. Ei jente med utdannelse vil ta bedre vare på familien, barna og samfunnet rundt. Vi har alt å tjene på å holde henne på skolen så lenge som mulig, avslutter Hadiza.


Foto: Britt Celine Oldebråten / ADRA

ADRA

Hjelpeaksjon her jeg bor og i min menighet: Snakk sammen! 1. Planlegg aksjon i menigheten. Dette vil vi! 2. Bestem felles innsamlingsdag. Skap minner sammen! La barna få være med, speidere og ungdom. De fleste kan klare én dag, kanskje to? 3. Dør til dør lønner seg fremdeles. Vipps gjør det lettere å gå ut, men vent ved døren til folk faktisk har gitt. Dør til dør er dessuten en enestående mulighet til å treffe mennesker ansikt til ansikt. 4. Lag din egen digitale aksjon på Facebook eller her: https://minaksjon.adranorge.no 5. Finn på en ny, kreativ innsamlingsmåte – eller arranger markedsdag. Vipps fungerer! Henvend dere til ADRA og få et eget ADRAVipps-nummer til den lokale menigheten. Da kan dere lett holde oversikt over hvor mye dere samler til ADRA hele året.

ADRA er Adventistkirkens humanitære arm, en hjelpeorganisasjon som arbeider i 130 land. Vi hjelper mennesker i nød uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs tilhørighet. Vi samarbeider med mennesker i lokalsamfunn, organisasjoner, myndigheter, kirker og institusjoner for å skape rettferdig, bærekraftig og positiv utvikling gjennom styrkende og myndiggjørende partnerskap og ansvarlig handling. ADRA Norges programmer legger vekt på å bedre kvinners og barns arbeidsog livssituasjon gjennom kvalitetsutdanning og livslang læring for alle.

VÅR VISJON

Hjelpeaksjon: 25. august til 29. september.

En verden uten fattigdom, der hvert menneske kan utøve sin rett til å nå sitt potensial og leve et verdig liv.

VÅRT MANDAT Å tjene mennesker – så alle kan få de mulighetene i livet som Gud hadde tenkt.

Aksjonskonto: 3000.30.31000 Vipps til ADRA: #19543 SMS: Send ADRA til 2468 (200,-)

ADRA Norges utdanningsprogram blir gjennomført i Niger, Mali, Sør-Sudan, Etiopia, Somalia og Myanmar. I tillegg støtter og samarbeider vi med Keep Girls Safe i Nord-Thailand, et prosjekt som forebygger menneskehandel og moderne slaveri.

elpeaksjon

www.adranorge.no/hj

13


NYHETER

De vet hvorfor vi feirer påske Marcus viser fram påskeutstillingen som han og de andre barna i Tyrifjord barnehage har laget av de sentrale delene av påskefortellingen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Hvis du spør barna i Tyrifjord barnehage om hvorfor vi feirer påske, kommer svaret uten å nøle: «Fordi Jesus døde og stod opp igjen.» Når mediene stiller det samme spørsmålet til voksne på gaten, går det ikke alltid like bra. Men smårollingene i Tyrifjord barnehage har svaret parat. For i barnehagen har de i løpet av dagene fram mot påske både hørt fortellingen, dramatisert fortellingen og laget en utstilling med fortellingen som tema. – Vi er veldig opptatt av at bare å fortelle en historie, ikke holder. Barna må få være med å gjøre noe og smake. Da blir temaene levende for dem, forteller Marlene Helander, styrer for barnehagen. Forleden hadde barnehagen invitert alle foresatte til «gul frokost». Da stilte både barna og de ansatte i tøy med nyanser av gult, og til frokost ble det servert gul mat. Boller med egg, eggerøre, gul paprika, gulost og appelsinjuice var noe av den gule maten som stod på menyen. – For meg er det veldig viktig i valget av barnehage at de her får et varmt måltid til lunsj. Jeg er ikke noen «knekkebrød-

person», forklarer Magdalena Lange, som opprinnelig er fra Polen og har en gutt i barnehagen. Hun sier at barna bruker masse energi og trenger skikkelig og sunn mat. Til lunsj den dagen foreldrene hadde vært på frokostbesøk, var det taco. Det falt tydelig i smak hos barna. De viste stolt fram påskeutstillingen de hadde stilt opp i vinduskarmen. Påskehagen kalte de deres versjon av inntoget i Jerusalem palmesøndag, nattverdsmåltidet, korsfestelsen og oppstandelsen. Med doruller som utgangspunkt, hadde barna laget flotte figurer som forestilte de sentrale delene av påskefortellingen. Tyrifjord barnehage har utvidet kristen formålsparagraf, som betyr at i tillegg til å følge barnehageloven, formidler man kristne verdier og en levende tro til barna. – Her i barnehagen jobber vi veldig verdibasert, forklarer Helander. Vi knytter årstemaene opp mot bibelske personer. I vår har vi snakket om forskjellige barn i Bibelen. Robert Lungu, en av pappaene som var tilstede på den gule frokosten, er opptatt av at det må finnes forskjellige alternativer når

Den siste nattverd gjenskapt med dorullfigurer av barn i Tyrifjord barnehage. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

foreldre skal velge barnehage. – Jeg synes det er veldig fint at vi har et alternativ som passer med verdiene til vår familie, sier Robert Lungu. Men det er ikke bare bibelske figurer som får plass i barnehagens påskeforberedelse. En flokk knallgule påskekyllinger som barna har laget, har fått plass på ei hylle, og fra taket henger det to store påskeharer. Tyrifjord barnehage er godkjent for 18 plasser.

Nytt om navn Marita Andersen begynner som pastor i Østnorsk distrikt fra høsten. Hun vil arbeide i Tyrifjord menighet.

14

Tony Rydland vil fra høsten ha det pastorale ansvaret for menigheten i Fredrikstad. Han har de siste årene arbeidet 50 prosent i Tyrifjord menighet og 50 prosent i Norsk Bibelinstitutt.

Roger Robertsen har kommet tilbake til Norge etter flere år som leder for Adventistkirkens arbeid i Israel. Fra høsten vil han ha det pastorale ansvaret for menigheten i Grenland i en 35 prosent stilling.


Kortur til Vejlefjord Av Victoria Flankegård / Foto: Karli Fredrickson Det var en spent gjeng kormedlemmer fra TVS som onsdag ettermiddag 3. april satte seg inn i minibussene som skulle føre dem til Vejlefjord et drøyt døgn senere. Reisen innebar både overnatting på fergen mellom Oslo og København, mini-sightseeing i København ved Den lille havfruen, og stopp innom Tivoli på torsdag. På Tivoli fikk vi anledning til å teste grenser og ha det gøy, samtidig som vi fikk en fin adrenalindytt inn i korhelgen. Fredagen på Vejlefjordskolen startet med «icebreakers», for at vi lettere skulle bli kjent med kormedlemmene fra Danmark, Sverige og Finland. Deretter brukte vi store deler av dagen til korøvelser, før vi opptrådte på et kveldsprogram i kirken. Korene fra hvert land framførte egne sanger i tillegg til sangene med felleskoret. På sabbaten sang vi både på gudstjenesten på Vejlefjord og hadde vår egen konsert i klosterkirken i Horsens. Å synge med et firedobbelt så stort kor som man er vant til, er en helt spesiell følelse, særlig når akustikken tar sangen til nye høyder. Etter en vellykket konsert dro vi tilbake til skolen, hvor vi fikk god middag. Deretter ble det arrangert «Open Mic», der mange frimodige sjeler skiftet til underholdningsmodus med fine og morsomme bidrag. Søndag var avreisedag, og vi måtte dessverre si farvel til fine Danmark og de nye skandinaviske vennene vi hadde fått. Alt i alt har vi hatt en fantastisk flott kortur, selv om mange var slitne da vi kom hjem. Gode venner, Tivoli og musikkglede kommer vi til å huske lenge.

15


Få bedre hjerne med trening

Av Ketil Hjortland

Med regelmessig trening kan du sørge for at hjernens hukommelsessentrum blir større og bedre. Det fortalte Ole Petter Hjelle da han holdt foredrag på Tyrifjord videregående skole i mars. Foto: Nicolás Deserafino.

I løpet av skoleåret har vi arrangert noen foredrag om relevante temaer innenfor helse og livsstil. Den siste fredagen i mars hadde skolen besøk av treningslegen og forfatteren Ole Petter Hjelle. Han er fastlegen som er kjent for å trene med sine pasienter. I tillegg har han forsket på hvordan hjernen og den psykiske helsen påvirkes av å være i fysisk aktivitet. Hjelle fanget elevenes oppmerksomheten fra første stund. Tittelen på foredraget var «Hvordan kan fysisk aktivitet påvirke hjernen og den psykiske helsen?» Vi fikk høre at nordmenn ikke lenger er verdensmestere i å gå på tur, for aktivitetsnivået i Norge er blant de laveste i Europa. Kun Belgia er bak oss på denne listen. Helsedirektoratet har i sine undersøkelser konstatert at vi blir latere jo eldre vi blir. Hjelle fortalte at man har undersøkt hjernens hukommelsessentrum, hippocampus, med magnetkamera, og sett på hva som skjer når man trener med løping tre ganger i uken sammenlignet med yoga. Det viste seg at senteret hadde krympet 1 % på ett år ved yoga, mens det ved løping hadde vokst 2 % og blitt 2 år yngre! Ja, denne delen i hjernen minker normalt 1 % i året når man ikke trener. Faktisk vil all trening du blir sliten av, gi deg gode effekter. Er du litt nedstemt eller deprimert, så vil fysisk aktivitet få deg til å føle deg bedre og har vist seg å ha like god effekt som medisin ved depresjon. Aktivitet kan også forebygge demens og Alzheimers og kan også hjelpe alle med ADHD. Han poengterte også at det ville spare mange for alle bivirkninger som kommer av medisineringen de som regel har blitt satt på. En oppsummering til sist: All bevegelse teller. Finn en aktivitet du liker, og gjør den sammen med noen du setter pris på. Mange elever ble inspirert av dette foredraget.

16


Omsorgsarbeider Vi besøker Omsorgsarbeiderklassen (vg2) som er tilbake etter noen uker i praksis, og vi spør en av dem, Eirin Haugstad, om hvordan de ukene forløp.

Av Tove Jørgensen Hvor har du vært i praksis, Eirin? Jeg var i en kommunes boliger for brukere med psykisk utviklingshemning. Hvor lenge varte praksisen? Jeg var der i tre uker. Hvilke oppgaver fikk du? Den første uken observerte jeg mest hva de andre ansatte gjorde og prøvde å bli kjent med brukerne. Men resten av tiden fungerte jeg omtrent som en vanlig ansatt. Vi gjør brukerne klare for dagen, lager mat til dem, følger dem på tur og spiller spill med dem. De

Eirin Haugstad fikk bruk for alt det hun hadde lært i omsorgsarbeiderklassen, da hun var i praksis i en bolig for brukere med psykisk utviklingshemming. Foto: Nicolás Deserafino.

skal ha så «normale» hverdager som mulig. Hvordan trivdes du der? Veldig godt. Det var givende, spennende og veldig lærerikt. Jeg fikk innblikk i hvordan mennesker er satt sammen. De kommuniserer på så mange forskjellige måter. Og vi må møte dem der de er.

Er det noen fordeler med jobb i forhold til skole? Det var fint med et avbrekk i skolehverdagen og å få prøve en 100 prosent stilling noen uker. Hvilke jobbmuligheter har du etter utdannelsen? Man kan få en læreplass, og så søke jobber innen omsorgsyrkene. Eller velge å ta et år Påbygg, som jeg skal gjøre. Deretter blir det kanskje utdanning som barnevernspedagog. Vi hadde en del relevante fag i vg1, som jeg likte. Er det noe man burde lære mer om i fagene underveis? Kanskje det å stelle en bruker alene. Det er en viktig oppgave som også krever erfaring. Fikk du bruk for ting du har lært i timene da du var i praksis? Så å si alt. Fagstoffet hjalp meg. Vi har lært mye om kommunikasjon og ulike brukeres behov. Trives du på skolen? Jeg trives veldig godt. Tyrifjord har et godt miljø, og mange flinke, snille lærere. De bryr seg om at du gjør det bra, og de forsikrer seg om at vi forstår hva de snakker om. Takk for praten, Eirin! Og lykke til med resten av skoleåret!

17


Besøk fra Newbold College og Ellen White-senteret Radisa Antic er professor på Newbold College og leder for Ellen White Research Centre på samme sted. Helgen 5.-7. april var han på besøk på TVS og presenterte aktuelle temaer. På møtet fredag kveld talte han om universets tilblivelse, jordens begynnelse og menneskets natur. Moderne vitenskap forkaster den bibelske forklaringen. Likevel ser vi spor i skaperverket som støtter eller bekrefter Bibelens fortelling. På sabbaten var fokus på hans arbeid som ansvarlig for Ellen White-senteret. Tittelen på talen var «The relevancy of EGWs writings for the 21th Century». Her var oppmerksomheten rettet mot bl.a. hennes bidrag til utformingen av Adventistkirkens forståelse av verdensmisjon og betydningen av den store konflikten mellom godt og ondt. Om ettermiddagen var temaet «Last generation theology». Sentrale punkter var bl.a. rettferdiggjørelse ved tro og Kristi natur. Det ble også tid til spørsmål og svar. Styrkår Dramstad

Radisa Antic er professor på Newbold College og leder for Ellen White Research Centre. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Er det din tur til å møte tidligere klassekamerater på Tyrifjord 21. september? Meld deg på, og kontakt klassekamerater, så de også kommer. Bildet viser 50-års jubilantene i 2013. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Jubileumsdag på TVS 21. september 2019 Mange av oss føler nær tilknytning til hjemstedet vårt. Vi søker stadig etter våre røtter. For hundrevis av mennesker har Tyrifjordoppholdet vært en viktig periode i livet, kanskje både på godt og vondt. Flere har fått venner for livet her. Vi ønsker å gjøre stas på jubilantene hvert år, og i år er jubileumsdagen lørdag 21. september. Kanskje er du en av jubilantene? Eller noen du kjenner? I år feirer vi dem som gikk ut i 1959, 1969, 1979, 1989, 1994, 1999 og 2009. Realskolejubilanter er også velkomne! Tilbakemeldingene de årene vi har arrangert jubileet, har vært gode. Det ser ut som tidligere elever trives med å treffe hverandre. Vi som arrangerer dagen, synes også det er moro å møte elevene igjen! Derfor håper vi du kommer! Og at du jobber for å få med de andre i kullet. Noen grupper er i god gang med å verve hverandre. Trenger noen klasselister, henvend dere til skolen.

Gå inn på vår hjemmesiden www.tyrifjord.vgs.no og se flere detaljer om jubileumsdagen 21. september 2019.

Rektor har ordet... Vi er i juni, en spennende tid, da skoleåret holder på å avsluttes. For elevene ved TVS er det eksamen – skriftlig og muntlig. Alle elever har arbeidet seg gjennom året og gjort forberedelser. Oppgjørets time er kommet. Noen gleder seg, men for de fleste er dette en tid i spenning. Heldigvis, i juni kommer også en etterlengtet sommerferie. TVS er ikke bare opptatt av kunnskap, men også kristentro og karakter. Summen av disse tre bidrar til å gjøre Tyrifjord til en skole for livet og

18

for evigheten. Å forberede seg til eksamen er viktig, men å forberede seg på livet og evigheten er enda viktigere. I Joh 17,3 leser vi: «Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» Ved TVS ønsker vi at skolens motto Kristentro, kunnskap og karakter, skal bidra positivt til dette livet og det evige liv. God sommer til alle. Styrkår Dramstad


NYHETER NYHET

Sannheten setter deg fri Line Nielsen

Bokens budskap er ikke bare at sannheten setter fri, men at Jesus er sannheten. Jesus sier om seg selv at han er veien, sannheten og livet. Kontrasten til sannheten er løgnen. Line Nielsen utfolder hvilken innflytelse løgnen har for den ene bibelske personen etter den annen, og også hvordan den former oss. Men Gud arbeider for å sette oss fri til et liv med fred, glede og mening. Når Jesus er sentrum i vårt liv, blir vi løst fra løgnens bedrag.

Følg oss på Facebook og Instagram for å få siste nytt fra oss!

Boken er både en skarp analyse av løgnen og sannheten, og Lines personlige vitnesbyrd om hva det betyr for henne å gå med Jesus skritt for skritt.

236 sider Heftet Varenr. 3492 Kr 226 (Bokklubb kr 199)

Line Nielsen er også forfatter av Elsket av Ham, og hun var foredragsholder på Bønneseminaret i 2018. Hun har en Master of Public Health fra Aarhus Universitet.

Venn med naturen Carole Wilkinson

NYHET Tvillingene Adrian og Jakob stiller mange spørsmål, og mamma gir gode svar.

• Hva er miljøet? • Trenger vi bier, meitemarker og edderkopper?

Mange barn er opptatt av å ta vare på naturen. Denne boken tar opp mange av miljø-spørsmålene i tiden.

• Kan vi dyrke våre egne grønnsaker? • Hvordan kan hageavfall bli jord? • Trenger vi å spare på strømmen?

