__MAIN_TEXT__

Page 1

Advent nytt

Nr 6 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Hjelpeaksjonen En kopp med suppe fra ADRAs matutdeling er dagens eneste måltid for mange barn i Sør-Sudan. Hjelp barna! Delta i årets Hjelpeaksjon. Side 10 1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS Trykksak

37

9

24

1

«Syng for Herren, all jorden! Forkynn hans frelse fra dag til dag!» 1 Krøn 16,23

INNHOLD

3 Korsang 4 Aktivitetskalender 5 Likeverd og fellesskap 6 Leserbrev / Nyheter

Rejoice ble døpt 15. april i Bergen.

10 ADRA – Hjelpeaksjon 2017 14 Menighetsliv

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner». Forside: Britt Celine Oldebråten, ADRA Norge

Siste helgen i mars var det speidertreff i Vest-Norge.

15 TVS-kontakten 19 Norskkurs og internasjonal gudstjeneste i Bergen 20 Landsinnsamling TVS 25 Jesus og geirfuglen 26 Kvinner i menigheten 27 Vi gratulerer 28 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Hva nå, Europa?


LEDER

Korsang Av Tor Tjeransen Å synge i kor er gøy. Det er så mange gleder og positive følger ved å stille seg opp med en flokk andre og synge av hjertens lyst. Ikke bare er korsang fylt med glede. Korsang er sunt. Det har faktisk flere forskerteam vist. Dr Björn Ture Vickhoff ved Göteborgs Universitet har doktorgrad i musikkvitenskap, og sammen med et stort forskerteam har han undersøkt de fysiologiske fordelene ved å synge i kor. I en studie forskerteamet publiserte i Frontiers in Psychology i 2013, viste man hvordan hjerterytmen endret seg temmelig synkront for alle kormedlemmene og varierte med musikken. Endringene i hjerterytme hang også sammen med hvordan kormedlemmene pustet. Så en skikkelig økt med korsang gir deg en viss helsefordel rent fysisk. Men fordelene slutter slett ikke med det fysiske. For den som synger i kor, opplever også psykologiske fordeler. Du blir jo rett og slett glad av å synge. Dessuten er det som oftest et godt samhold mellom kormedlemmer, og det er også positivt for den mentale helsen. Professor Graham Welch ved University College London påpeker at den som synger, har fordeler ved at sangen reduserer stress og frigjør endorfiner i kroppen. De fleste tenker kanskje ikke så mye over helsefordelene ved å synge, men gleder seg over selve sangen. Det er helt i orden, men for adventister, som vanligvis er så opptatt av sunn livsstil, er kanskje helsegevinsten ved korsang en motivasjon til å begynne å synge i kor. Sangen spiller en viktig rolle i vårt åndelige liv. Gjennom hele Bibelen ser vi at sangen ble gitt stor oppmerksomhet. Sangen har vært veldig viktig for å undervise i gudstro, repetere frelseshistorien og holde den levende i bevisstheten, samt for å uttrykke tilbedelsen. I 1 Kong 4,32 får vi vite at «Salomo formet tre tusen ordspråk, og tallet på hans sanger var ett tusen og fem.» Han var altså en svært produktiv sangforfatter. Det er kanskje ikke rart at Salomo la slik vekt på sangen. Han hadde jo vokst opp med en veldig musikalsk far, som brukte musikken bevisst i folkeopplysning og tilbedelse. Da paktkisten skulle føres inn i Jerusalem, skjedde det ledsaget av mektig korsang. Kong David ga instruks om at levittene «skulle la sine brødre sangerne gjøre tjeneste med musikkinstrumenter, med harper, lyrer og symbaler. De skulle spille og la sangen lyde høyt til glede og fest» (1 Krøn 15,16). Sangerne var en egen, spesifisert gruppe medarbeidere ved tempelet. Det var fem grupper som tjenestegjorde i gudstjenesten. Prestene, levittene, sangerne, portvaktene og tempeltjenerne hadde sine ulike oppgaver. Mannen med det overordnede ansvaret for sangerne het Asaf. Salme 50 pluss de elleve salmene fra Salme 73 til 83 er skrevet av Asaf. Bare to av hans salmer har fått betegnelsen «læresalme» (Salme

Når god tekst blir sunget til en vakker melodi, vil sangens budskap feste seg i sinnet.

74 og 78), men de andre bærer også preg av å være salmer laget for å undervise om Guds frelsende gjerning. Disse tekstene var utvilsomt enda viktigere i en kultur der bøker ikke var tilgjengelige og nesten all kunnskapsformidling skjedde muntlig. Men også i dag har kristne sanger en viktig pedagogisk funksjon. Når god tekst blir sunget til en vakker melodi, vil sangens budskap feste seg i sinnet mye lettere og mye sterkere enn om teksten skulle blitt resitert uten musikk. Dessverre mister vi noe av læringseffekten ved menighetens fellessang fordi vi så ofte viser sangteksten på et lerret. Det fører kanskje til mental latskap. Vi trenger ikke lære sangen utenat. Men det kan du gjøre noe med uten at noe menighetsstyre trenger å forby sangtekster på lerret. Du kan prøve å klare deg uten sangteksten på lerretet og øve deg i å huske tekstene i de sangene menigheten synger. Inger Berger har vært dirigent for Triangelos i 25 år. Hun ber sangerne om å lære sangene utenat. «Du kan ikke dele med andre noe som ikke er blitt del av deg selv», sier hun. I dette nummeret av Adventnytt gir vi en liten rapport fra 25-års jubileet til Triangelos. Både Tore Sognefest, korets faste pianist, og Elisabeth Bjarnar har bidratt til korets repertoar med tekster som løfter fram de tre englers budskap. Disse tekstene føyer seg inn i en lang og god tradisjon med å fortelle om Guds frelsesverk. Vi takker for deres bidrag og oppfordrer også andre til å skrive sangtekster med kristelig innhold. Takk til alle dem som bidrar på forskjellig vis til menighetens musikkliv. Dere gjør en viktig jobb, for en gudstjeneste uten sang og musikk er en heller trist opplevelse.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Juni 2017 1.

Styremøte VND

9.-10. Årsmøte ØND 9.-10. Årsmøte VND 10.

Adventsangerne øver

11.

Styremøte DNU

11.

Styremøte ØND

18.

Skoleavslutning 3. kl. TVS

21.

SDA-pensjonisttur

18. JUNI

21.-30. IMPACT Norge (Til 09.07.2017) 23.-26. TED Master Guide Camp

Juli 2017 1.-3.

IMPACT Norge

4.-9.

Levende vann-leir

10.-15. Sommerstevnet 18.-23. Seniorstevnet 24.-30. Speiderleir

23. -26. JUNI

24.-30. JULI

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender Juni 2017 3.

Offer: Newbold College (A)

Juli 2017 1.

Offer: Verdensmisjonen

3. juni: Newbold College

Newbold er vår divisjons college/universitet, som tilbyr utdannelse utover videre­ gående skole. Mange norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, mens noen velger fagfelt som engelsk og økonomi.

1. juli: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden. Bildet er fra en dåps­ gudstjeneste i Rwanda i mai 2016.

4


GJESTELEDER

Likeverd og fellesskap Av Birgit Philipsen Varmen tok nesten pusten fra meg da jeg steg ut av flyet i Niamey, Niger. Dette var tredje og siste stopp på reisen til Vest Afrika for å planlegge et nytt utdanningsprogram sammen med våre ADRA-partnere i Mali, Burkina Faso og Niger. Niger er et av de minst utviklede land i verden, med store landområder langs Sahara-ørkenen. Utbredt fattigdom og hyppig tørke er en del av hverdagen for landets nesten 20 millioner innbyggere. Bare 58 prosent av befolkningen har adgang til rent drikkevann, og forventet gjennomsnittlig levealder er 55 år. Adventistkirken i Niger har bare ca. 200 medlemmer, mens den øvrige befolkningen i hovedsak er muslimer. Sammen med en gruppe frivillige fra forskjellige land samarbeider menigheten aktivt med ADRA for å møte menneskers behov. En helseklinikk ved siden av kirken i hovedstaden Niamey tilbyr fysioterapi og rådgivning om kost og forebygging av sykdom. ADRA driver tre skoler for fattige barn i hovedstadsområdet. Mange av dem er fra hjem der foreldrene er uføre og bare kan brødfø familien ved å tigge. Utenfor hovedstaden er ADRA sterkt engasjert i å oppmuntre foreldre til å sende jenter på skolen. En velfungerende metode er å opprette en geitebank, som gir jenter ei geit når de begynner på skolen. Familien kan beholde alle killingene (unntatt én) som oppsparing til jentas videre utdanning. Geitekilling nummer tre blir gitt videre til ei ny jente, som da får begynne på skolen. ADRA-leder Mamata Issifou har arrangert et møte med Utdanningsminister Daouda Marthe, som forteller om de store behovene i utdanningssektoren, mangelen på skolebygg, lærebøker og kvalifiserte lærere. Han ønsker oss varmt velkommen til å samarbeide om at alle barn i

Niger skal få kvalitetsutdanning. Neste dag drar vi ut til Tillabéri, et fattig område et par timers kjøring fra hovedstaden. Termometeret viser 45 grader. Husene vi passerer, er laget av soltørkede leirsteiner og glir i ett med det tørre, brune landskapet. Vi stopper ved Nigerelva, der esler kjøler seg i vannet og handelsfolk laster små kanoer med varene sine. En turkisblå ferge frakter oss over til den andre bredden, i selskap med kvinner med fargerike hodetørklær, menn i vide, fotside kapper og en flokk kameler lesset med store flettede strå-matter. Inntrykket fra den første skolen vi besøkte, har brent seg fast på netthinnen min. 165 elever står oppstilt i to lange rekker i den stekende sola for å ønske oss velkommen sammen med foreldre, lærere og folk fra landsbyen. To klasserom laget av greiner og strå, med en stor grønn tavle lent mot veggen, er alt de har til rådighet til undervisningen; ikke vann og ingen latriner. Elevene sitter på jordgulvet og gjentar det som læreren sier. Bare to av de fire lærerne, alle kvinner, har en lærerutdanning. Det finnes i gjennomsnitt en bok per seks elever på skolen. Men gjestfriheten og gleden over besøket er stor, og kvinnene overrekker små gaver av lær og plastperler som de har laget. Ingen av dem har lært å lese eller skrive. De ønsker at barna deres skal få den muligheten for å lære som de aldri selv fikk. Idet vi tar avskjed, spør landsbyens leder, en gammel, rynkete mann, høflig om han kan få velsigne oss og be for prosjektplanene. Vi står sammen i en tett ring mens han løfter hendene mot himmelen. Et sterkt felleskap forener oss. Og jeg kjenner et brennende ønske om at vi må kunne skaffe penger til å hjelpe denne skolen og andre skoler i området med bedre fasiliteter og undervisning for lærerne, slik at barna kan få god undervisning. Jeg føler meg utrolig privilegert

Utdanningssituasjonen er alarmerende, og det er store ulikheter mellom kjønnene. Bare 10 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene kan lese og skrive, og ikke mer enn 13 prosent av jentene og 20 prosent av guttene begynner på ungdomsskolen (UNESCO 2016).

«Bare et liv som leves for andre er verd å leve» Albert Einstein

«Den beste måten å finne seg selv på, er å ofre seg selv i tjeneste for andre» Mahatma Gandhi

over å være født og bosatt i et av de rikeste landene i verden og ha adgang til utdanning, helsetjenester og å få ethvert materielt behov dekket rikelig. Det er så lett å venne seg til ulikheten i verden og passivt akseptere den nøden, lidelsen og fattigdommen man ser på skjermen i stua. Men Gud ønsker at jeg skal dele av overfloden og velsignelsene i aktiv nestekjærlighet. «Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet» (1 Joh 3,17.18). Takk for din støtte til ADRAs arbeid for å gi barn og unge mulighet til å utvikle seg og få et godt liv!

Birgit Philipsen er leder for ADRA Norge. 5


LESERBREV / NYHETER

Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Evangelisering og metode Jeg takker Rita Johannessen (AN 4/2017) for anledningen til å trekke frem en (for meg) viktig side av forståelsen av både Bibelen og Ellen G. White. Det er en forskjell mellom hebraisk (bibelsk) og gresk tenkning: Mange i vår tid er vant til å tenke i greske baner, nemlig «enten-eller». Jeg har lært at for å forstå Guds budskap bør man se mange ting som «både-og» (f. eks. harmonien mellom tro og gjerninger). Med andre ord: Ellen G. White motsier ikke seg selv. Vi oppmuntres både til å dele vår tro og forståelse av Bibelens fremstilling av «den store strid», som pågår i vår verden, og gjøre det varsomt (gjennom for eksempel litteratur), slik at vi ikke går i konfrontasjon, «slår våre medmennesker i hodet» med vår tro, men vinner deres hjerter for Gud. Matts Sjölander

Dåpsgudstjeneste i Bergen

Bergen menighet gleder seg over Rejoice og Richard som nye medlemmer. Rejoice ble døpt 15. april. Foto: Carl-Fredrik Hammersland.

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60. 6

Av Silvia Pel Sabbaten 15. april 2017 var en høytidsdag i Bergen Adventistkirke. Det var påske og avslutningen på en mini-serie om «Identitet – hva vil det si å være en bibeltroende kristen?» Men mer enn det – Rejoice gikk i dåpens vann, og vi tok imot en skjønn familie på seks i menighetsfellesskapet! Rejoice og mannen Richard kommer opprinnelig fra Ghana. De elsker Jesus og har en dyp respekt for Guds ord. Begge hadde en drøm om å få gå på bibelskole for å lære mer om meningen med livet, Guds plan for oss og hva Bibelen sier om framtiden. Men med fire små gutter var det ikke mye tid til overs for skole. Så en dag kikket Rejoice på et kristent program på internett. Plutselig la hun merke til en annonse som poppet opp: Gratis bibelbrevskole! Hun tok det som et svar fra Vår Herre, og meldte seg umiddelbart på Åpenbaringskurset fra NBI. Etter endt kurs var undertegnede på besøk med brukerundersøkelse. Det er så

herlig å få lov til å besøke disse ivrige sannhets-søkerne. Vi fant tonen med en gang, og i året som fulgte, møttes vi regelmessig til bønn og bibelstudier. Rejoice deltok også på hele møteserien pastor Daniel Pel holdt i fjor høst. Det var på slutten av denne møteserien hun bestemte seg for å ta dåp. I påsken, når vi minnes Jesu død og oppstandelse, fikk Rejoice på en håndgripelig måte tre inn i Frelserens erfaring. Det gamle livet ble begravd i dåpens vann, og hun sto opp til et nytt liv i Jesus. Richard var trosdøpt fra før, men sammen med Rejoice har han tatt imot adventbudskapet. Vi hadde også barnevelsignelse for de fire guttene deres. Rejoice og Richards historie er et sterkt vitnesbyrd om Guds ledelse, og en oppmuntring til alle i sjelevinnende arbeid. Internett-annonser, brevkurs, vennskap, personlige bibelstudier og møteserier kan gå hånd i hånd og lede mennesker til Jesus og hans sannhet!


NYHETER

Dåp ved kvinnelige pastorer Sara Veronika Hernehult (22) ble døpt 4. juni 2016 av pastor Allan Falk. Foto: Stina Hernehult/ADAMS.

Dåp i Notodden Av Stina Hernehult Familie og venner delte gleden sammen med Notodden menighet da Sara Veronika Hernehult avla sitt vitnesbyrd ved å gå i dåpens vann ved Elgsjøen 4. juni 2016. Onkelen til Sara, pastor Allan Falk fra Danmark, døpte henne. Venner fra Dokka og Mattesonskolen deltok i dåpsprogrammet med sang og musikk. Sara er vokst opp i et adventisthjem og har kjent til evangeliet helt fra liten av. Nå synes hun at livet med Gud har blitt en virkelighet og gleder seg over det. Hun var derfor glad for å markere sin beslutning overfor andre gjennom dåpen.

Noen lesere reagerte på forsiden av Adventnytt nr 5 som har et bilde av pastor Melissa Myklebust som døper i Bergen. Bildet ble brukt for å illustrere den gledelige nyheten om at Adventistkirken globalt har passert 20 millioner døpte medlemmer. Noen tolket bildet som et bevis på at Adventistkirken i Norge trosser Generalkonferensens vedtak angående ordinasjon av kvinnelige pastorer. Slik er det ikke. Faktum er at kvinnelige pastorer i flere tiår har hatt myndighet til å døpe. Menighetshåndboken gir menighetsforstandere (kvinner og menn) rett til å døpe når det er gitt tillatelse til det fra distriktskontoret. I følge Generalkonferensens regelverk skal kvinnelige pastorer gis en fullmakt (Commissioned Minister Credential) som gir myndighet til både å døpe og forestå ekteskapsinngåelse i de divisjoner som har godkjent dette. Vår divisjon har hatt slik godkjenning i mange år. Tor Tjeransen

Ungdom i aksjon Av Melissa Myklebust Sabbaten den 18. mars var det litt tommere i benkeradene i adventistkirkene i Norge og resten av verden enn det pleier å være. Grunnen var at tenåringer, ungdommer og studenter fra Adventistkirken var ut i gatene, på byen, på kjøpesentrene for å «be the sermon», «være en levende tale» i forbindelse med Global Youth Day. Hvert år arrangeres Global Youth Day, hvor vi anbefaler alle, unge og gamle, speidere og sofaslitere, tenåringer og studenter, blonde, brunetter og rødhårede, store og små til å la kreativiteten slippe løs og gjøre noe positivt i lokalsamfunnet der de bor! Dette er ikke noe vi bare gjør her i landet, men det er en dag da adventister over hele verden er ute for å spre litt Jesus-kjærlighet! I Norge var det mange som tok del og gjorde mye kreativt. Elevene på TVS, sammen med Impact besøkte et asylmottak og hadde et spennende opplegg med både barna, ungdommene og de

voksne der. I Alta delte de ut små gaver til ansatte på et rehabiliteringssenter og legevakta, arrangerte mini-helseexpo og delte ut ballonger og sjokolade med en liten hilsen til folk på kjøpesenteret. Vaffelsteking er populært, og slo an både i Oslo, Sandefjord, Kongsberg, Trondheim og mange andre steder. Tenåringene på Tyrifjord besøkte de gamle i menigheten som er for svake til å komme i kirka, på Lillehammer besøkte og sang de for de eldre på det lokale bo og omsorgssenteret. I Sandnes sang de også for de eldre på et lokalt gamlehjem, samt delte ut mat til de hjemløse. Jeg er utrolig stolt over alt ungdommene har funnet på og gjort på Global Youth Day. Og jeg syns det er et herlig engasjement for å gjøre noe for andre, spre litt glede, et lite smil, litt kjærlighet til Norges befolkning. Kanskje dette er noe vi kan bli enda flinkere til å gjøre hver dag? Og husk, det må ikke være Global Youth Day for at vi skal kunne gå ut i lokalsamfunnet og gjøre en forskjell for de menneskene vi møter!

Mange av elevene ved TVS besøkte asylmottaket på Hvalsmoen for å gjøre noe sammen med flyktningene der.

7


NYHETER

Speiderne på Tyrifjord fikk 50.000 kroner

Willy Aronsen er ny misjonsleder i Adventistkirken Aronsen tiltrer som leder for misjons-, og predikantavdelingen fra 1. oktober. Av Widar Ursett

Gry Beate Marley (t.v.) og Silja Leknes er svært takknemlige for gaven på 50.000 kroner fra Sparebankstiftelsen Ringerike og Hadeland til Tyrifjord Speidertropp. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. Speidertroppen ved Tyrifjord menighet fikk 50.000 kroner på den årlige gavedrysskvelden Sparebankstiftelsen Ringerike og Hadeland arrangerer. Troppsfører Gry Beate Marley og speiderleder Silja Leknes fikk en stor og gledelig overraskelse da de ble kalt opp på scenen og fikk overrakt den store sjekken i slutten av mars. Tyrifjordspeiderne søker hvert år om en såkalt breddegave fra Sparebankstiftelsen, og troppen har de siste årene fått 4000 kroner i årlig støtte. I år hadde Sparebankstiftelsen bestemt seg for å gi ekstra til speiderlagene som søkte. I tillegg til Tyrifjord Speidertropp fikk også tre lag tilsluttet Norsk Speiderforbund 50.000 kroner hver. Det var 1. Tyristrand Speidergruppe, Hønefoss Speidergruppe og Sokna Speidergruppe. For speiderne på Tyrifjord er den generøse gaven til stor hjelp. – Pengene skal brukes til å kjøpe nødvendig utstyr til speidernes aktiviteter, forteller Gry Beate Marley. Hun oppfordrer alle speiderlag til å søke om midler fra banker og fra den lokale kommunen. Marley opplyser at det er store muligheter til å få bevilgninger fra kulturmidlene i de lokale kommunene.

8

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, sier et gammelt ordtak. Og de menigheter og lokale misjonsledere som har ventet i sju år på at Adventistkirken skulle gjenåpne sin misjonsavdeling, skal vite at dagen har kommet. Aronsen ansettes i en treårig prosjektstilling, og får ansvar for å styrke og forankre misjonsarbeidet i Adventistkirkens lokale menigheter. Påtroppende unionsleder, Victor Marley, understreker betydningen av å ha en aktiv og målrettet misjonsavdeling som evner å samarbeide med lokale pastorer Willy Aronsen går og menigheter, og han har vært tydelig på at Willy inn i en treårig proAronsen har de egenskaper som trengs for å revitalisere sjektstilling som leder avdelingen. Aronsen kjenner lokalmenighetene i Norge for Adventistkirkens godt, og har et stort nettverk, noe som tillater ham å misjons- og predistarte arbeidet i medvind. kantavdeling, med Marley er tydelig på at lokale behov skal stå høyt på tiltredelse 1. oktober. avdelingens agenda. – Adventistkirkens ledelse skal ikke være premissleverandør for hva slags misjonsarbeid de lokale menighetene gjør, eller hvordan de gjennomfører det. Vi skal lytte og levere; lytte til behovene og visjonene, og levere de ressurser og den støtte de trenger for å gjennomføre sine planer. Ved å samle misjons- og predikantavdelingen under én ledelse, gir man noen rammebetingelser for å realisere dette. En av de nye oppgavene til misjonsavdelingen er å bygge broer til flerkulturelle miljøer, og finne gode og hensiktsmessige måter å bidra til integrering i samfunnet. Ved å være inkluderende menigheter, skaper vi miljøer der alle kan bli kjent med Gud og hans karakter. Denne målsetningen fordrer at lokale menigheter utvikler et sterkt eierskap til sitt misjonsarbeid, i stedet for å vente på at sentrale aktører skal ta ansvaret. Ifølge Marley bygger denne ideen på bibelske prinsipper. – Da den første menighet forberedte seg på sin misjonsoppgave, var det ikke bare de 12 disiplene som deltok. Hele menigheten på rundt 120 mennesker ba sammen. De utvidet samtalen og inkluderte alle i forberedelsene til sin misjon. – Dette må vi også få til. Aronsens oppgave er å invitere til de samtaler og prosesser som styrker lokalt eierskap og lokale visjoner. Marley og Aronsen vil sammen besøke Adventistkirkens menigheter for å invitere til dialog om behov og visjoner. Ved å styrke og støtte det lokale arbeidet skaper man samtidig framdrift for Adventistkirken som et hele. Visjonen er at misjonsavdelingen på denne måten skal skape en synergi som gir bærekraft både sentralt og lokalt. Aronsen er en utadvendt og kontaktskapende person med mange års erfaring fra Adventistkirken i Sverige. Han har brukt åtte år i misjonsavdelingen, og de siste fire årene har han ledet Barne- og ungdomsavdelingen. Nå flytter han altså hjem til Norge for å utvikle misjonsavdelingen her og styrke lokale initiativ og eierskap til forkynnelsen.


NYHETER

Jubileumskonsert med Triangelos Av Tor Tjeransen Triangelos forkynte adventbudskapet i ord og toner da koret fylte Bøler kirke 29. april for å markere 25-års jubileet. Nåværende og tidligere kormedlemmer dannet et felleskor på 60 medlemmer. Det ble en høytidsstund der Guds ord stod i sentrum. Navnet Triangelos har ingen ting å gjøre med det lille metallinstrumentet. Derimot er det en henvisning til de tre englene som flyr under det høyeste av himmelen, slik det beskrives i Åpenbaringen kapittel 14. Dette avsnittet i Bibelen er et svært sentralt element i Syvendedags Adventistkirkens forkynnelse, og koret har de senere årene sunget mange sanger spesiallaget for koret og med tematikk knyttet nettopp til budskapene til de tre englene. Tore Sognefest, som har vært korets faste pianist de siste årene, har skrevet både tekst og melodi til mange av disse sangene. CD-utgivelsen The Seventh Day fra 2015 inneholder utelukkende sanger skrevet av Sognefest med tematikken i de tre englebudskapene. Under jubileumskonserten bød Triangelos på 14 sanger som spente over hele korets repertoar, fra de tidligste sangene til de aller ferskeste. Det var en fryd for øret å få være til stede i Bøler kirke og høre koret fremføre

Triangelos markerte sitt 25-års jubileum med konsert i Bøler kirke lørdag 29. april. Til jubileumskonserten kom mange tidligere kormedlemmer og sluttet seg til dagens kor, slik at det ble et stort felleskor. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS. adventbudskapet på en så nydelig måte. En av de aller nyeste sangene som ble fremført på jubileumskonserten, var Blessed are the ones. Sangen har en spesiell historie. Tore Sognefest hadde komponert musikk til en sang med vers, refreng og mellomspill. Men han strevde med å få til en passende tekst. Etter en pause i arbeidet kom han til å tenke på at Elisabeth Bjarnar hadde sendt ham en engelsk tekst for en stund siden. Den teksten hadde Sognefest ikke sett nærmere på. Nå tok han teksten fram. Det merkelige var at den stemte nøyaktig med alle verselinjene i musikken. Rytmen stemte, mellomspillet stemte og antall vers stemte. Det er neppe tvil

om at vi snakker om guddommelig ledelse. Triangelos ble stiftet i 1992 med Inger Berger som dirigent. Hun har fortsatt som korets trofaste dirigent og inspirasjonskilde gjennom alle disse 25 årene. Det er inspirerende å se den energien Inger utstråler når hun dirigerer koret. For henne er koret først og fremst et middel til å tjene Gud. Hun ønsker at andre mennesker skal bli grepet av Bibelens budskap. Mer informasjon om koret og deres CD-utgivelser finner du på korets hjemmeside: http://triangelos.net/

Akersgata 74 – byggekomité Akersgata 74 (A-74) skal i de kommende måneder/ år gjennomgå en større oppgradering. Betelkjelleren skal renoveres slik at den igjen kan brukes, i tillegg til annen større oppussing. På unionsstyremøtet i desember 2016 ble det vedtatt å nedsette en byggekomite sammensatt av personer utpekt av unionen og Betel menighet. Komiteens mandat er å utarbeide planer for renovering, restaurering, ombygging og/eller vedlikehold av Betelkjelleren (BK) (primæroppgave); samt andre prosjekter som enten har sitt utspring i arbeidet som skal gjennomføres i BK, eller på en eller annen måte henger sammen med eller påvirkes av arbeidet i BK, eller som angår både Betel og Kurbadbygningene mer eller mindre som et hele, som for eks. utvendig tak. Deler av kostnadene for denne oppgraderingen dekkes av midler fra 13. sabbats offeret første kvartal 2017. Komiteen begynte sitt arbeid i februar og det antas at arbeidet vil ta 1-2 år.

Komiteen samlet til første møte den 12. februar 2017. Fra venstre: Jóhann E. Jóhannsson (leder), (DNU), David Havstein (Betel), Lillian Correa (Betel), Erik Steinsvåg (prosjektleder), (DNU), Tsegaalem Yalew Wosen (Betel), Jack Andersen (DNU), Finn F. Eckhoff (DNU)

9


Hjelpeaksjon 2017 LÆRING OG LIVSKVALITET for barn i Øst-Afrika Tekst: Gry Haugen, kommunikasjonssjef ADRA Norge Foto: Frank Spangler

Hei Norge! Jeg heter Rhoda. “Da soldatene kom dit jeg bodde, ble jeg skilt fra familien min. De ble borte, og alt var kaos,» forteller Rhoda stille. «Jeg satt hjemme og gråt i tre dager før Stella, som var læreren min, fant meg.» Ingen visste hvor foreldrene til Rhoda hadde tatt veien. Var de blitt drept eller hadde de rømt for å redde livet? «Det var ikke tid til å vente og finne ut av det,» forteller lærer Stella, som reddet jenta. «Hvilken lærer ville ikke tatt med seg en liten, forsvarsløs elev for å redde henne i en situasjon hvor alle flyktet fra opprørere som voldtok og drepte?» Stella tok med seg Rhoda, sin søster og lille sønn og flyktet over grensen til Uganda, en lang og farefull ferd. De første ukene i flyktningleiren over grensen i Uganda kunne Rhoda knapt snakke, og hun hadde mareritt om nettene. Mange av de andre barna der de ble bosatt var i tilsvarende situasjon, og flere voksne tok seg av andres barn. «Men nå går det heldigvis litt bedre,» forteller Stella, som

jobber som frivillig for ADRA. Rhoda går på skolen, og det gir glede, struktur og innhold i hverdagen. «Uten muligheten til å gå på skolen, ville disse barnas tilværelse vært mye fattigere,» sier lærer og fostermamma Stella. «Utdanning og

Lærer Stella som reddet Rhoda etter at hun kom bort fra foreldrene.

www.adranorge.no 10

læring gir livskvalitet både nå og i fremtiden for meg og min familie. Rhoda er en av oss.» I Sør-Sudan har mange barn og voksne måttet flykte internt eller til andre land på grunn av krig og uro.


Sør-Sudan: Noen fakta

Dette gjør ADRA i Sør-Sudan: • • • • • •

Sørger for drikkevann, skolemat og hjelp til sårbare familier og flyktninger Utdanner lærere og skoleledere, og støtter lokale skolemyndigheter Bygger klasserom, latriner og vannsystemer på skoler Skaper trygge aktivitetssenter for barn som ikke går på skolen Jobber for at jenter skal gå på skolen Jobber med konfliktforebygging og gir psykososial støtte til foreldre, barn og lærere

ADRA dekker akutte behov for vann og mat, men er først og fremst engasjert i langsiktig utvikling. ADRAs utdanningsprogrammer gir trygghet, håp og livskvalitet til barn og unge som er hardt rammet av krig og konflikt.

Sør-Sudan ble et selvstendig land i 2011. I desember 2013 brast mye av håpet da det brøt ut en ny borgerkrig i landet. Konflikt og krigshandlinger har økt det siste året, og landet er i dyp krise. 1,9 millioner barn og voksne er på flukt internt i landet, og 1,7 millioner har flyktet til naboland. Uganda har mottatt flest flyktninger, ca. 900 tusen. De fleste menneskene i Sør-Sudan er bønder med små jordlapper. Befolkningen er for det meste kristne, men mange holder fast på tradisjonell tro. Konfliktene skyldes i stor grad maktkamp mellom ledere og rebeller fra forskjellige folkegrupper. Utdanningsnivået i landet er svakt. Landet mangler skoler, utdannede lærere og skolemateriell. Dette gjør ADRA gjør noe med – fordi utdanning er et viktig instrument for endring. • Folketall: 12,5 millioner • Behov for humanitær hjelp: 7,5 millioner • Gjennomsnittlig levealder: 56 år • Medianalder: 17 år Befolkning: Mer enn 60 ulike etniske folkegrupper • Religion: kristne, tradisjonell tro • Om lag 1 av 3 kan lese og skrive • Areal: 644 km2 (ca. Frankrikes størrelse) • Nasjonaldag: 9. juli Faktakilder: ADRA-nettverket, UNOCHA, World Fact Book, Norad.

Slik hjelper du barn til å få utdanning gjennom gaver til Hjelpeaksjonen: Hjelpeaksjonskonto: 3000.30.31000 Vipps til ADRA: #19543 Merk gaven slik at den tilfaller resultatet for Hjelpeaksjonen for din menighet. Gjør givere oppmerksomme på dette når du samler inn! SMS: Send ADRA til 2468 (200,-) I august, september og oktober vil alle gaver som gis med SMS, gå automatisk til Hjelpeaksjonen.

Pengene kommer frem Dette er eksempler på hvordan pengene benyttes i Sør-Sudan: 100,- Skolemateriell (1 mnd) 150,- Skolemat til ett barn i 1 mnd (næringsberiket grøt) 250,- Hygiene- og sanitærpakker til jenter 600,- Skolepult og benk for 3 elever 1000,- Nødhjelpspakke til en familie, med presenninger, myggnett, tepper, sovematter, såpe, og kjøkkenutstyr.

www.adranorge.no 11


Barn skal ikke miste håpet Barn og unge i Sør-Sudan er hardt rammet av fattigdom, og mange er på flukt fra vold og krig. Disse barna har rett til utdanning og en framtid. Utdanning er nøkkelen til livskvalitet, håp og bærekraftig utvikling. ADRA utdanner barn og lærere og bidrar med livsnødvendig mat, psykososial støtte og bedre rammer for læring. Hvert enkelt barn og hver ungdom er verdifullt og et mål for vårt arbeid. Sist år klarte vi sammen å samle inn om lag 3,4 millioner kroner til Hjelpeaksjonen i tillegg til beløp fra fastgivere og andre formål. ADRA har lave administrasjonskostnader. En høy prosent av innsamlede midler går direkte til formål. Penger fra Hjelpeaksjonen benyttes i Sør-Sudan over en tidsperiode. Inneværende programperiode er på 5 år, og omfatter for tiden arbeid i Sør-Sudan, Somalia, Etiopia og Myanmar. 10 % av midlene settes til side for katastrofearbeid.

«Livet som flyktning handler om å endre holdninger. Det handler om å lære seg hva det virkelig vil si å være fleksibel. Det handler om å legge stresset bak seg. Om å leve nær til Gud. Ja, det handler mest om å leve nær til Gud. Da kan jeg hjelpe mennesker med å bli kvitt stress og plager.» Seme er leder for en gruppe med frivillige for ADRA. Han forteller at mennesker som har levd med krig i år etter år selvfølgelig er preget av det. Gruppen med ADRAs frivillige jobber med fredsbygging blant befolkningen. For, som han sier: «Folk trenger å begynne å tro på fred igjen. De trenger å lære å leve i fred. Jeg vet at jeg er en heldig person som har fått utdanning. Men jeg har også håp. En dag når det blir fred i Sør-Sudan, reiser jeg hjem, og da er jeg ikke den samme som da jeg dro. Jeg skal tilbake og gjøre en forskjell! (Foto: Frank Spangler, ADRA)

t, mister de «Når barn mister håpe g selv og evnen til å ta vare på se ta til seg lærdom.» Margareth Olin

BLI FAST GIVER! Faste månedlige bidrag til ADRAs arbeid er både kostnadsbesparende og hjelper oss å arbeide langsiktig med god effekt: Sør-Sudan er ett av landene i Øst-Afrika hvor mange er rammet av sult. Mange barn kommer til skoler og ADRAs barnevennlige fritidstilbud der dagens høydepunkt er maten! (Foto: Britt Celine Oldebråten)

Slik gjør du: • Gå til nettsiden www.adranorge.no/gi og meld deg som fastgiver (Venn for livet): • Skriv eller ring til ADRA for informasjon: post@adranorge.no Telefon: 31 01 88 00

www.adranorge.no 12


Foto: Britt Celine Oldebråten

Hva gjør jeg nå? Menigheten Legg en plan (gjerne før sommerferien) om hvordan menigheten vil arbeide for å samle inn penger til årets Hjelpeaksjon. - Dør til dør lønner seg. Fremdeles. Særlig med nye hjelpemidler som Vipps. - Bestem en felles innsamlingsdag hvor målet er å samle barn, unge og voksne til en felles aksjon. - Velg en organisator som holder orden på distrikt, kontanter og papirer som skal returneres til ADRA/ Innsamlingskontrollen.

Du kan forANDRE:

Foto: Britt Celine Oldebråten

• Baklukeloppis: Alle tar med sine egne ting, som selges fra bilens bakluke eller et bord. (Etter arrangementet tar alle med seg sine egne ting hjem.) Deltagerne må kjøpe oppstillingsplass. Pengene de tjener på salget kan gå til

Hjelpeaksjon. Arrangøren lager reglene. Café med salg av vaffel eller noe annet er kjempeviktig! Påmelding er lurt, for dette blir populært! • Tradisjonelt loppemarked eller garasjesalg. • Bruktboksalg. • Sponsorløp (eller gå). • Der folk er: Selge (eller gi) saft, vafler, sveler. • Kulturell aften med innslag fra flere land. • Bilvask, skifte dekk. • ADRA-konsert. Kollekt eller inngangspenger. • Markedsdag. • Bøsseinnsamling/stand på kjøpesenter eller gate. • Rettferdighetsdagen: En arbeidsdag hvor du maler, passer barn, raker løv, vasker hus etc. Pengene du tjener, gis til ADRA!

ADRAs visjon er en verden uten urettferdighet og fattigdom der hvert individ kan utøve sin rett til å nå sitt potensial og leve et verdig liv. Vårt mandat er derfor å arbeide med mennesker i fattigdom og nød for å skape rettferdig og positiv utvikling gjennom styrkende og myndiggjørende partnerskap og ansvarlig handling. ADRA (Adventist Development and Relief Agency) opererer i 138 land og hjelper mennesker i nød, uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller politisk/ religiøs tilhørighet. ADRA Norges programmer legger vekt på å bedre kvinners og barns arbeids- og livssituasjon gjennom kvalitetsutdanning og livslang læring for alle. ADRA Norge arbeider for en effektiv utnyttelse av midler og ressurser.

Følg ADRA Norge på Twitter, Instagram, Facebook og Youtube 13


MENIGHETSLIV

Påskefeiring i Mysen menighet En minneverdig påske er tilbakelagt, og vår menighet i Mysen er kanskje den første her i landet som tar spranget ut i å feire påskedagene, noe som har sin faste forankring i de fleste kirkesamfunn. Etter min og flere andres mening er det naturlig at også vi adventister får øynene opp for denne høytidens aktualitet. Den sterke fortellingen om Jesu lidelse og korsdød tiltrekker mange av oss på en helt spesiell måte. Den er så dramatisk og spekket med innhold, og det som skjedde da, er jo grunnlaget og basis for hele vårt kristenliv. Det er forunderlig, synes jeg, at vi adventister gjør så lite ut av påsken! Især når så mange feirer jul, og med den markerer Jesu fødsel. Det er jo i virkeligheten meget usikkert når Jesus ble født. Sant å si, ingen vet når det skjedde! Det vi imidlertid vet, er at julen opprinnelig var en hedensk vinterfest, som fikk nytt innhold av de kristne og ble tillagt Jesu fødsel. Men påsken derimot, er bibelsk begrunnet med nattverd som Herren selv har innstiftet. Den er mye eldre enn julen; opprinnelsen er jødenes feiring av utgangen fra Egypt. Da ble påskelammet slaktet, og parallellen til Kristus er innlysende. Minnet om Jesu død og oppstandelse er derfor uløselig bundet sammen med påskedagene. Tidspunktet, den 14. i måneden nisan i jødisk kalender, vil i alle fall stort sett være beregnet til april måned. I Adventnytt nr. 4 2014 merket jeg meg en artikkel av Trygve Andersen, hvor han omtaler påsken, og han undrer seg over at vi adventister ”ikke bryr oss om den”. Da jeg leste innlegget, skjønte jeg at også andre tenker som jeg. Han stilte spørsmålet i en artikkel om den kjente påskesalme ”Å salige stund uten like” av Johan Halmrast. Jeg deler hans syn. Enkelte ganger har jeg fått spørsmål om adventistene feirer påske. Jeg fant det vanskelig å svare, for uansett svar ville vi bli misoppfattet. Når vi følger Bibelen og har flere trospunkter som vi står alene om, er det ingen grunn til å skille oss ut unødvendig der vi kunne være på linje med andre kirkesamfunn. I vår kirke i Mysen gjennomførte menigheten et innholdsrikt og herlig påskeprogram, ledet av Anne May og Harald Wollan. Skjærtorsdags kveld kom vi sammen til nattverd, andakt og felles måltid. Langfredag var vi igjen samlet til fellessang, skriftlesning, samt fremføring av poesi fra ”Menneskesønnen” av forkynner og forfatter Edin Holme (1865-1927). 1. påskedag om formiddagen var vi samlet til vanlig tid med lovsang og takk, samt mer poesi fra ovennevnte forfatter. I dette opplegget fikk vi nå samtidig muligheten til å gjennomsynge alle de fine påskesalmene vi har i sangboka vår. Et tyvetalls menighetsmedlemmer møtte frem til møtene, og vi gikk alle beriket hjem. Ruth Mysen Mysen menighet

14

Tegnestafett var en av mange innendørs aktiviteter under speidertreffet. Foto: Bjørn Knutsen.

Speidertreff i Vest-Norge Av Anita og Per Nicolaysen Siste helgen i mars inviterte speiderlaget i Sandnes speidere fra Karmøy, Haugesund og Bergen til skilek og fellesskap. Gullingen Turistsenter i Suldal ligger sentralt plassert mellom disse byene og er ganske snøsikkert, selv om det kun ligger på 570 m høyde. Med nylig oppussede rom var alle deltakerne fornøyd med overnattingsfasilitetene. Selv om de 110 deltakerne fylte det relativt beskjedne oppholdsrommet til trengsel både ved måltider, andakt og lek, var det bare blide ansikter å se. Været er vanskelig å planlegge, men regnet stoppet da skituren begynte lørdag formiddag, og tåka lettet da skituren nærmet seg slutten, så vi kan ikke klage. Det var nok av snø både for de som gikk den lange skituren, og for de som satte sine første fiskebein denne helga. Og jammen hadde ikke både store og små krefter igjen til aking og konkurranse i bakken etterpå. God planlegging fra Sandnes tropp sørget for et fint program, og alle bidro med mat, lek og rydding. En spesiell takk til Melissa Myklebust og May Anette og Damiano Tallini for sine engasjerende andakter. Det er ikke ofte speiderne i vest treffes på en slik leir, og det var tydelig at både barn og voksne satte pris på en slik samling. Kanskje dette må bli en årlig begivenhet? Stor stemning under lovsangen da speidere fra Sandnes, Karmøy, Haugesund og Bergen møttes til treff på Gullingen Turistsenter siste helgen i mars. Foto: Bjørn Knutsen.


Det store felleskoret synger på gudstjenesten.

Sangfugler i Finland Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber I skrivende stund sitter jeg på bussen med småtrøtte, men likevel energiske sangfugler.

Malin Andersen deler sitt vitnesbyrd på gudstjenesten.

Når jeg kjenner etter, er nok føttene litt ømme og stemmen det samme, men det finnes ikke tvil om at det var verdt innsatsen. Tidlig torsdag morgen startet den lange ferden mot korfestivalen på Toivonlinna. Etter en lang dag på bussen ble natten tilbrakt på ferga fra Stockholm til Turku, slik at kroppen skulle bli opplagt til en ny dag med masse øving. Da vi og de andre korene endelig kom frem til skolen fredag morgen, begynte vi å synge, og jeg tror ikke jeg er alene om å si at gåsehuden spredte seg fra ører til tær da alle de 100 stemmene stemte i samtidig. Lørdag var den store dagen. På gudstjenesten delte først alle de forskjellige korene noe sanger med resten av salen, og som avslutning trådte hele det store felleskoret opp på scenen samtidig. Etter gudstjenesten

Victoria Johansson og Alexandra Oldebråten. ble vi kjørt til et kjøpesenter, ikke så alt for langt unna, der vi sang for de forbipasserende og ønsket dem velkommen til konserten i St. Michaels-kirken senere den samme dagen. Etter litt finpuss og en matbit i magen startet den store konserten. Fra salen hørte vi applaus fra mennesker med tårevåte øyne, vi så folk som bevegde seg i musikkens takt og andre som nikket samtykkende til sangtekstene.

Tyrifjords kor. 15


Lovsangsteamet som sang og spilte med oss under møtene. Lørdag kveld var det «open mic», der alle som ville, kunne få dele sin musikalitet. TVS-korene ønsket å spre litt god stemning og trakk frem fjorårets suksesslåt «Gospel Train». Dirigenten og pianisten byttet plass, som i seg selv er ganske morsomt. I tillegg var resten av korsangerne proppfulle av energi, latter og glede, noe som ble ført videre til publikum. Søndag morgen var det tid for hjemreisen, og vi fra Tyrifjord var så heldige å få sove på Ekebyholm fra søndag til mandag, og vi sang et par sanger for dem på morgenkvisten før vi dro hjemover. Det er så mye mer å skrive, men jeg tror jeg skal begrense meg litt. Jeg vil bare takke Gud for nye vennskap og selvfølgelig for musikkgleden.

Felleskoret på hovedkonserten i Michael’s Kirken i Turku.

Sananina synger “My life is in your hands”. 16

Det har vært en flott kortur til Finland! De fire korlederne er enige om at det musikalske nivået på korfestivalene blir høyere for hvert år. De individuelle korene inspirerer hverandre, og det er en fantastisk glede å få dirigere det store felleskoret på over 100 sangere. TVS-korene gjorde en super innsats og har vært en kjempekoselig gruppe å ha med på tur! Elbjørg Lundström


Alle tredjeklassingene i Vatikanstaten.

Even Stigsrud, Kirvil Næss, Victoria Johansson, Sondre Weum, Beth Martin og Petter Vetne.

Roma 2017 Skrevet av: Alexandra Oldebråten Bilder: Petter Vetne Endelig var dagen her og tredje klasse la ut på en tur de hadde gledet seg til lenge. Tradisjonen tro var Roma målet. Allerede på bussen til Gardermoen kjente vi at dette kom til å bli en bra tur. Vel framme ble vi innlosjert på Roma Scout Center, og vi gledet oss til å ta fatt på byen vi hadde hørt så mye om. Formiddagene var fylt med felles aktiviteter, og programmet var spekket med historiske godbiter. Her så vi blant annet Colosseum, Forum, katakomber, Trevifontenen, Pantheon, og andre kjente kirker

Elevene nyter en gulrot i sola inne i Colosseum.

og steder. En event de fleste ble med på, var å gå opp alle trappene til kuppelen på St. Peters-kirken, hvor en fantastisk utsikt over den gamle byen åpenbarte seg. Her var det lett å få oversikt over byen, og hvor de forskjellige historiske steder lå. Personlig vandret tankene tilbake i tid, og jeg undres hvordan det var å leve her på Jesu tid. Byen har et gammelt historisk sus man ikke kan unngå å bli grepet av. Om ettermiddagene fikk vi utforske byen som vi ville, og mange brukte tiden til å nyte masse italiensk mat som pizza, pizza, pizza, pasta og is. Samholdet i gruppen, stemningen i

Fra venstre: Victoria Johansson, Sara Sudmann, Sofie Kristensen, og Evy Frivold. byen og alle opplevelsene, gjorde dette til en minnerik tur som vi aldri kommer til å glemme!

Sissel Reierson Brekke sammen med elevene på en av Romas mange plasser. 17


Kjære dagbok Torsdag 16. april 2017 I dag tidlig fikk jeg det man kaller «hekseskudd» i korsryggen da jeg trente før skolen. Jeg fikk litt småpanikk fordi jeg ikke klarte å reise meg opp. Heldigvis hjalp to av vennene mine meg tilbake på rommet, og preseptriser, venninner og gymlæreren min kom og hjalp meg. Det fikk meg til å tenke over hvor heldig og privilegert jeg er her på Tyrifjord. Som den sosiale personen jeg er, synes jeg det er litt vanskelig å bare være alene. Derfor bestemte venninnene mine seg for å komme innom meg i hvert friminutt. I tillegg skulle de sitte på skift når de forskjellige hadde fritimer. Jeg kjente jeg fikk blanke øyne bare idet noen banket på døra. Det finnes utrolig vakre mennesker! Matfriminuttet var vel kanskje det beste. Vi var 11 pratsomme jenter på det

Utkledningsbursdagsfest for Malin Andersen da hun ble 18 år.

Rektor har ordet...

Sisterhood: «Tyrifjord sisterhood» lille internatrommet, og noen av dem hadde med sjokolade som de delte ut. Tyrifjordtiden min så langt har bestått av mange fantastiske turer som til Italia, USA og Finland, og de turene har satt dype Lovsangsteamet «Allegro». spor. Likevel er det slike dager som i dag som virkelig setter seg fast i hodet mitt. Dager der jeg føler jeg kan se Jesus i vennene mine. Neste gang hjemlengselen trenger seg på, skal jeg huske på dagen i dag. Neste gang skolearbeidet virker uoverkommelig, skal jeg huske på dagen i dag. Tenk at jeg snart kun har ett år igjen. Jeg tror jeg gleder meg mest av alt til at lillebror og vennene hans tar plass her på Tyrifjord til høsten. Jeg gleder meg skikkelig til å bli kjent med nye «førstiser» som kanskje også Karina Dunseth, Linea Søgaard har litt Jesus i seg. og Camilla Gustafsson har Nattahilsen fra Linea Søgaard tekveld.

Mange debatter som uttrykkes i kristne aviser, radio, TV og andre medier, handler ofte om bibelsyn. Uttrykk som fundamentalistisk, konservativt, liberalt og progressivt brukes for å beskrive eller karikere ulike typer bibelsyn. Men egentlig har Bibelen sitt eget bibelsyn. Den er en bok som må forstås slik den forstår seg selv. Bibelen sier at «summen av Guds ord er sannhet» (Sal 119,160). Martin Luther uttrykte det slik for 500 år siden: «Skrift forklarer skrift, og dunkle skriftsteder må opplyses av de klare.» Sola scriptura skulle være utgangspunktet. Det kan være fristende å lese Bibelen for å få be-

18

kreftet sitt eget syn. I stedet bør vi lese Ordet med et åpent sinn for å høre hva Gud sier til oss som mennesker, og la det være grunnlaget for liv og verdier. Å ta Guds ord på alvor, er viktig fordi den representerer vår «bankboks» med Guds løfter, men den er også vår «matboks» med daglig påfyll som metter vårt åndelige liv i gode og vonde dager, og vårt «kompass» som skal lede oss på veien. I Tyrifjords motto – Kristentro, Kunnskap og Karakter – står kristentro først. Dette innbefatter å ta «Ordet» på alvor. Da har vi en kilde til inspirasjon gjennom livet. Styrkår Dramstad


MENIGHETSLIV

Norskkurs og internasjonal gudstjeneste i Bergen Av Tone Kverndalen Foto: Carl-Fredrik Hammersland/ADAMS Hvis du hadde kommet innom Møllebakken en tirsdag ettermiddag denne vinteren, hadde du ikke funnet en tom og stille skolebygning. Du ville straks ha registret hektisk aktivitet og fulle klasserom. Og i pausen ville du ha truffet folk overalt, både på klasserom, i korridorer og ute på skoleplassen. Hadde du vært en «flue på veggen», ville du også ha lagt merke til alle de ivrige og engasjerte elevene, en elevgruppe som er litt eldre enn dem som fyller skolen om formiddagene. I flere år har vi vært en gruppe gode kolleger som har undervist i norsk for voksne utlendinger, og behovet for norskopplæringen har vist seg å være udiskutabelt. Tilbudet om kurset vårt har spredd seg langt utover egne rekker, de siste semestrene har det vært registrert over 70 påmeldte, og kapasiteten er sprengt. I mars rundet vi kurskveld nummer 90. Det var siste i vinterens kursrekke, og vi hadde avslutning med diplomutdeling. Norskkurset var i utgangspunktet tenkt som et samarbeidsprosjekt med menigheten, men har i praksis vært frivillig arbeid knyttet opp mot skolen. Kursdeltagerne har ved ulike anledninger vært invitert til arrangement i regi av skole eller menighet. Det har vært elevopptredener, konserter og matkurs, men arbeidet for å knytte norskkurset tettere opp mot menighetens aktiviteter, har vært nokså tilfeldig.

Den 25. mars var et lite vendepunkt. For første gang ble det invitert til internasjonal gudstjeneste i Adventistkirken, og det var virkelig ikke for tidlig. Som bergenser og oppvokst i Bergen menighet, har jeg det man kan kalle førstehåndskjennskap til det meste som har skjedd. Og ja, endringer har det vært. Det er mye arbeid å drive en skole eller en menighet, både bygningsmasse og økonomi tar mye administrasjonstid, men mennesker vil alltid være den viktigste ressursen. Ser vi på hvem som kommer til gudstjenestene, har det virkelig skjedd endringer de siste tiårene. Da jeg var jente, var utlendinger en sjeldenhet, en «attraksjon». I dag lever vi en i en tid hvor halve verden er på reisefot, og i kirken ville det ha vært mange tomme benker hvis vi ikke hadde fått forsterkninger utenfra. Men i motsetning til nordmenns behagelige ferieturer til utlandet, har turen til Bergen kostet noe annet og noe mer for dem som er nye i Norge; det er ingen enkel reise å bryte opp fra hjemlandet og dra mot et ukjent mål. Det første som møtte alle som kom til gudstjenesten denne sabbaten, var en noe annerledes utsmykning av kirken: Flagg fra ulike land var hengt opp både i kirkesalen og kirkegangen. Selve gudstjenesteprogrammet var også litt forskjellig. Olav H. Hauges diktning er høyt verdsatt av mange, og noen linjer fra ett av de mange vakre diktene hans, ble til innledning lest som en spesiell hilsen til alle de modige mennes-

kene som har hatt en lang reise før de har funnet veien til Adventistkirken: «Ingen har varda den vegen du skal gå. Ut i det ukjende, ut i det blå. Dette er din veg. Berre du skal gå han. Og det er uråd å snu.» Lesningen av dagens bibeltekst, Efeserne 2,14, involverte kursdeltagere og menighetsmedlemmer, så forsamlingen fikk høre budskapet på ti språk. Også musikkansvarlig sørget for variasjon og mangfold. Både solister og grupper som opptrådte, hadde stor språklig bredde i sangene, og fellessangene var internasjonale salmer, slik at man kunne dele dem opp og synge dem på mange språk. Med utgangspunkt i dagens bibeltekst, «For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet», hadde Daniel Pel en glimrende preken med overskriften «Skilleveggen er brutt ned». Temaet er særdeles aktuelt. Rundt omkring i verden bygges det stadig nye murer, som konkrete byggverk, men også som mentale stengsler mellom mennesker. Men alle trenger venner og tilhørighet, og på gudstjenesten ønsket vi å gi uttrykk for at alle som har kommet til et nytt land og en ny kirke, skal føle seg velkommen. I etterkant var det mange positive tilbakemeldinger, og siden det frivillige arbeidet på norskkurset både er morsomt og spennende, er det nok sannsynlig at det både blir flere norskkurs og flere internasjonale gudstjenester i Adventistkirken i Bergen. 19


LANDSINNSAMLING TVS

Trivsel i internatene: Oppgradering av elevrom

Glimt fra ett elevrom: Fra venstre Linda Hernehult og Victoria Johansson. … og fra et annet: Fra venstre Kristoffer Robin Thunem og Njål Brocker Næss.

Slitte gulvbelegg og lister.

20

Solide, gamle skap. Planer er lagt for å oppgradere disse.

Roald Jarl Guleng, komitéen for Landsinnsamling TVS Igjen, takk til alle som har bidratt til Tyrifjord Videregående Skole. Blant de 31 prosjektene er opppussing av elevrom i internatene. TVS er hjemmet til 114 elever, i år 60 jenter og 55 gutter. På jenteinternatet er det 52 rom, på gutteinternatet 44. Dette er hjemmet deres i et til tre travle år. Det sier seg selv at rommene bør ha en god standard. Det gjøres kontinuerlig vedlikeholdsarbeid, og jevnlig skifter man ut senger, bord, stoler, kommoder. Gulv og garderobeskap er for det meste fra skolens begynnelse i 1958. Noen rom på gutteinternatet har fått nytt gulvbelegg. Mange rom er akseptable, men det er et betydelig etterslep. Mye inventar skal skiftes ut. I mange rom er gulvet iøynefallende slitt. Vegger, tak og garderobeskap trenger maling. Det skal skiftes flere vaskeservanter. I den senere tid er det installert 70 nye servanter. Stikkontakt-kapasiteten vil man doble, så mye er det blitt behov for. Kostnadsoverslag: Kr. 500.000.-


LANDSINNSAMLING TVS

INNSAMLING NÅ Utvide parkeringsplass Mål: 800 000

PROGRESJON Vi samler inn til ett prosjekt om gangen, og her vises hvilke prosjekter som er finansiert og hvilke som er de neste i rekken. Rekkefølge og beløp kan bli endret. Renovasjon av tak A Toaletter internat

Konto: 3000.30.33003 Vipps: "Landsinnsamling TVS" Innsamlet totalt:

Utvide parkeringsplass Klasserom B og C Oppgradering spisesal

1 508 204

Givere (minimum):

Dagligstuer internat

13

Menigheter: Dager til innsaml. slutt:

Ny el. hovedtavle

319

Gangsti opp til busstopp

508

Oppdatert t.o.m 10.05.2017

Sidedører aula Status: 344 504

Fornyelse elevrom

Tre måter å gi på: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/ landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fåes fra TVS. 2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO263000303300 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 7293 Det er mulig å øremerke gaver. Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2016 er kr. 25000,-, minimumsbeløpet er kr. 500.

Det kommer av og til innslag om lands­innsamlingen i den åpne Facebookgruppen https://www.facebook.com/groups/Landsinnsamlingtvs/files/ På TVS’ nettside finner du oppdatert informasjon om innsamlingens gang, med tall og søylediagram. https://www.tyrifjord.vgs.no/ landsinnsamlingtvs/

21


ANNONSE

Junisalg Det kjærligst

e steDet i byen

Det kjærligst

– Dette er en flott historie. Jesus plasse at medlemmen e skulle elske hveran rte hele menighetens eksist ensgrunnlag på John Ortberg dre. Les boka – og sett i gang! – Bare forfattere som elsker menig lignelse. Budsk heten og kirken apet traff meg kunne ha skreve midt i blinken. for meg da jeg t en slik vakker Men historien oppdaget Guds ble også en velsig plan for alle menig få ganger rant nelse tårene, og hjerte heter og kirkes amfun t ble fylt med glede menigheten delte i det jeg så hvord n. Noen Jesu kjærlighet. Charles Jones an den nye

& Phil Ho dg es

e steDet i bye

– I denne boka viser forfatterne oss hvordan kjærlig ten. Dette er en historie som alle het menighetsmedlem kan og må endre menigheviktigere er det at dette er noe mer bare må lese. alle kristne og følge i Jesu fotspo Men enda menigheter må r. gjøre, dersom Marjorie Dorr de vil

Ken Bla nchard

n

– Denne lignels en rører ved det ømme dype lengsel etter et fellesskap som ste punktet i det menneskelig fotfeste i Bibele e hjertet: vår er fylt med vennli n har forfatterne ghet og nåde. skrevet en utford og din forsamling Med et solid rende historie tilbake til den som vil lede deg første kjærligheten og gleden og gjør . Les boka. Slipp deg selv tilgjen gelig for et samar Ken Jennings og fram tårene John Stahl-Wert beid med Gud.

Y Ken Blan char

En nærhet til virkeli gheten og et solid stedet i byen” bibelsk fundament til en brukervennli gjør ”Det kjærlig g forfatterne vil ste utruste og inspire lærebok i positiv forandring. Denne lignelsen re både menig å være med og fra hetsle bygge den menig heten Jesus hadde dere og alle andre som ønske byen. r i tanke – det kjærlig ste stedet i

d & Phil Hodg

norsk bokforla g as

Y Det kjærlig ste steDet i byen

– en moderne

lignelse om me

nigheten

es norsk

bokfor lag

as

Besøk Norsk Bokforlags hjemmeside for knalltilbud!

22


ANNONSE

Junisalg

verdagen er full av flyktige øyeblikk. Hvis vi lytter, er til stede og fanger dem, får vi grunn til å smile. Øyeblikkene kan glede og irritere. samtidig både forteller de noe om oss selv og om gud. noen ganger inneholder øyebl ikkene mer hverdagsvisdom enn vi først trodde. Da barna fikk se brevene som er samlet i denne boken, spurte de: ~ mamma, handler de om oss? ja, egentlig. men likevel er jeg sikker på at alle kan fange slike øyeblikk i sin egen hverdag. jeg vil oppfordre deg til å legge merke til dem og ta vare på dem. Det var slik disse brevene ble til.

K lem fra en ung mor

3 ISBN 978-8 2-7007-355

-9

Norsk Bo kforla

Brev fra en ung mor

K jær e ven n

H

Kar ina Hje lme rviK

Brev fra en ung mor

g as, røy se

norsK BoKfo rlag as 9 788270 07355 9

d fra andre lan

elsker å leke uansett om ne, mette, de er tørste, sult r rike. te, fille fattige elle le, r å ha det gøy å SMÅTROLL like går på skole uansett om de for å overleve. eller må arbeide evnen SMÅTROLL har der og da! til å glede seg gang i livet. Barn er barn en FORTELLINGER år for barn 4-8 0

007-358-

82-7 ISBN 978-

073580 9 788270

Norsk Bokforlag

d fra andre lan Britt-Venke

Oldebråten

AS

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 23


ANNONSE

ADRA Norge (Adventist Development and Relief Agency, Norge) er Adventistkirkens utviklings- og nødhjelpsorganisasjon og er en del av et globalt nettverk av ADRA-kontorer i 138 land. ADRA Norge er engasjert i bærekraftige utviklingsprogrammer og humanitært arbeid med spesielt fokus på inkluderende utdanning og livslang læring, og med særlig vekt på å bedre kvinners og barns arbeids- og livssituasjon. www.adranorge.no; www.facebook/ADRAvenn

Stillingsutlysninger for ADRA Norge ADRA Norge søker kandidater til en fast stilling som Programsjef og et 12 måneders vikariat som Programrådgiver. Programsjef – fast stilling

Programrådgiver – ettårig vikariat

Programsjefens hovedoppgave er å lede og utvikle programavdelingens arbeid, herunder:

Programrådgiver tildeles oppgaver og spesifikke ansvar av programsjefen, herunder:

• Styrke samarbeidet med donorer, myndigheter, privat næringsliv og partnerorganisasjoner. • Lede utvikling av strategier og programmer samt utforme programsøknader og årsrapporter. • Sørge for resultatoppfølging inkl. evalueringer og formidling av læring og resultater både internt i organisasjonen og eksternt i Norge og i samarbeidslandene. • Sørge for at avdelingen er oppdatert på aktuelle temaer som trender innen utviklingspolitikk, sikkerhet og humanitære behov. • Koordinere avdelingens deltakelse i relevante møter, seminarer og prosjektbesøk med fokus på innovasjon og nye muligheter for støtte og partnerskap. • Samarbeide med kommunikasjonsavdelingen om formidling av relevant programinformasjon til givere og støttespillere, herunder Adventistkirkens menigheter og skoler.

• Monitorering og kvalitetssikring av utviklings- og nødhjelpsprosjekter. • Årlig prosjektrapportering og ad hoc resultatrapportering til donorer. • Kapasitetsbygging og veiledning av lokale partnere inkl. prosjektbesøk, kurs og seminarer. • Utvikling og utforming av nye prosjekt/programsøknader. • Oppsøkende arbeid i forbindelse med nye søknadsmuligheter og partnere. • Promotering av ADRAs arbeid på møter med norske myndigheter og organisasjoner. • Diverse kommunikasjonsarbeid og deltakelse i arrangementer ved Adventistkirkens menigheter og skoler samt på lokale, nasjonale eller internasjonale markeringer.

Vi søker kandidater med følgende kvalifikasjoner:

• Minst 3 års relevant universitetsutdanning tilsvarende BA (utviklingsstudier, statsvitenskap, samfunnsøkonomi, pedagogikk etc.). • Evne til å håndtere flere oppgaver på en gang, jobbe godt under press og overholde tidsfrister. • Evne til effektiv kommunikasjon med og koordinering av ulike partnere. • Gode skriftlige og muntlige språkkunnskaper (engelsk og norsk) samt analytiske evner. • Gode mellommenneskelige egenskaper og forståelse for kulturelle forskjeller. • Evne til å fungere i komplekse og skiftende kontekster. • Erfaring med planlegging og gjennomføring av prosjekter. • Kjennskap til ADRA Norge og ADRAs internasjonale arbeid og franskkunnskaper er en fordel.

• En relevant Mastergrad og erfaring i prosjektledelse. • Evne til å bygge gode team og gjennomføre planer i henhold til mål og strategier. • Erfaring med programplanlegging og utforming av store søknader; • Evne til å kommunisere og nettverke. • Internasjonal erfaring og evne til å formulere seg godt skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. • God økonomisk forståelse og erfaring med budsjettlegging og oppfølging; • Utdanning/erfaring innen utviklingsarbeid, gjerne med fokus på barns og kvinners rettigheter og utdanning; • Fleksibilitet og villighet til i perioder å yte en ekstra innsats i forhold til tidsfrister; • Erfaring med ADRA Norge og ADRAs internasjonale arbeid og franskkunnskaper er en fordel. Vi tilbyr: • Fast stilling som programsjef fra 1. september eller tidligere. • Et spennende internasjonalt miljø. • Varierte ansvars- og arbeidsoppgaver og fleksibel arbeidstid.

Søkere må identifisere seg med og formidle ADRAs formål og verdigrunnlag. Stillingene avlønnes etter lønnsregulativet til Syvendedags Adventistkirken. Søknadsfrist: 23. juni 2017 Skriftlig søknad med CV og referanser sendes til: ADRA Norge, v/generalsekretær Birgit Philipsen, Postboks 124, Vik, 3529 Røyse, eller til birgit.philipsen@adranorge.no

24

Vi søker kandidater med følgende kvalifikasjoner:

Vi tilbyr: • Et 12-måneders vikariat som programkoordinator fra 1. oktober, eventuelt fra 1. september. • Et spennende internasjonalt miljø. • Varierte arbeidsoppgaver og fleksibel arbeidstid.

ADRA Norge forbeholder seg retten til å kontakte andre kandidater utover søkerne. For nærmere informasjon kontakt: Birgit Philipsen, +47 919 12 136, birgit.philipsen@adranorge.no.


ANNONSE

NATURLIG VIS Aleksanders drøm er å dokumentere naturens rikdom på en troverdig og kunstnerisk måte, som man blir klok av. Av Ove Berntsen Å skape bilder uten hjelp av kunstnerens pensel var en gang menneskehetens drøm. Og for folk flest har det gode naturbildet fremdeles størst appell, det ser bedre enn oss. For Aleksander Myklebust er det så å si en dagdrøm, natt og dag, sommer og vinter, å fange øyeblikket, stemningen, det optimale bildet av fjellet og fuglen og alt det forunderlige som sier mer enn tusen ord. Aleksander mestrer imidlertid både ordene og bildene. De norske nasjonalhelter har vært utendørs mennesker, og for fotojournalisten ble interessen for friluftsliv tent i ung alder. Sammen med familien, og særlig faren, ble det etter hvert mange spennende erfaringer under åpen himmel, fra fugletitting til fjellklatring. Sju år gammel fikk han sin første fuglebok med fargebilder av 317 arter, og med kikkert og teleskop fartet han omkring for å se så mange arter som mulig. Snart tok han også med seg et kamera for å forevige opplevelsene. – Har du ikke vært tiltalt av andre og mindre kraftkrevende fritidssysler, som for eksempel frimerkesamling? – Jo, jeg har faktisk samlet frimer-

ker, men bare en liten stund. Jeg har i grunnen forsøkt mye rart, uten langvarig suksess. For etter hvert ble han fast gjest på biblioteket, og leste alt mulig om alle slags dyr og fugler. En av favorittforfatterne var Tom Schandy. – Han ble forbildet mitt, sier Aleksander med et smil. Det har ført til internasjonal anerkjennelse som naturfotograf, mange artikler og to bøker. Han forteller om forsidebildet på den siste av dem, Dyremøter: – Bildet har en kort og intens historie. En lykkelig dag på Svalbard så jeg to unge rever i ivrig lek. Jeg krøp så stille som mulig nærmere, og da jeg var om lag ti meter unna, sprang plutselig den ene opp i luften. Det var et tilfeldig blinkskudd. Andre ganger må man utøve stor tålmodighet for å fange øyeblikket. Drømmen for framtiden er å fortsette med ideen i sitt liv, å dokumentere naturens rikdom på en troverdig og kunstnerisk måte. Er det sant at møtet med dyr og fugler gjør en klok? Naturlig vis? Naturligvis!

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 25


SYNSPUNKT

Kvinner i menigheten Kvinnens plass i menigheten reiser spørsmål som gir grunnlag for mye diskusjon i mange deler av verden. Taler man til fordel for likestilling, blir man også her i Norge av og til møtt med et par «klare» sitater, som umiddelbart synes å si noe annet enn resten av Bibelen sier. Tilsynelatende motsigelser i Bibelen kan forvirre oss. Av Philip Philipsen

Kvinner skal tie? Når Paulus skriver at kvinner skal tie, være stille og ikke undervise (1 Kor 14,33f og 1 Tim 2,12), så stemmer en bokstavelig forståelse ikke med hva Paulus ellers sier, og det harmonerer ikke med de faktiske forholdene på hverken gammeltestamentlig eller nytestamentlig tid. Noen få vers fra Bibelen kan ikke sette resten av dens vitnesbyrd ut av kraft! Salmisten sier: «Summen av dine ord er sannhet» (Sal 119,160). Sannheten finnes i «summen» av Guds ord – ikke i enkeltsitater. Dette understreker viktigheten av bibelstudium (Apg 17,11). Gud vil utøse sin Ånd «over alle mennesker» (ikke bare over menn), både over sønner og døtre og over slaver og slavekvinner og de skal tale profetisk (Apg 2,17f ). Kvinner har gjennom tidene vært profeter, folkeledere, menighetsledere og evangelister. Det var oppgaver de ikke kunne utføre uten å tale til forsamlinger. Debora, Hulda, Føbe, Priskilla, Lydia, kvinnen ved brønnen, Filips fire døtre og senere Ellen White og ti tusener av andre kvinner innenfor vår kirke har alle undervist og talt til grupper av mennesker. Gikk de alle mot Guds vilje ved å tale i forsamlinger? Nei, tvert imot. De sviktet ikke den oppgaven Gud hadde gitt dem! Paulus henviser «en kvinne som … taler profetisk» (1 Kor 11,5) og han forklarer at

26

«den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst» (1 Kor 14,3). Det skjer ikke uten at kvinnen åpner munnen. Paulus fremhevet en lang rekke kvinnelige ledere og evangelister, uten å kritisere dem for deres aktive deltakelse i ledelse og forkynnelse.

For Adam ble skapt først og så Eva Paulus motsier ikke seg selv, men at kvinner skulle tie, var skrevet til en bestemt lokal, kulturell situasjon på hans tid. Hans begrunnelse for at kvinner skulle tie, er et mysterium for mange: «For Adam ble skapt først og så Eva. Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet. Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen – bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet» (1 Tim 2,13-15). Hva mente Paulus egentlig? At Adam ble skapt et par timer før Eva, at Eva lot seg lokke noen minutter før Adam og at hun (og andre kvinner) skulle frelses på denne underlige måten kan neppe resultere i at hun og alle kvinner etter henne skulle tie. Forklaringen kan finnes med utgangspunkt i apostelens ord i Apg 20,29f: «For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken. Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg.» Paulus ba Timoteus om å «forby enkelte å komme med

en annen lære eller være opptatt av myter … For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan» (1 Tim 1,3f ). Han advarte mot «alt annet som strider mot den sunne lære» (1 Tim 1,10). «For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt» (2 Tim 4,3). Og flere andre steder advarer Paulus mot vranglære. Hvem var disse glupske ulver og hva lærte de? En falsk lære som oppstod rundt den tiden, var gnostisismen. Oddvar Søvik gjør oppmerksom på Kroeger & Kroeger: I Suffer Not a Woman, som gir en utredning om de gnostiske myter: «På bakgrunn av den gnostiske vranglæren blir de vanskelige versene i 1 Tim 2,13-15 mer forståelige: «For Adam ble skapt først og så Eva» (mot gnostisismen som hevdet at Eva var skapt først). «Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet» (mot gnostikerne som hevdet at Evas handling var en vei til kunnskap). «Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg» (mot den gnostiske læren som hevdet at kvinnen måtte frigjøre seg fra ekteskap og fødsler og igjen bli lærer for mannen)» (Dagen, 16.1.2017, s. 18-19). Det er slett ikke utenkelig at noen kvinner var mottakelige for denne læren, som løfter kvinnen høyt over mannen (se 1 Tim 5,13 og 2 Tim


NYHETER

3,6-8). De blir så bedt om å tie og i stedet lytte til den sunne læren. Det er også interessant at Paulus samme sted argumenterer med formuleringer som insinuerer likestilling: «Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud» (1 Kor 11,11f ).

Vi gratulerer!

Flertallsavstemninger

95 år

Et annet spørsmål som reiser seg, og som noen av oss strever med å forstå, er hvordan vi bør forholde oss til resultatet av flertallsavstemningen om ordinasjonsspørsmålet i St. Louis i 2015. I dag taler Gud ikke lenger (eller sjelden) direkte til menneskene som han gjorde til Adam, Eva, Abraham, Sara, Moses, Debora osv. I menigheten har vi valgt en styreform som bygger på demokrati, med flertallsavstemninger. Men hvor i Bibelen finner vi at flertallsavstemninger ble anbefalt av Gud og at de alltid resulterer i at Guds vilje blir gjennomført? Tilliten til flertallsavstemninger svekkes av at vi i Bibelen finner mange eksempler på at de som var på Guds side, var i mindretall. Det var flertallet som ville steine Moses og Aron i ørkenen. Det var flertallet av de 12 speiderne som ønsket israelittene tilbake til Egypt. Det var flertallet i forsamlingen som ropte: «Korsfest ham!» Det var flertallet av tilhørerne som steinet Stefanus. Det er flertallet av kristne som i dag er katolikker. Vi har ingen garanti for at flertallet har rett! Demokrati og folkerett ble innført av grekerne 500 år før Kristus. Det var ikke en del av Guds opprinnelige plan. Det virker heller ikke som om de ved kirkemøtet i Apg 15 benyttet flertallsavstemning, hvor f.eks. 58 prosent stemte for forslaget og 42 prosent imot. Beslutningen som ble tatt, var resultat av guddommelig og menneskelig konsensus! «Helligånden og vi har besluttet …». En så flott, kort og enkel beslutning som ble tatt i Jerusalem om krav man måtte stille i forbindelse med hedningenes omvendelse, kunne neppe være tatt uten en meget sterk medvirkning av Den hellige ånd. Guddommen har evnen til å formulere seg kort. Selv universets grunnlov var så kort at den kunne skrives på to bærbare steintavler. Sto det kun til oss mennesker, ville vi uten tvil ha presentert mange flere krav og presiseringer overfor hedningene. Bare tenk på antall sider vi produserer av vedtekter, prosedyrer, trospunkter, menighetshåndbøker, pastorhåndbøker, OP-bøker, policybøker osv. Vi elsker å regulere alt i detaljer. Hvilken garanti har vi for at en flertallsavstemning i f.eks. et menighetsstyre munner ut i Guds vilje, selv om vi innleder møtet med bønn? Hvis en flertallsavstemning alltid resulterer i Guds vilje, trengs ikke mer enn én avstemning. Men en flertallsavstemning viser som regel bare hva et flertall av styrets feilende og syndige medlemmer mener (eller er blitt oppfordret til å mene) på et gitt tidspunkt, og en styrebeslutning kan derfor omgjøres på et etterfølgende styremøte. Det er vel derfor ordinasjonsspørsmålet kommer opp gang på gang. Man har aldri kommet frem til en konsensusløsning, hvor man med god samvittighet kunne si at «Helligånden og vi har besluttet …». Ved en avstemning spør man ikke hva Guds vilje er, men hva de delegertes mening er på et gitt tidspunkt, og da deres mening endrer seg, spør man kanskje igjen fem år senere. Hvis man har samvittighetskvaler med resultatet av en flertallsavstemning, eller hvis resultatet går imot landets lover, er det så ikke naturlig å tenke seg om en ekstra gang og vurdere andre løsninger? Hvis det ikke fins noe klart «så sier Herren», og hvis man ikke kommer til konsensus i en sak, er det så fornuftig å gjennomtvinge saken? Det er vel disse «kvaler» vi står overfor i Norge og i andre land. Samtidig vet vi at Jesus sa: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Luk 10,2). Da har vi vel ingen rett til å begrense Guds verk ved å legge til: «… men ikke send kvinner.» Måtte ingen stå i veien for å la Gud benytte alle ressurser som står til hans rådighet for å fullføre misjonsoppgaven. Se for øvrig artikkel om kvinner og kultur i adventnytt.no 7/8 2015. Kommentarer sendes gjerne til philip.philipsen@norskbokforlag.no

90 år

80 år

75 år

70 år

Ingeborg Mølster Hatlenes Bergen menighet, 30. juni Leikny Myklebust Søholt Ålesund menighet, 17. juli Gerhard Johan Knudsen Bergen menighet, 5. juli Aina Helene Øynes Harstad menighet, 25. juni Harry Gaarder Sauherad menighet, 26. juni Hulda Pfenninger Kongsberg menighet, 5. juli Eilert Gerhard Struksnæs Oslo, Betel menighet, 12. juli Jorunn Andrea Gaasland Bø menighet, 18. juli Liv Uggedal Oslo, Betel menighet, 21. juni Eva Anita Math. Kraenzmer Sandnes menighet, 23. juni Jartrud Helene Hansen Bø menighet, 5. juli Helge Asbjørn Larsen Mjøndalen menighet, 11. juli Teresa Kirkengen Mysen menighet, 13. juli Kjell Olav Bårdsen Indre Senja menighet, 15. juli Tove Hunslund Vadsø menighet, 16. juli Ann Katrin Henriksen Tromsø menighet, 19. juli David Jensen Sør-Karmøy menighet, 24. juni Anne Lise Græsli Lunde Oslo, Betel menighet, 2. juli Haldis Målfrid Langenes Ålesund menighet, 3. juli Jan Terje Skonnord Grenland menighet, 15. juli Karin H. Brekke Andreassen Harstad menighet, 17. juli May O. Brekke Nordahl Tyrifjord menighet, 17. juli

27


Vi minnes

Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus

Ruth Solveig Løkaas, Mjøndalen

menighet, sovnet stille inn i troen på sin frelser den 3. april i sitt hjem, nær 93 år gammel. Hun ble født 11. mai 1924 i Sandnessjøen og vokste opp i en søskenflokk på ni. Hennes liv var preget av sang og musikk, både hjemme og i menighetslivet. Hun ble døpt den 4. juni 1938 av pastor J.A. Tillgren i Trondheim. Under krigen arbeidet Ruth noen år som sekretær på distriktskontoret i Oslo. Senere var hun bibelarbeider og assisterte pastorer i deres kampanjer med sang, musikk og husbesøk. I 1949 giftet hun seg og fikk ti års ekteskap med Bjarne Petterson. Det ble noen år med misjonsvirksomhet i Nord-Norge. De fikk døtrene Mari Ann (1950), Lillian (1952) og Berit (1958). I 1956 kunne familien flytte inn i nytt hus på Skarpsno i Lier, Buskerud. Da Ruth noen år senere ble boende alene her med barna, skaffet hun seg inntekter gjennom diverse jobber og ved utleie av rom i huset sitt. Ruth var glad i naturen og hun var reiselysten. Hun satte pris på nærheten til Bragernesåsen og fjellvandring i Jotunheimen og Rondane. Det ble flere turer til Australia og California, hvor to av døtrene hennes har bodd lenge. Ruth var aktiv på flere måter i Drammen menighet, og hun var i mange år en av pianistene der. Hun var utadvendt, solgte ofte bøker og blader, og hun deltok flittig i Hjelpeaksjonen. Begravelsen fant sted fra Frogner kirke i Lier den 11. april, hvor undertegnede forrettet og minnet om oppstandelseshåpet i Kristus. Ruth etterlater seg sine tre døtre med familier. Hun fikk gleden av å se sitt nyfødte oldebarn på slutten av sitt liv. Vi lyser fred over Ruth Løkaas’ gode minne. David Havstein

Ingolf Markus Wang, Stavanger

menighet, er død. Ingolf ble født i Stavanger 16. juni 1930 og sovnet stille inn ved Boganes lindrende enhet 17. april. Han ville blitt 87 år gammel i juni. Ingolf vokste opp i Stavanger. Fra han var 15 år arbeidet han på Stavanger teater som regissørassistent. 20 år gammel fikk han en blindtarmbetennelse som sprakk og gikk i bukhulen. Legene ga ham opp. Han ba og lovte Gud at om han ble frisk skulle han bli en kristen. Frisk ble han, men han måtte lære de fleste ting på nytt. I september 1952 giftet han seg med Ruth. De fikk to barn, Inger Marie i 1958 og Petter i 1966. Etter hvert er det kommet til fire barnebarn og et oldebarn. 22. mars 1957 ble han døpt av Th. Gunn Paulsen og tatt opp i Adventistkirken i Stavanger. Ved sin livsførsel og iver til å evangelisere førte Ingolf mange mennesker til tro, og brøt ned fordommer. Ingolf hadde stor arbeidskapasitet og bred kunnskap og var ivrig med på dugnad da kirken og eldreboligene i Stavanger ble bygget. 5. januar 2015 sovnet hans kone Ruth inn. Det var et stort savn for Ingolf. Veggene i tilværelsen hans var borte. Allerede før Ruth gikk bort, hadde Ingolf fått kreft i brysthinnen. De siste to årene var vanskelige, med store smerter. Fra julen 2016 bodde han på Boganes lindrende enhet. Ingolf er nå borte. En bauta i menigheten er ikke mer. Han ble bisatt fra Stavanger Adventistkirke 28. mai 2017, hvor undertegnede forrettet. Fred være med Ingolf Wangs gode minne. Øyvind Gjengstø

Rettelse I minneordene for Karin Floen Aarberg (AN 4-2017) står det at hun ble begravet fra Adventistkirken i Bergen 1. februar. Det riktige er at hun ble begravet fra Bønes kirke, Bergen 1. februar. Red.

28

Studentkolportører på plass Av Tor Tjeransen Mandag 15. mai var 49 av 60 studentkolportører fra flere afrikanske land på plass ved Norsk Bokforlag. De skulle gjennom et obligatorisk kurs ved oppstart av årets sesong som selgere av Norsk Bokforlags bøker. I år var det en ekstra nervepirrende prosess fordi UDI opprinnelig ga avslag på visumsøknadene til 39 av søkerne til programmet. Dette skapte stor usikkerhet for studentene i Afrika, som hadde regnet med denne sommerjobben og var helt avhengig av inntekten for å kunne fortsette sine studier. Det skapte også mye usikkerhet for de ansvarlige for studentprogrammet ved Norsk Bokforlag. Heldigvis ordnet alt seg til slutt, og alle involverte kunne trekke et lettelsens sukk. Norsk Bokforlag har etablerte rutiner for studentene som kommer til Norge. De skal gjennom en helsesjekk, registrering hos politiet og registrering hos skattemyndighetene før de sendes ut i sine distrikter. Studentene utrustes med uniformer fra Norsk Bokforlag. De får en enkel mobiltelefon til disposisjon slik at kontakten med forlaget skal være sikret. Hver selger bruker en bankterminal for å motta kundens betaling, og før studentene kom til Norge, har forlaget sørget for bosted i distriktene, samt at både bøker og moped er på plass.

Emmanuel Rajaby (t.v.) fra Tanzania og Laban Lekishon fra Kenya er klare for sommerens boksalg. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.


Der er et sted med stille ro… Vi lever i urolige tider. Verden er i rask forandring. Mennesker blir ”grepet av angst og rådløshet”, men der er et sted med stille ro, og det stedet finner vi ved Guds hjerte. Vi innbyr deg derfor til å søke denne stille ro ved vårt årlige bønneseminar på Halvorsbøle Hotell, 25.-27. august. I år har vi tre talere: Janet Lui, bønnekoordinator i Southern California Conference, og Karen og Lynn Martell. Janet Lui er godt kjent og høyt verdsatt i Norge gjennom sine mange besøk ved bønneseminarene. I de seneste 30 år har hun virket for å oppmuntre andre til å bli kjent med Gud gjennom bibelstudium og bønn. Karen og Lynn Martell har i mange år arbeidet sammen som pastorpar i evangelisering og kirkeadministrasjon i USA. De brenner for å lede mennesker til Jesus gjennom bønnearbeidet, og de vil vise metoder og praktiske prinsipper som deltakerne kan ta med seg hjem og benytte i sine menigheter. Karen er bønnekoordinator i Pacific Union Conference. Lynn er nylig pensjonert fra en stilling som administrator ved Loma Linda Health Care.

Opplev Nepal og Bhutan

Reiseleder: Jostein Holm

18. - 31. oktober 2017 kr 28.000,-

med full pensjon

Janet Lui vil ha som tema: Vi ber for å bli kjent med Gud, og for å lytte etter hans stemme. Gud ønsker at vi skal kjenne ham, kjenne hans vilje og forstå hva han vil med oss. Vi vil granske Ordet med nye øyne, se på hans løfter, lytte til stemmen hans, slik at vi kan dele håpet om hans snarlige gjenkomst med andre. Karen og Lynn Martell: Alle våre menigheter som bønnens hus. De vil dele med oss tanker, ideer og prinsipper om hvordan vi kan fremme bønnearbeidet i våre lokale menigheter og skape en atmosfære der bønn blir en levende og trygg erfaring for alle.

I samarbeid med:

Teknisk arrangør:

Enkeltrom: 1.500 kr/person Dobbeltrom: 1.300 kr/person Betal til konto 3000.30.33100 Påmelding: Ring eller send en e-post til Solveig Krusholm (påmeldingen er aktiv ved betaling) Solveig.Krusholm@adventist.no (Tel: 32 16 16 70)

Påmelding til: Himalaya Reiseklubb, Borgeveien 10, 3178 Våle

Kontakt: Jostein Holm, Tlf.: 930 47 697, jost-ho@online.no Se for øvrig Facebook eller www.himalayareiseklubb.no

29


ANNONSE

Gå ikke glip af seniorstævne 2017 18. – 23. juli Kursuscenter Severin, Middelfart

TAKK

Hjertelig takk for all omtanke i forbindelse med vår kjære Rolf H. Kvinges bortgang. Vi er takknemlige for all omsorg som har blitt vist oss på så mange måter i tiden med sykdom og død. Gavebeløpet til ADRA har kommet opp i kr 20.000. Vennlig hilsen familien

Se Hope Channels programmer når du vil www.hopechannel.no 30

Severin ligger på en bakketop med panoramaudsigt over Lillebælt og broerne. Her er god plads til både liv og læring. Seniorstævne 2017 byder på: • Inspirende gæstetaler kendt i både Norge og Danmark – Willy Aronsen. • Workshops med bibelstudier, sang og musik, kreative udfoldelser, fynsk herregårdsliv, fitness for seniorer. • Socialt samvær med både gamle og nye venner. • Fyns bedste udsigt med vand, strand, skov og evt. bridgewalking. • Delikate måltider med stor variation – også for dem, der foretrækker at leve vegetarisk. • Udflugter med både kulturelle og sanselige oplevelser på det smilende Fyn. • Pris pr. deltager d.kr. 3000 -. • Vi råder over 140 sengepladser på stedet, men har mulighed for at skaffe ekstra pladser på et hotel få hundrede meter nede ad vejen. • Der er direkte togforbindelser fra Kastrup lufthavn til Middelfart, hvor vi sørger for afhentning på banegården. Vi holder ikke op med at lege, fordi vi bliver gamle – vi bliver gamle, fordi vi holder op med at lege. Stevneavgift for hele stevnet er NOK 3.700 (forbehold om kursendring) Norske deltagere påmelder seg snarest ved å sende depositum kr. 500 til konto 3000.26.41867 innen 1. april. Resterende kr. 3.200 må være innbetalt innen 1. juni 2017. Mer informasjon kan fås hos Richard Vagn Jensen, tlf. 32 75 25 89 eller 924 93 322 – epost hrv.jensen@gmail.com Det kan bli muligheter for felles reise fra Oslo med en 17 seters minibuss. Det vil koste ca. 1.100 kr pr. person. Hvis du er interessert i det, ta kontakt med Trygve Andersen på tlf. 970 33 601 eller epost trygand@gmail.com.


ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt. Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

ar å gjøre

Alle foto: Gry Haugen

lt de h Dyrene i Afrika og a

barmhjer Herren er god mot alle,

t. Salm 145,9

tig mot alt han har skap

Se flodhesten! Jeg har skapt både den og deg. Job 40, 10 Alle elefantene er ute og går en deilig tur i solen. Lillegutt er i fin form og følger mor.

Plutselig oppdager Lillegutt at det kommer en liten bøffel tuslende etter. «Pusj med deg, du får ikke være med,» sier han. Hva tror du skjer videre?

Kan du dra krokodillen opp med en krok og holde dens tunge nede med snøret? Job 40,20

ar r et p dem er o f r av urve m sp g ikke én ud. 31 e f e G k es ik killing? O lemt av uk 12,6 Selg L g s


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Hva nå, Europa? Onsdag 3. mai ryddet NRK sendeskjemaet på NRK P2 og NRK2. Fra klokka 09.00 til 18.00 ledet Ida Creed og Otto Haug lytterne gjennom en rikholdig meny av temaer knyttet til Europa. «Dette er en viktig sending. Vi vil prøve å forstå hva som skjer i Europa nå», sa Ida Creed. Det er mye som er i forandring. USA er ikke så interessert i Europa lenger, Russland er kanskje en trussel igjen, for ikke å snakke om flyktningkrisen og hva som skjer i Øst-Europa. Og ikke minst spørsmålet: går vi mot en oppløsning av EU, eller fører disse krisene til mer samarbeid? Spørsmålene er mange når Storbritannia er i ferd med å tre ut av EU og betydningsfulle politikere i Frankrike tenker i samme retning.

En bibelsk profeti I Daniel 2 har mange bibellesere sett deler av verdenshistorien beskrevet på forhånd. Bakgrunnen for historien er en drøm som gjorde kong Nebukadnesar så urolig til sinns at han ikke fikk sove. Han var urolig for framtiden. Profeten Daniel blir tilkalt. Kongen tar til orde og spør Daniel: «Er du i stand til å fortelle meg både drømmen som jeg har sett, og tydningen?»1 Den ydmyke Daniel svarer: «Mysteriet som kongen spør om, kan ingen vismann eller åndemaner, drømmetyder eller tegntyder

fortelle kongen. Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier.»2 Og så forteller Daniel hva kongen hadde drømt og hva det hele betydde. Du har sett en kolossal statue bestående av forskjellige metaller, og her er tydningen. «Du er hodet av gull, men etter deg skal det oppstå et annet kongerike, av sølv … og så et tredje rike, av bronse … og så et fjerde rike av jern. Føttene og tærne som du så, var dels av pottemakerleire og dels av jern. Slik skal riket være delt … At tærne dels var av jern og dels av leire, betyr at riket delvis skal være sterkt og delvis skjørt … Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg med leire.» Fire store verdensriker fremsto og gikk til grunne som Daniel sa. De var Babylon, Medo-Persia, Grekenland og Rom. Det siste ble delt i svake og sterke nasjoner. Mange ser uroen i Europa som en oppfyllelse av denne profetien. Det neste som skal skje, er at siste del av drømmen oppfylles. En stein som ikke var revet løs av mennesker, knuste hele bildet. Og steinen ble til et fjell som fylte hele jorden. Det betyr at Guds rike skal opprettes – i vår tid. Jesus

Kristus kommer som kongenes konge og herrenes herre.3 Han skal opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne.4 I det riket ønsker jeg å være innbygger. Jeg vil være med å hilse Jesus velkommen som min konge og frelser. Hva ønsker du?

Triangelos gir håp Midt i usikkerheten rundt Europas fremtid var det en flott opplevelse å være tilstede på sangkoret Triangelos’ 25 års jubileum i Bøler kirke i Oslo den 29. april. Koret tok oss med gjennom hele bibelhistorien, fra skapelsen til Jesu gjenkomst. En stor takk til Inger og Frode Berger og alle korets tidligere og nåværende medlemmer! __________ Daniel 2,26 Dan 2,27.28 3 Åp 19,16 4 Dan 2,44 1 2

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 06 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 06 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge