Adventnytt 2022 02

Adventnytt

Nr 2-2022

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Håp Adventnytt 2-2022

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

T

I

Trykksak

37

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 Sabbat og håp i latrinen

4 Aktivitetskalender

5 Blinde menn(esker)

6 Nyheter

10 Positive ulikheter i sterke farger 12 ADRA 14 Seier i åndskampen 15 TVS-kontakten 20 Økonomi og budsjett 2022 22 Grønn teologi – en avsporing eller en ansporing?

23 Nyheter 24 Kvinnen som fikk ros av Jesus fordi hun motsa ham

25 Vi gratulerer 26 Da sabbat ble til søndag 28 Vi minnes

31 Barnesiden 32 En digital traktat

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse.

(Jes 12,2)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forsiden: Atle Haugen

Adventnytt 2-2022

LEDER

Sabbat og håp i latrinen Av Atle Haugen Sammen med sin søster Edith, satt Alice på latrinen i Auschwitz da Edith hvisket til henne: «Det er fredag, sabbaten begynner snart.»

Hjemmefra var de vant til de jødiske ritualene med å innlede sabbaten med lystenning, mat og sang. «La oss feire sabbat her, sa Alice. De gikk bort i et hjørne av latrinen og begynte å synge sangene de kjente så godt. Mens de sang, kom andre barn strømmende til, jødiske barn fra Holland, Tyskland, Ungarn, Polen, Tsjekkoslovakia og enda flere. Sangene og bønnene forente dem i et hellig øyeblikk der i latrinen i utryddelsesleiren Auschwitz.

Leiren som hadde tatt fra dem foreldre og andre slektninger, og fremdeles var en trussel også for dem. Gjennom sabbatsfeiringen ble de minnet om sin identitet og håpet fikk næring.

Fortellingen er en av mange sterke i dokumentarfilmen The Last Days, som ligger på Netflix og handler om jødeutrenskningene i Ungarn i krigens siste fase. Fortellingen fra Auschwitz er et slående eksempel på hvordan det å gi konkrete uttrykk for troen, styrker den og skaper håp. Den illustrerer også poenget til teologen Walter Brüggemann, som i en inspirerende bok om sabbaten skriver om sabbaten som motstand. Titlene på kapitlene i boken gir et hint om hvordan han tenker: Motstand mot angst, mot tvang, mot ekskludering og mot multitasking. Listen kunne blitt lenger.

Vi har nylig igjen feiret inngangen til et nytt år. Det er noe «magisk» og håpefullt med det å begynne et nytt år. Men når dette leses, har vi allerede opplevd en måned av 2022. Tar jeg ikke mye feil, er noen drømmer blitt knust allerede. I fjor rakk vi ikke å feire nyttårsaften en gang, før drømmene raste ned i et leirhull på Gjerdrum.

Hva vil dette året bringe?

Det er mye som kan trykke oss ned, selv uten å nevne K- eller P-ordet enda en gang. Men det skal mere til å ta fra oss håpet.

Faktisk er det til og med ofte i motgang vi oppdager hvor sterke vi mennesker kan være. Men vi trenger håp for å reise oss igjen når livet går imot. Håp er det som driver oss i alt vi er og gjør. Hvorfor skulle idrettsfolk trene, hvis de ikke håpet på noe? Eller spare hvis vi ikke hadde håp om noe å bruke pengene til? For ikke å snakke om å sette barn til verden hvis vi ikke trodde og håpte de ville kunne få et godt liv? Slik kunne vi fortsette lenge.

Romerne 8 er et av de viktigste kapitlene i Bibelen for meg.

Ingenting skal «…kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» konkluderer Paulus i vers 39. Hele resonnementet han legger frem for denne troen, er en språklig og innholdsmessig nytelse å lese.

Med en slik tro finnes det håp, argumenterer han. Håp om tilgivelse og frelse, og om en frigjort og fornyet jord. «For i håpet er vi frelst.» skriver han i vers 24. Så gjør han et krumspring: «Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?»

Hva mener han med dette? Kan det tenkes at vi lever bedre med

Adventnytt 2-2022

Kan det tenkes at vi lever bedre med tro og håp enn med bevis?

håp og tro enn med bevis? Paulus påpeker i alle fall logikken i at det ikke er noe igjen å håpe på, hvis vi får noe bevist. Troen gir håp, og håpet gir drivkraft til å gå videre, både med studier og liv. Med bevis, ville letingen vært over. Hva ville vi gjort da?

Da bibeloversettelsen av 2011 kom, ble jeg først skuffet over ordlyden i Hebr 11,1; den flotte gamle setningen fra 1930-oversettelsen som definerer så sterkt hva tro er: «Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.»

I 2011 er den blitt til: «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.»

Etter litt grubling har likevel den nye ordlyden vokst litt hos meg. Den gjør på en måte håpet enda mer konkret: Et pant er et bevis på at jeg eier noe. Et nesten synlig bevis: Jeg tror, altså har jeg håp! Ved å utøve min tro, viser jeg for både meg selv og andre at jeg har håp. Det igjen styrker håpet!

Ved å feire sabbat under håpløse forhold i Auschwitz, styrket de jødiske barna både sin tro og sitt håp om frelse. Ved å lese Guds ord, be, møtes til gudstjeneste, la troen styre etiske valg i livet og så videre, demonstrerer vi vår tro og styrker samtidig det håpet vi har!

Fordi vi håper, «…venter vi med tålmodighet,» fortsetter Paulus i Rom 8,25. Hvor tålmodige vi er, kan nok ofte diskuteres.

Men det er sant, det er håpet som får oss til å gå videre, selv om vi venter og lengter etter en gang å komme frem. _______________ 1 Brüggemann, Walter. Sabbath as Resistance. Westminster John Knox Press. 2007

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

3

NYHETER

Aktivitetskalender FEBRUAR 3.

Styremøte NND

5.–6.

Foreldrehelg TVS

12.

Bibeldagen

14.–19.

Inspirasjonsuke TVS

18.–19.

VinterRelation, Sommerfryd

MARS 10.

Styremøte VND

11.–13.

TeenForum

13.

Styremøte ØND

16.

Styremøte NND

18.–19.

SAHA helsekongress

19.

Global Youth Day

19.

TVS-jubileum

27.

Styremøte DNU

Menighetskalender FEBRUAR 5.

Fokus på familien

12.

Bibeldagen

12.

Offer: Det Norske Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt * (C)

19.

Tyrifjorddagen

19.

Offer: Tyrifjord videregående skole (C)

MARS 12.

Offer: ADRA Norge (C)

19.–26.

Ungdommens bønneuke

19.

Internasjonal ungdomsdag/Global Youth Day

26.

Menighetsskolenes dag

26.

Offer: Menighetsskolene (D)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC *12. februar: Norsk Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

4

Adventnytt 2-2022

GJESTELEDER

Blinde menn(esker)

Adventnytt 2-2022

som også satt fast i sin egen måte å tenke på. I Ef 1,17–19 ber han om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi oss visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi våre hjerter opplyste øyne, så vi kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.

Det handler jo litt om det samme: Det er Gud som må åpne våre øyne om vi skal forstå hva Den hellige ånd ønsker å formidle til oss i ordet. Paulus, som selv hadde vært bedratt, advarer oss derfor mot vårt selvbedrag. «La ingen bedra seg selv!

Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!» (1 Kor 3,18).

Det bekymrer meg at Guds ords autoritet i dag synes å svekkes til fordel for menneskelige tanker. At vi tror at vi kan tenke oss til hva som er sant, og glemmer at det må bygge på en åpenbaring fra Gud. Kanskje vi også trenger å få åpnet vår forstand slik at vi kan forstå skriftene? Gud kommer ikke til å tvinge oss til rett forståelse, men han har advart oss om et bedrag i endetiden som vil føre selv de utvalgte vill, om det var mulig. Vårt vern tror jeg derfor handler om å nøde Jesus inn, og be han om å velsigne livets brød for oss, slik at den Ånd som inspirerte Bibelens skribenter, også kan inspirere oss og åpne vår forstand slik at vi ikke bare kan forstå skriftene, men også handle i samsvar med dem.

Det er Gud som må åpne våre øyne om vi skal forstå det DHÅ ønsker å formidle til oss i ordet.

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Det var to menn som var på vei til Emmaus. De visste ikke at Jesus var oppstått fra graven. De var på vei hjem og snakket sammen om det som hadde skjedd, om sine knuste håp og forventninger. For det var ikke blitt slik de trodde. I stedet var Jesus blitt korsfestet, han døde og ble lagt i en grav. De var forferdelig skuffet.

Da kom Jesus og slo følge med dem, men de kjente han ikke igjen. Da Jesus spurte dem om hva de snakket sammen om, så de bare bedrøvet opp og svarte, er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?

Historien fascinerer meg. Hvorfor forsto de ikke? Hadde ikke Jesus flere ganger sagt rett ut at han skulle bli slått i hjel og stå opp igjen etter tre dager? De to disiplene nevner jo til og med at det alt er tredje dagen siden det skjedde. Men det ringte ingen bjeller i hodet deres som minnet dem om det Jesus hadde sagt. Noen av kvinnene blant disiplene, hadde til og med fortalt dem om møtet med engler som sa at han lever. Men det hadde de bare avvist som løst snakk.

Du finner historien i Lukas kapittel 24. Ut fra vårt ståsted, ser det nesten litt komisk ut, for de går jo med hovedpersonen selv.

De mente at det var Jesus som var uvitende, og så ikke at det var deres egne meninger som sto i veien.

Men Jesus ble ikke fornærmet. I stedet holdt han et bibelstudium med dem. Det var så bra at de selv sa at hjertene deres brant.

Men fremdeles forsto de ikke hvem han var. Ikke før de hadde fått Jesus vel i hus, og han velsignet maten for dem. Da først ble øynene deres åpnet.

Jeg har spurt meg selv om det kan være noe med mine meninger som blokkerer for det Gud ønsker å formidle til meg. Hvor ofte har Jesus gått sammen med meg uten at jeg har gjenkjent han?

Hvorfor åpnet ikke Jesu bibelstudium deres blinde øyne? Selv om han brøt «livets brød» for dem på vei til Emmaus, holdt deres egne tanker og forventninger øynene deres lukket. «Brødbitene» ble tolket slik at det passet inn i deres egne tanker. Det var først når Jesus ba om velsignelse over brødet, i overført betydning det han hadde brutt på veien, at det gikk det opp for dem hvem han var.

Senere i kapittelet, når Jesus møter med de andre disiplene, står det at han åpnet også deres forstand slik at de kunne forstå skriftene. Det var med andre ord ikke deres egen forstand som kunne gi dem rett forståelse, men bare den åpenbaring som ble gitt av Gud. Det var hans velsignelse, for eget strev legger ikke noe til.

Før sin omvendelse på vei til Damaskus, var Paulus også blind for sannheten om Jesus. Selv om han mente at han tjente Gud, var realiteten at han forfulgte ham. Etter sitt møte med Jesus, måtte han erkjenne sin egen blindhet. Da var det ikke lenger hans egen visdom som var viktig, men Guds åpenbaring. Han visste da hvor visdom kom fra, og han brant i hjertet sitt etter å hjelpe andre

Øystein Hogganvik er pastor i Ulsrud og Strømmen menigheter.

5

NYHETER

Julekonsert og julekrybbe – med barn og ungdom Tekst: Per de Lange Foto: May Karin Holanger

Juleprogrammene i Arendal Adventistkirke kom tidlig i år – også av frykt for en ny bølge med koronapandemi, Allerede fredag kveld 26. november var vi i gang med julekonserten. Ved siden av fellessanger, fikk vi lytte til bjelleklang, englesang og framtidshåp ved menighetskoret, barnekoret, jentegruppen og tenortrioen.

Et eget filippinerkor gav julebudskapet en vakker internasjonal klang. Comfort Omane fra Ghana, Daniela Halvorsen med røtter i Portugal, og Per & Monica, med hennes engelske røtter, bidro også sterkt til å minne om at evangeliet når ut over alle grenser. Unge Johan Miguel Andersen hadde kontrollen på konserten, og knyttet det hele sammen med lesninger fra juleevangeliet.

Julekrybben stod sentralt under familiejulegudstjenesten den påfølgende sabbaten. Vi fikk besøk av både gjetere, vismenn og engler, kledd opp for anledningen i gammeldagse klær – foruten korona-munnbind. Vi fikk møte Josef og Maria med babydukken i en krybbeseng, og gjeterne kom med staver og lam.

Englene gav oss englesang rundt krybben, og de tre vise menn brakte gull, røkelse og myrra. Alt ble rammet inn med sanginnslag fra barnegruppen, jentegruppen, og fellessanger. En avsluttende andakt ved Siri Quispe, understreket julens håpsbudskap.

Sammen med venner og kjente ble vi desto mer klare for årets julefeiring og framtidshåpet som ligger i julebudskapet.

Vi ble også gledelig overrasket over at lokalavisen i Arendal, Agderposten, viet en

annonse på forsiden og mesteparten av baksiden på arrangementet vårt. Det er hyggelig når ting vi gjør, blir lagt merke til på denne måten, og vi håper det kan bidra til å gjøre folk interessert i menigheten vår.

Julemarked på TBUS Veronica Berglund vakte stor begeistring med lamaen sin, Susi, da hun tok den med på julemarkedet til Tyrifjord barne- og ungdomsskole. Arrangementet ble holdt utendørs, og inneholdt varierte opptredener av elevene, i tillegg til salg av mat og fine ting. Det var også tilbud om fotografering, hesteridning, eller en hyggelig stund rundt bålet. Og til slutt kunne elever og lærere sende kr 17.000 til ADRA etter arrangementet.

6

Adventnytt 2-2022

NYHETER

Presentasjon og velsignelse i Hamar

Medalje for lang og tro tjeneste På slutten av Rosendal skoles julekonsert den 2. desember, ble Ingar Rekstad både glad og overrasket da han ble tildelt «Det Kongelige Selskap for Norges Vels Medalje for lang og tro tjeneste».

Ingar har jobbet på Rosendal i 43 år, de første 11 årene som rektor.

Rosendal skole startet opp i den gamle bestyrerboligen til Mjøndalen Cellulose i 1978.

I starten var Ingar både rektor, lærer, vaktmester og mye mer. Skolen startet opp uten tilskudd fra staten, og noen foreldre tenkte at de kanskje måtte spe på lønna til Ingar ved at de vekslet på å smøre matpakke til ham.

Etter et par år startet vi ungdomsskole i kirka vår i Hokksund. Da pendlet vi mellom barnetrinnet i Mjøndalen, og ungdomstrinnet i Hokksund. For å kunne samle alle elevene på et sted, hadde vi etter hvert skole i noen litt godt brukte Moelven-brakker fra Tofte Cellulose. I 1991 ble det slutt på brakketilværelsen og en helt ny og flott skole stod klar til bruk.

Det er ikke få elever vi har hatt alle disse årene, og ingen av dem glemmer Ingar.

Han har vært en fantastisk lærer, alltid tålmodig, og hatt interessante andakter. Han var flink til å forklare selv det vanskeligste mattestykke, og aldri redd for å bruke litt humor.

Mange elever husker vitsene til Ingar med stor glede – selv om de kanskje der og da syntes vitsene var litt tørre.

Ingar har også vært en utrolig hyggelig kollega å jobbe sammen med. Han er flink til å lytte, er interessert i alle, og har alltid godt humør og viser masse omsorg for alle rundt seg.

Ingar er absolutt å regne som Rosendal skoles sjuende far i huset. I positiv forstand!

Grethe Trolsrud Johansen

Adventnytt 2-2022

Sabbaten 13. november 2021 ble en ekstra høytidssabbat i Adventistkirken i Hamar. Dagen var avslutningen av bønneuken, som alltid har en høy grad av forventninger, men denne gangen var det i tillegg presentasjon av en nyfødt baby, og velsignelsen som forsterket høytiden.

Det var sju uker gamle Felícia, født den 24. september 2021, som ble presentert for menigheten og båret frem for å bli velsignet av sin mor, Federica Salinas Saavedra, og far, Washington Barbosa Costa. Undertegnede som foretok presentasjonen og velsignelsen, hadde også gleden av å lede Federica og to andre i tenårene til Jesus og døpe dem for omlag 13 ½ år siden – alle tilhørende Elverum menighet.

Etter ungdomsskolen og fullendt videregående på kokke- og servitørlinje, reiste Federica til Stockholm, hvor hun har jobbet deltid som servitør ved siden av å studere sang og musikk. I Adventkyrkan ble hun kjent med Washington. Sammen har de gått inn for et livslangt forhold og gleder seg som foreldre for Felícia.

Koronapandemien førte til oppsigelse for Federica fra deltidsjobb, og studiene opphørte også for henne. Både hun og Washington flyttet derfor til Norge i 2020 med bosted i Elverum, hvor også deres datter ble født. Som en liten familie har de nå menighetstilhørighet i Hamar, og Federica fortsetter sine studier mot en bachelorgrad som faglærer i musikk ved Høgskolen der, og Washington jobber på Nortura i Elverum.

Menigheten i Hamar har tatt godt imot denne unge og fargerike familien – Federica har italiensk og boliviansk blod i sine årer, og Washington er brasiliansk. I glede over tilveksten og den nyfødte, arrangerte menigheten et sosialt samvær etter gudstjenesten.

En barnevelsignelse viser også det viktige ansvaret menigheten har med hensyn til miljøet og oppvekstforholdene til barna. Jesus som sa: «La de små barna være, og hindre dem ikke i å komme til meg! For himmelriket tilhører slike som dem» (Matt 19,14), sa også: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg» (Matt 18,5). Om man er nyfødt og sårbar, eller det er andre omstendigheter som er årsak til sårbarhet, så er det menighetens ansvar å hjelpe og ta vare på dem som er i en slik situasjon.

Guds velsignelse vil hvile over Felícia og hennes foreldre, men også over menigheten som utgjør den nærmeste åndelige og sosiale familie i årene som kommer. Barnevelsignelsen ble og blir på den måten til glede for alle i menigheten i årene som kommer.

Reidar Larsen

7

NYHETER

Et fyrlys i byen Av Silvia Pel

Optimisme tross brann på Fredheim Av Ragnhild Kvinge Natt til mandag 6. desember oppsto det en brann i et av hybelkompleksene ca. 100 meter fra Fredheimbygget. Med treverk som hovedmateriale, tok det ikke mange minuttene før det var i full fyr. Det rammet fem hybler hvor ansatte bodde. Heldigvis kom alle seg ut, og ingen ble skadet. Dessverre mistet de fem sine personlige eiendeler. Av ulike årsaker, hadde dessverre flere av dem ikke innboforsikring. Derfor startet en av kollegaene på Fredheim en innsamlingsaksjon, etter mange forespørsler fra folk som ville støtte de berørte.

Dette har gjort at de har fått kjøpt det mest nødvendige. Mange har også kommet med klær og andre praktiske ting. De berørte uttrykker stor takknemlighet for omsorgen som er blitt vist.

Det var heldigvis ingen gjester på Fredheim under brannen, da stedet er stengt i julen. De ansatte kunne derfor flytte inn på gjesterommene midlertidig.

Fredheim åpner først i februar, og før den tid vil man se på løsninger for de ansatte mens det planlegges for gjenoppbygging. For, ja, planen er å bygge nye hybler.

Fredheimbyggene er fullt forsikret og får derfor dette dekket. Disse hyblene var små ettromshybler, slik at man ønsker å se på mer praktiske løsninger for de ansatte når man først bygger opp. Det var allerede for få hybler før brannen. Prosessen er i gang med å se på ulike løsninger både hva Fredheim kan håndtere økonomisk, og hva kommunen tillater, ettersom området er fredet.

Flere har også henvendt seg til Fredheim for å gi en økonomisk støtte, noe vi setter stor pris på. Det har allerede vært et utfordrende år for Fredheim (som for så mange andre), grunnet pandemien. Og selv om Fredheim har full forsikring, vil en brann alltid medføre ekstra økonomiske kostnader. Vi ser også for oss at vi vil miste gjesteinntekt i det kommende året grunnet ansatte som må bo på de eldste gjesterommene mens det bygges opp. Derfor, tusen hjertelig takk til alle som har gitt en gave.

Men selv med alle utfordringer som kommer, og nå brannen på tampen av året, opplever vi at Gud holder sin hånd rundt Fredheim og vi ser positivt på det nye året.

Ikke minst gleder vi oss til å ønske alle gjester velkommen når vi åpner i februar.

8

I likhet med en rekke andre menigheter, planlegger Hønefoss menighet en evangelisk møteserie høsten 2022. I forkant av møteserien jobber vi målrettet med kontaktskapende aktiviteter i nærmiljøet. Disse aktivitetene knytter oss sammen, og vi blir kjent med nye fjes i nærområdet.

Livsstilsklubben er et månedlig tilbud, der folk kan komme sammen og nyte et lekkert, plantebasert måltid. Ingrediensene er ofte kortreiste, fra grønnsakshagene til menighetens medlemmer. Hver kveld har vi også et foredrag knyttet til helhetlig helse, og tid til uformelt fellesskap.

Disse kveldene er til stor velsignelse.

Vi har mange barn i menigheten vår, og har gledet oss over flere varierte utflukter og opplevelser sammen. Barna har også vært med på å lage et misjonshefte, med tegninger og bibeltekster. Flere av dem har gått sammen om å «adoptere» to jevnaldrende barn fra et barnehjem i Afrika, og misjonsheftet er en av inntektskildene. Barna våre har sunget på torget og på det lokale kjøpesenteret, og så deler de ut misjonsheftet sitt.

Dette har vært veldig positivt!

En pappa som lyttet til barnesangen, ble så begeistret at han ville vite mer. Han tok med seg datteren på barnesabbatskolen, og nå har han begynt å komme fast i menigheten og delta på andre aktiviteter.

I høst hadde vi et unikt kunstgalleri i kirken vår, med utstilling av malerier fra 24 kunstnere fra fem verdensdeler. Kunstgalleriet satte fokus på Bibelens profetier. Alle maleriene hadde et profetisk motiv.

I festsalen, i kirkens underetasje, hadde vi anledning til å bli bedre kjent rundt noen forfriskninger. De besøkende fikk med seg en gavepose med lesestoff og sunt godteri.

Dessverre har korona-situasjonen gjort at vi har måttet avlyse noen av de planlagte aktivitetene, som åpen kirke med god mat og fellesskap for de som sitter ensomme i jula. Men vi er takknemlige for de aktivitetene vi har kunnet gjennomføre, og ser fram imot flere kreative, kontaktskapende aktiviteter fram mot møteserien høsten 2022. Vår bønn er at menigheten må kunne være et fyrlys i byen og at evangeliet kan gjøre en forskjell i menneskeliv – i dette livet og for evigheten.

Adventnytt 2-2022

Foto: Christian Antonsen

NYHETER

Møllebakken skole er 70 år Verdifokusert skole i rivende utvikling.

Av Tone Kverndalen Koronatiden har lært oss å være fleksible og å sette pris på goder som tidligere ble regnet som selvsagte. Høsten startet lovende: Skolehverdagen var nesten normal, og vi hadde gode planer for julemåneden.

Men pandemien var ikke over, i desember kom begrensninger – igjen.

Midt i pandemien har lovprisingen «Ære være Gud», fått en dobbel betydning for oss på Møllebakken. Skolen fyller 70 år. Det har vært tiår både i motgang og medgang. Drift av en kristen friskole vil alltid by på noen ekstra utfordringer. Men gjennom alt som har skjedd, har vi opplevd Guds nærvær.

Kort om skolens historie

Over alt hvor det er adventister er det skoler …

Skolen i Bergen er 70 år. Fremdeles er det kanskje ikke en veldig imponerende alder, men tatt i betraktning av at friskoleloven først kom i 1970, var det likevel en modig gjeng idealister som ønsket å starte en menighetsskole i Bergen.

Skoleforeningen startet arbeidet i 1945, og skoledrift ble satt i gang i 1951.

Fram til 1971, hadde menigheten kirke og skole i Sigurdsgate i Bergen sentrum.

Skolelokalene var ingen luksustilværelse verken for elever eller lærere. Lekeplassen var en gatestump, og nærmeste nabo var en syltetøy- og dropsfabrikk (en stadig fristelse for alle slikkmunner). Men enkle, og til dels primitive arbeidsforhold, kan også være en utfordring som stimulerer det sosiale miljøet. Mange tidligere elever og ansatte husker fremdeles et miljø og en atmosfære de satte pris på.

Adventistkirken i Bergen har alltid vært kjennetegnet av dugnadsånd og pågangsmot, og i flere tiår hadde menigheten et klart mål: Ny kirke på Kronstadhøyden. Etter år med innsamlingsaksjoner, var det en stor

Adventnytt 2-2022

begivenhet da menigheten i 1971 kunne flytte inn i et nytt gudshus. Skolen flyttet etter, og levde noen år på dispensasjon i kirkens underetasje. Kirken var et stort økonomisk løft for menigheten, men allerede i 1974 var banklån nedbetalt, og et nytt, viktig vedtak ble fattet: Et skolebygg skulle reises på tomten ved siden av kirken.

Det betydde nye innsamlinger og mange dugnadstimer. Men i 1976 var skolen endelig innflytningsklar i nye, trivelige lokaler.

Også i senere tid, har menigheten brukt tid og energi på vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen: I 1997 fikk skolen et nytt, kjærkomment tilbygg.

Mer nylig har det vært investert i nytt ventilasjonsanlegg, nye gulvbelegg, nytt skolekjøkken, nye møbler på klasserom, og oppussing av elevtoalett. Noen malingsstrøk i korridorer og klasserom, samt nye lekeapparater for de yngste elevene, gjør også underverk for den generelle trivselen (NB! Mye av det sistnevnte arbeidet blir gjort av positive foreldre). Det siste tiåret har skolen også investert mye i elektronisk utstyr på klasserommene og til elevene.

Akkurat nå gleder vi oss til enda en liten utvidelse av skolens areal. Den gamle vaktmesterboligen skal bygges om til skolebruk. Første etasje blir et godt sted å være for SFO-barna, kanskje også for musikkundervisning, fellesandakter og diverse andre aktiviteter som krever litt gulvplass. I underetasjen blir det et møterom, og noen ekstra, høyst tiltrengte arbeidsplasser for lærerne. Arbeidet utendørs er godt i gang, kanskje kan vi flytte inn i nye lokaler en gang på vårparten.

For skolen kom det en viktig endring 1. august 2008. Da vi skiftet vi navn fra Adventkirkens grunnskole til Møllebakken skole. Navneendringen skyldes blant annet påvirkning fra andre SDA-skoler, hvor

det er vanlig med skolenavn som har lokal tilknytning. Nå har også vi dette, siden skolen ligger like i nærheten av Møllendal.

Møllebakken er et konstruert navn, men skolen har nærhet til Møhlenpris bydel i Bergen («Møllaren»), og ligger et steinkast fra Møllendalsveien. Da kan man med litt godvilje tenke seg at høyden ovenfor disse bydelene godt kan kalles Møllebakken.

Dermed ble Møllebakken et, om enn et konstruert, så naturlig valg.

Friskoledrift vil alltid være en «risikosport», og gjennom disse 70 årene har det vært både oppturer og nedturer. Siden 1950-tallet har det skjedd store forandringer i samfunnet, og selvfølgelig har det skjedd markerte endringer også på vår lille skole. Den startet som en barneskole for en liten gruppe adventistbarn. Fremdeles er vi en liten, fådelt skole, men i løpet av et halvt århundre er vi blitt en 1. til 10.-skole, og elevtallet er tredoblet. I dag driver vi heller ikke bare skole for menighetens egne barn. Vi er blitt en internasjonal skole der elevflokken har ulik bakgrunn når det gjelder religion og nasjonalitet. Vi er glade for mangfoldet, og skolen vektlegger arbeidet med å oppdra elevene til å vise respekt og toleranse overfor alle.

Skolen har imidlertid ingen målsetting om å være verdinøytral. I 2020 ble ny læreplan for grunnskolen innført, og i den forbindelse fikk adventistskolene godkjent egne læreplaner og læreplantillegg. Så i dag, som for rundt 70 år siden, er utgangspunktet for arbeidet fremdeles det samme: Vi ønsker å drive en kristen skole.

For øyeblikket er det optimismen som rår. Takk til foreldre som stoler på oss og sender barna til Møllebakken. Skolen er fullbooket med lang venteliste for neste skoleår, og vi er glade for muligheten til å kunne å formidle verdien av et personlig vennskap med Jesus Kristus.

9

PORTRETT

Positive ulikheter i sterke farger Billedkunstner Anne Valen Næss vil si noe om verdien av ulikheter i sine bilder.

lige sanser som er koblet sammen. Den dag i dag ser Anne mange farger når hun hører musikk. Og det var mye musikk i barndomshjemmet, og dermed så hun mange farger. Sterke farger.

Det var musiker Anne skulle bli.

Musikken var den store interessen i hjemmet til Mary og Sverre Valen. Mamma var sangpedagog og pappa var kjent langt ut over Norges grenser for sin kordireksjon.

Anne tok musikkutdannelse og var på vei til å bli kordirigent som sin far. Men slik gikk det ikke, og nå har hun i mange år drevet utelukkende med billedkunst.

Positive holdninger til ulikheter

Av Tor Tjeransen Du blir møtt av sterke farger når du kommer inn i studioet til Anne Valen Næss i Sandefjord. Selv kaller hun det for et bombardement av farger. Med de fargesterke bildene i store formater vil kunstneren si noe om mellommenneskelige relasjoner.

– Når vi skal fungere sammen, er det viktig at vi ser på ulikhetene som ressurser og konstruktive utfordringer som vi skal ha respekt for, sier hun og gir oss en viktig nøkkel til å forstå bildene hun ellers er så tilbakeholden med å tolke for betrakterne.

Fargebalanse

På en stor trillevogn står farger og pensler i et tilsynelatende kaos. Kunstnerens grønne kittel bærer preg av at det slett ikke er all fargen som havner på lerretet. Valen Næss tar et skritt tilbake og vurderer bildet på staffeliet, bortimot to kvadratmeter med

10

fargesterk komposisjon. Hun strever litt med veien videre.

– Det handler mye om fargebalanse.

Selv om det er masse farger, skal det fungere slik at det ikke blir bare tivoli, sier hun. Som oftest begynner arbeidet på et bilde med å lage en fargepalett, et univers der figurene skal leve sitt liv. Så skisserer hun figurene med kullstift.

Valen Næss har markert seg med et fargerikt uttrykk som gjør hennes bilder lett å kjenne igjen. Noen har beskrevet henne som en av Norges fremste kolorister.

Selv synes hun det blir vel store ord.

– Kanskje er jeg en av de dristigste, er hennes egen vurdering av saken.

Mange som ser bildene til Anne Valen Næss, blir stående i undring og se på figurene på de store formatene. Hva er det kunstneren vil formidle? Det er ikke alltid lett å vite, og Valen Næss vil ikke si for mye om hva hun legger i bildene. Arbeidene hennes skal være åpne, slik at betrakteren selv kan gjøre seg opp en mening.

Men på et bord i atelieret står det en sebrafigur, og den som har sett en del bilder av Valen Næss, vet at sebraen dukker opp i mange av hennes verk.

– Sebraen ser veldig sympatisk ut, men er utrolig sta. Den lar seg ikke temme.

Symbolikken med sebraen er for meg først og fremst at vi ikke skal skue hunden på hårene. Vi har så lett for feilaktig å tolke, bedømme og sette hverandre i bås, forklarer Valen Næss.

Hun tenker at vi må se på menneskenes ulikheter som en ressurs og ikke som et problem.

– Jeg tror det er viktig at vi har positive holdninger til ulikhetene. Det er jeg veldig opptatt av, ikke minst i menigheten.

Ser farger når hun hører musikk

Se på andre som vakre blomster

Helt fra barndommen har fargene spilt en stor rolle for Anne Valen Næss. – Jeg har hatt disse fargene i meg hele tiden, sier hun og forklarer at hun har en form for synestesi. Det er en betegnelse på forskjel-

Anne har trivdes godt i menigheten og har både vært forstander og sittet i menighetsstyret i mange år. Så hun vet at det også kan dukke opp konflikter i menigheten, og har nok undret seg over hvorfor det er slik.

Adventnytt 2-2022

PORTRETT

– Vi må se på menneskenes ulikheter som en ressurs, sier billedkunstner Anne Valen Næss. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Men en sang fra barndommen har gitt henne et vakkert bilde av menighetslivet.

Hun siterer teksten som har gjort slikt inntrykk: «Hvor godt det er å komme til Herrens tempelgård, å møtes med de fromme. De der som liljer står.»

– Helt fra jeg var liten, har jeg tenkt at det var et godt bilde for meg. Vi kunne se på hverandre som verdifulle og vakre blomster i en blomstereng. Det er kanskje mer på linje med det Gud tenker om oss, foreslår kunstneren mens hun ser på de forskjellige figurene på bildet hun arbeider med.

Så innrømmer Valen Næss at det selvsagt finnes blomster i enga som man kanskje ikke synes så mye om. – Jo mer aktiv man er, desto mer kan man oppfattes som kaktus, men kaktus er ikke å forakte, de har flotte former og blomster, sier hun mens hun advarer mot å trekke bildet for langt.

– Andre folk i menigheten må leve med meg på godt og vondt. Jeg opplever at de ser stort på min ufullkommenhet.

Det skal jeg også gjøre mot andre. På det mellommenneskelige plan har vi et stort potensial som kan berike menigheten betydelig. Det handler nesten alle bildene mine om.

Adventnytt 2-2022

Kunst i adventistkirkene Vi spurte også Anne Valen Næss om hva hun tenker om kunstens plass og vilkår i Adventistkirken.

– Som menighet har vi gjennom tidene vært svært åpne for noen kunstformer.

Spesielt har vi innlemmet musikk og litteratur som en naturlig del av tilbedelse og forkynnelse. Billedkunst, foto, skulptur og lignende, er gitt ganske lite rom i våre gudshus. Når vi pusser opp, er vi svært engasjerte når det kommer til fargevalg og materialer. Men når veggen er malt, stopper det gjerne der.

Går vi til Bibelen og ser på byggingen av tabernakelet og tempelet, ser vi at det estetiske og symbolikk ble tillagt stor rolle. Så jeg tror vi har mye å hente på å bringe mer kunst inn i kirkene våre. Farger har stor påvirkningsevne.

Estetikken i omgivelsene rundt forkynnelsen og tilbedelsen kan bety mye. Et visuelt budskap gjør sterkt inntrykk og fester seg godt. Det er også verdt å minne om at opprinnelsen til billedkunsten var undervisning. Bibelske scener ble visuelt beskrevet for læring.

Det kan bilder fremdeles gjøre.

Mange av oss er opptatt av interiøret

i hjemmene våre. Så ville det ikke være naturlig at vi ærer Gud med utsmykning i de åndelige hjemmene våre også? I den sammenheng tenker jeg at det er fint om vi tar samtiden på alvor, og er åpne for ulike kunstneriske uttrykk, ikke bare glansbildefremstillinger.

– Hvordan tenker du vi kan bli flinkere til å gjøre bruk av kunst i kirkene våre?

– Økonomi er som oftest en begrensende faktor. Likevel ser vi at noen menigheter har fått mye til ved prioritering og fordeling. Motivasjon er en betydelig del av prosessen. Å innse at det betyr noe. Atmosfæren og omgivelsene vi tilber Gud i, og inviterer folk inn til, vil påvirke hvordan helheten oppleves, på godt og vondt.

En annen idé er kunstprosjekter hvor menighetsmedlemmer og kontakter deltar sammen. Det kan være samlende og sosialiserende, og samtidig gi et resultat som kanskje kan finne sin plass i kirkebygget.

11

Med egne ord Tekst: Mai, ADRA Thailand og ADRA Norge Jeg heter Mai. Jeg er 15 år og har bodd på ADRAs beskyttelseshjem i Thailand siden 2017. Da jeg var to år, døde faren min, og mamma giftet seg på nytt. Hun plasserte meg hos en eldre dame i landsbyen, og etter hvert mistet vi kontakten med mamma. Siden den gangen har jeg bodd hos stemoren min som er 78 år. Jeg er veldig glad i henne.

Det var vanskelig for stemoren min å sende meg til Keep Girls Safe-hjemmet, men hun slet med å gi meg det jeg trengte.

Stemor ville at jeg skulle være trygg og gå på skolen. Derfor ble den vanskelige bestemmelsen tatt.

Først ville jeg ikke til hjemmet i det hele tatt. Den første tiden var vanskelig. Jeg kommer fra en etnisk minoritet, og den gangen snakket jeg ikke thai slik som de andre jentene. Jeg var heller ikke vant til å bo med så mange rundt meg. Men etter hvert lærte jeg språket og det gikk bedre.

Nå har jeg mange gode venner.

Kidnapping

I april 2019, da jeg var 13 år, dro jeg hjem til stemor på et kort besøk i en skoleferie.

Jeg savnet henne veldig og gledet meg til å være noen dager hjemme.

En kveld parkerte en stor lastebil foran huset. Flere menn hoppet ut av bilen og kom inn i huset med svært rabalder. De tok tak i meg og dyttet stemor ned på gulvet. Jeg prøvde å gjøre motstand, men jeg klarte ikke. Jeg ropte på hjelp.

Mennene bar meg inn i lastebilen og kjørte av sted. Heldigvis hørte kusinen min oppstyret og så at jeg ble kjørt bort, så hun løp etter hjelp.

Jeg ble tatt med hjem til en av de unge mennene som kidnappet meg. Han fortalte meg at jeg skulle bli kona hans. Han var 18 år. Foreldrene hans prøvde å overbevise meg om å si ja, men jeg nektet. Jeg er fortsatt veldig ung, og vil studere og holde det jeg har lovet stemoren min!

huset. Hvis hun likevel forlater huset og ektemannen, blir hun ikke lenger sett på som «ren» i landsbyen.

En modig stemor

Selv om jeg var tilbake i stemors hus, kom foreldrene til mannen som kidnappet meg hjem til oss for å prøve å overtale meg. De sa jeg ville bli regnet som uren. Heldigvis sto stemor på sitt. Hun ville at jeg skulle få utdanning. Det var en modig bestemmelse.

Nå er jeg i gang med yrkesutdanning, og trives med det. Utdannelsen er støttet fra de som gir til Keep Girls Safe i Norge.

Jeg fant forresten ut at mannen som kidnappet meg, senere giftet seg med en annen 13-åring fra landsbyen og at hun nå er gravid.

Til slutt vil jeg veldig gjerne si tusen takk til alle i Norge som støtter Keep Girls Safe!

Ikke lenger «ren»

Kusinen min kontaktet Keep Girls Safe-hjemmet. Lederen på hjemmet fikk tak i slektninger som kunne hjelpe, og kl. 2 om natta kom stemor og andre av hennes slektninger og befridde meg.

I den kulturen som jeg kommer fra, tror man at husets ånder lever i kvinnen etter hun har gått inn i ektemannens hus, og at hun dermed ikke kan forlate dette

Mai og noen venner fra KGS-hjemmet spiller spill i trygge omgivelser.

12

Moderne slaveri og ulike former for menneskehandel er utbredt over hele verden og foregår nesten alltid i det skjulte. ADRAs arbeid for utdanning forebygger direkte og indirekte moderne slaveri. Noen ganger reddes barn ut av situasjoner med slaveri fordi noen i nær relasjon forstår betydningen av utdannelse.

Keep Girls Safe er ADRAs prosjekt for å forebygge menneskehandel i Nord-Thailand. ADRAs beskyttelseshjem gir utsatte jenter omsorg, kjærlighet og utdanning. Antallet jenter i beskyttelseshjemmet vil variere, men akkurat nå bor det 17 sårbare jenter her. De fleste kommer fra minoritetsbefolkningsgrupper. De mangler statsborgerskap og rettigheter til helsehjelp, utdanning og andre viktige tjenester i et samfunn. ADRA hjelper til i den ofte langdryge og kompliserte prosessen med å søke statsborgerskap. ADRA sørger for at jentene får gå på skolen, og gir stipend til andre sårbare barn i landsbyene.

Adventnytt 2-2022

Nødhjelp siste halvår i 2021

Å kidnappe en brud er en eldgammel skikk fra generasjoner tilbake. I dag er praksisen forbudt, men foregår likevel blant enkelte befolkningsgrupper i Sørøst-Asia og i flere andre land og deler av verden.

I tillegg til det langsiktige utviklingsarbeidet i seks land (Etiopia, Sør-Sudan, Somalia, Niger, Mali og Myanmar), bidro ADRA ved hjelp av Hjelpeaksjonen og givere i Norge til nød- og katastrofehjelp: India: Utstyr til sykehus, forebyggingskampanjer mot covid-19.

Nepal: Utstyr til sykehus, forbyggings­kampanjer.

Libanon: Skolelunsj for barna på Adventist Learning Center og kapasitetsbygging til ADRA-kontoret i Libanon.

Sør-Sudan: Koronaforebyggende prosjekt.

Gleden ved å dele: Kavlifondet gir til utdanning i Etiopia Nylig ble det kjent at Kavlifondet styrker ADRA Norges program i Etiopia med hele 4,9 millioner kroner. Sammen med ADRA vil Kavli fokusere på de sidene av vårt arbeid som omfatter fokus på yrkesutdanning for ungdom, mental helse og fornybar energi.

Kavlifondets prioriteringer sammenfalt slik med ADRAs program, særlig når det gjelder miljøvennlige tiltak, som for eksempel installering av solcellepaneler, at fondet nær doblet beløpet som var forespeilet, forteller ADRA Norge.

Yemen: Helsehjelp og hjelp til migranter fra Tigray, Etiopia.

Haiti: Nødhjelp etter jordskjelv.

Myanmar: Matdistribusjon til nød­­­ lidende i Kayin-staten.

Syria: Hjelpemidler til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Årlig møte med Norad

Foto: Boonyachoat / iStock

Kavli om Kavlifondet: En norsk, allmennyttig stiftelse som er heleier av Kavlikonsernet. Kavlifondet deler ut hele overskuddet etter drift og utvikling til gode formål. I norsk sammenheng er Kavlikonsernet unikt. Det er det eneste næringsmiddelkonsernet som deler ut overskuddet til gode formål: Det allmennyttige er ikke en del av virksomheten, men hele dens formål.

Husk søknadsfristen 7. februar til lokale tiltak på ADRAs dag i Frivillighetens år, den 28. august:

Hvert år har ADRA et spesielt møte med direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). Denne gangen orienterte ADRA om vårt arbeid, mens Norad redegjorde for direktoratets nye struktur og prioriteringer. ADRA kunne fortelle om vår organisasjon, om ADRA-nettverket og fokusområdene som hører sammen med utdanning: Inkludering av barn med funksjonsvariasjoner, mental helse og miljøtiltak.

Norad ønsker innovative programmer som bygger på resultater og forskning. Det ble fra ADRAs side stilt spørsmål angående kutt i støtte til utdanning i regjeringens budsjettforslag for 2022 og fraværet av utdanning som tema i utviklingsdebatten.

Norad svarte at utdanning er et grunnlag for oppfyllelse av alle Bærekraftsmål og derfor fortsatt er en prioritering i norsk utviklingsbistand.

Adventnytt 2-2022

13

Foto: Boonyachoat / iStock

REFLEKSJONER

Seier i åndskampen Vi kristne må konstatere at vi har en daglig kamp, ikke mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær. Efeserbrevets 6. kapittel gir oss ikke bare utfordrende realiteter, men også oppskriften på hvordan vi skal imøtegå dem.

Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt!

Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige (Ef 6,13-18).

Den første delen av rustningen er «sannheten som belte om livet». Uten beltet faller de fleste delene av rustningen av.

Sannheten er sentral for en som vil stå seg mot djevelens listige angrep, og i vår kommunikasjon med andre mennesker må vi alltid være tro mot den. Vi må være ærlige på hva vi vet, hva vi tror på, men også på hva vi ikke har noen forutsetning for å vite noe om. Sannheten om Gud og oss mennesker samles i Jesus, han som ER sannheten, veien og livet.

«Rettferdighetens brynje» har med vår frelse å gjøre. Den gis til den som er frelst, og som har blitt ikledd Guds rettferdighet.

Brynjen dekker brystet, og dermed de vitale organene, inkludert våre hjerter.

Som nummer tre nevner Paulus, at vi skal sko føttene med «fredens evangelium». Vi skal gjennom vår ferd dele evangeliet med mennesker som trenger å finne fred i en urolig verden.

Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!

(2 Tim 4,2).

Mange av dagens rådende ideer og teorier krever oss til regnskap for det håpet vi eier.

14

Her må vi stå opp for å forsvare vår tro.

Verden rundt oss er avhengig av å høre Guds ord om skapelse, syndefall og frelse.

Det fjerde punktet som må holdes høyt, er «troens skjold». Dette skal slukke alle den ondes brennende piler. Det er ikke tvil om at tro er sentralt både i livet og i forhold til spørsmålet om hvor vi kommer fra.

Vi må være ærlige på hva vi vet, hva vi tror på, men også på hva vi ikke har noen forutsetning for å vite noe om.

Evolusjon og ateisme er eksempler på tankebygninger som utfordrer oss om ikke «frelsens hjelm» beskytter oss. I stedet bør de rives ned av det som er rustningens eneste angrepsvåpen, nemlig «Åndens sverd», som er Guds ord. Ordet er det eneste våpenet vi kan stole hundre prosent på, og i åndskampen er det også det eneste som gjelder. Argumenter og forskning kan være sterke samarbeidspartnere, og kan selvsagt tilføre mye nyttig informasjon, men Guds ord står likevel i en særklasse.

Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige (Hebr 11,1-3).

Vantro i forhold til Guds ord vil resultere i tro på andre løsninger, dogmer og lærepunkter som den onde kan benytte som brennende piler. Disse pilene slokkes av troens skjold. Det vil si at troen på og tillit til Jesus og Guds ord, er avgjørende for å imøtegå innvendinger og angrep fra alle hold. Vårt enste forsvar i åndskampen, er ikke knyttet til oss selv, men til troen på Jesus.

«Frelsens hjelm» minner oss om at frelsen ikke bare er avgjørende for hjertet, men også for hjernen. Angrepene på en kristen som ønsker å være tro mot Bibelens ord, kommer fra mange hold. Kampen vår står ikke bare mot ondskapens åndehær. Nei, den onde vet å bruke ideologiske innretninger som våpen mot Guds ord. Derfor er det vesentlig at også det kognitive området beskyttes.

Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2 Kor 10,4-5).

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer (Hebr 4,12).

Dersom man ønsker åndskraft i åndskampen, lønner det seg å være tro mot Skriften. Jesus selv brukte skriften når den onde prøvde å utfordre ham med sine utspekulerte ideer.

Det siste punktet i rustningen gjelder hele kroppen. Bønnen er det som binder hele rustningen sammen, og er avgjørende om man vil komme seirende ut av åndskampen.

Vi må be om at alle mennesker må få ta sitt rettferdige valg, slik at også de får møte sin skaper. For troen på Skaperen henger sammen med troen på frelsen. Den frelsende troen på Jesus, blir vanskelig tilgjengelig dersom ikke skapelsen og syndefallet ligger i bunn. Bønn blir meningsfylt når vi ber i tro på at Jesus både hører og svarer. Det å vente et svar, er en viktig del av våre bønner.

Det presiseres i Ef 6,18 at bønnen skal skje i «i Ånden». I dette ligger at Ånden selv skal veilede oss med tanke på hva vi skal be om, etter Guds vilje.

Da er vi trygge.

Odd Rune Olsen, Tønsberg menighet Adventnytt 2-2022

Lys i mørketiden På TVS har man hatt hyggelige innslag i hverdagen i desember. Dette er riktignok en tradisjon, men i disse tider får slike stunder ekstra verdi.

Vi stakk innom 2STA på Luciadagen.

Der var det tente stearinlys, og klassen hadde laget langbord hvor de inntok en velsmakende frokost. Noen av elevene hadde stått opp tidlig og bakt lussekatter og stekt rundstykker. Det var satt frem drikke og pålegg, og det var en blid og glad gruppe elever som koset seg i hverandres selskap og med maten.

2HEA skulle ha bakt pepperkaker sammen, men på grunn av de nye restriksjonene ble det hjemmebaking på hver enkelt i stedet. På internatet var Lerke, Johanne og Charlotte i sving med sitt bidrag til klasseavslutningen siste dag før juleferien. God lukt i hele jenteinternatet ga julestemning!

Vi var på besøk hos 1STA. Der var det høytidelig trekning og åpning av dagens adventkalendergave, på tross av at det bare var internatelevene som hadde undervisning denne dagen. De av elevene som ville være med, har også hatt en hemmelig nissevenn, som har fått små hyggelige hilsener og overraskelser i løpet av desember. Hvem som har vært venn med hvem, vil bli avslørt før ferien. Hvis de ikke selv har funnet det ut før den tid, da.

Tyskgruppene i 1. og 2. klasse bakte tyske julekaker (Plätzchen), og holdt på med Vanillekipferl og Lebkuchen da vi var innom, mens tysk julemusikk ble spilt i bakgrunnen.

Alle hyggelige avbrekk i skolehverdagen. Vi heier på alle kreative og miljøskapende sjeler!

Kirsten

15

Adventnytt 2-2022 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Marsipancup Tekst: Sven Lien / Bilder: Alin Barla Første 2 uker av desember 2021 kunne TVS-fotball igjen arrangere Marsipancup. En mixed fotballcup med to gutter og to jenter på hvert lag, vesentlig for internatelever.

Spesielle regler fra Dansk JBU

16

(indefodbold) ble benyttet, og ettersom gymsalen på TVS ikke er av det store slaget, kunne hvert lag benytte kun 3 spillere samtidig. Fysisk fotball (kroppskontakt) skal man være forsiktig med og kan lett føre til utvisning. Ved utvisning kommer ikke spiller på banen igjen før et mål blir scoret fra et av lagene.

Med en spiller mindre på banen får det gjerne konsekvenser for resultatet da spilletid er kun 5 min i gruppespillet.

Det var påmeldt seks lag denne gangen, med til sammen 26 spillere som deltok.

Første uke ble det spilt dobbel serie (alle møttes to ganger), og da finalerunden tok til andre uke, stod «prestisjen i høysetet». I semifinalen møttes de fire beste lagene fra gruppespillet to ganger, og innsatsen var upåklagelig.

Finalerunden startet med «jumbo-finale» om 5. og 6.-plassen, og den ble severdig, med mange mål. Deretter bronsefinale som ble ennå tettere, med ett måls seier. Og det

Adventnytt 2-2022

Internatets internavis «The Dorm»

hele kulminerte med en god finale som ble meget spennende – i alle fall frem til pause! Det ble vist mye bra prestasjoner og mange fine kombinasjoner i turneringen, og spesielt jentene imponerte denne gangen med sin innsats. Avslutning på Marsipan-cup 2021 foregikk i aulaen, med spesiell premiering, quiz og god stemning, men strenge koronarestriksjoner.

Denne innendørscupen ble startet opp første gang i november 2019 med tanke på lovsangsog fotballweekend på Vejlefjord som arrangeres siste helga i vinterferien hvert år (normale tider).

Der har jenter og gutter fra TVS deltatt stort sett hvert år de siste årene. Det er et privat initiativ/ organisering til denne turen, med lån av skolens biler. På nyåret blir det sendt ut info til foreldre for de som deltar. Denne turen til nabolandet der sør er først og fremst en sosial tur som vil sveise sammen TVS-elever til vennskap som varer.

Vi er velsignet med mange flinke, entusiastiske og kreative volontører på TVS. De sørger for et godt miljø på internatene, og steller i stand mange aktiviteter for beboerne. I høst tok Kari, en av volontørene, initiativ til å gi ut et månedlig internblad for internatene.

«The Dorm» henvender seg først og fremst til internatelevene, men også til foreldrene deres. Språket varierer mellom engelsk og norsk, alt etter hva som faller artikkelforfatterne mest naturlig. Det fortelles om små og store aktiviteter som har skjedd siste måned, og neste måneds aktivitetskalender blir samtidig presentert. Å lese om alt som foregår og få et lite innblikk i miljøet aktivitetene skaper, er inspirerende. Bladet er rikelig illustrert og viser glede og engasjement hos beboerne.

Vi har lyst til at også elever og foreldre som ikke er tilknyttet internatene, skal få et lite innblikk i aktivitetene, og har sett på novemberutgaven av The Dorm. Her kommer en kort oppsummering: 6. november ble det arrangert fest med både klær og hårfrisyrer inspirert av 80-tallet.

Elevene har samles rundt bålpannen, stekt pinnebrød og marshmallows og nytt kakao.

Det ble arrangert fotballcup i Mjøndalen, og de som ikke var med på denne, hadde filmkveld med brownies og is som snadder ved siden av.

Bakegruppen og kunstgruppen hadde sine ukentlige treff hvor de utfoldet seg på mat- og kunstfronten.

Ridegruppen arrangerte nulløp, og holdt ukentlige ridetimer for barn i nabolaget.

Skolekoret og Re-action øvet med julekonserten og andre opptredener for øye.

Begge volleyballgruppene spilte to kamper i november, i tillegg til treningen.

Under Absolutt TVS-helgen var internatelevene engasjert som verter for 10.-klassingene.

Begge internatene har vært og er engasjert i resirkuleringsprosjektet som ble omtalt i januarnummeret av TVS-kontakten.

Veldig fint å få et konkret innblikk i aktivitetene på internatene. Kanskje det vil inspirere flere til å vurdere internatlivet? Stor takk til Kari og medhjelperne for innsatsen deres!

Kirsten

Adventnytt 2-2022

17

Førjulsmarkering på gutteinternatet Tirsdag kveld den 14. desember møttes guttene i guttenes dagligstue for en liten førjulsfeiring. Det ble servert litt snacks og drikke med lavt sukkerinnhold, for å ta vare på immunforsvaret nå i disse smittetider. Det så ut til at dette var en av de siste mulighetene guttene kunne ha til å møtes alle sammen, før det ble et ukjent antall nye restriksjoner igjen.

De aller fleste guttene ville være med på samlingen, og vi koste oss med sosialt samvær og noen pakke-leker som volontørene arrangerte. Det var ingen tidligere ansatte som nisse dette året, men de får eventuelt komme på banen til neste jul.

Gavedryss ble det også. Men ikke uten innsats!

Et fullt glass med vann skulle trekkes forsiktig bortover bordtennisbordet på en remse med dopapir, uten å trekke for hardt eller søle, for da ville papiret ryke.

Det lå forskjellige pakker langs papiret og dit man klarte trekke glasset, kunne man velge en pakke. Det var pakker som inneholdt litt av hvert, både hardwaer og software. Alt fra hammer og skrujern, til pledd, dusjsåpe og underbukser for arbeidskarer.

Noe for enhver, med andre ord, og for det meste nyttige og praktiske ting som man kan ha bruk for.

Etter at alle pakkene var valgt og papiret var flådd av, var det gave-swopping, slik at man kunne bytte bort de tingene man ikke trengte eller ville ha, med annet som andre ikke trengte. Men de fleste gutter trenger en hammer eller riktige skrutrekkere.

Det ble en hyggelig og morsom kveld på gutteinternatet!

Tommy Berglund

Rektor har ordet...

Kjære 10. klassing!

fjinke lærere som bryr seg og andre ansatte som ønsker det beste for deg. Og mange aktiviteter i fritiden. Vi Så er det bare fire måneder igjen av skoleåret, og duønsker også å legge til rette for anledninger hvor du er ferdig med 10-årig grunnskole! Men du er også kan utvikle en tro som varer. opptatt av valg som må tas når det gjelder videregå I skolehjemmet bor du sammen med venner 24 ende utdanning. Glad, forventningsfull, litt nervøs timer i døgnet. Vi snakker sammen, gjør ting sammen kanskje – følelsene er sikkert mange. og har aktiviteter sammen.

På Tyrifford videregående skole inviteres du til å bli Vi er en gjeng med lærere, andre ansatte og elever med på en begivenhetsrik reise gjennom -vide som trives sammen og gjør ting sammen. Vi vil ha deg regående skolegang og fellesskap. Du møter med på laget! Velkommen. ungdommer på din alder fra hele landet, tS yrkår Dramstad, rektor

18

Adventnytt 2-2022

Få en god start på året!

Bli med i Bokklubben nå i begynnelsen av 2022! Du vil da være blant de første til å få oppbyggelige og inspirerende nyheter til KLUBBpris, portofritt tilsendt. Første bok ut i år er DET GODE LIV, som kommer i februar.

Kjell Aune

Det gode liv DET GODE LIV er både for erfarne bibellesere som vil grunnfestes i sin tro og bibelforståelse, og for nyere troende som søker etter Bibelens svar. Boken bygger tillit til Bibelen og dens budskap, det forklares hvem Jesus er og hva han har gjort for oss. Det gis veiledning i hvordan vi kan få et forhold til Jesus og leve med ham.

Bibelens grunnleggende lærepunkter gås grundig igjennom på en måte som setter alt i en logisk og helhetlig sammenheng.

Boken er praktisk, positiv, personlig og Jesus-sentrert. Den er rikt illustrert med fotografier, skjemaer og oversikter, og har mye ekstra faktastoff og dybdestoff. DET GODE LIV utgis med håp om at enhver skal kunne oppdage Guds ords skatter, og erfare gleden i et annerledes, Bibel-basert liv.

NYHET!

Kr. 379 (Bokklubbpris kr 322)

Varenummer: 3516 ISBN: 978-82-7007-503-4 Innbundet • 328 sider

DET GODE LIV er skrevet av Kjell Aune, mangeårig pastor, evangelist, misjonær og nå sist leder for Norsk Bibelinstitutt og Norsk Bokforlag.

Bli medlem av bokklubben før 14. februar og sikre at du mottar denne flotte boka portofritt som en av de første. Dersom du ønsker boka, men ikke ønsker å være medlem i bokklubben, betaler du ordinær pris, men får boka portofritt tilsendt dersom du bestiller før 14. februar.

Bruk litt tid daglig til samvær med Gud gjennom det nye året.

George R. Knight

Vend ditt blikk opp mot Jesus Denne andaktsboken gir deg anledning til å tilbringe et år sammen med Jesus, idet den tar deg steg for steg fra hans evige fortid, gjennom hans liv på jorden og hans himmelske tjeneste, og inn i den evige fremtiden som vi vil dele med ham.

Kalender 2022 Kalenderen inneholder et skriftsted for hver dag, og den har flotte naturbilder som passer til årstidene.

Kr. 379

Varenummer: 3515 ISBN: 978-82-7007-504-1 Innbundet • 387 sider

Kr 135

ISBN 978-82-7007-505-8 VARENR 1020

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

ØKONOMI

Økonomi og budsjett 2022 Av Jóhann E. Jóhannsson Årsskiftet er alltid en interessant tid for de som er ansvarlige for den økonomiske delen av Adventistkirkens arbeid. Det er spennende å følge med på den økonomiske utviklingen i løpet av året, og årets resultat.

Samtidig arbeides det med budsjett for kommende år. Nytt år og nye muligheter.

Blanke ark.

Når vi ser tilbake på året 2021, har vi mye å være takknemlige for, på tross av at COVID-19-pandemien også i 2021, satte sitt sterke preg på arbeidet.

Når vi ser tilbake, var det spesielt i løpet av sommeren og høsten at mye av Adventistkirkens arbeid kunne gjennomføres på tilnærmet normalt nivå.

Menighetene åpnet opp igjen, og stevner og treff på menighets-, distrikts- og unionsplan ble gjennomført. Det var stor aktivitet i SABU, hvor de igjen kunne fokusere på tros- og fellesskapsbyggende samlinger og aktiviteter for barn, ungdom, unge voksne, ektepar og familier. Skolearbeidet kom i normal drift igjen etter å ha vært igjennom krevende tid. Men på andre områder har vi hatt utfordringer, spesielt når det gjelder Studentprogrammet Norsk Bokforlag, som andre året på rad måtte avlyses. I slutten av året slo pandemien til igjen, som igjen betyr nye tilpasninger til alternative løsninger for å kunne møtes og tilbe sammen. Den første pastorsamlingen på to år, i begynnelsen av januar, er blitt utsatt til april. Andre arrangementer og treff må til stadighet tilpasses pandemien og myndighetenes til enhver tid gjeldende smittevernregler. Men vi må forsøke å være optimistiske og se framover.

I løpet av 2021 har det vært arbeidet med planer for økt evangeliserende aktivitet i 2022. Vårt nye EMS-senter (Evangelismeog mediesenter), som består av Norsk Bibelinstitutt, Norsk Bokforlag og Hope Channel, arbeider med mange spennende produkter, produksjoner og ressurser som skal støtte opp om det evangeliserende arbeidet i menighetene rundt omkring i Norge. Norsk Bibelinstitutt har i løpet av 2021 implementert moderne teknologiske

20

løsninger for kursvirksomheten og markedsføring, samt ny webside, som har medført at brevskolen har fått mange flere elever i løpet av høsten. Ressurser for den nye møteserien, «Det gode liv», er laget, og mye annet spennende blir produsert i disse dager. Unionsstyret og avdelingslederne har i løpet av høsten gjennomført gruppearbeid for å legge planer for det evangeliserende arbeidet i 2022 og framover. Takk for din forbønn for disse planene og for interessen for gjennomføringen av arbeidet i menighetene og igjennom moderne kommunikasjonskanaler.

Ved sitt styremøte den 12. desember 2021 vedtok unionsstyret budsjett for Adventistkirkens arbeid i 2022. Budsjettet støtter opp om det arbeidet som utføres i de lokale menighetene, og ellers på distrikts- og unionsplan. Strategiplanen legger føringer for hvordan midlene skal brukes.

Tienden er den viktigste inntektskilden for Adventistkirkens arbeid. For å kunne opprettholde alt det gode arbeidet som utføres, er det viktig at tiendeinntekten følger den generelle lønnsutviklingen landet. I løpet av de siste ti årene har tienden hatt en gjennomsnittsøkning på 2,84 %. I samme periode har grunnbeløpet (G) økt med 3,12 % og den generelle lønnsutviklingen har vært på 3,16 %. Dette viser medlemmenes trofasthet, og at den yngre generasjonen tar over stafettpinnen fra de eldre trofaste medlemmene som har gått bort.

Budsjettets største utgiftspost er kostnad

for arbeidskraft. Det er godt å se at tilnærmet alle pastorale- og andre stillinger i Adventistkirken i Norge er besatt fra og med 1. januar 2022. Vi har trofaste medarbeidere som ønsker å bidra med sine kunnskaper og talenter til å fremme Guds verk. Vi har flere unge mennesker som nå studerer teologi, og vi ser fram til at de kan begynne, eller returnere til sitt arbeid i Norge etter fullførte studier. Det er også avsatt store beløp til unionens- og distriktenes evangelismefond.

I tillegg til tienden, opptas det også kollekter og gaver til kirkens lokale og nasjonale arbeid, og til misjon i utlandet.

På grunn av pandemien har elektroniske overføringer og VIPPS-betalinger blitt en populær løsning. Dette virker veldig bra, og de lokale kollektene og gavene er på tilnærmet samme nivå som i tidligere år. Men sabbatskolegavene har ikke fulgt den generelle lønnsutviklingen i landet.

For ti år siden var sabbatskolekollektene tilsvarende 6 % av tienden, mens i dag er denne blitt redusert til 4 % av tienden.

Misjonsvirksomheten i andre land er også viktig. Takk for at du tenker på denne grenen av virksomheten også!

Budsjettet som ble vedtatt for 2022 er stramt, men i balanse. Som i tidligere år, er budsjettet et trosbudsjett, som bygger helt og holdent på medlemmenes trofasthet i tiende og gaver, og ikke minst Guds løfte om velsignelse. Takk til dere alle for trofasthet, personlig innsats, forbønn og støtte for Guds verk.

Adventnytt 2-2022

ØKONOMI

Cornerstone Av Jóhann E. Jóhannsson Cornerstone er en ny dataprogramvare for håndtering av medlemsregister, tiende og gaver som implementeres i Adventistkirken i løpet av 2022. Cornerstone er en plattform for skybasert CRM-database for frivilligheten. Mange trossamfunn og frivillige organisasjoner bruker denne programvaren.

Plattformen håndterer medlemskap, fundraising, kommunikasjon, betalingsløsninger, regnskapsintegrasjon og automatisering.

Cornerstone er allerede tatt i bruk av ADRA Norge, Norsk Bibelinstitutt og SABU. Adventistkirkens medlemsregister ble ved årsskiftet overført til Cornerstone. Den sentrale løsningen blir implementert først.

I tillegg har vi fire pilotmenigheter, Tyrifjord, Hønefoss, Oslo/Ulsrud og Lillehammer, som først får implementert sine rom i løsningen. I løpet av 2022 blir flere og flere menigheter tilknyttet løsningen. Sekretariatet har i løpet av høsten 2021 hatt digitale møter med menighetenes sekretærer, hvor det blant annet er blitt informert om den nye løsningen. Alle brukere vil få opplæring i bruken av programvaren igjennom demonstrasjonsvideoer og direkte assistanse.

Tiende og gaver vil også å bli kanalisert igjennom Cornerstone.

Dette vil skje gradvis, etter som implementeringen skrider fram.

Det nye systemet vil håndtere alt med registrering, innrapportering og kommunikasjon vedrørende skattefradrag for gaver. Dette er grunnen til at vi i Adventnytt ber alle, som har anledning til det, om å overføre tienden elektronisk til unionens bankkonto nr. 3000.30.33100, i stedet for menighetenes lokale bankkontoer.

Dette forenkler prosessene og sparer tid for regnskapsføring både lokalt og sentralt. Per i dag innbetales rundt 70 % av tienden direkte til unionen. For de som ikke har anledning til å endre dette

Adventnytt 2-2022

nå: fortsett som før, eller ta kontakt med din lokale kasserer eller unionens økonomiavdeling for å få en veiledning vedrørende hvordan dette kan gjøres.

Det utredes også alternativ skybasert programvare for regnskapsføring for de lokale menighetene, som kan integreres med Cornerstone. Overgang til en slik programvare vil også forenkle regnskapsarbeidet og revisjon av de lokale menighetsregnskapene. Mer informasjon om denne delen kommer senere.

Vi håper på å kunne fullføre prosessene med implementeringen av Cornerstone sentralt og lokalt i løpet av 2022. Når dette er på plass, vil medlemmene ha mulighet for å få tilgang til «Min side» i systemet og i en egen app. Der vil medlemmene kunne melde seg på og av nyhetsbrev o.l., gi nødvendige godkjenninger iht. GDPRregelverket, ha oversikt over innbetalt tiende og gaver, motta brev vedrørende skattefradrag for gaver m.m.

Vi har tro på at Cornerstone vil bli et nyttig verktøy for Adventistkirkens arbeid, lokalt og sentralt. Takk for din støtte og ditt bidrag til at implementeringen kan gjennomføres som planlagt.

Tiende På grunn av overgang til et nytt medlems- og giversystem for Syvendedags Adventistkirken i Norge, CORNERSTONE, og for å effektivisere og automatisere prosesser vedrørende bokføring, både lokalt og sentralt, ber vi om at alle innbetalinger av tiende skjer til unionens bankkonto nr.:

3000.30.33100 Dette trer i stedet for innbetalinger til den lokale menighetens bankkonto.

Takk for ditt samarbeid om dette og for din trofasthet.

Med vennlig hilsen Jóhann E. Jóhannsson Økonomisjef

21

Illustrasjon: RomoloTavani / iStock

SYNSPUNKT

«Frelsen innebærer ikke å forlate det skapte.»

Grønn teologi – en avsporing eller en ansporing?

Jeg har jobbet med den teologiske begrunnelsen for kristelig engasjement i verden i mange år nå. Ganske tidlig møtte jeg denne holdningen: uro for at engasjement i den nåværende verden, tar fokus bort fra frelsen og den kommende verden. Bak denne redselen ligger ofte forestillinger som «kristne er i verden for å gjøre Guds frelse kjent, ikke for å redde verden» eller «denne verden skal forgå – så det er uansett ikke noe vi kan gjøre». Sjelens frelse er fortsatt et sentralt tema i folkelig kristentro – i hvert fall har det vært det gjennom kirkehistorien.[1] Om det kombineres med en sterk tro på det å unnfly «helvetes pinsler», noe som heldigvis synes å være mindre vanlig i dag, er skepsisen mot å bruke tid på naturvern og klimatiltak ekstra tydelig.

Men er grønn teologi, teologisk tenkning preget av dagens miljøkriser, en avsporing fra det vi egentlig skulle ha drevet med som kristne? Jeg tror det kommer an på hva slags forståelse man har av grunnleggende begreper som synd og frelse. Om man tenker seg at synd i bunn og grunn er personlige brudd på Guds regler, og frelse tilsvarende er å slippe straffen for regelbruddene du har begått,[2] unnslippe jorda og kroppen, og eksistere som en sjel i himmelen, da er grønn teologi en avsporing.

Grønn teologi som ansporing

Men om man tenker at synd helt grunnleggende handler om det som bryter ned livet i skaperverket, om det som ødelegger relasjonene våre til Gud, hverandre og naturen vi er en integrert del av, om vårt svik mot den rollen Gud gav oss i verden i skaperfortellingene (1 Mos 1,28; 2,8.15), om det å «dyrke og passe hagen», da ser kanskje situasjonen annerledes ut. Den engelske teologen N.T. Wright kaller dette «vocational failure» («yrkessvikt»), i motsetning til tanken om en utelukkende «moral failure» (moralsk

22

svikt).[3] Om vi i tillegg forstår frelsen som Guds gjenskapelse, helbredelse og utfrielse av både menneskene og alt det skapte (Rom 8,19-23), inkludert menneskets gjenopptakelse av sin opprinnelige rolle i verden, om vi tenker på frelsen som selve oppfyllelsen av bønnen «la riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen» (Matt 6, 10), da snakker vi ikke om en avsporing, men kanskje mer en ansporing.

Jeg tenker grønn teologi, med utgangspunkt i denne forståelsen, kan være en ansporing til igjen å være de menneskene i verden vi var ment til å være. En ansporing til å leve som en del av løsningen for jorda, heller enn som en del av problemet. En ansporing til å la livet vårt, alle sider ved det, slå i takt med Guds hjerteslag for hele den skapelsen han så ut over med et uendelig kjærlig blikk, og erklærte «svært god» (1 Mos 1,31). Til å høre det ropet som stiger opp fra dyr som lider under vårt vanstyre, natur som ligger der plyndret av vår grådighet, økosystemer som raver etter rundjulingen fra vårt vanvittige profittjag.

Jeg synes Vidar Kristensen på en vakker måte setter ord på dette i sangen sin «Jorden bæres i Guds gode drøm»:

Ansporing til håp

Kilder

Grønn teologi kan være en ansporing til ikke bare å ha et håp om en framtid, men fylt av Ånden, «den kommende verdens krefter» (Hebr 6,5), og «rikets sakrament»,[4] være med å skape håp allerede nå. Til faktisk å leve, både som enkeltmennesker og kirke, i tråd med det vi faktisk håper på. Gud vil ikke noen gang forkaste sitt skaperverk. Frelsen innebærer ikke å forlate det skapte. Det er en misforståelse, sett fra et bibelteologisk ståsted.[5] Bibelens påstand er at Skaperen en dag skal bekrefte godheten i skapelsen, i en vidunderlig handling av gjenskapelse. Kan Gud da sette oss til å ta vare på «den kommende verden», hvis vi ikke bryr oss om den vi har nå? Kan Jesu ord om at «den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort» (Luk 16,10), brukes her?

Kunnskapen om livets skjøre vev behøver vi på ny å få tilbake, vi rammes hvis vi ikke handler rett.

Vi selv og Guds natur er vevd i ett…

Alt som lever favnes i Guds drøm, hvert jordens barn har bolig i hans tanke.

Hans drøm vil fylle hvert bebodde sted, med legedom og framtidshåp og fred.

Gud har en drøm for alle oss, at vi skal bli hans hånd og blikk og stemme en kirke som er levende og sann, og vitner om Guds drøm i alle land.

For meg er det dette grønn teologi handler om. Derfor er jeg ikke redd for å farge salmer, bønner, liturgi, kristen tenkning og praksis grønn. I mitt hode er det å forstå som en ansporing til være kirke i verden slik Gud vil det. Ikke en avsporing.

[1] Archibald Robertson, Regnum Dei: Eight Lectures on the Kingdom of God in the History of Christian Thought (New York: The Macmillan Company, 1901), 119.

[2] Jeg omtaler gjerne dette som «det juridiske evangeliet».

[3] N.T. Wright, The Day the Revolution Began: Reconsidering the Meaning of Jesus’s Crucifixion (London: SPCK, 2016), 103.

[4] N.G. Wright, Disavowing Constantine: Mission, Church, and the Social Order in the Theologies of John Howard Yoder and Jürgen Moltmann (Carlisle, Cumbria, UK: Paternoster Press, 2000), 120.

[5] N.T. Wright, Surprised

by Hope (London: Society for Promoting Christian Knowledge, 2007), 193.

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Vidar Hovden

Vidar Hovden er pastor for Ålesund og Molde menigheter.

Adventnytt 2-2022

NYHETER

Ut av dårlig selvbilde Gate i Firenze oppkalt etter Ellen White En ære at en av Adventistkirkens grunnleggere blir hedret på denne måten.

Av Tor Tjeransen Fredag 10. desember fikk en gate i Firenze i Italia navn etter Ellen G. White, en av Syvendedags Adventistkirkens grunnleggere. Gaten som leder opp til Adventistkirkens teologiske seminar i byen, heter nå Via Ellen Gould White.

Det er første gang en adventist hedres med et gatenavn i Italia.

– Dette er en stor dag for Firenze og for Adventistkirken, sa Alessandro Martini, byråd i Firenze med ansvar blant annet for kultur og religiøse samfunn, da han snakket med en reporter fra Hope Channel Italia etter innvielsesseremonien. Martini påpekte at White kjempet for andre menneskers rettigheter og oppnådde dette gjennom å hjelpe andre med helseopplysning og utdanning.

Gaten het tidligere Viuzzo del Pelegrino og den går rett foran hovedbygningene til Adventistkirkens universitet i Italia, Istituto Avventista di Cultura Biblica Villa Aurora.

Navneskiftet ble virkelighet etter at universitetets ledelse sendte en søknad til byens myndigheter. I begrunnelsen for navneskiftet oppgir myndighetene at det er en lang tradisjon i Firenze at gater får navn med tilknytning til omgivelsene. I dette tilfellet går gaten foran eiendommen til universitetet.

– I dag minnes vi i takknemlighet virket til en av grunnleggerne av vår menighet. At hun blir hedret på denne måten, er en ære, sa Stefano Paris, leder for Syvendedags Adventistkirken i Italia, og takket byrådet i Firenze.

I sin tale ved seremonien der skiltet med gatens navn ble avduket, sa Alessandro Martini at det å gi gaten navn etter en bemerkelsesverdig kvinne som Ellen White, er et tegn på hvordan Firenze by samhandler med byens borgere.

– Ellen White var en kvinne som tenkte på hva man kunne gjøre av godt i verden. Hun tenkte på andre, og virket i en tid som var krevende for kvinner.

Hadde hun vært her i dag, ville hun sikkert ha fortsatt sitt arbeid og sett etter muligheter til å gjøre mer for menneskenes rettigheter, sa Alessandro Martini blant annet i sin tale ved innvielsen av gaten.

I forbindelse med avdukingen av gatens nye navneskilt, ble også det nyopprettede forskningssenteret for Ellen G. White innviet. Senteret ligger i tilknytning til biblioteket på universitetet.

Merlin D. Burt, leder av Ellen G. White Estate, hadde sendt en videohilsen i anledning åpningen av det nye forskningssenteret. «Gatens navn vil gjøre folk oppmerksomme på Ellen White og være en oppmuntring til å lære mer om henne og kanskje lese noen av hennes bøker, sa Burt.

Ellen Gould White (1827–1915) var en av grunnleggerne av Syvendedags Adventistkirken. Hun hadde en profetisk tjeneste som har vært av uvurderlig betydning for utviklingen av Adventistkirken fra en liten gruppe mennesker ved stiftingen i 1863 til dagens kirkesamfunn med 21 millioner voksendøpte medlemmer. I Adventistkirkens læresetning nummer 18 beskrives hennes rolle: «Det hun skrev, vitner med profetisk autoritet og trøster, veileder, underviser og irettesetter menigheten. Hennes skrifter gjør det klart at Bibelen er standarden som alle læresetninger og all erfaring må prøves mot.»

Whites bøker er tilgjengelige i søkbar form på 133 språk. Det finnes også apper som gjør bøkene tilgjengelige på smarttelefoner og nettbrett.

Adventnytt 2-2022

Simone Nielsen og Malin Hansen Rapporter viser at mange unge strever i økende grad psykisk i dag. Det begynner ofte med et dårlig selvbilde, som kan utvikle seg til alvorlig sykdom dersom problemet ikke blir tatt fatt i.

Hope Channel har laget en ny serie som tar for seg dette viktige temaet, for hvordan kommer man seg ut fra et dårlig selvbilde? Programserien tar sikte på å oppmuntre alle som strever med psyken om å gjøre noe med saken så tidlig som mulig.

I programmene møter vi Juni (spilt av Simone Nielsen), som betror seg til sin venn Maria (Malin Hansen). Juni forteller at hun skal til psykiater.

Programmenes hovedinnhold handler om at psykiaterne Patrick Seyfried og Paul Stronegger snakker med Juni om årsakene til problemene og hva hun kan gjøre for å hjelpe seg selv.

Serien er rettet mot unge, men kan være vel så viktig for foreldre, voksne og besteforeldre som for den primære målgruppen. Programmene går ikke inn i problemstillinger med dype psykiske problemer. Likevel er det viktig å forstå, at psykiske problemer som mange unge strever med, kan, om de ikke blir tatt alvorlig, vokse til å bli vanskelige og uhåndterlige.

De fire programmene er fra drøye fem til ca.

9 minutter i varighet, sånn at de vil passe inn i en ung persons hverdag. Den blir tilgjengelig på Hope Channel nå i februar.

Titlene er som følger: 1. Hvorfor får jeg det ikke til?

2. Kan jeg få hjelp?

3. Kan jeg bli så kul som de andre?

4. Gode råd på veien.

Patrick Seyfried og Paul Stronegger

23

UNDERVISNING

Av Yngvar Børresen Matteus 15,21-27 [Jesus] tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon.

En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»

Men han svarte henne ikke et ord.

Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»

Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.»

Hjerterått! Følelsesløst!

Alle mødre som har et alvorlig sykt barn, vet hvilket kvalmende mørke hun stirret inn i. Det hadde vært hardt for henne å forlate barnet hjemme for å finne ham som alle snakket om. Ryktet om Jesus hadde spredt seg helt nord til Tyros og Sidon der hun bodde (Luk 6,18). Flere derfra hadde nemlig vært til stede den gangen Jesus mettet tusenvis av sultne mennesker med fem brød og to fisker, ifølge reportasjer fra begivenheten. Det var blitt 12 fulle kurver til overs.

Hun var desperat nok til å rope for å få kontakt. Men han oppførte seg som om hun var luft.

Men da Jesus på oppfordring fra pinlig berørte disipler endelig svarte, undres vi over at hun ikke tok inn over seg det hjerteløse og kontante svaret. Hun hadde ingen forvissning om at han ville hjelpe, så hun hadde god grunn for sin fortvilelse. Helt siden hun hørte ryktene om mirakelmannen, må tanken ha kvernet i hodet hennes: Det hun hadde hørt var for godt til å være sant. Men hun hadde en lidende datter hjemme. Ingen ting måtte være uprøvd.

24

Også disiplene må ha stusset. For mannen som kvinnen ropte etter, var den samme som fortalte historier som den om den barmhjertige samaritan. Men nå tok han rollen til presten og levitten som gikk forbi den desperat trengende. Likevel var disiplene kanskje ikke så veldig forundret, selv om de hadde vært sammen med ham en stund nå, for det rådende synet på kvinner og fremmede satt fremdeles i ryggmargen.

Jesu budskap til kvinnen kunne ha fjernet all tvil om at hun ikke hadde noe å hente. Det var jo opplagt: Hun tilhørte ikke Israel, Abrahams barn. Hun var en fremmed og attpåtil en kvinne! Hun var verdiløs, og eksisterte kun for å gå til grunne, mente jødene. Hun ble assosiert med en hund. Er det mulig å misforstå en sånn sammenligning?

Hun misforsto ikke! Hun hadde levd med Israel som nabo hele livet. Og nå får hun det servert direkte fra han som var hennes siste halmstrå: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Hun forsto klinkende klart hva han mente med det. Som Israels nabo var hun godt kjent med deres idé om en frelsende Messias, for jødene.

Han var altså ikke sendt til henne. Ikke til hedningene. Ikke til hundene. Som en hvilken som helst rabbi ville ha fortalt henne, med ryggen til for ikke å se på henne, dersom han i det hele tatt hadde villet nedverdige seg til å si henne noen ord.

Men var ikke det blank løgn? Hvordan kunne Messias, han som utrettelig minnet om hva som står om ham selv i skriftene, fortelle noe annet enn det som faktisk beskrives som hans ypperste gjerning? Hans hovedoppgave var som han selv sa: å elske verden. Ja, for så høyt har Gud elsket verden at han gav dem sin eneste sønn, Messias.

Fra Bibelens første til siste bok er det dette som er temaet, slik det allerede ble forkynt til Abraham, jødenes stamfar: Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsignes (1 Mos 22,18). Da Jesus selv i tråd med

dette forkynte frelse for hedninger til Abrahams barn i synagogen i Nasaret, ville de styrte ham utfor klippene.

Jesus forteller til kvinnen det djevelen vil at alle skal tro. Men kan Jesus virkelig fortelle en løgn? Tja, kanskje hvis han visste at kvinnen allerede hadde avslørt den, eller i det minste visste at hun kom til å avsløre den. For han kunne vel ikke risikere at hun spontant ville snu seg i skuffelse og gråtende løpe bort for å komme seg så langt vekk som mulig fra denne følelsesløse mannen?

Hva var det med kvinnen som gjorde at hun ikke ga opp? Var det barnet som lå hjemme og vred seg i smerte? – Men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres, repliserte hun.

Hadde hun mens Jesus snakket, lagt merke til et slags skjult spørsmålstegn i stemmen hans – en undring? En slags innbydelse? Et signal om at samtalen på dette tidspunktet aldri i verden kunne avsluttes?

For Jesus snudde 360 grader. Hun oppnådde det som åpenbart må ha vært hans sanne hensikt hele tiden. Men kan hensikten hellige middelet – en løgn? Er det rett av noen, Gud eller menneske, å påføre et menneske ytterligere mental og åndelig nød, om det så bare er for en kort stund? Ville ikke en omsorgsfull person ile til med lindring og ikke for noen pris aktivt forlenge smerten?

Eller så Jesus det slik at han her sto overfor en intelligent kvinne som skjønte langt mer enn ordenes egne bokstavelige og kalde betydning, og derfor nå gav ham en unik anledning til å belyse en side av seg selv som det var maktpåliggende for ham å formidle til menneskene? Hva var i så fall dette som var så viktig for ham å fortelle, som det var nesten umulig for hans tilhørere å forstå?

Og hvorfor tok Jesus denne avstikkeren utenfor landet der Abrahams barn befant seg, de han sa var de eneste han var kommet for å forbarme seg over, der kvinnen kunne finne ham? Ikke noe annet er referert fra turen dit enn møtet med

Adventnytt 2-2022

Foto: Bojan89 / iStock

Kvinnen som fikk ros av Jesus fordi hun motsa ham

ANNONSER REFLEKSJON NYHETER

kvinnen. Var det i virkeligheten Jesus som hadde oppsøkt henne? Kjente han henne allerede, han som sa at han var ett med Gud og viste oss Guds sanne bilde?

Vi gratulerer!

Matteus 15,28: Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Så hennes tro var stor? Men hun kjente ham jo ikke! Kjente hun likevel hans Ånd? Ærlig talt, hva kan vi forstå om det som fant sted der på landeveien da Jesus møtte den kanaaneiske kvinnen? Kanskje noe!

95 år

1 Menneskets relasjon til Gud Det er ikke slik at vi mennesker i møte med Gud skal målbindes fordi maktforholdet er uendelig. Jesus holder en likeverdig samtale med kvinnen når han snur seg og snakker med henne. Det var noe som var helt på tvers av datidens normer og kultur, og som han nå satte i relieff.

Det var avgjørende viktig for Jesus å vise at han anerkjente hennes rett til å si akkurat hva hun syntes, uten å være kuet til underdanighet. Jeg må ikke spille teater for å tekkes ham. Tvert imot! Jeg kan rope i frustrasjon og fortvilelse. Jeg kan gråte, trygle, hyle. Og så kan det hende at han gir meg rett.

Han hører på meg.

Sånn er Gud. En som ikke vil herske over meg, men være sammen med meg.

90 år

85 år

80 år

2 Kamp mot diskriminering Den fulle betydningen av Jesu møte med kvinnen, skulle disiplene og den første menigheten ikke forstå før senere. Da ble det splittelse og to fløyer i menigheten. En gruppe mente at evangeliet om frelsen i Jesus Kristus bare skulle forkynnes for jødene som før, mens den andre fløyen mente at den også skulle forkynnes for «hundene», for alle folk og folkeslag.

De i menigheten som heller ville følge de gamle opptråkkede og for dem trygge stier, som ikke ville ta imot nytt lys, vant ikke frem med sitt syn. Det var ikke rart at striden ble heftig, for begge parter kunne vise til Skriften.

Historien om dette er utførlig fortalt i Apostlenes gjerninger kapittel 15 i Bibelen.

Yngvar Børresen har i mange år arbeidet i Adventistkirkens mediavirksomhet, men er nå aktiv pensjonist i Moss menighet.

Adventnytt 2-2022

70 år

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

3 Guds relasjon til menneskene Jeg tror at det mest sentrale i hele Jesu undervisning ofte er underkommunisert. Hvis det er en sannhet i hans forkynnelse som det var maktpåliggende for ham å få fram, må det være sannheten om hvem han er, hvem Gud er.

Uten at vår tro er som den kanaaneiske kvinnens, vil gode regler, sanne bud og dogmer bare bli brukt til krangel, og til å dømme hverandre med, eller til å bygge våre egne Babels tårn med. Hvorfor måtte Jesus si til mange av de som kjente skriftene så imponerende godt: – Men kjære vene, det er jo barmhjertighet jeg vil ha. Forstår dere ikke det?

For kvinnen var det hensynet til barnet hun elsket over alt i verden som trumfet hennes tanker og handlinger. Hun ville redde det kjæreste hun eide for enhver pris. Det ene barnet.

Jeg tror Jesus tenker på samme måte.

75 år

Solbjørg Klara Kristoffersen Eidså menighet, 24. februar Elfi Hørven Oslo, Ulsrud menighet, 21. februar Gerd Jørgensen Harstad menighet, 28. februar Ellinor Margrethe Takvam Sarpsborg menighet, 1. mars Malvin Femsteinevik Larvik menighet, 9. mars Else Morag Ellefsen Tønsberg menighet, 25. februar Kjell Vik Molde menighet, 25. februar Dusan Veselica Strømmen menighet, 7. mars Ellen Krogseter Ulrichsen Tønsberg menighet, 9. mars Tone Alice Johansen Sandnes menighet, 9. mars Hanne Britt Haugan Tromsø menighet, 22. februar Rønnaug Hansen Tyrifjord menighet, 8. mars Anne Cecilie Scharning Oslo, Betel menighet, 9. mars

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring 25 Atle Haugen, 976 69 368

SYNSPUNKT

Da sabbat ble til søndag Hvordan kunne dette skje? På leting etter svar.

Av Terje J. Solbakken Hvordan kunne det ha seg at allerede mens apostelen Johannes levde, hadde noen av de første kristne begynt å helligholde søndagen, den første dagen i uken? Samtidig helligholdt de på ulike steder over en viss tid også sabbaten?

Hvis det er noe vi SDA er sikre på, er det hvilen i sabbaten, Guds hvile etter sin gjerning, invitasjonen inn til hans hvile.

Deretter frihetens hvile etter befrielsen fra Egypt. Og til sist, og kanskje viktigst, Jesu hvile i graven etter sin fullbrakte gjerning.

Og la meg derfor som en innledning slå fast: Det er lettere å forsvare sabbaten enn å angripe søndagen! Den første dagen i uken blir helligholdt av en kristen verden til minne om Jesus oppstandelse på søndag morgen. Hvem kommer vel utenom Pauli vektige ord: «Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom… Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.» Her finner man begrunnelsen for all søndagsfeiring. Noe å bryne seg mot i møte med andre kristne.

Noe annet vi som SDA er sikre på, er at det var paven som forandret sabbaten til søndag. Dette har adventister og katolikker vært samstemmig enige om.

Men dessverre, her må jeg nok frata paven denne æren.

Det var verken paven eller den katolske kirken som i første omgang foretok forandringen fra sabbat til søndag! Søndag ble helligholdt lenge før det fantes noen pavemakt av betydning. I etterkantskryt har imidlertid kirken opp gjennom århundrene tillatt seg å begrunne sin makt nettopp ved denne forandringen.

Men hva skjedde?

Til støtte for at den første menighet helligholdt sabbaten, går vi til den katolske kirken selv. På den katolske kirkes nettside kan vi lese følgende; «Det synes som om de

26

første kristne til å begynne med kom sammen to ganger på lørdag. Lørdag morgen (sabbaten) kom de sammen til en Ordets og bønnens gudstjeneste, oppbygget omtrent som en synagoge-gudstjeneste. Deretter, lørdag kveld da ukens første dag begynte, kom de sammen til et måltid (1 Kor 11,17-24).1 Dette er en interessant observasjon og ett av de første tegn på sammenblandingen mellom sabbat og søndag. De første kristne kom sammen på sabbaten, for senere på dagen å samles til kveldsmåltid til minne om det siste måltidet med Mesteren. Etter jødisk tidsregning blir lørdag kveld den første dag i uken. Dette kveldsmåltidet ble etter hvert forskjøvet til søndag morgen.

Apostlene kunne nok i sin forkynnelse dele sabbaten i møte med jødene – men Herrens måltid, nattverden, kunne de ikke dele med jødene! Nattverden synes med dette å være en tidlig årsak til splittelsen mellom jødene og de første kristne.

Nattverden ble benevnt som Herrens måltid – og ble tidlig knyttet til Herrens dag, et mulig motiv for et morgenmåltid i stedet for kveldsmåltidet. De fleste teologer synes enige om at Herrens dag refererer seg til søndag, den første dagen i uken, den dagen kvinnene etter oppstandelsen utbrøt; Vi har møtt Herren!

Noe som støtter at det dreier seg om søndag, er følgende: hvorfor skulle de jødekristne slutte med å benevne ukens syvende dag som sabbaten, for så å gå over til en ny benevnelse på dagen, Herrens dag?

Sabbat eller søndag?

Som jøde var det en selvfølge at Jesus helligholdt sabbaten. Et argument brukt til fordel for en fortsatt sabbatsfeiring etter Jesu bortgang, er Jesu bønn om at disip­ lene måtte forskånes mot å måtte flykte på sabbaten. Her må vi huske på at det var strenge regler om hva langt man som jøde kunne bevege seg på sabbaten.

Men problemet er at det finnes ikke noe påbud om helligholdelse av sabbaten

i NT etter Jesu bortgang. Det samme gjelder søndag – det finnes ingen påbud eller antydning om helligholdelse av søndagen i Bibelen. Sammenliknet med den utførlig dokumenterte uenigheten omkring omskjærelse og mat, råder det en forbausende taushet omkring fortsatt sabbatsfeiring. Dette vil kunne tolkes ulikt; enten at sabbaten ikke lenger var påkrevd, eller motsatt, at det ble sett på som en selvfølge at sabbaten fortsatt var gyldig.

Vi leser om apostlene i samvær med jødene i synagogene på sabbaten. Men var de der for å feire sabbaten, eller for å forkynne? Sannsynligvis begge deler. Men etter hvert ble, som vi vet, de kristne kastet ut av synagogene.

I mangel på klare svar fra skribentene i NT, må vi vende oss til de første kirkefedrene på jakt etter svar. Kristne ledere som hadde en betydelig innflytelse i menighetene. Fra den eldste kjente kirkefaderen, Ignatius (37–107 e.Kr.), har vi denne uttalelsen: «La alle som elsker Kristus holde den første dag i uken hellig, Herrens dag.» Skriftet er antakelig fra rundt hundretallet. Ignatius levde noenlunde i samtid med apostelen Johannes, og når han skriver dette sent, er det neppe noe han personlig finner på der og da.

Og fra Justin Martyr, har vi noen tiår senere, følgende uttalelse: «På den dag som kalles søndag, er det en samling på ett felles sted for alle som lever i byen eller ute på landsbygda, der Apostlenes memoarer og profetskriftene blir lest så lenge tiden tillater.» Vi møter her altså vitnesbyrd om en tidlig søndagsfeiring, der begge viser til Jesu oppstandelse på søndag, den første dag i uken. Og dette samtidig med en sabbatshelligholdelse.

Et annet forhold en skal være klar over, er forskjellen mellom sabbat/søndag som helligdag og søndag som hviledag. Dette siste skjedde først ved begynnelsen av det tredje århundret. Der vi i dag gjerne setter likhetstegn mellom sabbat/søndag

Adventnytt 2-2022

som helligdag og hviledag, var det ikke slik i den første kristne tid. Ikke alle slaver eller fattige hadde anledning til å hvile på helligdagen. Mange måtte på jobb etter gudstjenesten.

Paven

Hva så med paven? Og solens dag?

Skal vi klandre en historisk person for påbud om søndagsfeiring må det bli den første romerske keiseren som omvendte seg til kristendommen, keiser Konstantin. I år 321 e.Kr, erklærte han søndag, solens dag, som den kristne versjonen av sabbaten.

Paven på denne tiden, Sylvester I (314-335 e.Kr.), var en svært anonym pave, som verken deltok i kirkemøtet i Arles, eller i det så kjente og avgjørende konsilet i Nikea i året 321 e.Kr., innkalt av keiseren selv.

Det sier noe om pavens svakhet i forhold til keiseren. Dette skjedde altså sent, og sier derfor ingen ting om begynnelsen på søndagsfeiringen, men er mer en senere stadfestelse.

Helt sentralt ble altså Jesu oppstandelse på ukens første dag, det sterkeste argumentet for søndagshelligholdelse for den kommende kirke.

Jødene

En annen faktor ble en økende avstandstaken til jødene, og alt som ble sett på som jødisk. Også demografiske og geografiske

Adventnytt 2-2022

forhold hadde en betydning. Mens sabbaten synes å være helligholdt lengst i Jerusalem og Konstantinopel, synes søndagen å ha fått forrang i Roma. Jødene i Roma irriterte både hedninger og kristne i den grad at de ble utvist og fordrevet fra Roma, og sendt østover helt til Palestina (noe Paulus beretter om). De nye kristne ville ikke identifiseres med jødene. Men jødene ville heller ikke identifiseres med de kristne!

Dette spenningsforholdet later til å ha spilt en vesentlig rolle i søndagens utbredelse.

Hva med oss?

Som jeg skrev innledningsvis, er det lettere å forsvare sabbaten enn å angripe søndagen.

Ingen kristne i dag feirer søndagen som solens dag, eller grunnet påbud fra keiseren eller paven.

En ting er retten til å inneha en teologisk argumentasjon for sabbaten, noe annet er å fordømme en ærlig søndagshelligholder, noe jeg heldigvis ikke tror de fleste av oss gjør.

Det er blitt oss fortalt, at en gang vil det ikke være noe fritt valg med hensyn til helligdagsholdelse. Men der er vi ikke nå.

Dette ikke til forkleinelse for betydningen av kunnskap om profetier som forteller oss viktige ting om fremtiden. Konflikten sabbat/søndag, om, eller når den kommer, synes å ligge mer i en fremtid der ulike trosspørsmål vil kunne bli gjenstand for

tvang og kontroll. Ingen kan kontrolleres på om man tror på en udødelig sjel eller ikke. Kontrollobjektet må være synlig og lett å identifisere. Her ligger kanskje helligdagen laglig til.

Demokrati, fri tenkning og mening er i dag under press. Det sentrale og avgjørende, slik jeg ser det, kan bli møtet med religiøs eller sekulær makt, tvang og kontroll, i motsetning til den gudgitte friheten til egne valg. Jeg ser for meg at det er denne friheten som må forsvares – være seg sabbat eller søndag, eller andre dogmer.

Var så forandringen fra sabbat til søndag menneskelig villet eller tilfeldig? Da den polske paven Johannes Paul II ved en anledning ble spurt om forandringen fra sabbat til søndag, ga han følgende svar: «Det ble bare sånn.»

Et sannsynlig rimelig godt svar. _______________ 1 https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/ sondagen

Terje J. Solbakken er pensjonert psykolog og medlem av Moss menighet.

27

Foto: Gam1983 / iStock

Det var verken paven eller den katolske kirken som i første omgang foretok forandringen fra sabbat til søndag!

NYHETER

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

Jenny Skeie, Betel menighet,

døde den 1. desember på Finstad­tunet sykehjem i Ski. Hun var født den 11. mars 1921, og var ved sin død ett hundre og et halvt år, og Betels eldste medlem. Hun var eldst av tre søsken og vokste opp på gård i Hobøl. Hun hadde en mor som satte troen på Jesus og det evige liv høyt. Som voksen kom Jenny til Oslo, hvor hun kom i kontakt med adventistene. Den 1. juni 1957, ble hun døpt av Ole Jordal, og tatt opp i Betel menighet, hvor hun siden har vært et trofast medlem. Hun delte sin forståelse av adventbudskapet med familien, og moren og begge brød­rene ble adventister i 1960. I menigheten kom hun i kontakt med Kleng fra Ryfylke, som hun ble gift med. De delte livet sammen helt til Kleng døde for et år siden. På Ski bodde de i eget hus, til de for få år siden fikk plass på Finstadtunet sykehjem.

Jenny satte ikke seg selv i sentrum.

Hun brydde seg om andre, og var opptatt av misjon og nødhjelpsarbeid.

Denne byrden delte hun med Kleng, og da de ikke hadde livsarvinger, var det en selvfølge at verdiene etter dem skulle tilfalle Adventistkirken og misjonsarbeid. I flere år var hun preget av Parkinsons sykdom, og de siste årene lengtet hun etter å dø, i forvissningen om at et evig liv ventet. Men hun hadde et sterkt hjerte. Det siste året ble hun rammet av koronasmitte på sykehjemmet, og et fall ut av sengen med påfølgende benbrudd, men hun kom seg likevel.

Hun hadde stor glede av besøk av gode venner fra menigheten, og Ruth Monsvik og Wenche Haukeland var ofte hos henne. Men de siste par ukene kunne ikke kroppen mer, og hun sovnet inn i sterk tro på sin frelser. Ved bisettelsen fra sykehjemskapellet den 8. desember, talte undertegnede. Sammen mintes vi hennes gode eksempel, og håpet vi deler om en evighet takket være Jesus.

Fred over et kjært og godt minne.

Reidar Olsen

28

Berith Løkkeberg ble født på

Kirkøy, Hvaler, den 17. januar 1937, som lillesøster til Bjørg, som da var tre år gammel. De mistet tidlig sin far, da skipet han arbeidet på, ble torpedert i 1942. Mor Borghild ble sittende igjen alene med sine to små jenter. Berith vokste opp og fikk sin skolegang på Kirkøy.

Hun var glad i barn og bestemte seg for utdannelse innen barnepleien.

Den tok hun i Sarpsborg, hvor hun også traff Carsten som hun ble gift med i 1959. Ett par år etter kom Eva til verden. Endelig hadde hun fått sitt eget lille barn å stelle med. Sammen med Carsten fant hun også tilhørighet i Adventistkirken i Sarpsborg, og ble døpt i 1965.

Berith strevde blant annet med helsa i mange år, og ekteskapet med Carsten fungerte ikke og tok slutt. Likevel forble de nære og gode venner, og han stilte opp for henne helt til hun døde.

Kontakten med menigheten tok hun opp igjen de siste årene, og ble satt pris på i fellesskapet der.

Etter noen år som hjemmeværende med barn og husstell, jobbet hun som barnepleier på sykehuset i Fredrikstad, helt til hun gikk av med førtidspensjon. I mellomtiden var hun blitt mormor til to fine jenter, Stine og Sarah.

Hun rakk også akkurat å bli oldemor til lille Alva.

Da hun ikke klarte seg lenger, havnet hun på Kurland bofellesskap hvor hun trivdes godt. Men da hukommelsen begynte å svikte, gikk det ganske fort nedover med henne.

De siste dagene var hun omgitt av datter og barnebarn som satt hos henne til hun sovnet stille inn. Begravelsen fant sted fra Hafslund kirke hvor undertegnede forrettet.

Atle Haugen

Esther Karin Michalsen ble

født på Skarshaugen i Øvre Eiker 26. januar 1922 og vokste opp i enkle forhold. Hun var nummer to av i alt fem søsken. Esther var flink på skolen, og læreren hennes ønsket at hun skulle fortsette med skolegang. Dessverre var det ikke penger til det, så etter konfirmasjonen begynte Esther i arbeid.

Som femtenåring tok hun imot Jesus og ble døpt av T.S. Valen. I 1943 kom hun til Hønefoss for å arbeide som hushjelp. Her traff hun Rolf Michalsen og de giftet seg 1. juli 1946.

Datteren Marit kom til verden i 1947, Inger i 1948, og Morten i 1959.

Ester var glad i bildende kunst og klassisk musikk. Men sin rolle som husmor og mor tok hun også alvorlig.

Hun sydde og strikket, bakte og kokte, og selv om det ikke var stor plass i hjemmet, var Esther og Rolf veldig gjestfrie.

I 1997 flyttet de til Sagatun i Sandefjord. Rolf hadde Parkinsons sykdom, og døde i mars 2000. Esther ble også plaget med Parkinsons sykdom i senere år. Men hun pleide fortsatt vennskap med naboene og venner i menigheten. Hun var også med i Hvite bånd og Sanitetsforeningen.

Til slutt ble det for vanskelig å klare seg hjemme, og i 2020 fikk hun plass på Mosserødhjemmet. Esther elsket Jesus og var trygg i det hun trodde på. Da hun sovnet stille inn på Mosserødhjemmet 24. november 2021, manglet hun bare en måned på å bli hundre år. Hun hadde barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn som var svært glad i henne og hun elsket å være sammen med sine. Bisettelsen fant sted ved Ekeberg Kapell, Sandefjord, der undertegnede talte om håpet i Jesus Kristus. Vi lyser fred over hennes minne.

Tore Wollan

Adventnytt 2-2022

Kirsten Aslaug Johansen

(f. Schrøder) sovnet inn den 3. desember 2021. Aslaug ble født i Drøbak i 1928. Familien hennes flyttet til Nittedal da hun var noen få år gammel.

Foreldrene var adventister, og Betel var den nærmeste menigheten, så Betel ble også Aslaugs menighet. Der ble hun døpt av pastor J. A. Tillgren på sin attenårsdag, den 15. juni 1946.

I Betel ble Aslaug en del av ungdomslaget og miljøet i menigheten.

Hun fortalte blant annet med glede om utfluktene de hadde til Kurbadhytta i Nordmarka. På tross av lang avstand, var hun både i yngre og eldre dager å se i kirken når det ordnet seg med transport. I over 75 år var Aslaug medlem i Betel.

I 1950 giftet hun seg med Karl, og de fikk mange år sammen til Karl døde i 2013. Friluftsliv og godt humør preget Aslaug. Og selv om hun ble skrøpelig i kroppen mot slutten, forble hun klar i toppen. Hun var glad i telefoner og samtaler som hun fikk. Tre dager før hun døde, fikk hun blodpropp, og sovnet stille inn på AHUS. Den 15. desember var Nittedal kirke fylt med slekt og venner for å ta avskjed med en avholdt venn.

Vakker sang og blomster satte fine rammer rundt avskjedsstunden.

Vi lyser fred over Kirsten Aslaugs gode minne.

Willy Aronsen

Erna-Marie Engseth Ekaas ble født 14. oktober 1936 i Årvik i Hardanger som den yngste av de seks barna Nora og Lars Ekaas fikk.

I 1962 ble hun gift med Peer Olav Engseth, og sammen fikk de fire barn: Per-Arne, Lars-Olav, Laila-Marie og Knut Øyvind. I tillegg til barna er det tre svigerbarn og åtte barnebarn, men ett av disse døde i 2007.

Erna dro hjemmefra i 14-15-årsalderen, og var et par år på Kurbadet i Oslo, og tre år på Skodsborg, der hun utdannet seg i kokkefaget. Etter Skodsborg tilbrakte hun to år på Skogli, og deretter jobbet hun seks år i Sarpsborg på sykehusets kjøkken. Det var i Sarpsborg hun traff Peer Olav, og de giftet Adventnytt 2-2022

Mary Petrine Nygaard er død.

Hun ble født den 23. september 1918, i Skodje på Sunnmøre, og rakk altså å bli hele 103 år. Livet til Mary var ikke bare langt, det var rikt, ja, nesten som et eventyr! Hennes oppvekst i Skodje var spennende nok. Hun deltok f.eks. i konkurransen med å henge lengst utenfor Straumsbrua. Hun elsket å være ute i naturen og var en lidenskapelig fotograf. En gang i syttenårs alderen, på vei til en dansefest, hadde hun en sterk erfaring som på mange måter ble hennes omvendelses­ erfaring. Mary gikk både på husmor- og folkehøyskole, før hun i årene 1939-1942 tok sykepleierutdanningen på Ullevål. I 1951 ble hun døpt av Alf Lohne, og lagt til Adventistkirken. Året etter gikk hun på Onsrud Misjonsskole. Medelever forteller at hun raskt viste sine lederegenskaper.

Hun satte blant annet i gang et førstehjelpskurs som gjorde inntrykk – skolen var strødd med skadde personer!

Den 20. desember 1954 reiste Mary til Malaya (dagens Malaysia), der hun først var kirurgisk oversykepleier, og senere leder for alle sykepleierne ved Penang Sanitarium and Hospital. Dette var midt i frigjøringen fra kolonimakt­ ene, og tidene var urolige. Etter fem år i Penang, ble Mary kalt til stillingen som

seg i Frelsesarméens lokaler i byen.

Senere bodde de i Fredrikstad, Trysil, Gratangen, Øystese, før hun flyttet til Kragerø. De var gift i 33 år.

Erna valgte tidlig å følge sin frelsers eksempel. Hun ble døpt av pastor Ole Jordal 24. mai 1952, og opptatt som medlem i Hardanger og Voss Syvendedags Adventistmenighet. Senere flyttet hun medlemskapet sitt til Kragerø, og deretter til Grenland. Når hun ikke kunne delta fysisk i kirkens møter, fulgte hun bibelstudier og gudstjenester på Facebook. Særlig Johannes-evangeliet betød mye for henne, og den sentrale teksten var naturligvis 3,16. Erna var omsorgsfull og inkluderende; et levende, aktivt og positivt individ som etterlot

Director of Nursing Service ved Saigon Adventist Hospital i 1960. Hun arbeidet i Syd-Vietnam fram til 1963. Alt hun opplevde her kunne det skrives en hel bok om; hun holdt for eksempel på å bli skutt av geriljasoldater, men en ting var alltid klart for Mary: Gud hjalp alltid.

Vietcong-soldatene fortalte en gang at de ikke turte angripe gruppen Mary var med, fordi det var så mange beskyttere rundt dem. De hadde ikke Mary sett!

Senere dro hun på videreutdanning i USA. Der ble hun så lenge at hun fikk amerikansk statsborgerskap. Men så dro hun til Pakistan, hvor hun var med på å starte en sykepleierskole, og dro visstnok også senere til Filippinene.

Da hun til slutt flyttet tilbake til Norge, bosatte hun seg på Haugerud i Oslo.

Sin siste innsats for menigheten, gjorde hun på Norsk Bibelinstitutt, hvor hun arbeidet i flere år. De siste årene har hun tilbrakt på Mosserød aldershjem i Sandefjord, der hun også døde. Undertegnede forrettet ved begravelsen fra hjembygdas kirke i Skodje, 22. oktober 2021.

Mary var en av disse «ukjente» heltene som viet sitt liv til tjeneste for Gud og mennesker.

Fred over hennes minne!

Vidar Hovden

hjertevarmende og gode spor.

Det var i mai i år at hun falt og slo høyre tinning. Det ble hjerneblødninger og påfølgende problemer. Med sine kjære rundt seg sovnet Erna stille inn, 85 år gammel, tirsdag 26. oktober om natten.

Undertegnede forrettet ved begravelsen, som fant sted fra Sannidal kirke 3. november 2021.

De gode, hjertevarme og sterke minnene sprer lys over tristheten i sorgens landskap. De peker også ut en kurs videre fremover, og hun etterlater gode spor som maner til tro og håp.

Vi lyser fred over det kjære og gode minnet etter Erna-Marie Engseth Ekaas!

Roger Robertsen

29

ANNONSER

Skoglifondet Fondet gir økonomisk støtte til skoler, menigheter, lag og/eller organisasjoner som bidrar til formidling av helseforebyggende arbeid i tråd med Skoglis ideologi (en eller flere av de 8 helsenøkler).

Fondsmidlene skal fortrinnsvis brukes til støtte av konkrete tiltak.

Det gis ikke støtte til enkeltpersoner.

Fondet har 2 søknadsfrister: 1. juni og 1. desember.

For mer informasjon om krav til søker, hvem man skal søke til osv.: http://skogli.no/skoglifondet/

Ledige stillinger ved Rosendal skole Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.22. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.

Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har noe over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Er du vår neste rektor?

Stillingen som rektor/daglig leder ved Nidelven skole blir ledig fra 1. aug. 2022.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistkirken vil bli vektlagt.

Vi søker etter en stødig, initiativrik og engasjert leder for skolen.

Vedkommende skal lede et team av ansatte og elever/foresatte videre ifølge skolens mål og retningslinjer.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor: tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@rosendalskole.no

I skolens ledelse fra høsten vil det være en undervisningsinspektør, og en administrasjonsleder/sekretær, men dette er åpent for endringer i forbindelsen med ansettelse av ny rektor. Det er tiltenkt 30% undervisning til stillingen som rektor, men dette er også åpent for endring.

Rektor er den åndelige, administrative og pedagogiske lederen av skolen, med ansvar for å lede alle aktiviteter i eller knyttet til skolen. Rektor skal i sitt virke ved skolen respektere og aktivt fremme alle deler av skolens ideologiske grunnlag og de til enhver tid gjeldende virksomhetsmål, verdidokumenter og andre styringsdokumenter og bestemmelser fastsatt av skolens styre.

For en rektorstilling er det krav om pedagogisk utdanning, men det er også mulig å tilsette en daglig leder uten det pedagogiske ansvaret, dersom dette kan delegeres til en annen i skolens ledelse. Dette kan være mulig ved Nidelven skole, så søkere uten pedagogisk utdanning er også velkomne.

Lønn etter avtale.

Skolestyret står fritt til å se etter andre kandidater enn de som søker. Det vil vektlegges både formelle kvalifikasjoner og personlig egnethet ved ansettelsen.

Det må fremlegges politiattest ved ansettelse, jfr. Friskolelova §4,3.

Nidelven skole er en kristen 1-10 skole som ligger idyllisk til rett ved Nidelven, og er en skole som deler lokaler med Adventistkirken i Trondheim. Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et flerkulturelt miljø, blant skolens ca. 40 elever.

Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt med styreleder Nina Myrdal.

Se ellers vår hjemmeside: www.nidelvenskole.no Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes skolestyret ved Nidelven skole, Schirmers gt. 11 7012 TRONDHEIM, eller til epost nina.myrdal@adventist.no.

Søknadsfrist: Snarest (februar)

30

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som kan undervise i flere fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse. Lønn etter avtale.

Søknadsfrist er 1. mars 2022.

Søknaden sendes til rektor på epost eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Sara og reven Dette er en bok om verdivalg. Vi møter fire barn som har vonde erfaringer i livet, og som gjennom engasjementet for to morløse reveunger, vennskap og hjelp fra forståelsesfulle voksne mennesker bearbeider sine traumer, samtidig som de får en sommer de aldri glemmer.

Boka passer best i alderen 6-10 år, og den er god til opplesning og samtale om de spørsmål som melder seg. Sara og reven var et slags prosjekt for meg i en vanskelig tid, og jeg håper boka kan bli til glede for andre.

Den koster kr 150 pluss frakt og konvolutt, altså kr 200. Bestilling på Messenger eller e-post til gunnhildhnsn@gmail.com, og vipps 97674269. Overskuddet går til ADRA.

Leilighet til leie på Røyse Sokkelleilighet på 85 kvm til leie fra 1. april. Leiligheten har 2 soverom, bad, stort rom med kjøkken og stue, samt romslig gang. Delvis møblert. Stor carport. Dyr kun etter avtale. Adresse Askeladden 4, 3530 Røyse. Ta kontakt med Gjermund Johansen på e-post gjermund.johansen@gmail.com eller telefon 97349865 for mer informasjon.

Adventnytt 2-2022

Hei på deg!

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys.

(Første Mosebok 1,1–3) På engelsk sier vi «Sunday», men søndag er ikke solens dag. Sola kom ikke fram før den fjerde dagen i skapelsesuken. En dag ville den komme til å bli oppstandelsesdagen, dagen da Gud sendte Livets lys til en verden i mørke.

Tenk på da jorden var øde og tom. Mørke lå over havdypet. Guds Ånd svevet over vannet.

Mørke! Ikke lys, bare mørke og stillhet.

Men plutselig kom Gud – og da ble alt annerledes. Det ble lys!

Gud, han som en gang skulle få navnet Jesus, var kommet! «Jeg er verdens lys. Den som følger etter meg, skal ikke vandre i mørket men ha livets lys. (Johannes 8,12) Lyset som skinte på søndag var livets lys, lyset som skinner for deg og meg og alle andre her på jorda vår.

Gud er lys.

Der Gud er, kan ikke mørket være.

Så ble det morgen den første dagen.

Vil du være journalist?

Send et bilde av deg selv sammen med svar på disse spørsmålene, så skriver vi om deg!

BILDE AV DEG

Spørsmål: 1. Har du en hobby?

2. Hvilken bok leste du sist?

3. Hvilken person (i tillegg til Jesus) liker du aller best?

4. Hvilken is liker du aller best?

5. Hva skal du gjøre i morgen?

Jeg lurer på….

– Er jorda egentlig rund?

Jorda er ikke helt trillrund som ei klinkekule. Fordi den snurrer raskere ved ekvator enn ved Sørpolen og Nordpolen, buler den litt ut midt på.

– Hvorfor går jorden rundt?

Jorden går rundt på grunn av solen. Når jorden slynges rundt solen, er det solens tyngdekraft som holder den i gang, akkurat som jordens tyngdekraft får en ball til å rulle ned en bakke.

– Hva er månelys?

Månen har ikke noe eget lys. Men likevel kan den skinne så klart på nattehimmelen! Månelys er gult sollys som reflekteres i støvet på månens overflate. Har du refleks? Sjekk ut hvordan den virker!

– Hvor tung er sola?

Sist jeg sjekket, veide den litt mindre enn 2000 trillioner trillioner tonn.

Hvilke ord er dette? yls gøsand pakseles anvn

p.s.

Børud-gjengen har en fin sang på Youtube som heter

Det bli lys!

Adrian Avileis er 9 år. Moren hans, Bettina, jobber i Cappelen Damm forlag. Faren, Danilo, jobber i ADRA med tall og penger og det vi kaller økonomi. Adrian er veldig glad i Lego.

1. Hobbyen min er å spille Minecraft (digital Lego, eller legospill).

2. Jeg har lest «Tips og triks til Minecraft 2».

3. Læreren min i tredje klasse, Alvhilde Lindbæk.

4. Soft-is er aller best!

5. I morgen reiser jeg hjem fra Brasil. Der bor farmor og farfar.

Hovedteksten om den første skapelsesdagen er tilrettelagt fra andaktsboken På skattejakt i naturen av James og Priscilla Tucker, Norsk Bokforlag 2006.

Illustrasjon: Sudowoodo / iStock

La det bli lys – og det ble det

Illustrasjon: Meranna / iStock

Liker du å ta fine bilder eller tegne?

Har du en hobby?

Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden?

Send til gry.haugen@adranorge.no .

Barnesiden leveres av ADRA.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

En digital traktat Av Victor Marley I løpet av de siste 16 år har LifeStyleTV vært en viktig samarbeidspartner for Den norske union, og vært til velsignelse for mange både innenfor og utenfor menigheten vår. Tidligere har jeg ofte vært skeptisk til «uavhengige» virksomheter som LifeStyleTV. Men når vi gjennom åpenhet og dialog har kunnet skape tillit til hverandre, har jeg opplevd at støttende virksomheter kan bidra til kirkens misjon med nødvendig innovasjon og satsning.

I mange år var Lifestyle TV tilgjengelig gjennom en rekke TV-pakker knyttet til kabel-TV og paraboltjenester. For Hope Channel Norge, var dette en viktig plattform for våre programmer. Økende priser, sammen med trenden mot on-demand, webbasert TV, som for eksempel Netflix og Disney+, gjorde at avtalen om sendetid gjennom disse kanalene ikke ble fornyet. Letingen etter et nytt konsept for LifeStyleTV ble satt i gang.

On-demand digital TV, betyr at kundene må ta et bevisst valg om å klikke seg inn på en webside eller app. Bladet LifeStyle VIEW ble skapt for å hjelpe mennesker å finne veien til websiden hvor programmene kunne sees. Bladet består av gode, praktiske artikler som handler om livsstil og enkle oppskrifter for sunn mat. LifeStyle VIEW sendes ut til alle menighetene våre, og jeg anbefaler det varmt som litteratur vi trygt kan dele ut til venner og familie, også de uten kristen bakgrunn.

I gamle dager kalte vi slikt utdelingsmateriell for «traktater» – kort informasjon og smakebiter av Bibelens budskap og verdier.

Slike traktater fungerte som en invitasjon til å finne ut mer. I dag går vi mer og mer over til digitale tjenester og ressurser.

Derfor er den nyeste oppfinnelsen som kommer fra LifeStyleTV, en app, som vi kan invitere andre til å bruke for å finne TV programmer, kurs og litteratur som de måtte være interessert i.

Denne appen er den nye plattformen til LifeStyleTV, og derfor også en ny plattform for mange av Hope Channels programmer, podkaster og DNUs andre blader, litteratur og brevkurs. Slik jeg ser det, er dette en digital traktat, eller faktisk en samling av traktater! Appen erstatter ikke eksisterende websider for Hope Channel, NBF, eller Norsk Bibelinstitutt, men vil hjelpe våre ressurser å komme ut til flere, slik at flere kan høre evangeliet om frelse og Jesus gjenkomst.

Som vi ble minnet om under kirkens årlige bønneaksjon, 10 dager i bønn, er misjonsoppgaven stor. Vi ble utfordret til å be om at Den hellige ånd måtte gi kraft til menigheten. Jesus har lovet at Den hellige ånd skal være med oss. Han ba også om at vi måtte finne enhet. Jeg er overbevist om at når vi arbeider sammen for misjon, er Gud trofast i å sende sin kraft og velsignelse.

Det samarbeidet jeg gjennom mange år personlig har opplevd med Claus og Theresa Nybo, som driver LifeStyleTV, har åpnet mine øyne for potensialet som ligger i samarbeid med initiativ som virkelig forsøker å støtte menighetens arbeid. Uavhengige

virksomheter som faktisk er støttende og som viser et reelt ønske om samarbeid, kan hjelpe menigheten å få til mer enn vi ellers kunne. Mindre grupper, som fokuserer på et område, kan være mer oppfinnsomme og fleksible enn kirken har muligheten eller evne til.

Menigheten er Guds, og han kaller oss alle sammen til å gjøre noe. Når vi velger å arbeide sammen i tillitt, er jeg sikker på at vi vil kjenne Den hellige ånds kraft, og se mennesker finne veien til Kristus og evig liv.

www.lifestyletv.se/apps

Siden sist

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 2-2022