163 sider Innbundet Varenr. 3493 Kr 349

Besøk din nærmeste kristne bokhandel eller vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 19


UNDERVISNING

Poenget med helligdommen er å møte Gud Av Tor Tjeransen Det er nødvendig å forstå det helligdommen har å si om Gud og frelsesplanen for å skjønne vesentlige deler av det som kjennetegner Adventistkirkens teologi. Helligdommen og helligdomstjenesten har vært en sentral del av Syvendedags Adventistkirkens teologi helt siden menigheten ble stiftet i 1863. Derfor var det naturlig at Radisa Antic, professor ved Newbold College og leder av Ellen G. White Research Center samme sted, var invitert til å snakke om nettopp helligdomstjenesten under fagdagene Den norske union hadde samlet pastorene til like før påske. Helligdommen er et tema Bibelen vier stor oppmerksomhet. I de fem Mose­bøkene omtaler hele 45 kapitler hellig­dommen og tjenesten der. Nesten alle de 150 salmene i Bibelen inneholder referanser til helligdommen. I profetbøkene er det også 45 kapitler viet til helligdommen. Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring, inneholder utallige referanser til helligdommen. Radisa Antic minnet om noen sentrale tekster der helligdommen er tema og der begreper knyttet til helligdommen brukes. Han pekte på at begreper som Guds trone, helligdom og Guds hellige fjell ofte brukes som synonyme begreper. Parallellene i Jeremia 17,12 knytter Guds trone tydelig til helligdommen: «En herlig trone, opphøyd fra begynnelsen av, er stedet for vår helligdom.» Jesaja 14,12-13 har tydelige referanser til Guds helligdom, stedet der Guds trone er, der Guds motstander hadde ambisjoner om selv å ta plass: «Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag. Det var du som sa i ditt hjerte: ’Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord.’»

20

Dr. Radisa Antic fra Newbold College ga pastorene en grundig forelesning om Adventistkirkens forståelse av helligdomslæren da han var gjestetaler ved pastorsamlingen på Halvorsbøle i april. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

– Å søke Guds ansikt er kristen­ dommens essens.

Essensen i helligdommen er å møte Gud Himmelen, «der guder samles» og «fjellet lengst i nord» er begreper som beskriver stedet der Guds trone er. – Dette stedet, dit skapte vesener kommer for å tilbe Gud, er selve referansepunktet i universet, sa Antic. – Essensen i helligdommen er at det er stedet vi møter Gud, hevdet Antic. Han viste til Salme 27. De første tre versene i denne salmen av David beskriver en mann som er hardt presset. Han er omringet og i fare. I den situasjonen ber David en forunderlig bønn: «Én ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel» (Sal 27,4). For David er det én ting han ønsker mer enn noe annet. Det er å få bo i Herrens hus. Og hele poenget med det er uttrykt i denne setningen: «så jeg kan se Herrens skjønnhet». – For meg er dette en av de vakreste linjene i Bibelen, sa Antic og minnet om at verset er skrevet over tusen år før korset. David ønsket seg verken soldater eller våpen, selv i en presset situasjon. Han ønsket å se universets skjønneste personlighet. Salmen har enda flere perler å by på: «Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dagen. Han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på klippen» (Sal 27,5). Begrepene «hytte», «telt» og «klippen» er igjen henvisninger til stedet der Gud er, hans helligdom. Noen har sett en kiasme, en X-struktur, i Salme 27 der det viktigste verset er vers 8. «Jeg minnes at du har sagt: ‘Dere skal søke


UNDERVISNING

«Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig» (Hebr 9,12).

mitt ansikt.’ Ditt ansikt søker jeg, Herre.» – Å søke Guds ansikt er kristendommens essens, sa Antic.

Kontroverser om helligdomslæren For Antic var det viktig å legge et solid fundament for betydningen av helligdommen og tjenesten der, før han begynte å snakke om de forskjellige angrepene som har kommet på adventisters forståelse av helligdommen. En av de første som avviste helligdomslæren, var A. F. Ballenger (1861– 1921). Han var evangelist ansatt av kirken, men nektet å undervise om helligdommen og den undersøkende dom. Ballenger hevdet at Kristus umiddelbart etter sin himmelfart i år 31 gikk direkte inn i Det aller helligste i den himmelske helligdommen og begynte sin tjeneste der. På slutten av 1970-tallet framførte Des­ mond Ford, en australsk teolog, tilsvarende kritikk som den Ballenger hadde hevdet 70 år tidligere. Ford var sterkt kritisk til perfeksjonismen som ble forsvart i deler av Adventistkirken, og han mente at vår lære om helligdomstjenesten er et hinder for å ha full frelsesvisshet. Adventistkirkens ledelse ba Ford om å forklare seg, og sommeren 1980 ble hans 1000 sider store manuskript vurdert av en stor teologisk komité som møttes på leirstedet Glacier View. Et av de sentrale bibelstedene Ford viste til i sin kritikk av læren om helligdomstjenesten og den undersøkende dom, var Hebreerne 6,19-20: «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.» Ford mente verset tydelig viste at Jesus allerede ved sin himmelfart begynte sin tjeneste i Det aller helligste av den himmelske helligdom. Dette stod i kontrast til den mangeårige forståelsen at det var i 1844 at Jesus begynte sin tjeneste i Det aller helligste.

Hva skjedde da Jesus gikk inn i helligdommen? – Hva skjedde da Jesus gikk inn i helligdommen etter sin himmelfart, spurte Radisa Antic i sin forelesning. Umiddelbart gikk han i gang med å nevne at Hebreerbrevet fire forskjellige ganger forteller at Jesus gikk inn i helligdommen. Den ene (Hebr 6,1920 har vi alt sett på. Den neste finner vi i Hebreerne 10,1920: «Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp.» «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig» (Hebr 9,12). Den fjerde «gikk inn»-passasjen lyder: «For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld» (Hebr 9,24). – Når Paulus skriver at Jesus gikk inn i helligdommen, må han ha hatt et forbilde fra Det gamle testamentet i tanke, hevdet Antic.

Innvielse av Den himmelske helligdom I Det gamle testamente er det to hendelser der presten gikk inn bak forhenget i helligdommen. Det ene tilfellet finner vi i beskrivelsen av Den store soningsdagen i 3. Mosebok 16. Det andre dreier seg om innvielsen av helligdommen. Dette er beskrevet i 2. Mosebok 40, 3. Mosebok 8 og 4. Mosebok 7. Ved den anledning innviet presten hele helligdommen, ikke bare det forreste rommet, men han gikk inn bak forhenget og innviet Det aller helligste. Det finnes språklige holdepunkter i Hebreerbrevet som tyder på at det var innvielsen av Den himmelske helligdommen Paulus omtalte da han skrev at Jesus gikk

inn etter sin himmelfart. Hebreerbrevet 10,20 sier at Jesus «innviet en vei for oss gjennom forhenget». Det greske ordet for innvie er «egkainizo» og brukes i Septuaginta (LXX), den versjonen av Det gamle testamentet som Paulus siterte fra, kun i kapittelet som beskriver innvielsen av helligdommen (4 Mos 7,10-11.84.88). Ordet brukes aldri som henvisning til Den store soningsdagen i Det gamle testamentet. Det greske ordet oversatt med helligdommen i Hebreerne 10,19 er «ta hagia». Adventistteologen Carl Cosaert har vist at dette ordet forekommer 109 ganger i LXX. Av disse brukes ordet 106 ganger for å henvise til hele helligdommen, og tre ganger for å vise til det forreste rommet i helligdommen, Det hellige (1 Kong 8,8; 2 Krøn 5,9, 11). Det blir aldri benyttet om Det aller helligste. Bruken av begrepene for bukker og kalver er en tredje indikasjon på at det dreier seg om innvielsen av helligdommen da Jesus gikk inn etter sin himmelfart. «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig» (Hebr 9,12). Det greske ordet for bukk i dette verset er «tragos», mens ordet for kalv er «moschos». LXX bruker to forskjellige ord for bukker: «tragos» og «chimaros». Dr. Richard Davidson, professor ved det teologiske seminaret på Andrews University, har påpekt at det greske ordet for bukk som brukes i LXXs beskrivelse av den store soningsdagen, er ordet «chimaros», ikke «tragos». Ordet «tragos» brukes bare i ett kapittel i de fem Mosebøkene i beskrivelsen av tempeltjenesten. Det er i 4. Mosebok 7, som dreier seg om innvielsen av helligdommen. Der finner vi ordet 13 ganger. Radisa Antic uttrykte takknemlighet til de teologene som har hjulpet til å få en klarere forståelse av Bibelens lære om Den himmelske helligdom.

21


BIBELSTUDIET

Menigheten som familie Familiebegrepet er i Det nye testamentet den viktigste beskrivelsen av hva menighet er.

Av Nina Myrdal I perioden april til juni 2019 fokuserer bibelstudieheftet (sabbatsskolen) på familien. Da er det naturlig å spørre: hva er en familie? Ett sted å finne svar er i Norsk Akademis ordbok (www.naob.no). Der kan man lese at en familie er «en husholdning med to eller flere medlemmer, især om foreldre og barn.» Ifølge samme ordbok er en kjernefamilie «en familie som består av mor, far (evt. to voksne av samme kjønn) og eventuelle barn (både egne og adopterte).» Dette er til forskjell fra slektsfamilie og storfamilie.

Det fineste i en familie er kjærligheten, mener Harald Giesebrecht. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Definisjon Det hevdes ofte at familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. I artikkel 16 i menneskerettighetene står det blant annet følgende: «Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.» I Adventistkirken er vi opptatt av familier; vi har en egen barne- og familieavdeling. Harald Giesebrecht, som er pastor, jobber i SABU. Han har ansvar for arbeidet som er spesielt rettet mot familier. Jeg ønsket å finne ut om han med sitt fokus har noen perspektiver å tilføye bibelstudiet dette kvartalet. Giesebrecht mener at familien er noe av det viktigste vi har, ikke minst fordi tilbakemeldingene som gis der, er med på å definere hva du tenker og føler om deg selv. I familien blir du sett; de andre familiemedlemmene kjenner deg ut og inn og det er her du har muligheten til å oppleve ubetinget kjærlighet. Bibelen lærer oss at familien er hellig. Den ble skapt til å reflektere guddommen og har øverste prioritet etter Gud. Kjærlighet som reflekterer Gud, er agapekjærlighet. Det er en kjærlighet som elsker uansett, som er trassig og ikke gir seg. Når han får spørsmålet om hva som er det fineste i en familie, sier han: «Kjærlighet. Og kjærlighet er sin egen lønn.» Han tilføyer at menigheten er det beste stedet å øve på kjærlighet og tilgivelse.

22

Menigheten er også familie Men alle har ikke den familien de ønsker seg. Noen er skilt, mens i andre familier har man opplevd dødsfall, og noen har kanskje ikke funnet seg en partner og er enslig. «Hva med dem», spør jeg? Svaret fra Harald kommer med det samme. Menigheten er også familie. Den kan på mange

Bibelen lærer oss at familien er hellig.

måter fungere som en reservefamilie og kan ofte gi mennesker det den naturlige eller biologiske familien ikke evner å gi. Bibelen kaller oss i menigheten for brødre og søstre, vi er alle Guds barn og har Gud som vår Far. Det er meningen vi skal ta dette språket på alvor. Familiebegrepet er i Det nye testamentet den viktigste beskrivelsen av hva menighet er. Jesus lovet de som måtte forlate familien sin at de i menigheten skulle få 100 ganger så mye igjen, i dette livet. Giesebrecht utvider på denne måten definisjonen på en familie. Den beskriver

ikke bare kjernefamilie, eller storfamilie. Familie er også menighet. Bibelfamilien som i oppveksten gjorde størst inntrykk på Giesebrecht, er den vi finner i fortellingen om foreldreløse Hadassa (som senere fikk navnet Ester). Han beundrer onkelen hennes, Mordekai, som tok vare på henne. Han nevner også en annen familie hvor det ikke bare var idyll, nemlig Jesu familie. Det kan ikke ha vært lett å være Maria, og hun og Josef ga opp status, rykte og posisjon for å være mamma og pappa for Jesus. Det er inspirerende. Harald har selv kone og tre barn. Jeg spør om troen har vært til hjelp for ham og hans familie. Han svarer at troen er et sted å hente kraft, inspirasjon og verdier. Harald øver selv på å vise kjærlighet i familien og i andre fellesskap. Han oppfordrer oss alle til å trene på dette. Videre forteller han at SABU ønsker å være en støtte for familier. SABU har forskjellige ressurser som kan hjelpe familier å gjøre troen levende i hverdagen. «Sjekk hjemmesiden vår», sier han. Der er det informasjon om materiell, arrangementer, kurs og annet som er utviklet for å hjelpe og styrke troen i familier. Han nevner også sommerstevnet (påmeldingsfrist 31.05) og sier at det ellers bare er å ta kontakt, sende e-post eller ringe.


NYHETER

Millioner til evangelisering Av Tor Tjeransen – Adventistkirken i Norge bruker alle tilgjengelige midler til det evangeliske arbeidet, sier Jóhann E. Jóhannsson, økonomisjef for Den norske union, når han skal oppsummere Adventistkirkens økonomiske situasjon etter at tallene for 2018 er klare. I løpet av de siste par årene har flere viktige prosjekter blitt satt i gang. Blant annet ble Willy Aronsen tilsatt i en prosjektstilling for å styrke arbeidet i menighetsmisjonen. Nye pastorer ble tilsatt, dessuten samlet unionen og distriktene tillitsvalgte fra hele landet til en ledersamling som har gitt viktig inspirasjon til evangeliseringsarbeidet lokalt. Ledelsen for kirken i Norge er veldig tydelig på at evangelisering er menighetens første prioritet, og at det er arbeidet i de lokale menighetene som er det viktigste møtepunktet mellom menigheten og mennesker vi vil nå. Derfor søker man hele tiden å ha så høy pastorbemanning som det er mulig innenfor de økonomiske rammene som finnes. Arbeidet i menighetene støttes også av bidrag fra distriktene og gjennom avdelingsarbeidet på nasjonalt plan. – Budsjettet vårt er strukket maksimalt med hensyn til antall stillinger. I øyeblikket har vi flere ansatte enn vi har hatt på mange år, forklarer Jóhannsson. Med totalt 60 ansatte blir nesten alle tilgjengelige midler brukt til lønnsutgifter. Det er en svært liten andel av budsjettet som er tilgjengelig til prosjekter, men det brukes over to millioner på direkte evangelisering. Til tross for det historisk høye antallet pastorer, har styret godkjent å tilsette enda en pastor fra høsten. Ved generalforsamlingen i 2010 ble ansvaret for menighetsmisjonen lagt på leder for brevskolen. Over tid viste det seg at det ikke var tilstrekkelig kapasitet til å gi avdelingen den oppfølgingen som de lokale menighetene hadde ønske om og behov for. Derfor ble Willy Aronsen i 2018 tilsatt i en prosjektstilling for å ha ansvar for dette arbeidsområdet fram til generalforsamlingen i 2020. Daniel Pel ble i 2018 tilsatt i en 50 prosent stilling som distriktsevangelist i Østnorsk distrikt, samtidig som han arbeider som menighetspastor i den andre

halvdelen av stillingen. Dette har bidratt til å løfte evangeliseringsarbeidet. For en del år siden fikk menigheten i Norge en del av offeret den siste sabbaten et kvartal, det såkalte 13. sabbats offer som er 25 prosent av alle sabbatsskolegaver som samles inn globalt på kvartalets siste sabbat. Andelen som tilfalt Norge, sammen med penger fra distriktet og menigheten, skulle brukes til et evangelisk senter i Akersgaten. For å gjennomføre dette prosjektet har underetasjen i Betel fått en omfattende rehabilitering de siste årene.

I tro prioriterer kirken evangeliseringen.

Arbeidene i underetasjen ble mer omfattende enn først antatt, på grunn av uforutsette utfordringer. Det arbeides også med rehabilitering av 1. etasje i Kurbadet, som også blir en del av det evangeliske senteret i Akersgata 74. Arbeidet planlegges fullført i løpet av høsten. Det er nå viktig å fylle huset med det evangeliserende innholdet som var forutsetningen da vi ble tildelt 13. sabbats offeret. Unionen, Østnorsk distrikt og Simon Martin fra TED har arbeidet sammen med Betel menighet for å planlegge evangeliseringsarbeidet i Oslo. Et stort arbeid er gjennomført for å få kontroll på vannet som renner i grunnen under bygningen. Nå er dette arbeidet snart sluttført, og det er viktig å fylle huset med det evangeliserende innholdet som var forutsetningen da vi ble tildelt 13. sabbats offeret. For å bidra til arbeidet som skal drives i sentrum av hovedstaden, kommer Delbert Onde fra Filippinene med kone og en datter. De skal arbeide i en avgrenset tidsperiode innenfor den tjenesten som Adventistkirken internasjonalt kaller for Adventist Volunteer Service. Det betyr at familien kommer som frivillige. De får kost og losji pluss et månedlig stipend. At han kommer som frivillig, er en forutsetning

for å få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Hans status som frivillig betyr ikke at tjenesten er kostnadsfri. Men distriktet og unionen mener det er viktig å ha et livskraftig arbeid i Oslo. Samlet sett bruker Adventistkirken i Norge omkring 40 millioner kroner årlig på stillinger der evangelisering er hovedoppgaven. Økonomisjefen påpeker at en noe lavere bemanning hadde gitt litt mer fleksibilitet i kirkens økonomi. Men i tro prioriterer vi evangeliseringen. Å hjelpe mennesker til en personlig tro på Jesus og hans frelsende nåde er menig­ hetens fremste oppgave. Det er derfor styret for Den norske union har prioritert ansettelser som kan bidra til å styrke evangeliseringsarbeidet. De harde fakta taler kanskje ikke for å ha en så stor gruppe medarbeidere. Tiendeinngangen har ikke fulgt lønnsutviklingen de siste årene og for første kvartal 2019 lå den 1 prosent under fjorårets resultat. Men unionsstyret har gjort disse vedtakene i tillit til at menighetens Herre vil velsigne når hans folk går fram i tro. Å gjøre Jesus kjent og elsket, er en stor oppgave. Skal vi lykkes med den, må vi motivere til at alle er engasjert i tjenesten for ham. Takk til alle som er engasjert i menighetens arbeid og som trofast støtter Guds verk med tiende og gaver.

Støtt evangeliseringen i Norge Tiende og gaver er menighetens viktigste inntektskilde for å finansiere evangeliseringen. Vær med og gi ditt bidrag til arbeidet med å hjelpe mennesker til tro. Du kan betale tiende og gaver til konto 3000.30. 33100. Ønsker du å få skattefradrag for disse gavene, må du være registrert giver hos Syvendedags Adventistkirken. Registrer deg ved å sende e-post med navn og adresse til sidsel.dahl@adventist.no.

23


NYHETER

Mattesons orgel restaurert Av Per de Lange Orgelet John G. Matteson brukte mens han arbeidet i Norge, er nylig restaurert. Instrumentet ble opprinnelig bygget av Smith American Organ Company i Boston i USA en gang i 1880-årene. Orgelet stod lenge i Adventistkirken Betel i Oslo som en sentral del av møtelivet, inntil det ble byttet ut med mer moderne utstyr. I en periode ble det brukt i Adventistkirken på Nordagutu, fulgt av år i privat eie. Rundt årtusenskiftet var det sterkt nedslitt, og var på vei til et loppemarked da undertegnede fikk overta det. Men jeg hadde ingen tilgang til orgelbygger som kunne rehabilitere instrumentet. Dermed ble det stående lagret i flere år. I 2018 fikk jeg kontakt med en av Nor-

ges fremste orgelbyggere, Jan Erik Spigseth i Arendal. Blant merittlistene hans kan nevnes bygging av flere enn 50 kirkeorgel, ved siden av mange reparasjoner. Spigseth er selv organist. Som fersk pensjonist var han åpen for å rehabilitere Mattesons orgel. Samtaler med folk i HASDA, Adventistkirkens historiske arkiv, viste at flere hadde interesse for prosjektet. Dermed ble restaureringsarbeidet påbegynt. Etter tre måneders intenst arbeid, ble det nylig ferdigstilt og fraktet til den nye Adventistkirken i Arendal.

Avansert mekanikk I løpet av restaureringen har orgelbygger Spigseth blitt kjent med instrumentet fra ytterst til innerst, og han synes det er et interessant instrument. På fagmannens vis

beskriver han den avanserte mekanikken i prestesykkelen, som et slikt orgel gjerne ble kalt. – Det har gjennomgående tungesett med tre og en halv stemme. Ett og et halvt tungesett er betjent med ekstra ventiler med dertil ekstra vippemekanikk. De ekstra ventilene står i forbindelse med hovedventilene, som igjen har støtmekanikk fra tangentene, forklarer Spigseth. – Det er også oktavkoppel gjennomgående for hele klaviaturet. Vindladen, der luften som driver tonene, er lagret, er delt i to: En del for basstonene og en for diskanten. Dette er ganske spesielt for et slikt orgel. Det er laget slik for å gi vibrator til diskanttonene. Vibratoren virker ved at når dette registeret trekkes, stenger luften til kammeret og en vibrerende ventil settes i bevegelse. Registerklaffen betjenes fra registertrekkene på vanlig måte. – Det er en magasinbelg, samt to pumpebelger som betjenes av to trå-pedaler. I magasinbelgen er det to bladfjærer som avpasser trykket til tungene. Pumpebelg­ ene har en bladfjær på hver. Pumpene er forbundet til pedalene med stropper. Det fungerer med vakuumluft. Det vil si at luften suges ut gjennom pipene når lyden skal lages, motsatt av et vanlig pipeorgel.

Overhaling fra innerst til ytterst På folkemunne ble et instrument av denne typen gjerne kalt for prestesykkel eller salmesykkel. Det korrekte navnet er et harmonium. Men for å få harmoni ut av Mattesons gamle orgel, måtte hele mekanikken restaureres.

– Nå lyder Mattesons harmonium som det reneste kirkeorgel, sier orgelbygger Jan Erik Spigseth, som har restaurert orgelet. Her er det Trygve Andersen som kan konstatere at lyden er upåklagelig i det gamle instrumentet: Foto: Solveig Norheim Andersen/ADAMS.

24


NYHETER

– Orgelet ble fullstendig demontert og rengjort. Belgene ble tatt ut. Gammelt lærstoff, som også var veldig sprøtt og fullt av diverse hull, ble skiftet ut med nytt gummiert lærstoff. Trø-pedalene ble pusset rene, og nytt teppebelegg ble pålimt, forteller Spigseth. – Kabinettet ble rengjort og delvis nedslipt. Bunnrammen måtte delvis fornyes. Lokket over klaviaturet måtte repareres ved å felle inn nytt tre særlig ved hengslene. Og det måtte lages nye glidespor på begge sider. Kabinettet ble beiset og lakkert med politur-skjellakk, slik som det ble brukt i det 19. århundret. – Vindladen ble demontert. Alle ventiler, tunger og all mekanikk ble tatt ut og rengjort. Vindladens to kammer ble limdrenket, samt limt inn med nytt skinn på alle sider. Det ble pålimt ny pakning av gummifilt på sammenføyningene til belgen. Alle tangentene ble tatt ut og pusset rene, enkelte med ny filt i styrehullene under tangentene. Tre tangenter i diskanten fikk dessuten nytt elfenbenbelegg. Da alt sammen var pent og pyntelig satt sammen igjen, forventet Spigseth å høre vakre, harmoniske toner fra orgelet. Men slik gikk det ikke. – Da jeg prøvespilte, viste det seg dessverre at vindladen hadde hårsprekker mellom ventildekket og tungeblokken. For hver tangent jeg trykket ned, fikk jeg fem forskjellige toner. Det ble veldig rotete. Årsaken til problemene kan være at orgelet hadde stått lagret et sted hvor det har vært høy fuktighet over en lengre periode. Deretter kom det inn i verkstedet med jevn varme. Aldri tidligere har Spigseth opplevd noe lignende, men slik kunne selvsagt ikke orgelet leveres fra restaureringen. Det var også noen problemer med den innebygde vippemekanikken. – Resultatet var at alt måtte demonteres en gang til. Alle ventiler og tunger, samt mekanikken måtte tas ut. Alle tungeåpninger og ventilåpninger måtte tettes

Mattesons orgel er et klenodium av de sjeldne. Det ble bygget i USA på 1880-tallet. Nå er orgelet restaurert. Foto: Trygve Andersen/ADAMS.

og limdrenkes med en piperenser. Et meget tidkrevende arbeid, medgir Spigseth. Så måtte orgelbyggeren sette det hele satt sammen igjen og teste på nytt. Da gikk det heldigvis godt, og han fikk utført ny stemming og intonasjon av instrumentet. – Så nå lyder Mattesons harmonium som det reneste kirkeorgel, sier Spigseth.

Trenger penger til restaureringen Adventistenes historiske arkiv, HASDA, står offisielt ansvarlig for rehabiliteringen av Mattesons orgel. Planen er at instrumentet skal bli en viktig del av det nye HASDA-senteret ved TVS. Det er forhåpentlig ferdig om et år. Kostnaden for rehabiliteringen av orgelet var avtalt til 40.000 kroner. Men de uventede problemene, som nevnt ovenfor, førte til en økning til 70.000 kroner, selv om Spigseth valgte å halvere timelønnen for deler av arbeidet. Flere personer med takknemlighet for innsatsen til både Matteson og Spigseth, har allerede valgt å støtte prosjektet med totalt kr 11.000. Men vi trenger mer støtte for å dekke det totale beløpet. Ytterligere bidrag til prosjektet kan betales inn på konto nr. 3000.30.33100, og merk innbetalingen med «Matteson-orgel». Gaver innbetalt til denne kontoen vil også regnes med i beløpet for skattefrie gaver. Du kan også bruke Vipps: DNU Syvendedags Adventistkirken, Den norske union. Vipps nummer 17268. Hjertelig takk til alle bidragsytere for dette prosjektet. Mattesons orgel er et klenodium av de sjeldne, en viktig del av kirkens historie i Norge, og vil gi inspirasjon i det nye senteret for adventisthistorie.

25


REDDET

Ikke religiøs, men åndelig Av Tor Tjeransen Mange moderne mennesker har en lengsel etter noe åndelig, men skyr organisert religion. Det var et av hovedpoengene til Bjørn Ottesen på det siste møtet ved konferansen «Reddet», som ble arrangert i Adventistkirken i Mjøndalen i helgen. Ottesen, som er leder for det teologiske fakultetet ved Newbold College i England, har i mange år interessert seg for religiøse trender. Han påpekte at den mest markante utviklingen på det religiøse feltet i USA for tiden, er at mennesker ikke ønsker å identifisere seg med noen bestemt religion. Samtidig er det både i Europa og i USA stor interesse for åndelige spørsmål og fenomener. – Folk er ikke mindre troende i dag, men uvillige til å knytte seg til organisert religion, sa Ottesen og fortsatte med å forklare fenomenet «åndelig, men ikke religiøs». Ottesen viste til at mange mennesker er svært interessert i åndelige fenomener som dukker opp i forskjellige fjernsynsserier. En forsker knyttet til et prosjekt ved Aarhus universitet har påpekt det paradoksale i at den danske folkekirken nærmest har gitt inntrykk av at det er pinlig å snakke om det overnaturlige, mens det finnes en utbredt lengsel i befolkningen etter å forstå slike fenomener. Mange som definerer seg selv som åndelige, har vanskelig med å forklare nærmere hva det innebærer. De mangler ordforråd. Men den moderne åndeligheten beskrives gjerne som det så stå for gode verdier, være opptatt av andres vel, ta ansvar for samfunnet og miljøet, samt være ekte. Den moderne åndelighet er skeptisk til religion som bare oppfattes som en fasade. I dag etterspør unge mennesker det ekte. Folk avviser en religiøsitet som innebærer å tro på dogmer andre har formulert og å delta i religiøse handlinger regelmessig av plikt. Selv om dette kan virke som en dyster

26

Gud er ikke religiøs, men åndelig.

og skremmende situasjon for kristne kirker, mente Ottesen at lengselen etter det ekte er helt i harmoni med det Gud ønsker. Gitt den forklaringen Ottesen ga på religiøsitet, klinket han til med denne spissformuleringen: – Gud er ikke religiøs, men åndelig. For å underbygge den spenstige formuleringen minnet han deltakerne på «Reddet» om uttalelser fra både Jesus og profetene. Først ut var episoden der Jesus og disiplene ble anklaget for å gjøre noe som etter Guds lov var forbudt, da de plukket aks på sabbaten. Jesus gikk ikke med på fariseernes formalisme, og avsluttet argumentet sitt slik: «Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld» (Matt 12,7). Det er en praktisk gudstro Gud lengter etter å se hos mennesker. Flere av profetene kommer med lignende uttalelser. Mika stiller noen retoriske spørsmål: «Hva skal jeg komme fram for Herren med når jeg bøyer meg for Gud i det høye? Skal jeg komme til ham med brennoffer, med årsgamle kalver? Bryr Herren seg om tusenvis av værer, titusenvis av oljebekker? Skal jeg ofre min førstefødte for mitt lovbrudd, min livsfrukt for min sjels synd?» (Mika 6,6.7). Svaret på disse spørsmålene er et rungende nei til formalisme og religiøse fasader: «Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud» (Mika 6,8). – Profeten sier at Gud er mer åndelig enn religiøs. Han vil ha noe større enn religiøsitet, sa Ottesen. Profeten Jesaja uttaler også en skarp fordømmelse av religiøs formalisme: «Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider – jeg tåler ikke falskhet og fest. Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære. Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod. Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!» (Jes 1,13–17). – Gud er ikke ute etter ritualer, men det som skjer i hjertet ditt, slo Ottesen fast. Etter at han hadde forklart moderne menneskers lengsel etter ekte åndelighet og servert disse tekstene og flere i samme gate, var det ikke merkelig at han stilte dette spørsmålet: – Hvorfor skal jeg gå i Adventistkirken hvis det er viktigere å være åndelig enn religiøs? – Det er lett å svare på, sa Ottesen. Jeg hadde ikke vært et åndelig menneske hvis jeg ikke hadde gått i kirken. For å leve et åndelig liv, trenger jeg noen som støtter meg, noen jeg har tilhørighet til og som går i samme retning som meg.


REDDET

– Gud er ikke ute etter ritualer, men det som skjer i hjertet ditt, sa Bjørn Ottesen, lærer ved Newbold College, da han talte til deltakerne ved konferansen «Reddet» i Adventistkirken i Mjøndalen første helgen i april. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

– Jeg er glad for å være adventist. Jeg må være et sted der jeg lever mitt åndelige liv, der jeg kan følge Jesus og dele det han står for. Ellers flyter åndeligheten ut til noe som ikke har noen mening og innhold, konkluderte Bjørn Ottesen. De 100 deltakerne på årets «Reddet» hadde da fått fire plenumsmøter med Ottesen. Fredag kveld hadde han snakket om vår tids forståelse av kunnskap, og vist til at vi i dag må møte mennesker med en

ydmyk innstilling til det vi vet. Vi kan med frimodighet fortelle om vår tro, samtidig som vi erkjenner at det finnes mange andre mennesker som ser annerledes på både tilværelsen, Bibelen og troen. Sabbats morgen tok Ottesen utgangspunkt i fortellingen om dronning Ester, som i realiteten var en sexslave hos en eneveldig hersker. Hun levde i flere år i hans harem. Spørsmålsstillingen Ottesen ønsket at forsamlingen skulle tenke gjennom, var

denne: Hvordan fungerer troen når livet ikke arter seg slik vi skulle ønske? Når det virker som om Gud er både taus og langt borte, hvordan tar vi da vare på dem som opplever slike ting? «Reddet» er et arrangement som drives av frivillige unge voksne. Arrangementet er et godt eksempel på mennesker som er sterkt engasjert i menigheten og som lever ut idealene i kampanjen «Alle engasjert».

27


VI MINNES

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/ElenaMedvedeva

Berit Irmelin Aune, Ulsrud

menighet, sovnet stille inn torsdag 4. april, nesten 89 år gammel. Hun ble født i Tønsberg den 17. mai 1930. Hennes mormor var adventist, og Berit ble tidlig kjent med Jesus og håpets evangelium. 15 år gammel, den 2. juni 1945, ble hun døpt av pastor A. Andreassen og tilsluttet menigheten i Tønsberg. I 1948 flyttet hun til Oslo og tok seg jobb på Kurbadet i Akersgata 74. Norsk Bokforlag holdt til i samme bygget, og der var det en knakende kjekk lærling som het Gunnar Aune. Det varte ikke lenge før Berit og Gunnar ble et kjærestepar. Gunnar var den første som brøt ut av «Antikvinneforeningen», en vaskeekte ungkarsklubb. Det ble bryllup 30. desember 1950. Sammen fikk de guttene Tom, Kjell og Stig. Helt fram til mars 1973 gikk Berit og familien i Adventistkirken Betel. Etter det ble de engasjert i en nyplantet menighet på Tøyen, senere Ulsrud, der Berit var aktivt involvert i kirkens diakoni og praktiske gjøremål. Livet til en kjærlig, altoppofrende mor, svigermor, farmor, og oldemor, og en oppriktig og engasjert troende, er over. Hun vil bli savnet. Berit etterlater seg tre barn, seks barnebarn og ni oldebarn. Bisettelsen fant sted fra Adventistkirken Ulsrud, torsdag den 25. april. Vi lyser frem over Berit Irmelin Aunes gode minne. Reidar J. Kvinge

28

Steinar Krogstad døde 28.

november 2018, 73 år gammel, på Filippinene, der han var bosatt de siste årene. Han ble født 26. mai 1945 i Sund i Lofoten av foreldrene Solveig og Adrian Krogstad, som nummer to i søskenflokken, som i tillegg til storesøster Else-Marie, også kom til å inkludere søstrene Åse og Torun. I 1968 ble han gift med Ruth Stefansen fra Tromsø. De fikk barna Jerome, Justin og Nathalie, men mistet den førstefødte, Jerome, i krybbedød. Steinar tok teologisk utdannelse ved Newbold College, og arbeidet noen år som pastor i Norge. Senere gikk ferden til Danmark, der han utdannet seg til fysioterapeut ved Skodsborg Fysioterapiskole. Etter studiene i Danmark flyttet familien til Sveits. Det oppstod et dypt og sårt savn da Steinar etter noen år i Sveits, valgte å forlate sin familie på 80-tallet. Familie og venner hadde ham med seg i sine hjerter og bønner uten å vite hvor han var eller hvordan han hadde det. For åtte år siden fikk flere i den nærmeste familien igjen kontakt med Steinar. Og i løpet av det siste året ble han Facebook-venn også med flere av sine gamle kontakter og kamerater. Han bestemte seg for å komme hjem til Norge for godt, og billetten viste at han skulle komme 9. desember 2018. Men i november ringte han noen av sine nærmeste og sa: «Jeg har ikke lenge igjen.» Den 9. desember møtte Torun opp på flyplassen og tok imot hans urne. Bisettelsen fant sted i Sandefjord Adventistkirke mandag 4. februar med kirken full av familie og venner. Undertegnede talte over Bibelens håptekster og budskapet på foreldrenes grav: «Vi sees når morgenen gryr». Urnen ble satt ned på Ekeberg gravlund i Sandefjord. Vi lyser fred over Steinars kjære og gode minne. Per de Lange

Ole Martin Olsen, Indre Senja

menighet, døde 16. april 2019 på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, 87 år gammel. Han ble født 3. mars 1932 på Tennes i Balsfjord, hvor han bodde hele sitt liv. Foreldrene drev et lite gårdsbruk. Faren var fangstmann og hadde ei smie. Fra arbeidet med faren i smia fikk Ole Martin med seg mye lærdom, som han tok med seg gjennom hele livet. Han var utrolig praktisk anlagt, og 22 år gammel startet han med eget bilverksted hjemme på Tennes. Siden etablerte han Ole M. Olsen Karosserifabrikk. Ole giftet seg i 1959 med Marie. De fikk fem barn og ble skilt i 1985. Siden har det blitt 10 barnebarn og tre oldebarn. Gudstroen har Ole Martin hatt med seg gjennom hele livet. Hans bestemor var adventist og Guds ord ble sådd i hans hjerte fra barndommen. I 1991 ble han døpt og tillagt Adventistkirken på Silsand på Senja. Han var et trofast medlem som ofte kjørte de 200 km om sabbaten til gudstjeneste. Ole Martin hadde omsorg for sin familie og for dem som trengte hans hjelp. På et kort som lå i Bibelen hans, sto det: «Takk for alle gode ord som har varmet meg og gjort tunge stunder lysere.» Han fikk føflekk-kreft og en blodsykdom for 20 år siden og fikk mange forskjellige behandlinger. Da var det godt at han hadde leilighet i Torrevieja i Spania. Varmen gjorde godt for ham, både på kropp og sjel. Den 21. mars ble han innlagt på Universitetssykehuset i Tromsø, og den 16. april sovnet han stille inn. Alle barna fikk sagt farvel til sin far. Begravelsen fant sted fra Tennes kirke 30. april, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Ole Martin Olsens gode minne. Willy Hugstmyr


Ingeborg Mølster Hatlenes,

Bergen menighet, sovnet stille inn 9. april ved Adventistkirkens sykehjem på Nordås. Hun ble født 30. juni 1922, og hun ville blitt 97 år senere i år. Ingeborgs første tid var sammen med en alenemor. I det som sikkert må ha vært en fortvilet situasjon, søkte mammaen om hjelp, og slik gikk det til at de begge havnet på Raunøy i Masfjorden, hvor Ingeborg fikk vokse opp sammen med ni andre stesøsken. Ingeborg hadde hele livet kontakt med sin mor og far fra Voss, men det var på Raunøy hun hørte til, og det var folket herfra hun regnet som sin familie. Som ung voksen flyttet Ingeborg til Bergen. Der traff hun sin Gudmund. Han var fra Nordfjord, og var utdannet statslos. Dette førte dem i noen år til Honningsvåg i Finnmark, hvor Gudmund var utstasjonert. Etter hvert tok hun utdannelse som hjelpepleier. Da de nye hjelpepleierne dannet fagforening, ble Ingeborg valgt til deres første formann i Hordaland. Utdanningen førte Ingeborg til Haukeland sykehus. Her hadde hun sin arbeidsplass til hun ble pensjonist. I alt for tidlig alder skjedde katastrofen i Ingeborgs liv. Gudmund fikk kreft og døde. I hele denne vonde og vanskelige tiden pleiet hun ham hjemme. Hun fant trøst i fellesskapet i Adventistkirken. Hun ble døpt av pastor Kåre Kaspersen og opptatt som medlem i Adventistkirken i Bergen 14. desember 1979 og har vært et trofast medlem siden. Hun var særlig engasjert i menighetens velferdsarbeid og la også arbeid ned i Adventistkirkens sykehjem på Nordås, og hun ønsket seg en alderdom der, hvis hun selv skulle trenge det på sine eldre dager. Der fikk hun være de siste årene, med god pleie blant folk hun kjente fra før. I vinter var det mange på sykehjemmet som ble smittet av influensa med påfølgende lungebetennelse. Ingeborg var en av dem som ble rammet, og til tross for medisinering, tapte hun kampen. Ingeborg har satt sine spor hos mange, og vi lyser fred over hennes minne. Undertegnede forrettet ved bisettelsen. Øyvind Gjengstø

Vi gratulerer! Gerhard Helgesen, Haugesund

menighet, sovnet inn den 19. januar, 98 år gammel. Han ble født 23. april 1920 på Stord. Foreldrene var Marie og Arent Helgesen, og som den eldste i en søskenflokk på fire, vokste han opp i Sildabyen Haugesund. Som gutt ble foreldrene hans med i Adventistkirken, og Gerhard valgte også selv å følge Jesus. Han opprettholdt et livslangt forhold til troen og menigheten, der han var forstander og kasserer i en mannsalder. I tillegg gledet han alle med sin flotte sang. 18 år gammel reiste Gerhard til Onsrud misjonsskole, hvor han møtte ei flott jente fra Oslo som het Inger Vetne, og de to ble stormforelsket. Gerhard utdannet seg til fysioterapeut i Oslo, og fikk jobb på Kurbadet i Akersgata. Paret giftet seg i Oslo 12. oktober 1945. To år senere ble deres eldste datter, Kari Ann, født. I 1948 flyttet de til Haugesund hvor de drev Kurbadet sammen, og der ble barna Britt og Geir født. Familien reiste til USA i 1958, for å jobbe ved Hinsdale sanatorium. Etter tre spennende år dro de tilbake til Haugesund, hvor Gerhard arbeidet som sjefsfysioterapeut ved Revmatismesjukehuset resten av sitt yrkesaktive liv. Da hans kjære Inger gikk inn i en sykdomsperiode og til sist døde i 2009, stod han trofast ved hennes side og besøkte henne flere timer hver dag på sykehjemmet. Gerhard stortrivdes når familie og venner var på besøk. Følelsen ble til de grader gjengjeldt, spesielt av oldebarn som satte stor pris på å bli kjent med sin oldefar. Gerhard døde i håpet om oppstandelsen. Begravelsen fant sted fra kapellet ved Vår Frelsers gravlund, hvor undertegnede forrettet for sin morfar. Vi lyser fred over Gerhard Helgesens gode minne. Svein Are Lund

85 år

Aud Oddbjørg W. Sørensen Tromsø menighet, 11. juli

Maj-Britt Krekling Namdal menighet, 17. juli

80 år Eva Valborg Bang-Larsen Moss menighet, 23. juni

Gerd Terese Hugstmyr Indre Senja menighet, 24. juni

Tom Buskoven Fredrikstad menighet, 29. juni

Bjørg Helene Dyrli Flekkefjord menighet, 2. juli

75 år

Inger Marie Tønnesen Kristiansand menighet, 20. juni

Lillian Gerd Tollefsen Tromsø menighet, 4. juli

70 år

Phoebe Nilsen Bodø menighet, 26. juni

Anne-Lise Selsø Tyrifjord menighet, 2. juli

Trygve Andersen Strømmen menighet, 5. juli

Berit Elisenberg Bruvik Lillehammer menighet, 7. juli

Toril Fossheim Kongsberg menighet, 8. juli

Liv Reger Kristiansand menighet, 9. juli

Syver Andersen Gran Elverum menighet, 9. juli

Gerd Karin Johansson Harstad menighet, 14. juli

Dzidra Jekabsone Tromsø menighet, 14. juli

29


ANNONSER

Mann midt i 30-åra med kristent livssyn og interesser innen bl.a. kultur, teologi, historie, språk og reising, søker kontakt med kvinne som har noen av de samme interesser. Jeg er engasjert innen kristen virksomhet og ideelt arbeid. Er flyttbar. BM 2019-06

Takk Erik S. Iversen takker for gaver gitt til Misjon 10/40 ved hans 80-års fødselsdag. Det kom inn kr. 34.400, som leder av Misjon 10/40, Atle Aluwini, er veldig glad for.

Kjenner du noen som har engasjert seg i nærmiljøet?

Vennlig hilsen Erik

Årsmøtet Østnorsk distrikt Tyrifjord videregående skole 14. og 15. juni. Program for årsmøtet finner du i kalenderen på www.adventist.no

Adventnytt vil gjerne fortelle de inspirerende historiene om mennesker som engasjerer seg. Ta kontakt med Adventnytts redaktør, så kan vi avtale å lage en artikkel. Telefon 31 01 88 56 eller tor.tjeransen@adventist.no.

Nye bøker fra Norsk Bokforlag Flyktige øyeblikk

Drikk som medisin

Aleksander Myklebust

Jorge D. Pamplona-Roger

Visste du at svarte fjær tåler mer enn hvite fjær, at lomvien kan dykke ned til 100 meters dyp, eller at en vandrefalk kan se en ti centimeter stor spurv på 1500 meters hold – mens den stuper?

NYHET

Ved hjelp av prisvinnende bilder fra fuglenes liv og korte, innsiktsfulle tekster, formidler forfatteren kunnskap om fuglenes liv på en lettfattelig og underholdende måte. Dette er boken både for deg som vet, og deg som vil vite mer. Om du ikke er fascinert av fugler før du åpner boken, er det store sjanser for at du vil bli det etter å ha lest den.

272 sider Innbundet Varenr. 3495 Kr 399

Helsen vår tar mer og mer skade av den moderne livsstilen. Selv om det er økonomiske ressurser tilgjengelig, står millioner av mennesker i hele verden overfor alvorlige helseproblemer som kunne ha vært unngått. Nettopp derfor er det viktig å ta i bruk den helsebringende kraften som finnes i sunne drikker. Disse drikkene er både velsmakende, de bidrar til kroppens velvære og bekjemper og forebygger mange sykdommer.

NYHET

352 sider Innbundet Varenr. 3494 Kr 449

Flyktige øyeblikk er Aleksanders tredje bok. Han har tidligere utgitt Glimt av Norge og Dyremøter.

30

Besøk din nærmeste bokhandel eller vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).


Skolen som forandrer alt Foto: ADRA, Frank Spangler

Foto: ADRA, Frank Spangler

e Dette er barnas egen sid rne gje nd Se tt. i Adventny t til tegninger, bilder eller dik . .no rge no dra @a en ug gry.ha Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Spørre­ konkurranse hjemme Djama bor i Niger. Norge er verdens rikeste land. Niger er det fattigste.

Norge og Niger begynner på samme bokstav. På N! Men våre to land er veldig forskjellige.

Foto: ADRA, Frank Spangler

Foto: ADRA, Frank Spangler

Vet du hvorfor Djama er så glad?

1. Hvor mange land i verden begynner på N? 2. Si minst 5 land som begynner på N.

I Niger er det ikke alle barn som går på skolen. Djama hadde egentlig sluttet. Men nå er hun tilbake, og det er derfor hun er så glad!

Gud elsker alle barna han har skapt. Han liker å se at barn får lov til å være barn, at de leker og ler. Djama gleder seg til hver eneste dag på skolen. Hun elsker å lære, og selv om hun er 13 år, liker hun veldig godt å leke. Det skal hun få lov til.

Foto: iStock / noipornpan

Foto: iStock / jenifoto

I Niger er det mange barn som aldri begynner på skolen. Noen må slutte for å jobbe. Noen barn må slutte på skolen fordi foreldrene har bestemt at de må gifte seg. Det er ikke riktig at barn må gifte seg!

Foto Gry Haugen

Foto: ADRA, Frank Spangler

Heldigvis slapp Djama å gifte seg. Moren og faren ble enige om at hun skulle få lov til å fortsette å gå på skolen likevel. Her er Djama sammen med mamma.

Klarer du svarene, kan du sende svaret til oss. Alle får premie!


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Trygghet i utryggheten Av Victor Marley Vi lever i en tid og et land som er tryggere enn noen gang. Færre dør på reisevei, og fremskrittene innenfor livsstil og medisin gjør at vi lever bedre og lengre. Likevel føler mange det som om verden er mer usikker og ustabil enn den noen gang har vært. Mye skyldes den økte tilgangen til informasjon. Nyheter kommer straks og detaljert. Terror, flyktninger og klima bekymrer. I tillegg har sosiale medier og internett generelt gjort at konspirasjonsteorier, falske nyheter og misvisende informasjon florerer, også i menigheten. Fenomener som Brexit, Trumpism og en voksende fundamentalisme er både symptomer på og årsak til frykt, strid og sviktende tillit til det etablerte. Disse følelsene forsterkes av en verden som er i rask og radikal forandring. Mye av tenkningen rundt lederskap har siden år 2000 fokusert på hvordan man skal lede i en tid preget av så omfattende forandringer. Hva skjer i en organisasjon som ikke klarer å henge med, men er låst til en tid som ikke finnes lenger? Hvordan skal man lede i en slik situasjon? Syvendedags Adventistkirken er ikke fritatt for slike spørsmål eller utfordringer. Hvis vi tror at Gud har et mål og en mening med vår kirke, blir vi nødt til å stille oss noen krevende spørsmål. For eksempel dette: Hvordan kan vi gjøre Gud kjent i lys av hvordan den store strid utspiller seg her og nå? For mange er slike tanker skumle fordi de utfordrer våre etablerte ideer. Det skaper

Siden sist

usikkerhet. Men som ledere, både nasjonalt og lokalt, er det vårt ansvar å stille spørsmål og søke svar. Vi må være ærlige og våge å ta grep når det er nødvendig. Det har vi som enkeltmedlemmer også et ansvar for å bidra til. Det har skjedd før at Guds folk har lengtet tilbake til de «gode» gamle dager, for eksempel i Egypt, når de har stått overfor det ukjente. De hadde glemt slaveriet og slitet. Livet hadde vært forutsigbart.

Hvordan kan vi gjøre Gud kjent i lys av hvordan den store strid utspiller seg her og nå? Redselen for det ukjente førte til anklager mot lederskapet. Misinformasjon og misnøye florerte. Vi må ikke gjøre den samme feilen. Vi må våge å se fremover og møte nye tider med ro fordi Gud er større enn «kjempene». Adventistkirken i Norge opplever nå noe av det samme. Konspirasjonsteorier, feilinformasjon og private teologiske kjepphester på sosiale medier opptar for mange av oss. Istedenfor et fokus på Jesus og misjonen han har bedt oss om å delta i, bruker vi energi på interne diskusjoner og mistenkeliggjøring av andre. «Partier» formes. Polarisering fører oss mot grøftene. Gud kaller oss ikke til å følge tidens kulturelle tendenser mot fundamentalisme og intoleranse. Menigheten er kalt til å

speile Jesus i en mørk og håpløs tid. Derfor er vi nødt til å basere vår enhet på tilbedelse av Jesus, ikke trange tolkninger og rigide tradisjoner. Jesus har ikke bedt oss om å danne partier og grupper i menigheten, men til å elske hverandre slik han elsket oss (Joh 13,34). Vi må også stå imot fristelsen til tolkninger av Bibelen som enten er for kontekstualisert og subjektiv, eller for bokstavelig. Gud dikterte ikke. Gud inspirerte, og det må vi ta på alvor. Men Bibelen er skrevet av mennesker ut fra deres kulturelle sammenhenger og med deres egne ord. Slik har adventister alltid forstått det. Å forenkle Skriften til å være enten utelukkende et historisk stykke litteratur eller et kulturløst diktat fra himmelen, vil føre oss ut i grøftene. Det var ikke uten smerte at Gud ledet sitt folk til det landet og det livet han hadde lovet dem. Men Gud var med dem. Når de først gikk frem i tro og trofasthet, fikk de se mirakler og ble vitner til hvordan Gud løste «umulige» utfordringer for sitt folk. Tenk hvor irrelevante israelittene hadde blitt hvis de hadde snudd og gått tilbake til Egypt! La oss gå frem med toleranse og tillit til hverandre, og villighet til å følge Gud inn i det ukjente.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2019 06  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 2019 06  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge