Månedens menighet
Opptur i Alta
Over femti personer deltok da Alta og Hammerfest menigheter arrangerte høsttreff på Karalaks leirsted i september. Her er de som var med til avslutningen søndag 21. september. Av Tor Tjeransen
– Hva har egentlig skjedd med menigheten deres i Alta, det er jo fullt av biler utenfor kirken? Spørsmålet ble stilt til unionsleder Reidar Kvinge i høst, av en sogneprest i Den norske kirke med røtter i Alta. Ja, i Alta har det skjedd mange spennende ting den siste tiden. For ikke så lenge siden var det bare en liten håndfull mennesker som fant veien til menighetens lille forsamlingslokale sabbats formiddag. Nå jubler de tre pensjonerte damene som i mange år har vært menighetens kjerne, over at det som oftest er et trettitals personer til stede hver sabbat. Alta menighet er blitt en internasjonal menighet. Der må du faktisk være forberedt på at alle sabbatsskoleklasser er på engelsk. Men Kari, Gerda og Birgitta, de tre pensjonerte damene, tar det med et stort smil. – Jeg er ikke så veldig god i engelsk, humrer Gerda, men det går greit. Det er takket være iherdige innflyttere at det har blitt en skikkelig opptur i Alta. I noen år var Wilson Basisa fra Uganda bosatt i Alta mens han ventet på behandling av sin asylsøknad. Han var frimodig og inviterte stadig flere asylsøkere til menighetens møter. Dessverre ble Wilsons asylsøknad av-
8
AD VENT NY TT 1 1 • 2 0 1 4
slått, og han returnerte til hjemlandet. Men i fjor høst fikk menigheten hjelp av Suzane og Aldo Ziko, et ungt, energisk ektepar fra Albania. De gikk i gang med systematisk besøk av alle dem menigheten hadde hatt kontakt med i senere tid og de jobbet med å utvide menighetens vennekrets. Aldo dro i gang datakurs og Suzane tilbød sykurs. Begge deler ble veldig populært, særlig blant nye landsmenn. En bil svinger inn mot det lave menighetshuset ved Kvilekrysset i Alta. Sjåføren henter en stor eske i bagasjerommet og går inn. Det er sabbat og menighetsmedlemmene er benket rundt det veldekkede lunsjbordet, der unionsleder Reidar J. Kvinge er helgens gjest. – Jeg leste i avisen at dere trengte flere symaskiner, her er mitt bidrag, sier mannen med den store esken der han står i døra til kirkesalen. Oppslaget i Altaposten med bønn om flere symaskiner til dem som vil bli flinkere til å sy, har hatt en effekt. Ikke bare var det en symaskin i esken den gavmilde mannen kom med, han hadde også med masse stoff. Og folk i Alta fortsetter å komme med stoff og symaskiner. Både innvandrere og asylsøkere føler seg hjemme i den lille menigheten med det store hjertet. På sabbaten serveres det både stimulerende åndelig mat og velsmakende middag. Her får
du et utvalg retter fra mange av verdens hjørner. Menyen i huset var noe mer ensformig tidligere, da huset var et gatekjøkken. Hver uke er det felles lunsj. En sabbatsfeiring der man bare kommer inn i kirken, sitter ned og ser personen foran inn i nakken, og så går hjem, er ikke noe for folkene i Alta. De dyrker det gode fellesskapet. Undervisning på amharisk Flere av dem som kommer regelmessig til menighetens møter, er asylsøkere fra Eritrea og Etiopia. De ønsker så gjerne å studere Bibelen grundig. Men språket er en utfordring, for de er ikke eksperter hverken på norsk eller engelsk. Men Aldo og Suzane Ziko er vant til at det alltid finnes hjelp å få et eller annet sted i den internasjonale adventistfamilien. Veslemøy Hogganvik snakker flytende amharisk etter å ha vokst opp i Etiopia og arbeidet der som misjonær i årevis. At hun bor et par tusen kilometer borte, er ingen hindring. Via Skype på datamaskinen har hun hatt mange trosbyggende samtaler med amharisktalende i Finnmark. Da et par av de amharisktalende ønsket å forberede seg til dåp, ville menigheten sørge for hjelp fra en pastor. Daniel Hailemariam, en svensk pastor med etiopisk bakgrunn, var villig til å undervise i adventistenes grunn-
www.adventnytt.no