Page 1

Advent nytt

Nr 4 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Lærerkonferanse Gud med i alle fag – Vi vil at Guds eksistens skal komme til uttrykk i hele skolehverdagen, sa skolesekretær Nina Myrdal da hun åpnet konferansen for lærerne i Adventistkirkens skoler. Side 24 1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

INNHOLD

3 Oppholdstillatelse 4 Aktivitetskalender 5 Let the weak say I am strong 6 Leserbrev 7 En kristen drømmer? 8 Nyheter 10 Reformasjonen 12 ADRA 14 Menighetsliv

Stikkekafé i Adventistkirken i Fredrikstad.

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

9

24

1

«La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!» Rom 12,21

Forside: Widar Ursett

15 TVS-kontakten 19 Nyheter

En takk til alle som har bidratt så langt i lands­ innsamlingen for TVS.

20 Landsinnsamling TVS 22 Tiende og gaver 2016 24 Adventistenes lærerkonferanse 26 Nyheter 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Åndens enhet


LEDER

Oppholdstillatelse Av Tor Tjeransen Den syriske flyktningen går i spenning. Han har søkt om opphold i Norge og venter spent på hva svaret vil bli. Får han lov til å bo i landet vårt, eller har den farefulle flukten fra krig, død og overgrep vært bortkastet? NRKs programleder Leo Ajkic viser oss i serien Flukt hvilke følelser den syriske familien i Libanon kjenner på mens de desperat forsøker å finne et sted der de kan være trygge. Oppholdstillatelse er det magiske ordet, billetten til en bedre framtid. Hva kommer UDIs saksbehandlere til å konkludere med etter at pass, dokumenter og avhør av familien er nøye vurdert? Vil de slippe gjennom nåløyet? Og hvilke forhold vil være avgjørende? Vi kan vanskelig forestille oss hvor forferdelig det er å måtte flykte fra sitt eget land og forlate hus, hjem, bil, slektninger, arbeidskolleger og klassekamerater. Det er lenge siden det var krig i Norge, og det er relativt få innbyggere som husker usikkerheten som oppstod da landet ble okkupert under siste verdenskrig. Men vi kan likevel ane sorgen over å måtte forlate alt som er kjent, fordi risikoen ved å miste livet i et bombeangrep er for stor. Til tross for at det er lenge siden andre verdenskrig, er mange takknemlige for at våre naboer i øst tok imot med åpne armer nordmenn som flyktet over Kjølen. Men nå diskuterer vi hvor vanskelig vi kan gjøre det for dem som ønsker å søke tilflukt i Norge. Det er et tankekors. Både migrasjon og flukt er motiver som er solid forankret i Bibelens frelseshistorie. Abraham levde etter datidens forhold i et avansert samfunn. Arkeologene mener å kunne påvise at Ur i Kaldea var en by med 24 000 innbyggere, der noen bodde i hjem med innlagt vann. Til tross for den relative velstanden, var Abraham villig til å ta med seg hele familien på en reise han ikke kunne vite hvor ville ende. «I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom» (Hebr 11,8). Bibelhistorien hadde ganske sikkert vært helt annerledes hvis landene patriarken måtte reise gjennom, hadde hatt grensegjerder, kontrollposter og passkontroll. Vi har tidligere minnet om at Jesus ble en flyktning kort tid etter fødselen. Heldigvis ble ikke Josef, Maria og Jesusbarnet avvist på grensen til Egypt da de flyktet fra de brutale soldatene til Herodes den store. Hebreerbrevet bruker Abrahams reise til et fremmed land og utfordringene forbundet med oppbruddet fra det kjente for å minne om at alle troende ser fram til noe annet, i likhet med alle troendes far. Abraham holdt ut livet i teltleiren fordi han hadde håpet om noe mye bedre. «For han ventet på byen med de faste grunnvoll­ ene, den som har Gud til byggmester og skaper» (Hebr 11,10). Men hvordan er mulighetene for oppholdstillatelse i Det nye Jerusalem? For deg? Vi kan i alle fall ikke sikre oss oppholdstillatelse der ved hjelp av

Hvordan er mulig­ hetene for oppholds­ tillatelse i Det nye Jerusalem?

egne prestasjoner. Det er åpenbart. Peter viser til Guds kall: «Da vi lærte ham å kjenne som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft, gav hans guddommelige makt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt» (2 Pet 1,3 NO 78/85). Gud har kalt oss til noe nytt, slik han kalte Abraham til noe nytt. Hvis vi holder fast ved kallet, vil det sikre oss oppholdstillatelse. «Derfor, søsken, må dere sette enda mer inn på å holde fast ved deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle. Da skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike stå vidåpen for dere» (2 Pet 1,10-11). Døren til himmelen står vidåpen for alle som hører Guds kall og tar imot. I de siste månedene har vi lest og hørt om personer som myndighetene mener har skaffet seg oppholdstillatelse i Norge på falskt grunnlag. Nå står de i fare for å miste både statsborgerskapet og oppholdstillatelsen. Ingen som får oppholdstillatelse i Det nye Jerusalem, risikerer å miste borgerretten og oppholdstillatelsen på grunn av uriktige opplysninger man en gang i tiden skulle ha gitt. For oppholdstillatelsen er ikke gitt på bakgrunn av våre prestasjoner, men på grunn av Frelserens prestasjoner. Og hans nåde er tilgjengelig for alle med tvilsomt rulleblad. «For han er god mot de utakknemlige og onde» (Luk 6,35). Det er bare på grunn av det Jesus har gjort at vi kan si: «vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus» (Fil 3,20-21).

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender April 2017 4.

Styremøte NND

20.-23. Kortur TVS 21.-23. Inspirasjonshelg, Mattesonskolen 23.

Seniorforeningens vårtreff, Fredrikstad

24.-26. Pastorsamling, Halvorsbøle 29.

Triangelos 25-års jubileum

20.-23. APRIL

Mai 2017 6.

Vårkonsert TVS

12.-14. Matteson Vår-inspirasjonshelg 21.

Adventsangerne øver

26.-28. Årsmøte NND

April 2017 8.

Offer: Verdensmisjonen

15.

Menighetsmisjonens dag

22.

Fokus på familien

22.

Offer: Sommerfryd

29.

Litteraturdagen

29. APRIL

21. MAI

Hvordan brukes kollekten:

Foto: Dag Hugstmyr/ADAMS

Menighetskalender

Mai 2017 6. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer 20.

4

Offer: Norsk Bibelinstitutt

8. april: Verdensmisjonen

22. april: Sommerfryd

6. mai: Unionens og Divi­ sjonens katastrofefond

20. mai: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Offeret går til å opprettholde misjons­ aktiviteter rundt om i verden.

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.


GJESTELEDER

Let the weak say I am strong

Av Gry Haugen, kommunikasjonsrådgiver, ADRA Norge Jeg tenker mye på Stella. Av alle menneskene jeg møtte i flyktningebosetningene i Nord-Uganda denne våren, er det kanskje Stella som har gjort sterkest inntrykk. Ikke fordi hun var den svakeste eller sterkeste, men fordi hun jobbet så iherdig for å skape det beste ut av sin egen og barnas situasjon. Hun var sterk, men samtidig sårbar og ærlig. Hun jobbet hardt for å opprettholde en verdighet, men samtidig var hun så flau over huset sitt at jeg ikke fikk komme inn. Men huset hadde hun bygd med egne hender, og jeg beundret henne. Stella er en ung, vakker og hyggelig jente på 23 år, med en livserfaring som er mange år eldre. Hun ligner på et nært familiemedlem, og det var kanskje mye derfor jeg i første omgang begynte å tilbringe tid med henne. Etter hvert kom historien hennes. Det ene av barna var hennes egen sønn, den andre var lillesøsteren og den tredje, Roda, en elev fra skolen der hun hadde undervist. Hun kunne jo ikke etterlate den lille jenta til kaoset som hadde oppstått brått og brutalt i byen, derfor hadde hun tatt henne med seg over grensen til Uganda. Endelig så det ut som om Roda begynte å slå seg til ro, kunne Stella fortelle. I begynnelsen ville hun ikke spise og kunne ikke snakke. Men nå var ikke drømmene like plagsomme som de hadde vært, forklarte hun. Hvilken lærer ville ikke tatt med seg eleven sin for å redde henne? Jeg hørte en gang en pastor snakke om at «kirken er som en flyktningleir». Pastoren visste kanskje ikke så mye om livet i en flyktningleir, men likevel hadde han noen viktige poeng: - Kirken skal være åpen for dem som søker seg dit, den skal være synlig og lett å finne. - Det skal være mulig å komme seg dit for funksjonshemmede eller andre som synes det er tungt å komme seg innenfor dørene av alle andre årsaker. - Kirken bør også befinne seg i nærheten av der menneskene er, slik at den kan være det tilfluktstedet menneskene trenger. Da Jesus fortalte om den rike, unge mannen, minnet han samtidig om at alt er mulig for Gud: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud» (Luk 18). Jeg har ikke lov til å miste motet, for Gud mister heller aldri motet. Og han slipper ikke taket. Ikke på Stella, og heller ikke på meg, selv om virkelighetene våre er vidt forskjellige. Kirken er en flyktningleir når vi får lov til å komme dit som vi er, med skitne klær, med eller uten sko, med spor etter krig eller kamp. Vi får mat og vann der. Og etter hvert klarer vi også å sove om natten. Stellas hverdag handler om å være med og skape en mer meningsfull hverdag for de som bor i denne delen av flyktningleiren.

Stella (23) bor i en flyktningleir i Nord-Uganda. Hun har ansvaret for tre mindreårige barn. I tillegg jobber hun som frivillig for ADRA i leiren. Foto: Gry Haugen.

Kirken er som en flyktning­ leir.

Hun henter vann sammen med jentene, hun forsøker å mekle når folk krangler ved vannposten eller ved matutdelingen, hun jobber med matlaging, vasker klær og sørger for at barna kommer seg trygt til og fra skolen. Men det er et hardt liv, betror hun meg: «Jeg skulle så gjerne vært med deg hjem. Kan du ringe meg når du kommer hjem?» spør hun. Hverdagen til norske 23-åringer er så skremmende annerledes, tenker jeg. Stella fortsetter å jobbe som frivillig for ADRA i leiren. Hun får litt penger for jobben sin, og de er sårt tiltrengt. Fra Sør-Sudan kommer det hver dag nye flyktninger som blir tatt imot på mottakssenteret. Ingen blir sendt tilbake, men alle må legge fra seg våpen og kamp. «Her i Uganda er det ikke krig, her ser vi på dere som en ressurs,» er budskapet. Vær så snill og be sammen med meg om at Stella ikke må gi opp. Aldri. Og når ikke hun gir opp, skal i hvert fall ikke vi gi opp. Let the weak say I am strong Let the poor say I am rich Let the blind say I can see It`s what the Lord has done for me.

Gry Haugen er kommunikasjonssjef i ADRA Norge. 5


LESERBREV

”I begynnelsen var Ordet” Jeg har registrert at innenfor vårt trossamfunn, er det noen medlemmer som påstår at Jesus er skapt i ettertid. Nå er da Bibelen vitterlig soleklar på det motsatte. Jeg vil først få sitere Ellen White: «Kristus er den pre-eksisterende, selv-eksisterende Guds Sønn ... Når han snakker om sin pre-eksistens, leder Kristus tankene tilbake til endeløse tider. Han forsikrer oss om at det aldri var en tid da han ikke var i nært fellesskap med den evige Gud» (Signs of the Times, 29. august 1900; Evangelism, s. 615). I Johannes 1,1 leser vi: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» Jesus sier jo selv: «Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som var og som er og som kommer» (Åp 1,8). «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden» (Åp 22,13). Jesus er altså den første og den siste. Hadde han kommet i ettertid, som noen påstår, så kunne han umulig ha kalt seg den første. Dette er jo helt innlysende. Hadde Jesus vært skapt i ettertid, så kunne han heller ikke gitt sitt liv på korset for våre synder, for et skapt vesen kunne aldri ha påtatt seg denne oppgaven. Da kunne Gud brukt en av sine engler, som jo er skapt. Det krevde et offer av evighetens opprinnelse for å gi sitt liv for menneskenes synder. Ordet som var Gud, måtte bli født som et menneske i kraft av Den hellige ånd for å kunne dø for våre synder. Jesus er Gud, og dette bevitner Bibelen til det fulle. Det var Jesus som møtte Moses i den brennende tornebusken, og som der bekreftet sitt navn: «Jeg er den jeg er.» Jesus er «Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far» (Jes 9). Han sier om seg selv: «Så sier Herren, kongen som løser ut Israel, Herren over hærskarene: ‘Jeg er den første og den siste, det finnes ingen annen gud enn meg’» (Jes 44,6). Og i vers 8: «Finnes det noen Gud ved siden av

Mot historiens klimaks Mener Matts Sjølander (Adventnytt 2/2019) at Ellen G. White motsier seg selv ved først å komme med «viktige råd og advarsler» i Testimonies, bind 9, i 1909, og likevel deretter velger å utgi en grundig revidert utgave av boken Mot historiens klimaks i 19101911? Eller kan svaret være at både boken og språket er helt i tråd med rådene hun ga 1-2 år tidligere? Jeg er helt enig i at det finnes gode, oppriktige kristne menneske over alt, men er det ikke av ren kjærlighet at både hun og andre prøver å fortelle: «Vær oppmerksom på forføreren?» Rita Johannessen

6

meg? Jeg kjenner ikke til noen annen klippe.» Hvem var klippen? Jo, det var Jesus. Og hvem er vår eneste frelser? Jo, det er Jesus. La oss gå til Jes 43,11: «Jeg, jeg er Herren, det finnes ingen annen frelser enn jeg.» Jesus sier også: «Jeg er Gud, helt fra dag ble til, jeg er Han» (Jes 43,12.13). «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste, og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet» (Åp 1,17). Jesus er Gud. Han er den første og den siste. Uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til, ja til og med himmelen kunne ikke ha eksistert uten Jesus, for han er jo den første. Det er mye vi ikke kan forstå når det gjelder guddommen. Men det som Gud har latt oss forstå om hvem Jesus er, har han åpenbart for oss. Vi kan ikke og vi må ikke redusere Jesus til én som kommer på andre plass. Han er den første, ikke den andre. Han er Alfa. Jesus er Gud og det er bare Gud som kunne gi sitt liv som soning for våre synder. Jesus sier dessuten at han er ”veien, sannheten og livet”. Veien til frelse. Han er den eneste sanne Gud, for han er jo Gud og sannheten. Og han er «livet», opphavet til alt. Han er selve livet. Min oppfordring er derfor å slutte med å redusere Jesus og sette ham som nummer to. Det lar seg ikke gjøre. Han er den første uansett hva vi mennesker måtte mene eller finne på av egne tolkninger. Foruten Jesus Kristus finnes det altså, ifølge Bibelen, ingen annen Gud, frelser eller klippe. Han er absolutt alt og han rommer himmelen og jorden. Det er Bibelens Jesus Kristus. Carl Waylon Nelson

Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.


SYNSPUNKT

En kristen drømmer? Av Gunnhild Hansen Hvorfor er du en kristen? Hva er en kristen? Eller er vi adventister? Sitter vi på alle de riktige trospunktene? Kaster vi oss ut i livlige diskusjoner om den minste meningsforskjell, som meninger om Mot historiens klimaks og Den hellige ånd? Vi har deltatt i sabbatsskolen i 20, 30, 40 år, og vi har utforsket i det vide og det brede om f.eks. Job hadde den riktige tro og om han formulerte seg riktig. Hva er galt med det? sier du kanskje. Nei, det er vel ikke noe galt med det, men kommer vi så mye videre? Gruppen Casting Crowns synger, fritt oversatt: Å, Jesus, synderes venn, åpne våre øyne for denne verden som vi har lett for å bare peke finger til. La våre hjerter bli ledet av nåde, la oss nå ut, med åpne hjerter og åpne dører. Å Jesus, synderes venn, la vårt hjerte bli knust av det samme som knuste ditt hjerte. Du elsket hvert tapte kasus, du rakte ut hendene mot de forkastede, mot den spedalske og den lamme. De er grunnen til at du kom. Herre, jeg var et sånt kasus, en som var fortapt, men du døde for syndere som meg – en takknemlig spedalsk knelende for dine føtter. Å, Jesus, synderes venn, åpne våre øyne for denne verden som vi har lett for å bare peke finger til. Vet dere hva den første engels budskap er? At vi skal forkynne evangeliet, det gode budskap. Jeg har en drøm. At vi kunne komme sammen og snakke om hva vi kan gjøre for Jesus. Ha brainstorming ut fra de evner og krefter vi har. At når vi kom sammen til møter, så var det dette vi brant for – hvordan vi kan gi andre det gode budskap vi selv har funnet. Er det sant at den vestlige verden er så sekularisert at folk ikke er interessert lenger? Tja, det er litt hva vi gjør det til. Jeg ser for meg at man i alle menigheter hadde aktiviteter og arrangementer som var styrt av vårt ønske om å dele godhet og det gode budskap. Ville vårt engasjement interessere folk? Jeg tror det. Noen må vise hva sann kristendom er i praksis før noen kan skjønne noe. Og vi må være fintfølende sammen med andre. Det er et ordtak som sier: Du må ikke rive skuret folk bor i før du har vist dem slottet de kan flytte inn i.

Tenk om vi brant, enga­ sjerte våre ungdommer og ga dem frihet til å gjøre ting på sin måte.

Jesu liv her på jorden var å gjøre godt, ikke så mange store taler, men en intens interesse i det enkelte menneske, et engasjement og de nære samtalene. Hva er reformasjon? Forandring. Hva er omvendelse? Helomvending. Når det skjer, gir vi av oss selv, vår tid, våre evner, vår takk og våre penger. Hva har Jesus gjort for deg? Jeg tror ikke vi kommer til å fatte det helt før i evigheten. Men vi vet at han for evig ga avkall på sin guddommelige stilling for å bli en av oss. Det er Menneskesønnen som kommer i himmelens skyer, og han sier at han vil gi oss troner slik at vi kan regjere med ham. Vi skal være sønner og døtre, og Gud skal bo hos de falne mennesker på den nye jord for evig. Ufattelig! Hva gir vi til ham? Kan vi uten forbehold si: Ja, Jesus, bruk meg som du vil? Tenk om vi brant, engasjerte våre ungdommer og ga dem frihet til å gjøre ting på sin måte, kuttet ned på alt vi føler vi bare må ha, jobbet mindre for å ha tid til å gjøre noe for Gud? Jeg drømmer, og jeg ser en bevegelse. En menighet på vei mot noe, styrt av mening og mål. Jeg ser varme og kjærlighet, og jeg ser Jesu gjenkomst. For da kan han komme. Det er lov til å drømme. Michael Quoist skriver i det han forsøker å tenke hva Gud vil svare på hans egen bønn om at det er så vanskelig å si det helhjertede ja til Gud, det ja som lar Gud ta bestemmelsesretten: Sønn, jeg ønsker mye mer for deg og for denne verden. inntil nå har du planlagt ditt eget liv, men jeg trenger ikke dine planer. Du har spurt om min tilstedeværelse, du har bedt om min støtte, du har ønsket å få meg interessert i ditt arbeid. Men ser du ikke, sønn, at du bytter rollene? Jeg har sett deg, jeg har sett din gode vilje, Og jeg har større ønsker og planer for deg, nå. Du vil ikke lengre gjøre ditt eget arbeid, men du vil gjøre din himmelske Fars vilje. Si JA, sønn Jeg trenger ditt ja, slik som jeg trengte Marias ja for å komme til denne verden. For det er jeg som må gjøre ditt arbeid, det er jeg som må leve i din familie. Det er jeg som må være i ditt nabolag, ikke du. For det er mine øyne som gjennomskuer, ikke dine, Mine ord som har vekt, ikke dine. Mitt liv forandrer mennesker, ikke ditt. Gi alt til meg, og jeg gir alt til deg. Hva er dine drømmer?

7


NYHETER

Kvinge trekker seg som unionsleder

Herbert Blomstedt dirigerer Johannes­ pasjonen i Oslo Konserthus 6. og 7. april. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Blomstedt i Oslo Konserthus Av Tor Tjeransen Herbert Blomstedt dirigerer Oslo-Filharmonien og Det Norske Solistkor i en framføring av Johannespasjonen av Johann Sebastian Bach torsdag 6. april og fredag 7. april. Dette verket er ved siden av Matteuspasjonen det eneste fullstendig bevarte autentiske pasjonsverk av den kjente komponisten. Uroppførelsen var på langfredag 7. april 1724 i Nikolaikirken i Leipzig. Oppføringen i Oslo Konserthus er en markering av påsken, med palmesøndag to dager senere. Teksten for Bachs Johannespasjon er basert på Johannes’ evangelium kapittel 18 og 19, med innslag fra Matteus’ evangelium. Blomstedt fyller 90 år 11. juli og holder fremdeles konserter over hele verden. Etter opptredenen i Oslo står Wien, Berlin, Baden-Baden, Zürich og London på hans reiseplan for april og mai. Når Blomstedt dirigerer, har han et ønske om å gi publikum noe av evighetsverdi, fortalte han i et intervju med Adventnytt i april 2014.

8

Av Tor Tjeransen Pastor Reidar J. Kvinge annonserte i dag, onsdag 15. mars, at han trekker seg som unionsleder. Det ligger fra hans side ingen dramatikk i beslutningen om å trekke seg fra vervet som leder for Syvendedags Adventistkirken i Norge. – Det er på grunn av en stadig sterkere lengsel etter å være engasjert i direkte sjelevinnende arbeid at jeg har besluttet å trekke meg som unionsleder, sier Kvinge. Han har informert Raafat Kamal, leder for Trans-Europeisk Divisjon, og bedt ham begynne arbeidet med å finne en ny leder. Kamal på sin side benyttet anledningen til å takke Kvinge for hans ledelse av unionen, og trakk særlig fram Kvinges positive holdning. Kamal sa: «Jeg kan bare respektere ditt ønske, og jeg ønsker både deg og Lynn alt vel med planene for framtiden, særlig evangeliseringsarbeidet. Kvinge blir sittende inntil ny leder er funnet. – Jeg takker menigheten for tilliten den har vist meg i de sju årene jeg har

Pastor Reidar J. Kvinge trekker seg som unionsleder fordi han ønsker å være direkte engasjert i sjelevinnende arbeid. Han blir sittende i stillingen til ny leder er funnet. stått ved roret, sier Kvinge. Vedtektene for Adventistkirken i Norge gjør det klart at unionsstyret har myndighet til å gjennomføre suppleringsvalg. Ved konstituering av ny leder skal divisjonens leder eller den han utpeker lede unionsstyret.

Dåp i Stavanger Sabbaten den 4. juni 2016 var en spesiell sabbat fordi det var årsmøte i Stavanger den dagen, men dagen ble enda mer spesiell da Daniela Ticu gikk i dåpens vann. Daniela er født og oppvokst i Romania, men flyttet sammen med datteren til Sverige, der hun bodde i 18 år, før hun flyttet til Norge i 2011. Faren hennes var baptistpastor i Romania, så Daniela har vokst opp i et godt hjem, og troen har alltid vært utrolig viktig for henne. Men det var først etter at hun flyttet til Norge at hun begynte å gå i Adventistkirken. Hun hadde hørt på den rumenske Adventistradioen og var fascinert av det hun hørte om der. Hun oppsøkte så Adventistkirken i Stavanger og har gått der siden. Etter en stund bestemte hun seg for at hun også ønsket å tilhøre menigheten, og gikk igjennom bibelstudier sammen med pastoren. Selv om Daniela allerede hadde tatt troens dåp, følte hun at det var riktig å gå i dåpens vann igjen. Og

hun ønsket gjerne at det skulle skje under et så stort arrangement som årsmøtet, med mange til stede, slik at hennes valg kunne være til inspirasjon også for andre. Det var en glede for pastor Damiano Tallini å følge Daniela i dåpens vann på denne festgudstjenesten.


NYHETER

Senter for verdensreligioner åpnet

Et senter for forståelse av verdensreligioner ble åpnet ved Loma Linda University 28. januar. Som en del av åpningsprogrammet var det en paneldebatt med lærere og studenter om hvordan kristne og muslimer kan forstå hverandre bedre. Foto: Loma Linda University. Et helt nytt senter for forståelse av verdensreligioner ble åpnet ved Loma Linda University i slutten av januar. Senteret har fått navnet «William Johnsson Center for Understanding World Religions» (William Johnsson senter for forståelse av verdensreligioner) i anerkjennelse av dr Johnssons lange tjeneste i Adventistkirken innenfor dette feltet. I en årrekke har den tidligere redaktøren av Adventistkirkens offisielle magasin, Adventist Review, vært engasjert i respektfull mellomkirkelig og interreligiøs dialog. I sju år under Jan Paulsens presidentperiode var Johnsson presidentens assistent for interreligiøse forhold. Religiøst fiendskap er ofte en årsak til konflikt og vold. Det er en av årsakene til at Loma Linda University etablerte senteret. Under

åpningsseremonien sa Richard Hart, universitetets rektor, at Johnssons engasjement har vært av uvurderlig nytte for universitetet. Det nye senteret skal ledes av dr Jon Paulien, dekan for det teologiske fakultetet ved Loma Linda. – Den beste måten å nå inn til menneskers hjerter, er gjennom deres religion, sa Paulien, og la til: Vi trenger å forstå hva våre studenter og ansatte bærer på i hjertet, slik at vi kan betjene dem på en bedre måte. Til å begynne med vil senteret arrangere temamøter to ganger i året, der man vil fokusere på de forskjellige religionene etter tur. Under åpningsprogrammet ble det gjennom forskjellige innslag satt fokus på muslimske lærere og studenters erfaringer i lys av Loma Linda Universitys oppdrag og grunnleggende verdier.

GinG Av Juni Edmonds Girlfriends in God, også kalt GinG, ble startet av Anne-Lise Kendel i Bergen menighet våren 2016. GinG er en jentegruppe som samles like etter skoletid to ganger i måneden, for jentene fra 5. klasse og oppover. På samlingene diskuterer vi forskjellige spørsmål om alt fra Gud til gutter, og ikke minst koser vi oss med snacks. Vi pleier å starte med 30 minutter fysisk aktivitet i gymsalen før vi går og koser oss med Anne-Lise. Det virker som om alle jentene hygger seg hver gang vi treffes, og det er alltid noen med mye på hjertet som gjerne vil fortelle en hel del fra uken som har gått, og opplevelser de har hatt med Gud. Her er det mye latter og topp stemning blant alle jentene og stor misunnelse blant guttene, som akkurat nå skulle ønske de var jenter.

I Bergen har Anne-Lise Kendel tatt initiativet til å samle menighetens jenter som går i 5. klasse og høyere. De kaller seg Girlfriends in God.

9


REFORMASJONEN

Reformasjonen Av Tor Tjeransen I år er det 500 år siden Martin Luthe­r spikret sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Han hadde neppe sett for seg at de frimodige ytringene han kom med, skulle få så store konsekvenser for Euoropas utvikling som de gjorde. Han hadde definitivt ikke i tanke at «nå skal jeg sette i gang reformasjonen», da han tok papir, spiker og hammer med seg til sentrum i Wittenberg. I en serie artikler vil vi forsøke å vise forhold i samfunnsutviklingen fram mot reformasjonen. Å kjenne til hvordan samfunnet var i tiden før og under reformasjonen, er avgjørende for å forstå reformasjonen rett.

Tiggermunker Klostre innenfor augustinerordenen og cistercienserordenen var fellesskap som i hovedsak ble opprettet etter at rikfolk hadde donert en stor landeiendom med tilhørende inntekter, eller store pengegaver til opprettelsen av et kloster. Disse ordenene holdt til på landet og tiltrakk seg oftest klosterbrødre med en aristokratisk bakgrunn. Ordensreglenes ideal om et enkelt liv, ble etter hvert fortrengt av et liv i velstand. Fordi mange mente at de opprinnelige religiøse ordener hadde fjernet seg for mye fra grunnleggernes idealer, oppstod bevegelser som forsøkte å vende tilbake til et ordensliv i fattigdom. Det var bakgrunnen for to nye ordener som så dagens lys i det trettende århundre. Dominikanerordenen var en arvtager av augustinerordenen, mens fransiskanerordenen, grunnlagt av Frans av Assisi, hadde sine røtter i cistercienser­ ordenen. Begge de to nye ordenene var reformbevegelser. Felles for begge var to trekk som stod i kontrast til både augustinerordenen og cistercienserordenen. Både dominikanerne og fransiskanerne var knyttet til byene og til universitetene. De første ordenene var knyttet til landsbygda og hadde ikke i særlig grad oppmuntret til utdannelse. Byenes betydning ble stadig viktigere i Europa i det trettende århundre. Her var befolkningen ikke så homogen som man hadde vært vant til på landsbygda. Sterke religiøse bevegelser oppstod. I 1259 opp10

levde deler av Europa en grusom epidemi som tok livet av mange. I kjølvannet av denne hendelsen forkynte tilhengere av mystikeren Joachim av Fiore, en abbed som tilhørte cistercienserordenen, at kong Fredrik II av Tyskland var Antikrist og at verdens ende var like om hjørnet. Året etter opplevde mange byer og tettsteder i Italia et religiøst massehysteri. Krøniken for Bologna rapporterer store opptog av menn, kvinner og delvis også barn som gikk barføtt gjennom byer, mens to og to pisket hverandre. Mennene gikk med bare overkropper og ble pisket med lærpisker til blodet silte. Deltakere i dette hysteriet hevdet at de som ikke deltok i selvpiskingen, var ugudelige mennesker. Den katolske kirke fordømte senere disse såkalte flagellantene, etter det latinske ordet for å piske: flagellare. Fordømmelsen av flagellantene kom først i 1349, etter et nytt, kraftig utbrudd av praksisen. Det var hundre år etter at de første flagellantene hadde toget gjennom byer og tettsteder. Det var rett og slett vanskelig for myndighetene å finne ut hvordan de skulle forholde seg til fenomenet. Episodene med flagellantene viser at samfunnet i det 13. århundre var blitt mye mindre homogent enn det hadde vært i tidligere århundrer. Denne frihet til annerledeshet var en forutsetning for opprettelsen av tiggermunkenes ordener, fransiskanerordenen og dominikanerordenen. En annen forutsetning var friheten ved universitetene som ble grunnlagt i det ellevte århundre. Universitetene i Bologna, grunnlagt i 1088, og Paris, grunnlagt i 1150, var de viktigste intellektuelle sentra i Europa på denne tiden. I årene som fulgte, ble flere universiteter og høyskoler opprettet, og disse lærestedene overtok den plassen klostrene tidligere hadde hatt som sentere for læring. Den kunnskapen universitetene ga, var veldig ettertraktet. Likevel var det atskillig flere som ble uteksaminert enn dem som faktisk fikk passende jobber. Livet kunne være temmelig usikkert for mange med universitetsutdannelse.

Dominikanerordenen Det var under slike forhold at de to tiggerordenene ble opprettet. I Languedoc-om-

rådet i Frankrike var katarene tydelig til stede. Paven hadde tre utsendinger i området for å søke å få katarene, også kalt albigensere, til å vende om fra sitt syn på alt materielt som av Den onde. Men pavens utsendinger hadde veldig dårlige resultater å vise til. En grunn var nok at delegatene omga seg med en luksus som gjorde katarene skeptiske, for de levde et svært enkelt liv. Dominikus fra Caleruega i Spania var på reise gjennom Syd-Frankrike og ble oppmerksom på situasjonen. Han bestemte seg for å satse på et «apostolisk liv» i enkelhet mens han reiste fra sted til sted og prekte for å nå inn til katarene. Det var opptakten til prekerordenen eller Ordo Fratrum Praedicatorum, som var det latinske navnet. Ordo Praedicatorum er ordene bak de to bokstavene O. P., forkortelsen som angir at en person er medlem av ordenen. Dominikus hadde, sant å si, heller ikke så stor suksess med å omvende albigenserne i Languedoc, og den nye ordenen ble etter hvert knyttet nærmere de viktige læresentraene. Forkynnelsen var ordenens store oppgave. Alt annet ble underordnet denne oppgaven.

Fransiskanerordenen Grunnleggeren av fransiskanerordenen hadde en helt annen bakgrunn. Frans av Assisi hadde vokst opp i en overklassefamilie, men som tjueåtteåring ga han avkall på det luksuriøse livet for å vie seg til et liv i fattigdom. Det førte til at han ga avkall på alt: Han solgte alt og ga pengene til de fattige. Han ga avkall på all verdslig luksus og komfort for å leve i harmoni med evangeliet. For Frans var fattigdommen selve tegnet på etterfølgelse av Jesus og det idealet han søkte. Det er åpenbart at Frans traff en nerve i tiden. På ganske få år hadde den ordenen han opprettet, fått forgreninger over hele den kristne verden. De to nye ordenene ble konkurrenter, selv om de i bunn og grunn skulle virke for den samme sak. Det var en konkurranse for å overleve. Samtidig lånte de to ordenene uhemmet fra hverandre. Fransiskanerne tok til seg dominikanernes velfungerende organisasjonsmodell, mens dominikanerne etterlignet fransiskanernes fattigdomsideal.


REFORMASJONEN

På begynnelsen av fjortenhundretallet var det om lag 600 dominikanerhus, mens fransiskanerne hadde etablert seg på 1400 forskjellige steder. Dominikanerne fikk en betydelig innflytelse ved universitetene, ikke minst gjennom Thomas Aquinas.

Tiggermunkenes liv Tiggerordenene var helt avhengig av byene. Derfor ble ordenenes konventer etablert i byene. Disse munkene måtte be andre om støtte for å kunne overleve. De var altså avhengige av en viss befolkningsgruppe for sin eksistens. En befolkning som ikke selv levde på et eksistensminimum. En enslig tiggermunk kunne saktens overleve på landsbygda, men ikke et helt munkefellesskap. Men det var ikke bare fordi det var lettere å skaffe nødvendig innkomme der at tiggermunkene etablerte seg i byene. Det var i de urbane strøk de fant det publikumet de prekte for og de menneskene de søkte å rekruttere til ordenen. Også de tidligere ordenene hadde fattigdom som et ideal, men det er ikke enkelt for et samfunn å forbli fattige hvis ikke omstendighetene tvinger fattigdommen på dem. Det lar seg rett og slett ikke gjøre for et samfunn å fungere uten eiendeler. «Dette er paradokset med fattigdom som et ideal: Det er så lett å tilfeldigvis være fattig, så vanskelig å være det som prinsipp» (Southern, 1970, p. 288). Poenget er at det ene behovet tar det andre, og før man vet ordet av det, har man ganske mange eiendeler. De tidlige ordenene hadde også hatt fattigdom som ideal, men munkene levde langt fra noe fattigslig liv. Tvert imot var det velstand som preget disse ordenene. Frans av Assisi prøvde å trekke ordenslivet tilbake til et virkelig fattig liv, men også for fransiskanerne var det problematisk å forbli virkelig fattige. Brødrene i fellesskapene av tiggermunker levde av forskjellige gaver. De gikk dør til dør og ba om hjelp til livets opphold, og mange ga småbeløp. De midlene tiggermunkene hadde, var ikke i nærheten av de store grunnfondene som de tidligere ordenene var grunnlagt med, og deres eiendommer skulle bare inkludere det aller mest nødvendige for å overleve. De skulle slett ikke ha eiendom som ga avkastning. Fra midten av det trettende århundre ble det mer vanlig med testamenter. Disse testamentene er gode kilder for å få innblikk i hvilke religiøse tanker folk hadde.

Hovedøya kloster var et cistercienserkloster på Hovedøya i Oslofjorden. Det ble grunnlagt i 1147 og oppløst i 1532. Det finnes flere klosterruiner i Norge. De fleste klostre ble oppløst i forbindelse med reformasjonen. Grunnloven av 1814 hadde forbud mot munkeordener. Der het det: «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales.» Forbudet ble opphevet i 1956. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

I testamentene er både fransiskanere og dominikanere ofte tilgodesett. Testamentene viser at folk stort sett ikke var så engstelige for helvete, men de var opptatt av å redusere tiden i skjærsilden. Derfor sørget de for å spre sine midler på så mange gode formål som mulig. Ganske typisk ble det i testamentene satt av penger til prester som skulle holde messe for den døde hver dag i en viss periode. Munkeordenene var mottakere de avdøde hadde stor tillit til, nettopp fordi de kunne be for den døde og fordi de var et gudfryktig fellesskap. «De gjorde veien til himmelen enklere for alle» (Southern, 1970, p. 291). For de velstående hadde de tidligere munkeordenene vært et godt alternativ for barn som ikke kunne arve gård og grunn. Men det må ha fremstått som et mareritt om barna til velstående skulle velge å bli medlem av en tiggerorden. Rekrutteringen til disse ordenene kom hovedsakelig fra de lavere sosiale lag. Å ta steget fra sekulær tigger til religiøs tigger var utvilsomt gunstig. Særlig fordi de tilbød utdanning med mulighet til å fordype seg i teologien over mange år. Høyere utdanning på egen hånd krevde først og fremst en familie som kunne dekke kostnadene til studiested og livsopphold i studietiden, og deretter trengte den uteksaminerte å få en god stilling, helst en kirkelig stilling med faste inntekter. Medlemmer av fransiskanerorden og dominikanerordenen var fri fra presset på å finne slike stillinger, fordi deres livsopphold var sikret. De to tiggerordenene tiltrakk seg det beste av intellektuell kapasitet, og satte søken etter teologisk innsikt inn i et system. Begge ordenene hadde som mål å omvende verden. Derfor sørget de for å ha professorer i teologi i sin midte, for å forberede flere munker på oppgavene som misjonærer. Særlig dominikanerordenen var organisert for å styrke studiet av teologi. Den dag i dag er akademikere fra tiggerordenene regnet blant teologiens og filosofiens store navn: Thomas Aquinas var dominikaner, William av Ockham var fransiskaner. 11


TANKER FRA EN FLYKTNINGLEIR:

Passive flyktninger? Neppe!

Foto: Frank Spangler, ADRA

Skal du overleve som flyktning, må du arbeide og gjøre alt du kan for at livsvilkårene for deg og familien skal bli bedre. Det holder ikke med et jordstykke, en presenning, litt kjøkkenutstyr og noen matter. Du må jobbe hardt. Gry Haugen, ADRA Norge

Foto: Frank Spangler, ADRA

Når jeg skriver dette, er jeg ennå i prosessen med å sortere tanker og opplevelser etter besøket i den veldige flyktningleiren Bidibidi i Nord-Uganda, mot grensen til Sør-Sudan. Jeg vil gjerne fortelle deg om alt jeg har sett, men jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne! 700 000 mennesker har flyktet fra Sør-Sudan til Uganda siden opptrappingen av borgerkrigen i juli 2016, flesteparten kvinner og barn. Nesten 2 millioner mennesker er flyktninger i eget land. Leiren er egentlig ikke en leir, men en bosetning av flyktninger. Det er nye jordhytter og presenninger så langt jeg ser. Men

12

Mange av flyktningene tar vare på andres barn. Barna har noen ganger mistet foreldrene i kaotiske situasjoner med kamp og vold. Noen har gått inn og tatt over barna i kaoset: en lærer, en nabo eller en bestemor. det jeg ser, er likevel bare er en liten del av alle sonene leirene er delt inn i. Her skal menneskene bo og leve i uvisst hvor lang tid. ADRAs viktigste oppgave er å hjelpe dem med deres grunnleggende behov, løfte disse menneskers verdighet og hjelpe dem til å hjelpe seg selv, gi mål, mening og håp. ADRA-staben har etablert en gruppe med ca 30 frivillige. Det er mye fortvilelse, men jeg finner også spirer til håp.

Den første dagen da jeg kjørte inn i området Bidibidi, ble jeg overveldet av de endeløse bosetningene av presenninger, strå og leire. Jeg kunne ikke annet enn å spørre meg selv: Hva tenker Jesus når han ser dette? Hver eneste av disse menneskene har sin egen historie med nød og smerte. Han kjenner navnet deres. Han ser. Tanken både trøster og smerter. Han ser. «I går regnet og blåste det så fælt at deler


Foto: Frank Spangler, ADRA

Albert, ADRA Uganda

Albert, ADRA Uganda

av skolen falt ned,» forteller lederen for ADRAs frivillige, Seme Abugo, som for øvrig er adventist. «Det var en farlig situasjon, og frivillige i leiren ble kalt ut for å reparere skoleteltet. Der mange mennesker er samlet på ett område, skjer det stadig noe,» sukker han. ADRAs frivillige planlegger å etablere en kornmølle som alle i området kan ha nytte av. Det krever at de som kan, bidrar med sine små midler og sin arbeidskraft. «Vi trenger også et tilbud for de minste barna,» sier en av de frivillige, som er en ung lærer fra Sør-Sudan. Et annet stort behov som ADRA allerede er i gang med, er fredsbyggende samtaler. «Vi har med oss så mye i bagasjen,» sier lederen for de frivillige, «vi trenger å bygge fred, vi trenger å lære og gjennomføre fredssamtaler. Her slåss folk om vann og mat. Det er ikke så rart kanskje, men det er ikke bra. Det er ikke noen fremtid i munnhuggeri og slåssing.» Uganda har åpnet landet sitt. «De er våre søsken,» sier Josephine. «Vi er velkomne her, men det er likevel ikke det samme som å kunne leve i fred i vårt eget land. Kan du forstå det?» Mange av flyktningene tar vare på andres barn. De har noen ganger mistet foreldrene i kaotiske situasjoner med kamp og vold. Noen har gått inn og tatt over barna i kaoset: en lærer, en nabo eller en bestemor. Det blir etter hvert mange historier om mennesker som bryr seg og som påtar seg mer enn man kan forvente. Det er til sammen ca 50 adventister i den delen av leiren som ADRA har ansvar for. Flere av ADRAs frivillige er adventister.

Foto: Frank Spangler, ADRA

«Vi valgte å kalle henne Joy,» forteller Abugo, lederen for ADRAs community-gruppe. Den lille jenta ble født den natten det regnet og stormet. Men ja, hun heter Joy – fordi vi alltid klarer å finne noe å være takknemlige for. Alltid,» sier Seme Abugo (til høyre) bestemt.

Elevene vil så gjerne lære, men det er en stor utfordring å være lærer når klasserommet er overfylt. «Utdanning er eneste løsningen for Sør-Sudan,» sier rektor. «Utdanning er håp.» Å være lærer i en flyktningleir betyr svært fulle klasserom (så fulle som det går an og litt til), masse lyd (veggene er bare en presenning) og veldig mye varme. Pultene som er designet for tre elever, rommer seks eller sju. Men «utdanning er eneste løsningen for Sør-Sudan,» sier den hardtarbeidende rektor Dumba Lawrence og hans assistent Abuda. «Vi har dessuten mange barn som ikke kan se, som har hørevansker – og mange, mange barn som har sår som ikke synes. Samtidig finnes det kun en spesiallærer på denne skolen. Behovene er store.» Hjelpeaksjon 2017 vil fokusere på

behov for utdanning i Sør-Sudan og for de mange menneskene som har sett seg nødt til å flykte fra landet. Fremtiden avhenger av om barna får utdanning. Det nytter å hjelpe, selv i krig og konflikt. La ingen få lov til å fortelle deg noe annet! «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg,» sa Jesus. I ordet adventist ligger at vi venter på at Jesus skal komme igjen og skape en ny jord der rettferdighet bor. I mellomtiden har han sagt hva vi skal gjøre: gi mat, gi vann, ta imot, kle meg, være sammen med «mine minste søsken». 13


MENIGHETSLIV

Strikkekafé i Fredrikstad Adventistkirke

Av Annika Haugvik Mandag 14. september 2015 møttes en gjeng strikkeglade damer i underetasjen i Adventistkirken i Fredrikstad. Idéen ble lansert på et planlegningsmøte blant medlemmene i menigheten. Vi ønsket å ha flere tilbud som ga oss mulighet til å bli kjent med mennesker i Fredrikstad, samtidig som vi kunne holde på med vår hobby. Et av ønskene vi har med strikkekaféen, er at vi kan gi noe til andre som trenger det. Så vi har engasjert oss i prosjektet «Ull & omtanke», et landsdekkende prosjekt hvor man strikker lapper og syr lappetepper til kreftpasienter. Ved vår andre samling hadde vi besøk av Vibeke Jerkaas, som er grunn-

legger av «Ull & omtanke». Hun hadde med flere poser med lapper som vi kunne hjelpe å sy sammen til lappeteppe. I tillegg hadde vi kjøpt inn en del garn som vi solgte videre til oss i strikkekaféen for å strikke lapper av. På den måten har vi både produsert nye lapper og vært med på å montere andres lapper. Til sammen har vi på et og et halvt år montert ti tepper og strikket lapper til fem. Det er ikke et krav at man strikker lapper, eller monterer, for å kunne møte opp på strikkekaféen. Vi har det veldig hyggelig også. En annen aktivitet er at vi har loddsalg hver gang. To eller flere tar med premier. Inntektene fra loddsalget donerer vi til veldedige formål i Fredrikstad. Vi har til å

nå gitt en økonomisk gave til Åpent hus og Kirkens bymisjon. Vi har også snakket litt om å ha tema­ kvelder. Så langt har vi bare hatt én, men det var en suksess. Vi lærte hvordan man strikker hæl. Da skulle alle som ønsket å lære hælstrikk, møte opp med ett, eller gjerne to, skaft til strømpene, slik at det var klart for selve hælen. Det var fornøyde strikkere som gikk hjem med en god følelse på at de faktisk kunne strikke sokker. Noen hadde med strømper gangen etter for å få støtte på neste hæl. I desember spurte menigheten oss om vi kunne ha ansvar for kaféen som blir arrangert etter menighetens adventsprogram. Og det stilte strikkerne opp på.

Bønneerfaring Tusen takk for bønneopplevelser som dere sender inn. Denne kom på mail her om dagen, og det er så fint å se hvordan Gud arbeider med mennesker. Det er virkelig trosstyrkende å oppleve hva Gud utretter i menneskers liv. Jeg har en bønneerfaring jeg vil dele med dere: Min datter som nå er voksen, ble døpt for noen år siden. Jeg har vært bekymret for hennes åndelige liv fordi hun ikke ville gi slipp på en del ting som kan være til hinder i vandringen med Jesus. Hun tok seg sjelden tid til bønn og bibelstudier, var svært opptatt av verdslig musikk, brukte mye penger og tid på konserter med musikk som ikke er oppbyggelig. Hun var helt hekta på litteratur som jeg mener er okkult, og hun brukte mye penger på bøker hun ville lese og samle. Uansett så fylte det hennes sinn, og det meste dreide seg om å høre på musikk eller lese denne

14

litteraturen. Jeg prøvde å inspirere henne til å lese Mot historiens klimaks og lignende bøker. Jeg prøvde å få henne til å forstå hvor viktig det er med Ellen Whites skrifter og å være sammen med Herren i bønn og bibellesning. Hun ble selvfølgelig bare mer og mer irritert på meg. Så jeg ba Herren om visdom og forstand til å takle dette rett. Jeg sluttet med å minne henne om hva hun burde, og begynte i stedet å be for henne. Bønnegruppen jeg er med i, ba også, og mange i menigheten bidro med det. Så får jeg oppleve at Den hellige ånd når inn til hennes hjerte og sinn. Hun sier selv at det skjedde noe under en nattverd hun deltok ved. Om kvelden ville hun lytte til en tale, og spurte om jeg hadde et forslag, og det bare datt ned i mitt hode: Christian Berdal, og dermed var det gjort. Hun brukte mye tid resten av den uken på hans taler om musikk og litteratur og innvirkningen på

menneskesinnet. Hun fikk en sterk overbevisning om å kvitte seg med all litteratur som handlet om det overnaturlige og okkulte. Hun kastet bøker for over 10.000 kr. Nå er hun blitt svært nøye med hva hun hører på av musikk, og har fått avsmak for rockekonserter. Hun har begynt med daglige bibelstudier og bønn, og opplever fred og samfunn med vår Far i dette. Hun har pløyd igjennom artikler og tidsskrifter om våre trospunkter. Nå er hun også godt i gang med Mot historiens klimaks og er henrykt over alt hun leser. Hun var med under 10 dager i bønn og der torde hun be høyt for første gang. Sist helg var hun på besøk og da sa hun: «Hvorfor har jeg ikke sett dette før?» Gud er god, han griper inn i sin tid. Jeg takker for dette hver dag. Mvh en søster i troen


SDA lærerseminar Skrevet av: Sissel Reierson Brekke Bilder: Patrícia Weber Tradisjonen tro ble det også i år arrangert lærerseminar for ansatte i Adventistkirkens barnehager, grunnskoler og videregående skole. Rammen om seminaret var Sundvolden Hotel, noe som alltid fungerer godt. Seminaret begynte mandag 6. februar og var slutt etter lunsj onsdag 8. februar. Stemningen var satt, og hver gang vi var utenfor hotellet, ble vi møtt av et fint dryss av snø. Med gode pauser, var det også mulighet til å nyte flott natur – snødrysset til tross.

Sissel Brekke, Styrkår Dramstad og Raimo Hansen er representanter fra Tyrifjord videregående skole

Taleren, Daniel Duda.

Programmet var relativt variert, og for oss fra TVS var nok Daniel Duda, leder for skoleavdelingen i Adventistkirkens Trans-Europeiske Divisjon, den som inspirerte mest, sammen med mobbeombudet Bodil Jensen Houg fra Buskerud fylkeskommune. Men seminar av denne typen er mer enn det faglige, og de sosiale møtepunktene er minst like viktige. Med god mat til lunsj og frokost gikk praten rundt bordene. Festmiddagen tirsdag kveld var også «innafor» smaksmessig. Vi ser fram til neste seminar, og håper at flere av lærerne på Tyrifjord videregående skole får muligheten til å være tilstede på lærerseminariet 2018.

Lærere for grunnskole og videregående er samlet for lærerseminar.

15


Gabriel Hjortland, Kevin Todorov, Kristoffer Thunem, Don Beni Kalonda, Ane Haugvik og Karina Dunseth.

Spinat-pannekaker klar for å bli presentert.

Master Chef

Skrevet av: Karli Fredrickson og oversatt av Camilla Gustafsson Bilder: Nicolas Deserafino

Kevin Todorov, Kristoffer Thunem, Karina Dunseth og Ane Haugvik forbereder guacamole med høystakk.

Bernard Aker smaker. 16

En aften med blod, svette og tårer (bortsett fra blodet og tårene) fant sted en vinterkveld på TVS. Mennesker romsterte hektisk rundt omkring, panner freste, kniver kuttet og mat fløy idet lag kjempet mot tiden og hverandre under Tyrifjords første Master Chef-arrangementet noensinne. Fire lag med elever fra alle klasser samlet seg rundt sine lagledere, som alle var utstyrt med kokkeuniform. De ble introdusert for reglene de skulle følge og rettene de skulle lage. Første runde var en forrett bestående av to nylagde dipper, guacamole og pico de gallo, med tortillachips som tilbehør. Lagene skyndte seg å fullføre og arrangere rettene på knappe 15 minutter. Hver leder forklarte og presenterte sin rett før dommerne smakte og gjorde notater om maten, vurderte etter presentasjon og smak, og kom med tilbakemelding til gruppene. Den andre runden varte i én time, da elevene forberedte sin siste rett, som var middagspannekaker fylt med ricotta-ost og spinat. Hvert lag ga alt de hadde i å delegere oppgaver i forberedelsen, selve matlagingen og dekorering av maten. Lederne forklarte

Jón Steinar, Lüsette Subi og Petter Vetne forbereder til matlaging med å ta fram oppskriftens ingredienser.

Kokken, Oliver, og sønnen smaker på maten.


Halvar Pettersen presenterer gruppens oppskrift for dommerne.

Sung Te Thang and Neha Ikram.

fortsatt rettene idet de presenterte dem. Beskrivelsene uttrykte alt fra minimalisme, til den lune følelsen av hjemmekos, og til og med et forsøk på vannforvaltning ved å servere alle rettene på én tallerken. Dommerpanelet gjorde igjen notater, drøftet disse med hverandre, og ga lagene poeng. De

Alle er fint dekorert og klar for å bli presentert.

begrunnet sine avgjørelser og kommenterte hver gruppes arbeid. Deretter ble premiene overrakt. Alle hadde en trivelig kveld, og det ble stilt krav om et senere Master Chef-arrangement. Man håper på dessert ved neste anledning.

Hvorfor velge yrkesfaglig studieretning elektrofag? Skrevet av: Dagfinn Klund Bilder: Patrícia Weber Det er flere gode grunner for at du skal velge elektrolinjen på TVS. Her er seks av dem: 1. Du får arbeide med fysiske produkter. Elektroelever får bearbeide og montere de samme materialene som en fagutdannet elektroperson. Det innebærer blant annet opplæring i bruk av verktøy, måleteknikk og materiallære.

Christopher Johansen tester sin kunnskap.

2. Du får bruke hjernen på en praktisk og kreativ måte. Selve elektrisiteten og signalene i ledningene kan vi ikke se med øyet, men du verden som virkningene kan både føles og høres! Det er en god blanding av teori og praktisk arbeid, hvor teorien skal støtte opp om og gi dypere innsikt i hva som skjer i både data, elektronikk, automasjon og elektriske anlegg. Praktisk matematikk er et viktig verktøy. 3. Elektro er trygt og renslig. Hvis en respekterer og følger de sikkerhetsreglene som gjelder, er dette et sikkert arbeidsfelt. Arbeidsmiljøet er relativt renslig. 4. Elektro krever grundighet. Er du en petimeterperson? Da kan elektro passe bra for deg. Godt arbeid bærer preg av god ordenssans og interesse for detaljer. 5. Elektro er fremtidsrettet. Utviklingen og omfanget av data og annen teknologi i hele samfunnet tilsier at du kan ta del i en vekstbransje. 6. Mange muligheter. Dagens utdanningssystem gir mange muligheter for videreutdanning hvis du savner enda større utfordringer.

Michael Eichner går første klasse på elektronikk. 17


Helse- og oppvekstfag er bra å velge fordi: I februar var elevene ute i praksis. 1. klasse i to uker, og 2. klasse i 3 uker. Mange av elevene er utplassert på sine hjemmesteder som blant annet hjelpepleier og på eldresenter.

Skrevet av: Barbro Hjortland Bilder: Patrícia Weber 1. Hvis du er interessert i å jobbe med mennesker. 2. Hvis du ikke er så interessert i å studere så mange år. 3. Hvis du er interessert i fag som gir deg innsikt om menneskekroppen, helse, ernæring, sykdommer, kommunikasjon med forskjellige typer mennesker, kriser, konflikter og mye annet. 4. Hvis du ikke vil ha like høyt studietempo som på studiespesialiserende linje. 5. Hvis du skal bli sykepleier. Fagene er spennende og har en kobling til det du skal jobbe med. Vi prøver å gjøre en del praktisk, selv om det fortsatt er mye teori vi skal lære. Vi reiser også på en del studiebesøk, og vi jobber for å skape et godt miljø i klassen. Elevene skal også ut i praksis for å prøve seg på forskjellige arbeidsplasser. Etter det første året på helsefaglig linje, har du mange muligheter. Du kan velge å bli helsefagarbeider (den utdanningen har vi på TVS,) barne- og ungdomsarbeider, apotektekniker, helsesekretær, tannhelsesekretær, hudpleier, ambulansearbeider, fotpleier eller ortopedtekniker. Ved flere av retningene går man to år i skolen, og deretter jobber man som lærling i to år. Hvis man ombestemmer seg og vil ha et helt annet arbeid, kan man ta påbygning det tredje året og få studiekompetanse. Nå finnes det også muligheter noen steder til å søke direkte på sykepleierstudiet hvis du har fagbrev som helsefagarbeider.

Simon Berentsen og Ida Kassandra Renander praktiserer sine pasientferdigheter.

Rektor har ordet... Første mars er frist for opptak til videregående skoler i Norge. 15. april er frist for opptak til universiteter og høgskoler. Det er også andre frister. For hver frist er det mange, mange valgmuligheter. Utdanningsvalg er viktige, men det finnes likevel viktigere valg. Bibelen gir et godt eksempel på nettopp dette. Josva samlet folket og holdt sikkert sin viktigste tale som avtroppende leder for Israel. I Josvas bok

18

24,15 leser vi: ”Velg i dag hvem dere vil tjene…” Josva satte folket på valg. Og folket ga positiv respons: ”Det være langt fra oss å forlate Herren.” Tyrifjord ønsker å presentere elevene for dette viktige valget. På samme måte som Josva håper vi på positiv respons. For å velge Jesus er det aller viktigste i livet! Styrkår Dramstad


NYHETER

God søvn – viktigere enn du tror

Brosjyrer til utdeling

Av Tor Tjeransen Voksne som ikke får nok søvn, eldes raskere enn nødvendig. Det var en av funnene dr. David Williams, professor i folkehelse ved Harvard University, presenterte for de 150 deltakerne ved Helsekongressen som SAHA, Syvendedags Adventistenes Helsearbeiderforening, arrangerte første helgen i februar. For lite søvn har en hel Nok søvn er like viktig som rekke negative følger, og sunn mat og mosjon. Dr. forskningen viser at søvnDavid Williams, professor mangel er et stort og utbredt i folkehelse ved Harvard problem i den vestlige verden. University, presenterte et Vi sover en time kortere enn resymé av forskningen om søvn våre besteforeldre gjorde, og vi under Helsekongressen i Oslo sover to timer kortere enn den i februar. Foto: Tor Tjeransen/ søvnlengden folk flest fikk før ADAMS. lyspæren ble oppfunnet. Søvn eller hvile er en av de åtte helsenøklene, og mangelen på søvn har sine konsekvenser. Folk som sover mindre enn sju timer i døgnet, har tre ganger så høy sannsynlighet for å bli forkjølet. Og dette er en av de minst farlige konsekvensene av søvnmangel. For lite søvn er knyttet til fedme, fordi søvnmangel fører til en 30 prosent økning i et hormon som øker appetitten. Det er en kjent sak at søvnmangel kan føre til alvorlige ulykker. Det har trafikkmyndighetene i USA statistikk på. I dagene etter at klokkene stilles fram ved overgang til sommertid og befolkningen får en time kortere søvn, øker antallet ulykker på veiene med 8 prosent. Men den motsatte effekten vises i ulykkesstatistikken for perioden når man går tilbake til normaltid og får en time lengre i senga. Da reduseres trafikkulykkene med den samme prosentandel. I USA har noen skoler utsatt skoledagens begynnelse til klokken 9 for å gi elevene tid til mer søvn. Det har ført til bedre læring. Immunforsvaret blir dårligere med for lite søvn. En studie viste at tre timer for lite søvn førte til en 50 prosent reduksjon i immunforsvaret. Men hvor mye bør du sove hver natt? Voksne personer bør få mellom seks og åtte timers søvn, mens tenåringer helst bør få ni timer. Selv om søvn er bra for helsa, kan også soving overdrives. Voksne som sover over ni timer, har negativ effekt av det. Dr. Williams ga følgende råd for å få god søvn: 1. Sørg for regelmessig mosjon. 2. Sov i et mørkt rom 3. Legg alle bekymringer til side Å strekke dagen for langt har altså svært negative konsekvenser. Det er gode grunner til å slukke lyset og legge hodet på puta. Gå til ro med denne forsikringen: «I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du alene lar meg hvile trygt» (Sal 4,9).

DNUs avdeling for menighetsmisjon har nylig produsert 8 minihefter/traktater på norsk. De er utgitt på mange språk under serienavnet GLOW. Disse traktatene er ikke ment for masseutdeling i postkasser. Til det er de for små. De er laget i et format som passer i enhver lomme og veske, og brukes for utdeling enkeltvis. De kan gis som en takk til den blide kassadamen eller flinke rørleggeren, du kan «glemme» igjen en traktat på venteværelset til legen eller på buss-setet, du kan gi en traktat personlig til en kollega eller venn, du kan sette den bak vindusviskeren på en bil, osv. De som bruker miniheftene på slike måter, kan fortelle om mange spennende erfaringer. De 8 nye GLOW minihefter har følgende titler og tema: • 8 NØKLER TIL HELSE: Går igjennom de 8 helsenøkler: Ernæring, mosjon, vann, solskinn, måtehold, luft, hvile og tillit til Gud. • EN GAVE TIL DEG: Om å få et nytt hjerte, å bli omvendt. • EN VELBEGRUNNET TRO: Om at det er harde fakta som støtter Bibelens troverdighet. Traktaten går igjennom profetien i Daniel kapittel 2, som et eksempel på at Bibelen må være inspirert, og er troverdig. Anbefaling av boken Mot historiens klimaks. • HVOR ER GUD NÅR JEG HAR DET VONDT? Omhandler lidelsens problem, den frie vilje, Guds godhet og hans vei ut av ondskapen. • HVORFOR KIRKE PÅ LØRDAG? Tre grunner til å helligholde lørdag som hviledag: Guds ord, kjærlighet og erfaring. • HÅP ETTER DØDEN: Om de tre vanlige hovedsyn på dødens tilstand, og hva Bibelen virkelig sier: at vi gjennom Jesus Kristus kan overvinne døden. • LØFTE OM FRED: Hvordan vi kan oppleve tilgivelse, kjærlighet og fred i sinnet ved å ta imot Kristus. Teksten er basert på boken Veien til Kristus, som anbefales i miniheftet. • MYTER OM HELVETE: Hva Bibelen i virkeligheten sier om helvete. Også flere av «problemtekstene» om helvete forklares. Teksten underbygger at Gud er kjærlighet. Alle traktatene har tilbud på baksiden om mer info, bibelkurs og livsstilskurs fra NBI, og link til Hope Channel og LifeStyle TV. Mange menigheter har et plaststativ der disse 8 traktatene kan stilles ut. På nettsiden glowonline.org kan du lese GLOW minihefter online på 20 forskjellige språk, bl.a. norsk. Traktatene kan bestilles gratis fra ressurs-senteret, e-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf. 32 16 15 60. Misjonshilsen fra Kjell Aune, avdelingsleder, menighetsmisjonen

19


LANDSINNSAMLING TVS

Elevsikkerhet på skolevei og i klasserom Tre måter å gi på: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/ landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fåes fra TVS. 2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO263000303300 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 7293 Det er mulig å øremerke gaver. Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@tyrifjord.vgs. no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2016 er kr. 25000,-, minimumsbeløpet er kr. 500.

20

Bøhmeralléen, gangveien fra bussholdeplassen til skolen.

Roald Jarl Guleng, komitéen for Landsinnsamling TVS Først, en stor takk til alle som har bidratt i denne innsamlingen til Tyrifjord Videregående Skole. Per 22. februar har det kommet inn kr. 1.123.878.- fra minst 250 personlige givere og fra åtte menigheter. Målet er 14.3 millioner innen oktober 2018. Hvis mange flere er med og gir, la oss si halvparten av alle adventister i Norge, er det ikke vanskelig å nå dette målet. Mange tidligere TVS-elever husker «Bøhmeralléen», stien ned den bratte bakken fra hovedveien til skolen. Planen er å utbedre den, slik at den kan brøytes om vinteren. Skolen har mange dagelever, og når de går langs skolebakken (bilveien fra buss- stoppet ned til skolen), deler de noen ganger veien med tunge, store kjøretøyer. Særlig når det er snø og is føles dette utrygt. En gangsti fra busstopp gjennom eplehagen til skolen vil gi elevene en tryggere adkomst. Kostnadsanslag: kr 100.000.Når elevene har undervisning, er det

i dag ikke mulig å få gitt en beskjed til dem direkte inn til klasserommene. Noen ganger kan dette være ønskelig, og hvis en akutt situasjon skulle oppstå, kan et slikt system kanskje være svært viktig. Små, digitale høyttalere til hvert klasserom kan kobles til det eksisterende datasystemet, som går fra klasserom til klasserom. Kostnadsanslag: kr 100.000.-. Dette er to av 31 nødvendige tiltak for å renovere skolen. Tidligere omtalt i AN er: Renovasjon av tak, klasserom, toalett- og dusjrom, kjøkkenet og spisesalen. Mer informasjon om de enkelte prosjektene finner du på Facebooksiden til Landsinnsamling TVS, https://www. facebook.com/groups/Landsinnsamlingtvs/ files/ Her kommer det stadig nytt om innsamlingen. Bli gjerne medlem av Facebookgruppen! Også på TVS’ nettside finner du oppdatert informasjon om innsamlingens gang, med tall og søylediagram. https://www. tyrifjord.vgs.no/lands­innsamlingtvs/


LANDSINNSAMLING TVS

KURBADETS STUDENTHYBLER Kurbadet leier ut 40 hybler til studenter og lærlinger. Hyblene ligger sentralt i Adventistkirkens lokaler i Akersgata 74 i Oslo. Hver hybel disponerer felles bad og kjøkken med de andre på gangen. De leies ut umøblert, men noe møbler finnes og kan disponeres i den grad de er ledige. Hyblene varierer både i størrelse og pris, det er innlagt kablet internett og adgang vaskeri. Kurbadet har et bredt sammensatt studentmiljø. I lokalene driver Oslo-menighetenes ungdomslag et variert og aktivt tilbud til studentene på Kurbadet og studenter og unge generelt. Kurbadet ønsker seg, og prioriterer studenter med SDA-bakgrunn. For å bevare et positivt og kristent miljø, håper vi at DU som vil bo på Kurbadet, vil bli et aktivt og positivt tilskudd til det gode miljøet vi ønsker skal være her. Søknadsfrist er 1. juni 2017. Hyblene fordeles deretter etter gitte kriterier etter søknadsfristen. Søknad sendes til erik.steinsvag@kurbadet.oslo.no.

Velkommen til Seniorforeningens vårtreff! Søndag 23. april kl. 11:00 Adventistkirken i Fredrikstad, Kapellveien 25 Foredragene blir et gjensyn med dr. med. Kjell J. Tveter som er utdannet kirurg og urolog. Han har vært professor i 23 år og avdelingsoverlege ved Ullevål sykehus i vel 17 år. Hans tema er «Skapelse vs. Evolusjon». Som pensjonist bruker han mye tid til å vise at evolusjonsteorien ikke er vitenskapelig. Han har gitt ut flere bøker, blant annet Livet – skapelse eller tilfeldigheter. Noen kan fås kjøpt av ham direkte. Han får to møter for å kunne dekke mest mulig av sitt tema – det første rett etter åpningen og det andre etter middagsmåltidet. I tillegg vil vi gjennomføre generalforsamling for Seniorfore­ ningen, med valg av embetspersoner og styre for perioden 20172019. Mattesonskolen vil også presentere seg selv og det arbeid de gjør. Programmet avsluttes med lettere bevertning før avreise. Påmelding kan skje ved innbetaling av deltakerprisen, kr 150, til bankkonto 3000 26 41867, eller på telefon 32 75 25 89, mobil 924 93 322, til Richard Vagn Jensen. Prisen på kr 150 kan også betales ved ankomsten. Vel møtt til et hyggelig og interessant samvær!

21


TIENDE OG GAVER

Tiende og gaver 2016 Tiende og gaver 2016 Østnorsk distrikt Adventistkirken Asker/Bærum Adventistkirken Elverum Adventistkirken Fredrikstad Adventistkirken Gjøvik Adventistkirken Grenland Adventistkirken Gudbrandsdalen Adventistkirken Hadeland Adventistkirken Halden Adventistkirken Hamar Adventistkirken Hønefoss Adventistkirken Jessheim Adventistkirken Kongsberg Adventistkirken Larvik Adventistkirken Lillehammer Adventistkirken Mjøndalen Adventistkirken Mosjøen Adventistkirken Moss Adventistkirken Mysen Adventistkirken Namsos Adventistkirken Nesna Adventistkirken Notodden Adventistkirken Oslo Betel Adventistkirken Oslo Cornelius Adventistkirken Oslo Ulsrud Adventistkirken Sandefjord Adventistkirken Sandnessjøen Adventistkirken Sarpsborg Adventistkirken Sauherad Adventistkirken Skotselv Adventistkirken Strømmen Adventistkirken Trondheim Adventistkirken Tyrifjord Adventistkirken Tønsberg Distriktsmenighet ØND Diverse ØND ØND totalt

Medl. 24 10 137 40 87 16 15 26 16 70 29 53 49 150 260 22 158 83 16 16 18 323 88 134 137 12 54 70 69 87 97 399 114 8

Totalt 1.057.282 4.812.473 141.923 303.376 470.308 1.237.433 1.212.980 1.015.413 586.440 1.923.721 1.597.469 513.675 624.844 96.033 233.678 15.827.048

S.skole 13. sabb. 475 47.089 29.290 90.581 25.528 23.610 33.833 28.915 95.572 20.038 50.213 47.409 91.097 153.981 22.655 81.345 61.641 12.028

21.584 12.672 10.507 8.251 1.850 5.162 7.726 16.014 4.335 9.212 16.354 35.021 2.961 18.457 8.759 2.618 4.300

Hj.akjson 2.278 106.038 23.110 24.917 20.999 7.895 41.310 24.749 17.370 3.448 80.457 124.643 189.980 29.045 50.771 74.639

109.611 111.997 2.065 46.471 56.758 62.060 52.356 19.745 167.162 60.876

6.334 15.176 200 8.300 10.687 8.048 3.719 1.419 23.739 15.648

5.183 1.661.886

4.695 290.545

27.498 2.078.894

Tiende 882.746 4.089.865 141.623 237.581 389.993 946.295 983.739 835.516 535.434 1.537.624 1.310.614 424.068 533.271 96.033 169.893 13.114.296

S.skole 13. sabb. 66.188 6.431 206.003 34.437

Hj.akjson 45.455 251.401

Totalt 168.163 75.866 679.167 168.003 442.809 626.929 293.265 653.177 266.946 311.765 72.960 1.846.495 320.519

Tiende 136.826 48.361 579.742 149.718 367.652 390.374 262.072 584.839 229.968 270.533 65.560 1.506.567 271.407

S.skole 13. sabb. 6.816 1.478 3.810 6.715 27.349 6.550 9.698 3.453 32.985 3.680 19.290 11.160 13.058 1.972 6.663 2.508 13.770 5.949 20.987 1.152

492

66.787 5.992.849

4.544

65.230.005

2.887 Medl. 79 306

Nordnorsk distrikt Adventistkirken Alta Adventistkirken Bodø Adventistkirken Bø Adventistkirken Hammerfest Adventistkirken Harstad Adventistkirken Indre Senja Adventistkirken Kirkenes Adventistkirken Lofoten Adventistkirken Melbu Adventistkirken Sortland Adventistkirken Steigen Adventistkirken Tromsø Adventistkirken Vadsø Distriktsmenighet NND Diverse NND NND totalt

Medl. 17 19 41 10 91 24 13 31 17 18 15 168 25 3

22

Tiende 136.947 39.320 1.481.208 438.126 1.281.457 101.810 307.240 222.030 309.978 1.423.909 310.602 598.447 637.472 2.235.585 3.731.419 157.689 1.937.781 1.202.180 134.053 162.498 241.710 3.208.130 552.785 2.467.330 2.538.681 38.775 353.568 1.371.887 1.247.226 727.769 907.323 4.213.943 1.717.891 69.176 446.279 36.952.223

500 9.247 128.646 20.773 123.466 78.886 1.760 69.452 73.159 85.513 105.143 35.792 372.256 125.155

Vestnorsk distrikt Adventistkirken Arendal Adventistkirken Bergen - Førde gruppe Adventistkirken Eidså Adventistkirken Flekkefjord Adventistkirken Haugesund Adventistkirken Kristiansand Adventistkirken Mandal Adventistkirken Molde Adventistkirken Sandnes Adventistkirken Stavanger Adventistkirken Sør-Karmøy Adventistkirken Ålesund Distriktsmenighet VND Diverse VND VND totalt

DNU totalt

Totalt 152.877 42.653 1.733.740 524.610 1.482.312 141.989 377.020 284.485 411.646 1.666.789 374.457 674.562 828.852 2.594.709 4.302.973 226.830 2.265.884 1.409.935 153.972 168.298 274.012 3.530.239 592.277 2.853.441 2.989.109 43.830 548.003 1.590.798 1.454.981 939.265 1.038.504 5.130.691 2.014.806 69.176 522.384 43.410.108

17 24 99 116 62 37 164 166 39 51 5 1.165

15.902 36.400

20.449 33.403 63.471 69.794 63.693 20.626 85.070 106.693 38.436 29.255 6.647 809.728

6.797

4.970 4.390 12.093 11.435 34.508 9.956 14.355 3.052 13.969

32.405 1.110 96.799 75.509 17.571 7.700 176.561 66.149 13.440 24.213

149.596

11.171 819.484 Hj.akjson 6.850 12.000 26.122 3.634 18.238 172.525 4.700 50.921

NBI Bønneuke Men.sk. 1% L.inns. TVS 2.350 1.400

3.985 10.018 39.256 6.468

12.500 10.500 10.600 6.400 12.114 95.100 18.800

Diverse 12.180 580 51.918 18.499 65.670 5.500 10.350 12.127 11.030 65.332 15.229 16.012 30.572 75.596 117.465 4.892 69.256 32.137 4.063 600 5.319 62.410 15.219 79.015 112.186 800 46.469 58.082 31.253 31.773 46.112 180.663 39.093

138.410

1.300 454.612

36.929 1.364.330

NBI Bønneuke Men.sk. 1% L.inns. TVS 5.559 1.966 4.228 400 22.100 11.368 15.783 23.600 300 1.250 300 1.500 4.607 1.070 633 16.300 13.576 6.189 4.545 31.000 36.572 2.162 978 4.400 5.686 2.550 1.275 2.400 5.000 460 4.680 5.500 4.300 330 26.400 12.936 19.800 9.011 1.605 6.106 1.004 500

Diverse 44.309 157.916

1.600 133.400

44.367 612.417

NBI Bønneuke Men.sk. 1% L.inns. TVS 1.274 598 459 1.500 2.000 10.000 1.950 416 1.000 500 3.144 832 1.770 7.200 2.650 10.000 2.825 650 500 2.239 300 4.700 700 1.250 6.664 200 6.572 3.315 16.600 1.283 811 900

Diverse 12.362 2.980 26.038 1.000 14.508 13.730 7.488 5.707 10.609 10.451 200 61.502 8.907

7.466 2.913 7.380 1.000 1.938 3.362 11.182 3.973 3.202 7.409 16.477 22.238 7.888 18.864 11.199 425 400 1.834 14.871 47.010 47.642 8.843 7.134 7.595 5.003 3.956 23.888 27.447 500 325.389

127.003

2.837 900 2.300 1.500 1.330 4.900 1.110 940 2.121 7.601 6.569 400 9.261 2.780 785

7.500

1.800 4.871

4.800

6.795 5.132

1.200 20.000 1.800 2.300 14.200 16.000 46.300 1.300 72.640 15.400

11.356 7.509 1.200

9.600

4.627

4.370 55.754 230

12.005 15.288

2.591 2.686 3.117 2.025 14.684 3.429 143.820

28.674

8.100

2.400

32.452

58.758 3.500 4.300 13.500

4.921 18.802 63.467 28.391 52.214 7.040 83.480 66.922 24.063 16.526

41.121 25.873

21.745 2.388

1.979 7.000 189.073 8.950

48.272 4.911.890

685 222.105

68.750

4.297 506.289

48.600

11.506

2.645

32.050

13.533 189.014

54.978.408

2.693.719

508.890

3.404.667

500.993

183.999

173.507

620.062

2.165.761


TIENDE OG GAVER

Utdanning for framtid Hjelpeaksjon 2016 er historie. Takk til alle dere som på forskjellige måter bidro til det samlede resultatet for Hjelpeaksjonen! Din innsats betyr en livsviktig forandring for barn og familier, skoler og lokalsamfunn – ett liv om gangen! Det er menneskers styrke som griper meg når jeg får lov til å reise rundt og besøke ADRAs arbeid i andre land. Det at folk ikke gir opp, ikke sitter og depper eller klager, men fortsetter å jobbe og bygge sine lokalsamfunn, motiverer enormt. Noe av denne samme styrken møter oss når vi besøker kirker og skoler i Norge. Vi leser i aviser og media om mennesker som hele tiden svikter, om hjelp som ikke når trengende mennesker – og om krig og korrupsjon. LIKEVEL stopper vi ikke. Så lenge vi kan hjelpe på noe som helst vis, VIL VI HJELPE. I løpet av hjelpeaksjonsperioden i 2016 fortalte vi om ADRAs arbeid i Etiopia. Særlig berørt ble vi av deres økende forståelse og innsats for å bedre vilkårene til de barna som ellers holdes utenfor; funk-

sjonshemmede og barn fra ekstremt fattige kår som trenger mat på skolen. Takket være deg – dine gaver av tid og penger – fortsetter ADRAs arbeid med kursing av lærere og fokus på kvalitet og inkludering i undervisningen i Etiopia. Vi er i full gang med å forberede Hjelpeaksjon 2017. Begynn allerede nå å legge planer for hvordan du ønsker å bidra denne høsten. Vi er ADRA alle sammen. På vegne av ADRA Norge, Vennlig hilsen Gry Haugen

Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. 2. Kor 9, 6-7

23


LÆRERKONFERANSE

Adventistkirkens lærerkonferanse 2017

Nina Myrdal, leder for Adventistkirkens skoleavdeling, ønsker 135 lærere velkommen til en av de store begivenhetene i Adventistkirkens årskalender, med en påminner om at vi driver skoler fordi Gud finnes i vår virkelighet. Foto: Widar Ursett/ ADAMS.

Gud i alle fag og mobbing var de viktigste temaer for årets konferanse. Av Widar Ursett Adventistkirkens lærerkonferanse er en årlig hendelse på Sundvolden Hotel, der lærere og ansatte fra kirkens grunnskoler og videregående skole får inspirasjon og faglig påfyll av det slaget som trengs for å være en kristen friskole. I år fant konferansen sted 6.-8. februar. I alt 135 lærere deltok på den tredagers konferansen, for å lytte til foredrag og delta på workshops. Kjente navn i miljøet, som Signe Sandsmark, seniorrådgiver i Kristne Friskolers Forbund, Nina Myrdal, leder for Adventistkirkens skoleavdeling, Bodil Jensen Houg, mobbeombud i Buskerud, og Daniel Duda, leder for Adventistkirkens skolearbeid i Transeuropeisk divisjon, i tillegg til flere andre fagpersoner, diskuterte så vel luftige begreper som globalisering, postmodernisme og konsumerisme som trender i undervisning, samt integrering av tro i skolefagene, mobbing og tekniske hjelpemidler, osv.

Gud i alle fag – Når vi har kristne friskoler, er det fordi vi har en virkelighet der Gud finnes, sa Nina Myrdal til velkomst. Livet er ikke inndelt i skarpe soner, slik at jeg tenker på Gud på lørdag, og ingen andre dager. Alt flyter jo over i hverandre, og vi vil at Guds eksistens skal komme til uttrykk i hele skolehverdagen. Myrdal gir dermed stemme til Adventistkirkens holistiske menneskesyn, og at våre barn får et riktigere verdensperspektiv når vi demonstrerer at Gud hører naturlig hjemme i hele livets bredde. Det er en av skolesystemets store oppgaver å gjøre elevene kjent med Gud. Allerede i 1879 sa Ellen G. White, en av grunn24

«Det beste med denne konferansen var fokuset på at vi må bli flinkere til å blande Gud inn i alle fag. Jeg gjør det ved å snakke med eleve­ ne om mine opplevelser med Gud.»

leggerne av Adventistkirken, med profetisk stemme: «Jeg skulle ønske jeg kunne finne språk for å uttrykke hvor viktig skolen vår er. Alle burde føle at det er ett av Guds virkemidler for å vise oss hvem han er» (Testimonies, 4:425). Og en av gjennomgangstonene på årets konferanse var nettopp å vise Gud i alle fag. www.adventist.no snakket med Kjell Arild Floen, som til daglig underviser på Mokollen skole i Sandefjord. – Det beste med denne konferansen var fokuset på at vi må bli flinkere til å blande Gud inn i alle fag. Jeg gjør det ved å snakke med elevene om mine opplevelser med Gud. Da blir kristentroen virkelig for dem. Floen var også begeistret for innleggene om mobbing. – Elever kan ofte ha skjulte agendaer som er vanskelig for lærere å se. Vi må bli flinke til å snappe opp de ikke-verbale tegn på mobbing. Øystein Sognefest underviser på Møllebakken skole i Bergen, og satte pris på både fellesskap og nyttige råd. – Jeg har fått mye ut av samarbeidet med andre lærere i gruppearbeidet. Mobbeombudsmøtet var også fint; det er vanskelig og litt tabubelagt å snakke om dette, så det var kjekt å få temaet belyst.

Tett program Det var ikke mye tid til overs mellom foredrag, gruppemøter og måltider. Nina Myrdal ønsket åpenbart å gi lærerne maksimalt igjen for pengene, og viste igjen at hun mestrer å skape en variasjon som gir noe til alle. Mandagen startet med et plenumsforedrag av Daniel Duda, der han satte søkelyset på hvilken fortelling


LÆRERKONFERANSE

som former lærernes undervisning. Han skisserte en rekke historiske epoker som skaper premisser for skolehverdagen i dag, og på det grunnlaget beskrev han de utford­ringer og muligheter som kristne lærere har når de skal etablere en alternativ og samtidig relevant undervisning. Senere på dagen var det mulig å velge mellom to parallelle foredrag, der Tove Ødegaard Aas snakket om hvordan vi kan bli klokere når det gjelder verdsettelser i hverdagen. Det var et praktisk og interaktivt opplegg som understreket betydningen av anerkjennelse på arbeidsplassen. Deltagerne fikk med seg en rekke råd og verktøy til bruk i egen skolehverdag. Ritva Kuusisto, leder for ETRA Adventistkirkens helseorganisasjon i Finland, driver selv et forskningsprosjekt for å hjelpe elever å ta gode helsevalg. Hun foreleste i tillegg om psykisk helse i hverdagen. Tirsdagen begynte også med en fellessamling, der Signe Sandsmark snakket om integrering av tro i alle fag, noe som ofte kan være både utfordrende og vanskelig å få til i praksis. Videre utover dagen ble det anledning til å høre Bodil Jensen Houg, mobbeombudet i Buskerud, forklare noe av kompleksiteten og utfordringen i å oppdage

Vibeche Methlie, lærer ved Rosendal skole i Mjøndalen, kom fra konferansen med begeistring over all inspirasjon. – Mobbeombudet forklarte mobbing med at alle har angst for å ikke bli inkludert, og at enkelte er villige til å gå til ekstreme handlinger for oppnå det. Skammen ved å stå utenfor blir for krevende, oppsummerte hun. Foto: Widar Ursett/ ADAMS.

mobbing på et tidlig tidspunkt, samt hvorfor problemet kan oppstå. Dagen bar videre preg av parallelle foredragsløp, og et særdeles bredt spekter av temaer ble luftet: Læringsbrett i undervisningen; hvordan kan man påvirke kristne foreldres skolevalg; måltider som arena for språkutvikling; kristendom på mellomtrinnet, pluss mye mer. Onsdagen startet med Dudas videreføring av åpningstemaet, en kommaregelrap som garantert vekket forsamlingen (https://www. youtube.com/watch?v=q4fvfxcLfzg), før Britt Celine Oldebråten presenterte ADRA Norges samarbeidsprosjekter med grunnskolene, og Reidar og Lynn Kvinge avsluttet konferansen med en lovsangsopplevelse.

Gud, mobbeombud og framtidshåp Vibeche Methlie, lærer ved Rosendal skole i Mjøndalen, kom fra konferansen med begeistring over all inspirasjon. – Det beste med alt var mobbeombudets innlegg, og gudstjenesten på tirsdag. Vi fikk ressurser vi kunne bruke, og innsikt i hvordan mobbing starter. Ombudet forklarte problemet med at alle har angst for å ikke bli inkludert, og at enkelte er villige til å gå til ekstreme handlinger for oppnå det. Skammen ved å stå utenfor blir for krevende.

– Elever kan ofte ha skjulte agendaer som er vanskelig for lærere å se. Vi må bli flinke til å snappe opp de ikke-verbale tegn på mobbing, sier Kjell Arild Floen, lærer på Mokollen skole i Sandefjord. Foto: Widar Ursett/ ADAMS.

– Jeg har fått mye ut av samarbeidet med andre lærere i gruppearbeidet. Mobbeombudsmøtet var også fint; det er vanskelig og litt tabubelagt å snakke om dette, så det var kjekt å få temaet belyst, sier Øystein Sognefest, som underviser på Møllebakken skole i Bergen. Foto: Widar Ursett/ADAMS.

– På gudstjenesten talte Duda om hvorfor Paulus ikke flagget sitt romerske borgerskap før etter at han ble pisket (Apostlenes gjerninger 22). Paulus tenkte å opprette en ny menighet i Filippi. Byen var preget av en sterk rangorden med privilegier til dem som tilhørte de øvre sosiale lag. Dersom han ville lære menigheten å bryte med en slik kultur, og fortelle dem at alle mennesker er like, kunne han ikke bruke sitt borgerskap for å få fordeler som andre ikke hadde. Den bibelske ideen om enhet hevder at vi alle står likt framfor Gud. Nina Myrdal oppsummerer sine inntrykk ved å nevne en sang. – Michael Jacksons Earth Song er en fin ballade, men mangler håp. Den beskriver bare ødeleggelse, og slutter der. Men på våre skoler tror vi på en løsning der det onde skal ta slutt. Vidar Hovdens sang: La oss fylle vår jord med litt himmel, er en langt bedre beskrivelse av det håpet vi ønsker å formidle til våre elever. Når Gud får anledning til å tre fram i skolefagene, og troen får levevilkår også for barna i hverdagen, er det håp om en mer balansert og realistisk verdensanskuelse. Og med lærere som viser til Bibelen i arbeidet med å framelske fellesskap, omtanke og menneskeverd, har vi egentlig definert i få ord hva det unike bidraget til Adventistkirkens skoler er. 25


NYHETER

Andrews tar grep mot diskriminering Av Tor Tjeransen Dr Andrea Luxton, rektor for adventisteide Andrews University i Michigan, annonserte torsdag 23. februar at universitetet vil iverksette tiltak for å få slutt på diskriminering i systemene ved universitetet. Bekjentgjørelsen kom i en kapelltime ved det teologiske fakultetet, og ble forsterket gjennom en video med både rektor og andre ansatte ved universitetet. Søndag 18. februar hadde en gruppe studenter lagt ut en video på YouTube, der de forlangte en unnskyldning fra universitetets ledelse for diskrimineringen av afroamerikanske studenter. Videoen skapte enormt engasjement og stor forventning til hvordan universitetets ledelse ville håndtere kravet. Kapellet i det teologiske fakultetet var derfor fullsatt da rektor Luxton gikk på talerstolen. Hva hadde hun å si til dem som hadde proklamert: «Det er på tide å si unnskyld.» Dr Luxton gjorde det helt klart at alle personers historier er viktige for Andrews University. Universitetet er en av de universitetene i USA med størst etnisk variasjon i studentgruppen. Luxton erkjente at USA har en historie med alvorlig diskriminering av afroamerikanske personer. Hun sa at slik diskriminering også har funnet sted på Andrews University i fortiden, og hun innrømmet at det fremdeles forekommer diskriminering ved universitetet. Etter rektorens tale viste hun en video der mange ansatte ved universitetet takker for at afroamerikanske studenter har talt direkte og tydelig om problemet. Ledelsen sier den er lei for at dette har skjedd. Videoen erkjenner at det har forekommet diskriminering ved universitetet, og ledelsen ber om unnskyldning. «Vi må forbedre oss», sier rektor Luxton i videoen. «Vi må lytte til dem som opplever diskriminering.» Ledelsen annonserte også konkrete tiltak: Universitetet vil ansette en person som skal arbeide spesifikt med å sikre gode forhold for studenter med minoritetsbakgrunn. Personen vil tilhøre ledergruppen og rapportere direkte til universitetets rektor. Universitetet vil også forbedre og forenkle prosedyrene for å klage på kritikkverdige forhold. Mot slutten av videoen lover en rekke fakultetsmedlemmer å holde universitetet ansvarlig for å følge opp arbeidet med å sikre rettferdig behandling av alle studenter, uavhengig av etnisk bakgrunn. Videoen slutter med et ønske om Guds velsignelse i prosessen med forsoning, helbredelse og forvandling for studenter og ansatte ved universitetet. Forsamlingen i kapellet brøt ut i stående applaus etter at de hadde sett videoen, og kapelltimen ble avsluttet med at en av

Studentenes krav: https://www.youtube.com/watch?v=lpskBk0fp4o Link til kapelltimen: https://www.youtube.com/watch?v=nhn7lRByOj8 Universitetets respons: https://www.youtube.com/watch?v=jr8f0IZJxUc

26

Dr Andrea Luxton, rektor ved Andrews University, lovet i en kapelltime ved det teologiske fakultetet å arbeide for å fjerne alle former for diskriminering fra universitetets praksis. Foto: Martin Lee/Andrews University. universitetets kapellaner, June Price, ledet forsamlingen i en bønn om Guds hjelp til å fortsette arbeidet med å fjerne alle former for diskriminering fra universitetet. Andrews University i Berrien Springs i Michigan er Adventistkirkens viktigste universitet og har studenter fra alle deler av verden. Den internasjonale delen av studentmassen teller om lag tusen studenter fra nitti land. Andrews University er blant de universitetene i USA med høyest andel internasjonale studente­r. Universitetet ble grunnlagt i 1874, og tilbyr 130 forskjellige studie­retninger på bachelornivå og 70 fagfelt for mastergrad, i tillegg til doktorgradsstudier.

TRIANGELOS 25-års jubileum Sabbaten 29. april i Bøler kirke General Ruges vei 51, 0691 Oslo

Kom og gled dere sammen med oss hele dagen! Program

Sabbatsskole

kl. 10:30

Gudstjeneste v/ Øystein Hogganvik og Triangelos

kl. 11:45

Bespisning til alle

kl. 13:30

Triangelos stor-kor øver

kl. 15-17

Sosialt samvær og aktivitet for gjester

kl. 15-17

JUBILEUMSKONSERT

kl. 18:00


NYHETER

Argentina: Ledere etterforskes for smugling Av Tor Tjeransen Tre ledere for Adventistkirkens arbeid i Argentina trakk seg fra sine stillinger onsdag 22. februar og styret for Den argentinske union valgte samme dag nye ledere. Både unionens leder Carlos Gill og økonomisjef Carlos Giménez trakk seg fra sine stillinger fordi argentinske myndigheter etterforsker det landets tollmyndigheter mener er smugling av store mengder elektronisk utstyr og unndragelse av innførselsavgifter ved å oppgi at de inneholdt medisinsk utstyr gitt som gave fra donorer i USA. Ifølge en uttalelse publisert på Den argentinske unions hjemmeside valgte unionsstyret onsdag 22. februar Darío Caviglione som ny unionsleder og Raul Kahl som ny økonomisjef. En juridisk rådgiver i unionen trakk seg også fra sin stilling, men uttalelsen fra unionen gir ingen opplysning om at det er valgt noen etterfølger. Det var i juli i fjor at tollmyndighetene beslagla to kontainere fra USA adressert til adventisteide River Plate University. Tollmyndighetene fant en hel del brukt medisinsk utstyr og medikamenter, blant annet insulin og heparin med utgått dato, da de åpnet kontainerne. Dette er i seg selv et brudd på innførselsreglene. Men lenger inn i kontainerne dukket det opp massevis av helt nytt elektronisk utstyr, ifølge en nyhetsmelding i det argentinske nettstedet Infobae. I følge nettstedet inneholdt beslaget blant annet seks Samsung Smart-TV, 13 Hewlett Packard datamaskiner, fem Sony Bravia 74,5 tommers TV, hver av dem til en utsalgspris på 40.000 kroner i Norge. Uttalelsen fra Den argentinske union sier at de tre tidligere lederne i unionen har trukket seg for å skape større transparens i den interne granskningen i unionen. Rektor for River Plate University har også gått av i kjølvannet av det store beslaget.

En stor sending til adventistenes universitet i Argentina, Universidad Adventista del Plata, er beslaglagt av argentinske tollmyndigheter. Ledere i Adventistkirken er mistenkt for unndragelse av importavgifter. Foto: Universidad Adventista del Plata.

Familiebandet Tofte holdt lanseringskonsert for CDen Fra jord til himmel på Betel på Harestua i mars 2016. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Familiebandet Tofte vitner om Jesus Torill og Olav Tofte ble døpt av Jørn Aspnes i 2005. Etter dåpen la de den verdslige musikken på hylla. Og som mange nå vet, har de spilt kristen musikk i 10 år, på kultur- og veldedighetsarrangementer og mindre kirkearrangementer. Etter en veldig trøblete «fødsel», ble familiebandet Toftes CD, med tre gamle salmer og sju egne sanger, utgitt i februar 2016. Etter tre releasekonserter fikk de en distribusjonsavtale med mudistore. no, og musikken finnes på Spotify, iTunes og Tidal. De har i løpet av 2016 hatt konserter i fire adventistkirker og på Tyrifjord, i pinsevennkirker, hos Indremisjonen, og i Den norske kirke. Gruppen har også blitt omtalt i avisen Norge I DAG. Torill og Olav, med og uten band, har også deltatt på «utemøte» under Solør Marten, «sofa samtale» om alkohol, frelse og bibel hos Baptistkirken; de har spilt under nordisk landstreff for Anonyme Alkoholikere, sunget og gitt vitnesbyrd i NRK P1 Hedmark Oppland, og spilt noen ganger på Visjon Norge og Kanal 10. På denne kanalen har Olav blitt intervjuet om sin frelsesopplevelse og valg av menighet. Tekstene som både er på norsk og engelsk, er Jesussentrert. Det musikalske uttrykket som ligger i gata singer-songwriter/gospel/southern rock, oppfattes nok av noen som verdslig. Men Olav har helt siden frelsesopplevelsen for 19 år siden fulgt sin bibel, sin tro og sitt hjerte, og vil fortsette å møte mennesker på sin måte, til Gud eventuelt åpner «nye dører». Familiebandet Tofte består av Henning C. Myren – trommer, Pernille Tofte Myren – vokal, Torill M. Tofte – vokal, Olav Tofte – gitarer og vokal, Ragnar Holm Aasan – bass, piano, vokal og Roar Karlsrud – dobro, elgitar.

27


Karen Floen Aarberg, Bergen menighet, døde stille, men

Vi minnes Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus

Irma Helene Johansen, Tromsø menighet, ble født 8.

september 1930 i Kärpälle, Finland. Hun vokste opp i en barnerik familie på en husmannsplass under fattige kår. Da Irma var 16 år gammel, inviterte en tante henne med på et kristelig møte i Tampere. Budskapet om Jesus som frelser og Bibelen som Guds ord, grep henne. Hun tok et valg om å følge sin overbevisning, til tross for foreldrenes sterke motstand. Som uttrykk for sin tro ble Irma døpt og opptatt som medlem i Adventistkirken i 1947. Irma reiste til adventistenes skole Toivonlinna for å få utdanning, men det var også fordi hun trengte et sted å bo der hun fikk støtte og oppmuntring i troen. Etter endt utdannelse arbeidet hun på en adventistinstitusjon, Nyhyttan, i Sverige. Der møtte hun tromsøværingen Halvdan, som hadde lignende erfaring som henne, med familie som var imot hans livsvalg om å bli adventist. De giftet seg i 1956 og fikk sønnen Kenneth i 1960. Irma var glad i alt som var vakkert. Vakre blomster, fine duker og det hun strikket, var ikke bare varmt, men også med flotte mønster og farger. Rundt det gjestfrie hjemmet i Ramfjorden var det en stor hage med vakre blomster og grønnsaker nok til familiens behov. Irma fikk mange venner da hun arbeidet på Kurbadet i Tromsø. Hun var først på kjøkkenet, før hun ble flyttet over til husøkonom­avdelingen. Fra 1982 arbeidet hun som renholder på universitetet, fram til begynnelsen av 90-tallet. Menigheten betydde mye for Irma. Hun var aktivt med på menighetens samlinger så lenge hun hadde mulighet til det. Irma hadde en tydelig forståelse av rett og galt og hadde høye idealer som hun strakk seg etter hele livet, både for seg selv og andre. De siste årene var Irma på Kvaløysletta sykehjem. Der var hun trygg og hadde det godt. Hun sovnet stille inn onsdag 4. januar 2017 med familie og venner fra menigheten rundt seg. Undertegnede forrettet i begravelsen fra kapellet på Kvaløysletta sykehjem 13. januar 2017. Vi lyser fred over Irma Helen Johansens gode minne. Tom Angelsen 28

uventet i sitt hjem 24. januar. Karin ble født i Bergen 25. mars 1955 og ville blitt 62 år gammel i mars. En måned før Karin ble født, døde hennes far. Hun var den yngste i en søskenflokk på fem. Etter hvert begynte hun i musikalsk barnehage. Barnetrinnet gikk hun på Adventistkirkens skole, før hun tok ungdomsskolen på Nygård skole og artium ved Bergen Handelsgym. Hun fikk arbeid på ligningskontoret, en jobb hun hadde til hun fødte sin eldste datter. Karin var svært knyttet til og hadde stor omsorg for sin mor og bodde sammen med henne og tok seg av henne til moren døde. I barne- og ungdomsårene var Karin aktiv i Adventistkirkens speider- og ungdomslag. Den 13. desember 1968 ble hun døpt av pastor Rolf Berge-Hansen. Hun var lærer i barnesabbatsskolen og menighetssøster. 18. juni 1987 ble hun gift med Sigmund, som hun hadde truffet i Adventistkirken et drøyt halvår tidligere. Sammen fikk de døtrene Malin og Liv-Kristin. Mann og barn var svært viktig for Karin. Hun beskrev hvordan de hjalp henne til å finne meningen med livet. Karin var flink til å sy og strikke. Bunader og andre klær ble sydd, gensere og sokker ble strikket. Noe til egen familie og til venner. Hun var en snill, raus og omtenksom dame som alltid stilte opp. Karin var plaget med sykdom gjennom store deler av livet. Likevel var hun optimist. Hun mente alltid at hun ville bli bedre. Karin ble begravet fra Adventistkirken i Bergen 1. februar, hvor undertegnede forrettet. Fred over Karin Floen Aarbergs minne. Øyvind Gjengstø

Else Charlotte Hantveit, Bergen menighet, ble født 6.

september 1923 og sovnet stille inn ved Fantoft omsorgssenter 13. februar i år. Else var den eldste av fire søsken. Etter konfirmasjonen begynte hun å arbeide i en bakerforretning. Der traff hun Malvin Larsen, som hun giftet seg med i 1942. Sammen fikk de barna Berit, Aage og John. Etter hvert kom det til ni barnebarn, ni oldebarn og et tippoldebarn. Hun var flink med hendene og arbeidet mye ved symaskinen. Hun sydde i mange år hjemmefra for skredder Nygård. Dette førte til at hun en periode strevde med store ryggsmerter. Uten formell utdanning tok Else de jobbene hun kunne få. I 1972 skilte hun seg fra Malvin. I 1977 giftet hun seg med Harald Hantveit. I 1992 ble hun skilt på ny. Fra sin bopel i Solheimsviken hjalp hun til som frivillig ved Danckert Krohn seniorsenter og var engasjert i Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Else var engasjert i familien sin og var stolt av dem alle. Hun var glad i å reise, og besøkte etter hvert mange land i Europa. 26. mars 1944 ble hun døpt av L. Sæbøe-Larsen og opptatt i Adventistkirken i Bergen, og hun har vært medlem der siden. 2. november 2015 fikk hun slag. Det siste året bodde hun ved Fantoft omsorgssenter. Et langt liv er nå til ende, og Else får hvile fra sitt strev. Hun ble bisatt fra Solheim kapell 17. februar, hvor undertegnede forrettet. Fred over Else Charlotte Hantveits minne. Øyvind Gjengstø


Gå ikke glip af seniorstævne 2017 18. – 23. juli Kursuscenter Severin, Middelfart

Vi gratulerer! 90 år

85 år Severin ligger på en bakketop med panoramaudsigt over Lillebælt og broerne. Her er god plads til både liv og læring. Seniorstævne 2017 byder på: • Inspirende gæstetaler kendt i både Norge og Danmark – Willy Aronsen. • Workshops med bibelstudier, sang og musik, kreative udfoldelser, fynsk herregårdsliv, fitness for seniorer. • Socialt samvær med både gamle og nye venner. • Fyns bedste udsigt med vand, strand, skov og evt. bridgewalking. • Delikate måltider med stor variation – også for dem, der foretrækker at leve vegetarisk. • Udflugter med både kulturelle og sanselige oplevelser på det smilende Fyn. • Pris pr. deltager d.kr. 3000 -. • Vi råder over 140 sengepladser på stedet, men har mulighed for at skaffe ekstra pladser på et hotel få hundrede meter nede ad vejen. • Der er direkte togforbindelser fra Kastrup lufthavn til Middelfart, hvor vi sørger for afhentning på banegården. Vi holder ikke op med at lege, fordi vi bliver gamle – vi bliver gamle, fordi vi holder op med at lege. Stevneavgift for hele stevnet er NOK 3.700 (forbehold om kursendring) Norske deltagere påmelder seg snarest ved å sende depositum kr. 500 til konto 3000.26.41867 innen 1. april. Resterende kr. 3.200 må være innbetalt innen 1. juni 2017. Mer informasjon kan fås hos Richard Vagn Jensen, tlf. 32 75 25 89 eller 924 93 322 – epost hrv.jensen@gmail.com Det kan bli muligheter for felles reise fra Oslo med en 17 seters minibuss. Det vil koste ca. 1.100 kr pr. person. Hvis du er interessert i det, ta kontakt med Trygve Andersen på tlf. 970 33 601 eller epost trygand@gmail.com.

80 år

75 år

70 år

Kåre Oldebråten, Mjøndalen menighet, 28. april Bjørg Reidun Ungar Eriksen,Tønsberg menighet, 5. mai Anne Lise Leire, Kristiansand menighet, 18. mai Bjørg Ely Sæbøe-Larssen, Oslo, Betel menighet, 20. april Asbjørg Oddlaug Solheim, Bergen menighet, 20. april Astrid Henny Edland, Stavanger menighet, 24. april Birgit Bokle, Oslo, Ulsrud menighet, 1. mai Iris Mai Høimyr, Mjøndalen menighet, 3. mai Annie Pauline Sarnes, Indre Senja menighet, 8. mai Kurt Olsen, Tønsberg menighet, 12. mai Gunvor Alette Lindgaard, Moss menighet, 16. mai Karl Rudolf Tonstad, Sandnes menighet, 19. mai Arild Johnny Christensen, Grenland menighet, 26. april Magne Steinkopf, Stavanger menighet, 8. mai Else Gundersen, Grenland menighet, 16. mai Ottar Kåre Killengreen, Stavanger menighet, 22. april Law Gler Awong, Harstad menighet, 22. april Villy Gammelli, Mosjøen menighet, 27. april Synnøve Mai B. Mülleri, Lillehammer menighet, 2. mai Bjørg Margrethe Kvalstad, Kongsberg menighet, 5. mai Øyvin Listau, Hønefoss menighet, 5. mai Eldbjørg Johannessen, Oslo, Betel menighet, 8. mai Gerd Folåsen, Haugesund menighet, 14. mai Turid Frivold Løvhøiden, Strømmen menighet, 18. mai Lill de Greve, Strømmen menighet, 19. mai Anita Lykke Solberg, Mjøndalen menighet, 23. april Thor Haugen, Tyrifjord menighet, 24. april Ib Markussen, Mjøndalen menighet, 24. april Ole Richard Robertsen. Bø menighet, 25. april May Britt Bunes, Tyrifjord menighet, 1. mai Martin Monsvik, Moss menighet, 4. mai Kjell Oldebråten, Mjøndalen menighet, 6. mai Sonja Berit Eike, Sandnes menighet, 10. mai Anna Kristoffersen, Haugesund menighet, 12. mai Norlaug Skarbø, Ålesund menighet, 12. mai

29


ANNONSE

Fast stilling som rektor ved Ekrehagen skole i Tromsø Fra 1.august 2017 vil det bli ledig en fast stilling som rektor ved Ekrehagen skole. Ekrehagen skole er en fådelt skole, med 83 elever fordelt på 1.til 10. trinn. Skolen har 19,5 årsverk fordelt på 27 ansatte. Skolen eies av Adventistkirken i Tromsø, og tilbyr utdanning i et åpent kristent miljø ut fra verdiene omsorg, respekt og vennlighet. Rektor har et særlig ansvar som skolens daglige leder og som pådriver for det pedagogiske arbeidet og skolens kristne profil. Ønskede kvalifikasjoner/egenskaper • Arbeidserfaring fra grunnskole. • Utdanning og erfaring innen skoleledelse er ønsket. • Gode kommunikative og relasjonelle ferdigheter. • Evne til å bygge og opprettholde godt samarbeid med foreldre, Adventistkirken og offentlige myndigheter. • Søkere med erfaring fra administrasjon, men uten pedagogisk bakgrunn, kan vurderes. Følgende vil også bli vektlagt • Lojalitet mot skolens målsetning både i undervisning og ved eget eksempel. • Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn, livssyn, samlivsform og lojalitet mot skolens målsetning vil bli vektlagt. Vi kan tilby • En god skole med gode faglige resultater og et godt arbeidsmiljø, med engasjerte ansatte. • Lønn etter avtale. • Hjelp til flytteutgifter og til å skaffe bolig.

Stiftelsen Mosserødhjemmet i Sandefjord søker

Kjøkkensjef i 100% stilling

Mosserødhjemmet ligger fint til rett i utkanten av Sandefjord by. Med 58 enerom, fellesarealer, kjøkken, vaskeri og en fin sansehage, er dette et sykehjem for adventister på landsbasis. De siste 20 årene har Mosserødhjemmet hatt avtale med Sandefjord kommune om kjøp av plasser. Stilingen som kjøkkensjef inneholder følgende ansvarsområder: - Leder for kjøkkenpersonalet med ansvar for turnus og sykefraværsoppfølging - HMS for kjøkkenet - Varebestilling - Menyplanlegging - En del av administrasjonen

Styret forbeholder seg retten til å vurdere også andre kandidater. Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. Aktuelle kandidater vil bli intervjuet. Før tiltredelse må politiattest fremlegges, jfr. opplæringsloven § 10-9.

Vi søker etter kokk med fagbrev, helst med ledererfaring. Vi ønsker en person med gode kommunikasjonsevner, ansvarsfølelse og lederegenskaper. Kjøkkenet serverer både vegetarisk mat, samt fisk og kjøtt. Mosserødhjemmet følger tarifflønn (Virke) og har pensjon i KLP

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med styreleder André Røsberg på telefon 98455181 eller epost andre.rosberg@ ekrehagen.no.

For mer informasjon, kontakt Anita Hofseth Hagler, daglig leder, på tlf. 33488190 eller 45616279.

Søknaden med kopi av vitnemål og attester sendes til: Ekrehagen skole, Dramsvegen 530, 9014 Tromsø. Søknadsfrist: snarest.

Søknad med CV sendes på e-post anita@mosserod.no. eller pr. post til Mosserødhjemmet, Plutos vei 24, 3226 Sandefjord. Søknadsfrist 31. mars 2017. Tiltredelse 1. mai 2017 eller etter avtale.

ÅRSMØTE i musikkforeningen SAMNOR Alle tidligere medlemmer, samt sang- og musikkinteresserte, er velkommen til GENERALFORSAMLING for foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge) mandag 1. mai 2017 kl. 17.00 i Adventkirken Betel (Akersgt. 74) i Oslo. Kom og ta del! Medlemmer har stemmerett. For informasjon eller synspunkter, kontakt Elbjørg Keyn Lundström (formann), tlf: 99 59 09 81.

30


ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt. Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

Livets brød Jesus hadde vært travel hele dagen. Folk hadde hørt at han kunne gjøre syke mennesker friske igjen, og derfor brakte de med seg syke og gamle. Menneskene ønsket å høre det Jesus sa om Guds rike. De ønsket også å høre om Guds kjærlighet og at han er glad i alle. Nå begynte det å bli kveld, men det virket ikke som om folk hadde det travelt med å komme seg hjem. «Folk er sultne, de må dra hjem,» sa disiplene. Men Jesus svarte: «De kan spise her. La oss gi dem mat!» «Men vi har ikke mat, det er bare en liten gutt her som har en matpakke, og det er ikke nok til alle disse folkene!» Jesus ba den lille gutten om å komme. Så smilte han, takket Gud for fem brød og to fisker og begynte å dele ut. Alle fikk nok. Til slutt samlet disiplene inn nok rester slik at tolv kurver ble fulle av mat. «Jeg er livets brød,» sa Jesus senere. «Den som kommer til meg, skal aldri sulte. Og den som tror på meg, skal aldri tørste.»

Det er fem feil i det nederste bildet. Tegn en sirkel rundt hver feil.

To fisker og fem brød – Å leve er å dele med dem som er i nød Om du vil dele himmelriket må du dele på jord. Dele det du eier – og ikke bare ord . To fisker og fem brød. Gi så skal du få. Vår jord blir til en stjerne med him melen omkring, når ingen står i rekke, men alle stå r i ring.

ho ld ter et p t å fra fra de N bo nne or ke sk n sid Bo Ak en kf tiv er or B de lag ib lv . el 3 is ,

– Hva mente Jesus da han sa at han er livets brød? – Hva tror du gutten som hadde delt matpakka, tenkte? – Hva kan du dele?

ad

ap

In n

31


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Åndens enhet «Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen» (Ef 4,3). I årenes løp har jeg utviklet en egen evne til å evaluere atmosfæren i et hjem eller i en menighet. Det går ikke mange minuttene ved et husbesøk før jeg kan kjenne på stemningen i hjemmet. Når jeg besøker en menighet, går det heller ikke lang tid før jeg har gjort meg opp en mening om hva som preger den menigheten. Det er et felles ansvar å beskytte enheten i menigheten. Samhold og enhet er essensen av hva Gud har ment vi skal oppleve sammen. Den store modellen for enhet er guddommen. Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er fullstendig forent som ett. Det er derfor et paradoks, og det gjør vondt i sjelen, når jeg opplever opprivende og splittende diskusjoner om guddommen. I likhet med alle foreldre gleder vår himmelske Far seg når han ser at barna hans kommer godt ut av det med hverandre. Det er så viktig med enhet i menigheten at Det nye testamentet vier mer plass til dette enn mye annet. Noe av det siste Jesus gjorde før han ble arrestert, var å be inderlig for vår enhet. Det var dette han tenkte mest på i disse smertefulle timene. Det viser hvor viktig emnet er. Konflikter i en menighet er ofte tegn på at man har endret fokus til mindre viktige forhold. Paulus har et klart råd til den unge

Timoteus: «Legg ungdommens begjær bak deg og jag etter rettferd, troskap, kjærlighet og fred, sammen med andre som kaller på Herren av et rent hjerte. Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for du vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men

La oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet. være vennlig mot alle» (2 Tim 2,22-24). Så kan man selvfølgelig diskutere hva som er «tåpelige diskusjoner». Derfor er det så viktig å fokusere på misjon og pilarene i det som ofte blir kalt adventbudskapet. Paulus sier: «Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet» (Rom 14,19). Det er lett å bli motløs når du ser avstanden mellom det ideelle og det reelle i menigheten. «Å lengte etter det ideelle mens man kritiserer det reelle, er tegn på umodenhet. På den annen side er det å slå seg til ro med det reelle uten å streve etter det ideelle, selvtilfredshet. Å leve med spenningen er et tegn på modenhet» (Rick Warren, Målrettet liv, s. 135).

Hemmeligheten ved familiefellesskapet. – «Den egentlige grunnen til splid og uenighet i familien og i menigheten er at forholdet til Kristus ikke er i orden. Når vi kommer nærmere ham, vil vi også komme nærmere hverandre. Hemmeligheten ved sant fellesskap i hjem og menighet består ikke i smidig diplomati, i takt og klokskap, ikke i de beste menneskelige anstrengelser for å overvinne vanskeligheter uansett hvor nødvendige disse ting kan være. Hemmeligheten består i et nært samfunn med Kristus. Tenk deg en stor sirkel med mange rette linjer inn mot sentrum. Jo nærmer­e de kommer sentrum, desto nærmere kommer de hverandre. Slik er det også i det kristne liv. Jo nærmere vi kommer Kristus, desto nærmere kommer vi også hverandre. Gud blir æret når hans folk samarbeider i enighet og kjærlighet» (Ellen G. White, Det kristne hjem, s. 133.134). Hva gjør du personlig for at din menighetsfamilie skal bli mer varm og kjærlig, preget av Åndens enhet?

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 04 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 04 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge