__MAIN_TEXT__

Page 1

Advent nytt

Nr 11 2016

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S A M F U N N S A N SVA R

Flerkulturelt vennskap

Muslimske Neha har pakistansk bakgrunn. Halari kommer opprinnelig fra Eritrea. På Tyrifjord videregående skole har de funnet et godt miljø for både vennskap og læring. Side 201


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 Media AS

Jesaja 54,10

INNHOLD

Trykksak

3 Kritikk som metode 4 Aktivitetskalender 5 3452 nye adventister daglig 6 Leserbrev 7 Kjære Jesus, takk at du er min rettferdighet 8 Pastorer lærer om utbrenthet 9 Et godt år for NBFs studentprogram 10 TVS – Sprøtt som knekkebrød 11 ADRA-konsert i Bergen 12 Hope Channel: Aksjon Facebook 14 ADRA 16 Blir utdanning et eget trospunkt?

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventistkirkens ledelse foreslår å gjøre utdanning til et eget trospunkt.

20 TVS-kontakten 24 Skogli 26 Dametreff på Dønna 27 Per & Monica fikk bibelprisen 2016

Per & Monica under utdelingen av bibelprisen 2016.

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

9

24

1

«For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle, sier Herren, som viser deg barmhjertighet.»

37

Forside: Nicolás Deserafino

28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnas side 32 Alle gode ting er tre


LEDER

Kritikk som metode Av Tor Tjeransen Av og til får jeg høre klager over at adventistpastorer nå til dags er alt for forsiktige med å påpeke alle de feil og mangler som finnes i andre trossamfunn. Hvis vi bare var tøffere i språkbruken, ville flere forstå avgjørende bibelske sannheter, synes de å mene. I slike samtaler blir boken Mot historiens klimaks av Ellen G. White gjerne trukket fram. Hun la ikke fingrene imellom da hun beskrev Den romersk-katolske kirke og andre kirkesamfunn. «Nå viser romerkirken seg fra en tiltalende side og prøver å bortforklare de grusomheter som historien vitner om. Den kler seg i en kristen kappe, men har likevel ikke forandret seg. Pavedømmet holder ved lag de samme prinsippene som i gammel tid. De læresetninger som ble til i den mørkeste middelalder, gjelder fremdeles. Ingen må bedra seg selv» (Alfa og Omega, 8:78 [GC 571]). Hvorfor er ikke websider, blader og prekener fylt av sitater av denne kategorien, undrer noen? La meg gi noen begrunnelser for hvorfor sitater som det ovenfor, ikke brukes aktivt i Adventistkirkens evangelisering i Norge. For det første: Antikatolske holdninger er ikke utbredt slik de var. I 1888 da Ellen G. White skrev The Great Controversy (Mot historiens klimaks, nå utgitt som bind 7 og 8 i serien Alfa og Omega), var antikatolske holdninger og uttalelser utbredt. Ellen G. White snakket om katolisismens farer på en måte som fikk mange anerkjennende nikk i hennes samtid i USA. Bestemmelsen i Norges grunnlov fra 1814 som forbød jesuitter i riket, er et eksempel på hvor almen og anerkjent skepsis og motstand mot katolisismen var på den tiden. Slik er det ikke lenger. Adventister er uenige med katolsk lære på viktige punkter, men slik skepsis må i dag forklares og settes inn i den rette sammenheng for at det skal gjøre det rette inntrykk. Løsrevne sitater fra 1880-årene skader langt mer enn de hjelper. For det andre: Katolikkenes innflytelse på norsk samfunnsliv er begrenset. Selv om antall katolikker i Norge øker (161 000 i 2015) og Den katolske kirke er verdens største kirkesamfunn, har kirken forholdsvis liten innflytelse på nordmenns holdninger. Det er dermed ikke veldig aktuelt å bruke gudstjenester, foredrag og artikler på å påpeke forhold i Den katolske kirkes teologi og praksis som vi mener ikke samsvarer med Bibelens ord. Rett og slett fordi så få er opptatt av dette. Det er helt andre temaer vi må ta opp hvis vi skal få oppmerksomhet om evangeliet. For det tredje: Språkbruken var hardere før, og det var akseptert. På den tiden Ellen G. White skrev, var det vanlig å bruke krasse uttrykk i debatter av forskjellig slag. Å bruke en krass tone i dag, oppfattes som mangel på dannelse og ren uhøflighet. Det er på grunn av noen krasse avsnitt i The Great Controversy at massespredning av boken i mange tilfeller fører til at folk får avsky for både boken, forfatteren og avsenderen istedenfor å bli glad i Jesus. Slike vurderinger ligger til grunn for at Adventistkirken i Norge ikke ønsker å delta i massespredning av The Great Controversy. For det fjerde: Den generelle kunnskapen om Bibelens budskap

Det er viktigere å vise at vår egen praksis er i samsvar med Bibelen, enn å kritisere andre.

er så mangelfull at mange vil misforstå de krasse uttalelsene fra 1888. Mot historiens klimaks har i årenes løp utvilsomt hjulpet mange til å se Bibelens sannheter i et nytt lys. I dag har det brede publikum verken teologiske eller historiske forutsetninger for å forstå boken rett. For det femte: Kritikk som evangeliseringsmetode fungerer dårlig. Noen adventister ser ut til å mene at kritikk av Den romersk-katolske kirke er den mest effektive form for evangelisering. Det tror ikke jeg. Det tror ikke ledelsen i Adventistkirken i Norge. Det trodde ikke Ellen G. White heller. I Evangelism s. 576 står følgende: “Vær forsiktig. Kom ikke med personlige angrep på andre kirker, ikke engang Den romersk-katolske. Guds engler ser i de forskjellige trossamfunn mange som bare kan nås med den største varsomhet. La oss derfor være omhyggelige med våre ord. La ikke predikantene følge deres egne impulser i å fordømme og avsløre ‘lovløshetens hemmelighet’. Om disse temaer er taushet veltalenhet.» Dette er ikke et enkelt sitat, det finnes mange lignende uttalelser fra Ellen G. White. I vår tid er det viktigere å vise at vår egen praksis er i samsvar med Bibelen, enn å kritisere andre. Det er altså gode grunner til å ta en varsom tone og bruke «den største varsomhet» hvis målet er å vinne mennesker for Jesus. Hvis målet er å skaffe oss fiender eller støte folk fra oss i avsky, stiller det seg annerledes. Jeg oppfordrer derfor alle adventister til å bruke mest tid på å snakke om Jesus, og ikke bruke for mye tid på det andre kirkesamfunn holder på med.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender November 2016 1.-5.

Bønneuken (29.10 - 5.11)

4.-6.

SABU lederkonferanse

12.

SABU Fotballcup

13.

Styremøte VND

15.-16. Arbeidermøte NND 17.

Pastorsamling - VND

17.

Pastorsamling - ØND

29. OKTOBER – 5. NOVEMBER

17.-20. Absolutt TVS 19.-20. Styremøte NND 20.

Adventsangerne, øvelse

21.

Rektormøte

25.-27. Teen Forum 27.

Styremøte ØND

17.-20. NOVEMBER Desember 2016 4.-5.

Styremøte DNU

28.-31. ASI Scandinavia (til 01.01.2017)

Menighetskalender November 2016 1.-5.

Bønneuken (29.10 - 5.11)

5.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon

26.

Offer: Helse- og avholdsarbeidet

Desember 2016 3.

20. NOVEMBER

Hvordan brukes kollekten:

Kristen forvaltning

12. november: Bønneukeoffer Gavene benyttes til ”Global misjon”-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

4

26. november: Helse- og avholdsarbeidet Adventistkirken har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til Divisjonen/Generalkonferensen.


NYHETER

3 452 nye adventister daglig

Generalkonferensens organisasjonssekretær, Dr. G.T. Ng, påpekte at 49% utmeldte sammenlignet med innmeldte er et uakseptabelt høyt tall. Foto: Brent Hardinge / ANN.

Av Tor Tjeransen I 2015 fikk Syvendedags Adventistkirken globalt i gjennomsnitt 3 452 nye medlemmer hver dag. Det viser den statistiske rapporten for 2015 som ble lagt fram for kirkens verdensstyre i begynnelsen av oktober. Det totale antall nye døpte var på 1 260 880 i løpet av 2015. Totalt finnes det nå 19 126 438 døpte adventister i verden. Med barn og andre tilhørige teller adventistfamilien trolig over 30 millioner. Rapporten utarbeides av kontoret for arkiv, forskning og statistikk (Archives, Research and Statistics) ved Generalkonferensen. Kontorets leder, dr David Trim, fortalte styrets medlemmer at 2015 var det 14. året med over en million nye medlemmer, det tolvte året på rad. Reidar J. Kvinge, Adventistkirkens leder i Norge, er medlem av verdensstyret og kjenner at det er inspirerende å høre om hvordan det går med arbeidet rundt om i verden. Han gleder seg over de 3 452 personene som blir lagt til menigheten hver

dag. – Sånn sett er hver dag en pinsefest, sier Kvinge, som takker Gud for millioner av ivrige adventister som frimodig vitner om Jesus. Statistikkrapporten viser at ratioen mellom adventister og den generelle befolkningen i verden stadig blir bedre. Ved slutten av 2015 var det 384 personer på kloden for hver adventist. Menighetsveksten er høyere enn befolkningsveksten. Rapporten nevner menighetsplanting som en hovedårsak til at vi har vokst med over en million nye adventister årlig i et dusin år. Bare i 2015 ble det opprettet 3 438 nye forsamlinger. Mange steder møtes forsamlinger som ennå ikke formelt er stiftet som menighet. Antallet nystiftede menigheter var på 2 742 i 2015. Det er ingen hemmelighet at det statistiske grunnlagsmaterialet for antall menighetsmedlemmer ikke er så presist som man kunne ønske seg. I flere år har divisjonene gjennomført revisjon av tallmaterialet for menighetsmedlemmer. I 2015 var det litt over 500 000 medlemmer som ble slettet fra medlemregistrene. Det er flere grunner til at slike justeringer er nødvendig. Noen steder har menighetene ikke meldt fra når folk dør, andre steder har flyktningestrømmer gjort at menigheten har mistet kontakt med medlemmer.

Ved kontoret for arkiv, forskning og statistikk sammenligner man den generelle befolkningens dødelighet opp mot dødelighetsrater i Adventistkirkens divisjoner. I flere divisjoner er dødelighetsraten ifølge kirkens tall så lave at de ikke kan forklares med helsegevinsten fra en adventistisk livsstil. Tallene blir dermed ikke troverdige. Det er grunnen til at kirken fortsetter arbeidet med revisjon av det statistiske grunnlagsmaterialet for medlemstall. Arbeidet med revisjon av medlemsregistrene vil påvirke tallene for netto menighetsvekst fordi man vil fjerne navn som skulle vært fjernet fra medlemsregistrene for mange år siden. Statistikken viser også at det er et foruroligende høyt antall adventister som melder seg ut av menigheten. I 2015 var tallet utmeldte 536 713. Generalkonferensens organisasjonssekretær, dr G. T. Ng, påpekte at 49% utmeldte sammenlignet med innmeldte er et uakseptabelt høyt tall. – En del av problemet med medlemstap er hukommelsestap, sa dr Ng. Vi glemmer vårt felles ansvar for å ta vare på nye medlemmer. Vår divisjon, Trans-Europeisk Divisjon, er fortsatt den minste av verdensdivisjonene målt i antall medlemmer med 118 712 adventister, mens Inter-Amerika divisjonen er den med flest adventister, 3 533 069.

Denne grafikken viser at i SID (Southern Africa-Indian Ocean), SUD (Southern Asia) og SSD (Southern Asia-Pacific) forekommer det knapt nok dødsfall blant adventister. Det er ikke troverdig. Derfor fortsetter arbeidet med å revidere medlemsregistrene. 5


LESERBREV

Misjonsbefalingen «Og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder» (Matt 28,20). Tiden er moden for å drive evangelisk arbeid for 5 millioner mennesker i Norge, på en måte som virker. Dette vil koste 1 million kroner pr år eller mer, og mye arbeid. Da vil vi kunne nå et medlemstall på 16 tusen, som er en mer fornuftig størrelse på menigheten i landet vårt. Jeg vil ikke nå foreslå en bestemt metode for dette, utenom å si at en da må bruke all den erfaring en har tilgjengelig, samt lære av statistikker. En må lytte til alle råd og gjennomtenke disse i velvillighet. Og unngå diktatoriske planer som bunner i maktkamp og ikke i sak. Bibelen har gitt oss prinsippene, metodene skal vi utvikle i fellesskap ut fra hva som virker i test. Jeg leser i Adventnytt at en vil samle inn 14,3 millioner til Tyrifjord, kanskje bør en fordele dette på 10 eller 20 år.

Dette for å unngå at en ikke har ressurser til det store evangeliske arbeidet. Misjonsbefalingen er et pedagogisk arbeid som er mer enn å tale til, men også det å innøve ferdighet hos eleven. Slik en håndverker har fått sitt håndverk innøvd i skolen. Verdslig kunnskap derimot vil det offentlig betale for gjennom om lag 100 milliarder kroner pr. år, til om lag 1 million studenter og elever, samt at vi bidrar med en mindre egenandel, men denne egenandel må ikke ta en stor del av våre ressurser. Vi skal støtte vår private videregående skole, men med et mindre beløp pr år. Fem millioner mennesker har ikke forstått de tre englebudskapene, det er vår største utfordring. Werner Olsen

Er endetiden mørketid – eller lysets tid? Som adventister er vi kalt til å leve, vise fram og fortelle hele verden de tre englebudskapene i Åpenbaringen kap. 14. I en tid da kjærlighetens nye evangelium er blitt enerådende, vrir vi oss unna i forvirring, usikkerhet og fornektelse av de tilsynelatende mørke, triste og dystre budskapene hentet fra en forgangen tidsalder. Tiden har løpt fra noe slikt, er vi (nesten) alle blitt enige om, selv om bare få vil si det høyt. For hvem i all verden vil høre om en himmelsk dom, om Babylon den store, vredens vin, dyret, dyrets bilde og merke, pinsel med ild og svovel og mye annet trist og forferdelig? Nesten ingen her i Norge og Europa, har vi fått erfare i vår tid. Og mens vi sitter skuffet tilbake, foregår alt dette som englebudskapene beskriver, rundt oss på alle kanter – bare uten vår medvirkning. Mediene bruker bare andre navn og ord på alt dette. Men kreftene bak er de samme. Hvordan har vi endt opp med å beskrive vår endetid som mørk,

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed på når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

6

dyster og skremmende og Guds budskaper på samme måte, dersom han hadde tenkt det annerledes? En liten, uskolert dame kalte englebudskapene for Jesu rettferdighet. Det vakte stor oppsikt for 130 år siden og delvis skepsis fra mange av datidens profetisk korrekte predikanter og ledere. Der Jesu egen rettferdighet får vise seg, komme til syne og uttrykke seg slik som i Jesu liv, vil samtidig nåde, tilgivelse, forsoning, helbredelse, forvandling og sann frelse åpenbare seg. Det er nettopp dette verden trenger aller mest av i dag – både mennesker, dyr, natur og miljø. Og det er dette de tre englebudskapene tilbyr oss i en tid da alt dette er truet og i ferd med å bli ødelagt og tilintetgjort. Kanskje den mørke endetiden heller er en lysets tid – opplyst av de fantastiske tilbudene og løsningene som ligger i de tre englebudskapene – for at vi mennesker skal få gode grunner til å rette oss opp og løfte hodet, slik Jesus sa. Rolf Luneng

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.


NYHETER

Kjære Jesus, takk at du er min rettferdighet! Av Jan T. Skonnord Carl Olof Rosenius ble født 3. februar 1816 i Västerbotten i Sverige. Han døde 24. februar 1868, bare 52 år gammel. En markert vekkelsesbevegelse ble skapt ved hans forkynnelse, både i Sverige, Danmark og Norge, og budskapet hans har satt dype spor etter seg i våre land. C.O. Rosenius ga ut oppbyggelsesbladet Pietisten, som bemerkelsesverdig nok på 1850-tallet hadde et abonnementstall som nærmet seg det dobbelte av den tids største avis i Sverige, Aftonbladet. Det understreker at «Guds ord hadde stor framgang og fikk makt» gjennom det budskap han fikk formidle. I forordet til Rosenius’ tolkning av Romerbrevet siterer jeg følgende: «Men så sier du kanskje: Gud er jo dog for Kristi skyld nådig, så han forlater syndene, når jeg mislykkes i å holde hans bud. Nei, Gud er aldeles ikke nådig mot noe menneske som ikke til fullkommenhet oppfyller alle budene! Noe helt annet er det med dem som ved troen har Kristi rettferdighet. Disse skylder ikke loven noe som helst, for ved Jesus Kristus har de akkurat den rettferdighet som loven krever.» Dette sitatet kunne stått som et konsentrat av det hovedbudskapet som går som en rød tråd gjennom denne boka, så vel som Rosenius’ skrifter generelt. Og videre fra forordet: ”F. eks. sier Luther at jo lenger han lever, jo mer erfarer han hvor vanskelig det er å fatte, og å holde fast ved, denne store hovedlæren: Rettferdigheten i Jesus Kristus alene.” Til belysning av hva Rosenius skriver om Kristus vår rettferdighet, tar jeg med noen sitater fra hans Romerbrevstolkning, bind 1, side 55 om Rom 1,17: «Det er den Guds rettferdighet som åpenbares gjennom evangeliet. Det vil si Kristi stedfortredende, fullkomment rettferdige liv, som tilregnes alle troende.» Bind 1, side 144 om Rom 3,21: «Men spesielt i det femte kapitlet har han den tydeligste forklaringen. Der sier han: ”Likesom én manns overtredelse ble til

fordømmelse for alle mennesker, slik ble også én manns rettferdige gjerninger til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.”» Bind 2, side 215 om Rom 8,4: «Derfor har Kristus på alle områder oppfylt lovens krav for oss. Og dette gjorde han ikke for seg selv, men for oss, akkurat som om vi selv hadde gjort det han gjorde.» Bind 3, side 76 om Rom 9,30-32: «Vi kan aldri titt nok ta disse ordene inn over oss: ”Den enes lydighet”, ”den enes rettferdighet”. For vi vil alltid være tilbøyelige til å se på vår egen lydighet og vår egen rettferdighet.» Bind 3, side 400 om Rom 14,17: «Men hva menes så her med rettferdighet, når vi vet at en kristen rettferdighet kan bety to ting: enten rettferdigheten ved tro, eller livets rettferdighet? Bare hvis vi ennå lever i vår falne naturs store mørke kan vi være i tvil om svaret. Der er alltid store mangler ved den ene rettferdigheten. Den andre rettferdigheten er selve fullkommenheten.

Den ene er et sår - den andre dets legedom. Den ene følges av sukk og tårer, den andre av ”fred og glede i Den hellige Ånd”. Bind 3, side 514 om Rom 16,24-25: «Da lå det jo i dette det sterkeste bevis på evangeliets grunnleggende budskap om at vi frelses bare av nåde gjennom den énes rettferdighet, den enes lydighet.» I boken I Åndens helliggjørelse side 172 skriver Rosenius: «Vår egen rettferdighet og Kristi rettferdighet kan ikke regjere samtidig i vår samvittighet.» Den svenske pastor Magnus Persson fremhevet i juni 2016 på en samling for bibelskolelærere at Rosenius’ skrifter er «Sveriges best bevarte hemmelighet». Forordet til Romerbrevtolkningen avsluttes med: «Vi takker Gud for det han her har åpenbart gjennom den tjeneren vi ikke har kjent – et budskap som er like aktuelt i dag som da det ble formidlet gjennom Carl Olof Rosenius.» Kilder: Romerbrevets budskap av Carl Olof Rosenius. I Åndens helliggjørelse av Carl Olof Rosenius. Begge bøker utgitt på Arven forlag.

FOURTH ANNUAL ASI CONVENTION 2016 28 DEC ‘16 - 01 JAN ‘17 | MALMÖ, SWEDEN

A CAUSE

WORTH LIVING ARE YOU COMMITTED OR J U S T I N V O LV E D ?

FOR

REGISTER TODAY! PRICES GO UP NOVEMBER 21

MAIN SPEAKERS INCLUDE: LEARN MORE & REGISTER AT www.ASIscandinavia.org IN COOPERATION WITH DR. NEIL NEDLEY President, Weimar Institute

JESSE ZWIKER, DR. TORBEN BEN CLAUSEN, DON Founder, Christian BERGLAND, MS, PHD, Geoscience MACKINTOSH, Translations TED Health Leader Research Institute & Weimar Institute Loma Linda University

GET THE LATEST UPDATES ON FACEBOOK

7


NYHETER

Pastorer lærer om utbrenthet Mye tyder på at prester, pastorer og deres familier er spesielt sårbare for utbrenthet. Av Widar Ursett Patrick Johnson, Leder for Chaplaincy Ministres, Ministerial Association, Ministry to Clergy Families, Personal Ministries, og Sabbath School, i Adventistkirkens Transeuropeiske divisjon, ledet en workshop på pastorsamlingen til Østnorsk distrikt, torsdag 15. september. Samlingen på Tyrifjord Videregående Skole var snekret rundt temaet utbrenthet. «Forskning viser at over 50 % av prester og pastorer viser tegn på utbrenthet og depresjon», innledet Johnson. Dette tallet er forbausende høyt, og derfor verd å se nærmere på. Men når det viser seg at de samme tallene gjelder for pastorenes koner, og også for barn i preste-/pastorfamilier, gir tallene grunn til bekymring. Det fremgår at kun 5 % mener de kan gjøre noe med det.

undersøkelsen, viser at energinivået i målgruppen er høyt, samtidig som flere og flere sjelesørgere distanserer seg emosjonelt fra sine sognebarn, samtidig som opplevelsen av å lykkes i arbeidet uteblir. «Det burde være samsvar mellom energinivået, empatisk tilknytning og opplevelsen av å lykkes i arbeidet. Vi har ikke analysert disse dataene enda, da undersøkelsen ikke er avsluttet, men vi ser at dette bildet tegner seg over alt,» utdypet Johnson. I et kirkesamfunn der det legges stor vekt på evangelisering og medlemsøkning, og suksess historisk sett har blitt målt i antall nye som slutter seg til kirken, kan det være krevende å se at anstrengelser ikke fører til de samme høye dåpstall som i andre deler av verden. Det forklarer muligens hvorfor bare 35 % av de som hittil har blitt spurt, svarer at de opplever arbeidet som meningsfullt.

Spørreskjema Pastorene på ØNDs workshop fikk et spørreskjema som skulle fylles ut for å bidra i datainnsamlingen til en internasjonal undersøkelse om depresjon blant pastorer. De dataene som allerede er kommet inn fra denne

Forebygging Johnson hadde noen ideer om hva vi kan gjøre for å snu denne trenden. «Vi er den eneste omsorgsprofesjonen uten obligatorisk debriefing. Vi kan trenge et system der vi får «Forskning viser at over 50 % av prester og pastorer viser tegn på utbrenthet og depresjon», sa Patrick Johnson da han underviste norske adventistpastorer på Tyrifjord i september. Foto: Widar Ursett/ADAMS.

8

anledning til å dele tanker og følelser knyttet til arbeidet med noen.» Johnson var også tydelig på at teamarbeid forebygger utbrenthet. Men til tross for at vi kjenner til nytten av å arbeide i team, er pastorene av ulike grunner alene om ansvaret i sine menigheter. På invitasjon fra Johnson ble det fremmet ulike forslag og modeller til samarbeid. Selv om forslagene var mange og gode, presiserte Patrick Johnson at toppledelsen må støtte en slik arbeidsmetode om det skal lykkes. «Hvis ikke unionslederen støtter og fremmer ideen om å arbeide i team, vil det ikke skje.» Når alle dataene fra Den transeuropeiske divisjon er samlet inn, blir det en krevende oppgave å tolke dem til meningsfulle teorier som igjen kan danne grunnlag for beslutninger om tiltak i hele divisjonen. I mellomtiden er det mulig å danne mikroteams i nærområder. «Ta kontakt med kolleger og inngå avtaler om prosjekter og samarbeid på kryss og tvers av menigheter», oppfordret Rolf Andvik, leder for Østnorsk distrikt. Inntil videre kan altså uformelle strukturer bidra til å møte noen av de behov denne undersøkelsen ser ut til å avdekke. Utbrenthet har både økonomiske, sosiale og private konsekvenser. Og sikkert mye mer. Med en rekke gode ideer og grønt lys fra distriktsledelsen, er det bare å utforske mulighetene.


NYHETER

Et godt år for NBFs studentprogram

I september kunne studentkolportørene ved Norsk Bokforlag gjøre opp status for sommerens boksalg. F.v.: Charles Nyakundi (Kenya), Simon Namanya (Uganda), Elina Rwanga (Uganda) og Livingstone Kizito (Uganda). Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen I midten av september kom de siste av årets deltakere i studentprogrammet til Norsk Bokforlag for å avlegge sluttrapport. Det har vært beinhard jobbing, men de er fornøyde. Etter fire måneder i Norge har hver av dem ringt på i ca. 10.000 hjem. De har solgt mange bøker, men de har også måttet tåle mange nei. – Nitti prosent av dem vi ringer på hos, svarer nei, må Simon Namanya (32) fra Uganda innrømme. Namanya har nå fire års erfaring med jobben som bokselger i Norge, og han vet at det er et usikkert arbeid. Det er ingen automatikk i at folk kjøper bøkene han viser fram. Han har jobbet i Trøndelag. Men til tross for mange «nei, takk», har han tjent nok til å dekke neste års skolepenger. Han utdanner seg til å bli lærer. – Jeg prøver å møte alle med en positiv innstilling, sier Livingstone Kizito (35) og smiler bredt. Han er også fra Uganda og har jobbet i Asker og Bærum. Han vet av

erfaring at han først av alt må skape tillit til hvem han selv er før han kan håpe på et salg. Uniformen fra Norsk Bokforlag og ID-kortene de er utrustet med, bidrar til å skape tilliten, men til sjuende og sist

ene kommer, er det en kjempemotivasjon. Til tross for alle avslag, er bokselgerne helt klare på at jobben i Norge er attraktiv sammenlignet med den inntekten karene kunne skaffet seg i hjemlandet. – Jeg måtte ha spart alt jeg tjente i to år, uten å spise, for å sitte igjen med like mye som jeg gjør etter en sommer her, forklarer Kizito. Bokselgerne jobber lange dager, de betaler husleie der de bor, leie for moped eller bil og betaler skatt til Norge. Folkene på Norsk Bokforlag sørger for at alt går riktig for seg. – Vi er alltid veldig nøye med at alt skal være i orden i forholdet til norske myndigheter, sier Carlos Tenold. Han har ansvaret for studentprogrammet ved Norsk Bokforlag. Og han skryter av «guttene sine». – I tillegg til alle bøkene studentkolportørene har solgt, har de også delt ut 2 650 eksemplarer av boken Veien til Kristus gratis. Dessuten har alle sammen hatt med seg brosjyrer fra Norsk Bibelinstitutt med invitasjon til brevkursene, forteller Tenold. Han minner om at studentene er gode ambassadører for både Norsk Bokforlag og Syvendedags Adventistkirken. – Mange av dem har viktige samtaler med folk om tro, og noen har invitert med seg folk til kirken.

– Jeg prøver å møte alle med en positiv innstilling kommer det an på hvordan han møter kundene. Kizito har kolportert i Norge to år tidligere. – Jeg er forberedt på å få mange «nei, takk», men prøver å ikke la meg prege av dem. Bare den som selv har prøvd salg fra dør til dør, kan skjønne litt av den mentale kraftanstrengelsen det er å møte en ny kunde med rak rygg og smilende øyne etter å ha gått i timevis med avslag. Men når salg-

Elina Rwanga har gjennom hele sommersesongen vært et viktig bindeledd mellom Norsk Bokforlag og selgerne spredd ut over hele landet. Det er tredje året hun har hatt denne oppgaven. – Elina Rwanga er en myndig dame som forstår kulturen selgerne kommer fra. Hennes tette oppfølging av dem for å få rapporter og oppmuntre dem har vært uvurderlig for oss, sier forlagssjef Terje Dahl.

9


TVS

Sprøtt som knekkebrød – Pappen under taksteinene er sprø som knekkebrød, sier tyrifjordelevene Alexandra Oldebråten Isaksen og Thomas René Jensen, og peker på taket på gutteinternatet. De er glade for at innsamlingsaksjonen til TVS nå er i gang, slik at de kan sikres tette tak over hodene.

Innsamlingskomitéens leder Roald Jarl Guleng og rektor Styrkår Dramstad informeres om takets tilstand av driftsleder Øyvind Leknes. Av Yngvar Børresen Også taket over bygningen som inneholder de fleste klasserommene og spisesalen, må utbedres. Men tross alt har takene på Tyrifjord Videregående Skole holdt elevene tørre helt siden oppstarten i 1958. De som bygde skolen, bygde den solid. De hadde en visjon om en skole som skulle holde i generasjoner og være så rimelig i vedlikehold som mulig. De oppnådde sin visjon, 10

og det har vi vært svært takknemlige for i snart 60 år. Tenk om vi ikke hadde hatt den flotte skolen vår i alle disse årene? Nå er tiden inne til å gjøre noe for å ta vare på den verdifulle arven vår generasjon har overtatt forvalteransvaret for. Tyrifjord er et ikon for de som tilhører menigheten, for de som har vært elev eller jobbet der, og for mange andre mennesker som på en eller annen måte har hatt med

skolen å gjøre. Mange tusen mennesker har tilbrakt en ikke ubetydelig del av sine liv innenfor dens solide vegger. Det har satt sine spor, både på bygningene og i sinnene. At skolen nå trenger oppussing etter så mange år, er bare helt naturlig. Like naturlig er det at vi som har interesse i at skolen skal leve videre, må bidra med våre pengegaver. Skolen er bygget av entusiaster, og den må vedlikeholdes av entusiaster. Vi har et felles ansvar for skolen vår. Sprø takpapp er ikke det eneste tegnet på forfall. Men uten at takene er tette, er det liten vits i å pusse opp det som er innvendig. Derfor er renovering av tak et av de høyest prioriterte prosjektene i landsinnsamlingen til TVS, som startet 1. oktober. Planen er at vi innen to år fra i høst skal samle inn over 14 millioner kroner, og av disse er 1,6 millioner øremerket takene. De som har greie på det, mener at dette er et meget beskjedent beløp, så vi kan ikke se bort fra at det må økes. På en befaring i høst var vi med en tur opp og balanserte på taksteinene. Driftsleder Øyvind Leknes lettet på takstein og viste oss hvordan det ser ut under. – Vi kan ikke vente så veldig mye lenger før vi gjør noe med dette, forklarer han. – Vi burde


TVS

nok allerede vært i gang med arbeidet, men uten penger får vi ikke gjort noe. Hvis det først oppstår lekkasjer, vil forfallet skyte fart, og da vil det plutselig bli svært mye dyrere å reparere, sier driftslederen. Så hva gjør vi? Hvis alle de tusen menneskene som har et hjerte for TVS vil bidra med kr 300 hver måned i to år, f.eks. ved å be banken om å trekke beløpet månedlig, vil vi komme langt. Det er faktisk nok at bare 2000 personer bidrar på denne måten for at vi skal nå målet på 14,3 millioner kroner. Men behovet er så veldig mye større, så vi trenger alle de bidrag vi kan få. Tusen takk for at du vil støtte Landsinnsamlingen for TVS.

Betalingsinformasjon: Kontonummer for innbetalinger av gaver: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22XXX

Driftsleder Øyvind Leknes viser hvordan det står til under taksteinene.

https://w w w.facebook.com/innsamlingtvs

ADRA-konsert i Bergen Adventistkirke

Adventistkirken i Bergen arrangerte støttekonsert for ADRAs utdanningsprosjekter i Etiopia. Foto: Carl-Fredrik Hammersland.

Av Melanie Packer Lørdag 24.september ble menighetens tradisjonelle veldedighetskonsert til inntekt for årets hjelpeaksjon avholdt. Omkring 140 personer, inkludert utøverne, fikk høre et bredt utvalg av musikalske godbiter fra ulike sjangere. Det var visesang, gospel, klassisk kunstmusikk, lovsang, pop, religiøse folketoner og jazz i forskjellig innpak-

king. Sanger som uttrykker takknemlighet for skaperverket, Guds godhet og nåden, samt sanger om urettferdighet og ønsket om å hjelpe dem som ikke har det så godt som oss, ble fremført av deltakere fra mange ulike deler av menigheten. Blant annet deltok menighetskoret Nytt liv, en gruppe fra Møllebakken skole, studenter og unge voksne fra Ung i Bergen, i tillegg til flere

solister og et sammensatt band. Takket være innsatsen til alle deltakerne, som sammen lagde en kjempeflott konsert, og givergleden til de frammøtte, får ADRAs arbeid for utdanning i Etiopia ytterligere 25 316 kroner oversendt fra Bergen Adventistmenighet. Måtte Gud velsigne arbeidet og midlene, slik at de kan nå langt og hjelpe mange. 11


12


Aksjon Facebook 2017 Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

Sosiale medier Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2017. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med. Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook kampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via strømmetjenester på www.hopechannel.no: • • • • •

Web-TV OnDemand Samsung Smart TV VideoPodcast i HD-kvalitet Hope Channel app for smarttelefoner og nettbrett

Aksjon Facebook 2017 I forberedelse til 2017, viser vi til vedlagte giro i novemberutgaven av Adventnytt. 100 % av innkomne pengegaver i november og desember 2016 er øremerket Aksjon Facebook 2017, slik at Adventist-Norge avgjør omfanget av kampanjen.

Tell the World

personligheter som banet veien videre, inkludert William Miller, Joshua V. Himes, Ellen Harmon, Joseph Bates, James White og J.N. Andrews.

500-års Reformasjonsjubileet Tell the World lanseringen i Norge sammenfaller med 500-års Reformasjonsjubileet i 2017. Adventbevegelsen står på reformasjonens prinsipper slik disse er uttrykt i begrepene Skriften alene, Kristus alene, troen alene og nåden alene, og ser på seg selv som arvinger av reformasjonen.

«Pionerenes reise avdekker den ene fantastiske historien etter den andre. De la selve fundamentet for en bevegelse som Gud fortsatt leder i dag» – Prof. George R. Knight (historiker)

Aksjon Facebook 2017 markedsfører Tell the World, en fantastisk dramadokumentarserie om den tidlige Adventbevegelsen.

«Jeg tror vi alle er overbevist om at denne dramadokumentarserien vil være til enorm åndelig oppmuntring for Guds folk og offentligheten» – GC President Ted Wilson Gjennom 6 episoder følger vi pionerene i kampen for å forstå Skriften, gjennom heftige teologiske debatter og overvinnelse etter Den store skuffelsen. Filmatiseringen er full av dramatikk, kontroverser, glede, sorg og inspirasjon. Dramadokumentarserien gir fantastisk innsikt i de dynamiske

Produksjonen er initiert av Den australske union og er designet for global appell. Filmatisering med profesjonelle skuespillere og profesjonelt filmteam leverer et top-notch vertkøy for alle pastorer, evangelister, lærere, skoler, universiteter, lekfolk og unge.

Ellen White Estate Samtlige filmscener er omhyggelig gransket for historisk nøyaktighet av kirkens fremste historikere: Dr. Alan Lindsay, prof. George R. Knight og dr. Jim Nix ved Ellen White Estate.

Hva med deg? Facebook kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med Adventbudskapet. Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2017, sosiale medier! Vedlagte giro fra Hope Channel Norge og påfølgende Facebook kampanje gjennomføres kun én gang i året. Benytt anledningen til å vise en personlig og handlekraftig respons til Jesu misjonsbefaling! 13


ADRA gir hjelp til barn i Sør-Sudan

Norad har gitt 10 millioner kroner til ADRAs arbeid for å hjelpe barn og familier i Sør-Sudan.Foto: Cliff Moumany.

Av Gry Haugen, ADRA Norge I juli dette året brøt det ut nye uroligheter som rammet den hardt prøvde befolkningen særlig i og omkring hovedstaden Juba i Sør-Sudan. Nye flyktningstrømmer, særlig til Uganda og internt i landet, søkte ly og sikkerhet. Utryggheten ble også merket på Adventistkirkens område i Juba der 5 000 voksne og barn søkte tilflukt i mer enn to uker. Området rommer to kirker, skole, klinikk, boliger og kontorer, blant annet for ADRA. «ADRA Norge gjorde som vi alltid gjør i tilsvarende situasjoner: Vi informerte den norske ambassaden og Norad og fortalte hva som hadde skjedd og hvordan ADRA ville hjelpe,» forteller Margit Wærn, som har vært i Sør-Sudan en rekke ganger og har lang erfaring fra arbeid i landet. «Om ikke Juba er stabilt, er ingenting stabilt i dette landet,» sier Margit. «Å bistå med nødhjelp i Juba og omegn vil derfor være en prioritet.» Med ADRA Norges fokus på utdanning i konflikt og krise, ba den norske ambassaden i Juba ADRA om å søke Norad om midler til finansiering av nødhjelp. Norad ga 10 millioner kroner til prosjektet. I oktober starter derfor arbeidet som hjelper barn på 4 skoler og i 3 uformelle læresteder (til sammen 5200 barn), for at de kan få et tryggere og bedre utdanningstilbud. Skolen på Adventistkirkens campus i Juba er en av skolene som vil få støtte. – 2 200 foreldre kurses i helse, ernæring, viktigheten av utdanning og fredsbygging. – Det bores 4 brønner ved skolene og bygges nye toaletter.

– 5 200 barn får myggnett. – 500 barn får pakker med tepper, kjøkkenutstyr og presenninger. – Alle barna får et måltid varm mat om dagen. – Alle lærerne får trening i å gi psykososial hjelp, beskytte og se barna. – Barna gis nødvendig skolemateriell. – 62 lærere og frivillige læres opp til å undervise i ulike ferdigheter. – 1 200 jenter får pakker med hygieneprodukter. Prosjektet i Juba vil vare i 8 måneder. ADRA Norges egenandel er ca. 250 000 norske kroner. Årene etter Sør-Sudans selvstendighet i 2011 har vært særdeles turbulente. I 2014 ble landet definert av FN som verdens mest sårbare stat. De humanitære utfordringene sidestilles i alvorsgrad med Syria og Kongo. Veier, skoler og helsetilbud er meget svakt utbygd. Den humanitære situasjonen er prekær To millioner mennesker er drevet på flukt. 1,5 millioner er internt fordrevne. Det er ikke prioritert midler til å drifte offentlig sektor. Sør-Sudan er et satsingsland for utdanningsbistand fra norsk side. Over 70 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter. På Norads nettside kan en lese at ADRA, Flyktninghjelpen, Strømmestiftelsen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp er viktige norske aktører på utdanningssiden i Sør-Sudan. 60 prosent av lærerne har ikke lærerutdanning. Kun 13 prosent av lærerne er kvinner.

Foto: Linea Søgaard

Foto: Arne Leknes

Foto: Trygve Lydersen

Foto: Britt Celine Oldebråten

Hjelpeaksjon 2016 – Utdanning for fremtid

14


Å begynne på nytt Jordskjelvet i Nepal den 25. april 2015 la alt som Parbati hadde brukt sitt voksne liv på å bygge opp, i grus. Hun hadde kommet så langt. Men nå var alt ødelagt. Parbati var sliten og i ferd med å miste motet da hun fikk høre om ADRAs geitebankprosjekt. Av Gry Haugen, ADRA Hun hadde håpet på et liv og en utdannelse for den lille datteren. Hun hadde håpet på å kunne bygge et hjem. Men hun mistet alle husdyra i jordskjelvet; to kuer og fem geiter. Hun mistet inntekter fra både melk og kjøtt. Husets vegger og tak hadde store skader og minnet mest om en grushaug, men Parbati, mannen hennes, datteren og svigerforeldrene hadde tross alt reddet livet. De kunne få bo noen få dager hos en nabo, men så ble de tvunget til å gå tilbake og starte restaureringsarbeidet. Men hvordan? Med begrensede inntekter fra kjøkkenhagen ble alt veldig krevende. Parbati er bare 25 år, og strever fremde-

les hardt for å få endene til å møtes mens mannen hennes jobber som sjåfør i en by langt unna. «Nå betyr ADRAs geitebankprosjekt veldig mye for meg,» sier hun. «Vi får ikke bare geiter, men vi har fått tilbake håpet og drømmene våre!» Familien har fått to geiter, og når disse geitene får killinger, vil de to første bli delt videre med en annen familie som har mistet alt i jordskjelvet. «Nå skal jeg passe godt på disse geitene og delta på kursene i geitehold som ADRA arrangerer. Jeg gleder meg!» En liten gnist kan sees i mørket. Det virker kanskje ikke så mye å gi en familie to geiter. Men for Parbati og familien representerer geitene og oppfølgingen fra ADRA

Haiti trenger hjelp nå Av Britt Celine Oldebråten Nesten 9 000 mennesker har omkommet på Haiti etter at orkanen Matthew herjet landet 5. oktober. Mer enn 750 000 mennesker er i behov for umiddelbar nødhjelp og det rapporteres allerede om kolerautbrudd. ADRAs umiddelbare nødhjelp inkluderte nødhjelpspakker med mat,

Ødeleggelsene på Haiti er store etter orkanens herjing 5. oktober. Haiti trenger din hjelp nå. Foto: Janelle Walikonis/ADRA

vannrenseutstyr og hygienepakker. ADRA ser nå videre på hva som skal gjøres. Kolera var allerede en bekymring før orkanen, og risikoen er mye større for både kolera og andre vannrelaterte sykdommer i kjølvannet av orkanen. I samarbeid med canadiske GlobalMedic, fokuserer ADRA på å gi tilgang til vann som er trygt å drikke, og på den måten forebygger kolera og andre sykdommer. Så langt har ADRA og GlobalMedic bidratt med følgende: – 7 vannrenseenheter som til sammen kan rense 140 liter vann i minuttet. – 288 000 vannrensetabletter som kan rense 2,88 millioner liter vann. – 1 000 nødhjelpspakker til familier, som blant annet inneholder en vannrenseenhet som kan gi rent vann i et år, i tillegg til såpe, tannkrem, tannbørste, bind, vaskemiddel og andre hygieneartikler.

Tjuefem år gamle Parbati har fått to geiter fra ADRAs geitebankprosjekt i Nepal. Det har gitt henne håpet tilbake etter jordskjelvet som raserte alt hun hadde bygd opp. en stor forskjell. De har fått muligheten til å begynne på nytt!

Hjelp ADRA å nå flere mennesker på Haiti. Gi din gave til ADRA Norge på Vipps eller til konto 3000.30.31035 – merk «Haiti».

For en nasjon som Haiti, den fattigste på den vestlige halvkule, er en naturkatastrofe i denne størrelsesordenen også en humanitær katastrofe. Haitis befolkning holder fortsatt på med gjenoppbygging etter det store jordskjelvet i 2010. Før orkanen Matthew bodde titusenvis i telt og midlertidige boliger, og risikoen for kolera var stor. Landbruket var avhengig av lokale ressurser. Nå bor tusenvis av mennesker i overfylte sheltere. I slike situasjoner er frykten for sykdomsutbrudd alltid en bekymring. I tillegg vil mange av de lokale ressursene være redusert. 15


GENERALKONFERENSEN

Blir utdanning et eget trospunkt?

Pastor Ted N.C. Wilson åpnet årets LEAD konferanse onsdag kveld i forkant av Generalkonferensens styremøte. Han advarte i sin åpningstale mot å fravike det bibelske mønster adventistenes utdanningsinstitusjoner er tuftet på. Foto: Brent Hardinge/ANN.

Av Tor Tjeransen Adventistkirken internasjonalt tenker at utdanning er så viktig for kirkens misjonsoppdrag at ledelsen ved Generalkonferensen tenker å sette i gang en prosess som kan lede fram til vedtak om et nytt trospunkt om utdannelse ved generalforsamlingen i 2020. Unionsledere fra hele verden var samlet til LEAD-konferanse i Generalkonferensens auditorium i begynnelsen av oktober. LEAD (Leadership Education and Development) er en årlig konferanse som 16

plasseres rett i forkant av Generalkonferensens styremøte, som begynner med en åndelig høytid første fredag i oktober. Hensikten med LEAD-konferansene er å sørge for ledertrening for unionsledere og institusjonsleder i Adventistkirken globalt. Tema for årets LEAD-konferanse var adventistisk utdannelse, et tema som er svært aktuelt i vårt kirkesamfunn. Adventister har i mange år vært kjent for det sterke fokuset på utdanning. «Syvendedags Adventistkirkens utdanningsinstitusjoner ble opprettet for å frelse

unge mennesker og hjelpe dem til å delta i menighetens misjonsoppdrag», sa pastor Ted N.C. Wilson i sin åpningstale på konferansen onsdag 5. oktober. Wilson appellerte til ledere på alle nivåer til å stå fast på Adventistkirkens prinsipper og beklaget at noen skoler fraviker «den bibelske modellen og rådene i profetiens ånd». Det siste er en henvisning til bøkene til Ellen G. White, en av Adventistkirkens grunnleggere. «Hvis djevelen kan nøytralisere modellen, har han kapret selve systemet Gud


GENERALKONFERENSEN

Dr Leif Hongisto, president ved adventisteide Middle East University, forklarte at de offentlige universitetene er steder der valdensiske studenter lever ut sin adventisttro og deler sin tro med dem som er nysgjerrige på troen. Foto: Brent Hardinge/ANN.

initierte for å være til velsignelse for hans adventbevegelse», sa Wilson. Torsdag morgen fortsatte konferansen med foredrag om adventister og hjemmeskole, utdanning i urbane strøk, læring via internett og misjonsvirksomhet etter mønster av de tidligere valdensiske studenter. Dessuten var det rapporter om hvordan adventistisk utdannelse står i hver av de 13 divisjonene i Adventistkirken. Ledere i Adventistkirkens utdannelsessystem er tydelige på at selv om menigheten har oppnådd fantastiske resultater innenfor utdannelse, er status quo ikke godt nok for å møte morgendagens krav og forventninger. Ny internetteknologi har ført til at mange høyt respekterte universiteter tilbyr utdanning gjennom såkalt MOOC (Massive Open Online Course). Dette er en form for fjernundervisning som ble tatt i bruk i 2008 og fikk et slags gjennombrudd i 2012. I tillegg til videoforelesninger og annet kursmateriell på internett, får kursdeltakerne anledning til å delta i nettbaserte forum der

det er samhandling mellom studenter og professorer. Adventistkirken har en egen MOOC-sentral, Adventist Learning Community. Ifølge Adam Fehner, leder av senteret, har Adventist Learning Community tre ganger så mange studenter som noe annet adventisteid universitet. Dette er en fantastisk ressurs for pastorer, lærere, administratorer og øvrige menighetsmedlemmer. Erfaringene fra sekulære MOOC er at terskelen for å melde seg på til et kurs er veldig lav. Dermed får man svært mange påmeldte, men vanligvis er det under 10 % av de påmeldte som faktisk gjennomfører kurset og får vitnemål. For første gang på en offisiell konferanse om utdanning i adventistregi ble tematikken om hjemmeskoler viet oppmerksomhet. I Amerika er det så mange som 100 000 adventistbarn som blir undervist hjemme. Alayne Thorpe foreleste over tematikken. Hun er leder for avdelingen for fjernundervisning og internasjonalt partnerskap ved Andrews University. – For ti til femten år siden hadde ikke hjemmeskole

vært på programmet på en konferanse som dette, sa Thorpe. Hun erkjente at det høye tallet elever som går på hjemmeskole har sine utfordringer, men hun var opptatt av å sørge for ressurser til både elever og foreldrene som påtar seg oppgaven å undervise barna hjemme. Utdanningskonferansen dreiet seg ikke bare om å sikre kvaliteten i den utdanningen som tilbys i Adventistkirkens utdanningsinstitusjoner. Utdanning kan også være en arena for misjon. I Midt-Østen foregår det en form for misjonsaktivitet i offentlige universiteter. Leif Hongisto, president ved adventisteide Middle East University, forklarte at de offentlige universitetene i hele Midt-Østen-regionen er steder der ungdom er klare til å tenke nøyere gjennom hele sitt syn på verden.

Dr Alayne Thorpe, leder for avdelingen for fjernundervisning og internasjonalt partnerskap ved Andrews University, fortalte deltakere på LEAD-konfarensen at vi har 100 000 adventistbarn i USA som blir undervist i hjemmeskoler. Hun er opptatt av å gi ressurser til disse elevene. Foto: Brent Hardinge/ANN.

Middle East North Africa unionen (MENA) har derfor tatt initiativet til noe de kaller valdensiske studenter. Slik valdenserne i det 12. og 13. århundre levde i lokalsamfunn og der delte sin tro, er valdensiske studenter immatrikulert ved universiteter over hele regionen, og de lever ut sin adventistiske tro der. – Hver dag knytter valdensiske studenter nye kontakter og bygger vennskap. De lar Gud virke gjennom seg. Når de lever i slike samfunn, vet vi at de gjør inntrykk med sin tro, sa dr. Hongisto. 17


ANNONSE

Hvorfor jeg prøver å tro Fra innledningen til WN NATHAN BRO

HVORFOR JEG PRØVER Å TRO jeg prøver å tro WN NATHAN BRO

Hvorfor jeg prøver å tro handler altså om at jeg vil dele noen av mine personlige svar som har hjulpet meg til å forstå hvorfor det er verdifullt å forsøke seg på tro og hvorfor jeg stadig fortsetter med det til tross for alle utfordringer og skuffelser. Sammenlignet med Ryans eksperiment med ateisme er dette et eksperiment med tro. Eller rettere sagt, det er mine notater fra trosforsøket etter hvert som jeg har forsøkt å leve og foreta små og storee valg i tråd med det som er viktig og godt, og velge hvordan jeg vil håndtere de erfaringene livet deler ut – kjærlighet og sorg, smerte, ønskett om å være betydningsfull, oppvekstt og aldring. Jeg vokste opp med tro. Faren min var menighetspastor, og kristentro, kirkegang og engasjement ble tatt for gitt i vår familie. Dette taler ikke for historier om dramatiske omvendelser eller vitnesbyrd. Selv om jeg tok mesteparten av utdannelsen min i sekulære omgivelser, er jeg ansatt av et kirkesamfunn og bruker mesteparten av arbeidslivet i trosrelaterte stillinger. Det betyr ikke at min tro ikke er nøye undersøkt – eller pådyttet meg. Heller ikke betyr det at troen automatisk er enklere. Det finnes erfaringer, kunnskap, motgang og skuffelser som følger av et nært engasjement i religiøse organisasjoner, og de er ikke nødvendigvis oppbyggelige for troen. Som troende på innsiden er jeg fullt klar over noen av de selvpåførte argumentene mot troen. Likevel forsøker jeg å tro, og her følger noen av grunnene.

Hvorfor jeg prøver å

tro

ET EKSPERIMENT MED TRO, LIV OG TRASSIG HÅP

101 sider, heftet Varenr. 3458 Ordinær pris: kr 198 Bokklubbpris: kr 178

En god venn av Nathan Brown, en anerkjent pastor, sjokkerte både menighet og andre da han annonserte at han ville prøve å leve ett år uten Gud. Senere har det vist seg å bli flere. Denne hendelsen trigget Nathan til å reflektere over eget trosliv. Men Nathan har bevart både troen og vennskapet til sin tidligere medtroende, Ryan Bell, som til og med har skrevet forordet til boken. Der skriver han bl.a. «Sannsynligvis er boken du nå holder i hånden, blant de mest hederlige forsøkene på å hanskes med en tro omgitt av tvil på alle kanter. Jeg har aldri lest noe lignende. Det er sjelden en kristen åpent innrømmer hvilke utfordringer kristentroen innebærer, og attpåtil – uten overmot – forklarer hvorfor han likevel mener troen er verdt å forsøke seg på.»

Nathan Brown har siden 2003 vært sjefsredaktør for Signs Publishing Company i Australia. Nathan har tidligere utgitt 12 bøker, enten som forfatter eller redaktør, og disse omfatter Do Justice (Rettferdighet! Guds vilje for vår verden), For the One, I hope og Nemesis Trail (roman). Han skriver regelmessig for publikasjoner verden over.

NORSK BOKFORLAGS BOKKLUBB skal være en viktig leverandør av ny adventistlitteratur og misjonsbøker til alle som søker etter kunnskap om Jesus Kristus. Vi utgir ca. 6 titler i klubben hvert år. Du forplikter deg kun til å bestille minst en av dem. Bokklubbnytt gir utførlig beskrivelse av neste bokklubbok, informasjon om hvordan man avbestiller, samt informasjon og tilbud på andre produkter. Vi prøver å ha en bredde i utvalget slik at vi når ut til flest mulig medlemmer. Meld deg inn i bokklubben, og vær dermed sikker på å få alle nyutgivelser av kristne bøker til en hyggelig pris, portofritt tilsendt, samt gode rabatter på mange tidligere utgivelser!

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norskbokforlag.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 18


ANNONSE

Nye DVD’er - anbefales på det varmeste! War Room – Bønn er et kraftig våpen

Hymns That Are Important To Us

Fra opphavsmennene bak Fireproof og Courageous kommer War Room, et fengslende drama med humor og varme som utforsker bønnens kraft i våre dagligliv. Den utfordrer og inspirerer til å utkjempe våre kamper på den rette måten - gjennom bønn. Og så la Gud gjøre det bare han kan. (Norsk tekst.) Kr 99 Varenr. 8942

En av country-musikkens mest elskede duoer har spilt inn denne samlingen av Joeys favorittsalmer. Helt siden hun sang dem som barn, har de hatt en spesiell plass i hjertet hennes, og i flere år har hun sett fram til å fullføre dette albumet. Selv ikke tilbakefall av livmorhalskreft, operasjon og cellegift fikk stoppe henne. Sangene til DVD’en er spilt inn på parets gård i Tennessee foran publikum av familie, naboer og venner. I samtale med Bill Gaither forteller Joey og Rory om hvilken styrke de har funnet gjennom disse tidløse salmene når livet er vanskelig. Når ens egne ord er borte og en ikke vet hva en skal be om eller hvor man skal begynne, så er salmene der for oss. Vi får høre «I Need Thee Every Hour», «I Surrender All», «How Great Thou Art», «He Touched Me,» «It Is Well With My Soul» med flere. (Kun engelsk tekst.) Se også www.thislifeilive.com. «Et gripende vitnesbyrd om tro, håp og tillit. Nydelig, hjertevarm og inspirerende.» Kr 199 Varenr. 8949

Kalender 2017 – Ville blikk I kalenderen for 2017 kan du glede deg over fantastiske dyrebilder hentet fra Ville blikk av Tom Schandy. Nå har vi også mye mer av dagens bibeltekst med, ofte hele skriftstedet. Om boken Ville blikk: Se inn i et vilt blikk og bli bergtatt. Den prisbelønte norske naturfotografen Tom Schandy har møtt flere ville blikk enn de fleste. Han har reist over hele verden på jakt etter de ultimate naturopplevelsene, hele tiden med kameraet i beredskap. Dette er en personlig reise og en samling fantastiske bilder av unike og karismatiske skapninger. På Svalbard har han møtt isbjørnens kalde blikk, i Brasil jaguarens varme blikk. Han har fulgt gepardens blikk for bytte – og han har sett løvenes konge med blikk for paring. I regnskogene på Madagaskar har han sett inn i indriens øyne – og i Antarktis har han observert kongepingvinenes og keiserpingvinenes ungestell.

Antall 1 – 9 115

Antall 10 – 24 100

Antall 25 – 85

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norskbokforlag.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 19


La oss bli kjent! Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Nicolás Deserafino

På TVS finnes det mange mennesker med interessante historier og bakgrunner. Halari G. Samuel og Neha Ikram er to av dem. Halari og Neha ble kjent her på Tyrifjord og har med tiden blitt veldig gode venninner. De er begge aktive på skolen, både gjennom fritidsaktiviteter, skolearbeid og i Tyrifjords åndelige liv. Neha Ikram

Halari G. Samuel

er født og oppvokst i Norge, men kaller seg selv Pakistaner. Både mor og far er pakistanere, men også far er født og oppvokst i Norge. Hver sommer besøker de Pakistan. De er glade i kulturen der og deler gjerne litt av den her hjemme. Hun og familien hennes er muslimer, og Neha uttrykker at hun er veldig trygg i sin tro. Neha er en jente som ikke nødvendigvis følger strømmen, og hun liker å både stille og svare på spørsmål.

går tredje og siste året på TVS. Hun er født i Eritrea og bodde der frem til hun var 10 år gammel. Både Halari selv og familien hennes er kristne, og det er nok den største grunnen til at de flyttet derfra. I Eritrea er det ikke religionsfrihet, noe familien ønsket, og derfor gikk turen til Norge.

Hvorfor valgte du TVS, og hvordan opplever du livet her? Før TVS gikk jeg på menighetsskolen i Oslo, og der ble jeg introdusert for TVS. Jeg var allerede før det klar på at jeg ville gå på privatskole, for der er ofte læringsmiljøet og verdiene best. Det å være muslim på en adventistskole er absolutt ikke et problem. Jeg synes Koranen og Det gamle testamentet presenterer mange av de samme verdiene, og derfor liker jeg å komme på andakter, fredagskveldsmøter og gudstjenester.

Hvorfor valgte du TVS, og hva tenker du om kulturen her sammenliknet med det du er oppvokst med? Min familie bor på Nesna i Nord-Norge og der var Tommy Berglund, nåværende preseptor på TVS, pastor en stund. Han tipset meg, og dermed havnet jeg her. Det er norsk kultur jeg kjenner best. Likevel føler jeg meg ofte litt annerledes fordi jeg har en annen bagasje enn andre etnisk norske ungdommer. Jeg kaller meg selv for utlending selv om jeg føler at jeg hører til her og har de samme grunnleggende verdiene som nordmenn flest. Her på Tyrifjord føler jeg meg på bølgelengde med vennene mine, for her har mange av oss også en felles tro – en tro jeg helt fra tidlig i barndommen er oppvokst med.

Det er fint at TVS er et sted der mennesker fra forskjellige religiøse og kulturelle bakgrunner kan trives. La Tyrifjord vgs fortsette å opprettholde et fellesskap der alle kan føle tilhørighet og aksept!

20


Sabbatsaktiviteter Dagene går sakte, men sikkert. Det er sabbatsettermiddagen vi så sårt lengter etter. Vi vil ut, leke, lære, være sammen. Scavenger hunt Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Studenter Ute på gressplenen finner vi en saueflokk av tyrifjordelever med venner og søsken. Det er klappet og klart for ukas sabbatsaktivitet «scavenger hunt». Pastor Jared Martin er mannen bak den kreative leken og lykkes godt med dagens oppmøte. Hvert lag tar fatt på listen og gjøremålene på den. Det er om å gjøre å være rask til fots, være oppfinnsom og ikke minst å ha det gøy. Alle aktivitetene skal dokumenteres, og det blir derfor tatt bilder i fleng. Etter drøye to timer, går turen inn mot aulaen for å presentere sine funn og det man har gjennomført i form av bilder til de andre gruppene. Latter sprer seg gjennom rekkene og gir oss nok en grunn til å glede oss til neste gang.

Et av kravene i denne konkurransen var å lage en menneskepyramide. Susanne Jensen, Glenn Hope, Kristin Ingulfsen, Marthe Dalen og Ruben Fagerås

Kreativitet er en nødvendig forutsetning for å vinne i denne konkurransen. Linea Søgaard, Kristofer Robin Thunem, Thomas Jensen, Camilla Maria Gustafsson, Lars Lindahn og Magnus Lindahn.

«Scavenger hunt» er en lek der deltakerne prøver å finne alle elementene eller fullføre alle aktivitetene på en liste de har fått. Det er en lagaktivitet og er ofte tidsbestemt. Vinneren er det laget som først returnerer med en ferdig liste.

21


August Pettersen

Martine Lien, Victoria Johansson, Aleksandra Oldebråten Isaksen, Karina Dunseth og Kristofer Robin Thunem

Tyrifjords next top model

fantasien i gang og finne fram nål og tråd. I tillegg hadde hver gruppe sin egen DJ som bestemte sangene til sine modeller. Modellene ble dømt etter design, musikk, kreativitet, sminke og hår. Den gruppen som fikk flest poeng totalt, vant konkurransen. Dommerne ga også ut priser for beste design, musikk og sminke. Den samme helgen vi hadde Tyrifjords next top model var det også jubileumshelg. Derfor var det ikke bare oss internatelever som fikk nyte moteshowet, men også tidligere elever. Jeg personlig syntes det var en veldig morsom og kreativ aktivitet. Det var gøy å være med på noe jeg aldri hadde gjort før.

Skrevet av: Hilja Fønnebø Bilder: Petter Vetne Jared Martin, frivillig på Tyrifjord, startet med å fortelle bibelfortellingen om Josef, med fokus på de forskjellige klesstilene Josef brukte. Da han var ferdig med fortellingen, fikk vi instruksene om hva vi skulle gjøre. Vi delte oss selv inn i grupper, og hver gruppe fikk en kåpe og en søppelsekk stappfull av klær. Og så var det bare å sette

Martine Lien på catwalken

Tyrifjord’s next top model gikk ut på å designe og lage to klesplagg fra fortellingen om Josef og skaffe to modeller fra hver gruppe som kunne vise frem de flotte designene på «runway’en». Det ene klesplagget måtte være en fargerik kappe, slik som Josef hadde, og for det andre klesplagget kunne man velge mellom slaveklær og faraoklær. Vinnergruppen i konkurransen Tyrifjord Next Top Model 22


Capture the balloon Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Madelin Vallejos Ut i solskinnsvarmen for å bade i vannballonger – ja, det var nettopp det vi gjorde. Fire lag, flere hundre vannballonger og et godt gjemmested var det som skulle til. For noen var tretoppen det sikreste alternativet, og for andre var det morsommere å løpe gjennom plommehagen på jakt etter folk med ballonger eller bøtter med ballonger i. Til slutt feiret vi selvfølgelig vinnerlaget gjennom en god, gammeldags vannballongkrig.

«Capture the balloon» er en variant av «capture the flag». Fire lag får hver sin bøtte med vannballonger, og hvert lag skal prøve å ta ballonger fra motstanderne uten at de sprekker. Hver ballong gir poeng. Etter en tid avsluttes leken, og laget med flest ballonger vinner.

Det går an å holde seg tørr i denne konkurransen

Studenter som løper på leting etter ballonger

Vinnerlaget i konkurransen Capture the balloon

Rektor har ordet... Nylig var elever i 2. klasse på elevtur i USA hvor de fikk anledning til å besøke ulike nasjonalparker d oog studere lagdelingen i naturen. Ut fra et kreassjonistisk verdensbilde står vannflommen sentralt i lagdelingen. I Bibelen finner vi beretningen oom vannflommen i 1 Mos 7. Funn av slike spor sstøtter opp under skapelsesberetningen i kapitlene 1 og 2. Det er viktig å ta disse to begivenhetene på aalvor, fordi de uttrykker Guds egenskaper som en aallmektig og allvitende Gud med makt til å skape liv. Dette styrker oss også i troen på at Gud vil

gjenskape oss når han kommer igjen for annen gang. Samtidig gir det oss tillit til at Gud i hverdageeen er i stand til å skape et rent hjerte i oss. Da David d uttrykte sin anger, ba han om at hans hjerte måttte bli skapt helt på nytt. Her brukes det hebraiske uttrykket for å skape ”bara”. Det samme uttrykkkeet ble brukt da Gud skapte verden. Når Gud skapeer og gjenskaper liv og fornyer vårt hjerte, så er dettte handlinger som bare Gud kan gjøre. Styrkkkår 23


SKOGLI

Skogli feirer 70-års jubileum I år er det 70 år siden Skogli åpnet sine dører for de første pasienter. Adventister i Norge hadde lenge ønsket å etablere et behandlingssted. Battle Creek Sanatorium hadde fått mye positiv oppmerksomhet i USA og stod som en enorm inspirasjonskilde. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter utgir i anledning jubileet boken Fra drøm til virkelighet, som forteller institusjonens historie fram til i dag. Nedenfor trykker vi et utdrag av bokens første kapittel.

Sanatorietanken sprer seg til Norge Etableringen av Skodsborg Badesanatorium i Danmark førte til at pionerer innen Adventbevegelsen i 24

Fra drøm til virkelighet Utgiver: Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Forfattere: Wenche Noddeland og Kåre Sandberg

Norge tok initiativ til å starte noe lignende. Allerede i 1902 var en komité i gang med planlegging, og man vurderte flere passende steder: Farris Bad, Modum Bad og Høsbjør Hotel. Ingen av disse ble funnet v velegnet, og saken ble lagt bort. I Sverige foregikk det en lignend prosess, og i 1905 åpnet de de Hultafors. Første verdenskrig kom og gikk, likedan andre verdenskrig. Først høsten 1945, etter at krigen var over, ble det tørket støv av den gamle ideen om et sanatorium i Norge. Adventistsamfunnet var da, som nå, organisert i geografiske regioner. Norge tilhørte den gangen en union mellom Danmark og Norge. Ved store nyanskaffelser var det strenge regler for hvilke instanser som


SKOGLI

skulle involveres. Ved eiendomskjøp måtte som regel beslutningen tas i Generalkonferensen, som er Adventistenes øverste myndighet. Vi tar med et par utdrag fra møterapporter der saken om sanatorium i Norge var oppe til drøfting: «Unionsstyret som var samlet i Hultafors, har enstemming sendt en søknad til Generalkonferensen om å få bevilget til sanatoriet i Norge en sum som svarer til det beløp som kommer inn i misjonsgaver og høstinnsamling i hele landet i 1946.» (Høstinnsamling er en innsamlingsaksjon beskrevet under ADRA i kapittel 10 i denne boken.) «To av Generalkonferensens menn fra Amerika anbefalte søknaden. Så det er all utsikt til at den vil bli innvilget» L. Sæbøe-Larsen. Prosessen munnet ut i at Adventistsamfunnet fikk starte et sanatorium i Norge etter modellen fra Skodsborg Badesanatorium i Danmark. Menighetsmedlemmene i Adventistsamfunnet var allerede blitt oppfordret til å bidra i letingen etter egnede steder for sanatoriedrift. I medlemsbladet, Evangeliets Sendebud, hadde det stått følgende: «Sanatorium og poliomyelittkursted. Vi skal nå gå i gang med å kjøpe eller bygge sanatorium og poliomyelittkursted i Norge. Vi vil derfor be menighetsmedlemmer om å ha oppmerksomheten henvendt på dette og gi oss slike opplysninger om tomt eller liknende som kan komme sanatoriesaken til gode. Sign. Fellesforbundet.» Og med følgende krav: «Stedet må ligge sentralt. Det må ha vakre omgivelser og et gunstig klima. Det må finnes brukbare bygninger, plass til utvidelser og prisen må ikke være for høy.»

Fornyet CARF akkreditering for Skogli Sist vår fikk Skogli tre nye år med akkreditering fra CARF. Tre år er den lengste akkrediteringen man kan få. Dette var tredje gangen Skogli ble kontrollert opp mot CARF-standarden. Foruten generell godkjenning av alle tilbudene, fikk Skogli også godkjent to spesialprogram (rehabilitering av slagpasienter og for arbeidsrettet rehabilitering). Akkrediterte program: • Interdisciplinary Outpatient Medical Rehabilitation Programs – Adults • Occupational Rehabilitation Programs – Comprehensive Services – Adults • Occupational Rehabilitation Programs – Adults • Interdisciplinary Outpatient Medical Rehabilitation Programs – Stroke Specialty Program – Adults CARF er en uavhengig, internasjonal akkrediteringsorganisasjon som ble etablert i 1966. Organisasjonen er en ideell stiftelse som akkrediterer helseinstitusjoner. I Norge er sju institusjoner akkreditert.

På leting etter et egnet sted for sanatoriedrift Det var først vurdert å kjøpe Holmenkollen Turisthotell, og en komité som skulle forhandle om et mulig kjøp, besto av T. Tobiassen, Bjarne Røst og Joh. M. Nielsen. Da kjøpet ikke ble realisert, nedsatte man en annen tremanns-komité som skulle utrede sanatoriesaken videre. Komitéen bestod av: C. M. Scott, Bjarne Røst og M. Oxbøll. Ett av mandatene var å ta stilling til hvorvidt sanatoriespørsmålet for Norge kunne løses samme år. Iveren etter å starte opp, gjennomsyret komitéens arbeid, og det ble lagt ned en stor innsats og mange reisedøgn for å velge det best egnede stedet for et kursted i Norge. Komitéen så på en tomt ved Bærum sykehus, eid av Hamang papirfabrikk. Om denne tomten ble det uttalt: Egner seg veldig godt til formålet. Videre besøkte de Elling gård i Onsøy, en herregård med ca. 50 værelser i hovedbygningen, og Holleby gård i Tune. Andersen og Fleischers gård i Skjeberg ble vurdert. Som en kuriositet kan det nevnes at Quislings bolig «Ørneredet» på Nedre Bleiker i Asker også kunne vært aktuell. I dag kalles stedet for Leangkollen Hotell. Et sykehus på Dombås som tyskerne bygget under krigen stod på dagsorden, i tillegg til en eiendom på Vikersund. Under en av komitéens rundreiser ble tre gårder øst for Molde besett. Veien gikk derfra videre til Lillehammer. En av Adventistsamfunnets ledende pastorer hadde nemlig snublet over en annonse i Aftenposten om et kursted på det sentrale Østlandet som var til salgs. Annonse i Aftenposten: Kursted (ikke tub.) sentralt Østland, i full drift, til salgs straks. Bill.merk 4027 i ekspedisjon. Dette viste seg å være Skogli Turisthotell.

Bli med p påå

i

11.-21.

januar 2017 w w w . Te n D a y s o f P r a y e r . o r g

25


KVINNEFORUM

Dametreff på Dønna Adventistkirkens kvinneforum med vellykka treff på Dønna i Nordland.

Deltakare på Kvinneforum på Dønna samla på utsiktspunktet på Dønnesfjellet. I bakgrunnen kan ein sjå Lovund. Foto: Linnea Helgesen/ADAMS.

Av Torgunn Skoglund Frå fredag 2. til søndag 4. september var det duka for lenge etterlengta dametreff på Dønna. Om du lurer på kvar Dønna er, så er det rett ut frå Sandnessjøen på Helgeland. Ei stor, flott øy med landbruk og fiske og mykje fin natur. Grethe Pettersen som bur i Sandnessjøen, hadde valt ut ein flott stad for dette dametreffet. Fint plassert nedmed ein liten fjord ligg fleire små hus og ei brygge. Dette er ein stad der det tidlegare vart sende fiskebåtar ut frå. No er det utleigeplass for bryllaup, konfirmasjonar og grupper av vårt format. Vi var 17 forventingsfulle damer som dukka opp i bil etter ferjetur frå Sandnessjøen. Vi var så heldige å ha med oss Marianne D. Kolkmann. Ho vart eit fint bekjentskap. Første kvelden var vi ein tur på Dønnesfjellet. Det er ein stad eg unner alle å sjå. Der har du panoramautsikt i alle himmelretningar. Der ser du øyar i havet, høg himmel med skyformasjonar av alle slag. Der er du nær norsk natur. Etter dette møttest vi i ei stove med eld på peisen og stearinlys. Og salme 23. Marianne utdjupa den ut frå sine erfaringar, og det vart for meg ei av dei beste stundene på treffet. Sabbaten var spekka av hendingar. 26

Vi møttest til god frukost. Etterpå til samtalar rundt ulike tema. Eit av temaene var når menigheten står i vegen for trua. Det har nok ein del menneske røynt dessverre. Det er eit krunglete landskap å manøvrere i. Alle har sin røynsler. Den maten vi fekk, var aldeles utmerka. Ein thailandsk kokk serverte førsteklasses vegetarisk mat. Vi åt så det heldt, heilt herleg. Vi var på tur i naturen også, alt etter kor langt vi greidde å gå. Godt å vera på landsbygda og sjå hestar og haustande natur på nært hald. For første gong i livet fekk eg prøva badestamp. Det var ei velgjerande oppleving. Sitja til halsen i lunka vatn og prata og flire, ja det gjorde godt på stressa musklar. Neste dag opna vi med andakt og gode ord. Og vi fekk ei unik oppleving. Det bar nemleg til Dønnes kyrkje. Ei kyrkje med ei unik historie i Norge. Vi fekk full guiding av han som no driv garden som før var Dønnes gods. Med sine presise historiekunnskapar ga han oss ei flott innføring i soga. Kyrkja er bygd som steinkyrkje på 1200-talet. Den var i mange hundre år i privat eige av rikfolk på godset. Ho vart sidan påbygd. Inni kyrkja er det kunst frå 1300-talet. Og kunst frå seinare tidsbolkar.

Grethe Pettersen saman med den thailandske kokken. Foto: Linnea Helgesen/ADAMS. Det mest unike er mausoleet i kyrkja. Her er det over 20 små og store kister der avdøde frå garden ligg gravlagde. Vi fekk sjå kistene. Dei døde vart balsamerte med salt. Det er det største mausoleet i Nord-Europa. Seinare vart kyrkja overteken av staten. Vi fekk høyra Bitten Pigato syngja Amazing Grace i kyrkja, og Linda Kleiven fekk prøva orgelet. Det var eit henderikt dametreff og vi opplevde samhald, varme og gode verdiar som vi fekk dela. Neste år er du og velkommen til dametreff på Dønna.


Per & Monica fikk bibelprisen 2016

Av Tor Tjeransen Per og Monica de Lange ble hedret av Bibelselskapet da de mottok Bibelprisen 2016 ved et felleskirkelig møte i Kristiansand domkirke i slutten av september. – Prisvinnerne har i mer enn 40 år løftet fram Bibelen gjennom sang og musikk, på en rekke plater og uendelig mange møter og gudstjenester har de sunget bibeltekster og sanger om Bibelen, sa generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen, under prisutdelingen. «Også i radio og fjernsyn har mange fått et møte med Bibelen gjennom deres sang. Gjennom sitt arbeid i Adventkirken har Monica og Per de Lange levd ut Bibelens budskap i praksis. I bibelarbeidet på Sørlandet har de lagt ned et enormt arbeid, både med møter kveld etter kveld og i bibelselskapskomiteen i Agder og Telemark», heter det i den øvrige begrunnelsen for å tildele prisen til ekteparet de Lange. – Monica og Per de Lange, dere har gjort en ekstraordinær innsats for å løfte fram Bibelen gjennom sang og musikk, menighetsarbeid og bibelselskapskomité! Vi ønsker i dag å hedre dere for deres arbeid for å løfte fram Bibelen, sa Mongstad-Kvammen. Det har vært en hovedoppgave for Bibelselskapet å legge til rette for en fornyet bibelbruk på bred basis i kirke og menighet, i skole og lokalsamfunn, i kulturliv og samfunnsliv. I dette perspektivet har Bibelselskapet etablert en bibelpris. Prisen

Per og Monica de Lange be hedret av Bibelselskapet da de mottok Bibelprisen 2016 ved et felleskirkelig møte i Kristiansand domkirke i slutten av september.

har vært utdelt siden 1995. Med Bibelprisen ønsker Bibelselskapet å gi anerkjennelse til en eller flere personer som har bidratt til å utvide og fornye bibelbruken, særlig med tanke på Bibelens bilder og fortellinger, i skjæringspunktet mellom kirke og kultur, mellom kristenliv og samfunnsliv. Prisen blir således tildelt bidragsytere og aktører i kulturlivet

og i den videre samfunnssektor, men også innen bibelformidling i skole og menighet, blant barn og unge. Prisen kan deles ut når Bibelselskapet vurderer at det er mottakere som oppfyller kriteriene for prisen, dog ikke oftere enn en gang i året. Bibelprisen består av en Olavsbibel og et innrammet bibelblad fra Christian IVs bibel.

Per og Monica sang den kjente sangen ”Han tek ikke glansen av livet”.

27


Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus

Vi minnes Rudolf Strøm døydde 27. juli i år. Han var fødd 13. mai 1935 og vart vel 81 år gammal. Rudolf vaks opp på Skaland i Vefsn kommune i Nordland. Han var yngst av fire søsken. Som ung reiste han til sjøs i fleire år. Han for verda rundt, både Amerika, Afrika, Asia og Russland, var plasser han for med båt. Han fortalde ein gong om då dei frakta korn frå Canada til India. Kornet vart lesst av på kaia. Maten som folket så vel trong, vart eten opp av rotter og heilage kyr. Det gjorde inntrykk på han. Ein gong han var i Japan, vart han påkjørt og havna på sjukehus, der han låg lenge. Seinare vart han uføretrygda. Rudolf gjekk på møta som Reidar Johansen Kvinge hadde i Mosjøen i 1988. Han tok imot bodskapen om frelse og vart døypt før jul det året. Han var eit trufast medlem av menigheten. Han var flittig med då kyrkja vår vart bygt. Den stod ferdig i 1994. Sidan hadde han verv som menighetstenar og han gjorde vaktmesterarbeid. Rudolf var veldig glad i naturen. Han gjekk mange og lange turar trass i skada fot. Dei siste to åra var han ikkje så frisk. Han fekk problem med pusten. Han sovna inn på Vefsn sjukehus. Gravferda var frå Dolstad kyrkje der ein av prestane i den norske kyrkje, Magne Løvølien, forretta. Torgunn S. Skoglund hadde minneord der. Vi lyser fred over Rudolf sitt gode minne. Torgunn S. Skoglund 28

Magnhild Langåker, medlem

Astrid Synnøve Sandholtet,

i Sør-Karmøy menighet, ble født 22. september 1930 på Hillesland. Hennes foreldre var gårdbruker Didrik Andreas Hillesland og Ragna Hillesland, født Nes. Magnhild var den andre i en søskenflokk på seks. Magnhild jobbet hos mormoren og morfaren på Nes da hun møtte Henry Langåker. Hun giftet seg med Henry 7. mai 1955 i Falnes kirke. I 1960 flyttet de inn i eget hus som Henry hadde bygd. De fikk elleve barn sammen, inkludert tre tvillingpar. Magnhild var flink å finne på ting for barna, enten det var å lage noe for dem eller gjøre ting sammen med dem. For eksempel tok hun dem med på korte turer, til fots eller i bil. Hun laget skøytebane på plenen og mat til alle barna i nabolaget. Magnhild ble døpt av pastor Gunnar Myrmo 14. juni 1975. Hun var et aktivt medlem i Adventistkirken. Hun var med i speiderarbeidet. Hun stilte opp når ting skulle gjøres og samlet flittig inn penger til ARDA. Hun var ivrig etter å dele sin tro med andre, enten det var med barna, barnebarna eller mennesker hun tilfeldigvis kom i kontakt med. Hun hadde en sterk tro, så frem til Jesu gjenkomst og la alt i Guds hender. Magnhild var veldig sosial og ville alltid hjelpe andre. Hun var generøs, flittig og flink både til å sy og strikke. Hun var også svært glad i dyr. Magnhild sovna stille inn natt til onsdag 27. juli med familie omkring seg. Hun etterlater seg 11 barn, 46 barnebarn, 28 oldebarn. Det var begravelse for Magnhild fra Falnes kirke i Skudeneshavn den 3. august. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Magnhild Langåkers minne. Lidvar Andvik

Moss menighet, ble født i Fredrikstad 2. februar 1920 og var nummer fire i en søskenflokk på åtte. Hun vokste opp i et godt hjem sammen med sine søsken, og de knyttet ubrytelige bånd. Da Astrid var 19 år, møtte hun sin Ole, som hun forlovet seg med, og de giftet seg våren 1940. De to fikk tre barn sammen: Liv, Willi og Torill. Barna beskrev Astrid som en trygg og god mamma som støttet dem og elsket dem. Hver kveld mens barna var små ba Astrid Herrens bønn med sine barn, en bønn noen av dem bærer med seg enda. Denne kjærligheten, tryggheten, nærheten og omsorgen fikk også Astrids barnebarn kjenne. Da Astrid ble oldemor, «omma», delte hun livsgleden raust der også. Denne kjærligheten og omtanken viser hvem Astrid var og hva hun vil bli husket for, også i menigheten. Astrid betydde mye for mange i Adventistkirken og var selv urokkelig i troen. Hennes bidrag til menigheten var til stor velsignelse for oss alle. Da hun ikke lenger klarte å komme til kirken, benyttet hun seg flittig av Hope Channel og fortsatte stolt å bidra fra sitt hjem. Astrids helse begynte å skrante og hun hadde i løpet av livet opplevd å miste sin datter Liv, sin mann Ole og alle sine søsken. Mot slutten var det en smilende dame som takket for livet og sa «jeg er fornøyd og mett av dage». Hun var så takknemlig og hadde oppnådd en lykkelig alderdom, og 21. august, etter en tids sykeleie, stoppet det aldrende hjertet å slå, og Astrid sovnet stille inn med sine kjære rundt seg. Hun ble stedt til hvile fra Rygge kapell 30. august hvor fortettende pastor var Christian Arildsen. Vi lyser fred over Astrid Synnøve Sandholtets gode minne. Christian Arildsen


Reidun Norlemann Endresen,

Anny Åsheim var født 3. september

Stavanger menighet, døde den 27. juli, nær 86 år gammel. Hun var født i Halden 5. september 1930 og vokste opp i en adventistfamilie, og menigheten har vært en del av hennes liv hele tiden. Som 20-åring markerte hun sitt eget standpunkt ved å ta dåp og bli et offisielt medlem av menigheten. Det var pastor Tillgren som døpte henne den 12. mai 1951. Hun tok utdannelse som sykepleier og har alltid arbeidet innenfor helserelatert virksomhet. Ved ungdomsstevnet på Dovre i 1947 møtte hun en kjekk, ung mann. Det var et lykkelig møte. Den 7. august 1954 giftet hun seg i Halden Adventistkirke med Kjell Olav Stokkan Endresen fra Stavanger, og hun har siden tilhørt menigheten i Stavanger. Hun var aktiv og engasjert i menighetslivet, særlig gjennom sabbatsskolen. Hun var vitebegjærlig og søkte stadig ny kunnskap, og sluttet aldri å stille relevante spørsmål. Hun var alltid god med ord og utmerket seg som en dyktig skribent. Hun hadde regelmessige innlegg i dagspressen i Stavanger, og hun skrev om både barns og eldres behov. I tillegg skrev hun dikt som ble publisert i ulike fora. Hun sørget alltid for å være oppdatert innen sitt fagfelt og tok videreutdanning i pedagogikk og administrasjon og ledelse. Reidun ble enke i 1992, og hun var således enke i hele 24 år. I 1997 mistet hun sitt kjære barnebarn Erik på 7 år. Summen av dette var meget tungt for henne å bære. Reidun jobbet som leder på Slåtthaug sykehjem fram til hun ble pensjonist. Der sovnet hun stille inn etter å hatt Slåtthaug som sitt hjem etter et slagtilfelle for tre år siden. Begravelsen fant sted fra Tjensvoll kapell den 12. august. Undertegnede forrettet og May-Anette Tallini minnet oss om det som var Reiduns forståelse av frelsen gjennom den vakre sangen «Det enda som bär er Guds nåd og Guds barmhärtighet». Reidun etterlater seg tre barn, tre svigerbarn, sju gjenlevende barnebarn og fem oldebarn samt en bror i Oslo. Vi lyser fred over det kjære og gode minnet. Reidar Olsen

1921 i Haugesund. Hun var den andre av fire i barneflokken til Marie og Arent Helgesen. Arent var kommunegartner, og familien deres var den første til å flytte inn i kommunegården da den stod ferdig. Anny fortalte om en god oppvekst der sammen med lekekamerater og familie. Anny tilhørte Haugesund menighet. Hun vokste opp som syvendedags-adventist og ble døpt 27. mai 1939 som 17-åring. 26. mai 1944 giftet hun seg med Frithjof Åsheim. Sammen jobbet de mesteparten av sin karriere for Adventistsamfunnet. De drev kurbadet i Haugesund, senere jobbet de en tid i Oslo, før veien gikk videre til Moss for å drive Jeløy Kurbad. Anny jobbet der til hun ble pensjonist. Anny var ikke redd for å jobbe, verken på arbeidsplassen, i hjemmet eller i andre sammenhenger. Hun laget ikke noe stort vesen av seg, men arbeidet jevnt og trutt. Anny har betydd mye for veldig mange mennesker, både gjennom det hun har gjort og måten hun har tatt imot dem på. Hun tok imot folk som de var, og man hørte henne aldri snakke nedsettende om andre. Hun hadde en god evne til å se mennesker, både barn og voksne. Anny var glad i friluftsliv. For bare et år siden kunne hun fortsatt gå lange turer. Selv de siste ukene satte hun stor pris på å være ute, og undret seg over at det ikke var flere på sykehjemmet som var ute. Anny var veldig glad i musikk og kunne mange sanger utenat. Hun deltok i musikkforeninger både i Haugesund og Moss. Anny skapte et godt og rolig hjem. Hun var snill, overbærende, raus og gjestfri. Til det siste hadde hun humøret og humoren i behold. Anny delte gjerne sin tro på Jesus. Hun sovnet stille inn med familien omkring seg på sin egen 95-årsdag sabbaten den 3. september. Hun ble begravet på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund 9. september. Undertegnede forrettet. Anny etterlater seg fire barn, 16 barnebarn, 21 oldebarn og 3 tipp-oldebarn. Vi lyser fred over Anny Åsheims minne. Lidvar Andvik

Vi gratulerer! 90 år

Inger Bjørnerud Mjøndalen menighet, 26. nov. Valfrid Agna Wiik Tromsø menighet, 17. des.

85 år

Edel Irene H. Fredheim Hønefoss menighet, 21. nov. Elisabeth Ossum Tyrifjord menighet, 24. nov. Johanne Elisabeth Fiksdal Molde menighet, 12. des. Sigrid Olsen Arendal menighet, 15. des.

80 år

Randi Margrethe Bergheim Trondheim menighet, 9. des. Norbert Gerhard Giesebrecht Moss menighet, 13. des.

75 år

Jens Poulsen Mjøndalen menighet, 21. nov. Unni Synnøve Kopperud Mjøndalen menighet, 25. nov. Marianne Stavnem Lillehammer menighet, 27. nov. Robyn Margaret Garratt Stavanger menighet, 7. des. Synnøve Andreassen Oslo, Betel menighet, 9. des. Finn Kristian Hoff Notodden menighet, 18. des.

70 år

Britt Helene Sunde Bergen menighet, 20. nov. Eivind Berg Pedersen Stavanger menighet, 26. nov. Åsa Steinkopf Utsola Stavanger menighet, 28. nov. Bjørn M. Stallare Wold Oslo, Betel menighet, 3. des. Allis Brochs Moss menighet, 4. des. Jan Einar Hanssen Moss menighet, 4. des. Sissel Sivertsen Trondheim menighet, 4. des. Bjørg Sivertsen Trondheim menighet, 4. des. Ha Man Arendal menighet, 5. des. Matti Olavi Aarsand Stavanger menighet, 13. des.

29


ANNONSE

Landsinnsamling TVS Sammen kan vi gi Tyrifjord videregående skole det løft skolen trenger. Bli med på en skikkelig økonomisk dugnad. Begynn med månedlige gaver til TVS nå. Gå til nettbanken og opprett et fast oppdrag.

TAKK FOR DIN GAVE TIL TVS. Kontonummer for innbetalinger av gaver: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse

Rettferdighet! Guds vilje for vår verden Redaktører: Nathan Brown og Joanna Darby

Fra 13.-20. november fokuserer mange kristne menigheter i Norge på en global utfordring. I år er temaet ”Moderne slaveri i lys av vår tro”. En aktuell bok i den sammenhengen er Rettferdighet! Guds vilje for vår verden. Blant bidragsyterne er Pia Reierson (ADRA Australia, tidl. ADRA Norge), Jonathan Duffy (ADRA International), Per de Lange (NHA/Adventistkirken i Norge), Ty Gibson (Light Bearers), Dwight Nelson (Andrews University), Lowell C. Cooper (GC), Tim Gillespie (Loma Linda University) og Ella Smith Simmons (GC). Boken utgis i samarbeid med ADRA, som er effektiv både i akutt nødhjelp og i langsiktig oppbygging av tiltak i de områder aktivitet settes inn. Det er derfor naturlig at ADRA er medvirkende til en bok om rettferdighet. Vi ønsker våre kunder en tankevekkende og stimulerende lesning.

Heftet Varenr. 3445 Ordinær pris: kr 198 Bokklubbpris: kr 160

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norskbokforlag.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 30


ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt. Se e! nd inn til siden får en premi bilder til gjerne dikt, tegninger og .no. rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge. En dag kom Jesus til Jeriko. En rik mann, en toller som het Sakkeus, prøvde å trenge seg fram. Han ville så gjerne se og møte Jesus, men det gikk visst ikke! Han var rett og slett for liten! Sakkeus ble helt desperat og løp i forveien dit han visste at Jesus ville gå forbi. Der klatret han opp i et morbærtre. Da Jesus kom forbi treet, så Jesus opp og snakket til Sakkeus: «Kom ned fra treet, Sakkeus! Jeg vil gjerne besøke deg og snakke med deg!» Sakkeus valgte å klatre ned fra treet og stå ansikt til ansikt med Jesus. De som stod rundt, mumlet misunnelig: «For en skam! Tenk at Jesus vil besøke og være sammen med en så stor synder som Sakkeus!» Da Jesus kom hjem til ham, sa Sakkeus: « Jeg vil gi halvparten av alt jeg eier til de fattige. Og jeg vil betale tilbake fire ganger så mye til dem som jeg har lurt noe fra.» Sakkeus var blitt helt forandret. Da sa Jesus glad: «I dag er et menneske blitt frelst!»

Morbærtrær ble ofte plantet lang s veiene i Palestina for å gi skygge til reisende. Sakkeus hadde sikkert ingen vansker med å klatre opp i treet som hadde grener helt nede ved bakken .

? • Hva betyr det å være misunnelig e møt ville s keu • Hvorfor tror du at Sak Jesus? • Hva betyr det å være ærlig? • Hvordan er vi når vi er griske? å leve • Hvordan ville Sakkeus fortsette sitt? livet • Hva kan du lære av historien om Sakkeus?

Sakkeus var en liten mann, en bitteliten mann var han. Han klatret opp i et morbærtre så han bedre kunne Jesus se. Men ved treet gjorde Jesus stopp, : og så på mannen opp. Og da sa han .» dag «Jeg vil være med deg hjem i

Han lyttet ikke til Jesus så at Sakkeus var helt spesiell. le bry seg med skul ikke de menneskene som sa at han Når Jesus så tyv. en og g Sakkeus fordi han var en lurin ifull. Han likte verd var eus Sakk at på Sakkeus, tenkte han også gode tanker. ham! Når Jesus ser på deg, tenker han uendelig verdifull. Han elsker deg. Og han synes du er hjem? Kan Jesus få lov til å være med deg

Har du ga noen ng hatt en t hytte oppe i et tre? De kk Ta ut! e nd ne en sp ser til Bethany Martin som har tegnet dette flotte kunstverket!

31


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Alle god ting er tre Tre begivenheter har gjort inntrykk på meg de siste ukene: 1) Ledertreff på Halvorsbøle 2) Innsettelse av ny leder i Frelsesarmeen, og 3) Absolutt niende

Ledertreff i Østnorsk distrikt Rolf Andvik kalte sammen til ledertreff under tittelen «Helse i eget liv». Det ble en usedvanlig vellykket samling. Foredragsholderne Anders Wiik, Carina Schinagel, Linn Helene Stølen, Svanhild Stølen og Torben Bergland evnet alle å bringe inn det altruistiske aspektet av helsearbeid på en utrolig inspirerende måte. Det var høy kvalitet over alt som ble presentert. Anders Wiik kom med en sterk appell ved følgende sitat: «Jesajas 58. kapittel inneholder sannheten for vår tid. Her ser vi hvordan helsemisjonsarbeidet og den evangeliske virksomheten er bundet sammen idet budskapet gis til verden. På dem som holder Herrens sabbat, er ansvaret lagt for å utføre et barmhjertig og velgjørende arbeid. Helsemisjonsarbeidet er bundet opp til budskapet og forseglet med Guds segl.1

Suppe, såpe og frelse siden 1865 I anledning av at Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene har fått ny territorial leder, var jeg invitert til innsettelsesgudstjeneste i Oslo den 25. september. Det ble en sterk påminnelse om betydningen

av Jesaja 58, som jeg hadde hørt utlagt på ØNDs ledertreff dagen før. En god balanse mellom suppe, såpe og frelse har ledet mange til tro på Jesus. Jeg hadde ikke mer enn kommet innenfor døren i Templet korps før en mann kom bort til meg og sa: «Husker du meg igjen. Jeg og mine foreldre

Det unike med absolutt niende er det flotte samarbeidet mellom lærere og pastorer.

gikk på dine bibelseminar på Kulturhuset i Mosjøen i 1989. Det var da jeg begynte å interessere meg for Bibelen. I dag arbeider jeg i Frelsesarmeens fengselsarbeid.» Møte med Jesus via Åpenbaringsseminar i Mosjøen var starten på veien til tjeneste for innsatte under varetekt, straffegjennomføring og i løslatelsesprosessen. Har adventister noe å lære av Frelsesarmeen? Mitt svar er et rungende «JA».

Absolutt niende I uke 39 var 100 niendeklassinger samlet på Vegårtun leirsted på Vegårshei. Absolutt niende er et samarbeid mellom Adventistkirkens ungdomsavdeling og Adventistkirkens ungdomsskoler i Norge. Formålet med absolutt niende er å gi et positivt bilde av Jesus, av troen og av menigheten som grunnlag for egne valg. For å få til dette, forsøker vi å skape faglige, åndelige og sosiale høydepunkt. Fordi bibelsk teologi ikke skiller mellom kropp og sjel, men fremstiller mennesket som et hele – bar undervisningen preg av det hele uka. Det ble mange mentale og fysiske utfordringer å bryne seg på – både for elevene og de ansatte. Det helt unike med absolutt niende er det flotte samarbeidet mellom lærere og pastorer. Også i år var det mange som tok sin bestemmelse om å følge Jesus. Takk Gud! __________ Ellen G. White, Manuscript 22, 1901

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 11 2016  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 11 2016  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge