__MAIN_TEXT__

Page 1

Advent nytt

Nr 12-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Lederkonferansen "Alle engasjert" Lederkonferansen samlet 350 nøkkelpersoner i Adventistkirken til inspirasjon og utrusting. Side 8

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. (Gal 4,4)

Innhold 3 Åndelig trening 4 Aktivitetskalender 5 Tenk at Jesus er sånn! 6 Leserbrev 7 Sekterisme og farane ved det 8 Lederkonferansen 11 Ti dager i bønn 12 ADRA 14 Nyheter 15 TVS-kontakten 20 Annual Council 22 Prosess 24 Del juleevangeliet i adventstiden 26 Den blinde flekk 28 Nyheter 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Immanuel

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Forside: Tor Tjeransen / ADAMS

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.


LEDER

Åndelig trening Av Tor Tjeransen Det er ingen tilfeldighet at Jakob Ingebrigtsen er en av verdens beste mellomdistanseløpere. Det er meget mulig at han har et talent for løping. Men den aller viktigste faktoren for å bli god, har vært målbevisst trening. Åpenbart har det vært en fordel å vokse opp i en familie der systematisk trening har vært en del av hverdagen. Jakob har fra barnsben av sett storebror Henrik trene seg opp til å bli Norges beste mellomdistanseløper. Han skjønte tidlig hva som skulle til, og ble motivert både av brødrenes suksess og hans dyktige trenerpappa. Kristenlivet er ikke noen konkurranse der enerne får heltestatus. Men Bibelen er tydelig på at trening er nyttig for å leve etter Jesu mønster. Paulus var klar over at det er mye som kan distrahere en kristen fra å legge vekt på det viktigste. Han rådet sin unge medarbeider, Timoteus, til ikke å bruke tid på ugudelige myter. «Øv deg heller i gudsfrykt», oppfordret apostelen (1 Tim 4,7). Det er et godt råd, for et liv preget av praktisk gudsfrykt kan faktisk trenes opp. Paulus trekker selv sammenligningen med idrettsutøverens trening: «For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer» (1 Tim 4,8). Så legger apostelen til: «Dette er et troverdig ord og vel verdt å ta imot» (1 Tim 4,9). Men vi tenker som oftest ikke på kristenlivet som noe vi skal trene oss i for å bli gode utøvere. Det kommer selvsagt av at frelsen på ingen måte avhenger av noe av det vi mennesker kan prestere. Frelsen er helt og fullt avhengig av det Jesus har prestert for oss. Likevel ønsket Paulus at mennesker som tok imot Jesu offer, ikke skulle bli stående på stedet hvil, men oppleve en personlig utvikling. En personlighetsutvikling, om du vil. Til menigheten i Tessalonika skrev Paulus: «For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette!» (1 Tess 4,1). Gjøre større fremskritt. Det forutsetter at vi foretar oss noe for å gjøre fremskritt. Hvis vi som tror, skal gjøre større fremskritt i den måten vi lever på, da kreves det nok både hjelp fra Den hellige ånd og en personlig vilje til å øve seg i gudsfrykt. Paulus begrunner sin oppfordring til å gjøre fremskritt i kristenlivet på denne måten: «For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige» (1 Tess 4,3). Og apostelen griper fatt i noe som åpenbart har vært en utfordring i Tessalonika. Sex med andre enn egen ektefelle var tydeligvis et problem, og Paulus påpekte at dette ikke var forenlig med troen. «For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv» (1 Tess 4,7). Jeg ønsker å leve et hellig liv. Jeg vil at livet mitt skal være preget av Guds verdier. Jeg vil det skal synes at jeg er en kristen. Jeg ønsker å være en mann av hel ved. En du kan stole på i alle situasjo-

Jeg vil at livet mitt skal være preget av Guds verdier.

ner. Jeg ønsker å følge en høy standard for etikk og moral. Selv med de beste ønsker, får jeg det ikke alltid til. Men jeg fortsetter å øve meg på å leve det kristne livet. Jeg ber om tilgivelse der jeg har feilet. Jeg leser Bibelen og annen åndelig litteratur for å hente inspirasjon til kristenlivet, og jeg øver meg på å unngå feil jeg har gjort tidligere. Det dreier seg om det Bibelen kaller helliggjørelse, at Jesus får lov til å forme meg. Jesus har gjort alt som skal til for å sikre deg det evige livet. Vissheten om at du er frelst ved hans nåde alene, ikke ved noe som helst du kan prestere, er det nødvendige fundamentet for kristen helliggjørelse. Når du har denne vissheten, kan du øve deg i gudsfrykt med senkede skuldre. Da kan du bli formet etter det guddommelige mønster, og du blir en person det er hyggelig å være sammen med. Det er fordi så mange kristne har latt Ånden gjøre sitt verk i dem, at det er så hyggelig å møte en gruppe av dem. Folk som har øvd seg i gudsfrykt.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Desember 2018 1.-24. Gi en mulighet ADRA 2.

Styremøte NND

6.

Pastorsamling VND

8.

Julekonsert TVS

8.-9.

Styremøte DNU

27.-31. ASI Nyttårstreff (Til 1. januar 2019)

8. DESEMBER

Januar 2019 7.-11. Basecamp 8, Camp Sjusjøen, Mesnali 11.-13. Nordisk volleyball cup 19.-20. Besøkshelg TVS 25.-27. Vinterfestival, Jorekstad, Lillehammer

11.-13. JANUAR

Menighetskalender Desember 2018 1.

Kristen forvaltning

Januar 2019 5.

Personlig innvielse til Gud

5.

Offer: Distriktenes evangelisering

19.-20 JANUAR

9.-19. Ti dager med bønn 19.

Religionsfrihetens dag

26.

Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR)

Hvordan brukes kollekten:

6. januar: Distriktenes evangelisering

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangeliserende arbeid.

4

26. januar: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis

Kollekten deles likt mellom Adventistskirkens mediearbeid i Norge og Adventistskirkens verdensradio (AWR).


GJESTELEDER

Tenk at Jesus er sånn! Av Gry Haugen

lighetene som de erfarte: De var outsidere, de falt utenfor storsamfunnet, og mange var fattige. I tekstene om den første menighet, finner vi viktige prinsipper om givertjeneste og frivillighet, rettferdig fordeling og hvordan troen kommer til uttrykk i handling.

Jordskjelv som utløser en tsunami. Maktmisbruk, krig, vold, ekstremisme. Sult. Avmagret baby som forsøker å suge noen melkedråper fra sin døende mors bryst. Vi ser. Vi leser. Hva er din reaksjon? Hvordan reagerer du når du åpner telefonen din om morgenen og scroller nyheter og disse overskriftene som «lyser» mot deg. For ikke å snakke om bildene.

Menigheten vår

Vaksinasjon Likegyldighet? Er du vaksinert mot alt, inkludert dette? Blir du sint? Lidelsene synes å ikke ha noen ende, lidelser som er et resultat av politiske maktkamper, manipulasjon eller religiøs ekstremisme. Det kunne vært unngått! I morgen trengs flere penger til hjelpearbeid, tenker du kanskje. Nytteløst. Det lille jeg kan bidra med, er en dråpe. Så ser du kanskje, som meg, en snutt på Youtube hvor en amerikansk evangelist roper mot deg at sosial rettferdighet ikke finnes og aldri har funnes, det er kommunistisk propaganda forkledd med bibelvers og en distraksjon fra det vi skulle gjøre: Nemlig forkynne «evangeliet» om dom og helvete. For å tenke klare tanker må vi gå til Jesus.

Hjertesaken Jesus stod overfor sykdom og lidelse hver eneste dag. Verden var annerledes enn slik vi kjenner den i dag, men den var fylt av minst like mye elendighet. Jesus gjorde imidlertid noe med det: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Matt 9,35-37). Jesus ønsket seg høstfolk som ville følge hans eksempel – han som møtte menneskers nød og elendighet med sympati, omsorg og praktisk innsats for å lindre smerte og lege sykdom. «Han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham» (Apg 10,38). Hans evangelium var ikke bare ord om kommende himmel, men også hjelp i den nåværende hverdagen. For Jesus handlet ikke dette om former eller forventninger. For Jesus var dette en hjertesak: «Han syntes inderlig synd på dem.» Det var hans vesen å hjelpe. Hans karakter var tjeneste for andre.

De første kristne Den første kristne menighet hadde vært vitne til Jesu eksempel og forstått hans budskap. De holdt sammen og organiserte et velferds­ arbeid i menigheten. «Gjør godt mot alle så lenge det er tid,» sa Paulus. Prioriteringen av kristne som nevnes (Gal 6,10), kan ved første øyekast virke ekskluderende, men det hadde sin bakgrunn i vanske-

Jesus ønsket seg høstfolk som ville følge hans eksempel.

I 1908 anbefalte Generalkonferansen alle menigheter til å starte med «Høstinnsamling». Det første dorkaslaget ble etablert i 1874, og «bymisjon» ble organisert i Chicago for å ta seg av fattige og syke. Etter 1. verdenskrig ble det sendt hjelpesendinger til mer enn 40 land. Etter hvert ble behovet for å gi langsiktig hjelp definert. ADRA ble etablert. Vi snakket om hjelp til selvhjelp. Ordet bærekraft ble introdusert i språket. I 2018 markerte ADRA Norge 25 år som organisert stiftelse. ADRAs mål er at det ikke lenger skal være bruk for oss.

Så høyt elsker Han Gud forventer ikke at vi skal bære verdens byrder. Den oppgaven har han tatt på seg selv. Men han ønsker at vi skal leve som hans etterfølgere. Han elsker glade givere, og han vet at vi er skapt for å gi og dele. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga…» Gavmildhet og omsorg for andre er den gudommelige måten å leve på. Krigsfotograf Harald Henden beskriver maktesløshet og sorg i møte med mennesker i krig. Når han kommer hjem fra oppdrag, trenger han ofte noen dager til å la inntrykkene synke inn. Han sier i et intervju: «'Det er først og fremst lukten av død som sitter i verst. Det kan være så intenst at når jeg holder foredrag – og jeg kommer til et bilde der jeg fikk disse inntrykkene i opptakssituasjon – så slår lukten mot meg fra lerretet,'» sier han» (nrk.no, 26/10 – 2018). Krig og lidelse angår og berører. Det er hard kost, milevis fra den planen Gud har for verden og framtiden. Men før det fullkomne kommer, leder Gud oss bort fra kronisk frustrasjon og oppgitthet. Når ulykker rammer, ser, leter og lengter han etter mennesker som vil være hans utstrakte hånd. Gry Haugen er kommunikasjonssjef for ADRA Norge 5


LESERBREV

Utenfor oss eller i oss I Adventnytt nr 10 omtales en andaktsbok som anbefales lest sammen med boken Veien til personlig oppvåkning, som lå vedlagt Adventnytt nr 9. Som en hovedkjerne nevnes at Jesus vil holde budene i og gjennom oss. Jeg har nå lest denne andaktsboken og siterer fra side 107: «Det er gjennom menigheten Gud og Hans lov blir stadfestet når Guds folk gjennom tro lar Kristus leve sin fullkomne lydighet mot Guds lov i og gjennom dem.» Under henvisning til 1 Joh 3,2 nevnes på side 108 hvordan vi skal være før Jesus kommer igjen: «De er akkurat lik Jesus fordi de har lært hvordan de lar Jesus leve ut sitt liv og oppdrag i og gjennom dem. De er akkurat som Jesus fordi det er Jesus som viser seg hundre prosent i deres liv.» Paulus ville ha omtalt dette som et annet evangelium. Evangeliet i Guds ord er at Jesus på korset tok straffen for vår synd og at han for oss oppfylte loven fullkomment i sitt liv. Både hans død og hans liv tilregnes oss ved tro. Frelsesgrunnlaget er således utenfor oss. «Kristus ble behandlet som vi fortjener, for at vi kunne bli behandlet som han fortjener. Han ble fordømt for våre synder som han ikke hadde noen del i, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved hans rettferdighet som vi ikke hadde noen del i. Han led den død som tilkom oss, så vi kunne få det liv som var hans. ‘Ved hans sår har vi fått legedom.’» Slektenes Håp side 13. Jan T. Skonnord

6

Dag og natt – ett døgn Når begynner egentlig dagen, og når er den slutt? Dette har jeg som adventist, lurt på helt fra jeg var gutt. Jeg lærte at sabbaten begynner ved solnedgang på fredag og varer til solen igjen går ned dagen etter, altså lørdag. Dette hadde vært greit å forstå, hvis jeg bodde nærmere ekvator, og levde på den tiden da de stort sett hadde sola som "rettesnor". Men jo lengre du kommer nordover, er det vanskeligere helt å fatte. Langt nord er det dag hele sommeren, og om vinteren bare "natte". I dag har vi presise urverk som viser tiden i hundredels sekunder. De går stort sett på elektronisk kraft, om jeg våker eller blunder. Da synes jeg det er greit at døgnet begynner og slutter klokka null. Du må bare arrestere meg, hvis du mener at jeg med Skriften driver tull. En annen ting jeg undres på: "All verden" skulle innskrives i manntall. "All verden" var jo bare de rundt Middelhavet, eller tar jeg helt gal? Vi nordboere som tilba Odin, Tor og hva de nå hette, var vi utenom verden? Som en troende tviler, eller en tvilende troende, møter jeg spørsmål på ferden. Da vi fikk fem dagers skole- og arbeidsuke, var det jubel, ikke minst blant adventister. Men "i seks dager skal du arbeide", det gjelder vel oss alle, også vi pensjonister? Alle de profetier og beregninger jeg som barn lærte, Daniels bok og Åpenbaringen: De feilet i 1844, vi adventister tror at det bare er vi som tolker "riktig", hva er "sanningen"? Jeg synes mye har forandret seg siden jeg gikk på "barnesabbatskolen". Bibelen er den samme, den. "Dagen og timen vet ingen, ikke engang "himmelens engler", men alene min Far". Takk og Amen. Jeg setter Jesus Kristus opp som mitt store Idol, hans omgangskrets var mangfoldig, dog uten dom. Gid jeg kunne bli mer lik ham: leve i "Nåden", uten å gruble for mye over det som var og det som kom. Jeg har fylt 90 år, og for meg er en ting klinkende klart: Jeg lever i "endens tid", min tid er snart slutt. I egne øyne er jeg "den største blant syndere", men jeg takker for et rikt liv; "Øivind en glad gutt". Ellen G. White, og mange av "min barndoms pastorer" trodde nok de skulle leve ved "Jesu komme". La oss alle leve som om hver dag er den siste, omgås familie, venner, nasjoner og tro, være "fromme". Tromøy 9. oktober 2018 Øivind R. Holanger


SYNSPUNKT

Sekterisme og farane ved det Av Torgunn Skoglund Når det gjeld sekterisme, kjem det an på utgangspunktet. Dei første kristne vart også karakteriserte ved at dei heldt seg til ei sektlære. Då med utgangspunkt i den trua som jødane hadde. Den kristne trua braut slik med jødedommen, ifølge lærarane som var på den tida, at dei kalla det ei sektlære. No vil ikkje vi kalla kristendommen noko slikt lenger. Den har vorte ein verdsreligion som ein kan finne i alle avkrokar av verda. Likevel har tendensen til å få fram sekterisme ikkje blitt mindre. Vi har mange døme på det. Når det gjeld kristen tru så er det visse hovudsaker som må vera med for at det ikkje skal bli sekterisk. For det første byggjer kristendommen på trua på Gud Fader, Jesus Kristus og Den heilage ande. Gjennom heile Bibelen går det som ein raud tråd at Gud er tre personar i ein einskap. «Gud sa: Lat oss laga menneske i vårt bilete så dei liknar oss» (1 Mos 1,26). Ordet «oss» viser at det er fleire personar i guddommen. Vi har og Matt 28,19: «Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande.» Det skulle vera greie ord for pengane. Tre personar i guddommen er med, likeverdige og likestilte. Andre ting som må vera med for ikkje å bli ei sekterisk gruppe, er at vi er frelste av nåde. I Ef 2,8.9 står det: «For av nåde er de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eige verk, det er Guds gåve. Og det kviler ikkje på gjerningar, så ingen kan skryta av seg sjølv.» Dette punktet er og heilt essensielt i sunn og sann kristen tru. Då århundra balla på seg etter Kristus, vart det meir og meir gjerningar som skulle frelse folk. Bibelen vart ei dunkel bok som veldig få hadde tilgang til. Difor var det ei stor velsigning då Luther braut overtvert med den kristendomsformen som herska fram til hans tid. Før reformasjonen var det ein god miks av

overtru, pengar og gjerningar av ymse slag som skulle frelse folk. Noko anna Luther var oppteken av, var at trua skulle byggje på Skrifta åleine. Han hadde sett nok av kor korrupt kristendommen vart i samtida hans når Bibelen ikkje var tilgjengeleg for andre enn presteskapet. Eg vil ta med nokre døme på kva eg ser på som sekterisme. Til dømes Scientologi­ kyrkja. Dei kan vel knapt kallast ei kyrkje heller. Det er ei tilsniking. Dei går ut på gater og streder og får folk til å bite på kurs som dei kan ta for å finna ut av seg sjølv. Vi såg film på TV i fjor og i år om makta og leiinga i det samfunnet. Pengar og makt er drivkrafta. Plaging av folk som går ut. Det er til å ta skikkeleg avstand frå. Eg har og døme frå mitt heimdistrikt. Det er eit veldig lokalt samfunn som opphaveleg vart stifta fordi ein ikkje ville at borna skulle gå i skule hos staten. Der vart ungane fortalde eventyr, og det skulle dei ikkje ha noko av. Kyrkja vart splitta og ein fekk to konkurrerande kyrkjer på kvar side av vegen med nokre få hundre meters mellomrom. Folk frå den eine avgreininga hadde ikkje lov å setja sin fot i kyrkja til dei andre. Gjorde dei det, vart dei kalla inn på teppet til leiinga. Det var heller ikkje lov å gå i kyrkjene til andre trussamfunn. Ikkje ein gong ved gravferd, barnedåp eller bryllaup. Vi kan saktens trekkja på smilebandet av dette, men for dei som trur det er rett, er det alvor. Noko som er typisk for sekterisk tankegang, er at ein legg veldig vekt på ytre detaljer. Ein kontrollerer kvarandre og set folk i åndeleg fengsel nærast. Ein skremmer med at om folk går ut frå dei, blir dei utestengde og går fortapt. Det er trongsynet som rår. Det fører fort til hykleri. Kvinner har ein ikkje lov å gå med bukse. Då tek ein med buksa i veska og kler den på når ein er komen på avstand frå dei som vil bestemma. Eg har to døme på at sektbegrepet nok kan bli misforstått. I mi ungdomstid var

eg ute og selde bøker frå Norsk Bokforlag i små periodar. Eg drista meg til å gå litt i nabolaget heime. Det gjekk for så vidt bra. Men eg kom til ei gammal røynd kristen dame som lurde på «om det var sektera så va ude?» Altså om eg tilhøyrde ei sekt. Eg prøvde å selgja henne Veien til Kristus. Sjølv meinte eg då og meiner framleis at Sjuandedags Adventistkyrkja ikkje er noko sekt, sjølv om andre meiner det. Neste døme var då ei dame eg kjenner godt, karakteriserte baptistane som ei sekt. Det syns eg var ein dryg påstand. Sjølv om dei er eit mindretal i forhold til Den norske kyrkja her til lands, så er det inga sekt. Noko anna er at vi kan få sekteriske trekk og tilstander i vårt kyrkjesamfunn og. Som eg forstår, er det folk som jobbar iherdig for å minska trua på Den heilage ande som ein del av guddommen. Det er då sørgjeleg at ein skal bruke energien sin på slikt som splittar og øydelegg. Det fører til elitetenking og «Dei-og-Oss»-syn. Noko som og er eit karakteristisk trekk for sekt­ tankegang. Det er berre ein liten elite som har forstått kva det handlar om. Dei andre er verdslege og fråfalne, og er ikkje som oss, stakkar. Då får ein ovanfrå og ned-haldningar som ikkje høyrer heime i kristen samanhang. Det blir god plass i himmelen om sanninga skulle vera slik dei trur. Folk som vil herske og styre over andre sitt åndelege liv ved å innsnevre livsutfaldinga, skal ein passe seg for. Sneversyn i likskap med utgliding er farer for sunn kristen tru. Nei, la oss halde balansen og tru på han som sa at han var komen for å gi oss liv og overflod. Jesus seier: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Eg er porten inn til sauene. Alle som er komne før meg, er tjuvar og røverar, men sauene høyrde ikkje på dei. Eg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finna beite. Tjuven kjem berre for å stela, drepa og øydeleggja. Eg er komen for at de skal ha liv og overflod» (Joh 10,7-10).

7


Lederkonferansen inspirerte til innsats Av Tor Tjeransen Lederkonferansen «Alle engasjert» samlet 350 deltakere fra hele landet på Sundvolden Hotel første helgen i november. Det ble en kraftig vitamininnsprøytning for barne-og ungdomsledere, forstandere, andre nøkkelpersoner og potensielle ledere. I tillegg til det motiverende aspektet av konferansen fikk lederne undervisning i praktiske tema gjennom 31 seminarer. Det var tydelig at de tillitsvalgte som deltok på konferansen, var svært fornøyd med det de fikk med seg i løpet av helgen. – Dette har vært en veldig inspirerende helg, sa Dan Viggo Jensen, forstander i Mandal menighet, på vei ut døren etter en innholdsrik konferanse. Anne-Lise Krey fra Sortland var med i

gruppen fra Vesterålen. Hun var imponert over alle seminartilbudene. – Det var så mange seminarer at det ble vanskelig å velge, men dette var utrolig moro, og vi tar med oss hjem mange ideer til vårt eget arbeid. Unionens leder, Victor Marley, som har vært drivkraften bak tanken om å arrangere en felles konferanse for barne- og ungdomsledere, speiderledere og forstandere, var også veldig godt fornøyd med helgen. Han tenker at programmet har inspirert lederne til fornyet innsats og at konferansen har vært en viktig investering i menighetens ledere. – Gud er kjærlighet. Det er vårt budskap. Adventistfolket har blitt kalt til å formidle dette i vår tid. Det er dette som motiverer oss. Vi gjør det sammen, og jeg er begeistret for de mange lokale tiltak som

kommer ut av denne helgen, sier Marley som en oppsummering. Bjørn Knutsen fra Sandnes er strålende fornøyd med både plenumsmøter og seminarer. Han synes det var viktig å stille med en stor gruppe fra menigheten på konferansen. – Vi var 11 personer fra ledergruppen i Sandnes, og det gjør noe med lagånden når vi kommer sammen som en stor gruppe, påpeker han. Willy Aronsen er ansvarlig for menighetsmisjonen og la ut på rundreise til mange menigheter i bønneuken umiddelbart etter lederkonferansen. Han forteller at det var en fornøyelse å høre responsen på konferansen da han kom til de forskjellige menighetene. – Det vi har vært sammen om denne helgen, tror jeg skal bære oss langt fram, sier Aronsen.

Gi kraft til reformasjonen Av Widar Ursett Makt er ikke sterk før den viser seg i ekte oppofrende kjærlighet. I sitt åpningsseminar på Sundvolden hotell den 2. november kunngjorde Ty Gibson, grunnlegger av «Arise Seminar», at superheltene sammen med alle andre helter gjennom historien, har tapt. Alle heltehistorier forteller den samme grunnleggende beretningen. De gode heltene er ikke bedre mennesker enn de onde menneskene. De er bare sterkere, bruker mer makt, er lurere…, har kort fortalt evnet å benytte vold mer effektivt enn skurkene. Da Jesus kom til verden, benyttet han en type makt i kampen mot Satan som inntil da var ukjent blant menneskene. «Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange» (Matt 20,25-28). Den type makt han brukte heter «ikke-gjengjeld-ondt-medondt». Vi kjenner den bedre som kjærlighet, men da ikke den sukkersøte, rosenrøde, sentimentale utgaven. Hans makt bestod i å tillate maktene og myndighetene å utsette ham for all den vold de kunne skape, uten at det ødela eller forstyrret hans selvoppofrende

8

tjenersinn. Da Jesus ga alt på korset, evnet han det ingen voldsmetode klarte, nemlig å fylle mennesker med frivillig lojalitet og vennskap til ham. Den samme makten anbefaler han til sine etterkommere. «Den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell» (Matt 20,27). Den makt korset gir, er motoren i den kristne kjærlighetsrevolusjonen, fordi frivillig tjenervilje og offervilje for andre gir mennesker det rom de trenger for å gi sin lojalitet og vennskap helt frivillig og av eget hjertelag.


LEDERKONFERANSEN

Kirken som håpssenter

Av Widar Ursett Kirken må bygge ned sine «vegger» og spasere ut i lokalsamfunnet så folk kan oppdage hvordan troen ser ut. På søndag, mot slutten av lederkonferansen, fikk vi muligens et av de viktigste seminarene denne helgen. Simon Martin, Discipleship Coach i Trans-European Division, brukte sin lange erfaring som kirkeplanter for å formidle sentrale verdier i arbeidet med å dele evangeliet med våre lokalmiljøer. De fleste adventistkirker i Norge opplever negativ vekst. Martin foreslo at dersom vi begynner å tenke annerledes om hva en kirke er og hva den gjør, kan vi snu den uheldige trenden. Han kalte kirkekonseptet sitt for håpssentra. – Det er en måte å revitalisere ideene til Ellen G. White fra 1800-tallet. Det viser seg at hun var langt foran sin samtid i forståelsen av hvordan man driver kirker. «Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte vil gi virkelig suksess når det er snakk om å nå mennesker. Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: ‘Følg meg.’ Det aller beste er å komme nær mennesker gjennom personlig kontakt. Dersom vi brukte mindre tid på å preke og mer tid til mennesker på det personlige plan, ville vi kunne oppnå større resultater. Vi må lindre de fattiges nød, pleie de syke, trøste dem som har sorg, undervise de uvitende, gi råd til de uerfarne. Vi må lære oss å gråte med dem som gråter og glede oss sammen med dem som har glede. Gjør vi dette sammen med overtalelsens kraft, bønnens kraft og den kraft som ligger i Guds kjærlighet, så vil det ikke, ja, det kan ikke være uten frukt» (Helse og livslykke, s. 104-105).

For mange er disse ideene en selvfølge, men en hel del av de pastorer og lokale forstandere som bærer ansvaret for å lede sine menigheter er vant til å tenke at kirkens produkt er forkynnelse og undervisning. Slik har det jo alltid vært. Det skal mer enn et seminar til for å utruste og dyktiggjøre ansvarsbærere til å ta inn over seg at produktet i dag er helbredende relasjoner. Men seminaret skapte begeistring, og det er en god begynnelse. Det handler om at kirken kan være større enn de grenseoppganger som defineres av trospunkter. Kirken har egentlig ingen ytre grense, men består av alle som kan finne fellesskap i kirkemiljøet. Alle mennesker er Guds barn, ikke bare de som er døpt og bekjenner Kristus. En hel del av Guds barn vil gå fortapt, men de er like fullt Guds barn, og jo mer vi kan bygge ned skottene mellom kirke og nærmiljø, dess lettere blir det for alle å oppdage hvordan troen ser ut, og så slutte an til den. Nettopp dette var viktig for Martin. – Det er ikke lenger slik som i gamle dager, da de som trodde på samme måte som deg, fikk høre til. I dag vil man tilhøre, og over tid observere hvordan troen ser ut. For å være et slikt håpssenter trenger kirken å være tilstede i lokalsamfunnet og bry seg om mennesker og deres liv. Som kirker må vi gjøre det Ellen White snakket om for så lenge siden, «Vi må lære oss å gråte med dem som gråter og glede oss sammen med dem som har glede.» Med andre ord organisere ungdomsaktiviteter, lage sangkor, undervise om personlig økonomi, være nettverk for innvandrere, etc., etc. Når menighetens trosliv tangerer behovene til menneskene i lokalsamfunnet, vil kirken nødvendigvis fylles av Guds barn, både de som tror og de som kommer til å tro på grunn av troens vitnesbyrd.

9


LEDERKONFERANSEN

Kirkemorro Av Tor Tjeransen Noen tenker nok at å kombinere ordene kirke og moro blir en skikkelig krasj. På Lillehammer har de hatt stor suksess med et opplegg fra England for å skape begeistring for bibelske tema i kirken. På lederkonferansen første helgen i november underviste Karoline Stølen og Shalini Klausen om konseptet «Kirkemorro», et program designet for å være noe medlemmer kan være stolte over

å invitere med seg venner og bekjente til. Det ligger et helt tydelig evangeliserende element i opplegget. Det er også rettet mot menighetens egne barn, slik at de skal oppleve det hyggelig å komme til kirken. Hvis ikke, vil de etter hvert slutte å komme. Dessuten er prosjektet godt for hele kirken. Alle er engasjert, og det skaper samhold. Shalini Klausen fortalte at de i Lillehammer menighet valgte å legge dagen med «Kirkemorro» til gudstjenestetiden og noe ut over ettermiddagen på sabbaten. Det var fordi de innså at familiene ikke ville ha kapasitet til å komme med barna en annen dag i uka. Barna får være med på mange spennende aktiviteter. Alle disse aktivitetene er knyttet til det bibelske temaet for dagen, og andakten som holdes i kirkesalen. – Disse aktivitetene er ikke bare

10

hobbyarbeid, de er direkte knyttet til det bibelske, understreket Karoline Stølen. For å gjennomføre opplegget er det nødvendig med hjelp fra mange forskjellige medlemmer. Det er ikke gjennomførbart bare ved hjelp av noen få mennesker i en planleggingsgruppe. I Lillehammer gjør de det slik at planleggerne bestemmer seg for dagens tema og tilhørende aktiviteter. Så deler de ut oppgaver til forskjellige medlemmer og er nøye på å være tydelige

på hva som forventes. Men innenfor de forskjellige postene barna kan få være med på, har de enkelte medarbeidere stort rom til å bruke sin egen kreativitet. – Alle medlemmer har en ressurs. Finn disse menneskene, og bruk deres talenter, oppfordret Shalini Klausen. Koblingen mellom den enkelte aktiviteten og de bibelske historiene blir forklart på et lite oppslag ved hver aktivitet. Mens barna holder på med aktiviteter, er det ordinær sabbatsskole for de voksne som ønsker å ha det. Det er viktig å legge

til rette slik at dagen er hyggelig for alle. Alle dagene det arrangeres «Kirkemorro», er det felles mat som avslutning. For ikke å gjøre oppgaven med mat for stor, har de valgt å gjøre måltidet til en pot-luck. Dagen fenger best i aldersgruppen 2-12. Karoline og Shalini innrømmer at de har slitt med å engasjere tenåringene. Derfor har de nå lansert «Kirkemorro Teens Only». For dem er det aktiviteter i et eget rom samme dagen. Dette grepet har fenget tenåringene og arrangeres samtidig med de øvrige aktivitetene. Vi vet at moro skrives med en r, men vi ville helst skrive det med tre r’er, forteller Karoline. Det fikk vi ikke lov til. Logoen for bruk her i Norge er avklart med dem som utviklet konseptet i England. Derfor må de som skal begynne med dette i Norge, bruke denne logoen. Trans-europeisk divisjon har vedtatt at de ønsker å støtte arbeidet med «Kirkemorro». Det betyr at de ikke bare promoterer konseptet, men at menighetene også kan søke divisjonen om støtte til et slikt program. SABU hjelper med søknadsprosessen. Beskrivelsen av alle aktivitetene de lager i Lillehammer menighet, legges ut på SABU­s websider. Der ligger det også andakter til aktivitetene. – Vi brenner for dette, sier Shalini og oppfordrer dem som har lyst til å arrangere «Kirkemorro» i sine menigheter, til å ta kontakt. Annika Haugvik fra Fredrikstad menighet er full av lovord om konseptet med Kirkemorro. – I prinsippet burde alle menigheter arrangere dette, sier hun, vel vitende om at det kreves en god del ressurser å arrangere Kirkemorro. – Men fordi Lillehammer menighet deler sitt materiell, kreves det ikke så mye av oss andre, og det senker terskelen for å begynne med dette, sier Annika.


TI DAGER I BØNN

Ti dager i bønn fra «United in Prayer» Av Andreas Klungsør, bønnekoordinator, VND

bruker et enkelt og lettfattelig språk, slik at de fleste kan henge med.

Ti dager i bønn er en global felles bønnesamling, tilgjengelig for syvendedags-adventister over hele verden. Denne tjenesten er et tilbud fra Generalkonferansen, og materiale for disse bønnedagene kan lastes ned her: https://www.tendaysofprayer.org/ Den norske union oversetter støttematerialet til norsk og vil gjøre dette tilgjengelig i løpet av desember. Følg med på websiden www.adventist.no og nyhetsbrevet. Tanken bak dette tiltaket er behovet Guds folk har for reformasjon og vekkelse, og det blir fokusert på apostlene som var samlet i bønn i den øverste sal. Der ble alt mellomværende ryddet av veien, og de erfarte å bli døpt med Den hellige ånd. Generalkonferansen har derfor produsert ti videoer som har fått navnet «Ten Days in the Upper Room». Blant foreleserne finner vi blant annet Mark Finley, Chester Clark og Derek Morris. Disse videoene kan være en hjelp til nødvendig selvransakelse og full overgivelse til Jesus Kristus. Videoene er dessverre ikke tekstet på norsk, men talerne

10 dager i den øvre sal Scann denne koden med kameraet på din telefon, eller tast inn adressen i din webleser for å finne et sett med 10 inspirerende videoer. Initiativet til ti dager i bønn (tidligere kalt operasjon globalt regn) ble adoptert av verdenskirken i 2010. Kirker i over hundre land har blitt rikelig velsignet gjennom disse ti dagene med bønn som finner sted i januar hvert år. Gud er trofast! Disse ti dagene i bønn kan ikke verdsettes høyt nok. Men­nesker overgir seg, de innser sin falne tilstand, og bønneønsker har blitt besvart. Årets tema har tittelen «En dypere erfaring» og 10 dager i bønn begynner den 9. januar og avsluttes sabbaten den 19. januar. Jeg har brukt denne tjenesten noen år nå og har følt meg rikelig velsignet av å

følge programmene. Disse dagene hvert år har hjulpet meg til en dypere selvransakelse med dertil større innsikt i mine behov for sann omvendelse på et dypere plan. Det har ført til et sterkt ønske om å gjenspeile Jesu karakter, og et større ansvar for å vitne for mine medmennesker. Å fortelle mennesker jeg omgås, om Jesus, er blitt mye viktigere for meg. Mange menigheter befinner seg i byer og større tettsteder hvor de har kirken nært tilgjengelig. Da kan det være fint å møtes daglig i kirken gjennom disse ti dagene, for å komme sammen i bønn. Men ikke alle har det slik. Vi som er spredtboende, med lang vei til kirke og trossøsken, har ikke mulighet for å samles daglig. Jeg har derfor funnet fellesskap i å starte bønnestunden med å se dagens video, for deretter å lese lesningene for dagen, etterfulgt av bønn. Dette har gitt meg et globalt fellesskap med trossøsken over hele verden, som jeg verdsetter høyt. Jeg håper at mange vil gjøre seg nytte av dette tilbudet som DNU har gjort tilgjengelig ved å oversette bønnelesningene til norsk. De er oppbyggende og peker på behovet for vekkelse og reformasjon.

11


80 % av befolkningen i Jemen trenger humanitær hjelp

Av: Britt Celine Oldebråten. Foto: ADRA Yemen Vi ser dem på nyhetene. Barn så tynne og sultne. Det er vondt å se, og det er lett å lukke øynene, svitsje over til en annen kanal eller rett og slett bare slå av TV-en, og glemme at verden der utenfor Norge eksisterer. Konflikten i Jemen har ført til en alvorlig humanitær situasjon og er regnet som verdens største humanitære katastrofe. Det er de sivile, barn, ungdom og voksne, som blir hardest rammet. Offentlige institusjoner og primærtjenester har brutt sammen, og økonomien er vanskelig. Denne konflikten er inne i sitt fjerde år, og familiene har brukt opp det lille de hadde av buffer for å klare seg. Antall internflyktninger vokser. 80 % tilsvarer 22,2 millioner mennesker. Det er fire ganger Norges befolkning. Av disse er 11,3 millioner i behov for umiddelbar nødhjelp. Tallet har gått opp med 1 million bare siden sommeren 2017. ADRA er veldig aktive i Jemen og

12

bringer håp til mange familier. Nå kan du hjelpe ADRA å nå flere familier i flere av de hardest rammede områdene. ADRA tar ikke fri selv om det er jul og ferie, men starter opp et prosjekt hvor familier får sårt trengte matkuponger.

20 kr 280 kr 555 kr 5500 kr

Alle kan hjelpe noen! Kanskje du ikke har råd til å mette en familie i 10 måneder, men alle har råd til å mette en familie i en dag! Takk for at du denne julen hjelper ADRA å spre håp til barn som sulter i Jemen.

metter en familie på 7 i 1 dag metter en familie på 7 i 2 uker. metter en familie på 7 i 1 måned. metter en familie på 7 i 10 måneder.

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme! Arnulf Øverland

Vipps ADRA #19543 eller gi til konto 3000.30.31035 – merk «Jemen».


Indonesia: ADRA har distribuert mange nødhjelpspakker med materialer for midlertidig husly i Indonesia etter jordskjelvet og tsunamien som rammet Palu på Sulawesi i slutten av september. Det meldes om fortsatt store behov i området, og ADRA planlegger å hjelpe videre i rehabiliteringsfasen. Takk til deg som har gitt og fortsatt gir til ADRAs nødhjelpsarbeid, slik at vi kan være raskt til stede når katastrofer og konflikter rammer.

Hjelp til jul ADRA har mange flotte gavekort som du kan gi bort til den som har alt! I år tilbyr vi fire nye gavekort: Mat til de som sulter: Nødhjelpspakker med mat er ofte en del av ADRAs akutte nødhjelpsarbeid i katastrofer og konflikter. Kortet koster 250 kr, og i 2018 går pengene spesielt til barn og familier i Jemen.

Julegaven til Jemen: Kortet koster 250 kr og går til ADRAs nødhjelpsarbeid i Jemen.

Skoleutstyr: ADRA jobber helhetlig med utdanning. En av mange ting vi gjør, er å distribuere skoleutstyr som blyanter, lesebok, skrivebok og skoleuniform. Kortet koster 200 kr.

Keep Girls Safe: En gave til ADRAs prosjekt mot menneskehandel i Nord-Thailand. Kortet koster 250 kr.

Se resten av utvalget og bestill på adranorge.no! Du kan også ringe 31 01 88 00 eller bestille på post@adranorge.no.


NYHETER

Sterk menighetsvekst i fjor Av Tor Tjeransen 1 352 931 nye medlemmer ble døpt i Syvendedags Adventistkirken i 2017. Det opplyste David Trim, leder for kirkens kontor for arkiv, statistikk og forskning, da han presenterte årsrapporten under møtet til kirkens verdensstyre tidligere i oktober. Hver eneste time året rundt ble det i snitt døpt 154 nye medlemmer. 2017 var det fjortende året på rad med over en million nye medlemmer i Adventistkirken. Den kraftige veksten betyr at det blir et nytt medlem i menigheten hvert 23. sekund. Ifølge tallene i den årlige statistikkrapporten, skyldes den solide menighetsveksten i hovedsak svært sterk vekst i Afrika og Sør-Amerika, der kirken fra før har svært høye medlemstall. De fire verdensdivisjonene med de høyeste dåpstallene er Den øst­ sentralafrikanske divisjon (388 035), Den sør-afrikanske-Indiske

Foto: Bernard Nyakoe/ADAMS

havs divisjon (268 121), Den sør-amerikanske divisjon (231 406) og Den mellom-amerikanske divisjon (184 943). Trans-europeisk divisjon med de nordiske landene, har også i år den laveste veksten, med 2 288 nye medlemmer. Det representerer 0,17 % av den totale medlemsveksten. David Trim flagget i sin rapport en bekymring over det høye antallet medlemmer som melder seg ut av menigheten. I sin presentasjon viste han til at i løpet av perioden fra 1965 til i dag har så mange som 40 % av alle dem som har vært medlem i perioden, meldt seg ut. Dette er en situasjon alle nasjonale og lokale ledere må ta tak i. På den positive siden for Trans-europeisk divisjon trakk Trim fram at vår divisjon står for 11,25 % av alle misjonsgavene, selv om medlemsmassen bare er 1,25 % av verdens adventister. Statistikkrapporten kan lastes ned her: www.adventiststatistics.org.

Gurihytta solgt for 3,9 millioner Av Tor Tjeransen I midten av oktober solgte Adventistkirken Gurihytta. Den lille hytta på 41 kvm på en 3,3 mål stor tomt ved vannet Ørfiske i Maridalen, ble kjøpt i 1937 og i mange år benyttet som personalhytte for ansatte ved Kurbadet i Oslo. Midt på 2000-tallet ble det gjort en del for å restaurere hytta, som bar preg av at den ikke hadde hatt nødvendig vedlikehold i mange år. Alf Olaf Søreide tok seg av hytta i den tiden, og oppmuntret ungdomslaget til å bruke den. Dessverre har den ikke vært mye i bruk de senere årene. Uten vann og strøm velger folk gjerne en hytte med bedre bekvemmeligheter. Det var svært stor interesse for hytta da Adventistkirken la den ut for salg, og eiendomsmegleren fryktet den rene folkevandringen opp til den vakre plassen på visningsdagene. Det kom da også mange, men ikke så mange som man kunne fått inntrykk av gjennom oppslag i lokale media. Men oppslagene ga i alle fall stor oppmerksomhet rundt salget. Da hytta ble lagt ut for salg, var prisantydningen på 3,5 millioner. Økonomisjef i Den norske union, Jóhann E. Jóhannsson er svært godt fornøyd med å få 3,9 millioner for eiendommen. Det er ennå ikke bestemt hva pengene fra salget skal brukes til.

14

Gurihytta, den tidligere personalhytta for ansatte ved Kurbadet i Oslo, er solgt for 3,9 millioner. (Foto: Kim Davidsen)


Blir man ferdig med ROMA noen gang? Tekst og bilder: Atle Haugen Det var 13. gang jeg fikk være reiseleder til Roma sammen med Sissel Reierson Brekke, og denne gang også med Robert Häggblad. Stadig får jeg spørsmålet om jeg ikke blir lei av Roma. Det kan jeg berolige fremtidige elever med at jeg ikke tror kommer til å skje! Det er alltid noe nytt å oppdage, å undre seg over og å reagere på. Katolisismens mange ansikter og paradokser blir veldig tydelige i Den evige stad. Og som for Luther i sin tid, utfordres jeg av det jeg ser. Det håper og tror vi at elevene våre også gjør. Mye tyder på at så er tilfelle… Turen forløp knirkefritt med unntak av en mistet telefon og en veske med datamaskin – som begge kom til rette igjen! En halvtimes troperegn med hagl ble bare en smule eksotisk. Men vi var glade vi kom hjem i tide. Nyhetene dagene umiddelbart etterpå fortalte om vind og værkaos og drepte mennesker i Roma og landet for øvrig. Vi hadde også gleden av å ha med oss ekstra gjester på turen denne gang. Vi hadde noen billetter til overs og det sier kanskje litt om Roma-turen vår at to tidligere elever valgte å bli med oss, 10 og 9 år etter at de selv var 3. klassinger og Roma-turister med skolen! Så fremtidige 3. klassinger: Planlegg å bli med til Roma. Litt av hvert må skje om det ikke blir ny tur til neste år!

15


Ronny Hope og Carl Fredrik Hammersland

Dugnad for elev­ene i skolehjemmet Av Styrkår Dramstad Foto: Lucas Caddah I høst kom melding om at en gjeng fra Bergen menighet ønsket å utføre dugnadsarbeid for elevene i skolehjemmet. Det var Melissa og Ronny Hope som sammen med familie og nære venner engasjerte seg. Øvrige deltakere i alfabetisk rekkefølge inkluderte Tone Edmonds, Carl-Fredrik Hammersland, Gabriel Hjortland, samt Elin og Arvid Hope. De ønsket å gjøre et bidrag for Tyrifjord videregående skole og brukte av sin høstferie for å hjelpe til på gutteinternatet. Flere av de samme personene bidro også til å fikse opp jentenes og guttenes dagligstuer et år tidligere. De sto på fra morgen til kveld i tre dager og fikk renovert fem elevrom. Tak og vegger ble sparklet og malt, nytt gulv og lister ble lagt, og skap ble pusset opp og satt i stand. Planen er at mange elevrom skal pusses opp over tid og gjøres i stand av skolen. Innsamlingsaksjonen har muliggjort dette arbeidet.

Gabriel Hjortland

Tusen takk til Bergensgjengen for flott innsats! Melissa Hope

Arvid Hope

16 Tone Edmonds


G N I R E N R U T L L A B T E BASK Av Adam Hazel / Photos: Lucas Caddah En kald lørdagskveld samlet rundt 40 stykker seg til en basket­ballturnering. Premier kunne vinnes, og med en gjeng høye og sterke fra menigheten med laget «Basketboller», var det mye energi i luften. Hvert lag spilte 8 kamper, og alle som deltok, hadde det gøy. Laget «Wildcats» var på vei til å ta trofeet, men under finalen overrasket «Basketboller» da de klarte å slå dem med kun ett poeng. Turneringen forente alle, og både tilskuere og spillere gleder seg til neste turnering.

Andreplass: Vårin Næss, Mikias Negash, Alexander Haugseth, Lisa Cheng og Styrkår Dramstad.

Første plass: Bak f.v.: Jason Harral, Sindre Hammersbøen, Christer Andvik, Tobias Søgaard, Jonathan Nilsson and Styrkår Dramstad (rektor, spilte ikke). Foran f.v: Silja Leknes and Marika Reistad Pettersen.

Tredje plass: Noah Hamborg Moen, Eyob Selemun, Daniel Olsen, Emma Karína Jakobsen, David Obeng, Felipe Garcez og Styrkår Dramstad.

17


Kunst på TVS Fra venstre: Iselin Sørholt, Kristina Elde, Mari Sofie Gulbrandsen, Marielle Gili og Jessica Subi.

Av Ferna McKerchar, voluntør Foto: Lucas Caddah

Ferna McKerchar

Ved Tyrifjord videregående skole er det mye lidenskap og talent. Kunstgruppen, som møtes hver torsdag, bidrar til å nære elevenes kunstneriske talenter og lidenskap. Dette skaper også en trygg og morsom sosial arena, hvor elevene kan være sammen og

dele tanker og ideer mens de skaper kunst. Jeg elsker kunst, men noen ganger strekker ikke talentet mitt til, så det er alltid en interessant erfaring når jeg skal lære bort en ny teknikk eller kunstform. Elevene vil ofte høre meg si: «Det finnes ikke rett eller galt i kunst», og jeg repeterer ofte et sitat jeg hørte for mange år siden: «The idea comes in the doing». Vi har alle blitt skapt i Guds bilde, og Gud er skaper av alle ting. På slutten av hver økt er det alltid spennende å se hva hver elev har skapt. Enda mer spennende er det da å se hva Jesus vil skape i oss når vi gir Ham tillatelse.

Loke Kjersem Krag

Rektor har ordet... Jul er et gammelt nordisk ord som betyr glede eller jubel. I førkristen tid var jul en hedensk fest hvor man feiret at lyset kom tilbake. I Bibelen omtales Jesus som vårt lys. I Johannes 8,12-13 leser vi ”…Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” I vers 14 leser vi videre: ”… for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen”. I teksten kobles lys og viktige spørsmål.

18

Jesus fokuserer på spørsmål som alle mennesker før eller senere må ta opp til vurdering. Hvor kommer jeg fra, hvor går jeg hen og hvorfor er jeg her? Svarene på disse vil avgjøre meningen med livet for oss mennesker. Bibelen forteller oss om hvor Jesus kommer fra og hvor han går hen og hva meningen med Jesus liv var – nemlig å være lys. Men Bibelen forteller også hvor vi som mennesker kommer fra, hva som skal skje med oss etter dette livet og hva som er meningen med våre liv i dag. Å være sammen med ”lyset”. Styrkår Dramstad


Julegaven som varer lenge! Hold forbindelsen Zuzai Hizoke

Kalender 2019 – Dyrene i Afrika Hver dag får du gode ord fra Bibelen. Det er også plass til egne notater. Bildene er tatt av naturfotograf Tom Schandy.

Pastor Zuzai Hizoke har en byrde for at flere skal holde forbindelsen med Gud. I denne boken gir han råd for å få det til. Det er Kr 226 både en lærebok om bønnens Bokklubb betydning og kr 199 hvordan bønn skal bli enda mer av vårt daglige virke. HEFTET ISBN: 978-82-7007-473-0 114 SIDER • VARENR: 3488

VARENR: 1021

Pris pr. stk:

Antall 1 – 9

Antall 10 – 24

Antall 25 –

kr 125

kr 110

kr 95

Klar, ferdig, finn – Julefortellingen

Puslebibelen – Jesu liv

Julefortellingen

Jesu liv

Vanessa Carroll

Lær de minste om julens budskap. Kjøp også de andre bøkene i serien. INNBUNDET ISBN: 978-82-7007-463-1 13 SIDER • VARENR: 3480

Kr 99

6 puslespill blir til ett stort bilde!

Få seks fine puslespill om Jesus liv. Sett dem sammen og få ett stort bilde. MYKT BIND ISBN: 978-82-7007-465-5 7 SIDER • VARENR: 3484

Kr 149

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19


ANNUAL COUNCIL

Den norske union:

Etter Generalkonferansens hovedstyremøte - Annual Council 2018 Respons på vedtak fra Battle Creek Styret for Den norske union i Adventistkirken offentliggjorde torsdag 31. oktober en formell respons på vedtaket kirkens verdensstyre fattet i Battle Creek den 14. oktober om hvordan kirken internasjonalt skal følge opp avvik fra Generalkonferansens vedtak og retningslinjer. Dokumentet fra unionsstyret henvender seg til norske adventister. Unionsstyret er klar over at det er forskjellige meninger om dette temaet i vårt eget land, og at medlemmer i ulik grad interesserer seg for denne tematikken. Unionsleder Victor Marley opplyser at styret likevel ønsket å komme med en formell respons for å besvare spørsmål mange adventister i Norge har nå. Dokumentet som offentliggjøres, er vedtatt mot to stemmer i unionsstyret. Dokumentet offentliggjort av unionsstyret, følger her i sin helhet.

Annual Council er over, og mange av oss er skuffet og frustrerte over retningen verdensmenigheten har valgt i spørsmålet om hvordan vedtaket fra San Antonio i 2015i og andre retningslinjer fra Generalkonferansen (GC), skal følges opp. Vedtaket i GCs hovedstyre i Battle Creek 14. oktober 2018ii, innebærer en sentralisering av myndighet i GC som er foruroligende. Vedtaket er fokusert på kontroll og regler, framfor en mer prinsipporientert og verdibasert ledelse. I en rekke komiteer som skal håndtere ulike brudd på kirkens retningslinjer, er GC-administrasjonen godt representert. De samme komiteene behandler også en eventuell ankebehandling. Vedtaket inneholder ingen kontrollfunksjon for om GC-ledelsens egen utøvelse av myndighet er i tråd med kirkens retningslinjer. Vi vil arbeide for at dette endres. Vedtaket i GCs hovedstyre ble ikke som vi hadde håpet. Vi nekter likevel å bli motløse og har ingen tanker om å gi opp kampen for samvittighetsfrihet, likebehandling og sunne demokratiske prosesser. Sunne demokratiske prosesser vil styrke menighetens samhold på sikt. Vi vet at mange føler seg sviktet av vårt kirkesamfunn, og noen vurderer sitt forhold til menigheten. Andre har stilt spørsmål ved om de fortsatt vil returnere sin tiende til Adventistkirken. Slike tanker er forståelige, men vil ha liten effekt, annet enn å svekke Adventistkirken i Norge. I Adventistkirken i Norge trenger vi hverandre nå mer enn noen gang. I lys av de siste hendelser i vår internasjonale menighet ønsker Syvendedags Adventistkirken, Den norske union (DNU), å bekrefte sin fortsatte støtte og annerkjennelse av det kallet alle

20

våre pastorer har, både kvinner og menn. DNU gjorde vedtak om likebehandling og lik anerkjennelse av kvinner og menns tjeneste som pastorer i 2015iii. Dette vedtaket står fast. Med solid støtte i trospunkt 14 og 17iv og i policy BA 60 05v blir det uforståelig at ledelsen i Adventistkirkens verdensorganisasjon legger opp til en prosess som innebærer overkjøring av samvittigheten til et stort mindretall i Adventistkirken internasjonalt og bryter med grunnleggende prinsipper i Adventistkirken.vi Forskjellsbehandling strider mot det grunnleggende kjærlighetsbudet (Jak 2,1-9). Diskriminering undergraver misjon, fordi den presenterer et feilaktig bilde av Gud. Diskriminering truer det åpne og ekte forholdet mellom mennesker og ødelegger menighetens rykte og troverdighet. Et stort mindretallvii opplever en samvittighetskonflikt idet de i tråd med Joel 3,1-2 opplever at det er Gud som kaller og utruster både menn og kvinner til oppgaver i menigheten. Om viljen er tilstede, er det mulig for lederskapet i GC å finne løsninger som kan forene heller enn å splitte.

Veien videre Mange spør oss om hvordan vi vil reagere og hvordan vi skal kunne oppnå ønsket dialog med GC. Vi har ikke alle svarene. I ukene som kommer må vi i DNUs styre og administrasjon, jobbe videre med saken sammen med våre medlemmer i Norge. Vi vil overgi oss selv til Guds ledelse med bønn om at vår menighet gjenspeiler Kristus i holdning, ord og handling. Vi vil arbeide aktivt imot manipulasjon, sentralisering, og undertrykkelse i enhver sammenheng


ANNUAL COUNCIL

i menigheten, både lokalt og internasjonalt. Vi vil være proaktive i vårt arbeid for et felleskap som er rettferdig, anerkjennende, åpent, inkluderende og ærlig. Kanskje Gud kaller oss til å stå frem for en tid som denne? Om noen uker møtes hovedstyret i Trans-Europeisk Divisjon. Ledelsen i vår divisjon støtter sine unioner og vårt ståsted i sakenviii. GCs prosess for å skape enhetix vil være et punkt på sakslisten. Saken vil drøftes videre når DNU-styret møtes til sitt styremøte i desember. Vi ber om at denne saken ikke må føre til polarisering og splittelse. Uansett hva vi tenker om denne saken, må vi strekke oss

etter å være et forent fellesskap som bryr seg, som er inkluderende, og hvor Jesu rause nåde og kjærlighet råder. Vår respons må bygge på våre verdier basert på Guds ord. Den beste måten vi kan demonstrere dette på, er ved å leve ut de verdiene vi tror Gud vil se i hele verdensorganisasjonen og være åpne for Den hellige ånds ledelse. Adventbudskapet handler om å presentere et sant bilde av Gud der vi er. Vårt lokale menighetsliv har mye å tilby. Sammen kan vi fortsette å inspirere andre, verden over. Nå er tiden for å støtte opp om menigheten og dens verdier. Sammen kan vi bidra til at verdensmenigheten blir en menighet som viser at Gud er kjærlighet.

SLUTTNOTER i Spørsmålet om kvinner kan ordineres som pastorer har vært et diskusjonstema i SDA i en årrekke. I 1881 ble temaet for første gang tatt opp i en GC hovedforsamling. Det var så stille om saken inntil 1970-årene, da det etter hvert ble nedsatt diverse studiekommisjoner som behandlet spørsmålet (1973, 1975, 1985, 1988, 1989, 2013-15). Kommisjonene fant stort sett ut at det hverken i Bibelen eller Ellen Whites skrifter var noen henvisninger som åpnet eller stengte for at kvinner kunne ordineres som pastorer. Ved 2015 GC hovedforsamlingen i San Antonio ble følgende spørsmål tatt opp til avstemning: «Er det akseptabelt for styrene i divisjonene, ut fra hva de vurderer som passende i sine områder, å legge til rette for ordinasjon av kvinner til pastorgjerningen? Ja eller nei.» Avstemningsresultatet ble: 58 % stemte nei og 42 % ja.

bli oppbygd i tro og kjærlighet. (Apostlenes gjerninger 6:1-7; Romerne 12:4-8; 1 Korinterbrev 12:7-11, 27-28; Efeserne 4:8, 11-16; 1 Timoteus 3:1-13; 1 Peter 4:10-11).

Søndag 14. oktober var GCs styre samlet i Battle Creek i USA til sitt årlige hovedstyremøte. Et dokument med prosedyrer for hvordan en skal legge press på de adventist-unionene som ikke er lojale mot 2015-vedtaket i San Antonio vedrørende ordinasjon av kvinnelige pastorer, ble lagt fram til behandling og avstemning. I formøtet til styremøtet hvor administrasjonene i GC og divisjonene deltok, fikk dokumentet 32 for og 30 mot at det skulle legges fram for GC-styret. I styret sa 60 % ja og 40 % nei. ii

https://s3.eu-central-1.amazonaws.com/mg-web-site-adventist. no/2018/10/2015-09-20-Ordinasjon-veien-videre-SDA-DNU.pdf iii

Trospunkt nr. 14: Enhet i Kristi legeme Menigheten er ett legeme med mange lemmer som er kalt fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet, eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus, som med én Ånd har knyttet oss sammen i ett fellesskap med ham og med hverandre. Vi skal tjene andre og selv bli tjent, uten å stille betingelser. Gjennom Skriftens åpenbaring av Jesus Kristus, deler vi den samme troen og det samme håpet. Vi går ut med et felles vitnesbyrd til alle mennesker. Denne enheten har sitt opphav i den samstemmige treenige Gud, som har tatt imot oss som sine barn. (Salmene 133:1; Matteus 28:19-20; Johannes 17:20-23; Apostlenes gjerninger 17:26-27; Romerne 12:4-5; 1 Korinterbrev 12:12-14; 2 Korinterbrev 5:16-17; Galaterne 3:27-29; Efeserne 2:13-16; 4:3-6, 11-16; Kolosserne 3:10-15). iv

Trospunkt nr. 17: Åndens gaver og tjenester I enhver tidsalder gir Gud åndelige gaver til medlemmene av sin menighet. Disse gavene skal de enkelte medlemmer bruke i kjærlighetens tjeneste til det beste for menigheten og menneskeheten. De deles ut av Den hellige ånd, som gir hvert enkelt medlem etter som han vil. Disse gavene gir de nødvendige egenskaper og tjenester som menigheten behøver for å oppfylle sin gudgitte oppgave. Skriften forteller at gavene innbefatter tjenester som tro, helbredelse, profeti, forkynnelse, undervisning, administrasjon, forlik, barmhjertighet, og selvoppofrende tjeneste og nestekjærlighet til hjelp og oppmuntring for mennesker. Noen medlemmer er kalt av Gud og utrustet av Ånden til anerkjente funksjoner i menigheten, som pastorer, evangelister, apostler og lærere som trenges spesielt for å utruste medlemmene til tjeneste, for å føre menigheten fram til åndelig modenhet, og for å fremme enhet i troen og kunnskapen om Gud. Når medlemmene som trofaste forvaltere for Guds mangfoldige nåde, bruker disse åndelige gaver, blir menigheten beskyttet mot den ødeleggende virkningen av falsk lære. Den vil oppleve en vekst som er fra Gud, og

Working Policy Basic Principles 60 05, «The Church rejects any system or philosophy which discriminates against anyone on the basis of race, color, or gender». I norsk oversettelse: «Kirken avviser ethvert system eller filosofi som diskriminerer noen på grunnlag av rase, hudfarge eller kjønn». v

Hovedforsamlingen i GC vedtok i 1877 følgende: Vedtatt at den høyeste autoritet under Gud blant syvende-dags adventister finnes i viljen til det folkets hovedforsamling som det kommer til uttrykk i Generalkonferansens beslutninger når disse fattes innenfor den rettmessige domsmyndighet; og at slike avgjørelser skulle bli akseptert av alle uten unntak, med mindre de kan bli vist å være i konflikt med Guds ord og rettighetene til den enkeltes samvittighet. (Minutes, 16th General Conference Session, 1877, p. 115, GCS 63-88, uthevninger tilføyd) I Adventistkirken er det en fordeling av myndighet på følgende områder: 1) Enkeltpersoners medlemskap er den lokale menighets ansvar. 2) Distriktene har ansvar for ansettelse av pastorer. 3) Unionene vedtar hvem som skal ordineres som pastorer. vi

GC WP B 05 definerer dette i detalj. Dette er ordene vedrørende ordinasjon samt oppsummering av dette spesifikke maktfordelingsprinsippet: «Organisasjonens liv og prosedyrer ... er basert på følgende prinsipper ... Beslutninger om ordinasjon av pastorer er overlatt til unionene ... På denne måten er hvert nivå av organisasjonen gitt et område hvor de har absolutt autoritet og ansvar …» (GC WP B 05 – uthevning tilføyd) «Et stort mindretall …» I avstemningen i San Antonio i 2015 var det 42 % som stemte ja til at divisjonene selv kunne avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinner til pastoroppgaven. I avstemningen i Battle Creek i oktober 2018 var det 40 % som stemte nei til det framlagte dokumentet. I det Sydøstlige California-distriktet (et av distriktene i Stillehavs-unionen i California - Pacific Union Conference) ble Sandra Roberts, som er ordinert som pastor, gjenvalgt som distriktsleder med 75 % av stemmene ved distriktets generalforsamling den 7.10.2018. I Danmark og Sverige har det vært avstemninger på generalforsamlinger som viser at det er et klart flertall for likebehandling av kvinnelige pastorer. I enkelte deler av verden er det altså flertall for at kvinner kan ordineres som pastor. I verden sett under ett så er de som ønsker at kvinner kan ordineres til pastor i et mindretall. vii

Se på: A Pastoral Message from Trans-European Division President, Raafat Kamal. https://ted.adventist.org/news/1357-ted-responds-to-gc-compliance-document-vote viii

I forkant av GCs hovedstyremøte i 2016 ble det sendt ut et dokument med tittelen «Enhet i misjon: Forsoningsprosedyrer i menigheten». Det har vært en gjennomgangstone fra GC at ønsket er å oppnå enhet. Mange har påpekt at resultatet av den foreslåtte prosessen GC har lagt opp til i beste fall kan lede til ensartethet, men ikke enhet. Raafat Kamal, leder i den trans-europeiske divisjon skriver i sitt pastorale budskap av 23.10.2018 (se fotnote viiiv) følgende: «Prosessen som ble vedtatt søndag 14. oktober er fokusert på begrepet enhet. De nåværende tilbakemeldingene og diskusjonene med pastorer, lekfolk og fra sosiale medier, synes å peke i en annen retning.» ix

21


PROSESS

To kors oppsummerer Sunniva Gylvers teologi. Korset med kristusfigur minner om at Gud er med oss i lidelsen. Det tomme korset minner om at Jesus stod opp av graven. Det oppsummerte også hennes foredrag under Prosess-konferansen om en tro som tåler motgang. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Tro som tåler en trøkk Av Tor Tjeransen Når krisen treffer oss med ødeleggende kraft, hvordan går det da med troen? Da Sunniva Gylver var 16 år gammel, døde hennes ett år yngre søster av anoreksi. Krise. Troskrise. En nabo forsøkte seg på en spinkel trøst: «Det er nok en mening med det.» Nei, nei, nei. – En sånn tro vil jeg ikke ha, tenkte Gylver. Dette var en av de personlige troskrisene som lå i bunnen, da Sunniva Gylver, sokneprest i Fagerborg menighet i Oslo, entret scenen under Prosess-konferansen på Quality Hotel Expo ved Fornebu 5.-7. oktober. Hun mente det norske folk trenger en eksistensiell beredskap på linje med ulykkesberedskap. Gylver foreslo to elementer i en slik beredskap. – Det er to ting som er avgjørende for troen når livet er vanskelig, sa hun: 1) En sunn og ærlig teologi 2) Et solid nettverk Livet byr på uventede utfordringer. Forferdelige ting treffer oss. Verden går ikke alltid Vi må våge å snakke om det vonde, sa Sunniva Gylver på Prosess-konferansen I Salmenes bok roper menneskene ut sin smerte. Der bruker de utestemme. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

22

opp. Gylver blir mistenksom hvis troen alltid går opp. – Skal vi kunne møte eksistensielle kriser, må vi ha en teologi som snakker sant om livet, påpekte hun. Det er viktig med en teologi som holder oss fast i et større perspektiv enn det som treffer oss i øyeblikket. I tillegg til en sunn teologi trenger vi et solid nettverk når kriser rammer. – Vi trenger et nettverk som tåler å stå i det vanskelige, men det har vi ikke alle

sammen. Gylver minnet om at hele 70 % av nordmenn sier at de ikke har slike nettverk. – Målet må være at vi alle har noen som orker å være der for oss og med oss når livet er vanskelig. I vår kultur legges det vekt på å jobbe med karrieren og slå sin egen rekord i Birken. Gylver ville at vi i Norge også bruker energi og engasjement på å pleie og utvikle troen og nettverket. I et slikt arbeid foreslo hun at vi tar med fire elementer. Tilhørig-


PROSESS

het, hensikten med livet, de evige verdiene og vår egen fortelling. Vi er skapt til fellesskap, og den treenige Gud har fellesskapet som grunnmodus. Gylver siterte den tyske filosofen Friedrich Nietzsche: «Den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan.» Et menneske som har en større mening med livet, kan tåle større motgang enn dem som ikke ser noen hensikt med livet. I utviklingen av troen er det vesentlig å ta med evighetsperspektivet. Det kan sette alle kriser inn i en større helhet. Gylver avslørte at et av hennes livsmottoer uttrykkes i et gruk av Piet Hein: «Det finnes en ro, som kun beror på, at man er tro, mot det man tror på.» Vi må også ta oss tid til å lytte til våre fortellinger. Vi må både se og bli sett. Gylver trakk fram erfaringen til Hagar, en alenemor med vanskelig etnisk bakgrunn på flukt i ørkenen. Der møter Gud henne, og Hagar gir ham et navn. «Du er en gud som ser meg» (1 Mos 16,13). – Det er det vakreste navnet Gud kan få, mente Gylver og minnet om at det er mye lindring i å bli sett. Da Sunnivas søster døde, ringte en helt fremmed mann til familien. Han hadde mistet sin kone samme dag som søsteren til Sunniva døde. En venn av mannen hadde delt med ham en vakker bønn som hadde gitt ham håp og mot. Nå ville han dele den med familien til Sunniva. Det var en strofe fra en av Svein Ellingsens sanger: Selv om ubesvarte hvorfor stadig dirrer i vårt hjerte, ber vi, Herre: Gi oss tro, tro på deg som kjemper med oss fylt av kjærlighet, i nærkamp mot det ondes makt i verden. Denne sangen ble stående som en motvekt mot litt for lettvinte barnesanger, som: «Ingen er så trygg for fare». Gylver fortalte forsamlingen på Prosess at hun har to kors dinglende rundt halsen. To kors som oppsummerer hennes teologi. Det nederste korset har en kristusfigur, og minner om at Gud led. Vi er ikke alene, og det minner også om alle andre «korsfestede». Det øverste av de to korsene, er tomt. Det minner om at Jesus stod opp av graven. Det siste ordet er sagt: Livets ord.

Berøringens evangelium Av Tor Tjeransen

Ordet ble menneske, men vi reduser ham ofte til bare ord. Kristen tro dreier seg om en person. Sam Leonor, pastor ved La Sierra University Church, liker å formidle sine poenger gjennom historier. Han gjør det, vel vitende om at Mesteren foretrakk å bruke samme metode. Sabbats kveld under konferansen Prosess Fake News valgte han en historie vi har hørt mange ganger før. En historie rett fra livet til troens største helt. «En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: ‘Om du vil, kan du gjøre meg – Strekk deg ut for å berøre andre med ren’» (Mark 1,40). En uren mann oppsøkte Jesus. En Guds kjærlighet, oppfordret Sam Leonor mann med den verste av alle sykdommer. En sykdom deltakerne på konferansen Prosess Fake med frykteligere assosiasjoner enn ebola. En mann News. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. som på grunn av sin diagnose var stengt ute fra livet i samfunnet han egentlig tilhørte. En utstøtt. Hvordan føles det å være utstøtt? Leonor forsøkte å gi forsamlingen en anelse av det ved å fortelle en annen historie. Om seg selv. Han hadde nettopp gått om bord på et fly som skulle tvers over Amerika. En reise på fire og en halv time. Men han følte seg fryktelig kvalm. Han prøvde å roe ned, så han sovnet. Plutselig våknet han av at folk i kabinen roper opp. Er flyet i ferd med å styrte? Nei. Men så oppdager han hva som står på. Han har spydd ut over hele brystet og ned i setet. Alles øyne er vendt mot ham. Han kommer seg til badet, vrenger av seg skjorta gjennomvåt av oppkast. Den går i søpla. Av en flyvertinne får han et teppe til å ha rundt seg. Så går han tilbake til sitt sete og må møte blikkene til alle passasjerene. De avskyr ham. Han er årsaken til den fryktelige lukten de må holde ut med i flere timer. Hadde de kunnet, ville de kastet ham av flyet. Utstøtt. En slik person, bare mye verre, kommer til Jesus. Den spedalske kommer til en person, ikke til en sannhet, ikke en læresetning. Og Jesus får «inderlig medfølelse med ham». Så bryter Jesus med all normal oppførsel. Istedenfor å snu seg og komme seg vekk, bøyer Jesus seg fram og berører den spedalske. – Jeg er fra Puerto Rico, forteller Leonor, og jeg tilhører en kultur der berøring er viktig. Vi snakker berøringens språk. Vi er ikke som dere nordmenn, som liker litt plass rundt dere. Leonor forestiller seg at Jesus kanskje ikke bare hadde en forsiktig berøring av den spedalske, men kanskje omfavnet mannen og holdt ham inntil seg. – Det mannen først og fremst trengte, var å bli elsket. Vi må ikke be Gud om å fikse folk, vaske dem og gjøre dem attraktive, før vi er villige til å berøre dem. Menigheten må være mennesker som berører andre med Guds kjærlighet. – De gode nyhetene er at Gud stadig berører mennesker gjennom oss. Strekk deg ut for å berøre andre, oppfordret Leonor.

23


HOPE CHANNEL

Del juleevangeliet i adventstiden Historien om Gud som ble menneske, er en av Bibelens vakreste og viktigste. Del den med så mange som mulig i desember. Hope Channel har produsert seks forskjellige programmer der Tor Tjeransen forteller juleevangeliet fra perspektivet til forskjellige personer i historien. Disse programmene er en fin hilsen å gi til venner og bekjente i adventstiden. Vi oppfordrer adventister over hele landet til å dele en av disse programmene med venner og bekjente i tiden fram mot jul. Her er noen forslag til hvor du kan dele denne lenken til programmet: bit.ly/hcjul2018 1. 2. 3. 4. 5.

På din Facebookside. I ditt elektroniske julebrev. På din hjemmeside. QR-kode i ditt analoge julekort. Kjøp et kort med ferdig QR-kode fra Norsk Bokforlag (se kortet på www.kortsagt.net)

Sett inn denne QR-koden i ditt julekort med følgende tekst: Scann denne QR-koden for å se en gjenfortelling av juleevangeliet fra Josefs perspektiv.

Last ned denne QR-koden fra denne adressen: bit.ly/QRjul 24


NYHETER

EN SUPER JULEGAVE TIL SUPER PRIS

INSPIRÉR TIL ET

FRISKERE

LIV! Få

50% rabatt

Hvem ønsker seg vel ikke god helse og friskest mulig liv? Siden 1800-tallet har Sunnhetsbladet drevet folkehelseopplysning med bred tilnærming til helsebegrepet og vegetarisk fortegn. 138 år etter første utgave stiller helsemyndigheter verden over seg tettere og tettere bak de stabile og tidsprøvede rådene som kanskje verdens eldste helsemagasin har servert gjennom sin unike historie. Mens utallige bøker om de siste kostholds- og livsstilstrendene sloss om plassen i bokhandelen er julegavevalget egentlig enkelt: GI BORT ORGINALEN. Den er imponerende gjennomtestet og tidsaktuell som aldri før!

– Halv pris første året for både personlig*- og gaveabonnement! Benytt kupongkode ”halvpris” ved bestilling på nett, eller referer til denne annonsen ved bestilling på telefon eller mail.

6 utgaver årlig. Full pris 448,- Nå 224,*Kun for ikke-abonnenter.

SLIK BESTILLER DU: PÅ NETT:

PÅ E-POST:

PÅ TELEFON:

butikk.sunnhetsbladet.no ordre@sunnhetsbladet.no 32 16 15 60 25


SYNSPUNKT

Den blinde flekk – The Blind Spot Av Finn F. Eckhoff Alle har den. Det er slik vi er skapt. Jeg fikk det demonstrert på skolen at det er et begrenset punkt av synsfeltet som forsvinner når en holder for ett øye og ser på et bilde med to objekter. Det er en opplevelse fra skoletiden som har festet seg. I boken om Gunhild A. Stordalen gjengir hun en opplevelse fra sin skoletid: «Enhver generasjon er blind», sa læreren min en dag. Han … skrev et navn på tavla. Thomas Jefferson. «Thomas Jefferson er den mest briljante amerikanske presidenten gjennom tidene», sa han. «Det som gjorde ham briljant, var at han klarte å se forbi sin generasjons blindhet. Allerede i 1776 kunne han derfor skrive Amerikas uavhengighetserklæring, med de fortsatt like relevante ordene om at «alle mennesker er skapt like». Og det var i kraft av den samme klarsyntheten at han kunne bli alt fra ambassadør i Frankrike til politisk filosof, revolusjonær, bonde, gartner, arkitekt, arkeolog, forfatter, oppfinner, og grunnlegger av Universitetet i Virginia.» … «Men Thomas Jefferson var noe mer enn det» … «Thomas Jefferson var slaveeier.» … «Den blinde flekken», sa læreren. Selv de smarteste av oss har den, når de skal observere seg selv og sin egen tid. Det er derfor vi gang på gang overser våre største synder. Kun tid vil tydeliggjøre dem. Med tiden blir til gjengjeld alt så klart at hvem som helst kan se

26

det; selv barn kan umiddelbart fortelle deg hva som er galt med segregering, menneskeofring, holocaust, kvinners manglende stemmerett eller andre handlinger som ble forsvart av flere av sin tids smarteste mennesker.» … «Det er derfor det viktigste spørsmålet vi stiller oss er dette …» … «Hva kommer våre barnebarn til å dømme oss for?» (Gunhild A. Stordalen, Det store bildet, Min historie fortalt til Jonas Forsang, Pilar Forlag, høst 2018, s. 22-23.) Jeg husker en opplevelse fra studietiden min på Newbold College i første halvdel av 70-årene. Jeg pratet med en av de dyktigste medstudentene. Han hadde vokst opp i Sør-Afrika som hvit syvendedags-adventist. Samtalen kom inn på apartheid. Jeg ble nok overrasket da han sa noe slikt som: «Det ville ikke fungere i Sør-Afrika uten apartheid.» Det var mange år før Nelson Mandela ble løslatt. Når vi ser tilbake på Adventistkirkens stemme angående apartheid, er det forhold som vi ville ønske ble håndtert annerledes. I mitt første år på Newbold fikk jeg privilegiet av å ha en vest-indier som romkamerat. Å bli kjent med en person fra en helt annen kultur, var en fantastisk opplevelse. Jeg fikk oppleve på nært hold at vi lever i en verden med store kulturforskjeller. I 2015 fikk jeg lov til å representere Den norske union ved Generalkonferansens hovedforsamling i San Antonio. Behandlingen av spørsmålet om hvorvidt divisjonene

skulle gis muligheten til selv å velge å ordinere kvinner, var den store saken. I ettertid har jeg tenkt gjennom denne situasjonen gang på gang. Jeg har lest og lyttet, og har kommet fram til følgende litt forenklede analyse av de aller viktigste innfallsvinklene de delegerte hadde i denne saken: 1. Mange sto fram med en overbevisning om at Bibelen forteller at Den hellige ånd har gitt den pastorale gaven til både kvinner og menn, og at menigheten må behandle dem likt. 2. Mange sto fram med en overbevisning om at Bibelen sier at kvinner ikke skal være pastorer. 3. En tredje gruppe sto fram på en måte som var mye vanskeligere å få tak på, basert på en kultur som tenker helt annerledes enn den vestlige verden. De to første gruppene forteller at dette dreier seg om å være tro mot sin samvittighet, å gjøre og stå for det en opplever Bibelen lærer. Det har etter hvert gått opp for meg at den tredje gruppen også argumenterer ut fra å være tro mot sin samvittighet. Cristian Dumitrescu som underviser i misjons- og mellomkulturelle fag ved en SDA høyskole på Filippinene, skriver i Spectrum 17.10.2018: I resten av verden [utenom den vestlige] er likestilling ikke en viktig verdi … [de] er mer opptatt av å bevare ære og ikke miste ansikt. For mange adventister fra vesten er ordinasjon av kvinner basert på likebehandling, og er en sak som dreier


SYNSPUNKT

seg om individuell og sosial samvittighet. Denne typen argumenter kan oppleves som underlige for resten av verden som oppfatter samvittighet som et kollektivt forhold under lederskapet av en autoritetsperson. Hele nasjoner følger sine ledere fordi de blir oppfattet som et uttrykk for den kollektive samvittighet. (uthevning tilføyd) Sagt med andre ord: Den individualistiske vestlige tankemåten, og den kollektivistiske tankemåten som finnes i mange av landene i den tredje verden, har totalt ulike måter å forholde seg til verden og dens utfordringer. Argumenter fra det ene tankesettet er uforståelig for de som har vokst opp og lever i det andre tankesettet. I San Antonio sto Adventistkirken overfor tre ulike innfallsvinkler som alle dermed er samvittighetsbasert. Det triste er at lederskapet i kirken ikke greide å se at spørsmålet som ble stilt, ville føre menigheten inn i en situasjon som ville ramme samvittigheten til en større eller mindre del av menighetens medlemmer, uansett utfall av avstemningen. Samvittighetsspørsmål kan ikke løses ved flertallsavgjørelser. En person som tror at noe er rett, kan ikke tvinges til å godta en annen løsning. Peter sier det slik: «En skal lyde Gud mer enn mennesker» (Apg 5,29). Det spørsmålet som ble stilt til delegatene i 2015, ledet derfor menigheten inn i en blindgate, hvor håpet var å løse et samvittighetsspørsmål ved en flertallsavgjørelse. Menigheten er dessverre kommet enda lenger inn i denne blindgaten etter 2018 vedtaket i Battle Creek. Generalkonferansens hovedstyre vedtok da et dokument med prosedyrer for hvordan en skal legge press på de adventist-unionene som ikke er lojale mot 2015-vedtaket i San Antonio. Vedtaket i Battle Creek i oktober har ført til sorg og til dels fortvilelse hos mennesker som tror at Den hellige ånd kaller både menn og kvinner til oppgaven som pastorer. Resultatet av avstemningen var ikke overraskende, gitt den kulturelle bakgrunnen til et stort flertall av adventistene i verden. Ted Wilson sa i sitt korte personlige innlegg under Generalkonferansens hovedforsamling i 2015: «De fleste av dere vet allerede hvor jeg står i dette spørsmålet, og jeg sier ydmykt at mine synspunkter er ganske godt kjent, og jeg tror, veldig bibelsk basert, klart sagt.» Det blir vanskelig å tolke dette på en annen måte enn at for Ted Wilson er dette et samvittighetsspørsmål. Men han kan ikke sette strek over tidligere vedtak i Adventistkirken, for eksempel i tiden da hans far var leder i Generalkonferansen. Diverse vedtak er fattet i Generalkonferansens hovedstyre og hovedforsamling, vedtak som la til rette for at kvinnelige pastorer både kunne ansettes og få nesten de samme rettighetene som mannlige pastorer. Det er imidlertid gjort vedtak om at kvinner ikke kan bli ordinert som pastor, et vedtak som i prinsippet betyr en forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn. Regelverket blokkerer dermed for at kvinner kan velges i en del lederroller. Jeg har personlig i skrift og tale tydelig gitt uttrykk for at jeg har en helt annen oppfatning av hva Bibelen sier om kvinner og kallet til pastorgjerningen, enn Ted Wilson. Jeg har dessuten pekt på at Adventistkirken på prinsipielt grunnlag er åpen for kvinnelige pastorer. Her er noen få punkter:

Vi er alle likeverdige i Kristus

• Profeten Joel sier at Gud vil utruste både menn og kvinner på lik linje i de siste dager (Joel 3,1-2). • Gud kalte Ellen White til den tydeligste og viktigste forkynneroppgaven som noen har hatt i Adventistkirkens historie. • Generalkonferansens regelverk sier: «Kirken avviser ethvert system eller filosofi som diskriminerer noen på grunnlag av rase, hudfarge eller kjønn.» (GC WP BA 60 05). • Ifølge trospunkt 17 sier Adventistkirken, helt i overensstemmelse med Paulus, at Den hellige ånd gir sine nådegaver «etter som han vil» (1 Kor 12,11). • Trospunkt 14 sier: «Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet, eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus, som med én Ånd har knyttet oss sammen i ett fellesskap med ham og med hverandre. Vi skal tjene andre og selv bli tjent, uten å stille betingelser.» Den bibelske oppskriften for å besvare de store utfordrende spørsmålene i menigheten, finner vi i Apostlenes gjerninger kapittel 15. Der løste «kirkemøtet» i Jerusalem den utrolig vanskelige knuten vedrørende kravet til omskjærelse for hedningkristne. Den jødetro delen av menigheten hadde tunge bibelske argumenter på sin side. Paulus og Barnabas på den andre siden, viste til hva de hadde opplevd i sitt arbeid blant hedningene. Løsningen kom idet utsendingene lyttet til vitnesbyrdene fra misjonsfeltene og hva Den hellige ånd hadde gjort for og med ikke-jødiske troende. Veien videre ble enhet basert på aksept av ulikheter. Ikke-jødiske troende trengte ikke å bli omskåret. I Norge har vi i tråd med vedtak i Generalkonferansens hovedstyre på 70- og 80-tallet ansatt kvinnelige pastorer i mer enn 40 år. Kvinnelige pastorer har gjort en stor innsats i Adventistkirkens misjonsarbeid i flere deler av verden. I Kina har kvinnelige pastorer hatt en helt avgjørende rolle i oppbyggingen av menigheten. Lederskapet i Den norske union heier på våre kvinnelige pastorer og ledere. Vi trenger dem. Vi ber samtidig om at verdensmenigheten må finne veien ut av den samvittighetsblindgaten den nå befinner seg i. Tvang og lignende virkemidler vil ikke løse den situasjonen.

27


NYHETER

Dåp i Mysen Sabbaten 14. juli var en gledens dag for Mattesonskolen og familien Vetne. Det var graduasjonshelg og dåp. Etter sabbatsskole og gudstjeneste ved en av skolens elever, kjørte vi av gårde til et idyllisk sted i skogen. Skolens elever, mange menighetsmedlemmer og familiemedlemmer fulgte med. Det var en skjønn og deilig sommerdag hvor solen skinte utover det blanke vannet. Etter tre år på TVS og et år på Mattesonskolen følte Petter at det var tid for å si ja til Jesus og tilslutte seg menigheten. Reimar Vetne holdt en liten andakt og sanger ble sunget. Deretter gikk far og sønn ut i vannet sammen, og det var et stort øyeblikk da dåpshandlingen foregikk. Det var stor glede blant slekt og venner, og ikke minst i himmelen. En glad farmor, Ruth Vetne

Dobbel dåp i Sandnes Av May Anette Tallini Sabbaten den 10. november, var det nok en festgudstjeneste i Sandnes med to unge jenter som tok dåp. Eileen Tonstad og Sylvia Welsh er kusiner og ønsket å vise sammen ovenfor familie og venner hvor viktig valget om å følge Jesus er for dem. I en fullsatt kirkesal, og vel så det, samlet vi oss for å være vitner til denne dåpen. Jentene hadde også invitert med seg flere av sine venner,

som i tillegg til dem selv, var med i lovsangsteamet, og de hadde selv valgt ut alle sangene. Pastor May Anette Tallini måtte fortelle menigheten hvor givende og utrolig hyggelig hun hadde hatt det med å studere Bibelen sammen med jentene denne høsten. Onkel Jon Helge Tonstad delte også rørende og vakre ord til jentene for anledningen. Talen ble holdt av Peder Særheim og Olav Særheim som fortalte om å svare på Guds kall. Selv har de vært med å starte Window of Hope i Kenya hvor de samarbeider med en tidligere kolportør for Norsk Bokforlag om å drive både skoler, medisinsk klinikk og fadderordning for mange barn. Talen inspirerte veldig til å svare på Guds kall, enten man er kalt til Afrika eller til å vitne på sitt hjemsted. Lovsangen denne Sabbaten løftet taket på en måte som gjorde at vi følte at himmelens feiring og vår feiring forente seg. Vi gleder oss stort over valget Eileen og Sylvia har tatt om å følge Jesus, og de oppmuntrer alle andre til å gjøre det samme. Det er det viktigste valget man noen gang kan ta! Vi ønsker disse jentene hjertelig velkommen inn i Sandnes menighet.

Sylvia Welsh og Eileen Tonstad sammen med May Anette Tallini etter dåpen i Sandnes 10. november.

28


NYHETER

Vi minnes

Arlene Denila Evensen, Indre

Senja menighet, sovnet stille inn i troen på sin frelser den 20. september på UNN i Tromsø, 58 år gammel. Hun ble født 18. juli 1960 på Filippinene, i en katolsk familie. Som 16-åring ble hun døpt i adventistmenigheten. Senere ble både foreldrene og hennes sju søsken døpt. Arlene arbeidet i flere år som litteraturevangelist. I 1984 besøkte hun skip som lå ved havn for å selge bøker. Jan Evensen var styrmann på et av skipene med filippinsk mannskap. Han la merke til Arlene, som var stille og beskjeden. De brevvekslet, og siden ble det besøk når båten lå i havn. Forholdet utviklet seg, og 9. mai 1986 giftet de seg, og etter hvert ble hun bosatt med mannen i Trollvik ved Finnsnes. De fikk tre barn, Lene Therese, Elin og Aleksander. Siden ble barnebarna Elias og Noah født. Arlene arbeidet som omsorgsarbeider i Lenvik kommune. Hun var trofast og pliktoppfyllende i sitt arbeid, og de hun tok seg av, ble glade i henne, noe som kom til uttrykk under begravelsen i Adventistkirken. Den inkluderende kulturen på Filippinene tok hun med seg da hun flyttet til Norge. Hun praktiserte Bibelens ord om å legge vinn på gjestfrihet. Arlene hadde et langt og komplisert sykeleie, og til slutt fikk kreften overtaket. Vi i menigheten vil savne henne. Hun var trofast og holdt fast på troen gjennom hele livet. Begravelsen fant sted fra en fullsatt Adventistkirke på Silsand, hvor undertegnede forrettet og minnet om oppstandelseshåpet i Kristus. Vi lyser fred over Arlene Denila Evensens gode minne. Willy Hugstmyr

Ruth Helene Norén, Fredrikstad menighet, døde 9. oktober 2018, 91 år gammel. Ruth ble født 7. august, 1927, og hun bodde hele sitt liv i Autogaten 33 i Fredrikstad, bortsett fra de siste 3-4 årene da hun bodde på Emil Mørchs Minde. I 1947 ble hun gift med Rolf Norén, og de fikk 64 år sammen inntil Rolf døde sommeren 2011. Sammen fikk de sønnen Kai. Ruth levde et aktivt liv. En tid drev hun delikatesseforretning og senere kolonialforretning. Hun var et samlingspunkt i familien og spredde mye glede og trygghet ved sin gjestfrihet og sin omtenksomhet. Slik vant hun seg mange venner, både i og utenfor menigheten. Ruth var kjent med adventbudskapet helt fra barndommen, da hennes mor var medlem av adventistmenigheten i Sellebakk. Selv ble Ruth døpt og opptatt i menigheten i Fredrikstad i mai 1991. Menighetsfellesskapet betydde mye for Ruth. Hun fulgte med i det som skjedde helt til det siste og støttet menigheten med sin innflytelse og gavmildhet. Det var bl. a. takket være familien Norén at menigheten fikk et nytt orgel for noen år siden. Det var alltid viktig for Ruth å komme til kirken om sabbaten. Etter at hun sluttet å kjøre bil selv, var Kai trofast til å sørge for at hun kom seg til kirken. Det var vel ikke mer enn tre uker før hun døde at hun var i kirken for siste gang. Som vanlig var det mange, både unge og eldre som ville snakke med henne etter gudstjenesten. Hun var meget avholdt. Men kreftene ebbet langsomt ut, og 9. oktober var det slutt. Hun sovnet stille inn mens sønnen Kai og svigerdatteren Solveig satt ved sengen og holdt hennes hender. Ruth ble begravet 24. oktober fra Borge Kapell, der undertegnede forrettet og minnet den store forsamlingen om at selv om døden skiller oss fra våre kjære, er det intet som kan skille oss fra Guds kjærlighet. Håpet lever. Fred med det gode minnet om Ruth Helene Norén. Odd-Henrik Olsen

Vi gratulerer! 90 år

Arne Odd Eidså Gudbrandsdalen menighet, 17. jan.

85 år

Emil Ingvald Seglem Mandal menighet, 7. jan.

80 år

Kari Ottesen Strømmen menighet, 27. des. Ragnhild Loe Ask Ålesund menighet, 31. des. Gretha Nora Drivenes Haugesund menighet, 9. jan. Oddvar Sigmund Ranvik Sarpsborg menighet, 13. jan.

75 år

Ågot Johanne Eidem Stavanger menighet, 23. des. Else-Lill Thomassen Tyrifjord menighet, 24. des. Brit Ramfjord Oslo, Ulsrud menighet, 25. des. Asbjørn Breiby Trondheim menighet, 11. jan. Berit Røsberg Sarpsborg menighet, 16. jan.

70 år

Grethe Charlotte Pettersen Sandnessjøen menighet, 23. des. Ellen Margrethe Åsheim Flekkefjord menighet, 23. des. Sigmund Sæther Sauherad menighet, 24. des. Roy Terje Bruvik Lillehammer menighet, 26. des. Hanne Elisabeth Fjelmberg Hønefoss menighet, 2. jan. Sigrid Eline Steffensen Bergen menighet, 6. jan. Gunnar Jørgensen Tyrifjord menighet, 13. jan. Torill Synnøve Nordahl Tyrifjord menighet, 19. jan.

29


ANNONSER

Syvendedags Adventistkirkens økonomiavdeling søker

Regnskapsfører/ regnskapssekretær i 100 % stilling På grunn av at en av våre trofaste medarbeidere går av med pensjon, er det ledig 100 % stilling som regnskapsfører/ regnskapssekretær ved Adventistkirkens hovedkontor, med tiltredelse våren 2019. Stillingens innhold er i dag i hovedsak regnskapsføring av Adventistkirkens regnskaper og tilhørende oppgaver, men kan også innebære føring av regnskaper for andre enheter. Stillingen innebærer større arbeidsbelastning i perioder som f.eks. ved årsoppgjøret. Merarbeidstid tas ut i avspasering når det er roligere perioder. Økonomiavdelingen er lønnings- og/eller regnskapskontor for Den norske union og de tre distriktene, 11 menighetsskoler, 2 barnehager, ADRA Norge, Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt, Kurbadet, Eiendomsforeningen, Hope Channel, SABU, SAHA, noen menigheter, samt andre mindre enheter. Avdelingen har også en internrevisor i deltidsstilling. Nye teknologiske løsninger, inklusivt papirløst regnskap, er nylig innført for å modernisere og effektivisere regnskapsføring og økonomistyring. Avdelingen har totalt 9 medarbeidere. Vi søker en adventist med utdannelse innen økonomi, primært med erfaring fra lønnings- og regnskapsarbeid. For den riktige søker kan realkompetanse og erfaring delvis kompensere for manglende formalkompetanse. Vi krever gode dataferdigheter. Søkere må beherske norsk og engelsk, både muntlig og skriftlig. Avhengig av søkerens kompetanse kan stillingen også bli kombinert med sekretær- og andre kontoroppgaver. Lønn etter Adventistkirkens lønnsskala. Ta kontakt med økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson for ytterligere informasjon, e-post: johann.johannsson@adventist.no, 32 16 16 70 (k), 405 10 645 (m) Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post. Søknadsfrist er 10. januar, 2019. Brev: Syvendedags Adventistkirken v/Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse.

30

Ny CD fra Triangelos Kristus valgte å forlate himmelens herlighet for å bli født som menneske. Derfor feires hans fødsel i Betlehem over hele verden. Selv om Israels folk hadde kunnskap om profetiene som forkynte at Messias skulle komme, skjønte svært få at det var nettopp han som ble født i stallen i Betlehem. De tre vise mennene var blant de få som forventet en konge og frelser, som skulle komme på den tiden. Det er over 2000 år siden Jesus gikk på jorda. Før han dro tilbake til himmelen, lovet han å komme igjen for å ta oss hjem «så dere skal være der jeg er». Vi må passe på så vi ikke gjentar historien og glemmer dette fantastiske løftet. Bibelen forteller oss at Jesus kommer snart. Pass på at du er blant dem som er klare til å motta Frelseren, når han kommer igjen. Vår lengsel etter frelse gir oss grunn til å feire hans første komme og glede oss til hans neste komme. Ikke bare i desember, men hele året. Vi håper at våre sanger vil inspirere og være en velsignelse for alle som lytter, når vi deler både glede, lengsel og håp. www.triangelos.net


ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e Adventnytt. All nd Se e! mi pre en får , inn til siden r til de bil og r ge nin teg t, gjerne dik . .no gry.haugen@adranorge Barnesiden leveres av ADRA Norge.

I et land langt borte i øst så noen vise menn nøye på stjernene. De hadde fått øye på en helt ny stjerne som skinte så uvanlig klart på himmelen! «Det betyr at en konge er født!» sa de. «Vi er nødt til å reise mot vest og finne ham. Vi må ta med gaver!» De vise mennene la i vei gjennom ørkenen. Hele veien fulgte de stjernen. Det så ut som om stjernen hadde stanset over byen Jerusalem. De vise mennene fant kongens slott og ba om å få se den nyfødte. Men barnet var ikke født der kong Herodes bodde. «Finn ham, og kom og fortell meg hvor han er etterpå!» sa kongen. Han var ikke blid. Han ønsket å bli kvitt barnet. De vise mennene dro til Betlehem. «Se! Der borte skinner stjernen!» sa de og pekte mot et hus som så fattigslig ut. Der fant de Maria med den vesle sønnen, Jesus. De knelte ned foran gutten og tilba ham. «Nå har vi funnet den nye kongen!» sa de. De fant fram gavene. Det var gull, røkelse og myrra. Maria undret seg over alt. Hun og Josef flyktet til Egypt med barnet da de fikk høre at kongen var så sint. Jesus vokste opp i sikkerhet der, helt til de fikk vite at kong Herodes var død. Endelig kunne den lille familien reise hjem til Nasaret.

De vise mennenes reise

Skjulte ord Gjemt blant bokstavene er elleve ord som du også kan finne i fortellingen:

B

M

Y

R

R

A

R

E

G

E

S

M

A

R

I

A

N

U

T

S

T

J

E

R

N

E

T

L

A

I

V

S

D

E

M

T

E

L

S

T

G

U

L

L

E

H

A

I

A

I

L

S

E

S

E

P

E

K

O

N

G

E

N

M

E

L

A

S

U

R

E

J

H

E

R

O

D

E

S

N

N

KUL JUL 4 ting du kan gjøre for å glede andre til jul:

In n

de hold lvi et s Ak tilp på d t N iv ass enn or B et sk ibe fr e si Bo l 3 a b den kf , f ok or ra en er lag .

• Lag papirsnø! Brett ark, klipp og lag snøfnugg. Disse kan henges opp. Gi til noen! • Tegn og skriv et hyggelig julekort! • Dekorer et syltetøyglass. Prøv å få penger for småjobber. Legg pengene i glasset og send til ADRA! • Hør på en julesang og lag en tegning som passer til sangen. Gi bort tegningen.

31


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Immanuel Av Victor Marley Navnet Immanuel, «Gud med oss», minner oss om advent og at vi nærmer oss jul, en tid der vi minnes at Gud elsker oss så mye at han sendt sin enbårne sønn for å vise oss sannheten om Gud og frelse oss ved hans kjærlighet. Adventistkirken er kalt til å fortelle sannheten om Guds karakter. Det finnes ingen bedre demonstrasjon av hvordan vi når verden med dette budskap enn i det navnet «Immanuel» innebærer. Det var en fantastisk velsignelse å kunne møte 350 ledere og pastorer fra over 40 menigheter på lederkonferansen i begynnelsen av november. Jeg opplevde en ærlighet om og åpenhet for oppgaven Gud kaller oss til i våre lokale menigheter. Vi la andre saker og bekymringer til side for å fokusere på sannheten om Gud for vår tid og det Gud kaller oss til. I plenumsmøtene og seminarene ble vi minnet om vårt kall til å være Immanuel for mennesker rundt oss. Kjærligheten frelser og helbreder. I møte med et samfunn preget av ensomhet, depresjon, mistillit og stress er vi kalt til å fortelle at Gud er Immanuel. Men det kan vi ikke gjøre med bare ord. Vi må bry oss om andre slik Jesus gjorde, med handlinger motivert av medfølelse. Mennesker i dag trenger helbredelsen Guds ubetingede kjærlighet bringer. Jesus forlot himmelen og ble født i en stall. Han levde et liv som vi gjør, ble misforstått, fristet, trøtt, urettferdig behandlet og til slutt ble han «lydig til døden» (Fil 2,8). Med andre ord: Gud måtte prøve li-

Siden sist

vet i våre sko, leve et menneskelig liv for at vi skulle forstå Guds karakter og bli frelst. Hvis mennesker skal forstå Guds frelsende kjærlighet i dag, må vi bli Immanuel for dem rundt oss. I en tid der mennesker ikke ønsker å komme til kirken, er vi nødt til å komme oss ut av kirken, ut av komfortsonen vår, og møte mennesker der de er. Jesus var sammen med mennesker og med så mye mer enn ord, viste at han at han brydde seg om dem. I bønneuken reiste Willy Aronsen og jeg fra Mjøndalen til Vestlandet og opp til Nord-Norge. Vi ønsket å møte medlemmer og lokale menighetsledere. Vi lyttet, vi satte av tid til spørsmål, vi hørte om utfordringer og gleder, og vi delte felleskap med våre søsken i Kristus. I alt besøkte vi 8 flotte og ulike menigheter. Jeg nevner dette fordi turen ga meg grunn til optimisme og glede. Overalt møtte vi medlemmer, pastorer og ledere som virkelig ønsker å gjøre en forskjell for Jesus. Det var en iver etter å formidle et sunt gudsbilde til mennesker i lokalmiljøet, ikke bare med ord, men med handlinger. Tilbakemeldingene vi fikk, var at leder-

konferansen hadde stimulerte til at våre medlemmer vil bli enda mer motiverte til å bygge videre, komme nærmere mennesker og elske som Jesus gjorde. Vi opplevde en lengsel etter ikke bare å snakke om Immanuel i adventstiden, men å være Immanuel i kjærlighet for hverandre og for mennesker rundt oss. Utfordringer og hjertesukk hørte vi også, og det er bra, for vi i DNUs lederkap er her for å hjelpe, og vi må også lytte og stå i skoene til dem vi tjener. Så nå er det advent. En tid til å huske Immanuel, Gud med oss. Han elsker deg. Du er hans barn. Han er med deg. Kan du være Immanuel for noen rundt deg i løpet av advent? Jeg ønsker deg og dine Guds velsignelse og fred i denne spesielle årstiden.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2018 12  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge.

Adventnytt 2018 12  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge.