Page 1

Advent nytt

Nr 11-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Målet ble nådd Landsinnsamlingen for TVS nådde målet på 14,3 millioner kroner til rehabilitering av skolen. Et viktig løft for vår viktigste institusjon. Side 21

14.301.233

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. (Fil 2,4)

Innhold 3 Alle engasjert 4 Aktivitetskalender 5 Nytt lys eller gammelt mørke 6 Leserbrev 8 Dametreff på Dønna 9 Verdensleder på besøk hos DNU 10 Nyheter 12 ADRA 14 Tidens Tale blir helt digitalt 15 TVS-kontakten 20 Pastorene på europeisk konferanse 21 Tyrifjord nådde målet 22 Hope Channel: Aksjon Facebook 2019 23 Hvordan skal virksomheten organiseres? 24 LifeStyleTV åpner nytt studio ved Arvika 25 Vellykket jubileumshelg for musikken 26 Misjonær rundet 100 år 27 Solidaritet med mennesker i Uganda 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 30 Unionsstyret sier nei til salg av Skogli 31 Barnesiden 32 Menighetens kompass

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Forside: Foto: Claus Nybo / ADAMS

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».


LEDER

Alle engasjert Av Tor Tjeransen Det er et voldsomt engasjement når to fotballag møtes til cupfinale på Ullevål 2. desember. Den dagen skal det avgjøres hvilket lag som er best i Norge dette året. Selvsagt er spillerne engasjert, men engasjementet er enda større blant tilskuerne. Supporterne sørger for å kle seg opp med luer, skjerf og trøyer i fargene til deres klubb. De synger, klapper, roper og danser. Når deres lag scorer mål, kommer gledesutbruddene, mens følelsen av fortvilelse slår inn hvis deres gutter feiler. Engasjement i menighetsarbeid arter seg annerledes. Det kommer til uttrykk på andre måter enn å ta bølgen med tusenvis av andre på Ullevål.

Deltakere På Ullevål er de aller fleste tilskuere. Bare de aller beste får lov til å spille. I menigheten kan alle delta. I fotball og all annen toppidrett er det et nådeløst prestasjonspress. Den som ikke yter på topp, settes ut av laget. I menigheten tenker vi annerledes. Vi gjør det fordi Paulus har sagt at «vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver» (Rom 12,4). Det bildet minner oss om at hvert eneste medlem er viktig. Vi er blitt utrustet av Gud med forskjellige personligheter, varierte ferdigheter og mangfoldige talenter. Det mangfoldet er en styrke, og det er når vi alle er engasjert at rikdommen i Guds velsignelser viser seg tydeligst.

Forskjellige personligheter Vi mennesker kommer i mange forskjellige fasonger, farger og figurer. Gud har et klart mål om å nå alle mennesker uansett hvilke holdninger de har. Bibelen er tydelig på at Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1 Tim 2,4). For å nå mangfoldet av mennesker, trenger Gud medarbeidere med mange forskjellige personligheter og talenter. Derfor er det så viktig at alle er engasjert i menighetens arbeid. Vi har rett og slett ikke mulighet til å nå inn til alle mennesker med en og samme metode. Vi trenger hverandre. Vi trenger alle engasjert. Paulus forsøkte å tilpasse den måten han fortalte om Jesus på, slik at den skulle passe best mulig til de menneskene han snakket med. «For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen» (1 Kor 9,22). Menigheten har størst forutsetning for å lykkes med oppdraget å fortelle om Jesus hvis alle er engasjert og bidrar på sin måte, med sine talenter og sin personlighet.

Vær et medmenneske som gir andre et håndtrykk fra himmelen, en klem fra Kristus og en gave fra Gud.

hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet» (Apg 4,31). Da de hadde bedt, ble alle fylt av Den hellige ånd. Vi må vise vårt ønske om å bli fylt av Ånden ved å be om at han skal ta bolig i oss. Så har heldigvis Gud for lenge siden forutsagt at han skal være raus med sin himmelske gave: «En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn» (Joel 3,1). Gud vil tydeligvis at vi skal være engasjert som mer enn tilskuere. Vi skal være medarbeidere. Engasjerte medarbeidere.

Guds medarbeider Når vi engasjerer oss i å vise Kristi kjærlighet til verden, er vi Guds medarbeidere i hans store prosjekt. «Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!» (2 Kor 5,20). Å være en utsending for Kristus er en veldig spennende oppgave. Det arbeidet vi utfører, har evighetsbetydning. Husk at du ikke trenger å være en forkynner for å bli utsending for Kristus. Du kan vise hans kjærlighet til andre mennesker gjennom så mange forskjellige handlinger. Du gjør det best som den du er, med din personlighet og med Åndens kraft. Vær en utsending for Kristus i ditt lokalmiljø og i din hverdag. Vær et medmenneske som gir andre et håndtrykk fra himmelen, en klem fra Kristus og en gave fra Gud. Det er fint med engasjerte tilskuere, men det er enda bedre med engasjerte deltakere. Vær en engasjert deltaker i Guds plan. Vi vil ha alle med. Vi vil ha alle engasjert.

Fylt av Den hellige ånd Jesus har lovet Den hellige ånds kraft til alle som vil engasjere seg som hans disipler. I Apostlenes gjerninger leser vi om de første kristne, som hadde fenomenal suksess med å spre de gode nyhetene om at Jesus ga sitt liv for å frelse alle. I den bibelboken ser vi også hvordan disse første menneskene ble fylt av Ånden. «Da de

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender November 2018 1.-4.

Misjonsfestival

3.-10. Bønneuke 15.-18. Absolutt TVS 17.-18. Styremøte NND 18.

Styremøte VND

24.

SABU fotballcup

3.-10. NOVEMBER

24.-30. Gi en mulighet ADRA 25.

Styremøte ØND

26.

Rektormøte

Desember 2018 1.-24. Gi en mulighet ADRA 2.

Styremøte NND

6.

Pastorsamling VND

8.

Julekonsert TVS

8.-9.

Styremøte DNU

24. NOVEMBER

27.-31. ASI Nyttårstreff (Til 1. januar 2019)

Menighetskalender November

8. DESEMBER

3.-10. Bønn og fellesskapsuke 10.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon

17.

Global uke (11. – 18.)

24.

Dagen for helse og miljø

24.

Offer: Helse- og miljøarbeidet

Hvordan brukes kollekten:

Desember Kristen forvaltning

Foto: Ivana Sadek/ADAMS

1.

10. november: Bønneukeoffer

Gavene benyttes til ”Global misjon”-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider ga mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

4

24. november: Helse- og avholdsarbeidet

Adventistkirken har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90 % av gavene går til arbeidet i Norge og 10 % til Divisjonen/Generalkonferansen.


GJESTELEDER

Nytt lys eller gammelt mørke Av Philip Philipsen Siden menigheten ble stiftet, har den gjennomgått en spennende utviklingsprosess. Formuleringen av de 28 trospunktene har vært en lang prosess der mange personer har bidratt. Det er fascinerende å lese beskrivelsen av hvordan pionerene brukte timer, noen ganger hele netter, til bibelstudium, bønn og faste. Iblant kom det syner og åpenbaringer fra Gud for å hjelpe dem på rett vei. Når de fant nye sannheter i Bibelen, var det som «nytt lys» for dem. De sanne profetene i Det gamle testamentet fikk budskaper fra Gud til kongen og til folket. De falske fant selv på budskaper som de mente var spennende og populære. Da Jesus kom til jorden, brakte han lys til et folk som levde i åndelig mørke. «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden» (Joh 1,9). Bibelen advarer mot falske profeter og falske lærere. Er disse advarslene relevante i vår tid, hvor alle i trosfrihetens og ytringsfrihetens navn skal ha lov å tenke, tro og leve som de selv ønsker? Hvordan reagerer vi hvis det kommer såkalt nytt lys i menigheten i dag? Min mor sa engang til meg: «Philip, du skal ikke tro på alt som virker som nytt lys, for som regel er det bare gammelt mørke!» Det er forbausende få tekster hos Ellen G. White som handler om «nytt lys». I noen av tekstene skriver hun positivt om nytt lys, mens hun i andre sammenhenger er negativ. Det virker som om hun omtaler nytt lys som er til oppbyggelse for menigheten, som noe positivt, mens hun advarer sterkt mot nytt lys som skaper splid og som går til angrep på våre etablerte bibelske trospunkter. Ellen G. White råder oss til å ikke automatisk avvise nytt lys, men å studere Bibelen grundig sammen med den som kommer med nye tanker og en ny forståelse, for å se om budskapet er i overensstemmelse med Guds ord. Hun mener at medlemmer som får nytt lys, bør gå til pastoren(e) og la ham/henne studere argumentene som fremlegges i lyset av Bibelen (se GW 303; CW 50). Av og til følger man ikke denne delen av prosessen. De som mener at de har nytt lys fra Gud, sprer det i stedet på elektroniske media, eller sender ut bøker og blader, og snakker om det ved enhver anledning. I ytringsfrihetens navn hender det at de får spalteplass i Adventnytt. Ellen G. White går skarpt ut mot personer som siterer Vitnesbyrdene ut av sammenhengen for å få det til se ut som om hun støtter deres egne tanker og meninger. Hun kaller det uforsvarlig og uærlig bruk av hennes skrifter (TM 32-33). Og hun sier det samme om å misbruke og fordreie Bibelens ord. «Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus» (Kol 2,8). «Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for du vet at de skaper strid» (2 Tim 2,23). «Noen vil komme med utlegninger av skriften som de mener er sannheten, men det er ikke sannheten … En vil stå opp, og så en annen, med nytt lys som motsier det lyset

«Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær» (Åp 1,3)

«Den som ikke leser, har ingen fortrinn frem for den som ikke kan lese!» Mark Twain

som Gud har gitt gjennom sin Hellige ånd» (CW 32). Ellen G. White omtaler en bror i menigheten slik: «Bror B’s selvtillit er fantastisk, men er samtidig en snare for ham. Hvis han ikke styrer dette karaktertrekket, vil det føre til hans fall. Han er i sitt naturlige element når han bekjemper og fornekter trospunkter. Han stiller spørsmål og elsker ordkløveri inntil Satan kontrollerer hans tanker, så han forestiller seg at han selv har sannheten og brødrene tar feil. Han står ikke i lyset og har ikke Guds velsignelse, for det er en del av hans religion å motsette seg Guds folks fastsatte trospunkter. Er hele Guds folk villedet? Er bror B den eneste som Gud har gitt den korrekte sannheten? … La bror B prøve sin sti ved denne enkle testen: ‘Dette lyset og denne viten som jeg har funnet, og som distanserer meg fra mine brødre, drar det meg tettere til Kristus? Gjør det min frelser mer verdifull for meg, og gjør det at min karakter blir mer lik hans?’» (3 T 444). «Vi skal ikke motta ordene fra de som kommer med et budskap som strider imot våre spesielle trospunkter. De samler en mengde skriftsteder som bevis for deres teorier» (1 SM 161). Altså er en mengde skriftsteder ikke bevis for at budskapet kommer fra Gud. Bibelen kan misbrukes hvis tekster blir tatt ut av sammenhengen. Det er vårt privilegium å kunne studere Bibelen og søke etter de skattene som finnes der. «Jødene (i Berøa) … tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte» (Apg 17,11). Selv når Paulus og Silas kom på besøk, ble ordene deres vurdert mot skriftene. Vår eneste sikkerhet mot villfarelse og gammelt mørke er et grundig kjennskap til Guds ord. Vi skal ikke overlate til andre å studere Ordet for oss. Det er vårt personlige ansvar, vår glede og forrett å studere Bibelen.

Philip Philipsen er økonomi- og markedsansvarlig ved Norsk Bokforlag. 5


LESERBREV

Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Enhet og kvinnelige pastorer Der finnes bare én vei til enhet, og det er å leve etter hvert ord som går ut av Guds munn (Matt 4,4). Dette finner vi bare ved å gjøre som jødene i Berøa (Apg 17,11), de gransket daglig i skriftene om det var slik som det ble sagt dem. Dette står som et eksempel for oss. De var en bevegelse som var villig til å endre syn hvis noe ikke stemte med Skriften. Mange jøder viste derimot hat mot evangeliet Paulus forkynte, og de ble nidkjære fordi deres «sementerte» oppfatninger ble utfordret. Det heter seg at et hus som kommer i strid med seg selv, ikke kan bli stående, det vil falle. Vi vet også at sannhet ikke skapes av såkalte demokratiske flertallsbeslutninger, ei heller av Generalkonferansen. Og her er vi altså ved stridens kjerne, likestilling, da i første rekke kvinnelige pastorer, noe som har vært praktisert i mange år allerede, selv om det ikke er godkjent. Det er ikke vanskelig å støtte et syn som vil rette på gale ting og søker å reformere i samsvar med Guds ord, men er det sant i dette tilfellet? Vår union har vel dessverre en dårlig sak her, men forventer altså at de konservative krefter bøyer av. Jeg kan dessverre ikke si annet enn at det en kjemper for, er å tilpasse seg tidsånden i dagens samfunn, og den er ikke særlig gudfryktig. Det finnes konservative kristne, ikke bare nødvendigvis adventister, men kristne som kjemper en tilsynelatende håpløs kamp for å bevare det syn Gud har gitt oss gjennom 6 000 år for å bevare strukturen og limet for sitt folk (1 Mos 3,16), den lov som Paulus henviser til i 1 Kor 14,34; men som en altså nå finner tiden inne for å bryte ned. Hvorfor skjønner vi ikke alvoret ved å stange mot brodden? Jeg kan ikke se annet enn at det er hva vi gjør her. Terje Karlsen, Haugesund

Kvinnelige pastorer

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60. 6

Å sammenligne skriftsted med skriftsted er et viktig prinsipp for å forstå de grunnleggende prinsippene i Bibelen. Følgende profeti er vesentlig å få med seg: Joel 3,1-2 «En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd.». Med utgangspunkt i blant annet dette skriftstedet har Syvendedags Adventistkirken ansatt kvinnelige pastorer i den vestlige verden siden 1970-tallet. Neal Wilson sa det slik i Generalkonferensens hovedforsamling i 1990, som en kommentar til at kirken over tid hadde ansatt kvinnelige pastorer: «Vi har prøvd vårt beste over noe tid for å gjøre det mulig å bruke alle talenter som det synes å være i kirken og de åndelige gavene som Den hellige ånd gir til enkeltpersoner. I 1976 fattet vi noen vedtak knyttet til lisensordningen for pastorer. Det neste som ble gjort var å legge til rette for at kvinner kunne få pastorutdannelse, og vi oppfordret til det. Alt dette ble gjort på Generalkonferensens årlige styremøte med representasjon fra verdens­ kirken. Det neste skrittet vi tok, var å autorisere kvinner til å bli ordinert som lokale forstandere i Nord-Amerika. Med full støtte fra de som deltok fra de ulike divisjonene, vedtok Generalkonferensens årlige hovedstyre i 1984 å åpne opp for ordinasjon av kvinner som lokale forstandere, for de divisjonene som følte at det ville være nyttig.» I Kina har kvinnelige pastorer hatt en nøkkelrolle i oppbyggingen av menigheten over lang tid. Norge valgte høsten 2015 å likebehandle mannlige og kvinnelige pastorer ved å slutte med all ordinasjon av pastorer. Finn F. Eckhoff, organisasjonssekretær, DNU


LESERBREV

Jesus er veien

Sabbaten

Jeg har akkurat lest boken Veien til personlig oppvåkning to ganger. Den lå ved siste nummer av Adventnytt. Boken fokuserer på at vi må be om Den hellige ånd, stort sett løsrevet fra på hvilket grunnlag Den hellige ånd gis. Boken retter også blikket mye innover i mennesket, i stedet for å se på Jesus Kristus, hans liv og død. Jeg minner om at vi får Den hellige ånds gave ved tro på Jesus til syndenes forlatelse (Apg 2,38; 10,43-44; Ef 1,13). Det er i denne sammenheng på sin plass å tenke på det den gudbenådede teolog Olav-Valen Sendstad skrev i forordet til boken Rettferdiggjort av tro:

Den tilsendte bok fremstiller at vi må erfare rettferdiggjørelse ved tro ved at Jesus bor i oss, og det gir seg uttrykk i lydighet mot alle Guds bud (s. 73). Reformatorene så dette helt annerledes, idet de lærte at: «Vi frelses ved Kristi rettferdighet utenfor oss – ikke ved en rettferdighet som er iboende i vår person» (Konkordieboken s. 427). Ved siden av Bibelen vil jeg anbefale å lese Konkordieboken med bekjennelsesskriftene, Luther (bl.a. Galaterbrevskommentaren), Rosenius (bl.a. Romerbrevskommentaren) og bøker av Olav Valen-Sendstad. Det kan hjelpe oss til å se at frelsens grunn ligger 100 prosent utenfor oss selv. Jesus sonet straffen for oss på Golgata, og vi tilregnes hans rettferdige liv fra vugge til grav som vårt liv. Ved tro på hans verk for oss skjer oppvåkningen, og ved denne tro får vi også Den hellige ånd.

Takk for respons i Adventnytt 7/8 2018 på mitt leserbrev i Adventnytt AN 5 2018 angående tid for sabbatens begynnelse. Jeg er enig med Philip Philipsen i at begrepet dag i Bibelen kan brukes både om et helt døgn og bare den lyse delen av dagen. En må se på sammenhengen. Likevel er betydningen av ordet dag i skapelsesberetningen og ofte ellers, brukt som en motsetning til natten. Dagen er lys og natten det motsatte. Jeg deler også Thorbjørn Brochs’ bekymring for at en lett kan bli uenig om ting som ikke er sentrale i hovedbudskapet vårt. Jeg vil imidlertid avslutte med å utfordre hvem som helst til å svare meg på to enkle spørsmål som ennå ikke er besvart. For det første: Skapelsesberetning og de ti bud er hovedkildene til den ukentlige sabbat. Finner du der noen grunn til å starte dagen eller døgnet om kvelden? For det andre: Les 1 Mos 1,5: Vil noen påstå at denne første dagen i jordens historie begynner om kvelden? Det var jo mørkt hele tiden før lyset kom. Lyset må nødvendigvis ha vært det første på den dagen eller det døgnet. De andre dagene følger på samme måte. Dette må jo være enkel logikk. Jeg skal ikke mase mer om dette emnet nå. Gleder meg over at vi kom fra et paradis og ser fram til et nytt.

Jan T. Skonnord

Per Johnsen

«Det er mitt inderlige håp til Gud og vår Herre Jesus Kristus at denne bok må bli en og annen til åndelig velsignelse. Jeg vet vel at mange ikke vil finne stort i den, særlig av dem som tror at hele kristendommen består i å psykologisere, dvs. grave i sine egne hjerter, analysere sine åndelige tilstander og bare være opptatt av seg selv. Men kanskje jeg tør tro at sjeler som er utkjørt av denne moralisme, lovtrelldom, psykologisme og analyse av sjelelivet, ville finne hvile for sine hjerter i et Ord som graver i Guds hjerte, i et ord som søker å vise at frelsens grunner ligger utenfor dem. Ti det å grave i sitt eget hjerte, det gir ikke annen høst enn den som er til dom og død. Men å grave i Guds hjerte, dvs. i Guds ord, den Hellige Skrift, det gir en høst til tro og evig liv.»

En god Intro til dagen Av Sindre Hammersbøen Adventistkirken har lansert et nytt tilbud med korte videoandakter på Facebook. Intro har vi kalt det. Intro er en mulighet for deg som føler du ikke har tid til andakt eller ikke orker å lese. Det er enkelt å spille av en videoandakt mens du spiser frokost, sitter på bussen eller i pausene på treningssenteret. Det er til og med tekstet om du skulle ønske å se uten lyd. Intro er ment å være korte, inspirerende andakter på 1-7 minutter som kan gi deg litt påfyll i en ellers hektisk hverdag. Start dagen med litt ekstra motivasjon fra en av mange forskjellige andaktsholdere.

Andaktene blir lagt ut på Intros Facebook-side hver mandag, onsdag og fredag morgen. Det er fortsatt tidlig i prosessen, men med tre andakter i uken, blir det fort mange videoer. På Facebook-siden får hver andaktsholder sin egen spilleliste, så om du ser en andakt du likte spesielt godt, kan du enkelt finne alle andaktene fra denne personen i hans eller hennes spilleliste. Det er flere bruksområder til disse andaktene. Er du med i en smågruppe eller skal ha en sabbatsskole, kan disse videoene være flotte samtalestartere. Bruk dem! Vi oppfordrer alle til å like og

dele andaktene fra Intro for å nå et så stort publikum som mulig. https://www.facebook.com/INTROandakter En tanke fra Bibelen er en super INTRO til dagen. Sjekk den nye Facebooksiden og få med deg inspirasjonen. Foto: Sindre Hammersbøen/ADAMS.

7


NYHETER

Vårt tredje dametreff på Dønna Dametreff på Dønna er blitt en tradisjon. Siste helga i august var det nytt treff.

Av Torgunn Skoglund Vi hadde gledd oss lenge til å treffast att på Dønna, nærare bestemt i Berfjord. Den staden har kome til å få ein god plass i medvitet til alle oss som har vore der før. Det er ein vakker plass ved sjøen, der det er lett å tenkja på Skaparen og alt han har laga og velsigna oss med. 31. august til 2. september var dagane som var avsette til å få eit nytt, sterkt møte med Gud og kvarandre. Vennskap var temaet denne gongen . Vi var så heldige å ha med oss Irene Rognlie Størkersen. Dessutan hadde Linda Kleiven og Bitten Storfjord Pigato innlegg. Linda stilte og opp med morgontrim som var til hjelp for støle musklar. Nokså fort kjende vi på både stemning og innhald at dette kom til å bli den beste samlinga til no. Ikkje til forkleining for dei to første som ga oss mykje godt, dei og. Denne gongen fekk vi svært variert meny. Vi var 19 damer samla frå fem nasjonar: Norge, Sverige, Danmark, Finland og Romania. Fredags kveld byrja vi med å reise til Dønnesfjellet. Det er fast takst kvar gong, der har vi panoramautsikt til mange av dei kjende øyane og fjella på Helgeland. Det synet ville vi ha med. Men først måtte to spreke damer få laus ein sau som stod fast med hovudet i eit nettinggjerde. Difor vart vi litt seine til nett solnedgangen, men sauen måtte ha hjelp. Det understreka Jesus og i si tid at sauer i naud skal ha hjelp, endå meir gjeld det oss mennesker. Sabbaten var kjempeflott. Herleg frukost først og deretter ei stille stund ved Jesu føter. Linda hadde lagt opp til å gjera forståinga vår av Marta og Maria større. Vi fekk sitja ved føtene til kvarandre. Å sitja ved føtene til eit menneske viste seg å vera ei god oppleving. Det var trygt og varmt og kjendest som ei heilag stund. No forstår vi Maria betre. Ho valde den gode delen. Marta og Maria kunne ha sete seg ned der begge to, så kunne dei teke kjøkkentenesta

8

Ein tur til toppen av Dønnesfjellet ved solnedgang fredag var en vakker start på sabbatsdagen for deltakarane på dametreffet. Foto: Privat/ADAMS.

i lag etterpå, begge to kanskje? Irene hadde eit fint innlegg om vennskap med Gud og menneske. Ho tok døme frå Mosebøkene og om Gideon. Dette å stola på Gud, er viktig. Når han er vår venn, vil han oss det beste , det må vi alltid tru. Ho tok fram fleire døme frå sitt eige liv der ho hadde opplevd det som vanskeleg å stola på Gud. Men det viste seg at det likevel lønna seg. Somme av oss fór på tur til foten av Dønnamannen. To tøffe damer bada, vi andre gjekk tur langs ein sti ved havet. Fantastisk naturoppleving. På kveldstid ga Bitten oss eit fint innlegg om definisjonen av vennskap og kva det kan innebera. Ho illustrerte fint med PowerPoint. Ho er herleg frisk og levande når ho fortel. Vi sat berika igjen. Den aller festlegaste delen var badestamp­ relatert. Då vi måtte koke opp vatnet sjølv

med vedfyring, kom vi litt seint i gang. Vi var ikkje i stampen før klokka var nesten 11 om kvelden. Vi var ni stykke oppi den, og stemninga var høg. Vi lo samanheng­ ande i tre kvarter. Vi lo av kvarandre sine gode historier og sjølv om vatnet ikkje var så varmt som det burde vore, heldt vi varmen. Eit høgdepunkt. Vi fekk god mat sjølv om kokken melde avbod. Linda Kleiven tok matlaginga på strak arm. Ho gjorde innkjøp og planla og kokte middag på kort varsel. Vi var alle takksame og imponerte. Når vi i tillegg fekk flott marsipankake tinga av Grethe Pettersen, vart det og stor stas. Søndag fekk vi foredrag om sjokoladelaging av økologiske produkt av ei dame som har starta produksjon på Dønna. Ei ekstra gild tilleggsglede på tampen av treffet. Vi fór derifrå fylte av takk og glede over kor rikt Gud velsigna oss.


Verdensleder på besøk hos Den norske union

Adventistkirkens verdensleder, pastor Ted N. C. Wilson, besøkte Den norske unions hovedkontor fredag 7. september. F.v.: Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckhoff, Victor Marley, Ted N. C. Wilson, Nancy Wilson, Raafat A. Kamal og Heidi Kamal. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Syvendedags Adventistkirkens verdensleder, pastor Ted N. C. Wilson, var fredag 7. september på et kort besøk ved unionskontoret. Wilson var på vei til åpningen av LifeStyleTVs nye studio ved Arvika i Sverige, og var i utgangspunktet på privat besøk hos slektninger i Hole kommune, der unionskontoret ligger. Før avreise til Sverige tok verdenslederen seg tid til et besøk på om lag 45 minutter ved kirkens hovedkontor i Norge. Wilson holdt en kort andakt for personalet ved kontoret. I andakten minnet han om at evangeliet om Kristi rettferdighet er selve kjernen i de tre englenes budskap i Åpenbaringen 14 og at frelsen er en gave fra Gud. – Budskapet om Kristi rettferdighet bør gjøre oss til de lykkeligste mennesker på jord, sa Wilson, og la til et retorisk spørsmål: Hvordan kan vi la være å dele dette budskapet med andre? Pastor Wilson leste Joh 12,32: «Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» – Når Kristus blir løftet opp, blir folk trukket til ham, sa verdenslederen. Wilson henviste også til Matt 9,35, som sier at Jesus «helbredet all sykdom og plage» på sine vandringer gjennom Israels landsbyer. – Vårt oppdrag er å hjelpe andre, sa Wilson og benyttet anledningen til å løfte opp den globale kampanjen «Alle en-

Pastor Wilson fikk med seg et eksemplar av brosjyren med 100 ideer som bidrag til den internasjonale kampanjen «Alle engasjert». Han var begeistret for det han så. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

gasjert». – Vi har alle sammen et ansvar for å dele budskapet om Kristi nåde og løftet om hans snare komme med alle i Norge, understreket han. Før pastor Wilson fikk ordet til andakt, tok vår nasjonale leder, pastor Victor Marley, opp det han kalte «elefanten i rommet». Marley nevnte at Den norske union er uenig med Generalkonferansen i spørsmålet om kvinnelige pastorer, men samtidig minnet han om at det er mye mer som holder oss sammen. – Vi er en stor familie i Adventistkirken, og det som holder oss sammen, er mye mer og mye større enn det som skiller oss, påpekte Marley, som med det reduserte «elefanten i rommet» betraktelig. Etter andakten fikk pastor Wilson og

hans kone, Nancy, en kort omvisning i unionens kontorer, før de dro videre til Sverige og åpningen av de nye lokalene til LifeStyleTV. På veien var de så vidt innom Matteson Misjonsskole. Wilson var i Europa fordi han hadde deltatt på to forskjellige arrangement. I Trans-Europeisk Divisjon var han med på European Pastors’ Council i Beograd, pastorsamlingen for alle divisjonens pastorer. I Euro-Asia Divisjonen, som i hovedsak omfatter Russland og land i den regionen, deltok han på en bibelkonferanse og innvielse av et nytt samfunnssenter Adventistkirken har bygget i Rostov on Don. Senteret er delvis finansiert av midler fra et 13. sabbats offer. Visitten i Norge og Sverige skjedde på hjemveien til USA.

9


NYHETER

Dåp i Bergen Sabbaten 30. juni var det duket for en skikkelig festgudstjeneste i Bergen. Det var dåp. Celine Mikkelsen Wågenes kom til meg første gang i februar 2017, og sa: «Melissa, eg vil bli døpt!» Og nå, et og et halvt år, mange telefonsamtaler og bibelstudier senere, skjedde det endelig. Celine er 15 år og går i 10. klasse på Møllebakken skole. Hun kommer ikke fra adventistfamilie, men det å gå på skolen, har fått henne til å tenke. Trofast har Celine kommet i kirka, vi har hatt bibelstudier og pratet masse sammen, og hele tiden har hun vært Celine Mikkelsen Wågenes ble døpt av Melissa fast bestemt på at Myklebust i Bergen 30. juni. Foto: Carl-Fredrik det er adventist Hammersland/ADAMS. hun vil være, fordi hun tror på Jesus og Bibelen og føler seg aller mest hjemme i Adventistkirken. Celine er stille og beskjeden, men utrolig tøff og modig. Hun står opp for Jesus og det hun tror på. I nesten et og et halvt år, har jeg og Celine lest Bibelen sammen, og planlagt denne dåpsgudstjenesten. Det har vært mye latter, og jeg tror vi begge har lært mye. Til tross for at det var starten på sommerferien, var kirken full, og Celine hadde også tatt med seg familien sin, noe som var veldig hyggelig. Før gudstjenesten var nervene i høyspenn, men da dåpshandlingen var gjort, sa Celine til meg, med et stort smil, at det ikke var så skummelt som hun hadde trodd, men at det var veldig fint. Jeg og hele Bergen menighet syns det var stor stas, og hele himmelen jubler sammen med oss over det valget Celine har tatt om å følge Jesus. Min bønn er at Gud må velsigne Celine i alt hun gjør. Melissa Myklebust

Dåp i Stavanger Det var festdåp i Stavanger den 21. april 2018, da Nils Audun Bjørnevik ble døpt av Terje Bjerka, tidligere pastor i Stavanger. Ordet ble sådd hos Nils Audun for mange år siden, gjennom vitnesbyrdene til andre medlemmer og gjennom seminarer. I løpet av årene har Ordet vokst litt etter litt. Etter mange år kunne Nils Audun ikke gjøre annet enn å vise alle hvor stor og viktig Gud ble for ham, ved å gå i dåpens vann. Vi ønsker Nils Audun velkommen i vårt felleskap og vi vil oppmuntre alle til å så Guds ord fordi «slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til (Jes 55,11). Det var denne teksten som pastor Bjerka benyttet i sin dåpstale. Damiano Tallini

10

Dåp på Senja Sabbaten 1. september var en høytidssabbat i Indre Senja menighet. Da ble Flavio da Silva døpt og opptatt i Adventistkirken på Silsand. Flavio kommer fra Brasil, er gift, har to barn og bor på Silsand. For noen år siden begynte han å gå i Adventistkirken. Han satte pris på å være sammen med oss, og vi ble glade i ham. For ikke lenge siden kom han og sa han ville følge sin frelser i dåpens vann. Det er lenge siden vi har hatt dåp, så denne sabbaten var det stor glede i himmelen og i menigheten. Kirken var nesten fullsatt. Flavios familie, menigheten og våre venner kom. Det kom trossøsken fra Tromsø, som gledet oss med musikk på piano, tverrfløyte og fiolin. Det ble en gudstjeneste som vi kan minnes med glede. Etterpå reiste vi til Sommerfryd og spiste middag sammen. Takk til alle som kom og gjorde dette til en minneverdig sabbat. Vi ønsker Flavio til lykke og Guds velsignelse over hans fortsatte vandring med Gud. Willy Hugstmyr

Dåp i Betel menighet Sabbaten den 1. september var en gledens dag for Francisca Foriwaa Kyereh fra Ghana. Da ble hun døpt av pastor David Havstein i Adventistkirken Betel. Sammen med sin mann Enock Takyi, som tidligere er døpt i Ghana, kom hun til Norge for ikke lenge siden for å studere ved UiO. Hun vil fullføre en BA med vekt på bevaring av miljø og utviklingsmuligheter internasjonalt. Hun tar videre sikte på arbeid innenfor en lokal eller internasjonal organisasjon som har denne målsetningen. Francisca Foriwaa Kyereh ble Enock Takyi har fullført en BA i døpt i Betel 1. september. Her psykologi ved universitet i Ghana. med mannen Enock Takyi og Fra UiO har han en MPhil i Human deres sønn Joshua Adom Takyi, Development og en MPhil innen som ble velsignet samme dag. Health Economics, Policy and Foto: Abraham Danquah Management. Han ser for seg en karriere innen en humanitær hjelpeorganisasjon, alternativt som forsker eller evalueringsarbeider innen helserelaterte områder. Denne sabbaten ble også deres tre måneder gamle sønn, Joshua Adom Takyi velsignet. Betel menighet setter stor pris på ghaneserne, som utgjør en gruppe trofaste medlemmer. Vi ønsker Francisca, Enock og Joshua Guds velsignelse i beslutningen om å følge Jesus, og i deres ambisjoner om å være til nytte for medmennesker mens vi venter på en bedre verden. David Havstein


NYHETER

Høstmøte i Oslo

Triangelos under ADRA-konserten sabbats kveld ved høstmøtet i Oslo 29. september. Foto: David Havstein/ADAMS.

Koret fra FANA (Filippino Adventists in Nordic Area) sang vakkert under konserten om kvelden. Foto: David Havstein/ADAMS.

Paul Birch Petersen ga interessante perspektiver på sentrale bibelske emner under høstmøtet i Oslo 29. september. Foto: David Havstein/ADAMS.

Av David Havstein

Guds nådegave i menigheten?» Vi tenker gjerne at det er viktig å kunne forsvare våre doktriner og stadig måtte bevise at vi har rett i vår læremessige bibelforståelse. Paul Birch Petersen fikk det hele i balanse ved å minne om at det å KJENNE Gud, ikke er det samme som å lære OM Gud. Han pekte på kristenlivet som et liv ledet av Den hellige ånd, et liv i bønn for hverandre og et liv i kristelig fellesskap. Det var inspirerende å få et slikt fokus fra en professor i teologi som samtidig er en menighetspastor med bibelsk syn for det kristne fellesskapet i kjærlighet og forsoning. Høstmøtet i Oslo ble avsluttet med en ADRA-konsert, og forsamlingen satte pris på igjen å få høre koret Triangelos og de filippinske sangerne. Sangen lød vakkert i det store kirkerommet, og sangtekstene frembar tydelige og kjære bibelske sannheter.

En forsamling på rundt 250 mennesker møtte i Bøler kirke sabbaten den 29. september til et berikende høstmøte for Oslo-menighetene. Fasilitetene i Bøler kirke er praktiske og tilstrekkelige. Gjestetaler Paul Birch Petersen er for tiden pastor i København i Danmark. Han var tidligere teologiprofessor ved Andrews University i USA. Han har lang erfaring som pastor, avdelingsleder og bibellærer på høyt nivå, også i Australia. Han ga i tre møter interessante per­ spektiver på sentrale bibelske emner: 1) Helligdomslæren – grunnlaget for den første menighets misjon, 2) Den hellige ånds gave – og selviskhetens store misforståelse, 3) Den treenige Gud er tjener – det er ikke Antikrist. Ut fra kjente bibeltekster (bl.a. Apg 2,42-47; Ef 4,1-13; Apg 20,18-35) la Paul

Birch Petersen særlig vekt på det kollektive anliggendet som er så tydelig i Bibelen, både i guddommen og i menighetslivet. En slik tilnærming til spørsmålet om treenighetslærens gyldighet, gjør summen av den bibelske forståelsen om guddommens felles anstrengelser for å frelse oss mennesker, inntrykksfull. I dette har også mennesker en modell for kristenlivet. Guds kjærlighet handler så absolutt om omsorg for det enkelte menneskes frelse, men også om et felles kall og oppdrag i tjeneste for andre. Og her er Den hellige ånd sentral. Han inspirerer oss til å tenke menighetsfellesskap, omsorg og tjeneste. Paul Birch Petersen utfordret med en «ny» og spennende tanke angående de ulike nådegavene. Kanskje handler det først og fremst om hvem vi ER, og ikke så mye om hva vi KAN i utgangspunktet. Det relevante spørsmålet blir da gjerne: «Hvordan kan jeg være en

11


Hjelpeaksjon 2018

Du kan hjelpe! Det handler ikke bare om å gi – å gjøre noe for andre gjør noe for deg! Tekst: Gry Haugen, ADRA Foto: Britt Celine Oldebråten, ADRA Dette året arrangerte menigheten på Tyrifjord en fellesutrykning for Hjelpeaksjonen i september i tillegg til elevaksjonen på skolene. Jason Harral er leder for ADRAs lokallag i Tyrifjord menighet. Han forteller: «Vi samlet 12 000 kroner som ellers ikke hadde blitt samlet. Og det deltok flere innsamlere enn de som ellers ville tatt del!» Jason forteller at de var litt pessimistiske, siden det ikke kom så mange og ville være med. I begynnelsen tenkte de at de ikke hadde samlet så mye. Men alt gikk mye bedre enn fryktet: «Vi møtte mennesker og

fikk flere fine samtaler med folk i nabolaget. Noen ville gjerne gi! Alt vi opplevde denne kvelden har stor verdi.» «Jeg har så mange minner fra høstinnsamlingen da jeg var barn,» sier Magnhild, Jasons kone. «Derfor ønsker jeg at alle barn skal få være med og få denne opplevelsen – å få oppleve Hjelpeaksjonen.» Magnhild påpeker videre at fellesaksjoner er for alle: «Noen vil gjerne gå sammen med barn, andre vil gå effektivt fra hus til hus alene. Men alle som er med, setter pris på fellesskapet!»

«Gud elsker mennesker så høyt at han også går fra dør til dør og banker på. Han får mange flere avslag enn du gjør. Tror du han bryr seg om det? Men han gjør det fordi han elsker mennesker. Kan ikke du gå litt for ham også?» Lehnart Falk

Tusen takk til alle skoleelever, foreldre, lærere og alle andre som har deltatt i årets Hjelpeaksjon! Hjelpeaksjonen avsluttes formelt 31. desember, selv om kjerneperioden er i september.

12


ADRA-Vipps til din menighet?

Vipps øker. Sørg for at din menighet får en egen ADRA Vipps-konto. Det er veldig motiverende å se hvor mye som kommer inn fra ditt distrikt! (Skjønt: Tilbakemelding fra folk som har vært ute i Hjelpeaksjon er forbauselse over at det tross alt finnes en del kontanter i de tusen hjem!) Men husk: Dersom du er en giver som ønsker skattefradrag for dine gaver, må ADRA informeres om bl.a. fødselsnummer - og gavene innbetales til konto.

Linda Eide Broome er en av mange lærere som er med og virkelig inspirerer elevene på skolen til innsats for andre. Engasjement og glede smitter!

«Jeg går i Hjelpeaksjonen fordi det er en av de største velsignelsene fra Gud å kunne være med å forbedre andres liv. Å gå i Hjelpeaksjonen hjelper meg til å finne meningen i livet og være takknemlig for det jeg har,» sier Sung Te Thang, til venstre på bildet sammen med Tirill Solberg og Beatriz Aleixo. Sungs familie er fra Myanmar, og selv går hun på Tyrifjord: «Hjelpeaksjonen hjelper ungdommer som ble tvunget til å slutte på skolen, slik som mine foreldre. Mange av ungdommene havner i elendighet og blir undertrykt av samfunnet. De som blir hardest rammet er de som har funksjonshemninger. Mange blir forlatt av familiene og blir ikke blir sett på som mennesker i samfunnet. Hjelpeaksjonen hjelper disse ungdommene!»

Tsunami og jordskjelv i Indonesia – ADRA responderer har mistet sine hjem. ADRA Indonesia trenger vår hjelp i lang tid fremover! Husly, mat, vann og medisin står øverst på prioriteringslisten. Presenninger og telt er viktig for beskyttelse. ADRA samarbeider med nasjonale og lokale myndigheter, andre organisasjoner og adventistkirken og frivillige derfra. Adventistkirken har om lag 100 000 medlemmer i Indonesia. ADRA Norge iverksatte umiddelbart en innsamlingsaksjon da katastrofen var et faktum. Du kan også hjelpe! Benytt konto 3000.30.31035 og merk «Indonesia».

Foto ADRA Indonesia

Jordskjelv og etterskjelv trigget tsunamien som rammet Indonesia 28. september. Kaos og tragedie preget nyhetsbildet etter hvert som dødstallene steg og doblet seg fra den ene dagen til den neste. ADRA Indonesia responderte umiddelbart i samarbeid med det internasjonale nettverket. «Ødeleggelsene er enorme. Hus er feid på havet, bygninger kollapset, og veier uframkommelige. Den humanitære situasjonen er alvorlig,» sa Clinton Rapell, leder for ADRA Indonesia. I skrivende stund er antallet omkomne i Indonesia 1424 mennesker. Antallet hardt skadede, 2500, er i tillegg til de 70 000 som

I løpet av sekunder er alt ødelagt. ADRA arbeider for å hjelpe mennesker rammet av tsunami og jordskjelv i Indonesia.

13


NYHETER

Slik får du Tidens Tales stoff digitalt Gå til www.adventist.no og klikk på «Artikler». Her finner du stoffet fra Tidens Tale allerede nå.

Tidens Tale blir helt digitalt Av Tor Tjeransen

I løpet av høsten lanserer Adventistkirken helt nye websider. Der vil du lett finne stoffet fra Tidens Tale. Følg med på www.adventist.no. Der vil vi annonsere det helt nye nyhetsbrevet forbeholdt verdistoff fra redaksjonen for Tidens Tale.

14

Fra januar 2019 går Tidens Tale fra å være et blad med trykksverte på papir til å være et rent digitalt tilbud. I flere år har redaktøren sammen med redaksjonen og Adventistkirkens ledelse vært urolig for at papirutgaven av bladet ikke lenger er det effektive redskapet vi trenger i dag for å inspirere og utfordre nordmenn ved hjelp av verdiartikler med et bibelsk perspektiv. Det var John G. Matteson som begynte å utgi bladet i januar 1879. Bladet med tittelen Tidernes Tegn kom ut som et ukeblad på åtte sider og et opplag på 1 500. I den første tiden inneholdt bladet hovedsakelig talene Matteson holdt søndag kveld på sine offentlige foredrag. Dette var rendyrkede evangeliserende taler, og Mattesons arbeid fikk stor oppmerksomhet også i hovedstadspressen. Matteson sørget for å utgi et blad med kort produksjonstid og som var raskt ute hos leserne. Han brukte den nyeste teknologien han hadde tilgjengelig, for å få flest mulig i tale. I dag må vi velge andre publiseringskanaler for å nå raskt ut til et større publikum. Utviklingen der flere og flere leser nyheter på telefon eller andre håndholdte enheter, krever av oss at vi tilpasser oss denne virkeligheten. I løpet av høsten vil Syvendedags Adventistkirken lansere helt nye websider tilpasset mobilbruk. Der vil vi fortsatt publisere artikler som berører spørsmål nordmenn er opptatt av i dag. På en digital plattform kan vi være mye raskere ute med relevante artikler, og det er vår ambisjon å bruke vår nye digitale plattform som en inspirasjon til å levere flere artikler som er aktuelle. Det er ingen hemmelighet at Tidens Tale ikke har noen stor redaksjon. Derfor må vi jobbe så effektivt som mulig. Når vi nå kun skal konsentrere oss om digital publisering, gir det oss anledning til å bruke mer tid på å sørge for at vi utnytter mulighetene på Facebook og Twitter for å nå ut til en større lesergruppe. I løpet av høsten vil vi lansere et helt nytt nyhetsbrev som regelmessig vil gi deg oppdatering om det ferskeste verdistoffet Syvendedags Adventistkirken har å by på. Du vil få dette rett inn på din PC eller telefon. Vi ser for oss store muligheter med overgangen til å bli helt digitale. Samtidig skjønner vi at det finnes trofaste lesere av Tidens Tale som ikke har anledning til å bli med oss over i den digitale formen. Vi er lei oss for at vi skuffer dere, og vi takker dere for at dere har vært med oss så lenge. Samtidig må vi våge å ta steget inn i den digitale tidsalderen fullt ut. Opplagstallet for Tidens Tale er nå nede på det antallet John G. Matteson trykte den første utgaven av Tidernes Tegn. Det er for lite til å forsvare videre utgivelse på papir. Nå griper vi mulighetene digital publisering gir oss til å levere kvalitetsartikler rett til lesernes telefoner. Vi får anledning til å utgi det mest aktuelle stoffet vi har på det beste tidspunktet uten den forsinkelsen dagens bladproduksjon innebærer. Vi gleder oss til Tidens Tale blir helt digital. Vi skal gjøre vårt ytterste for å levere artikler som vil informere, inspirere og utfordre.


Grønnsakhage på Tyrifjord videregående skole Av Styrkår Dramstad Foto: Lucas Caddah På oversiden av monumentet ved Tyrifjord videregående skole og bak frukttrærne ved Gomnesveien har det siden i vår vært dyrket fram en grønnsakhage med mange forskjellige grønnsaker. Det er Tanja Zust som i samarbeid med gården og kjøkkenet på Tyrifjord videregående skole står bak pilotprosjektet. Hvor veien går videre, vet vi ikke sikkert, men arbeidsgruppen som består av unionens helsesekretær, representanter fra Tyrifjord videregående skole, Tyrifjord barne- og ungdomsskole og Tyrifjord barnehage, vil evaluere og utvikle nye grønne planer. Det er flere grunner til et slikt prosjekt. Å servere elevene våre gode grønnsaker, er viktig, men det representerer også et bidrag til bedre miljø og klima. – Så handler det også om å sette pris på vår egen filosofi om betydningen av sunn og god mat, sier Tanja. Det er også viktig å gi praktisk kunnskap og erfaring videre til den yngre generasjonen. I tillegg handler det om å vise solidaritet med de fattige i verden. Hvis flere spiste mer grønnsaker, ville det være nok mat til alle. Bak et nettinggjerde jobber Tanja med alle slags grønnsaker, godt hjulpet av skoleelevene David Paech og Christer Pedersen, som har pliktarbeid på gården. Hagen er stappfull av lukter, farger og planter som aktiverer sansene våre når vi kommer på besøk. Det dyrkes gulrøtter, squash, poteter, pastinakk, rødbeter, grønnkål, forskjellige salattyper, agurk, tomater, kålrot, gresskar, erter, purre, løk og urter. Langs gjerdet står solsikker på rekke og nikker med hodene og vinker til oss med sine blader når vi går forbi. – Fordi ulike planter har ulike behov, er hagen delt opp i

områder hvor ulike familier av planter holder sammen, sier Tanja. Hvert år roteres familiene rundt til nye områder, slik at jorden over tid dyrker fram et mangfold av grønnsaker og beholder sitt gode jordsmonn. – Å dyrke grønnsaker gir trivsel, og representerer naturens klasserom med muligheter til opplæring og personlig utvikling for de som jobber med jorda, sier Tanja. Man unngår sprøytemidler og kunstgjødsel, og bruker i stedet naturens egne midler, godt hjulpet av vanlig luking. Komposten brukes som gjødsel. På grunn av skolens hestehold, har vi også hestekompost. Sesongen starter allerede tidlig om våren med planlegging og dyrking av f.eks. purre og tomater. Når frøene er blitt til spirer med blader og begynner å strekke seg mot «taket» innendørs, deles de opp i litt større potter stående på fat som man kan vanne i. – Etter hvert som plantene vokser, trenger røttene større plass og tilleggsnæring for å bli store og sterke. Deretter kan de plantes ut, sier Tanja. På gården har Øyvind Leknes og medarbeidere pløyd opp deler av en åker. De har satt opp et to meter høyt gjerde for å beskytte mot skogens dyr og lagt til rette for vanning. Når jorda er blitt varm og forberedt, plantes vekstene ut i grønnsakhagen. Det er også anskaffet et drivhus som skal tas i bruk til neste sesong. Siden skolestart i høst har kjøkkenet ved TVS brukt grønnsak­ ene og urtene i salatdisken i spisesalen og i mange forskjellige middagsretter. Elevene blir også servert skolens økologiske frukt til frokost og kvelds. Elever og ansatte synes det er spennende å prøve ut et slikt prosjekt. Det gir synlige og positive resultater som bidrar positivt til helse, klima og miljø.

15


Turdag Av Simon Haaland Foto: Nico Deserafino og Lucas Caddah Torsdag 30. august: endelig turdag! For mange er dette en dag utenom det vanlige, for andre er det kanskje slitsomt og unødvendig, men for meg er dette en dag uten like. Jeg er mange ting, men mest av alt er jeg et menneske av naturen. På fjellet og i skog og mark føler jeg meg mest hjemme, så jeg fryder meg over enhver sjanse til å komme meg ut på tur. I år gikk hovedturen til Gaustatoppen, med en kortere tur i Nordmarka for de som ønsket det. Vi som besteg Gaustatoppen, var utrolig heldige med været! På en helt klar dag kan man se en sjettedel av Norge fra toppen, og det kunne vi uten tvil gjøre da vi var der. Jeg tror alle koste seg på denne turen. Mange tok det med ro og brukte den tiden som nettsiden sa det ville ta, altså tre timer, men noen av oss ville teste oss litt og klarte å nå toppen på under halvparten av den tiden. Den gruppen jeg gikk sammen med, kom først opp av alle elevene, og det klarte vi på en time og et kvarter. Vi var ganske slitne da vi nådde toppen. Men alle møtte hverandre der oppe, og vi spiste lunsj og koste oss i sola. På vei opp var det litt kjølig i vinden, men på vei ned stilnet vinden, og når sola skinte, ble det så varmt at noen av oss måtte gå i

16

bar overkropp. Alt i alt tror jeg turen var en flott opplevelse for de fleste av oss. Dette er en fin måte å starte skoleåret på; elevene blir ikke skilt opp i klasser, men alle går sammen. For nye elever er dette en fin sjanse til å bli kjent på, og for oss andre er det gøy å få gå sammen med venner fra andre klasser.


Jubileum 15. september Av Tove Jørgensen Foto: Lucas Caddah Det er alltid hyggelig når de voksne barna kommer hjem på besøk. Slik er det i skolefamilien på Tyrifjord også. Vi trives når vi får besøk av tidligere elever, får høre hvordan de har det og hvordan livet har fart med dem. Når de i tillegg finner tonen seg imellom og hygger seg i hverandres selskap hele ettermiddagen, er vi i jubileumskomiteen glade og fornøyde. 15. september kom ca. 100 gjester til oss fra alle kanter av Norge, Sverige, Danmark, England og Island. De fleste av dem var jubilanter, men noen tidligere ansatte gledet oss også med sitt besøk. Takk for at dere kom! Roger Robertsen ledet bibelstudiet, og Reidar Kvinge hadde talen på gudstjenesten. Mye sang og musikk ble fremført, og de fleste som deltok i programmet denne dagen, var jubilanter. Etter lunsj var de forskjellige kullene samlet i en dagligstue, et elevsenter eller annet sted. Gode og kanskje mindre gode minner ble delt, bilder vist fram og snacks og frukt fortært. Noen fikk tid til en tur i finværet også. Om kvelden ble alle invitert inn i aulaen, hvor langbord var dekket til de forskjellige kullene. Her ble det servert treretters middag som vår innleide kokk Erik Steinsvåg hadde ansvar for. Atle Haugen hadde sydd sammen et program, og det så ut som gjestene trivdes. Mange frivillige elever, ansatte og et par tidligere ansatte pyntet, serverte, ryddet, vasket opp og la til rette for at gjestene skulle trives. Nå gir vi utfordringen til neste års jubilanter: Begynn allerede nå å verve deltagere fra kullet ditt! Lister kan fås ved henvendelse til TVS. Velkommen 21. september 2019! (alltid 3. lørdag i september).

17


Hjelpeaksjon på TVS Av Victoria Flankegård Foto: Vegard Tysseland 4. og 5. september var det TVS sin tur til å gå i årets hjelpeaksjon for ADRA. For noen elever er «høstinnsamlingen» blitt en årlig tradisjon, mens for andre var dette første gang som bøssebærer for ADRA. Innsamlingsaksjonen ble satt i gang med felles samling i aulaen. Etterpå fikk alle hver sin bøsse, og vi ble kjørt ut til ulike områder. I flere timer var vi ute og ringte på dører, før vi kom tilbake til skolen og fikk noe godt å bite i etter en slitsom, men fin innsamlingskveld. Etter to dager med hjelpeaksjon hadde vi klart å samle inn 144535 kr, noe som er en god økning fra i fjor.

Jeg har vært med på ADRA-aksjon i 12 år, og det er like viktig hvert år. De siste årene har jeg lagt merke til at det ikke bare gjør en forskjell for landet jeg samler inn penger for, men det gjør noe med meg også. Jeg blir glad av å tenke på at jeg har bidratt til noe mer. – Hilja Fønnebø, 3STA

ADRA-innsamlingen var en morsom opplevelse for meg. Jeg ble kjent med og fikk snakket med mange nye folk. Under selve innsamlingen gikk jeg sammen med venner, så jeg slapp å gå alene. Resultatet var bra, og jeg er fornøyd med at vi fikk samlet inn så mye. – Nathanael Haile Mengesha, 1STA

Jeg synes det er bra at vi har mulighet til å gå i hjelpeaksjon. Selv om det kan være skummelt å banke på en fremmed dør, er det godt å vite at vi kan hjelpe noen som trenger det.

Da jeg gikk hjelpeaksjon i år, var mitt mål å smile til alle jeg møtte. Vi tenker kanskje ikke over det, men å møte nye mennesker som kanskje ikke får besøk så ofte, gir et positivt inntrykk på dem. – Anne Maline Hjelmervik, 3STB

– Vivian Andersen, 1STA

Rektor har ordet... De siste to årene har elever og ansatte ved Tyrifjord videregående skole fått oppleve et stort og viktig engasjementet for skolen vår gjennom landsinnsamlingen i Adventistkirken i Norge, som har innbrakt mange millioner kroner til forskjellige viktige tiltak på skolen. Enkeltpersoner, menigheter og institusjoner har bidratt med små og store beløp, som er blitt doblet av Adventistkirken. I tillegg kommer dugnad. Tusen hjertelig takk for alle bidrag og positiv omtanke. Det varmer, og bidrar til optimisme og styrket engasjement om skolen vår. Å støtte opp om Tyrifjord videregående skole handler ikke bare om å gi midler til

18

bygninger, utstyr og oppussing, men om å legge til rette for det som er hensikten med TVS – å forberede ungdom for dette livet og for evigheten. Skolens kjerneverdier «Kristentro, Kunnskap og Karakter» står sentralt i alt som skjer. Gjennom innsamlingsaksjonen kan skolen fortsette med sin oppgave i oppussede og funksjonelle bygninger. Takknemlighet fra givere og mottakere har kraft til å styrke relasjoner mellom mennesker, og mennesker og Gud. Her gjelder skolens slagord «Fordi vennskap varer». Velger vi å leve et liv der vi vi bruker takken som en nøkkel, bygger vi opp en konto med erfaringer, der positive opplevelser og oppturer kan hjelpe oss lenge etter at innsamlingen er over. Igjen – tusen takk! Styrkår Dramstad


Gavetips Kalender 2019 – Dyrene i Afrika

Marianne Bergland

Speilbilder

171 sider Innbundet 441-0 ISBN 978-82-520046 53 . Varenr Kr 299

Hver dag får du gode ord fra Bibelen. Det er også plass til egne notater. Bildene er tatt av naturfotograf Tom Schandy. Denne sommeren skal Ronja og Mikael være fire uker hos bestefar, som er en ivrig naturfotograf og naturkjen­ ner. Bestefar forteller mange spennende historier om møter han har hatt med ulike dyr, og barnebarna har mange spørsmål. Han innvier dem i opplevelser og livsvisdom han har hentet som naturfo­ tograf. Boka er både fiksjon og sannhet, fakta og fantasi, barnebok og fotobok, samt at den i tillegg er et snev av andaktsbok for voksne.

Pris pr. stk:

Antall 1 – 9

Antall 10 – 24

Antall 25 –

kr 125

kr 110

kr 95

Tom Schandy

M. Giacosa og R. Mottadelli

Dyrene i Afrika

100 fotografier som forandret verden Boken inneholder de 100 mest berømte fotografier fra vår del av historien, blink­ skudd som beskriver drama­tiske øyeblikk og hendelser som innvarsler en ny tid. Til hvert bilde får du beskrevet situasjonen og den historiske bakgrunnen. Hendelsene forandret verden.

Naturfotografen har vært mer i Afrika enn de fleste, og presen­ terer i boken rundt 50 afrikanske dyr, flest pattedyr og fugler, men også noen krypdyr. Han tar deg med på en unik rundreise i dyre­ nes rike og presenterer den ene spennende opplysningen etter den andre. En bok til glede for hele familien!

224 sider Innbundet ISBN 978-82-7007-459-4 Varenr. 3479 Kr 449

224 sider Innbundet ISBN 978-82-7007458-7 Varenr. 3476 Kr 399

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19


PASTORKONFERANSE

– Alle må være engasjert med å gjøre noe for Jesus, sa Adventistkirkens verdens­ leder til 1 200 pastorer da han talte ved åpningsmøtet for Trans-Europeisk Divisjons pastorkonferanse i Beograd i slutten av august. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

– All deres forkynnelse må være fokusert på Kristus, sa Elizabeth Talbot til pastor­ ene samlet til konferanse i Beograd. Uten et fokus på Kristus, kommer dere med tomme kurver, sa hun. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS.

Pastorene på europeisk konferanse Adventistkirkens Trans-Europeiske Divisjon understreket behovet for kontakt, inspirasjon og forandring da 1200 pastorer og ektefeller møttes til fagdager i Beograd i Serbia fra 28. august til 1. september. Av Tor Tjeransen Divisjonen arrangerer European Pastors’ Council (EPC) hvert femte år, og det er en anledning til å gi pastorene faglig oppdatering og inspirasjon i tjenesten. Da deltakerne kom inn i den store plenumssalen i Sava Centar, lyste ordene Connect, Inspire og Change mot dem fra scenen. Divisjonen ville ikke at noen skulle være i tvil om hva konferansens hovedbudskap var. Pastorer i våre menigheter over hele Europa må sørge for at de og menighetens medlemmer knytter an til nye mennesker på en måte som er relevant for vår tid. Bare da kan evangeliet slå rot i tankene til moderne mennesker. Menighetene våre må være steder der mennesker finner inspirasjon til å leve det livet Jesus inviterer oss til. Og vi må alle sammen være villige til å forandre oss og bli forandret for å gjennomføre oppdraget Jesus har gitt oss i misjonsbefalingen. Pastorene fikk høre inspirerende prekener av topp kvalitet. Alle plenumsmøtene kan ses i opptak her: https://www.youtube.com/ playlist?list=PLHlTyU7ArSTKE1WWMPS_zNo9T57TePEoe – Bare når vi erkjenner at vi er helt avhengig av Den hellige ånds kraft, kan vi få mot til å forkynne Guds ord til det sekulære Europa, sa pastor Ted N. C. Wilson i sin tale ved konferansens åpningsmøte. Wilson minnet pastorene om det fantastiske løftet i Rom 10,11: «Ingen som tror på ham, skal bli til skamme.» Men vi har alle sammen, pastorer og lekfolk, en oppgave. For Paulus stiller et retorisk spørsmål: «Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» (Rom 10,14). Verdenslederen understreket at dette avsnittet i Romerbrevet ikke bare dreier seg om dem som er forkynnere. Det er en utfordring til alle om å være engasjert i å vitne om Jesus. Alle engasjert

20

med å gjøre noe for Jesus. I løpet av de fem dagene konferansen varte, ble samtlige deltakere utfordret til å tenke over hva som kreves for å nå Europa med evangeliet. Poengene ble understreket både gjennom andaktene, plenumsforedragene, ettermiddagskursene og gudstjenestene om kvelden. Ved gudstjenesten på sabbaten talte Elizabeth Talbot. Hun er leder for «Jesus 101 Biblical Institute», et evangeliseringssenter i regi av den Nordamerikanske Divisjon. I talen med tittelen «Brød til alle» tok hun forsamlingen med på et svært engasjerende studium av likheter og forskjeller mellom de to brødundrene beskrevet i Markus’ evangelium kapittel 6 og 8. I det første underet sørger Jesus for mer enn nok til de fem tusen, og når tolv fulle kurver med rester samles, gir det et klart signal om at Jesus har brød nok til alle Israels 12 stammer. Da Jesus mettet de fire tusen var han ikke lenger i Israel. Han var hos hedningene, på den andre siden av Jordan. I denne fortellingen bruker Markus greske, ikke jødiske betegnelser, og tallene som nevnes, hinter også til hedninger. Jesus har brød nok til alle mennesker, var Talbots hovedpoeng. Evangeliet om Jesu offer må ut også til dem som ikke ser ut som oss og oppfører seg som oss. – Skal dere nå Europa for Kristus, må det være gjennom det evige evangeliet om Kristus. Gå ikke ut til folk i Europa med tomme kurver, sa Talbot. Trans-Europeisk Divisjon hadde sørget for undervisere av ypperste klasse til 48 forskjellige kurs. Temaene spente fra undervisning om skapelse og evolusjon, via menighetsplanting til kurs i teologien rundt dommen før Jesu gjenkomst. Mange av deltakerne var tydelige i sin vurdering av konferansen: Dette var det beste EPC de hadde deltatt på. Fra Norge deltok nesten samtlige pastorer og en rekke ektefeller. Ektefellene betalte selv reisen til Serbia.


LANDSINNSAMLING TVS

Tyrifjord nådde målet på 14,3 millioner Av Tor Tjeransen Tirsdag 2. oktober klokken 10.09 var det klart at Landsinnsamlingen for TVS hadde nådd målet. Gratulerer! Fantastisk! Helt utrolig! Det var noen av kommentarene som strømmet inn på Facebook i går da Morten Fjelmberg, økonomisjef for Tyrifjord videregående skole, la ut et bilde med disse tallene 14.301.233 og følgende melding på siden for Landsinnsamling TVS: «Vi har nådd målet for innsamlingen! Takket være en skikkelig innspurt med 112.000 på Vipps siste måned, noen flere menighetsgaver og private gaver. Takk til dere alle sammen, og takk til deg som brakte oss helt til målstreken med en større gave helt på slutten.» Dette er et skikkelig løft for Tyrifjord videregående skole. Både adventister og andre venner av skolen har bidratt til det flotte resultatet i løpet av de to årene innsamlingen har vart. Det er av stor betydning for både elever, lærere og andre ansatte at bygningene ved Tyrifjord videregående skole holdes i god stand. Mange av prosjektene er gjennomført, andre er ved å gjennomføres. I høstferien har en dugnadsgjeng vært i full sving med å renovere aulaen. Den lokale menigheten på Tyrifjord har tatt ansvar for denne delen av innsamlingen. Fra syd til nord har adventister bidratt til dette løftet for skolen. Kari Mathisen i Alta er veldig takknemlig for at målet er nådd. – Alle adventister med barn, tenker at Tyrifjord videregående skole er vår skole. Gud er god som har hjulpet oss til målet, sier Kari. Innsamlingskomiteens leder, Roald Jarl Guleng, var svært takknemlig for at målet ble nådd: «Dette har vi vært sammen om, og nå kan vi juble», skrev han på Facebook.

Økonomisjef Morten Fjelmberg på TVS takker Jóhann E. Jóhannsson, økonomisjef i Den norske union, for bidraget på fem millioner kroner til landsinnsamlingen for TVS. Begge to er svært fornøyd med resultatet. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

Unionens økonomisjef, som spilte en viktig rolle for å få på plass kirkens krone-for-krone bidrag på fem millioner, er også veldig fornøyd. – Tusen takk for støtte og velvilje til innsamlingen. Vi er veldig takknemlige, sier Jóhann E. Jóhannsson. Økonomisjefen ved skolen opplyser at alle faste trekk via AvtaleGiro nå er stanset, slik at det ikke blir trekk i oktober. De som har satt opp faste oppdrag gjennom egen nettbank, må avslutte disse selv. Innsamlingskontoen 3000.30.33003 vil fortsatt være i drift i lang tid framover, slik at de som ønsker å bidra videre, kan gjøre det til samme konto. Landsinnsamlingen for TVS nådde målet på 14,3 millioner innen utgangen av september.

21


HOPE CHANNEL

Aksjon Facebook 2019 Aksjon Facebook 2019

Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

Sosiale medier Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2019. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med. Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook-kampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via strømmetjenester på www.hopechannel.no: • Web-TV • OnDemand • Samsung Smart TV • VideoPodcast i HD-kvalitet • Hope Channel-app for smarttelefoner og nettbrett

22

I forberedelse til 2019, viser vi til vedlagte giro i novemberutgaven av Adventnytt. 100 % av innkomne pengegaver i november og desember 2018 er øremerket Aksjon Facebook 2019, slik at Adventist-Norge avgjør omfanget av kampanjen.

Filmatisering av Daniels bok Profesjonelle filmskapere i Adventistkirken globalt har denne høsten filmet rykende ferske filmscener basert på Daniels bok i Bibelen. Filmatiseringen ble lagt til autentiske omgivelser i Nord-Afrika, og viser fantastiske scener på høyde med kinosuksesser hva fotografisk kvalitet angår. Filmmaterialet blir gjort tilgjengelig i 2019, slik at dette er én av flere produksjoner Hope Channel Norge vil vurdere i planleggingen av neste års evangeliserende TV-kampanje. Vi lever i den digitale tidsalder, og vår utfordring er å kommunisere Guds budskap på en tiltalende og relevant måte. Daniels bok byr i så måte på en unik visu-

ell og spennende filmatisering av adventbudskapet i endetidsperspektiv.

Norske og internasjonale TV-produksjoner Hope Channel Norge tar fortløpende stilling til ressursbruk og investeringer i vår avveining mellom norske og internasjonale TV-prosjekter. Hver enkelt produksjon er unik både i innhold og kostnader, og derfor blir det en samlet vurdering som legges til grunn ved de endelige veivalg i 2019.

Hva med deg? Facebook-kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet. Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2019, på sosiale medier! Bruk giroen i novemberutgaven av Adventnytt i 2018, eller send din pengegave til kontonr.: 3000.30.37777. Merk innbetalingen med «Aksjon Facebook 2019».


NYHETER

Hvordan skal virksomheten organiseres? Generalforsamlingen i Adventistkirkens norske union ba i 2015 administrasjonen om å sette ned et utvalg for å legge fram forslag til forbedringer av måten Adventistkirken organiserer arbeidet i Norge. I helgen har unionsstyret drøftet spørsmålet med komiteen.

Representanter fra organisasjonskomiteen hadde en nyttig dialog med unionsstyret ved møtet på Lillehammer 16. september 2018 som en del av høringen før rapporten fra komiteen ferdigstilles. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Unionsstyret brukte et par timer i dialog med medlemmer av organisasjonskomiteen under møtet søndag 16. september. Samtalen var basert på en foreløpig rapport som er sendt ut til alle menighetene og er en del av den høringen komitéen har lagt opp til. Bjørn Eivind Holm, leder for komiteen, forklarte bakgrunnen for tenkningen bak rapporten fra utvalget. – Vi ønsker at de lokale menighetene skal få disponere større deler av inntekt­ ene, sa han. Det er en realitet at det er der beslutningen om pengebruken ligger, at makten ligger. Vi anbefaler at menighetene får beholde en andel av tienden. Vi vet det er utfordringer ved det, både av praktisk art og i forhold til våre retningslinjer. Derfor er ikke forslagene konkrete, men heller en dytt i en retning. Det må bli opp til administrasjon og styre å definere de praktiske konsekvensene av slike forslag, forklarte komitélederen. Organisasjonskomiteen er godt klar over at mange av forslagene ikke er ferdig utarbeidet og klare til implementering. – Dette er mer signaler om en retning heller enn forslag som kan vedtas og gjen-

nomføres kort tid etterpå, sa Holm. Han nevnte at det i Adventistkirken er mange instanser å forholde seg til i en relativt liten organisasjon. Vi har fire generalforsamlinger og fire styrer. Dette virker unødvendig. Komiteen har hatt som målsetning å fremme forslag som kan stimulere til mer engasjerte menigheter. Fra komiteens side er det et bevisst valg at de fleste av forslag­ ene til arbeidsform kan gjennomføres helt uavhengig av organisasjonsform. – Vi vil ikke at disse forslagene skal reduseres til et ja eller nei til union av menigheter. Det har vi prøvd før, sa Holm. Det er klart at mange av de forslagene komiteen kommer med, er tiltak som godt kunne vært håndtert administrativt. Men vi ønsker å løfte dette fram for en generalforsamling. Edel Krøll, medlem av organisasjonskomiteen og bosatt på Lillehammer, møtte også unionsstyret. – Vårt overordnede mål er å skape vekst, sa hun. Vi vil fremme det ved å tydeliggjøre at ansvaret ligger i den lokale menighet. Fra unionsstyret spurte Liv Fønnebø om hva som er det største hinder innenfor dagens system for å få til den veksten vi ønsker?

Svaret fra komitélederen dreide seg primært om penger. – Menigheter føler at man ikke har kontroll på økonomien lokalt, og det kan føre til at man ikke klarer å motivere til større entusiasme for å gi. Men dette er ikke et forslag for å spare penger. Vi har allerede en ganske slank organisasjon. Unionens økonomisjef, Jóhann E. Jóhannsson, minnet om at det på 1990-tallet ble arbeidet intenst for å engasjere lokalmenigheten, uten helt store resultater. – Jeg tviler på at lokalt engasjement er et spørsmål om penger, sa han. Et knippe forslag i komiteens rapport går ut på at menighetene skal få beholde en andel av tiendeinntektene lokalt, og så kan menighetsstyrene avgjøre om man vil kjøpe diverse tjenester fra unionsleddet. Unionens administrasjon er urolig for hva et slikt system kan bety for unionens evne til å tilby tjenester vi har vært vant til å ha nytte av. Holm erkjente at noen av forslagene vil det være vanskelig å forutsi effekten av. – Det vi foreslår, vil være mer uforutsigbart for sentralleddet. Anett Andersen, unionsstyremedlem fra Kristiansand, påpekte at det er mulig forslagene som fremmes, vil føre til vanskeligere forhold for mindre menigheter, mens det er de store menighetene som kan dra fordel av forslagene som går på økonomi. I årenes løp har flere ment at arbeidet i Norge burde organiseres som en union av menigheter. Finn Eckhoff bemerket at signalene unionen har fått fra Trans-Europeisk Divisjon, er tydelige på at det vil være vanskelig å endre organisasjonsform til union av menigheter, selv om det ikke vil være umulig. Administrasjonen ved Generalkonferansen er negativt innstilt til flere unioner av menigheter, og en slik prosess vil ta flere år å gjennomføre. Organisasjonskomiteens leder tok med seg alle innspillene fra styret i det videre arbeidet. Menighetene har frist til 15. oktober med å komme med sine innspill før komiteen ferdigstiller sin rapport.

23


NYHETER

LifeStyleTV åpner nytt studio ved Arvika Tre hundre gjester feiret åpningen av LifeStyleTVs nye hovedkontor på Hagegården utenfor Arvika i Sverige sabbaten 8. september 2018. Fem kvinner stod for snorklippingen da LifeStyleTV innviet sine nyervervede lokaler. F.v.: Theresa Nybo Jakobsen, Produsent, LifeStyleTV; Nancy Wilson, kona til Adventistkirkens verdensleder og ivrig støttespiller for LifeStyleTV; Linnea Torkelsen, bidragsyter og støttespiller for LifeStyleTV; Audrey E. Andersson, organisasjonssekretær, Trans-Europeisk Division (TED); og Marianne Rygnestad, tidligere mediamisjonær ved LifeStyleTV. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Andrew McChesney, Victor Hulbert og Tor Tjeransen «Gud har gjort noe vi ikke kunne forestille oss», sa Nybo til de 300 gjestene som inkluderte Adventistkirkens verdensleder, pastor Ted N.C. Wilson, Raafat Kamal, leder for kirkens arbeid i Trans-Europeisk Divisjon, representanter for de tre skandinaviske unionene, Hope Channel, 3ABN og donorer. «Vi trodde vi skulle bygge et nytt studio der vi var», fortalte Nybo. I stedet har LifeStyleTV fått kjøpe et senter verdt flere ganger mer enn byggeprosjektet var kostnadsberegnet til. «Jeg er så imponert over hva Gud har gjort her», sa Wilson under sin preken ved gudstjenesten. «Gud hadde dette i tanke hele tiden.» «Vår Gud er miraklenes Gud», sa Raafat Kamal, leder for Trans-Europeisk Divisjon i sin hilsningstale ved innvielsen. Pastor Victor Marley, leder for Den norske union, takket i sin tale LifeStyleTV for et nyttig samarbeid helt siden kanalen ble opprettet, og sa at Den norske union og LifeStyleTV får til mer i fellesskap enn de ville gjort hver for seg. Kirkeledere fra Danmark, Norge og Sverige uttrykte at de så åpningen av det nye studioet som en mulighet til å styrke arbeidet med å nå hele Skandinavia med Bibelens budskap

Opptakten til miraklet Miraklet begynte da Nybo og hans team begynte å be i 2011. De ba Gud om å gi LifeStyleTV et større studio for å erstatte det knøttlille, provisoriske studioet de hadde i Hörby utenfor Malmö. I 2015 hadde LifeStyleTV klart å skaffe halvparten av pengene som var nødvendige for å bygge en større bygning. Så stanset prosessen.

24

«Gud har gjort noe vi ikke kunne forestille oss.» Claus Nybo

Tegninger for den nye bygningen ble utarbeidet og omarbeidet. Summen de hadde til rådighet, var for liten til behovet. Og planene for et større studio ble for kostbare å gjennomføre. Mens de ventet på å begynne arbeidene for et nytt studio, kom Nybo over en eiendom som virket ideell for LifeStyleTVs formål. Nybo ba Gud om hva de nå skulle gjøre. Han søkte råd fra pastor Wilson, Raafat Kamal, og Robert Sjölander, formann for Den svenske union. Han spurte de store donorene om hvordan de ville reagere om han kjøpte senteret istedenfor å bygge det nye studioet. «Svaret var mye mer positivt enn vi kunne ha forestilt oss», sa han. Folk var veldig begeistret for de nye mulighetene, og de sa: «Vi vil være med å sikre at dere kan kjøpe dette stedet.» LifeStyleTV åpnet sitt nye hovedkontor sabbaten 8. september. Dermed var målsetningen fra november 2017 om innvielse i september 2018 oppnådd. Men i stedet for å flytte inn i en ny bygning, har LifeStyleTV flyttet inn i et anlegg med et studio på samme størrelse som det planlagte, men som samtidig rommer så mye mer. «Hvis det er noe jeg har lært fra LifeStyleTV, er det at Gud vil at vi skal drømme store drømmer, men begynne med det vi har», konkluderte Nybo. [TedNEWS] Først publisert i Adventist Mission. For å finne ut mer om LifeStyleTV, besøk deres hjemmeside: http://lifestyletv.se/


NYHETER

SAMNOR og den svenske søsterforeningen bød på en nydelig jubileumskonsert i Den norske kirkes nye kirke i Hønefoss 8. september. Konserten ble en musikalsk opplevelse. Foto: Sindre Hammersbøen/ADAMS.

Vellykket jubileumshelg for musikken SAMNOR, Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge, markerte sitt 20-års jubileum 8. september. Det ble en harmonisk feiring av musikken. Av Trygve Andersen Det begynte for mange av oss allerede torsdag. Herbert Blomstedt var i området og skulle dirigere Oslo Filharmonien torsdag og fredag, og svært mange adventister hadde skaffet seg billetter. Blomstedt er nå 91 år, men reiser fremdeles rundt og

SAMNOR-orkesteret er 25 år i år. Det bidro selvsagt under den store konserten i Hønefoss kirke. Foto: Sindre Hammersbøen/ADAMS.

dirigerer de største orkestrene i verden, og både publikum og orkestermusikerne elsker ham. Han har vært jevnlig i Oslo siden han dirigerte Filharmonien første gang i 1954. En av musikerne, som hadde en innledning til konserten, fortalte at de tilbød ham en stol å sitte på under prøvene, men han avslo dette bryskt, og sa at det var da bare for «gamle folk». Og han og orkesteret innfridde til fulle også denne gangen med to store symfonier, av Beethoven og Dvorák. Dette var stor og vakker musikk for et fullsatt Oslo konserthus. Men så, på fredag kveld 7. septem-

ber, kom nærmere 100 SDA-sangere og -musikere fra Sverige og Norge til Tyrifjord videregående skole for å feire jubileer. SAMS, den svenske SDA sang- og musikkforeningen, fyller 30 år i år. SAMNOR, den norske søsterforeningen, fyller 20 år. Og det norske orkesteret har 25-års jubileum. Også Adventsangerne var med, de har holdt på i nærmere 40 år. Så det var mye å feire. Og feiring ble det. Etter en god øvelse fredag kveld, hadde vi stor festgudstjeneste på sabbats formiddag, med mange vakre toner fra kor og orkester, og gode ord ved Claes Lundström. Og tross litt utfordringer med det tekniske anlegget, kom vi velberget gjennom det, til Guds ære. Om ettermiddagen inntok vi den nye Hønefoss kirke, et nydelig byggverk med god akustikk, for å ha konsert. Og da tiden nærmet seg, strømmet folk på, så det ble faktisk fullt hus der også. Og jeg tror det ble en stor musikalsk opplevelse for alle som kom. Det startet med orgelmusikk, en Bach-fuge, spilt av den svenske organisten Daniel Olrich. Claes Lundström ønsket oss velkommen og ledet oss gjennom et variert program. Det svenske SAMS-kören sang under ledelse av Irene Hermansson og Kersti Esselvall Smårs, med Morten Fjelmberg ved flygelet. Adventsangerne sang under ledelse av Laila Therese Johansen, med Solveig Norheim Andersen ved flygelet, og orkesteret spilte noen musikkstykker alene, under ledelse av Elbjørg Keyn Lundström og Markus Tähti Dunseth. Han og pianisten Morten Fjelmberg høstet

stor applaus etter fremførelsen av Dunseths egen pianokonsert. Det var ellers sanger av solister og sammensetninger av solister, kor og musikere. Men det hele toppet seg da det store felleskoret sammen med orkesteret fylte rommet med sang og musikk i tre sanger, «Du, Herre kjær», «It is Well», og «Jerusalem». Det var mektig, og det var vel flere enn meg som da begynte å tenke på sangen og musikken vi skal møte i Det nye Jerusalem. Mektig var også avslutningen på konserten, da Markus Tähti Dunseth spilte en fuge av Duruflé på det store orgelet i kirken. Elbjørg Keyn Lundström fortalte ellers litt om historien til de to musikkforeningene SAMS og SAMNOR. Hun og hennes far Eivind og onkel Bjørn Keyn har stått sentralt i denne klassiske musikksatsingen i våre to naboland. Elbjørg var med å starte opp SAMS i Sverige og er nå leder i SAMNOR, hoveddirigent for orkesteret, og visedirigent i Adventsangerne. Hun har vært helt sentral i planleggingen og gjennomføringen av denne jubileumshelgen. Ellers var også Herbert Blomstedt til stede ved konserten og ga en liten hilsen. Han har støttet godt opp om musikklivet i menigheten, og han ga uttrykk for at han gledet seg over konserten, selv om han jo opererer i en annen «divisjon» med sin musikk rundt i den store verden. Selv om både sangere og musikere stort sett er amatører, så tror jeg at SAMS, SAMNOR og Adventsangerne gledet mange med vår musikalske utfoldelse denne helgen. Adventnytt gratulerer med jubileene.

25


Sabbaten 22. september 2018 ble Mary Nygaard feiret av menigheten i Ulsrud. Hun fylte 100 år dagen etter. Her er hun sammen med pastor Øystein Hogganvik. Foto: Christian Yumul/ADAMS.

Den 20. desember 1954 reiste Mary Nygaard til Penang i Malaya for å begynne som sykepleier ved adventistenes hospital i byen. Her i en sykkeldrosje. Foto: Mary Nygaards album/ADAMS.

Ved Saigon Adventist Hospital fikk Mary Nygaard ansvar for sykepleieutdanningen. I 1963 ble det andre kullet sykepleiestudenter uteksaminert. Foto: Mary Nygaards album/ADAMS.

Misjonær rundet 100 år Av Tor Tjeransen Mangeårig misjonær Mary Nygaard rundet 100 år søndag 23. september. Hun var i mange år sykepleier ved adventistenes sykehus i Malaysia, Vietnam, Pakistan og USA. Mary var allerede utdannet sykepleier da hun ble adventist og døpt av pastor Alf Lohne våren 1951. Hun var da 32 år gammel. Sykepleieren fra Skodje hadde alltid vært sulten på ny kunnskap, og nå ønsket hun seg dypere bibelkunnskap. Derfor bestemte hun seg for å ta et år ved Onsrud Misjonsskole. Der ble hun kjent med mange unge adventister som ønsket å bruke livet i tjeneste for Gud. Mary fikk også flere oppfordringer til å bli misjonær, men hun vegret seg. Hun syntes at hun hadde det godt som sykepleier ved Ullevål sykehus, der hun hadde tatt utdannelsen. – Jeg er vel veldig egoistisk som bare vil være her, tenkte hun etter hvert, og bestemte seg for å si ja til et oppdrag som misjonær. Det ble opptakten til mange spennende år i Sørøst-Asia.

Tjeneste i Sørøst-Asia Den 20. desember 1954 reiste Mary til Malaya (dagens Malaysia), der hun først var kirurgisk oversykepleier og senere leder for alle sykepleierne ved Penang Sanitarium and Hospital, et sykehus med 82 sengeplasser. Etter fem år i Penang ble Mary kalt til stillingen som Director of Nursing Service ved Saigon Adventist Hospital i 1960. Hun arbeidet i Syd Vietnam fram til 1963. Der fikk hun ansvar for sykepleierutdanningen. – De hadde ingen til å undervise, og de hadde ingen lærebøker, minnes Mary. – Jeg måtte skrive alt det sykepleierne skulle lære, på en stor veggtavle, forteller Mary fra sitt rom på Fagerborghjemmet på Majorstuen i Oslo.

26

På nattbordet hennes står en elektronisk kalender med datoen i store bokstaver. Datoen viser fredag 21. september 2018. Mary synes dagene snegler seg av sted. Hun har lenge sett fram til å runde 100 år. Hun er spent. Nå er det bare to dager igjen til den store dagen. Hun gleder seg til å få en skikkelig dusj, få vasket håret og fiffet seg opp. På sabbaten er det nemlig stor fest i Adventistkirken Ulsrud.

Krigsfange i Vietnam Mary ble pålagt mange oppgaver ved de sykehusene der hun jobbet. – Det var veldig travelt, medgir hun. Mens Mary arbeidet ved adventistenes sykehus i Saigon, ble hun bedt om å være med på en tur for å besøke adventister som bodde i høylandet. I en minibuss stappfull av forsyninger satte de kursen mot Dalat, 300 kilometer nord for Saigon (dagens Ho Chi Minh City). En gruppe på fem personer under ledelse av formannen for Viet Nam Mission, R. K. Tilstra, la i vei på en åtte timer lang marsj opp i fjellene. Det ble en strabasiøs tur med mange høydemetre i fuktig varme. Mary har notert at de kom fram til den første landsbyen, Kong Klang, kl 17.45 og begynte nokså umiddelbart å rigge til utstyr for å tilby legeundersøkelse for dem som trengte det. De hadde knapt gjort seg klar før en gruppe Viet Cong soldater dukket opp og arresterte de fem utlendingene. De ble beordret til å ta på varme klær og ble så ført bort. Soldatenes troppsfører holdt et foredrag for fangene, der han rakket ned på USA. Vietnamkrigen var jo blant mange i landet ansett som krigen mot amerikanerne. I en artikkel som ble trykket i Aktiv Pensjonstid i 1999, skrev Mary at troppsføreren kunne opplyse at soldatene hadde fulgt gruppen med misjonærer hele veien gjennom skogen og at han egentlig hadde bestemt seg for å skyte dem, men ombestemte seg i siste øyeblikk. Troppsføreren ville vite hvor de andre

fem fremmede var blitt av. Misjonærene lurte på om de tenkte på alle bærerne. Nei, dem visste de godt hvem var, men de hadde sett ti fremmede på stien. Misjonærene bedyret at deres gruppe bare bestod av fem personer. Gud hadde åpenbart latt soldat­ ene se engler som passet på misjonærene. Heldigvis ble Mary og kollegene sluppet fri etter hvert, men de våget ikke å begi seg lengre inn i fjellområdet av frykt for hva andre Viet Cong-grupper kunne finne på å gjøre med dem.

Gud har alltid hjulpet Etter tjenesten i Saigon bosatte Mary seg i Maryland i USA. Der jobbet hun ved Washington Adventist Hospital og var medlem av Sligo Church. I 1975 ble Mary uteksaminert fra University of Maryland med en mastergrad i sykepleie. Året etter dro hun til Pakistan, der hun fram til 1980 jobbet som leder for sykepleierne ved Karachi Adventist Hospital. Mary har i alle år vært veldig glad i fjellturer og fotografering. Hun har fyldige album som viser et spennende liv i tjeneste for Gud i mange forskjellige kulturer. Tjenestesteder og opplevelser er nøyaktig og sirlig nedtegnet. Det er nyttig, for nå er ikke hukommelsen hva den en gang var. – Nå er jeg blitt så gammal og tussete at jeg ikke kan huske alle detaljene, sukker Mary der hun sitter på sengekanten på sitt enkle rom på Fagerborghjemmet. Men hun er tindrende klar på hvorfor hun viet livet sitt til tjeneste for andre. – Å kunne hjelpe noen, er det beste som er. På avstand kan nok livet som misjonær under fjerne himmelstrøk, virke romantisk, men selv om det selvsagt har vært spennende, har det først og fremst betydd hardt arbeid. – Jeg hadde det veldig travelt, og har hatt mange prøvelser, men Gud har hjulpet meg. Alltid.


SOLIDARITETSTUR

Solidaritet med mennesker i Uganda Av Linea Søgaard Foto: Emil Gungaard «Jeg vil på solidaritetstur. Jeg vil gjøre en forskjell. Jeg vil bety noe for andre», sa jeg til mamma for litt over et år siden. Påmeldingen for ADRAs solidaritetstur ble endelig åpnet, og jeg satt i stua med pc’n på fanget. Jeg var fast bestemt og veldig ivrig da jeg sendte inn det første søknads­ skjemaet for denne turen. Ett år senere satt jeg på flyet sammen med 20 andre unge voksne. Jeg holdt visumet i den ene handa, mens jeg kikket ut av vinduet og så at bakken forsvant under oss. Jeg var så spent, så nysgjerrig. Hva ventet meg? Hvem skulle jeg møte? Hva kunne jeg være med på å forandre til det bedre? Da vi ankom, møtte vi den danske gjengen vi også skulle reise sammen med. Nå var vi 30 personer, og gruppa var komplett. Det er nå det blir vanskelig å skrive. For hva skal jeg si? Skal jeg kanskje fortelle om de mange barna som løp til veikanten for å se oss kjøre forbi? Eller skal jeg kanskje fortelle om motorsyklene som var lastet med så mye dyr, møbler og mat at man nesten ikke skulle tro fysikken skulle tåle det? Jeg kan jo fortelle om den fotballen de spilte med i gatene – den som var laget av plastposer og tau? Jeg var like målløs da som nå, der jeg satt med panna klistrer mot bussvinduet og tittet ut. Jeg var så fascinert over hvordan de lagde maten i kjeler ved veikanten og hvordan mødrene og eldre søsken bar babyene sine på ryggen bare ved hjelp av et sjal. Det var en tre ukers lang tur som bestod av tre hoveddeler. De første dagene var

vi i hovedstaden og på rafting i Nilen, de 12 midterste dagene var vi i en landsby nord-øst i Uganda for å bygge en førskole, og de siste dagene var vi på safari. Vi gjorde mye gøy, og jeg er sikker på at jeg kunne skrevet en bok om dette. Samtidig er det vanskelig å finne ordene som kan beskrive møtene med de lokale menneskene best. Vi kommer fra en kultur i Norden der folk er relativt reserverte, til en kultur i Uganda hvor alle hilser og prater med hverandre. Vi kommer fra en kultur der det ikke er plass til mer enn én person per stolrad i bussen, til en kultur der de lar fremmede sitte på fanget sitt. Vi kommer fra en kultur der man ikke kjenner naboen sin, til en kultur der man nærmest er avhengig av naboen. Vennligheten, fellesskapet og den omsorgen de hadde for naboene sine, berørte et eller annet dypt inni meg et sted. På den andre siden så jeg hvordan kvinner ble kjøpt for kuer og hvordan barna måtte passe hjemmet mens far var ute og drakk og mor ute og dyrket i hagen. Jeg så hvordan barna tigget om 500 ugandiske shillings.

Vet du hva det tilsvarer? Én krone! Barna ville ha én krone. Det var da jeg for første gang skjønte ordene jeg alltid har sagt på døra til folk under hjelpeaksjonen: «Alt hjelper.» Jeg dro på tur for å gjøre en forskjell og for å bety noe for andre. Og det kan godt tenkes at jeg betød noe for barna jeg lekte og danset rundt med i landsbyen og på skolen. Det kan hende jeg betød noe for raftingguiden vår da jeg hadde en dyp teologisk og politisk samtale med ham. Det kan være jeg betød noe for mennene på arbeidsplassen når jeg hjalp dem å bygge førskolen. Det kan godt tenkes at «våre to verdener ble knyttet tettere sammen» ved vårt besøk, som Melissa så fint pleide å si der nede. Men når alt kommer til alt, tror jeg at den største forskjellen skjedde i min virkelighetsoppfattelse. Jeg håper endringen vil komme til syne i meg når jeg skal prioritere tiden min, pengebruken min og når jeg skal velge hva jeg vil si med munnen min. ADRA forandrer ett liv om gangen. Denne gangen var det mitt liv.


Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Johannes 5,24

Vi minnes Elling Ellingsen, Moss menighet,

var en mann du la merke til om han var der eller ei, ikke fordi det han sa så mye i sabbatsskolen eller på gudstjenesten. Men han hadde fast plass, sammen med sin kone Mary, på andre eller tredje rekke bakfra på høyre side mot midtgangen når du kom inn i kirka. Ellings hørsel gjorde at han ikke sa så mye inne, men traff du han på trappa eller på veien til bilen, hvor volumet kunne justeres etter forholdene, ble du sett av en mann som både ville se, høre og fortelle. Elling var interessert i folk. Han ble født den 12. februar i 1933, og vokste opp i en familie med 12 barn i Bø i Vesterålen. Han sovnet stille inn den 13. september 2018 i sitt hjem på Kambo ved Moss, etter et langt sykeleie med mange fysiske plager. Sammen med sin kone Mary fra Havstein på Helgelandskysten, opplevde de lykken med fem barn, sorgen ved å miste to av dem, og igjen gleden av sju barnebarn og ni oldebarn. De fleste av oss husker Elling som kolportøren med Sunnhetsbladet, humøret og omsorgen som fulgte han hvor enn han var, og hvem han traff. De siste årene var det andre som fylte den faste plassen i kirka i Moss. Sykdom holdt ham hjemme på sabbatene, han opplevde smerter og fysiske plager som gjorde det enklest å være hjemme. Skulle det være noen som trengte hans støtte og hjelp, prioriterte han familien. Smertene er borte, men freden tok han med seg på sitt siste hvilested i denne verden. På Jeløy kirkegård hviler han i påvente av et løfte fra Jesus selv: «Jeg har nøklene til døden og dødsriket». Finn Myklebust

28

Tove Berit Heimdal, Gjøvik

menighet, døde fredfullt mandag 6. august 2018 på Hovli sykehjem, med familien rundt seg. Tove ble født 15. januar 1948. Hun hadde en god oppvekst i Stathelle, hos foreldrene Ella og Thor Johansen med søsknene Turid, Evy-Ann, Keth og Roy Allan. I 1961 ble hun døpt av pastor Tillgren. Etter Tyrifjord Høyere Skole dro hun til Skodsborg for å bli fysioterapeut. Der traff hun Jan Erik, og de giftet seg nyttårsaften 1973/74. De bodde på Ringerike da de fikk døtrene Lene og Hege, og flyttet så til Molde. Der kom trillingene Kåre, Thor og Erik, før de flyttet til Hov i Land og bygget hus, med institutt i underetasjen. Tove jobbet hjemme som fysioterapeut, med fem barn i huset, og hun ble satt pris på av alle på grunn av sin glede og vennlighet. Hun elsket familien sin med betingelsesløs kjærlighet, og var særlig nær barnebarna. Sorgen var stor da Sebastian døde i en ulykke i februar i år. Da kreften kom for annen gang rundt 70-års-dagen, lente hun seg inn i Guds armer hver dag. Jeg kjente Tove som en varm og fargerik person, med omsorg for alle. Hun hadde stor omgangskrets, med nære venner i mange miljøer. Hun samlet, skrev og delte ut visdoms-ord, og omga seg og alle sine med blomster og skjønnhet. Hun elsket Jesus og takket for livet og for Guds kjærlighet, som hun ga rundhåndet videre. I en nydelig begravelse fra en fullsatt Hov kirke den 17. august, der pastor Øystein Wang forrettet, tegnet datteren Hege et vakkert bilde av sin mor med sine minneord. I samværet etterpå ble Tove også minnet med sanger og blomstrende omtale. Vi savner Tove så veldig. Fred med hennes minne. På gjensyn! Kari Helene Holm

Tore Fast ble født i Kristiansand

13. april 1947. Foreldrene var Else og Alfred Fast. Tore vokste opp sammen med foreldrene og storesøster Annelise i Kristiansand. Adventistkirken var en viktig del Tores oppvekst. Hans besteforeldre var en var de første familiene som ble adventister i Kristiansand, rundt 1902, og Tore var som en grunnstein i menighetsarbeidet. Alltid pålitelig og presis. Tore ble døpt av pastor Roald Guleng 25. april 1964 og ble opptatt i Kristiansand Adventistmenighet. Tore var praktisk anlagt, og valgte derfor å bli mekaniker. I 1978 traff han sin Torild, og sammen fikk de tre kjekke gutter. Tore vil bli husket for sin pålitelighet og sin lune, stillferdige humor. Han ble rammet av en sykdom som etter flere års kamp til slutt tok hans liv 5. august 2018. Tore ble begravet fra Oddernes kapell 13. august 2018, der undertegnede forrettet. Finn Andersen

Ranveig Beate Aabel,

Kristiansand menighet, er død. Hun ble født i Båtsfjord i Finnmark 15. juni 1941. Foreldrene var Esther og Alf Nilsen. Barneårene ble tilbrakt i Finnmark sammen med foreldre og søsteren Aina. Senere flyttet de til Sørlandet. Her traff hun Bernt Aabel, og de ble gift. Sammen fikk de barna Alf Kenneth og Beate. Etter hvert ble det også svigerbarn og barnebarn. Ranveig hadde helt fra ungdomstiden Adventistkirken i Kristiansand som sitt åndelige hjem, og ble døpt der av pastor Magne Rosén i 1957. Hun var en viktig bidragsyter til menigheten med sitt gode humør, stå-på-vilje og engasjement. Sykdommen kom brått og uventet og tok alle kreftene. Til slutt måtte hun gi opp, og hun døde 14. oktober 2017 og ble begravet fra Søgne hovedkirke 19. oktober 2017. Finn Andersen


NYHETER

Glenn Dunseth, Tromsø menighet, døde brått i april. Han ble født i Danmark

5. mai 1966. Glenn var eldste sønn til Rose og Kåre Dunseth og tilbrakte barne- og ungdomsårene i Vennesla sammen med sine to yngre søsken, Geir og Marianne. Hans menighetsfellesskap på den tiden var i Kristiansand Adventistkirke, og han ble døpt 8. mai 1982 av pastor Gunnar Myrmo. Glenn ble gift med Anne, og sammen fikk de fire kjekke gutter. Glenn valgte samme yrkesvei som sin far og ble lege. Han jobbet som lege i Tromsø i mange år. Han var også medlem av Tromsø Adventistkirke. De siste årene var han lege i Kragerø, hvor han også bodde sammen med Gro. 2. april 2018 fikk Glenn et massivt hjerteinfarkt og ble brått revet vekk fra oss alle, bare 51 år gammel. Han ble begravet fra Sannidal kirke i Kragerø den 10. april og ført til Vennesla kirkegård. Sogneprest Harald Monsen og undertegnede forrettet. Finn Andersen

Vi gratulerer! 90 år

Klaus Johannes Olsen Oslo, Betel menighet, 21. nov. Miriam Irene Holman Kristiansand menighet, 21. nov. Nelly Lillian Seim Sarpsborg menighet, 14. des.

85 år

Inger Agnethe Smith Moss menighet, 23. nov.

80 år

Laila Irene S. Thoresen Tønsberg menighet, 28. nov. Marta Vedøy Haugesund menighet, 7. des. Egil Johansen Hønefoss menighet, 8. des. Astrid Opheim Hønefoss menighet, 10. des. Martha Tonstad Sandnes menighet, 18. des.

75 år

Elin Sivertsen Trondheim menighet, 25. nov. Vigdis Bergvill Kibsgaard Oslo, Betel menighet, 26. nov. Bjørnar Nilsen Grenland menighet, 7. des. Kåre Aasmund Dehnes Tønsberg menighet, 13. des. David Irvine Moss menighet, 13. desember Svein Ivar Melsæther Molde menighet, 14. des.

70 år

Henning Bjørnerud Mjøndalen menighet, 21. nov. Inger Michalsen Vicker Lillehammer menighet, 21. nov. Åse Kristine L. Paulsen Lofoten menighet, 23. nov. Bhanumati Chandarana Sarpsborg menighet, 25. nov. Nils Terje Jensen Haugesund menighet, 1. des. Lill Sissel Stølen Gustavsen Mjøndalen menighet, 5. des. Harald Wollan Mysen menighet, 5. des. Eva Karin Gudmundsen Bergen menighet, 10. des.

Ruth Birgit Møller Johnsen og

tvillingsøsteren Ani ble født den 4. juli 1934 på Bornholm i Danmark. Hun sovnet stille inn 9. mai, etter at helsen gradvis ble svakere. Det var alltid hyggelig å treffe henne, men det var trist å oppleve at både evnen til å tale og bevege seg ble mindre uke for uke, når vi traff henne i kirken. Ruths familie var blant de første adventister i Danmark. De kom med under John G. Mattesons forkynnelse. Hun vokste opp på Bornholm, hvor foreldrene drev gårdsbruk. Ruth ble døpt sammen med sin tvillingsøster i 1951. To år senere dro de begge til Skodsborg og utdannet seg til fysioterapeuter. I 1969 giftet hun seg med Knut Johnsen, som var enkemann og hadde med seg Bent og Giske inn i sitt nye ekteskap. De bosatte seg i Sarpsborg, hvor sønnen Egon kom til verden i 1970. Ruth fikk utvidet familien med seks barnebarn, alle sammen gutter. I 48 år var hun et aktivt medlem av Fredrikstad adventistmenighet, som pianist, leder for menighetskoret og kasserer. Vi husker Ruth som en vennlig og gladlynt person som var elsket i menigheten. Også de siste årene, da hun var sterkt merket av sin sykdom, fortsatte hun å komme til kirken den lange veien fra Fløghult i Sverige, sabbat etter sabbat. En kjær trossøster er gått bort. Men vi minnes hennes trofasthet både i handlinger og tilstedeværelse i menighet, både som frisk og syk. Vi lyser fred over hennes minne. Finn Myklebust

Ida Dagny Hopen sovnet inn på

Namsos bo- og servicesenter med de nærmeste rundt seg, sabbaten 8. september 2018. Ida var født i Ytre Vikna i Nord-Trøndelag den 21. november 1923. Hun flyttet tidlig ut fra hjemmet og det var på Elvalandet, som ligger utenfor Namsos, at Ida kom til å leve mesteparten av sitt liv. Her traff hun Wilhelm Hopen som hun giftet seg med, og sammen fikk de barna Laila, Wigdis og Inger. Pastor Ole Jordal hadde møter i Namsos vinteren 1946/47. Disse møtene fikk stor betydning for familien, og det ledet til at Ida tok bestemmelsen om å følge Jesus i dåpens vann. Sammen med Wilhelm og ti andre ble de døpt i havet 21. juni 1947. I over 71 år fikk Ida tilhøre Namsos adventistmenighet. Ida var en omsorgsfull mor og hadde et åpent hjem hvor alle var velkommen. Med sitt lyse og åpne sinn var hun vennlig og gjestfri mot alle. Hun arbeidet flittig, var allsidig og kunne det meste. Ida hadde et stort hjerte for barnebarna, hun ønsket at de skulle ha det godt. Hun gav dem all sin kjærlighet. Begravelsen fant sted fra sykehuskapellet, med familie, venner og menighet til stede. Nå hviler Ida sammen med sin mann på Høknes gravlund. Begravelsen fant sted den 17. september, og undertegnede talte om oppstandelseshåpet og den troen vi har felles i håpet om at Jesus skal komme tilbake. Fred med ditt gode minne, Ida. Willy Aronsen

29


NYHETER

Styret for Den norske union av Syvendedags Adventistkirken besluttet søndag 16. september å takke nei til tilbudet fra Unicare om kjøp av institusjonen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Unionsstyret sier nei til salg av Skogli Helseforetaket Unicare ga i januar 2017 Adventistkirken et bud på kjøp av Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter. Unionsstyret bestemte søndag 16. september 2018 å takke nei til tilbudet. Av Tor Tjeransen Adventistkirkens ledelse ville ikke besvare henvendelsen fra Unicare uten en grundig prosess. Søndag ble det satt punktum for den prosessen etter nesten to års betenkningstid. Den ekstraordinære generalforsamlingen i Den norske union i 2008 der et eventuelt salg av Skogli var eneste sak, viste at det er sterke synspunkter begge veier. Debatten fra den gangen viste også at spørsmål om et eventuelt salg ville skape et stort engasjement som kunne forstyrre kirkens primære virksomhet. Derfor nedsatte unionsstyret en komité på sju personer som ble bedt om å utarbeide en rapport som kunne brukes som beslutningsgrunnlag for unionsstyret. Komiteen leverte i sommer en grundig rapport med analyse av styrker og svakheter for både Skogli som institusjon og kirken som eier, resultater fra spørreundersøkelser av Skoglis ansatte og lokalmenighetens medlemmer, risikoanalyse ved salg og ved å beholde institusjonen samt drøfting av en rekke aktuelle problemstillinger. Komiteen var delt i spørsmålet om det ville være klokt av Adventistkirken å selge Skogli nå. Med stemmetallet 4 for og 3 mot, leverte komiteen en innstilling i favør av salg under gitte forutsetninger. Etter en grundig drøfting i unionsstyret, ble det med stemmetallene 10-3 besluttet at man ikke ønsker å selge Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter. Under samtalen i unionsstyret ble det bemerket at et av svarene fra spørreundersøkelsen blant ansatte på Skogli, viser at de er negative til et salg av institusjonen og er fornøyd med Syvendedags Adventistkirken som eier. Nesten 90 prosent av de ansatte mener at institusjonen ikke er tjent med en ny eier. Flere av styrets medlemmer trakk også

30

fram at siden 2008 har driften av Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter blitt mer stabil, bygningsmassen er blitt pusset opp for nesten 50 millioner kroner og avtalene med Helse Sør-Øst er mer langsiktige. Noen styremedlemmer mente at den stabile driften og velholdte bygningsmassen er et argument for å selge på et tidspunkt der Skogli er en attraktiv institusjon med solid drift i et relativt stabilt marked. – Hvorfor skal vi som et kirkesamfunn ta ansvar for en del av spesialisthelsetjenesten i Norge, spurte Anders Wiik, som selv er lege, og signaliserte dermed tydelig at han mente at Adventistkirken burde konsentrere sin virksomhet om den kirkelige aktiviteten. Unionsleder Victor Marley var svært tydelig på at han ikke ønsket noe salg av Skogli. Han minnet om hva situasjonen var i 2008 da spørsmålet om salg ble drøftet på den ekstraordinære generalforsamlingen. – I protokollen fra generalforsamlingen finnes det ikke ett ord om hva Adventistkirken skulle gjøre med Skogli. Alt dreide seg den gangen om Adventistkirkens økonomi, sa Marley. Han ville at unionsstyret skulle tenke over at det den gangen ikke ble lagt føringer for hvordan kirken skulle være en aktiv eier ut over det økonomiske aspektet.

– Det blir derfor feil å si at vi har prøvd å opptre som aktive eiere uten å få det til, sa unionslederen, som også uttrykte bekymring for at et klarsignal til salg av Skogli nå, vil være forstyrrende for det øvrige arbeidet Adventistkirken driver. Da stemmesedlene var talt opp, viste de et tydelig flertall for ikke å selge Skogli. Dermed er den prosessen avsluttet. Den potensielle kjøperen ble underrettet i løpet av mandagen og personalet på Skogli ble orientert om beslutningen i et personalmøte mandag ettermiddag. Unionsstyret vedtok å komme tilbake til spørsmålet om hvilke føringer og visjoner kirken ønsker å legge til grunn som eier av Skogli, i et ønske om å styrke samarbeidet mellom kirken og institusjonen. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter er et av Norges største rehabiliteringssentre. Institusjonen er del av den totale behandlingskjeden innen rehabilitering. Skogli har avtale med Helse Sør-Øst som dekker døgn- og dagplasser, samt en egen avtale som heter «rehabilitering med arbeid som mål». Kapasiteten er 105 sengeplasser. Rehabiliteringssenteret har drøyt 110 ansatte og omsetter for 85 millioner kroner årlig. Institusjonen er heleid av Syvendedags Adventistkirken i Norge.

De siste ti årene har det blitt brukt nesten 50 millioner kroner på oppussing og modernisering av bygningene ved Skogli. Spisesalen ble totalrenovert i 2016. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.


NYHETER

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e Adventnytt. All nd Se e! mi pre en får , inn til siden r til de bil og r ge nin teg t, gjerne dik . .no gry.haugen@adranorge Barnesiden leveres av ADRA Norge.

HYTTA VED BANYANTREET – del 4

Se så stolt hun er!

Da Naw Paw hadde lært å sy på ADRAs skole , fikk hun en helt spesiell gave. Hun fikk hjelp til å starte sin egen butikk – og hun fikk en symaskin!

bare Symaskinen var fantastisk. Hun fikk ikke skin syma g èn maskin, men hun fikk to; En vanli i sy å og en maskin som hun kan bruke til knapper og mye annet.

Se så fine klær Naw Paw Wa

h kan sy!

NØKKELPERSON I EGET LIV! V E N N H H N H H J E L P A E J å si Men hvordan skal hun klare kke sna takk – når hun ikke kan , eller synge? Naw Paw er døv ikke kan men hun kan danse. Hun har vi i komme hit og si takk ford danse hjulpet henne, men hun kan et hus og t en takkedans foran tree der hun bor.

Naw Paw Wah har blitt en nøkkelperson i sitt eget liv. Du er en nøkkelperson når du hjelper andre som trenger din hjelp!

E E B L S B G E M Y A N M A R L Y F R K K K O P Z E N P K K N E A R D A I A E N S P P I V C T L ADRA BARN HJELP HJELPE VENN MYANMAR VIPPS TAKK

31


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Menighetens kompass En organisasjon som opplever fremdrift og vekst, må være enig om sin identitet og misjon. Den må også være kreativ og utadrettet i sitt misjonsarbeid. Menigheten er intet unntak.

Av Victor Marley Det er en stor mulighet for at du leser denne utgaven av «Siden sist» enten like før eller like etter 300 menighetsledere, ungdomsledere, misjonsledere, pastorer og andre nøkkelpersoner i lokale menigheter fra hele landet møtes på DNUs lederkonferanse, 1.-4 november. Hensikten med konferansen har vært å samle lederteamet i adventist-Norge rundt Guds kall til oss som menighet og felleskap. Hva er meningen med menigheten? Hvis vi ikke kan være enige om dette, bruker vi energi på interne diskusjoner som gjør oss irrelevante fordi vi fokuserer på oss selv og ikke det kallet Gud har gitt oss. Noen prøver å definere hvem vi er som en motsetning til andre kirkesamfunn, eller i forhold til intern polarisering, frykt eller konspirasjonsteorier. Jeg tror det er viktig at vi finner tilbake til hvem vi er i forhold til Gud. Det er Gud som skal være vårt kompass. Vårt første oppgave som menighet er å tilbe Gud. Jesus sa at det første budet er å «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet» (Matt 22,37). Slik har det alltid vært. Derfor var det første Adam og Eva gjorde i Edens hage, å feire sabbaten. «Maria har valgt den gode del», sa Jesus da «Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord» (Luk 10,38-42).

Siden sist

Det andre budet Jesus sa vi skulle ta ekstra hensyn til, var å elske vår neste. «Mitt folk, som jeg har formet skal forkynne min pris» (Jes 43,21). Vi er kalt til å være de vakre føttene som «bringer godt budskap» (Rom 10,15). «For så høyt har Gud elsket verden…», derfor skal vi elske verden. Den kjærligheten gjelder også i menigheten, for det står i Joh 13,35 at «ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

Du kan være med og gjøre din menighet til et felleskap som åpenbarer Jesus. Men hva med de tre englenes budskap? Har ikke vi noe mer vi skulle ha sagt i endetiden? Min venn, min venn, Gud er «i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Hebr 13,8). Guds folk i alle tider er kalt til å gjøre Gud kjent, være Guds ord, ved å vise mennesker Jesus. Og Jesus er kjærlighet – uendelig, raus, ufortjent. De tre englene og alle de andre englene i Åpenbaringens bok, bekrefter akkurat det: Jesus skapte i kjærlighet, han frelser i kjærlighet,

han beseirer alt som ikke er kjærlighet, og han gir mennesker frihet til å velge kjærlighet! Så hvordan viser vi Jesus? Det begynner med at vi faller ned for hans føtter og erkjenner at vi alle er syndere og avhengig av Guds ufortjente nåde; at vi er «fattige i ånden» (Matt 5,3). Da er vi klare til å møte andre innenfor og utenfor menigheten med romslighet og raushet, idet vi skaper rom for mennesker til å møte Jesu nåde og Den hellige ånds kraft. Vår oppgave som Guds folk i vår tid, er å bry oss om mennesker ved å vise den samme kjærlighet, tillit og nåde Jesus har vist deg og meg. Vi er ikke kalt til å være en komfortabel klubb eller en sentralisert institusjon, men å være en bevegelse kalt av Jesus Kristus til å være hans hender og føtter i verden i dag. Derfor er du og din menighet viktig. Derfor samler vi hele Norge til lederkonferanse – vi løfter opp og setter fokus på det Gud kaller oss til. Du er også en del av teamet! Du kan være med og gjøre din menighet til et felleskap som åpenbarer Jesus.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2018 11  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 2018 11  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge