Adventnytt 12 2016

Advent nytt

Nr 12 2016

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

På vei til

Betlehem Gjeterne på Betlehemsmarken passer sine dyr nå som for 2000 år siden, da Jesu fødsel ble kunngjort.

Vi har gått i fotsporene til Josef og Maria.

Side 24

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 Media AS 7 Trykksak 3

Joh 1,14

INNHOLD

3 Mot historiens klimaks 4 Aktivitetskalender 5 Fire grunner til å delta i sabbatsskolen 6 Leserbrev 8 Nyheter 10 Absolutt niende

I september ble det fjortende absolutt niende arrangert.

11 Leirskole på Langedrag 12 Adventister og krig

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

14 ADRA 16 Landsinnsamling TVS

TVS trenger penger til å pusse opp baderommene på jenteinternatet.

20 TVS-kontakten

Følg oss på Facebook

24 I Josef og Marias fotspor gjennom Samaria

facebook.com/adventist.no

28 Er Gud taus?

Adventnytt og Tidens Tale på nett

29 Vi minnes

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

9

24

1

«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»

Forside: Tor Tjeransen

29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 “Det humper opp, det humper ned”

LEDER

Mot historiens klimaks Av Tor Tjeransen Jeg ser at mange er urolige etter å ha lest min lederartikkel i Advent­nytt nr 11. De oppfatter meg dit hen at jeg mener at vi ikke skal bruke boken Mot historiens klimaks i vår evangelisering. Det har jeg ikke sagt. Det har jeg ikke ment.

Utgangspunktet i lederartikkelen er et avsnitt av boken med temmelig krasse karakteristikker, og jeg gir noen begrunnelser for hvorfor slike krasse uttalelser ikke er særlig effektive i vår tid.

Jeg viser til fem forhold som gjør at deler av budskapet i Mot historiens klimaks oppfattes annerledes i dag enn det gjorde den gangen boken ble skrevet. 1. De antikatolske holdningene på Ellen G. Whites tid. 2. Katolikkers begrensede innflytelse i norsk samfunnsliv. 3. Språkbruken tidligere. 4. Svakere bibelkunnskap i befolkningen generelt. 5. Kritikk som metode fungerer dårlig.

Jeg kjenner ikke til hvor mange adventister i Norge som leser boken Evangelism av Ellen G. White. I Adventistkirkens utdanning av pastorer er boken en viktig del av pensum. Mitt eksemplar av boken er flittig brukt. Boken er krystallklar på hvor viktig det er å bygge tillit til det vi har å si, slik at ikke folk forkaster sannhet fordi vi har vært ukloke ved å presentere krevende tema uten at tilhøreren hadde nødvendig grunnlag for å forstå og verdsette sannheten.

Jeg viser i lederartikkelen til Ellen G. Whites egen uttalelse i Evangelism side 576: «Vær forsiktig. Kom ikke med personlige angrep på andre kirker, ikke engang Den romersk katolske.» Dette dreier seg om å forstå hvem man snakker med. Ellen G. White skjønte at tid, sted og publikum var avgjørende for hva man sa og hvordan man sa det.

Ellen G. White var en klok dame. Hun var tydelig på at selv i hennes tid med relativt god allmennkunnskap om bibelske tema, var det nødvendig å gå gradvis fram. «I have been shown that our ministers go too rapidly through their subjects and bring the most objectionable features of our faith too early into their effort. There are truths that will not involve so great a cross, that should be kept before their minds, day after day and even weeks before the Sabbath and immortality questions are entered upon.” Ev 246.

Det er sider ved vår tro som det er vanskeligere å forstå for andre. Ellen G. White kaller slike elementer av troen for «objectionable features of our faith». Det er hennes beskrivelse av hvordan noen opplever vår tro.

Det er selvsagt ikke slik at alt det Ellen G. White har skrevet og sagt er unntatt fra dette rådet og kan presenteres for andre mennesker uansett hvilken bakgrunn de har.

I lederartikkelen forsøker jeg å forklare bakgrunnen til hvorfor det er viktig å følge dette prinsippet om å ta i betraktning det publikum vi kommuniserer med og hvorfor våre blader, nettsider og prekener ikke er fylt av krasse sitater.

For en god del år siden ble Mot historiens klimaks trykket opp i et stort opplag her i Norge. De aller fleste menigheter bestilte et stort antall eksemplarer. Noen delte dem sikkert ut i postkasser,

Adventist­ kirken bruker Mot historiens klimaks i evangelise­ ringen.

mens andre delte dem ut til kontakter av menigheten. En del menigheter har disse bøkene fortsatt liggende som gratislitteratur for besøkende.

Adventistkirken i Norge foretok i 2012 en grundig vurdering av hvordan vi skulle forholde oss til det internasjonale initiativet med massespredning av Mot historiens klimaks. En ny massespredning ble valgt bort. Den kan lett skape mer motstand enn forståelse.

Som et alternativ til det internasjonale initiativet om massespredning, ble det enighet om at brevskolen skulle lage en spesiell kampanje. Spesielle innbydelser ble sendt ut i utvalgte områder hvor mottakerne fikk tilbud om gratis å motta tre ulike bøker.

Veien til Kristus og Mot historiens klimaks var to av disse bøkene. Responsen på forsøket var såpass lav at det ikke ble videreført.

Adventistkirken bruker fortsatt Mot historiens klimaks i evangeliseringen. Vi forteller om boken i TV-programmer og vi sender den stadig ut til mennesker. Men å sende den til mennesker som har interesse for temaet og har bedt om den, er noe ganske annet enn å fylle postkasser landet rundt med boken. Utdeling i postkasser i hele Norge ville ført til et enormt lass med bøker som papirsøppel.

Mot historiens klimaks kan så absolutt brukes i vår evangelisering når historien går mot sitt klimaks. Men vi bør gi den til mennesker vi tror vil ha glede av den og forutsetninger for å forstå boken.

Nå var det da heller ikke boken som helhet som var utgangspunkt for lederartikkelen, men et lite avsnitt av den. Og argumentasjonen går altså på hvorfor slike avsnitt ikke bør være vårt første valg når vi skal velge evangeliseringsmetode.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Desember 2016 4.-5.

Styremøte DNU

28.-31. ASI Scandinavia (til 01.01.2017)

Januar 2017 -1.

ASI-kongressen 2016

9.-12. Basecamp 8 13.-16. Volleyballcup

28. DESEMBER – 1. JANUAR

21.-22. Vinterfestival - innebandycup

Flamme - ti dager i bønn

27.-29. Besøkshelg TVS

Menighetskalender Desember 2016 3.

13.-16. JANUAR

4.-14. JANUAR

Kristen forvaltning

Januar 2017 7.

Personlig innvielse til Gud

7.

Offer: Distriktenes evangelisering

Hvordan brukes kollekten:

4.-14. Ti dager med bønn 28.

Tyrifjorddagen

28.

Offer: Tyrifjord videregående skole

7. januar: Distriktenes evangelisme

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangelistiske arbeid.

28. januar: Tyrifjord videregående skole

Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

4

GJESTELEDER

Fire grunner til å delta i sabbatsskolen og noen av dem vil være fra Betel i Oslo. Selv om vi som oftest gir i denne sammenhengen, er vi i Norge denne gangen blant dem som får. Gjennom sabbatsskolen kan vi bidra til det oppdraget Jesus gav oss: «Gå derfor å gjør alle folkeslag til disipler» (Matt 28,19a).

Nina Myrdal er leder for skoleavdelingen og sabbatsskoleavdelingen i Adventistkirken i Norge.

1. Bibelen blir lest og studert i et fellesskap. Gjennom uka er man ofte alene om å lese og forstå. Men fellesskapet beriker. Det er godt å være i en gruppe der flere er engasjert av Bibelen. Ikke bare får man gode kunnskaper, men man får også hjelp til å leve som en kristen ved å lytte til hva de andre forteller.

For det er spennende å høre hvordan andre opplever at Bibelen gir konkret hjelp til å leve det livet Jesus snakket om. Fordi det er mange mennesker tilstede i mange faser og livssituasjoner, er dette helt unikt. Det gjør at man møter mer forberedt når utfordringer eller vanskeligheter dukker opp i livet, fordi man har sett og hørt hvordan andre har taklet lignede situasjoner eller problemer. Å delta i sabbatsskolen hjelper oss å tro, fordi vi ser og hører hvordan bibellesning frigjør og forandrer vennene våre. «Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg» (Hebr 10,25).

2. Bønn er en del av bibelstudiet. Når man ber sammen med andre, gir det en mulighet til å bære og å bli båret. Bønn er en måte å nå lengre på.

Din forbønn kan nå dit du selv ikke når. Det er fint å kunne løfte andre fram for Gud eller selv å bli løftet fram. Fellesskapet i en gruppe blir sterkt der man ber for hverandre. Paulus gir oss denne oppfordringen: «Bær hverandres byrder» (Gal 6,2).

Dette gir sabbatsskolen en god mulighet til.

3. Misjon er en del av sabbatsskolen. Hver uke får vi mulighet til å høre om utfordringer og fremgang for kirka vår i andre deler av verden. På samme måte som det er trosstyrkende å høre hvordan Gud er tilstede i venners liv, hjelper det oss å tro når vi hører hvordan Gud er tilstede og jobber gjennom kirka vår. Vi får også mulighet til å delta ved å gi en pengegave. En stor del av pengene adventistene bruker til å spre Guds ord, kommer fra sabbatsskolegavene. Første kvartal i 2017 kommer de ukentlige misjonsfortellingene fra vår del av verden,

4. Vi er alle kalt til å vitne på forskjellige måter.

Sabbatsskolen gir en mulighet til å koordinere og hjelpe hverandre med å utføre vennlighetshandlinger og å fortelle andre om Jesus. Litt av teksten i en barnesang er slik:

Å delta i sabbats­ skolen hjelpe­­r oss å tro

Kan jeg få smitte deg litt med ekte glede, Få smitte deg litt med et lite smil?

Kan jeg få smitte deg litt?

Bli med og spre det: Kjærlighet fra Jesus Krist!

Sabbatsskolen kan hjelpe oss til å være mer smittsomme og til å ligne på Peter og Paulus, som sa: «Men vi kan ikke la være å tale med det vi har sett og hørt» (Apg 4,20).

Velkommen til bibelstudiet/sabbatsskolen i din kirke!

Nina Myrdal leder skole­ avdelingen og sabbats­ skoleavdelingen i Den norske union.

5

LESERBREV

Mot historiens klimaks Det er med sorg i hjertet jeg leser innlegget ditt, bror Tor Tjeransen, om forslag om ikke å dele ut Mot historiens klimaks, en bok som vi vet skulle spres som bladene på et tre. Det var faktisk en av de første bøkene jeg leste da jeg møtte Jesus og Syvendedags Adventistkirken. Jeg opplevde den som en kjærlighetens bok som fortalte meg om Guds vei og fiendens villfarelser. Tror det er viktig med klar tale så folk kan velge veien til frelse. Vi lever i alvorlige tider hvor profetier går i oppfyllelse, og det er på tide å våkne opp av den søvnen vi er i og være fullt overgitt til Herren, så Han kan fullføre sitt verk gjennom oss. Det er med undring og smerte jeg

ser hvordan vårt kjære samfunn har forandret seg fra da jeg ble adventist i 1977. Herren må gråte av smerte når Han ser vi stenger lyset vekk fra våre medmennekser. Han som sendte sin enbårne sønn for å dø for oss syndige mennesker. Vi er i Laodikeatilstanden, er blinde og fattige, men tror vi er rike. Jesus er ikke der, Han står utenfor og banker og vil gjerne inn. Har en bønn til deg, kjære bror, og til oss alle, at vi må vende om til Herren og gå tilbake til de gamle landemerker som Gud ga oss som et folk. Ønsker deg Guds ledelse og hjelp til å stå opp for sannheten, som er Kristus.

Eva Steen

Kritikk som metode Etter å ha lest ”Kritikk som metode” i forbindelse med Den katolske kirke i AN 11 2016, undres jeg.

Hva er egentlig tilbake av gammel adventisme? Da jeg vokste opp, hørte jeg utallige prekener om Babylon, Antikrist, Dyret og Dyrets merke. Med andre ord de tre englers budskaper som bl.a. også særpreget vår logo. Logoen ble forandret og budskapene er nå sterkt nedtonet. Disse nedtoningene samt endringen av Adventistkirkens offisielle lære angående guddommen som først ble stadfestet i 1980, er skremmende. Hvor langt vil Adventistkirken strekke seg for å tilfredsstille den økumeniske agenda de har rotet seg bort i?

Ellen G. White sier at protestanter og katolikker vil rekke hverandre hender, noe bl.a. fellesskapserklæringen fra 1999 bevit-

net. I disse dager, hvor Sverige har besøk av Paven, ser vi at dette oppfylles ytterligere etter at generalsekretæren i Det Lutherske verdensforbundet og Paven signerte erklæringen om forsoning, vi er nå brødre.

For ikke mange år tilbake ble vi oppfordret til å spre ”klimaksen” til alle, nå blir vi frarådet. Hva foregår? Er vi blitt forblindet?

Hvilket mandat har man til å avvise profetens anmoding om å spre ”det evige evangelium” som løvet om høsten?

Er ”The One - Jesus all” programmet alt vi trenger i dag, eller er dette kun kamuflasje for å nedtone / slutte å forkynne læresetninger vi før trodde på? Jeg undres, hva blir det neste og hvordan vil dette ende?

Ranveig Kristiansen

Om å forbanne eller fordrive mørket Vi adventister har lang tradisjon i å «forbanne» mørkets krefter og ondskap. Mye av vårt teologiske fundament har fokusert på avsløring av den Ondes forførende verk og planer, hans ulike forkledninger og framgangsmåter. Vi ble tidlig i vårt samfunns historie teologiske spesialister på å identifisere og forkynne skremmende, bibelske dyr og horn.

En slik forkynnelse slo tidligere godt an og tiltrakk oppmerksomhet og søkende mennesker som var redde for slike mørkets krefter. Den egnet seg godt i perioder med religiøs eller politisk ufrihet, frykt for krig, tvang og forfølgelse fra onde makter. I dag blir ingen tiltrukket av en slik forkynnelse i vår del av verden.

I evangeliene finner jeg ikke at Jesus «forbannet» mørkets Fyrste og hans forførende fristelser og ondskap på denne måten. Jeg ser heller en Jesus som fordrev den Onde og det onde ved å tenne et lys av håp, empati, helbredelse, tilgivelse, gjenreisning og frihet.

Da Jesus sto fram på arenaen med sin fenomenale kombinasjon av rettferdighet, kjærlighet og tilbud om forsoning og helbredelse, 6

smeltet hjertene og sinnene hos de som slapp lyset fra ham inn.

Det fordrev mørket i dem og livene deres. Men det sterke og gode, barmhjertighetens lys ble samtidig en tortur for mørket, det onde og de som holdt fast i ondskapens mørke. Med sitt engasjerte, varme, forsonende og omsorgsfulle liv fordrev Jesus mørket og jaget det ut, bort og ned avgrunnen.

Er det ikke slik vi i dag er kalt til å la vårt liv og lys skinne i en mørk verden full av mørkemenn med onde tanker og sinn, planer og maktmisbruk? Skal vi adventister lykkes med å leve ut og samtidig forkynne adventbudskapet og de tre englebudskapene, må vi stå opp og fram på samme måte som Jesus – som denne verdens lys. Noe annet vil ikke duge.

Verden er i desperat behov for adventister som kan og vil fordrive mørket, uten å forbanne det.

La oss gjøre det nå – før mørket får helt overtaket – og vinner.

Rolf Luneng

NORDISK

HELSEKONGRESS

2017 3.-5. FEBRUAR

Quality Hotell Mastemyr Kolbotn/Oslo

”

tstid

e idets storh e b r a e s l e isjon: Er h v t m e l g n nnelsen? y g e b t t e Nytt liv i e s ar vi bare h r e l l e , i b for HOV E DTAL E R E

Dr. PETER LANDLESS Leder for helseavdelingen i Generalkonferensen. Han er lege med spesialisering i kardiologi og allmennmedisin. Landless er også ordinert pastor.

Dr. DAVID WILLIAMS Professor i folkehelse og sosiologi ved Harvard University. Han har publisert over 300 artikler i ledende fagtidsskrifter. Williams har også vært involvert i utviklingen av helsepolitikken på nasjonalt nivå i USA.

For PÅMELDING & INFO , gå til:

www.sahanorge.no FY

E

G LI E D LT N Å IA S O LT S TA N SK I S

M

Kongressen er åpen for alle interesserte!

AR RAN GØ R :

Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening. opprettet i 2016, er en ideell forening med formål å være en ressurs og en pådriver for helsefremmende arbeid i og av Syvendedags Adventistkirken i Norge.

NYHETER

Adventist blir høyesterettsjustitiarius i Kenya Av Tor Tjeransen Adventisten David Maraga (64) ble tatt i ed som høyesterettsjustitiarius i Kenya 19. oktober 2016. Maraga har lang erfaring som jurist og dommer. Han ble høyesterettsdommer i 2003.

David Maraga er en mann som setter troen høyt og står fast på bibelske prinsipper.

I 2012 skapte han overskrifter da han i en vurderingsrunde av dommere tok en bibel og avla ed på at han aldri i sin tid som dommer hadde tatt imot bestikkelse og aldri ville gjøre det.

Da han ble intervjuet for oppgaven som Adventisten David Maraga (64) ble tatt i ed som høyesterettsjustitiarius i Kenya 19. høyesterettsjustitiarius, var Maraga tydelig oktober 2016. Foto: Diane Kibuuka. på at han ikke ville gjøre tjeneste på sabba-

ten. Det skapte også overskrifter i Kenya.

Maraga sa da at det ville være svært problematisk for ham å gjøre tjeneste i en rettssak som strakk seg inn i sabbaten. Han ville i så fall avtale med en dommerkollega om å ta over oppgaven.

Før dommer Maraga ble tatt i ed som høyesterettsjustitiarius tilkalte han Blasius Ruguri, leder for Adventistkirkens Øst-Sentralafrika divisjon, for at han skulle be for den gjerningen han skulle ta fatt på.

Adventister i Kenya er stolt over at en mann fra deres rekker er utnevnt til en så viktig stilling som høyesterettsjustitiarius.

Adventistkirken har 867.000 medlemmer i Kenya.

Offentlig møteserie i Bergen: Annerledesriket «At et studium av Daniels bok og Åpenbaringsboken skulle vise seg å bli en åpenbaring av Guds karakter og evangeliet, har vært fantastisk å høre. Takk.»

«Fantastisk bra! Mange nye åpenbaringer og ny forståelse. Veldig enkel og klar framføring, samtidig som den var dyp og grundig.»

«Godt Jesusfokus. Fine temaer.»

«Svært interessant og givende. Ny vinkling på profetiene.»

Av Silvia Pel I oktober ble det holdt en 3-ukers offentlig møteserie i Bergen Adventistkirke, som på mange måter var en oppfølger fra serien vi hadde her i mars; «Sikkerhet i usikre tider.» Denne gangen fokuserte vi hovedsakelig på personlige invitasjoner, og selv om oppmøtet var litt mindre enn i mars, hadde vi en spesielt interessert forsamling. Det er ikke lett å samle folk til åndelige møter i en travel hverdag. Oppmøtet holdt seg likevel stabilt på 40-50 hver kveld, med 10-15 besøkende, i tillegg til dem som fulgte serien via direkte strømming.

Serien denne gangen hadde tittelen: «Annerledesriket». Det var en profetisk møteserie som tok utgangspunkt i Daniels bok og Johannes’ Åpenbaring – med et friskt og nytt fokus. Serien hadde til hensikt å vise kontrasten mellom denne verdens riker – preget av selviskhet, urettferdighet og maktsyke – og Jesu Kristi rike. Hans rike er bygget på helt andre prinsipper, ydmykhet, kjærlighet og uselvisk tjeneste, og det er hans rike som omsider skal seire. I løpet av 12 presentasjoner, fordelt på 6 kvelder, ble tilhørerne tatt med på en reise i bibelprofetienes verden.

Det var utrolig inspirerende å se iveren til våre nye venner. Siste kvelden hadde forsamlingen mulighet til å gi tilbakemelding på serien. Vi takker Gud for all den oppmuntrende responsen, og vil bare dele et lite utdrag her: 8

«Det har vært en fantastisk reise igjennom Daniels bok og Åpenbaringsboken. Jeg har lært utrolig mange nye ting. Tusen hjertelig takk, og Gud velsigne dere!»

«Svært klart budskap. Veldig god forkynnelse.»

«Veldig oppbyggende og lærerikt. Spennende.»

«Takkar Gud og adventistkyrkja for at eg har fått høve til å høyre dette. Eg har opplevd 6 kveldar med undervisning leia av Den heilage ande. Ein herlig flyt i opplegget. Tungt stoff har vorte forklara på ein forunderleg enkel måte… Eg har hatt full jobb med å lytte, for ingen ting er unødvendig prat. Har gleda meg over notatane og brukt ulike deler av dei i andre samanhengar. Opplever alt som viktig informasjon. Mange vinklingar har eg aldri sett før. Nye samanhengar har gitt stor glede. Eg har satt stor pris på at eg kunne vera på alle samlingane.

Har blitt litt meir kjend med menigheten. Alle smiler og spør korleis eg opplever kveldane.»

Hele serien er tatt opp på video og lagt ut på Bergen Adventistkirkes nye nettside: bergenadventistkirke.com Websiden er oversiktlig og moderne, laget med tanke på utadrettet virksomhet, og vi håper at du vil være med å dele serien og andre ressurser med venner og bekjente!

NYHETER

Tur til Island Den 20. juni var vi en stor gruppe adventister som dro fra Bergen til Island. Mesteparten var fra Bergen menighet, men det var også deltakere fra menigheter på sørvestlandet og noen fra sørøstlandet.

Vi ble hentet på flyplassen Keflavik med buss og kjørt til der vi skulle bo – Hliardalskoli – som var tidligere internatskole for Adventistkirken i Island.

Skolen, som nå er blitt leirskole og overnattingssted for turister, ligger nydelig til – ikke langt fra en fjord og ca. 45 min. fra Reykjavik. Stedet er drevet av adventister – herlige mennesker.

De visste ikke hva godt de skulle gjøre for oss. En fantastisk service og absolutt et sted å anbefale for dem som ønsker seg en tur til Island. Vi var der i 10 dager med fantastiske turer med buss.

Vi fikk også reise inn i en vakker dal med 20 elver som vi måtte krysse med denne spesialbussen. Vår bussjåfør var Thor Ørvar som flere av oss kjente fra før av, da han har bodd mange år i Norge, men er nå flyttet tilbake til Island.

Hver morgen hadde vi andakt i bussen. Andaktsholderne var forskjellige personer i gruppen.

På sabbaten dro vi til Adventistkirken i Reykjavik hvor gruppens ”kor” deltok med flere sanger. Etter gudstjenesten var vi alle samlet og spiste middag. Kjekt å få pratet med medlemmene i kirken.

Et turmål som jeg spesielt vil nevne, er Vestmannaeyar. Vi tok ferge ut til øyen. Øyen har et museum som er bygget rundt et hus som ble gravd ut av lavamassene etter utbruddet som var på øyen i 1973.

Der viste de også bilder og film fra øyen Surtsey som dukket opp av havet et godt stykke fra Vestmannaeyar. Det er et veldig dramatisk landskap med bratte fjellsider, og der hvor det er grønt, er gresset irrende grønt. Vi gikk opp til toppen av vulkanen, og det var litt av en opplevelse. Thor Ørvar kontaktet en adventist ute på øyen, og hun kom og viste oss den lille, velholdte kirken. Kjempekoselig. Som takk sang ”koret” for henne. Før utbruddet var det mange adventister på øyen, men nå er det bare en liten håndfull igjen. På fergen tilbake fikk vi oppleve stemningen da Island slo England i Frankrike under EM. Da kampen foregikk, var det folketomt i gatene.

Jeg har vært i Island for noen år siden – særlig i Reykjavik-området, men det er blitt svært forandret. Særlig Reykjavik er ikke til å kjenne igjen med flotte signalbygg. Vi var innom operahuset som de har bygget – imponerende i en fantastisk glassfasade. Etter finanskrisen er Island tilbake og har ingen arbeidsledighet.

Island er kjent for sine varme kilder som blir benyttet til oppvarming av hus og til å lage strøm. En annen fordel av det varme vannet er badebassengene som finnes på selv små steder. Det er helt fantastisk å få bade i store basseng som har en temperatur på 28C og små basseng som har temperaturer fra 38-40 og 42-45 C. Ikke lang kjøretur fra skolen er det varme kilder oppe i fjellet.

Kildene renner som elv nedover fjellsiden. Det er laget fint til med treplattinger og avsatser i elven hvor den nederste kulpen har anslagsvis 40 C. Turen opp til kulpene tok ca. 1 time i flott natur med kokende ”gryter”. Det var ganske spesielt å vandre opp dit i surt vær for så å legge seg i den varme kulpen – luksus!

Islands-hester er det mange av. Vi så dem over alt, og det er ikke bare til ridning, men også til kjøttproduksjon fikk vi vite.

Vi var så heldig at vi fikk besøk av Bjørgvin Snorrasson 3 kvelder der han øste av all sin kunnskap. Det var veldig interessant å høre

på ham, så det ble sene kvelder for noen av oss som ville vite mer.

Det spesielle med denne turen hvor vi var 27 adventister samlet, var fellesskapet. Vi ble mye bedre knyttet sammen og ble en stor vennegjeng med mange koselige samtaler som var med og ladet batteriene våre. Vi ble glad i hverandre!

Vi vil virkelig anbefale adventister i Skandinavia til å arrangere slike turer til den vakre øyen Island. Hliardalskoli arrangerer alt som skal til for å få en opplevelsesrik tur til de kjente stedene som Gullfoss, Geysir, Alafoss (ullfabrikk), Thingvellir og Reykjavik.

Britt Helene Sunde

Skattefradrag Dersom du ønsker å foreta innbetalinger direkte til Syvendedags Adventistkirken, ber vi deg bruke følgende kontonummer: Tiende:

3000.30.33100 Merk innbetalingen «Tiende»

Hope Channel Norge:

3000.30.37777

Pensjonsfond Gaver:

3000.30.40050

Misjon 10/40:

3000.30.30020

Norsk Bibelinstitutt:

3000.30.22222

ADRA Norge

3000.30.31035

Takk for alle bidrag.

Vil du ha skattefradrag?

Som giver har du krav på skattefradrag for inntil 25 000 kroner i året, minimum 500 kroner. For å få denne fordelen må du oppgi navn, adresse og fødselsnummer, enten via post. dnu@adventist.no eller tlf.: 32 16 16 70/32 16 16 85.

Dersom du tidligere har fått skattefradrag for gaver til Adventistkirken, trenger du ikke å foreta deg noe.

Syvendedags Adventistkirken Den norske union Postboks 124 3529 RØYSE

9

ABSOLUTT NIENDE

Adventistskolene og SABU arrangerer årlig Absolutt niende. Leiren er for alle elever på niende trinn knyttet til kirkene og skolene våre. Hensikten med å arrangere denne leiren er følgende: å gi et positivt bilde av Jesus, av troen og av menigheten som grunnlag for egne valg.

Fjorten år med fjortiser Av Nina Myrdal I september ble det fjortende Absolutt niende arrangert. Med om lag hundre deltakere hvert år, er det nå over 1400 fjortiser som har vært med på denne leiren. De som var tilstede på årets Absolutt niende, er like gamle som arrangementet.

Dagfinn Myklebust, rektor på Engesvea skole, er den eneste som har vært tilstede på alle fjorten Absolutt niende. Gjennom alle årene har det vært hans oppgave å lede sosiale og fysiske aktiviteter. Disse aktivitetene er noe av det som får aller best skussmål under elevenes evaluering hvert år. De er spesielt fornøyd med lekene ute i mørket, når alle løper rundt med lommelykt. Dagfinns innsats skaper begeistring og setter spor. Det er derfor interessant å høre hva han forteller.

Han får spørsmålet: Fjorten år med fjortiser, hvorfor bidrar du til denne leiren år etter år?

«Fordi det er gøy,» svarer han umiddelbart.

Han fortsetter med å si: «Jeg tror det er noe av det viktigste vi gjør som kirke og skole.

Absolutt niende er en totalopplevelse. Den påvirkningen vi gir under leiroppholdet, skaper inntrykk og minner som varer. Leiren bidrar på en helt unik måte til å tydeliggjøre adventistskolenes særpreg.»

Rektoren forteller videre om elever som han kun kjenner fra Absolutt niende, som han tilfeldig møter etter mange år. De kommer bort til Dagfinn og tar initiativ til å fortelle om livet sitt og hvordan de har det. Slike opplevelser forsterker hans inntrykk av at uka har gitt noe som varer.

Ekstra moro blir det når elever som selv har deltatt under absolutt niende, blir med 10

som ledere eller lærere, for å gi opplevelsen videre. Det er gøy at de får et litt annet perspektiv på noen av aktivitetene og lekene når de ser det hele fra voksenrollen. Det er litt annerledes å være elg under mørkeleken elgjakt, enn det å være elgjeger.

Det er ikke bare Dagfinn som har det moro. Rektoren omtaler seg selv som en gammel mann, og sier at det er veldig hyggelig at de unge lærerne og pastorene har det kjekt på Absolutt niende. De koser seg sammen og gjør ting etter at elevene har gått til ro. De to siste årene har de unge voksne (og noen av de gamle), spilt boblefotball. De voksne får også minner for livet. Mange av dem som deltar som ledere og lærere, ønsker å komme tilbake.

Dagfinn har selv mange gode minner fra Absolutt niende. Han ler når han forteller om utfordringer som ble løst på kreative måter under de første leirene. Videre sier han: «Det er lettere å arrangere Absolutt niende nå, enn de første gangene. Vi har fått verdifull erfaring som gjør at ting er mer strømlinjeformet og mindre arbeidskrev­ ende. Dessuten kjenner vi elevene bedre når de kommer til Absolutt niende nå. De har vært på både leirskole på Langedrag og Basecamp 8 sammen med oss tidligere.

Rektoren merker godt at relasjonene som blir skapt under tidligere arrangement, er der når han møter elevene igjen.

Du har holdt på i fjorten år, Dagfinn.

Blir du med i fjorten nye år? «Jeg har ingen planer om å slutte. Så lenge jeg jobber som rektor på Engesvea, ser jeg for meg at jeg blir med.»

LEIRSKOLE

Leirskole på Langedrag

Av Nina Myrdal Rundt 80 elever fra sjuende trinn på Adventistskolene har denne uka (uke 43) vært på leirskole på Langdrag. I reklameteksten kan man lese at leirskolen ligger i spesielt naturskjønne omgivelser, som et Soria Moria slott 1000 m.o.h. med utsikt over fjell og vann mellom Hallingdal og Numedal.

Selv om omgivelsen er flotte, er det vanligvis ikke det elevene gleder seg mest til når de reiser på leirskole. Ofte er det dyrene som skaper størst begeistring. På Langedrag får elevene møte ville norske dyr som elg, gaupe og ulv, men de får også møte tamme dyr. Noe av det første som møter deg når du går inn på tunet på leirområdet, er søte kaniner som hopper rundt. I innhegninger er det også geiter, hester, griser, høner og andre dyr. Noen av elevoppgavene på leirskolen er å ta vare på dyrene. De får prøve seg på å melke geiter, strigle hester og å spa vekk møkk i fjøset.

På leirskolen er det leirskolelærere som hjelper elevene med dyrestell og som tar dem med på fjelltur og andre aktiviteter.

Lærerne fra Adventistskolene hjelper til.

Dagfinn Myklebust, som er rektor på Engesvea skole, har vært Adventistskolenes koordinater under årets leirskoleopphold.

Han forteller at de har hatt en fin uke med en flott gjeng. Det har snødd, så mange av deltakerne har fått oppleve sesongens første snø.

Langedrag er den første turen i en tur-rekke på fire, for elevene på Adventistskolene. Det begynner med leirskole på Langedrag for sjuende trinn. På åttende trinn får elevene treffe hverandre igjen på Basecamp 8. Når de kommer til niende trinn er det Absolutt niende og under det

siste året på grunnskolen treffes elevene en langhelg på Absolutt TVS. Melissa Myklebust som har vært leirpastor under årets Langedrag opphold, er også tilstede på de andre leirene. Hennes oppgave er blant annet å ivareta skolens særpreg ved å ha andakter hver dag. Når hun får spørsmål om hun synes det er gøy på leirskole, svarer hun umiddelbart, og med ettertrykk, ja!

Hun forteller videre at det er flott at elevene, på de små skolene i Adventistkirken, får mulighet til å treffes hvert år, fire år på rad.

Hun føler det som et privilegium at hun får være med som leirpastor. Melissa føler at hun får en annerledes kontakt med elevene enn lærerne. Hun mener det er verdifullt at Adventistkirken bidrar til leirskolen og de andre treffpunktene som elevene etter hvert får oppleve. Grunnen til dette er relasjonene som skapes, både mellom elevene, men også til de voksne. Når man er på tur, blir man kjent med hverandre på en helt annen måte enn ved skolepulten eller under

ettermiddagsaktiviteter på skolen eller i kirka hjemme. Det gir en unik mulighet til å fokusere på skolens særpreg ved at det også gir rom for å snakke om tro og tvil på spennende måter.

Fredag 28. oktober reiste elevene hjem.

For de fleste har deler eller hele turen vært i fellesbuss. Erfaringsmessig vet vi at noe av det elevene har satt mest pris på, er å bli kjent med nye mennesker. De gleder seg allerede til neste års leir Basecamp 8, på Mesnali utenfor Lillehammer.

11

MENINGER

Adventister og krig

Det er lett å kritisere de som ikke kan ta til våpen, og vanskelig å forsvare den ytterste konsekvens av pasifisme. Men kristne verdier og en kristen livsstil har aldri handlet om minste motstands vei.

Tekst: Widar Ursett Det er meningsløst å tilby en tilstrekkelig forklaring på Adventistkirkens pasifistiske ståsted i en liten artikkel.

Derfor gjør jeg ikke det. Jeg fremmer imidlertid noen ideer som er forankret i kirkens historie. Jeg har ikke alle svarene. Men jeg har mange nok svar til å skjønne at kristendom er uforenelig med krigføring.

Jeg kan likevel ikke late som om alle adventister er enige om hvilken holdning som er riktig å ha til krig, enten det dreier seg om å bære våpen eller delta i en eller annen pasifistisk kapasitet. Adventistkirken i USA har fremdeles en uttalt pasifistisk holdning, men aksepterer at mange av deres medlemmer velger å delta i regulær krigføring, uten at det setter deres medlemskap i fare. Adventistkirken i Norge er tydelig pasifistisk, og et overveldende flertall av norske adventister velger fortsatt å leve etter det.

Adventistkirken ble formet og etablert i USA i en tid preget av den amerikanske borgerkrig, så spørsmålet om deltakelse eller ikke ble raskt et viktig moment i kirkens moralprofil. På 1860-tallet kunne det se ut som nordstatene hadde grunn til å snakke om en rettferdig krig. Men hvorvidt det var republikanernes holdning til slaveri, eller deres politiske raseri over sørstatenes opprør, som drev dem til krig, får vi heller snakke om en annen gang. Den nyetablerte Adventistkirken fant det uansett nødvendig å formulere noen meninger om krig som de kunne kommunisere til myndighetene dersom deres unge menn skulle bli innrullert.

I 1865 publiserte Adventistkirkens menighetsblad, Advent Review and Sabbath Herald, åtte grunner til at adventister ikke kunne delta i krig:

12

I Guds rike er den eneste gyldige krigen den åndelige kampen.

1. De kunne ikke holde sabbaten hellig. «Den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid» (2 Mosebok 20,10). Soldater vil fortelle deg at krigføring er hardt arbeid; og av alle dager vil den sjuende dagen bety minst i leiren og på slagmarken.

2. Det sjette budet i moralloven sier: «Du skal ikke slå i hjel» (2 Mosebok 20,13). Å drepe er å ta liv. Soldatens yrke handler om å bryte dette budet. «Men vil du gå inn til livet, så hold budene!» (Matteus 19,17).

3. «Gud har kalt dere til fred;» og «våre våpen er ikke fra mennesker» (1 Korinterbrev 7,15 og 2 Korinterbrev 10,4). Det eneste våpenet evangeliet tillater oss å bruke er «Åndens sverd» (Efeserne 6,17).

4. Vårt rike er ikke av denne verden. Kristus sa til Pilatus: «Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet» (Johannes 18,36). Dette er et unektelig bevis på at kristne ikke har noe med sekulære krigsvåpen å gjøre.

5. Jesus befaler oss å elske selv våre fiender. «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere» (Matteus 5:44). Lyder vi denne befalingen dersom vi blåser hodet av dem med pistoler, eller skjærer dem opp med sabler? «Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til» (Romerne 8,9).

6. Vi har den samme oppgave som vår mester, som en gang sa: «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse» (Lukas 9,55). Hvis Guds Ånd kaller oss til å frelse mennesker, er det ikke da en annen ånd som driver oss til å ødelegge dem? La det bli kjent hva slags Ånd vi er av.

MENINGER

7. Budet i Det nye testamente sier: «Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til» (Matteus 5:39).

Det er bedre å vende det andre kinn til enn å slå tilbake. Kan vi adlyde denne teksten på slagmarken?

8. Da Peter slo øversteprestens tjener, sa Kristus: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd» (Matteus 26,52). Siden Jesus befalte apostelen å legge fra seg sverdet, har ikke hans etterfølgere rett til å ta det opp. La så de som er av verden slåss, men la oss be.

Disse åtte punktene er selvsagt servert raskt og uten noen form for dybdediskusjon, og er derfor sårbare for utarbeidede motargumenter. Men i all sin enkelhet representerer de en tenkning som det finnes både logisk og teologisk dekning for.

I bladet Spectrum1, den 23. juli 2012, Skrev Gary Councell2 en artikkel der han beskriver noe av den tenkningen som forsvarer militære løpebaner for adventister. I kommentarfeltet, som dessverre ikke er tilgjengelig lenger, tilbakeviser Ron Osborn, tidligere leder for Adventist Peace Fellowship3, tenkningen i artikkelen, og leverer tre gjennomtenkte grunner for pasifisme. De følgende punktene er tatt direkte fra hans tilsvar4: 1. Militær opplæring er skapt for å overstyre individuell samvittighet. Dersom du beordres til å drepe, må du drepe, ettersom alt annet vil kaste det stridende kompaniet ut i kaos. Dette er en alvorlig utfordring for troende. Kan man gå inn i militæret som fullt stridende uten delvis eller helt å oppgi muligheten til å opptre som en ekte, selvstendig moralsk agent, uten å gi fra seg samvittighetsfrihet i bredeste forstand?

2. Mål og hensikt med dagens militære er hverken «kristent» eller spesielt moralsk. Det moderne militæret søker ikke først og fremst rettferdighet for menneskeheten; heller ikke sannhet, eller skjønnhet, eller noe annet ideal felles for alle mennesker. Det moderne militæret tjener kun én hensikt, og det er maktinteressene til den sekulære nasjonalstat. Til tider kan maktinteressene til nasjonalstaten kanskje omfatte mål som mer eller mindre nærmer seg samfunnsrettferdighet. Men oftest er det ikke slik.

3. Historien viser oss gang på gang at stater som går inn i strid med sterke erklæringer om høye moralske prinsipper og respekt for reglene om «rettferdig krig», forlater disse prinsippene ettersom krigen utvikler seg. Det er f.eks. lett å påstå at Den andre verdenskrig hadde en «rettferdig sak», men den krigen sluttet med at de allierte systematisk og med overlegg brannbombet hundretusener av sivile i tråd med logikken om «total krig» (noe de i utgangspunktet hadde lovet å avstå fra). Kriger i det 20. århundre har faktisk drept flere sivile enn stridende, og i de seneste konfliktene betyr det at amerikanske stridsenheter har drept langt flere sivile enn antall omkomne i amerikanske stridsenheter.

Dette reiser viktige spørsmål om proporsjonalitet og om den menneskelige natur. Kan falne mennesker kontrollere, drive, eller begrense konsekvensene av krig på en måte som faktisk er «rettferdig»? Eller er kriger egentlig noe som på ekte vis driver og besetter mennesker, og forblinder oss med myter om rettferdighet og nobelhet?

I tillegg til disse utenombibelske grunnene, finnes det naturligvis en mengde gode bibelske grunner til å følge pasifistiske idealer. I Guds rike er den eneste gyldige krigen den åndelige kampen som utspiller seg mellom Kristus og djevelen. For dagens adventister, og alle andre som ser seg som borgere av Guds rike i en sekulær verden, er spørsmålet om vi på moralsk grunnlag kan anerkjenne og delta i nasjonalstatens aggressive kamp for sine politiske og økonomiske interesser.

Det spørs om ikke konflikten med Guds ord da blir større og mer dyptgripende enn man kan leve med. Kanskje er det en myte å tro at vi kan drepe våre medmennesker og samtidig ha fred med den Gud som elsker de samme menneskene som vi avliver?

Ny ungdomsleder i TED Zlatko Musija er valgt til ny ungdomsleder i Trans-Europeisk Divisjon etter at Janos Kovacs-Biro trakk seg fra stillingen i sommer. Musija kommer fra stillingen som unionsleder for den Adriatiske union som omfatter Albania, Kroatia, og Slovenia.

– Menigheten i Europa har vanskeligheter med å beholde ungdommen. Derfor er ungdomsarbeidet av største betydning for oss, sa Musija i en uttalelse. Tidligere har Musija arbeidet som menighetspastor, ungdomsleder i den Adriatiske union, leder for Det adriatiske teologiske college i Marusevec i Kroatia og som distriktsleder.

– Jeg er overbevist om at Zlatko Musija vil tilføre ungdomsarbeidet i vår divisjon ny kraft, sa Raafat Kamal, formann for Trans-Europeisk Divisjon, etter at valget ble offentliggjort. Jeg har lært Musija å kjenne som en mann med mange ressursser, sa Kamal.

_______________

En uavhengig adventistpublikasjon. Se http://spectrummagazine. org/article/gary-r-councell/2012/07/23/adventists-and-militaryservice.

2 The Director / Military Endorser for Adventist Chaplaincy Ministries 3 http://www.adventistpeace.org/ 4 De som ønsker kopi av hans argumenter i sammenheng med artikkelen kan få det ved å sende en mail til post@tidenstale.no.

Merk emnefeltet «Ron Osborn og krig»!

1

Zlatko Musija er valgt til ny ungdomsleder i Trans-Europeisk Divisjon

13

Global uke med Keep Girls Safe i fokus Den tverrkirkelige globale uken i november 2016 (og 2017) har fokus på moderne slaveri og menneskehandel. Kampen mot global urettferdighet har alltid vært en del av vårt oppdrag som kristne og påkaller vår reaksjon og handling.

Innholdsrik ADRA-høst

Moderne slaveri er et samlebegrep for utnyttelse av sårbare mennesker til egen fortjeneste, uten at ofrene har mulighet til å unngå utnyttelsen. Menneskehandel står sentralt i denne forståelsen. Moderne slaveri er en av vår tids største globale tragedier og utgjør alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Norske myndigheter definerer menneskehandel som «det å utnytte andre i prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller for å fjerne deres organer – ved hjelp av enten vold, tusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd.»

46 millioner ofre for usynlige lenker

Hjelpeaksjonen preger alltid ADRA-høsten. Denne høsten meldes det gledelig om innsamling fra dør til dør i mange menigheter, samt flere konserter og lokale arrangementer. Takk til alle dere som gir penger og verdifull tid til ADRA Norges arbeid for å gi utdanning til verdens fattige. Resultatet for innsamlingen i år får vi vite utpå nyåret. Takk for alle bidrag!

14

Global Slavery Index opererer med 46 millioner ofre for slaveri eller slavelignende forhold. Menneskehandel ser ofte mer tilforlatelig ut enn lenker og bånd. Virksomheten foregår ofte i det skjulte, derfor er mørketallene store. Menneskehandel og slaveri forekommer også i økende grad i Norge. Vi ser jevnlig medieoppslag om underbetalte, overarbeide eller på annen måte utnyttede arbeidstakere på norsk jord. Årlig mottar politiet 300 anmeldelser, men mørketallene er store. Mange ofre velger også å ikke anmelde av frykt for represalier.

Fattigdom hovedårsak Fattigdom er den viktigste årsaken til at mennesker blir ofre. Det kan handle om mangel på inntekt eller arbeid, ansvar for en stor familie, utarmede naturressurser, eller krig og konflikt. Det er også utfordringer knyttet opp mot kvinnesyn og menneskesyn.

I Oslo og noen andre byer i Norge finnes det organisasjoner som organise-

rer kontakt med sårbare grupper, hjelper papirløse, oppsøker utenlandske kvinner i risikosonen og driver krisesentre og nattkafeer. Likevel sier de fleste at det ikke er samsvar mellom behov og den hjelpen som tilbys.

Skolegang viktig i kampen mot moderne slaveri Mye vondt kan starte den dagen den unge jenta ikke lenger får gå på skolen. Unge jenter forteller stadig om problemer som starter den dagen foreldre ikke lenger har råd til å betale for skolegangen deres.

Det er Liv Olsen, et medlem i en av våre menigheter på Østlandet, som har sørget for at barna ved Keep Girls Safe, ADRAs beskyttelseshjem i Nord-Thailand, har et hjem.

Beskytt jentene!

Keep Girls Safe er ADRAs pågående arbeid mot menneskehandel i Nord-Thailand.

Noen av jentene på ADRAs beskyttelseshjem er foreldreløse, noen har syke eller rusavhengige foreldre eller de kommer fra familier som er så fattige at de ikke klarer å ta vare på barna, noe som gjør at de er i risikosonen for menneskehandel. I tillegg kommer mange av barna fra minoritetsbefolkning, noe som er en risikofaktor i seg selv. På ADRAs beskyttelseshjem får jentene omsorg, et trygt sted å bo, næringsrik mat, utdanning og ferdigheter til å klare seg godt i livet.

Hvorfor skal vi som menighet engasjere oss med mennesker som strever og som har tungt å bære? Fordi vi kan. Og fordi han som bryter alle bånd og som en dag skal tørke alles tårer og skape en ny jord med rettferdighet – kan.

Gi en mulighet til jul

De nyeste gavekortene fra ADRA er: • Julegaven (til ADRAs arbeid for familier i Syria) • Geit (til geitebank i Nepal) • Nødhjelpspakka (Hjelp til ADRAs nødhjelpsarbeid) SLIK KAN DU BESTILLE: Se alle gavekortene og prisene: www.adranorge.no Bestill og betal direkte på nett.

Tlf. 31 01 88 00 / post@adranorge.no 15

LANDSINNSAMLING TVS

Tyrifjord videregående skole i fremtiden?

Tyrifjord videregående skole (TVS) er den eneste videregående skolen drevet av Syvendedags Adventistkirken her i landet. Skolen bygger på en tydelig kristen profil med de tre stikkordene kristentro, kunnskap og karakter, som fundament og motto. Alle menighetsskolene våre er aktive menighetsprosjekter, og den tette relasjonen mellom skole og menighet vises tydelig i navnet menighetsskole.

Så nå når TVS har kommet til det punktet at renovering er et must, er det opp til oss som stormenighet å bli med på dugnad i form av pengegaver til de ti oppussingsprosjektene, og gi fremtidens unge muligheten til å velge TVS som studiested.

Av Vanja Hammersbøen, medlem av komiteen for Landsinnsamling TVS

På tide å pusse opp!

TVS ble bygget på 50-tallet og siden den gang har internatene vært et hjem for mange generasjoner av elever. Kanskje har du gått der selv, eller kjenner noen som har gått der? Nå er det i alle fall nye elever på plass på internatene, men mye ser likevel ut som det alltid har gjort. Det kan jo være hyggelig for tidligere elever å være på besøk og få oppleve en reise tilbake i tid, men det er kanskje ikke like mye begeistring for dette hos de elevene som har internatet som sitt hjem i dag…

Baderommene I våre hjem er badet et av de rommene som oftest blir pusset opp.

På TVS har enkelte baderom på internatene fått en etterlengtet oppgradering, mens mange fremdeles står i kø og venter på finansiering. Toalett og dusj er viktige fasiliteter som kan ha mye å si for elevenes trivsel. Oppussingsplanen for baderommene på internatene har en prislapp på 350.000 kr. Dette er summen som må til for å kunne tilby elevene hygieniske baderom, som både er lettere å rengjøre og som har høyere standard enn dagens toalettog dusjinnredninger.

Du kan bidra For å kunne realisere dette oppussingsprosjektet trenger TVS din hjelp. Jeg vil gjerne oppmuntre deg til å bidra økonomisk, slik at elevene på internatene kan få bedre baderom. Hvorfor ikke gi en generøs julegave til TVS og elvene som går der?

16

Gi en menighetsgave!

Hva sier dere til å samle inn en menighetsgave i din menighet? På denne måten kan dere gi en felles gave til menighetsskolen TVS. Den første menighetsgaven er allerede kommet inn. Tusen takk til Sarpsborg menighet som har gått foran med et godt eksempel og gitt 50.000 kr!

For mer informasjon, besøk: Facebookgruppen: Landsinnsamling TVS. https://www.facebook. com/groups/Landsinnsamlingtvs/ Nettsiden: https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/ Vi har opprettet den offentlige facebookgruppen «Landsinnsamling TVS» der det bl.a. er link til en oversikt over de 31 prosjektene, i prioritert rekkefølge og med kostnadsanslag. Vi oppfordrer så mange som mulig å bli med i gruppen, delta der og å verve medlemmer dit. Der og på nettsiden www.tyrifjord.vgs.no/ landsinnsamling/ vil det etter hvert gis løpende informasjon om innsamlingen og prosjektene.

Skattefradrag De som ønsker skattefradrag for gaver til TVS, kan sende beskjed til innsamlingens økonomiansvarlige, Morten Fjelmberg, enten pr. e-post morten.fjelmberg@tyrifjord.vgs.no, eller pr. brev til Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse.

Meldingen må inneholde fullt navn, personnummer og adresse.

Gavebeløp vil bli rapportert til Adventistkirken ved årets slutt, og Adventistkirken sørger deretter for videre innrapportering til Skatteetaten.

LANDSINNSAMLING TVS

INNSAMLING NÅ

Renovasjon av tak Behov: 1 600 000

PROGRESJON Vi samler inn til ett prosjekt om gangen, og her vises hvilke prosjekter som er finansiert og hvilke som er de neste i rekken. Rekkefølge og beløp kan bli endret.

Renovasjon av tak WC/dusjer internat

Konto: 3000.30.33003 Vipps: "Landsinnsamling TVS"

Innsamlet totalt:

Parkeringsplasser Klasserom B og C Oppgradering spisesal

256 750

Antall givere (min.): Dager til innsaml. slutt: Oppdatert t.o.m 28.10.2016

Ny el. hovedtavle Dagligstuer internat

91

Gangsti opp til busstopp

702

Sidedører aula Status: 256 750

Fornyelse elevrom

Linda Hernehult (t.v.) og Sofia Beke bor på jenteinternatet i år. De konstaterer at toalettene virkelig trenger oppussing. De håper at du bidrar til nye bad og toalett. Foto: Yngvar Børresen.

Betalingsinformasjon Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935 Kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO263000303300 BIC/SWIFT SPSONO22 Hvis for eksempel 2000 givere lar banken trekke gjennomsnittlig kr 300 i måneden i 2 år til «Landsinnsamling TVS» blir det 14,4 millioner!

Alexandra Oldebråten håper på nye bad i jenteinternatet. Du kan være med å oppfylle hennes håp. Foto: Tor Tjeransen.

17

ANNONSE

Julegavetips fra Norsk Bokforlag Se mer på www.norbok.no

Bønnesvar i går og i dag

NY!

Gud svarer bønn. Stor takk til Joe L. Wheeler som har samlet både eldre og nyere beretninger om hvordan forholdet til Gud gjør en forskjell i livet.

Norsk Bokforlag har tidligere utgitt Jul i våre hjerter, del 1 og 2, av samme forfatter. Den samme interessen for nærmest tidløse historier finner vi i denne boken om bønnesvar, en bok det er vanskelig å legge fra seg.

Boken dreier seg primært om å holde seg nær til Gud. Forfatteren skriver: «Når alt er sagt, tror jeg bestemt ikke det er meningen at bønner bare skal etterkomme våre ønsker, selv om Gud besvarer et overraskende stort antall slike bønner. Det er heller slik at de er ment å skulle utdype vårt vennskap og forhold til Skaperen.»

Kr 278 (Bokklubbpris kr 248) VARENR. 3459 • HEFTET • 202 SIDER

Jul i våre hjerter, 1 Klassiske julefortellinger som vil få deg til å le og gråte om hverandre. Inneholder 25 klassiske og uforglemmelige fortellinger.

Kr 198 (Bokklubbpris kr 150) VARENR. 2097 • INNBUNDET • 128 SIDER

Jul i våre hjerter, 2 Oppfølgeren til vår bestselger Jul i våre hjerter. 24 nye fortellinger. Ypperlig til høytlesning, koselesning i sofakroken eller på sengekanten, for liten og stor.

Knalltilbud

frem til jul på Jul i våre hjerter, bok 1 og 2, når de bestilles samlet

Kr 250

Kr 198 (Bokklubbpris kr 150) VARENR. 3254 • INNBUNDET • 141 SIDER

Joe L. Wheeler Joe L. Wheeler, bosatt i Conifer i Colorado, er en av Amerikas ledende samlere av trosoppbyggende historier. Han er bl.a. professor emeritus i engelsk ved Washington Adventist University.

18

ANNONSE

Kalender 2017 – Ville blikk Norsk Bokforlag har gleden av å tilby 2017-kalenderen med fantastiske dyrebilder fra boken Ville blikk av Tom Schandy. Den prisbelønte naturfotografen har møtt flere ville blikk enn de fleste, og i kalenderen finner du noen av de beste bildene.

Hver dag har noen ord fra Bibelen. I 2017-kalenderen har vi mye mer av bibelteksten med.

Pris pr. stk.

Antall 1 – 9 kr 115

Antall 10 – 24 kr 100

Antall 25 – kr 85

Niloya Hei, bli med på eventyr med Niloya, skilpadden Tosse, broren Lukas og vennen Mathias. I denne boken finner du ut hvor honningen kommer fra, du møter en rampete geitekilling, og hvorfor blir vannet plutselig borte i en liten elv? Det blir full fart på rulleskøyter, Niloya får fisket opp noe helt annet enn fisk, og hun får en dårlig idé om hvordan hun kan få tomatene røde.

Gave: I tillegg til boken får du også gratis sandmalingsutstyr som gave!

Kr 248

VARENR. 3455 INNBUNDET

96 SIDER

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

Langs veien stoppet vi ved Hoover Dam.

Vårt eventyr i USA Tekst: Karine Jonsrud Pedersen Foto: Claes Lundstöm og Linea Søgaard

Susanne Jensen, Camilla Moholdt og Hedda Meier foran en etterligning av Eiffeltårnet i Las Vegas.

En god vennegjeng samlet foran de fine steinformasjonene i Bryce Canyon.

Kristoffer Thunem, Njål Næss og Knut Steinar Syvertsen nedgravd i sanden på Venice Beach.

Etter en deilig tur ned i Gand Canyon, gikk den tunge turen snart oppover igjen. Likevel tok noen utfordringen å jogge opp. På bildet ser vi Henrik Hagen, Susanne Jensen, Ina Finnerud, Thomas Jensen, Njål Næss og Ylva Bergene.

20

Energinivået var skyhøyt dagene før vi dro. På bussen til Gardermoen kl 04, var ikke alle like gira. Bussturen og flyturen var fylt med mye søvn og tv-titting, men når vi først kom frem, var det som om vi hadde kommet til en helt ny verden. Etter noen timer i visumkø kunne vi endelig gå ut og kjenne på Los Angeles- lufta, og den var fantastisk!

Turen har bydd på mange uforglemmelige opplevelser. Vi var i statene California, Arizona, Nevada og Utah. Vi har opplevd alt fra vannshow i Las Vegas til fine formasjoner i fjellene i Bryce Canyon, Grand Canyon og Arches nasjonalpark. På Hoover Dam så vi vann renne oppover på grunn av høyt trykk.

I Monument Valley løp vi akkurat som Forest Gump gjorde, og vi kjørte på den verdensberømte Route 66. Vi har sett delfiner svømme ved siden av båten som vi en dag var på, og sjøløver som chilla max. I tillegg har vi fått oppleve Hollywood Boulevard, og vi har tatt bilde med det kjente Hollywood-skiltet, selv om man trenger sterk innzooming for å se det.

Vi merket ikke veldig mye til kvalme eller sykdom, til tross for lang flytur, mye tid i biler, og en dag på Six Flags, som er en gedigen fornøyelsespark med ekstreme og morsomme bergog dalbaner. Bilene var fylt med godt humør og stemningsmusikk. Det var oss: seks minibusser (vans) etter hverandre, fulle med eventyrlystne elever og kule lærere og voksne som gjorde turen enda bedre.

De tre siste dagene var vi på Loma Linda University.

Vi besøkte også Geoscience Institute. Der fikk vi høre om blant annet betydningen av de plassene vi har besøkt i forhold til Bibelens troverdighet når det gjelder skapelse og tro. Siste lørdagen tilbragte vi også i Loma Linda kirke, og hos familien Frivold, der vi fikk testet ut bassenget og spise god mat. Vi dro derfra mette og fulle med ny energi, klare for det siste døgnet i statene.

Shoppingen i USA var fantastisk! Mange har så å si levd på Starbucks og Subway, og antall poser med klær har bare blitt flere og flere. Jeg, som mange andre, måtte kjøpe en ny bag slik at de nye skoene, genserne, t-skjortene osv. skulle få plass med hjem til Norge. I tillegg ble det brukt en del tid på Walmart, som for øvrig har alt. Heldigvis hadde vi med oss løsningsorienterte voksne, slik at vi alle fikk med oss bagasjen rundt og hjem.

Prisen på Starbucks var en skuffelse da vi kom hjem, men alle sitter igjen med mange gode minner som vil være med oss for alltid. Synginga i bilen, kasting av vannflasker sånn at de skulle stå rett og desperate løpeturer på do er tre av mange morsomme hendelser som vi alltid vil huske, sammen med de store minnene fra blant annet Grand Canyon og Las Vegas. Selv kunne jeg tatt turen igjen tusen ganger.

Jeg takker alle som var med for en helt uforglemmelig tur, og da spesielt Claes som har hatt hovedansvaret! Takk for at du og de andre har holdt ut med vår gale wifiavhengighet, musikk og økende bagasjemengde. Dere er best!

Elever med rektor, Styrkår Dramstad, hopper av glede i Bryce Canyon.

Første stopp etter landing. Ferdinand Hegelstad, Miriam Marley, Ina Finnerud, Juni Wærstad og Henrik Hagen nyter de første timene i solsteiken.

Jubileum på Tyrifjord Tekst: Melinda Jørgensen Foto: Patrícia Weber Det kom brått på meg at det var hele 20 år siden vi var russ på Tyrifjord! Vi fikk med oss så mange klassekamerater som mulig via Facebook og andre kanaler til feiring på Tyrifjord 17. september i år. Da vi møttes ved lunsjtider, satt alle fra mitt kull ved samme bord i spisesalen og vinket ivrig på sine gamle klassekamerater. Om ettermiddagen hadde vi en stue for oss selv hvor vi tok opp tråden med hverandre, bladde i album og spiste frukt.

Klokken 18 var det treretters bankettmiddag med lekre langbord dekket på i aulaen. En av klassekameratene mine sa at han vurderte å begynne som elev igjen dersom maten alltid var så god. Det var program med musikk, minneverdige historier fra skolelivet, men også rom for fortellinger fra elever som ikke hadde det så lett i Tyrifjord-årene. Créme brûlée og «Side by Side we Stand» til en mektig dessert. Takk til Tyrifjord for et flott arrangement!

21

Styrkår Dramstad, Edda Keyn, Marlen Fagerås og Daniil Panfilov.

Fokus på «kristentro» – bønneuka 2016 Tekst: Linea Søgaard Foto: Patrícia Weber

Solosang, akkompagnert med piano. Bethany Martin synger og Malin Andersen spiller.

Bønn med familiene til de døpte studenterne.

22

I en ellers svært stressa hverdag med høy puls og høye skuldre, er det virkelig godt med en bønneuke. Én uke der vi kan fokusere på det som virkelig teller. Ikke det at skole- og fritidsprestasjoner ikke er viktig, men jeg tror det ligger noe mye dypere i oss som er langt mer verdifullt.

Herb Larsson var ukas taler, og snakket om det vide temaet «kristentro». Med sitt brennende engasjement og en livshistorie litt utenom det vanlige, fylte han Aulaen med både undring og forståelse. Han garanterte oss at om vi gir vår tillit til Gud, vil Gud gi oss tillit, og hvis vi bruker tid med Gud, bruker han tid med oss. Han fortalte oss at Gud er nær og har så mange planer for oss.

Han sa at Gud vil bruke oss til å møte mennesker bare vi kan nå gjennom til. Det står bare igjen om vi er villige til å åpne opp for ham. Senere i løpet av uka snakket Herb om korsets betydning i et helt nytt perspektiv for mange.

Historien kjenner vi godt, men detaljene og betydningen bak det hele blir ofte glemt. «Hvorfor var Paulus så opptatt av korset, mens vi kun bærer det som et smykke?» var et av de mange spørsmålene han stilte oss.

Hver kveld under møtene var også musikk og lovsang en stor del av programmet. Noen tok til tårene, andre til latteren; uansett merket man at fellesskapet rådet. Også etter møtene var det, noen av kveldene, det vi kaller afterglow. Oppe i den lange klassegangen stod det lykter pent på rad og gitarer i full klang. Afterglow er en tid til ettertanke, der alle inntrykk fra møtene får synke inn.

Åpen Skole – Velkommen!

Allsang under onsdagsmøtet. Fra venstre, Victoria Flankegård på fløyte, sangere: Pia Wolland, Lüsette Subi, Anne Maline Hjemervik, Hedda Kristine Myrvik og Marielle Berglund.

Noe av det hyggeligste med bønneuka er nok kanskje dåpen på sabbaten og at dagelevene får komme å bo gratis på internatet.

Som klasse blir båndene tettere og vi lærer hverandre å kjenne på en helt ny måte. Og nå passer det kanskje å legge inn det velkjente mottoet: «Fordi vennskap varer»? Det gjelder både mellommenneskelig og mellom mennesker og vår himmelske pappa.

Marlen Fagerås, Edda Keyn og Daniil Panfilov ble døpt av Claes Lundtröm på gudstjenesten i bønneuka. Alle tre fikk besøk av sin kjære familie, og det ble nok både fest i himmel og på jord. Det var en fantastisk og inspirerende måte å avslutte bønneuka på. Nå ser vi bare frem mot neste!

Ukens taler, Herb Larsen.

Fredag den 27. til søndag den 29. januar er det åpen skole her på TVS. Er du usikker på hvilken videregående skole du bør velge 1., 2., eller 3. året? Da er det bare å ta seg turen hit Deltakerne i Absolutt til Røyse. Du vil kunne TVS deltar i kjemitimen. få bo og spise gratis på internatet, samt bli kjent med nye mennesker. Du vil også få muligheten til å møte og snakke med elever, lærere, miljøarbeidere, pastorer og rektor Styrkår Dramstad. Gjennom helga vil det bli arrangert forskjellige og varierte aktiviteter i tillegg til fredagskveldmøte, sabbatskole og gudstjeneste.

Deltakerne i Absolutt TVS løser oppgaver i samhold med elevene fra TVS under aktiviteten, Amazing Race.

Du er hjertelig velkommen, og vi gleder oss til å møte deg!

Kontakt oss: Epost: post@tyrifjord.vgs.no Telefon: 32 16 26 00

Rektor har ordet...

I mørketiden er lys viktig. I Bibelen omtales Jesus som vårt lys. I Johannes 8,12-13 leser vi ”…Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” I etterfølgende vers forklarer Jesus dette i mer detalj. I vers 14 sier han: ”… for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg får hen”.

I teksten fokuserer Jesus på eksistensielle spørsmål som alle mennesker før eller senere må ta opp til vurdering. Slike grunnleggende spørsmål er: Hvor kommer jeg fra, hvor går jeg hen, og hvorfor

er jeg her? Svarene på disse vil avgjøre meningen med livet.

Bibelen forteller oss om hvor Jesus kommer fra og hvor han går hen og hva meningen med Jesu liv var – nemlig å være lys. Men Bibelen forteller også hvor vi som mennesker kommer fra, hva som skal skje med oss etter dette livet, og hva som er meningen med våre liv i dag. Å være sammen med ”lyset”. Jesus Kristus gir svarene på disse grunnleggende spørsmålene – det gir livet mening.

Styrkår

23

I JOSEF OG MARIAS FOTSPOR

I Josef og Marias fotspor gjennom Samaria Vandrere på vei ned Wadi Auja, en kløft som leder ned mot Jeriko. I oktober er landskapet tørt etter en lang og varm sommer. Terrenget er så bratt at man må holde seg på stien.

Av Tor Tjeransen – Hva i all verden har jeg rotet meg bort i nå, tenkte jeg da jeg traff gruppen jeg skulle legge ut på tur med. I mine øyne så

det ut som om jeg var blitt med på en pensjonisttur. Men nå stod jeg på Gardermoen klar til å fly til det hellige land for å gå «the Nativity Trail» (fødselsruten) fra Nasaret til

I krypten under St. Photoini-kirken ligger Jakobs brønn. Det er stedet der Jesus møtte den samaritanske kvinnen. Vandringsguppen leser den bibelske historien og stanser opp i ettertanke.

24

Betlehem, og det var definitivt for sent å trekke seg.

Jeg hadde altså mine betenkeligheter.

Men hvilke tanker raste gjennom Josefs hode da meldingen kom fra keiser Augustus om at han måtte legge ut på den 140 kilometer lange turen fra Nasaret for å møte opp i Betlehem bare for at keiseren skulle få tellet ham? Hvorfor kunne han ikke bli tellet hjemme i Nasaret? Beslutningene til den romerske okkupasjonsmakten var ofte uforståelige.

Men det var nytteløst å opponere. Når keiseren sa «dra», ja, da måtte hver eneste person i riket snøre på seg sandalene og ta beina fatt til sin hjemby.

For en sterk, ung mann var ikke distansen på 140 kilometer den store utfordringen. Med dagsmarsjer på 20 kilometer ville han gjøre unna turen på en uke. Men han kunne ikke ta turen alene. Maria måtte være med, og hun kunne føde når tid som helst.

Skulle Josef tatt turen i dag og med fly, hadde flyselskapet ganske sikkert nektet å ta om bord hans høygravide forlovede. Slik det var, måtte de selv gjøre vurderingen om det var forsvarlig å legge ut på ferden.

I fellesskap har de kommet til den konklusjonen at de måtte dra, selv om Marias

I JOSEF OG MARIAS FOTSPOR

svangerskap gikk mot slutten. Om de to var klar over profetien som pekte på Betlehem som fødested for Frelseren, og dermed kjente seg trygge på at fotturen til Davids by skulle gå godt, det kjenner jeg ikke til.

Men Josef og Maria gikk.

En ukjent rute Vi vet ikke hvilken rute de valgte fra hjembyen til Betlehem. Men vi er helt sikre på utgangspunktet og bestemmelsesstedet.

Det er høyst sannsynlig at turen har gått gjennom Samaria, dagens Palestina. Det var og er fortsatt korteste veien mellom de to byene. Men den gangen som nå, var det hindringer. Jødene var ikke særlig lystne på å reise gjennom samaritanernes områder.

Det var to store ferdselsruter gjennom Israel. Via Maris var handelsruten helt ute ved havet. Den andre store ruten gikk i høylandet som i dag ligger i Jorden. Den ruten kaltes for Via Regia (kongenes vei).

Maria og Josef kunne nok ha brukt Via Maris ute ved havet, men kongenes vei gikk alt for langt mot øst til at det var aktuelt.

Følgelig har de nok gått gjennom de områdene denne fotturen gikk. Dagens rute er etablert av Alternative Tourism Group og Siraj Center for studier av det hellige land.

Selve fotturen begynner i en liten landsby som heter Faqua og ligger i det nordøstlige hjørnet av Palestina. Det er en god følelse å se ut over landskapet av åser og fjell med åkrer og olivenlunder. Landskapet har neppe forandret seg vesentlig siden Josef og Maria gikk her.

Etter en kilometers gange, setter gruppen på 25 personer seg i skyggen av noen oliventrær for morgenbønn. Kjersti Marken, turens prest, leder gruppen i tekstlesning, sang og bønn. Bibeltekstene knyttet til Jesu fødsel får plutselig noen nye dimensjoner under Palestinas oliventrær.

Når andaktsstunden er over, får vi gå i stillhet de neste tretti minuttene. Det gir uforstyrret tid til å tenke over hvor modig Josef var, som tok Maria til kone til tross for de spesielle omstendighetene. Han har i grunnen fått litt lite oppmerksomhet i Bibelen, men han var en mann med mot.

Tre ganger om dagen samles turfølget til andakt og bønn. To ganger i løpet av dagens vandring, og kveldsbønn der vi overnatter.

Sola steiker fra en skyfri himmel. Svetten siler mens vi peser opp lange bakker.

Palestinaskjerfet er for mange et praktisk hodeplagg i varmen.

Mar Saba-klosteret er et spektakulært skue der det kommer til syne i Kedrondalen i den judeiske ørken.

Den palestinske guiden sørger for en velsmakende lunsj i skyggen av noen trær.

25

I JOSEF OG MARIAS FOTSPOR

Det er mange høydemetre å forsere på en tur gjennom Palestina. Så snart du har kommet opp, begynner nedstigningen, og det er ikke lange strekket i dalen før du igjen må gå opp en åsrygg. Men den første dagen er beina gode. De aner ikke noe om at det blir harde økter i ti dager. Derfor går dagens tjue kilometere unna over fjell, gjennom åker og eng.

Ved femtiden når vi fram til den kristne landsbyen Zababdeh. Her skal vi innkvarteres i private hjem. Jeg og 86 år gamle Sverre skal få rom hos en familie. Vi blir varmt tatt imot av en enke som jobber i kommunen, og hennes voksne sønn. De snakker godt engelsk og vi får hvert vårt rom i deres hjem og blir servert et nydelig middagsmåltid.

Så spennende å få møte palestinere, sitte ved deres bord, spise deres mat og lytte til deres tanker. Livet er ikke så enkelt bak grensegjerdet mot Israel. Mange føler at de bor i et stort fengsel. – Den eneste friheten vi har, er å lage barn, sa fader Firas Khoury, presten i St. Georg-kirken i byen, da han tok imot oss. Menigheten teller 100 medlemmer og tilhører den Melkittiske gresk-katolske kirke. Det var fader Firas som sørget for innkvartering til oss hos medlemmer i menigheten.

Fader Firas leder et viktig sosialt arbeid i landsbyen Zababdeh, i tillegg til at han sørger for at Bibelens budskap blir forstått og levd ut. Han forteller hvor komplisert det er å komme seg fra Zababdeh for å møte sin nærmeste overordnede. Sjekkpunktene mot Israel er ingen spøk. En gang ble han bedt om å kle av seg til skinnet fordi soldaten på post var engstelig for at det skulle finnes en bombe under prestekjolen.

Neste kveld ankommer vi Far’a, en palestinsk flyktningleir som ble etablert i 1949. Vårt mentale bilde av en flyktningleir er et jorde med rekker av telt.

Det blir annerledes når menneskene i leiren har bodd der i over 60 år. Da er teltene byttet ut med hus. Men det er fremdeles en flyktningleir, og de som bor der, har status som flyktninger. De har fremdeles et håp om å komme tilbake til kystområdene de måtte flykte fra under krigen i 1948.

26

Dadlene du får kjøpt i den gamle Souk’en i Nablus, smaker fantastisk.

Sauene finner utrolig nok noe å spise i det tørre landskapet.

Like i nærheten ligger en tell (haug med gammel bosetning) der man har identifisert at Tirsa, den gamle hovedstaden i Israel, lå. Kongene Basja (2 Kong 15,33), Ela (2 Kong 16,8), Simri (2 Kong 16,15) og Omri (2 Kong 16,23) regjerte i Tirsa. Sistemann i seks år, før han flyttet hovedstaden til Samaria (2 Kong 16,23.24).

Har Josef og Maria kommet forbi denne gamle hovedstaden i det delte riket? Vi vet ikke. Men vi vet at akkurat som flyktningene som bor i Far’a i dag, ble både Jesus, Josef og Maria flyktninger i Egypt kort tid etter at Jesus ble født. Der måtte de leve til det igjen var trygt å reise tilbake.

Det er ikke fritt for at jeg gjør meg noen tanker underveis. Hva om Jesus hadde møtt statsansatte i Egypt som hadde sagt: «Nei, du kan ikke komme hit som flyktning. Den generelle sikkerheten i Israel er god. Reis tilbake dit. Du trenger ikke være så tydelig med din spesielle bakgrunn.» Hvordan hadde det gått med jesusbarnet da?

Det blir en strålende tur over høye fjell de 17 kilometere til Nablus, det gamle Sikem. Fjellene er ikke forrevne men varsomt avrundet med litt variert vegetasjon. Å gå gjennom souk’en i gamlebyen i Nablus, er som å komme langt tilbake i tiden. Midt-Østens kultur er så tydelig.

Etter mange kilometer langs støvete stier er det forfriskende med et bad i en av de tradisjonelle hammamene i byen. Det er badstue på orientalsk vis. Men det er verken de gamle basargatene eller tyrkiske bad som er det virkelig interessante med Nablus for en som er opptatt av Bibelens land. Det er Jakobs brønn.

Litt ut fra sentrum er stedet hvor Jesus møtte kvinnen. Ingen annen brønn i Bibelen er så vel kjent som denne. Over brønnen er det bygget en ganske ny kirke som har fått navnet St. Photoini. Navnet betyr «den opplyste», et navn som tradisjonen har gitt til kvinnen Jesus møtte ved brønnen.

Jeg blir ikke særlig inspirert av slik tradisjon, men det er hevet over tvil at brønnen i kirkens krypt er den kilden Jesus satt ved da kvinnen kom for å trekke opp

I JOSEF OG MARIAS FOTSPOR

Den lokale guiden, Nedal Sawalmeh, har gått ruten 38 ganger og leder gruppen trygt gjennom det bibelske landskapet fra Nasaret til Betlehem. vann. Han sendte henne ut som den første kvinnelige misjonær. Det er et poeng vel verd å tenke på. I århundrer har trofaste disipler av Jesus tatt vare på og beskyttet dette stedet, slik at det skulle være tilgjengelig for andre som har blitt inspirert av mannen ved brønnen.

I 1979 fikk arkimandritt Philoumenos ansvaret for å vokte brønnen. Arkimandritt er tittelen på en ortodoks prest med et overordnet ansvar. Den 29. november 1979 ble han funnet drept med øks inne i krypten der brønnen er. Å stå fast på kristen overbevisning er ikke alltid ufarlig.

På vandringens nest siste dag går ruten fra Jeriko nesten fram til Betlehem. Her er det fullstendig ørken. Ikke en eneste busk med skygge. Jeriko ligger 260 meter under havflaten, mens Betlehem ligger 775 m.o.h.

Det er altså adskillige høydemetere som skal tilbakelegges.

På veien krysser vi Kedron-dalen og bekken med samme navn. Det skjer der det spektakulære Mar Saba-klosteret ligger.

Klosteret ble opprettet av en munk ved navn Sabbas i 483. Det skal være et av verdens eldste klostre som fremdeles er i drift. I dag er det 16 munker fra Hellas, Romania og Russland i klosteret.

Ikke langt fra klosteret slår vi oss til ro for kvelden hos en beduin. Ved leirbålet leser vi fra Johannesprologen: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (John 1,14). Tankene går naturligvis til gjeterne som fikk beskjeden om at Frelseren var født

i Betlehem. Det var en av historiens mest avgjørende øyeblikk.

Gud ble menneske. Han gjorde det for å gi oss friheten fra Paradiset tilbake. Det er tanken jeg tok med meg da jeg krøp ned i soveposen under Judeaørkenens glitrende stjernehimmel.

I løpet av natten lå jeg flere ganger og stirret opp på stjernene. Jeg så stjernebildet Orion sakte gli over himmelen. Den Gud som satte alle stjerner og planeter i sine ba-

ner, var villig til å bli menneske for å gi oss det evige livet. Og akkurat i det området jeg befant meg, ble verdens viktigste fødsel annonsert. Uten forvarsel dukket en engel opp hos gjeterne og sa: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe» (Luke 2,10-12).

Fourth annual ASi convention 2016 28 Dec ‘16 - 01 JAn ‘17 | MalMö, Sweden

A CAUSE

Worth LIVING are you coMMitted or j u S t i n v o lv e d ?

For

regiSter toDAy! PriceS go UP novemBer 21

mAin SPeAKerS incLUDe: LeArn more & regiSter At www.ASiscandinavia.org in cooPerAtion witH Dr. neiL neDLey President, weimar institute

JeSSe ZwiKer, Dr. torBen Ben cLAUSen, Don Founder, christian BergLAnD, mS, PHD, geoscience mAcKintoSH, translations teD Health Leader research institute & weimar institute Loma Linda University

get tHe LAteSt UPDAteS on FAceBooK

27

MENINGER

Er Gud taus?

Av Philip Philipsen Dette kvartalet har vi en rekke interessante bibelstudier om Job. Forfatteren skriver (s.

112): «Vi har dekket en god del av boken, men det er mye mer man kunne ha tatt opp.» Noe av det som ikke er utdypet i studiene, er hvilket gudsbilde Job endte opp med i slutten av boken.

Mange kommentatorer mener at Gud lot Job være uvitende om hvorfor han og familien ble ofre for forferdelige massakrer, og at han måtte leve videre i 140 år (til sin død) i blind tro på en kjærlig Gud og skaper, som dessverre også var utilregnelig og plaget uskyldige mennesker. Hvilket formål skulle Gud ha med å skjule årsaken til det som skjedde for Job? I slutten av Jobs bok gjengir Moses i kortversjon det han har fått overlevert eller åpenbart av Guds to taler til Job. La meg referere til talene som tale A (Job 38 og 39, om skaperverket) og tale B (Job 40 og 41, om krokodillen og flodhesten). Begge talene innledes med: «Da svarte Herren Job ut av stormen.» Noe tyder på at begge talene var viktige.

De var begge overveldende for Job. Tale A var oppmuntrende, men tale B var skremmende. Tale A blir ofte sitert, men kun få kommentatorer nevner tale B i det hele tatt. Hvis tale B ikke hadde noen betydning, hvorfor skulle Gud så fortelle om krokodillen og flodhesten?

Det er mange ting i Guds beskrivelse av disse to stygge dyrene som ikke stemmer med den normale biologiske beskrivelsen av dem. Gud måtte derfor ha noe mer i tanke enn bare å beskrive to dyr.

Job visste at han var skapt av Gud, men tale A ga likevel mange nye dimensjoner til 28

Jobs forståelse, og han uttrykte forundring og ærefrykt og ble stum overfor denne storslåtte og voldsomme beskrivelsen.

Men det var ikke tale A som fikk Job til å omvende seg. Det var tale B som ga ham en skikkelig aha-opplevelse.

George Stéveny, adventistprofessor og teolog, skriver følgende om tale B: «Herren tar på nytt ordet, for i detaljer å beskrive Behemot, flodhesten, og Leviatan, krokodillen. Den som ikke gjenkjenner ondskapens makter bak disse symboler, overser en vesentlig åpenbaring. Behemot og Leviatan vises i flere fresker og malerier i det gamle Egypt som en mystisk representasjon av kaos og brutale krefter.

Likevel er både Behemot og Job skapt av den samme Gud (40,10). Behemot er den fremste Gud har skapt (40,14). På tross av sin makt, er han kun er skapning.

Den frykter ikke oversvømmelser og ingen kan binde den (40,18-19). Med Leviatan er det på samme måten. Menneskeheten er maktesløs overfor den. Den er skremmende og uovervinnelig. Det er umiddelbart innlysende at disse uhyrene ikke bare er dyr, men en billedlig representasjon av det onde. Mennesker makter intet overfor dem, men Skaperen kan tillate seg å tale til disse uhyrene med en suveren autoritet.

Som salmisten sier: «Tar du livsånden fra dem, dør de …» (Sal 104,26-30).

Hvis Guds første tale om sin skapermakt gjorde Job stum (39,37), så endres alt etter beskrivelsen av Behemot og Leviatan, som symboliserer det ondes makt. Gud viser til at skaperverkets opprinnelige harmoni ikke lenger var intakt. Den orden som han hadde etablert, var blitt forstyrret.»1 «Job hadde gjort Gud ansvarlig for alt.

Denne tanken, som var kilden til tunge

kvaler, føyde seg til alle hans andre lidelser.

Han ble nå endelig klar over at makter som kjemper imot Jahve, motarbeider den opprinnelige orden her på jorden. Hans forståelse av Gud ble mere klar. Hans tro ble opplyst. Han omvendte seg.»2 Bibelstudiets forfatter skriver at «kjennskap til den store konflikten er til god hjelp for å forså det ondes eksistens i vår verden» (s. 69). Med Guds tale B hadde Job fått svar på sine utallige spørsmål og han ble befridd fra sine misforståelser. Han kunne leve videre vel informert om den store striden som han var blitt involvert i. Han forsto at «som en menneskelig far eller mor tillater Gud det som han ikke vil.»3 Det er den viten som folk flest i dag ikke har. De ser ikke at «det har en fiende gjort» (Matt 13,28). De gir Gud skylden for alt ondt.

Derfor tar de avstand fra ham.

Job hadde nå forstått det Jesaja skrev senere: «Den dagen skal Herren straffe med sitt harde og store og sterke sverd den flyktende slangen Leviatan, den buktende slangen Leviatan. Han skal drepe uhyret i havet» (Jes 27,1). Dette gir oss håp for fremtiden!

Har du lyst til å få en dypere forståelse av tale B, så sammenlign den med beskrivelsen av Satan i Jes 14 og Esek 28, og les artikkelen om lidelsens mysterium i Adventnytt 7/8 2012, side 19-21 (finn den på adventnytt.no).

_______________

G. Stéveny, «L’énigme de la souffrance,» Editions Vie et Santé 1996, s. 36.

2 Ibid. s. 42.

3 R. C. Coffen, «Når Gud græder,” Dansk Bogforlag 1994, s. 35.

1

Vi minnes Jeg er oppstandelsen og livet.

Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Jesus Ada Wilhelmsen, Jessheim menighet, sovnet stille inn i troen på sin frelser 18.

september 2016, 93 år gammel. Hun var nr. 2 i en søskenflokk på 8, og vokste opp ikke så langt fra Melbu, på Langøya utenfor Sortland. Som 16-åring flyttet hun sørover. I 1942 giftet hun seg med Henry Wilhelmsen. De fikk tre barn sammen, først Bjørn, så Arild og til sist Gjermund.

Mens barna var små, var hun hjemmeværende husmor. For de tre guttene var hun en grunnpilar, en som man kunne gå til og snakke med om alt. Også etter at de ble voksne.

Hun var en god samtalepartner, innstilt på å finne løsninger. Ada var gjestfri og en god vertinne. Hun fikk ikke så mye formell utdannelse, men hun hadde allikevel stor kunnskap og var godt orientert. Etter at hun var fylt 50 år, tok hun førerkort og begynte å arbeide som hjemmehjelp.

Troen på Jesus som venn og frelser var viktig for henne. Den 22. april 1950 ble hun døpt av O. J. Olsen og tatt opp i Syvendedags Adventistkirken. I mange år arbeidet hun trofast for Guds sak i Eidsvoll menighet. I gudsordet fant hun trøst og styrke, og det gav henne trygghet i hverdagen. Hun var prinsippfast. Hver sabbat, nøyaktig på tiden, selv om hun var alene hjemme, sang hun en sang, holdt åpningsbønn og leste sabbatskoleleksa.

De siste fire årene bodde Ada på Vilberg helsetun. Harald Wollan forrettet i begravelsen, som fant sted den 27. september fra Langset kirke. Vi lyser fred over Ada Wilhelmsens gode minne. Øystein Hogganvik .

Elsa Pauline Eide Furnes hadde begge døtrene (Anne Cecilie og Synnøve) hos seg

da hun stille sovnet inn den 18 oktober. Med en positiv holdning til livet kjempet hun mot sykdommen som til slutt tok hennes liv. Hun sovnet inn med tillit til at snart skal ”de døde i Kristus” oppstå til evig liv. Hun hadde lagt sitt liv i Frelserens hender, og gledet seg for hver dag hun fikk. Begravelsen ble forrettet av Harald Wollan fra Trøgstad kirke den 25. oktober.

Elsa vokste opp i en solid adventistfamilie på Solvang ved Bergen. Hennes farmor var blant pionerene som stiftet Adventistkirken i Bergen i 1895. Etter at Elsa var ferdig på Onsrud Misjonsskole, var hun en tid ved Skodsborg Badesanatorium, hvorpå hun så dro til Fredrikstad og var med i det første kullet sykepleiere som ble ferdigutdannet ved Østfold Sykepleierskole (1959). Hun arbeidet så i et års tid ved Skogli Badesanatorium, men følte at hun måtte tilbake til Bergen for å kunne hjelpe sin mor, samtidig som hun både arbeidet og tok jordmorutdannelse. Elsa ble gift med John Berel Furnes den 29. juli 1967, og de fikk 43 gode år sammen før John Bertel sovnet inn i 2010. Et par år senere flyttet Elsa til Trøgstad i Østfold, for å komme nærmere barn og barnebarn.

Elsa elsket sin frelser, sin familie og menigheten. Hun var sterk i troen, og la vekt på at troen var personlig, men at den også måtte deles. Jesu ord om at vi skulle ”være i verden men ikke av verden” var viktig for henne. Frelsen i Jesus Kristus, og troen på hans snare gjenkomst var sentral i hennes liv, og hun elsket å studere Guds Ord, og å dele det med andre.

Da hun visste at slutten nærmet seg, skrev hun i en notisblokk hvor hun gav uttrykk for sin omsorg for familie og venner, og avsluttet med disse ordene: ”Vi møtes igjen! Må ingen av oss savnes den dagen!”

Elsa etterlater seg to døtre og 5 barnebarn. Vi lyser fred over Elsa Pauline Eide Furnes’ minne.

Harald Wollan

Vi gratulerer!

95 år

Sigrid Menden Larvik menighet, 26. des.

Harry Havstein Lillehammer menighet, 30. des.

90 år

Gustav Adolf Draget Moss menighet, 20. des.

Jens Melsom Mjøndalen menighet, 23. des.

85 år

Solveig Bruket Bergen menighet, 24. des.

Inger Løver Kongsberg menighet, 27. des.

Ragnhild Betzy Simonsen Bergen menighet, 4. jan.

80 år

Ruth Bjørnskov Søreide Mjøndalen menighet, 22. des.

Jonvald Konrad Trengereid Bergen menighet, 25. des.

Ragnhild K. Elvejord Sandefjord menighet, 30. des.

Gerd Gaarder Sauherad menighet, 5. jan.

Willy Canky Øverli Oslo, Betel menighet, 6. jan.

Johannes van Der Meer Oslo, Ulsrud menighet, 7. jan.

Berith Marie Løkkeberg Sarpsborg menighet, 17. jan.

Daniel Valle Ursett Mosjøen menighet, 17. jan.

75 år

Lise Loddengaard Gudbrandsdalen menighet, 25. des.

Solveig Berit Gudmundsen Grenland menighet, 1. jan.

Kirsten Herborg Smith Trondheim menighet, 7. jan.

Turid Sandbeck Grenland menighet, 11. jan.

70 år

Heidur Adolfsdottir Fredrikstad menighet, 28. des.

Daniel Jogvan Joensen Fredrikstad menighet, 5. jan.

Liv Turid Hunh. Ånonsen Bergen menighet, 5. jan.

Else-Marie Barstein Kristensen Tønsberg menighet, 10. jan.

Synnøve Petra Brorstad Bergen menighet, 16. jan.

Astrid Ellingsen Haugesund menighet, 17. jan.

Inger Ihle Femsteinevik Notodden menighet, 17. jan.

29

ANNONSE

Personlig Ungdommelig mann i 60-årene ønsker å komme i kontakt med kvinne i 50-60-årene. Send gjerne med et bilde av deg, samtidig som du forteller litt om deg selv. BM 2016-12.

Takk En stor takk for alle klemmer, hilsener, kort, blomster og gaver til ADRA i forbindelse med vår kjære mor, Maj-Britt Fønnebøs, bortgang i juni.

Barna Synnøve, Vivian og Vinjar m/familier

www.TelltheWorldfilm.org

Bli med på

dager

i BØNN

11.-21.

januar 2017 w w w . Te n D a y s o f P r a y e r . o r g

30

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt. e! Send inn til siden får en premi bilder til gjerne dikt, tegninger og .no. gry.haugen@adranorge av s Barnesiden levere ADRA Norge.

Marias baby _ bodde i den vesle _____ ia ar M Gabriel __. Hun _______ _ _ _ _ _ sønn _____ gifte seg med en byen sef. En dag _______ som het Jo snart _____ kom _______ __ sønn at du er snill skulle til _____. «___ vet er til å få engelen og god,» sa Gabriel. «Du komm å bli kalt Maria en ____. Han kommer til stor konge.» mann Guds ____. Han blir en sønn

SKJULTE ORD Sett sammen hvert av ordene under på riktig måte og plasser dem i rutenettet ved siden av. Når du har gjort det, vil de grå rutene vise deg noe fra fortellingen. Det første ordet er gjort ferdig, så du kan se hva du skal gjøre.

GENLER ENEJORD RELFSER HEMBELTE EDGLE BREKBY SERTJERN STET

SVAR:

E N G L E R

Snakk sammen og finn ut fra

Bibelen:

1. Hvordan så det ut inne i stal len? Hvordan luktet det?

2. Hva hadde de tre vise menn med seg til Jesus?

3. Hva sang englene?

4. Hvilken plass hadde gjeterne i samfunnet?

5. Les sammen Lukas 2.

Innholdet på denne siden er delvis adaptert fra Boken Aktiv Bibel 3, fra Norsk Bokforlag.

Svar på skjulte ord: Engler, jordene, frelser, Betlehem, glede,krybbe, stjerner, sett. Bokstavene i de fargelagte rutene danner ordet: GJETERNE

Ordjakt

Ordbank: Nasaret

Gud sendte engelen Gabriel til en liten by som het Nasaret. Han hadde et budskap til en ung kvinne som het Maria. «Ikke vær redd, Maria,» sa engelen. «Gud har utva lgt deg. Du kommer til å få en guttebaby og du skal kalle han Jesus. Han kommer til å bli en stor mann. Han er Guds sønn. Kongerik et hans kommer til å vare for alltid.»

Maria var forundret. Hun forsto ikke hva som var grunnen til at Gud hadd e valgt nettopp henne. Likevel ville hun gjøre Guds vilje. «Jeg er Guds tjener,» sa hun. «La det bli slik du har sagt.»

Maria og Josef reiste til Betlehem, for det skulle foretas en telling av folket. Det var en lang og strevsom reise. Maria skulle snar t føde. Da de kom fram til Betlehem var det ikke ett eneste ledig rom til dem noe sted i den vesle byen. Maria var så sliten, så da de fikk tilbudet om å sove i en stall, takk et de ja.

Den natten ble babyen til Maria født.

Hun tullet han inn i noen remser med tøy, og holdt han tett inntil seg. Hun husk et hva engelen hadde sagt. Dette var Guds egen sønn. Kongeriket hans skulle vare for alltid.

Endelig var Jesus kommet til verden!

31

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

«Det humper opp, det humper ned» Dette var tittelen på Jan Erik Larssens foredrag under årets Prosess Puls på Quality Hotel Expo på Fornebu. Hele arrangementet ble en gedigen opptur for meg.

Spørsmålet: «Hva tåler troen din?» ble belyst fra mange vinkler.

Jeg har ofte latt meg imponere av Jan Erik Larssens entusiasme i programmene Autofil eller Broom, der han strutter av overskudd og smittende begeistring. Det få av oss visste da vi så Jan Erik på TV, var at mannen var på full fart mot «stupet» eller den berømte «veggen». «Jeg fløy høyt, altfor høyt og fort, og det endte med en krasjlanding midtveis i livet. Fullstendig tom på kraft og glede, fylt av redsel og angst, evnet jeg ikke annet enn å rope på Gud», sa Jan Erik til en lydhør forsamling. Han fortsatte: «Jeg gjennomførte direktesendinger på TV, og juleshow med fullt band, mens bena skalv som trommestikker og pusten stoppet i halsgropa før jeg kastet meg ut i det. Jeg kjempet åndskamper før store oppdrag, kamper som like gjerne kunne sendt meg i bakken som på scenen. Men ved en fantastisk hjelp fra Jesus og fra hans gode hjelpere, klarte jeg til slutt å sette føttene på fjell igjen. Denne prosessen var beintøff og til tider fryktelig skremmende, men den hadde også noe helt fantastisk over seg.

Nærheten til Jesus i denne perioden er noe av det sterkeste og vakreste jeg har opplevd.

Mitt gudsforhold forandret seg fra å være litt diffust og fjernt, til å bli veldig konkret

og nært. Ikke fordi Jesus plutselig ble oppmerksom på meg, men fordi jeg åpnet mitt hjerte på vidt gap for han.»

Å være ærlig og innrømme svakhet er tegn på styrke. Åpenhetsprisen 2015 Da Jan Erik Larssen fikk Åpenhetsprisen 2015, var det fordi han snakket åpent og ærlig om det å være psykisk syk. Selv om mange mener at dette fortsatt er et stort tabu, er det ikke noe å skamme seg over.

Gjennom økt åpenhet via ulike mediekanaler og i foredragssammenheng, har vinneren vært med på å bekjempe stigmatisering av psykisk sykdom.

På årets Prosess Puls konferanse var Turbo Larsen forløsende åpen om sine problemer. «Før var jeg den ektemannen og pappaen som alltid hadde så mye overskudd, glede og energi. Da jeg ble syk, lå jeg som slakt på stuegulvet og ville helst bare gråte», forteller familiefaren.

Å være ærlig Å være ærlig og innrømme svakhet er tegn på styrke. «Å tørre å gråte og vise følelser er et kvalitetsstempel. Altfor mange, særlig menn, spiller roller hvor vi later som om vi er mer ufeilbarlige og usårbare enn vi er ...

Det er viktig å kjenne seg selv så godt at vi vet når bristepunktet nærmer seg.»1 «Når det som rørte ved deg ga deg tone.

Når din egen puls ga rytme til handling.

Når du var ett med det som sitret i deg – Da var du tro.»2

Takk!

Takk til alle som bidro til at årets Prosess Puls ble et utrolig godt gjennomført arrangement av høy kvalitet. Jeg reiste hjem med en mer bærekraftig tro. _______________ 1 2

Per Anders Nordengen, Livsglede i livsalvoret, s. 21 André Bjerke

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.