__MAIN_TEXT__

Page 1

Advent nytt

Nr 1 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Kirke og samfunn

før reformasjonen Å kjenne til hvordan samfunnet var i tiden før og under reformasjonen, er avgjørende for å forstå reformasjonen rett. Side 10

1


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 Media AS 7 Trykksak 3

1 Joh 1,8-9 INNHOLD

3 Reformasjon 4 Aktivitetskalender 5 Han giver, og giver, og giver igjen... 6 Leserbrev 8 Nyheter 10 Kirke og samfunn før reformasjonen

I år er det 500 år siden Martin Luther spikret sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. 12 Den fortapte sønn 14 ADRA

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

9

24

1

«Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.»

Forside: Tor Tjeransen

16 Landsinnsamling TVS 20 TVS-kontakten 24 Prosess Puls 26 Bibelen er min mat

De kristne i Sentral-Asia samles trofast for å dele Guds Ord.

27 Ukebudet 28 Den hellige ånd – viktigere enn noen gang 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Godt nytt år i reformasjonsåret 2017


LEDER

Reformasjon Av Tor Tjeransen Et nytt år har nettopp begynt. Hva ønsker vi å oppnå i 2017? For veldig mange av oss gir overgangen til et nytt år en kraftig impuls til å rette på ting i livet. Kanskje dreier det seg om å trene mer, følge opp venner og familie bedre, redusere utslipp av klimagasser, lese Bibelen mer regelmessig eller jobbe mindre.

Noen vil hevde at det var bedre før. Forkynneren har noen advarende ord i den anledning: «Si ikke: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er vis» (Fork 7,10). Alt var ikke bedre før. Det er mange gode grunner til å glede seg over at vi ikke levde i det første århundret etter Kristus.

Personlig reformasjon Tankene om noen nyttårsforsett dukker opp fordi vi mer eller mindre bevisst har tatt en evaluering av eget liv og trukket den konklusjonen at det er rom for forbedringer. Og overgangen til et nytt år er for mange det perfekte tidspunkt å gjøre noen endringer i daglige rutiner. Gjennomføre en personlig reformasjon. De senere årene har Adventistkirken internasjonalt gitt kraftige stimulanser i retning av vekkelse og reformasjon. Det dreier seg om å se seg selv i lys av Bibelen. La Guds Ord få forme både holdninger og handlinger. For når vi sjekker eget liv mot Bibelens gode idealer, da vil vi erkjenne at det er rom for forbedring. Det er rom for reformasjon. Når vi blir inspirert til å etablere nye vaner eller kvitte oss med uvaner, kan det være kort vei mellom impulsen til endring og gjennomføringen av endringen. Vi er selvstendige mennesker, og vi tar selv beslutningene om hvilke nyttårsforsett vi ønsker å gjennomføre. Det trenger slett ikke dreie seg om nyttårsforsett, vi kan bestemme oss for å etablere nye rutiner når som helst på året. Vi trenger ikke rådføre oss med så mange andre for å begynne å gi regelmessig til Tyrifjord videregående skole, til ADRA eller et annet verdig formål. Det er kun et spørsmål om viljestyrke og Guds kraft for å bryte ut av syndige vaner, eller få på plass noen nye, gode rutiner.

Reformasjon av menigheten? Men hva hvis vekkelse og reformasjon får oss til å tenke at det er nødvendig med reformasjon i menigheten? Hvordan håndterer vi det? For i menigheten er det garantert mange som mener at endring er et tegn på frafall. Det ligger i sakens natur at menigheter er blant verdens mest stabile organisasjoner. En menighets tro og praksis er ikke noe som enkelt lar seg endre med et nyttårsforsett. De fleste religiøse mennesker er glade for at troen er temmelig stabil. Likevel er det en kjensgjerning at en kampanje med merkelappen «Vekkelse og reformasjon», må ha som forutsetning at endring er mulig, kanskje til og med nødvendig. Hvis ikke, blir det meningsløst å snakke om reformasjon. Kan en reformasjon av menigheten innebære at vi etablerer praksis som vi ikke har fulgt tidligere, eller må all ekte og bibelsk basert reformasjon dreie seg om å vende tilbake til et ideal som eksisterte tidligere? For alle kristne står menigheten i Det nye testamentet som det normative idealet. Uansett hvilken tidsalder vi lever i, må vi gå til Bibelen og se på den første menighet. Den er idealet.

Reformasjon er smertefullt

Reformasjon er aldri enkelt. Reformasjon er aldri smertefritt.

Adventistkirkens verdensledelse tenker at reformasjon er nødvendig. I vår egen menighet. Men reformasjon er ingen lett øvelse. Reformasjon er aldri enkelt. Reformasjon er aldri smertefritt. I år markerer vi at det er 500 år siden den protestantiske reformasjonen. Det som skjedde i kjølvannet av at Martin Luther slo opp tesene på kirkedøra i Wittenberg, har hatt avgjørende betydning for både kristen tro og for samfunnslivet generelt. Reformasjonsjubileet er en god anledning til å tenke over hvilke deler av eget liv som ville hatt godt av reformasjon. Like viktig er det å reflektere over hvordan menigheten skal forholde seg til impulser til reformasjon nå. For det er enklere å juble over fortidens reformasjon enn å gjennomføre reformasjon i eget liv og eget fellesskap.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3


Aktivitetskalender Januar 2017 1.

ASI-kongressen 2016

9.-12. Basecamp 8 11.-21. Ti dager med bønn 13.-16. Volleyballcup 21.-22. Vinterfestival - innebandycup 27.-29. Besøkshelg TVS

9.-12. JANUAR

Februar 2017 3.-5.

Helsekonferanse - SAHA

4.-5.

Foreldrehelg TVS

6.-8.

Lærerkonferanse

9.

Pastorsamling VND

14.

Styremøte NND

16.

Pastorsamling ØND

11.-21. JANUAR

6.-8. FEBRUAR

17.-19. Tenåringstreff NND 27.-28. Vinterferie TVS (til 03.03.2017)

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender Januar 2017 7.

Personlig innvielse til Gud

7.

Offer: Distriktenes evangelisering

28.

Tyrifjorddagen

28.

Offer: Tyrifjord videregående skole

7. januar: Distriktenes evangelisme

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp, for å brukes i distriktets evangelistiske arbeid.

28. januar: Tyrifjord videregående skole

Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

Februar 4.

Religionsfrihetens dag

11.

Bibeldagen

11.

Offer: Norsk Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

18.

Offer: ADRA

11. februar: Bibelselskapet/ Norsk Bibelinstitutt

4

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

18. februar: ADRA Norge

ADRA Norge er Adventistkirkens bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.


GJESTELEDER

Han giver, og giver og giver igjen… På sykkelferie med gode venner i Danmark sist sommer måtte vi ta en seiltur med en liten ferge. Da jeg parkerte sykkelen min ved rekkverket, stod det: «Træk håndbremsen og stands motoren!» Mens vi seilte den korte strekningen, tenkte jeg: Er det dette som er ved å skje med menigheten også? At vi er ved å komme til et punkt hvor vi må trekke i håndbrekket og skru av motoren på grunn av manglende ressurser? Vi må innrømme at i løpet av de siste tredve år har vi arbeidet i motbakke, og vi savner å se den veksten og framgangen som kjennetegnet menigheten i Norge tidligere. Vi er veldig takknemlige for mange medlemmers trofasthet, for de menneskelige og økonomiske ressurserne vi har til rådighet i menigheten i dag og for alt det gode arbeid som utrettes. Men hvis vi ønsker større framgang, og hvis vi skal kunne satse på noe nytt, så trenges det større ressurser. Når dette skrives, har jeg nettopp vært på en presentasjon hos KNIF (Kristen-Norges interessefelleskap), som handlet om hvordan kristne organisasjoner kan øke sine økonomiske ressurser. Vi ble utfordret til å tenke tanken om hva som er mulig å gjøre i menigheten hvis vi kunne øke inntektene med 15% i året de neste 10 årene. I løpet av de første fem årene ville inntekten fordobles og dobles igjen fem år senere. Dette var spennende tanker og skulle være oppnåelig både igjennom fortsatt trofasthet i tiende og gaver, men ikke minst igjennom arv og større gaver. Ved testamentariske gaver kan Guds verk løftes opp til nye høyder, og sjeler blir frelst på grunn av våre bidrag lenge etter at vi går bort. Tenk på dette og hva dette kan bety for Guds verk. For nylig fikk jeg i gave CD-platen ARVEN med Solveig Slettahjell. En av salmene hun synger, er den kjente: «Han giver och giver och giver igjen». Den er

när kraften er tömd, fastän dag ej är slut, när vi har nått botten av tilgångar egna, vår Fader då endast begynt att ge ut. O Jesus, for dig vill jag öppna mitt hjärta I tro ta emot av de skatter du ger. Och sedan ge ut ty ju mera jag giver, så strömmer välsignelsens flod ännu mer. sunget på svensk, teksten er dyp, framførelsen er personlig og har gjort dypt inntrykk på meg. Jeg vil utfordre deg til å lese teksten nedenfor (og gjerne høre den sunget eller synge den selv) og la den dype meningen synke inn i ditt hjerte og sinn: «Han ger mera nåd när din börda blir större. Når arbetet växer, mer kraft Han beter Vid ökade trängmål Hans kärleik fördubblas När prövningar möta, Sin frid Han mig ger. Omkved: Hans kärleik er gränslös, Hans nåd är oändlig, Hans kraft inga människa Utforskat än Ty av sina väldiga, eviga skatter Han giver och giver och giver igjen! Når allt vad vi ägt utav mod synes svika,

Jesus gav sitt liv for deg og for meg. Han ofret alt for oss! Og han ønsker fortsatt å utøse sine velsignelser over sitt folk. Hans kjærlighet er grenseløs, hans nåde er uendelig og av sine enorme, evige skatter: «han giver, og giver og giver igjen.» Hva er din respons nå du går inn i et nytt år med nye muligheter. Vil du følge i Jesu fotspor, ta imot hans velsignelser og bli inspirert av Jesus som «giver, og giver og giver igjen…» Takk for ditt bidrag og støtte til Guds verk i 2016. Måtte Gud rikelig velsigne deg og sitt verk i 2017.

Jóhann E. Jóhannsson er økonomisjef for Adventistkirken i Norge 5


LESERBREV

Kritikk eller advarsel? Jeg tror leserne blir fanget av at Tor Tjeransen bruker ordet ”kritikk”. Det klimaksen gjør, er ikke kritikk som sådan, men den advarer slik at vi kan være forberedt på hva som kommer. Hvorfor blir noen bedt om å gå ut fra Babylon, hvis det ikke var for å redde dem fra vranglære og til slutt fortapelse. Hvem blir trukket til ansvar om dette ikke blir forkynt? Dette er en del av det advarselsbudskapet adventistene har fått. Jeg mener at artikkelen snudde ordet advarsel til kritikk. I Mot historiens klimaks kap. 35 er det flere interessante ting som Ellen G. White tar opp, om at Den katolske kirke viser en falsk og fin fasade, men bak ligger deres mål om å få tilbake sin makt. Og da vil de vise seg slik de gjorde i tidligere tider. Reformatorene kunne ikke la være å fremholde Bibelens tydelige ord. Fryktløst fremholdt de det Herren gav dem, og folk var nødt til å høre advarselen.

På samme måte vil den tredje engels budskap bli forkynt. «Den alvorlige advarselen vil vekke folk opp. Tusener av mennesker som aldri tidligere har hørt slik forkynnelse, vil lytte oppmerksomt. Med forbauselse hører de at Babylon er menigheten som har falt på grunn av sine villfarelser og synder, og fordi den har forkastet sannheten som er sendt fra himmelen (Fra Mot Historiens klimaks, kap. 38). Hvis vi ikke forstår hva som skjer, vil vi bli tatt på senga når de siste tider kommer. Vi vil bli overrumplet og kan ikke lenger forkynne det som vil redde folk ut fra Babylons grep. Nå, mens Pavekirken er i ferd med å skaffe seg et grep på kristenheten, tror jeg det er av aller største viktighet at Mot historiens klimaks blir spredt, så folk kan se hva som er i ferd ved å skje, og ikke blir lurt i ei felle. Bjørn Berglund

Mot historiens klimaks Jeg er veldig overrasket over kritikken av boken Mot historiens klimaks. Den som har skrevet i Adventnytt, sier at der er personer som kritiserer pastorer fordi de er alt for forsiktige i tale om sannhetspunkter. Jeg synes at den som har skrevet stykket, også er flink til å kritisere. Vil det være slik i fremtiden at Den katolske kirke har liten fremgang eller liten innflytelse? Jeg så paven i Sverige i dag. Luther hadde vel vendt seg i graven, om han hadde sett det. «Den kler seg i en kristen kappe (romerkirken), men har likevel ikke forandret seg. … De læresetninger som ble til i den mørkeste middelalder, gjelder fremdeles. Ingen må bedra seg selv» (Alfa og Omega, 8:78). Artikkelforfatteren skriver: «Adventister er uenige med katolsk lære på viktige punkt, men slik skepsis må i dag forklares og settes inn i den rette sammenheng for at det skal gjøre det rette inntrykk.» Måtte man ikke også før forklare sannheten?

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

6

Videre hevdes det: «Den generelle kunnskapen om Bibelens budskap er så mangelfull at mange vil misforstå de krasse uttalelsene fra 1888.» Menneskeheten har vel aldri vært så opplyst som i dag. Vi lever ikke i den mørke middelalder. Da var det bare en kirke som mente å ha rett til å forkynne Guds Ord. «I dag har det brede publikum verken teologiske eller historiske forutsetninger for å forstå boken rett.» Man holder virkelig menneskeheten for å være dumme i dag. Man lever virkelig i en opplyst verden. I artikkelen heter det: «Det er på grunn av noen krasse avsnitt i The Great Controversy at massespredning av boken i mange tilfeller fører til at folk får avsky for både boken, forfatteren og avsenderen istedenfor å bli glad i Jesus.» Jeg tror ikke dere har Guds medhold i en slik uttalelse. Er ledelsen i Adventistkirken i Norge med på en slik uttalelse? Hedvig Gjemlestad

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.


LESERBREV

Når ble advarsler til kritikk? Hvorfor trenger vi å spre Mot historiens klimaks? Mot historiens klimaks er en av grunnpilarene i adventbeveg­ elsen. Boken omhandler den alvorlige kirkehistorien under den mørke middelalderen, hvordan de kristne ble forfulgt, og ikke minst, de alvorlige advarslene for oss som lever i endetiden. Hundrevis av adventister tror nå at antikrist er blitt kristen, noe som strider totalt imot Bibelens og adventbevegelsens «evige evangelium». Ellen White skriver: «I hvert slektsledd har Gud sendt sine tjenere for å gå til felts mot synden både i verden og i kristenheten. Men folk vil ha et mildt og hyggelig budskap og bryr seg ikke om den rene og uforfalskede sannhet. I begynnelsen av sin virksomhet var mange av reformatorene svært forsiktige når de gikk i rette med kirkens og folkets synder. Ved en ren, kristelig livsførsel håpet de ved eksemplets makt å lede folk tilbake til Bibelens troslære. Men Guds Ånd kom over dem likesom den kom over Elia da han fikk pålegg om å irettesette den ugudelige kongen og det frafalne folket for deres synd.»

De tre englers budskap er Alfa og Omega for endetiden

«Slik vil den tredje engels budskap bli forkynt. … Den alvorlige advarselen vil vekke folk opp. Tusener av mennesker som aldri tidligere har hørt slik forkynnelse, vil lytte oppmerksomt. Med forAnn Kristin Wien Vibeke Selstad Rolf Klausen Hans Emanuel Hernehult Norlaug Skarbø Rita Karin Ranbø Brit Ramfjord Raymon Vestereng Frank Johannesen Solveig Berglund Tore Sognefest Carl Erik Tengesdal

Nina Sannes Ragna Bjørgemoen Svanhild Selstad Monica Henriksen Karin Myrvold Toril Holthe Geir Henriksen Gerd Johannesen Astrid Dorga Ann Elise Sandmo Ayeh Vaida Poskene

bauselse hører de at Babylon er menigheten som har falt på grunn av sine villfarelser og synder, og fordi den har forkastet sannheten som er sendt fra himmelen (Mot Historiens klimaks, kap. 38). Tor Tjeransens artikkel i Adventnytt nr. 11, sier boken har et språk som virker for «krasst» i dagens samfunn. Da blir også Bibelen for krass, da boken er i overenstemmelse med Skriften. Artikkelen sier at vi må forkynne Jesus i stedet. Men, Jesus uttalte ofte harde ord. Er også det krast? Ved en anledning var det så harde ord at flere disipler forlot ham (Joh 6,60-71). Hvem innbiller adventfolket at vårt budskap til verden ikke skal inneholde sterke ord? Skal vi ikke forkynne som Elia, eller som døperen Johannes? Skulle ikke vi som følger Jesus, bli forfulgt? Det sa Jesus i Bergprekenen. På slutten bifaller artikkelforfatteren Ellen White og er dermed en god adventist, men har via innlegget gjort det stikk motsatte. «Den største mangelen i verden, er mangelen på menn – menn som ikke vil la seg kjøpe eller selge, menn som innerst i sjelen er sanne og ærlige, menn som ikke frykter å kalle synden ved sitt rette navn, menn hvis samvittighet er like sann mot plikten som nålen mot polen, menn som vil stå for det rette selv om himmelen skulle falle» (Education, side 57). Med hilsen en gruppe søsken, samlet på webrommet. Vi ønsker alt godt for artikkelforfatter og for vårt kjære adventbudskap. Bjarne Hamborg Kathrin Resma Øyvin Listau Elly Trangerud Michael Holthe Sissel Skaarstad Willy Frantzen Jon Kvam Inge Ramse Kristin Grøtting Heiki Henrichsen

Eva Steen Tor Einar Olaisen Elin T. H. Berglund Elisabeth Vik Randi Hunn Inger Marie Wiik Irene Johnsen Wenche Hamborg Solveig Berglund Terje Fuglestad Rebecca Tourniaire

Ellen G. Whites bøker på App Hva med å ha alle Ellen G. Whites bøker tilgjengelig i lommen? Du kan lese dem på din telefon. Ellen G. White Estate har en app som heter EGW Writings. Last ned appen fra Google Play eller App Store.

Prøv den offisielle appen Oversikt over bøker. fra Ellen G. White Estate.

Kapitteloversikt for valgt bok.

Du får opp ett kapittel om gangen. 7


NYHETER

Innsettelse av Campbell

Kirkenes bibelsyn Av Tor Tjeransen

Forbønn for Anneli og Andrew Campbell ved representanter for Adventistkirken i Norge og menighetene i Nord-Norge. Tekst: Tom Angelsen Foto: Darin Chadwick Sabbaten 19. november var det innsettelsesgudstjeneste for Andrew Campbell i Adventistkirken i Tromsø, en gudstjeneste med fokus på kall, tjeneste og Guds velsignelse gjennom musikk, bønn, ord og vitnesbyrd. Andrew Campbell begynte som pastor under opplæring i Nordnorsk distrikt 1. august 2014 og har siden da hatt en variert erfaring lokalt i Tromsø, andre steder i nordnorsk distrikt og nasjonalt. Andrew har vokst opp på Cayman Islands og det var spesielt hyggelig at foreldrene hans var tilstede. Ved forbønnshandlingen markerte menigheten sin tillit og anerkjennelse av Andrews kall og at han nå er pastor i regulær tjeneste. Reidar Kvinge, leder for Adventskirken i Norge og Tom Angelsen, leder for Adventistkirken Nordnorsk distrikt, og representanter fra adventistmenighetene i Nord-Norge knelte rundt Andrew og Anneli med bønn om visdom, mot, styrke og glede i tjenesten som forkynner, evangelist og hyrde.

8

Norsk Teologisk Samtaleforum (NTSF) besluttet i møtet 28. november å arbeide for å utgi et hefte der trossamfunnenes bibelsyn blir presentert. NTSF er et forum organisert av Norges kristne råd. Hvert trossamfunn kan utnevne to representanter. Fra Syvendedags Adventistkirken er Arne Bredesen og Tor Tjeransen representanter i NTSF. Hvert medlem er utnevnt av sitt trossamfunn, men det representantene sier og skriver i samtaleforumet, står for deres egen regning. Representantene har ingen myndighet til å forplikte sine trossamfunn. Det tydeliggjøres i et hefte utgitt av NTSF for noen år siden: «Vi vil understreke at NTSF er et samtaleforum av representanter fra de ulike kirkesamfunnene og ikke et forpliktende læreorgan. Vår felles framstilling Lemma Desta er sekretær for er derfor ingen bindende framstilling for våre kirker, Norsk Teologisk Samtaleforum. men synliggjør likevel hvor mye felles som finnes i de ulike kirkene» (Forordet til heftet «Når dere kommer sammen…»). For tiden hører representantene i NTSF presentasjoner fra de enkelte trossamfunn om deres bibelsyn. Det er et aktuelt tema i lys av Bibelselskapets 200-års jubileum i år og reformasjonsjubileet neste år. Adventistkirkens bibelsyn ble presentert i forrige møte, i slutten av august. Ved møtet i november ble det bestemt at kirkesamfunnenes presentasjoner av deres bibelsyn skal bli tilgjengelig i et eget hefte. Utgivelse er planlagt mot slutten av 2017. Et tilsvarende hefte om gudstjenestelivet i trossamfunnene ble laget for noen år siden og finnes her: http://www.norgeskristnerad.no/index.cfm?id=354723 Presentasjonen av de enkelte kirkesamfunns bibelsyn er interessant lesning. Ikke uventet er det mange sammenfallende syn, men det er også ulikheter. Norsk Teologisk Samtaleforum er et forum innenfor Norges kristne råd og møtes fire ganger i året. Lemma Desta ved Norges kristne råd er sekretær for forumet. Følgende kirkesamfunn er representert: Den Evangelisk Lutherske Frikirke: Den katolske kirke: Den norske kirke: Den tyskspråklige menighet: Det Norske Baptistsamfunn: Det Norske Misjonsforbund: Frelsesarmeen: Metodistkirken: Oslo Kristne Senter: Pinsebevegelsen: Svenska Margaretakyrkan: Syvendedags Adventistkirken: Kvekersamfunnet: Ortodokse kirker:

Andreas Woie, Jan Gossner Pål Bratbak; Maria Junttila Sammut Beate Fagerli; Stephanie Dietrich Sebastian Wilhelm Linda Aadne Reidar Salvesen Marit Skartveit Hilde Marie Movafagh; Christina M. Thaarup Pål Helmersen Anna Runesson Arne Bredesen; Tor Tjeransen Egil Mardal Johannesen; Marit Kromberg Olav Lerseth


NYHETER

Triangelos på Håberget gård

Triangelos serverte en fantastisk julemeny under konserten i kapellet på Håberget gård første helgen i desember. Foto: Silja Leknes/ADAMS.

Med varmende ild i fyrfatet ute og inspirerende toner fra Triangelos inne, ble det en kjempefin kveld for alle som fylte det lille kapellet på Håberget Gård den første sabbaten i desember. Gry og Dag Hansen bygde kapellet på gården langt inne på Finnskogen i 2014. Byggingen av kapellet var en stor drøm i mange år for ekteparet på Håberget. Ønsket har hele veien vært å bruke kapellet til arrangement av den typen som adventkonserten var. Noen var nok ganske skeptisk til at folk ville kjøre milevis en kveld i advent for å delta på en konsert langt til skogs. Men folk kom langveis fra. Med fakler hele veien de åtte kilometerne fra riksveien og inn

til kapellet, var julestemningen virkelig på plass blant de majestetiske grantrærne. Gry Hansen erkjenner at det er et stykke vei fra å drømme om en adventkonsert til å gjennomføre den. Familien Hansen kunne ikke greid dette alene. Men pastor Joachim Eeg Fosse har sett potensialet i kapellet på gården langt inne i skogen. – Uten pastor Fosses drivkraft, hadde vi ikke våget å gå i gang med dette, sier Gry Hansen. Hun er lykkelig over responsen på konserten. – Dette er den fineste julekonserten jeg noensinne har vært på, sa en av publikummerne. Og Triangelos serverte en fantastisk musikalsk julemeny. Koret bød på både

kjente julesanger og sanger fra korets plate The Seventh Day. Gjennom sangvalget og lesning av passende bibeltekster knyttet koret forbindelsen fra Jesu første komme som lite barn i Betlehem til Jesu annet komme som kongers konge i herlighet. Etter konserten samlet publikum seg rundt fyrfatet utenfor kapellet. Der gikk praten livlig mens folk forsynte seg av gløgg og pepperkaker. Mange kjente nok at juleevangeliet talte til dem på en helt spesiell måte i vinternatten ute i Finnskogen. Og pastor Eeg Fosse og Elverum menighet sørger for at de som gjerne vil oppleve mer av det åndelige fellesskapet i menigheten, vil bli tatt godt imot.

9


REFORMASJONEN

Kirke og samfunn før reformasjonen Av Tor Tjeransen I år er det 500 år siden Martin Luthe­r spikret sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Han hadde neppe sett for seg at de frimodige ytringene han kom med, skulle få så store konsekvenser for Euoropas utvikling som de gjorde. Han hadde definitivt ikke i tanke at «nå skal jeg sette i gang reformasjonen», da han tok papir, spiker og hammer med seg til sentrum i Wittenberg. I en serie artikler vil vi forsøke å vise forhold i samfunnsutviklingen fram mot reformasjonen. Å kjenne til hvordan samfunnet var i tiden før og under reformasjonen, er avgjørende for å forstå reformasjonen rett.

Kirken og samfunnet I hele middelalderen hadde kirken en sentral plass i samfunnet. Mange vil si at det er for svakt å si at kirken hadde en sentral plass i samfunnet, kirken var samfunnet. Ikke bare det: Kirken var staten. Middelalderen regnes som perioden fra Romerrikets fall på 400-tallet til renessansen på 1400-tallet. Denne perioden på tusen år inneholdt mange forskjellige utviklingstrekk, men kirken hadde i store deler av perioden en avgjørende politisk,

10

administrativ og teologisk makt. Kirken hadde et grep på alle mennesker, både høy og lav. Det var et grep vi som lever i frihet, har vanskelig for å forestille oss. Gjennom dåpen fikk et barn forpliktelser som fulgte det hele livet. Dåpen var for de aller fleste like ufrivillig som selve fødselen og forpliktelsene var både av åndelig og av sekulær art. Forpliktelsen til å betale skatt til kirken kom man ikke unna, og den som forsømte messen eller levde umoralsk, fikk straff. Så omfattende var kirkens makt over enkeltmennesker at bare rettroende og lydige kristne fikk nyte fulle rettigheter i samfunnet. Kirkens makt over menneskene var et faktum som i hovedsak ble godtatt av alle. Ja, det ble sett på som en forutsetning for et stabilt samfunn. De som motsa kirkens lære, ble møtt med avsky, utestengelse og død. Middelalderens kanskje mest innflytelsesrike teolog, Thomas Aquinas, uttrykte en allmenn oppfatning når han skrev: «Kjetteri er en synd som ikke bare fortjener ekskommunikasjon, men død, for det er verre å forfalske troen, som er sjelens liv, enn å lage forfalskede mynter, som tjener det sekulære liv» (Summa Theologiae, 2, 2, Qu. Xi, art. 3). Ekskommunikasjon, utelukkelse fra nattverdsfellesskapet, var sett på som en

av kirkens strengeste straffer, for uten nattverdfellesskap anså man det evige livet som uoppnåelig. Kirken hadde en enorm betydning i alminnelige menneskers liv. Likevel var det lettere sagt enn gjort for kirken å sette makt bak sine krav. Selv om mange paver ønsket å kontrollere hele Europa, hadde kirken vanskeligheter med å få folk til å etterleve kirkens ønsker. Kirken hadde ikke noe politi og den hadde heller ingen armé. Selvfølgelig var det lokale geistlige, både erkediakoner og prester. Men de fleste av disse ønsket seg stort sett et stille liv uten for mange konflikter. Kirken kunne heller ikke regne med lojal støtte fra små og store konger rundt omkring i Europa. Kongehusene hadde sine egne mål og ambisjoner, og gikk i tospann med kirken bare når det passet med deres egne interesser. Dermed hadde man et dilemma: Kirken brukte store ord og fremsatte strenge krav på mange områder, men hadde i praksis ingen maktmidler tilgjengelig for å presse igjennom sine ønsker, bortsett fra ekskommunikasjon, som i mange tilfelle var trussel sterk nok til å få folk til å tenke seg grundig om før de trosset kirken. Så lenge folket godtok kirkens makt,

31

90

1160

Jesus dør

Forfølgelse Colosseum

Valdenserne (Petrus Valdes 1140-1217)


REFORMASJONEN

hadde pavedømmet folket i sin hule hånd. Det ble straks verre for kirken å få viljen når folk bestemte seg for å gjøre opprør mot vedtatte normer. Selv om ekskommunikasjon var ansett som kirkens strengeste straff, er det eksempler på at folk ikke brydde seg. Johann av England, som fikk klengenavnet Johann uten land, hadde en disputt med paven som resulterte i et kongen ble ekskommunisert og alle gudstjenester i landet, bortsett fra dåp og absolusjon for døende, ble stanset. Kongen brydde seg ikke nevneverdig om det. Likevel var kirken den aller viktigste faktoren i samfunnet i middelalderen. Folk var overbevist om at kirken var Guds redskap på jorden for å sikre et velordnet samfunn.

Pavestolen som øverste rettsinstans I løpet av det tolvte og trettende århundre opplevde Europa en stor utvikling. Folketallet steg, byene vokste og handelen florerte. I denne situasjonen ble pavens jurisdiksjon et svært viktig element. Folk så til paven for å avgjøre alle mulige retts­ tvister, og det pavelige systemet tok gjerne rollen som høyesterett i Europa. Pavestolen hadde to midler som var med på å skape lojalitet. Paven kunne gi gaver og fordeler, og dessuten kunne han gi rettferdighet. Både de fordelene paven delte ut og den retten pavestolen sikret, var kraftige virkemidler. De mange klostrene var særlig ivrige etter å få pavens gunst eller beneficia. Dette dreide seg om rettigheter til landeiendom og inntekter fra kirkesokn, eller fritak fra

skatter. Dersom det ble disputt om eiendommer eller rettigheter, var både klostre og adelsmenn raske til å bringe saken inn for paven. Slike saker kunne holde folk beskjeftiget i årevis. Den gjengse oppfatning at paven var øverste rettsmyndighet, bidro til å sementere synet på pavens overherredømme. Folk flest var overbevist om at all myndighet var fra Gud. Dermed var det helt logisk i middelalderen å se på paven som Kristi vikar på jord. I den tidlige middelalder hadde pavene primært omtalt seg som Peters vikar. Med det begrepet ønsket de å formidle at det de sa og gjorde, var en videreføring av apostelen Peters myndighet. Tanken var at siden Peters grav var i Roma, hadde paven en særlig kontakt med Peters myndighet. Paven som øverste rettsinnstans var med på å styrke pavens posisjon og den systematiseringen av kirkeretten som ble gjort i løpet av senere middelalder ,var definitivt med på å skape et mer forutsigbart samfunn. Men alt arbeidet pavene og pavens medarbeidere hadde med rettssakene hadde også sine klart negative sider. Bernhard av Clairvaux advarte i et brev til pave Eugenius III om farene ved alt dette juridiske arbeidet. Han sammenlignet pavens arbeid med de mange sakene Moses måtte avgjøre. «Se hvor dette fordømte arbeidet leder deg. Du kaster bort tiden din» (Southern, 1970, p. 111). I løpet av 1200-tallet var den pavelige domstol blitt vel utviklet, og var trolig bedre organisert enn administrasjonen av noe annet kongedømme på den tiden. De pavelige arkivene fra den tiden viser at den pavelige administrasjonens var et velfun-

gerende maskineri og at avgjørelsene fra pavestolen stort sett ble mottatt uten protest. På midten av 1200-tallet var det en tydelig konkurranse om makt og innflytelse mellom pavestolen på den ene siden og keiseren på den andre. Og pavestolen delte ut goder og privilegier til dem som ble oppfattet som trofaste støtter i det politiske spillet, mens motstandere fikk tilsvarende krav og pålegg. Kirkelige posisjoner betydde både prestisje og ikke minst, penger. Verdslige konger hadde i tidlig middelalder vært vant til å kunne utnevne sine folk til bispedømmene. Stillingen som biskop ga i mange tilfelle en svært god inntekt til biskopen. I det trettende århundre var det pavelige maskineriet så vel utviklet at det etter hvert ble nærmest umulig for verdslige ledere å utnevne biskoper. Paven hadde det avgjørende ordet i slike saker og uoverensstemmelsene mellom kirken og verdslige myndigheter ble avgjort ved pavestolen. Men kirkens makt var avhengig av at både konger og alminnelige mennesker anså dens overhøyhet som legitim. Stadig flere fikk øynene opp for at det ikke var åndelige interesser, men finansielle og politiske interesser som styrte mange kirkelige utnevnelser. «Det er forståelig at mange i samtiden begynte å tenke at kirken var en hemmelig sammensvergelse mellom verdslige og kirkelige myndigheter for å utnytte kirkens formue, og at paven, som overhode for denne sammensvergelsen, faktisk var antikrist. Slike synspunkt var ennå ikke veldig innflytelsesrike, men de var foruroligende. Og de kom til å vokse» (Southern, 1970, p. 131).

1320-1384

1372-1415

1439

1517

John Wyclif – Bibelen til Engelsk

Jan Hus (Bøhmen)

Johann Gutenberg (boktrykking)

Luthers 95 teser

11


MENINGER

Den fortapte sønn Av Willy Hugstmyr Lignelsen om den fortapte sønn tegner i klare trekk Guds barmhjertige kjærlighet til de som er på vandring bort fra ham. Den forteller om en far som hadde to sønner. Den yngste var blitt trett av alle bånd og restriksjoner i farens hus. Han ville ha sin del av arven og «dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.» Guds kjærlighet slutter ikke å lengte etter den som har valgt å skille seg fra ham, og han gjør alt for å bringe ham tilbake til farshuset. Den fortapte sønn nådde et punkt i sin elendighet «da han kom til seg selv», og han så at hans lidelse bare var et

resultat av hans egen dårskap. Han var i en ynkelig forfatning, men han fant håp i overbevisningen om at hans far ennå elsket ham. Det var denne kjærligheten som trakk ham tilbake til hjemmet. «…Guds godhet driver deg til omvendelse» (Rom 2,4). Etter mange år borte, begynner han på hjemveien. Han vet ikke at det er én som speider etter ham og som venter for å se om sønnen er på vei hjemover. Lignelsen sier enkelt, men klart: «Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham.» Kjærligheten er utrolig klarsynt. Ikke engang de mange år i synd kan hindre faren i å skjelne sønnens skikkelse. «…han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.» Den velkomsten som den fortapte sønn fikk, er noe av det vakreste vi leser om i Bibelen. Farens glede var så stor at sønnen ikke ble bebreidet for alt det gale han hadde gjort. Derfor sier Gud til synderen; «Jeg stryker bort dine lovbrudd som en tåke og dine synder som en sky» (Jes 44,22). «…på

samme måte blir det større glede i himmelen over en synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse» (Luk 15,7). Den eldre broren er svært upopulær i lignelsen. Har er ikke upopulær i samfunnet og han har mange etterfølgere. Han har en tendens til å mene at andre er mindreverdige. En fortapt sønn som hans bror, er bare et ødeland. Da den tyske teolog Friedrich Krummacher (1796-1868) ble spurt om den eldre brorens identitet, svarte han: «Det fant jeg først ut av i går – meg selv». Jesus ønsket at lignelsen skulle føre til en respons fra tilhørerne, og derfor fullførte han den ikke. Vi vet ikke om den fortapte sønn holdt fast ved farens kjærlighet. Vi vet heller ikke om den eldre broren bestemte seg for å være med på feiringen. Derfor må vi avgjøre utfallet. Er du den eldre broren? Den yngste broren? Hvordan vil du skrive avslutningen på historien?

Hope Channel med tilbud for døve Bibel & Baluba Sabbaten 21. januar inviterer Mjøndalen Adventistkirke til familiegudstjenesten «Bibel og Baluba». Programmet begynner med potluck kl 1245, bibeltime kl 1330 og gudstjeneste kl 1500. Den kristne magikeren Ruben Gazki og jentegruppa Seven presenterer et program som passer for barn og ungdom i alle aldre. Bibel & Baluba er Barnevennlig, Aktivt, Livlig, Unikt, Bra og Artig!

12

I slutten av november lanserte Hope Channel et tilbud for døve. Dette er en tjeneste drevet av Generalkonferensens avdeling for spesielle behov, der tjeneste for døve hører med. På Hope Channel Deaf kan du se mange TV-programmer med tegnspråk. http://www.hopechanneldeaf.org/


MENINGER

NORDISK

HELSEKONGRESS

2017 3.-5. FEBRUAR

Quality Hotell Mastemyr Kolbotn/Oslo

tstid

ets storhe d i e b r a e s l e isjon: Er h v t m e l g n nelsen? e n i y v g i e l b t t t t y e N r vi bare s a h r e l l e , i forb H OV EDTAL ERE

Dr. PETER LANDLESS Leder for helseavdelingen i Generalkonferensen. Han er lege med spesialisering i kardiologi og allmennmedisin. Landless er også ordinert pastor.

Dr. DAVID WILLIAMS Professor i folkehelse og sosiologi ved Harvard University. Han har publisert over 300 artikler i ledende fagtidsskrifter. Williams har også vært involvert i utviklingen av helsepolitikken på nasjonalt nivå i USA.

For PÅMELDING & INFO , gå til:

www.sahanorge.no S

FY

E

G LI E D LT N Å IA S O LT TA N SK I S

M

Kongressen er åpen for alle interesserte!

ARRAN G ØR:

Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening. opprettet i 2016, er en ideell forening med formål å være en ressurs og en pådriver for helsefremmende arbeid i og av Syvendedags Adventistkirken i Norge.

13


Takk for maten!

Barna ved ADRAs læresenter i Beirut synes det er topp å få gå på skolen igjen. Foto: Baudouin Nach.

igjennom med bil på under 4 timer. Her bor det over 1 million syriske flyktninger. Tallet er sannsynligvis høyere ettersom ikke alle flyktningene er registrert. Selv flyktningenes største traumer er over – å leve under ISIS, leve i krigen, frykt for å miste livet, strever de fleste med sekundære traumer. Familiene rapporter om ødeleggelse av eiendom, frykten for det ukjente og kampen for å overleve i et nytt land. Det er vanskelig å få jobb, og å beholde den om de er så heldige å få en jobb. Matprisene øker stadig, husleien går opp, og selv om libanesiske myndigheter lover å integrere syriske barn i den offentlige skolen, så er gapet like stort nå som da ADRA begynte å støtte disse utdanningsprosjektene skoleåret 2013-14. Et av sentrene som ADRA støtter er Adventist Learning Center i Bourj Hammoud i Libanon. I 2016 fikk de tilgang på et nytt klasserom, og med det økte kapasiteten til å ta imot 65 barn i alderen 6-12 år. Barna kommer fra rundt 40 familier som for det meste bor i ettroms leiligheter sammen med sin utvidede familie. Hverdagen er hard, og mange familier sliter økonomisk og har Lunsj på skolen gir ekstra energi og konsentrasjon til skoledagen. Foto: Alexis Hurd-Shires.

Skrevet av: Britt Celine Oldebråten Borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011 og er inne i sitt sjette år. 13,5 millioner flyktninger har blitt fordrevet siden krigens start. ADRA startet for alvor å engasjere seg for å hjelpe syriske flyktninger i nabolandene Jordan og Libanon i 2012 der ADRA hadde medisinske klinikker og utdeling av vinterpakker. I 2014 skiftet ADRAs nødhjelpsarbeid fra «kortsiktig» tenkning til mer langsiktig. Syria hadde vært et mellominntektsland der 95% av barna gikk på skolen, men nå mistet barn flere års skolegang. ADRA bestemte seg derfor for å satse på utdanning for flyktningbarn som et av sine hovedområder. ADRA Norge har i tre skoleår støttet to skolesentere i Libanon, et ADRA-senter og et senter drevet av Adventistkirken. Libanon er et lite land med 6,2 millioner innbyggere som man kan kjøre 14

Flyktningfamiliene bor ofte i trange ettromsleiligheter. Foto: Baudouin Nach


Anne Lise og Troy Tompkins i Bergen stod i front for en konsert til inntekt for Keep Girls Safe. Foto: Carl Fredrik Hammersland Amina er mor til noen av barna som går på Adventist Learning Center og er veldig takknemlig for å ha fast jobb med å lage skolelunsj hver dag. Foto: Alexis Hurd-Shires.

vanskeligheter med å dekke barnas primære behov, som for eksempel mat og ernæring. Mange barn kommer til skolen uten frokost, og det kan skape uro i klasserommet. For å bekjempe dette problemet, har senteret begynt å servere lunsj til 80 elever, frivillige og stab som er på huset hver dag. Barna som ikke får frokost hjemme, får mat når de kommer til skolen. Måltidene består ofte av pasta, bønner, ris, poteter eller brød i tillegg til ferske grønnsaker og frukt. Hver tallerken med mat koster ca. 10 norske kroner – eller ca. 800 kr for alle barn og lærer en hel skoledag. Dette beløpet dekker faktiske kostnader for maten i tillegg til lønn til en syrisk flyktningmor som lager maten. På grunn av økte matvarepriser og flere elever enn i fjor, trenger vi 30 000 kr i tillegg til budsjettet på 75500 kr for å fortsette dette viktige arbeidet ved Adventist Learning Center. I tillegg kommer ADRA-senteret som vi også støtter med et tilsvarende beløp hvert skoleår. Takk til alle som er med å gi et flyktningbarn en trygg hverdag med mat, omsorg og utdanning. Det gjør en forskjell!

ADRA takker Gry Haugen, ADRA ADRA takker for alle konserter, kollekter og julemesser i tiden før jul. Alle pengene som er samlet inn kommer godt med til arbeidet! Før sommerferien spurte femåringen på eget initiativ om å få samle inn penger til jentene som ikke har det så bra og som trenger et trygt hjem. Rett før jul ba han om å få bøssen tømt og myntene sendt av gårde, fordi han mente at jentene trengte pengene nå. Kortet som han holder i hånden er laget av jentene på Keep Girls Safe-hjemmet. Han fikk velge et kort som takk for innsatsen, og satte pris på det. 1248 kroner var resultatet av innsamlingsaksjonen! Foto: Arne Leknes

I Ålesund ble det arrangert julemesse for ADRA, og mange naboer og forbipasserende kom innom. «Vi ble inspirert av det flotte arbeidet de gjør i Sør-Karmøy,» forteller pastor Astrid Hovden. «Mange av medlemmene våre føler at dette er noe konkret de kan bidra med.» Foto: Leonard Løvoll

15


LANDSINNSAMLING TVS

Skiftende roller for gamle klasserom

Klasserom B/C. Det planlegges å dele det av og slik kunne få et rom for gruppearbeid, ved å sette opp en mobil vegg og gjenopprette en egen inngang fra korridoren. Bedring av lys og lydforhold er også sterkt ønskelig, og fornyelse av det 60 år gamle gulvet.

Roald Jarl Guleng, komitéen for Landsinnsamling TVS Teknologi og tider kommer og går. Også klasserom må følge med i tiden. Dette er historien om to klasserom. Først ble de slått sammen på grunn av behov for undervisning av større klasser, trolig på 1970- tallet. Rundt 1990 ble rommet et undervisningsrom for data, med kabelgater, ekstra stikkontakter, 30 datamaskiner, bord, skjermer og svingstoler. Så tok trådløse nett over. IT-lærer Johny Havstein forteller: «Det var med et visst vemod vi bar ut de 30 maskinene og skjermene og satte dem forsiktig ute ved avfallskontaineren. Et stykke kjær historie var over.» Fra ca. 2008 hadde alle elevene bærbare datamaskiner. Nå står dobbelt-klasserommet der, i en ny tid med andre behov. Skolen ønsker å rehabilitere dette store klasserommet (klasse­ rom B/C) og samtidig vinne et rom ved å lage en skyvevegg, slik at en kan få et rom til gruppearbeid når det trengs. Kostnadsanslag: kr. 160.000. Driftsleder Øyvind Leknes forklarer: «Klasserom B/C er det siste klasserommet som har lysarmaturer fra 1958. Når vi nå skal fornye rommet, vil vi gjøre lysberegning i forhold til dagens standard og samtidig bygge lysarmaturene inn i en ny lydhimling som også vil gi bedre lydforhold i klasserommet. Vi ønsker å dele

16

klasserommet i to slik at vi får et grupperom bakerst med egen inngang fra gangen. Delingen skjer ved at vi ønsker å sette opp en blokkvegg som kan åpnes og lukkes etter behov. Vi vil sette inn nye dører og male rommet. Får vi nok innsamlede midler til prosjektene, vil vi også legge nytt linoleumsgolv som kan erstatte de blå og grå flisene som har ligget der siden skolen var ny.» Nødvendige tiltak. Dette er ett av 31 nødvendige tiltak for å renovere skolen. Kostnadsanslaget totalt er 14,3 millioner kroner. Hvis de fleste adventister i Norge gir, lite eller mye, skulle vi lett kunne nå dette målet. Hvis f. eks. 2 000 løfter i flokk og gir i gjennomsnitt 10 kroner dagen, som tilsvarer ca. 7 200 kroner innen oktober 2018, blir målet nådd. Faste, månedlige trekk. Å beordre faste trekk fra banken er en enkel måte å gjøre dette på. Autogiro, der et fullmaktsskjema sendes til TVS, er ikke helt klart ennå. Mer informasjon om de enkelte prosjektene finner du på Facebooksiden til Landsinnsamling TVS, https://www.facebook.com/ groups/Landsinnsamlingtvs/files/ Her kommer det stadig nytt om innsamlingen. Bli gjerne medlem av Facebook- gruppen! Også på TVS’ nettside finner du oppdatert informasjon om innsamlingens gang, med tall og søylediagram. https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/


LANDSINNSAMLING TVS

Betalingsinformasjon Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935 Kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO263000303300 BIC/SWIFT SPSONO22 Det er mulig å øremerke gaver. Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2016 er kr. 25000,-, minimumsbeløpet er kr. 500.

Dette sier noen givere: «Jeg støtter TVS fordi jeg opplevde at skolen hadde et veldig godt sosialt, faglig og åndelig miljø da jeg gikk der selv. Dette er noe jeg unner mange flere elever å få oppleve i årevis framover!» Anette Guleng, tidligere elev, Trondheim «Jeg støtter denne landsinnsamlingen fordi Tyrifjord er Norges viktigste misjonsprosjekt!» Gjermund Johansen, ansatt ved TVS Jeg støtter denne landsinnsam­ lingen fordi jeg ønsker at andre skal få muligheten til å bli kjent med adventismen på en positiv måte og for å bygge karakter til voksenlivet. Tidligere elev, Oslo

17


ANNONSE

Andaktsbøker fra Norsk Bokforlag Rhona Davies

Hver dag med Bibelen Hver dag med Bibelen forteller hele den bibelske historien fordelt på 365 små historier for barn. Bibelhistorien er fortalt kronologisk, slik at de ulike tekstene er satt inn i en sammenhengende fortelling. Bak i boka er det et lite bibelleksikon som beskriver menneskenes hverdag på Bibelens tid. Boka kan godt brukes for voksne også.

Kr. 249,-

INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-320-7 385 SIDER • VARENR. 3373

Karen Williamson

Godnatthistorier fra Bibelen Tre, fem og ti minutters fortellinger. Nyttig for foreldre å lese bibelhistoriene høyt, med angitt tid. Alle historiene er flott illustrert.

Kr. 298,-

INNBUNDET • ISBN: 978-82-7007-413-6

160 SIDER • VARENR. 3443

18


ANNONSE

Joe L. Wheeler NY!

Bønnesvar i går og i dag Gud svarer bønn. Forfatteren har samlet en rekke historier om hvordan bønn virker. Noen historier er bare noen få år gamle, mens andre har skjedd for lenge siden. Dette er en bok det er vanskelig å legge fra seg.

Kr. 278,HEFTET • ISBN: 978-82-7007-441-9 200 SIDER • VARENR. 3459

Ove S. Berntsen

En halvferdig himmel Illustrert av Gunnhild Hansen og Jannie Hansen Igjen kommer Ove S. Berntsen med sine filosofiske og teologiske funderinger, denne gangen med tanker om Gud i evigheten, Gud i tiden og Gud i øyeblikket. I likhet med de to foregående bøkene, Resten av regnbuen og Drømmen og dagen, er denne rikt illustrert med flotte fargebilder.

Kr. 258,-

INNBUNDET • ISBN: 978-82-7007-424-2

191 SIDER • VARENR. 3447

Line Nielsen

Elsket av Ham – en andaktsbok

«Vårt forhold begynner med at han elsker meg. Når jeg opplever det, forandres jeg innenfra. Glede og fryd fyller sinnet mitt. Ting faller på plass. Mildhet og overbærenhet blir en del av mitt sinnelag. Jeg blir i stand til å elske.» Line Nielsen gir deg noen kjærlige ord fra Jesus hver dag.

Kr. 258,-

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-425-9

365 SIDER • VARENR. 3446

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norskbokforlag.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 19


Livsglede for eldre Chem, Ida, Simon Berentsen, Malte og Nora leker med ballonger med sporty eldre. Skrevet av: Eirin Viktil Bilder: Marthe Dalens Helsefagarbeiderklassen på Tyrifjord begynte i høst å engasjere seg i Livsglede for Eldre. Sykehjemmet i bygda, Hole bo- og rehabiliteringssenter, er et Livsgledesertifisert sykehjem. Og vi reiser på besøk noen ganger i året for å bidra. Livsglede for Eldre er en folkehelseorganisasjon som er religiøst og politisk uavhengig. Livsglede for Eldre arbeider for at alle eldre skal ha en god og meningsfull hverdag.

Kamilla Honningdal pynter negler.

Gjennom gode opplevelser skal vi stimulere de sosiale, åndelige og kulturelle behovene til den enkelte. Livsglede for Eldre er en ideell stiftelse som skal utløse frivillighet og engasjement. Elevene får brukt Chem Phukhang og Malte Yoo spiller kort med en livlig gjeng. andre sider av seg selv enn i klasserommet. De får anledning lakker negler. Andre gir håndmassasje, og til å by på seg selv, være kreative, lyttende og noen tar beboere ut på tur. Selv om det regta initiativ. Når vi kommer bort til sykenet, ville noen av beboerne være med, og de hjemmet, tar vi de gule T-skjortene på. Der kom inn igjen litt våte på jakka og i håret, står det Livsglede for Eldre med rød skrift. og med store smil. Ballonger er også fine Det er uniformen vår, som sier noe om å leke med, og få litt bevegelse. Det fører hvorfor vi er der. Personalet har forberedt alltid til godt humør. beboerne på at vi kommer, og at de kan På vei tilbake til bilen sa Kamilla: Jeg ønske seg noe fra oss. skjønner ikke helt at det med å være profeElevene sprer seg på de ulike avdelingene. sjonell skal bare handle om at vi skal gi til Noen sitter mest og snakker med de eldre, pasienten. Jeg føler at det er jeg som har fått andre spiller kort. Noen tilbyr manikyr, og i dag.

Ny sykehusseng Nylig fikk Tyrifjord overlevert en helt ny sykehusseng. Den ble gitt som gave fra en offshore-bedrift i Bergen hvor en tidligere studentmisjonær ved TVS nå arbeider. Den gamle sengen begynte å bli utdatert og slitt. Vi har fått en moderne seng med mange funksjoner. Dette er et viktig og nyttig verktøy som gir elever og lærere ved Helse- og oppvekstklassene god anledning til å få verdifull erfaring i pasientbehandling, sier Marita Stensrud som underviser helsefag. Den kommer til god nytte i undervisningen, og er nødvendig for å få gjennomført en realistisk tentamen og eksamen. 20

Her opplever avgangselevene den nye sengen.


Hvorfor velge elektro på TVS? Skrevet av: Linea Søgaard og Dagfinn Klund Bilder: Patrícia Weber Nå nærmer vi oss snart søknadsfristen for videregående skoler. Det er et viktig og kanskje et avgjørende valg for framtidsutsiktene. Det er vanskelig å være orientert om alt, men jeg og en av Tyrifjords elektrolærere, Dagfinn Klund, vil prøve å komme med litt informasjon om en av de tre linjene TVS har å tilby. Først og fremst legger Dagfinn vekt på at det å gå den yrkesfaglige veien slett ikke

elever som er glad i praktisk arbeid, er det en fornøyelse å fortelle at det satses også på dette. Både i vg 1 og vg 2 er det lagt opp til at elevene får prøve seg i jobblivet. I tillegg gis det teori som underbygger det praktiske arbeidet. Jeg tror det er viktig at elever velger elektro med tanke på blant annet «det grønne skiftet». Norge satser mer og mer på fornybare energikilder som erstatning for de fossile energikildene. Vi trenger derfor kreative fagfolk. Også transportbransjen blir mer elektrisk og automatisk, så også der er Marius Birkeland og Dagfinn Klund sjekker sikringsskapet. spesiell sosial kompetanse de kan nyttiggjøre seg av også senere i livet. Både dagelever og internatelever får muligheten til å bruke en hel del tid med venner og rett og slett sosialisere seg. Hvilke elever bør velge elektro? Elever som er interessert i teknikk og praktisk arbeid. Om disse elevene ønsker hjelp, er det gode muligheter for tett oppfølging, i og med at klassene ikke er så altfor store. Å ha lite fravær gjennom de to årene er nok en nøkkelfaktor og vil gjøre det lettere å få en lærlingplass i 2,5 år ute i en bedrift.

Magno Bjørnstad, Mohamed Israilov og Glenn Hope. betyr å lukke dører, men heller å åpne for mange muligheter. Det er mange ulike yrker man kan velge når man går elektro, og vil man en annen vei, er generell studiekompetanse et godt tilbud. Hvorfor skal 10. klassingene velge elektro på TVS? På Tyrifjord tilbyr vi elektro vg 1 etterfulgt av elenergi vg 2. Etter dette løpet kan man for eksempel bli elektriker, noe rundt 90% av elenergielevene gjør. Det finnes også andre muligheter, som elektroreparatør, energimontør, signalmontør og mer (http://www.gnizt.no/yrkesveileder/). For

det jobbmuligheter for elektrofolk. Når man skal ut i arbeidslivet, er det viktig å fungere godt sosialt. På Tyrifjord videregående skole ser vi at elevene får en helt Trives du på elektrolinja på TVS, og i så fall hvorfor? Ja, jeg gleder meg alltid til skolen. Jeg liker fagene godt fordi jeg får arbeide en del praktisk, og generelt liker jeg nok TVS best fordi jeg får være så mye sammen med vennene mine. – Mathias Hegland Knutsen (elektro vg 1)

21


Et godt og blandet “scavengerhunt team” med bade 10.-klassinger og tyrifjordelever.

Bli kjent-lek i gymsalen torsdag kveld.

Absolutt TVS slår aldri feil

Engasjert realfagslærer, Håvard Huru Bergene, underviser 10.-klassingene.

Preben Lie og Håvard Huru Bergene i geografitimen med sine “superfredag” t-skjorter.

Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber og Petter Vetne Kjære 10.-klassing, forelder til en 10.-klassing, eller du som kjenner en 10. klassing. Helga 17.-20. november ble Tyrifjord videregående skole fylt opp med rundt hundre 10.-klassinger fra hele landet. Torsdag ettermiddag strømmet det jenter og gutter inn dørene og ble vel møtt av helgas verter.

hjem. Fredag ettermiddag ble også fritidsaktiviteter og det sosiale livet presentert for 10.-klassingene. De fikk delta i forskjellige idrettsgrener både ute, inne, i gymsalen og i svømmehallen. Fredag kveld var det lovsang og noen kloke ord fra Harald Giesebrecht, som snakket med ungdommene. I den mørklagte aulaen ga de full oppmerksomhet til det som skjedde på scenen, og de fulgte godt med da Harald snakket om at det vil kreve en forandring å «kle» seg i Gud klær, og at det kan være vanskelig, fordi man er redd for andres reaksjoner. Likevel mente han at det absolutt er verdt det. Som vanlig var det både sabbatskole og gudstjeneste, der de besøkende fikk se litt hvordan dette foregikk. Skolekoret og lillekoret, Sananina, tok del i gudstjenesten og ga forhåpentligvis 10.-klassingene lyst til å «joine» korene neste år. Ved ettermiddagsaktiviteten på sabbaten var det «scavengerhunt» som sto for tur. Alle

Hver person fikk tilhøre en gruppe med en gruppeleder, slik at hver enkelt klart og tydelig skulle få oppfølging og nødvendig informasjon. De besøkende fikk et lite glimt av hvordan en skolehverdag ser ut her på TVS. I tillegg bodde de fleste elvene rundt om på skolen hele helga og fikk dermed erfare den helt spesielle kombinasjonen av skole og

Aktiv ungdom ute i novemberværet under sabbatsaktiviteten. 22


Spansklærer Daniela Santibanez, tysktalende Olve Ragutzki og fransktalende Don Beni Kalonda. ble delt inne i grupper og rundt på skolen løp det energirike ungdommer på leting etter de merkeligste saker og ting. Og aktiviteten falt godt i smak hos de aller fleste, spesielt vinnerlaget. Helgas høydepunkt lot vente på seg til siste stund. Programmet lørdag kveld var godt og lenge planlagt av kreative sjeler. Kveldens programledere var Andrine Holte og Thomas Jensen. De tok med salen på en

Hele velkomstkomiteén samlet.

reise gjennom det virkelige livet på TVS. Videosnutter av hverdagen, forskjellige idrettslag ble vist, og også skolekoret fremførte et par godt innøvde sanger. Akkurat i det man ikke trodde det kunne bli bedre, gikk turen inn i matsalen der sultne kropper fikk påfyll og smaksløkene ble tilfredsstilt. Levende lys og småprat fulgte også med. Absolutt TVS slår aldri feil. Kjære 10.-klassing, forelder til en

Daniil Panfilov og resten av guttenes volleyballag ønsker nye medlemmer velkommen neste år.

Rektor har ordet... Godt nytt år! Så ligger et nytt år foran oss, og vi kan være med å forme det ved de valg vi tar i hverdagen. Et nytt år representerer nye muligheter og en ny start. I Matteus 26 finner vi historien om Peter som fornektet Jesus tre ganger. Han hadde behov for en ny start, og han fikk en ny start da han møtte Jesus etter oppstandelsen. I Johannes 21 får vi bekreftet

10.-klassing, eller du som kjenner en 10.-klassing: vi gleder oss masse til å få flere flotte mennesker hit neste høst. Velkommen!

Thomas Jensen og Andrine Holte som kveldens programledere.

dette. Jesus gir Peter et stort oppdrag: Fø og vokt mine lam! Som skole og ansatte har vi en viktig oppgave med å forvalte skolens motto – Kristentro, Kunnskap, Karakter. Her står ”kristentro” først. Å føre elever fram til kristentro og disippelskap er Tyrifjords privilegium og utfordring også i 2017. Styrkår

23


PROSESS

Prosess Puls

Sigvart Dagsland leverte en konsert designet til å stimulere til ettertanke.

Nydelig konsert med Sigvart Dagsland Deltakerne på Prosess fikk en konsertopplevelse designet til å stimulere til ettertanke og styrke troen da Sigvart Dagsland og hans akkompagnatør Torjus Vierli inntok podiet på Quality Hotel Expo på Fornebu. Det var en konsert preget av harmonier med vare toner og tekster med dypt åndelig innhold. Med dyp innlevelse sang Dagsland den kjente sangen «Djube spor». Eg komme te deg, Gud med min svage tro for sjøl om tvilen kan ver’ stor så har din godhed satt så djube spor. Det er vanskelig å gjengi musikk med beskrivende ord. Vi må vel bare si at den som ikke var på konserten, gikk glipp av en åndelig høytidsstund.

24

Tekst og foto: Tor Tjeransen – Jesus har vært min bestevenn siden jeg var ung, sa Jan Erik Larsen til deltakerne på Prosess Puls. Arrangøren av Prosess hadde invitert Larsen til å fortelle om hvordan Jesus og troen hadde hjulpet ham gjennom en vanskelig periode i livet. Turbo-Larsen fortalte at det slett ikke bare var bilene han testet, som gikk i turbofart. Hele livet hans artet seg som et racerløp med turboen på full gass. Han hadde en kalender så stappfull at det knapt fantes pustepauser. I tillegg tok han på seg en lederjobb som resulterte i at han fikk en haug personalkonflikter i fanget. Larsen klarte ikke å løse opp i de konfliktene som oppstod og han følte det som om han var mottaker av all mulig følelsesmessig søppel i organisasjonen. – Jeg ble mer og mer sint, og tok etter hvert ut all gørra hjemme, fortalte Larsen til et publikum som satt på stolkanten for å få med seg erfaringene til rikskjendisen. I november 2009 fikk Larsen det han beskriver som et panikkanfall. Det skjedde fem minutter før han skulle i studio for å være programleder på et direktesendt TV-program. Med skjelvende knær og dyvåt av svette gjennomførte han sendingen, men da han kom til legen, fikk han en tydelig beskjed: – Du har ikke hjerteinfarkt, men du har fått et forvarsel. Du må bremse opp, sa legen som ville sykmelde Larsen 100% der og da. Legen hadde mer på lager: – Hvis du ikke roer deg ned nå, har du sikkert hjerteinfarkt neste gang du kommer hit. Men Larsen nektet. Han hadde forpliktelser om en rekke show og opptredener fram til jul det året. De avtalene holdt han, men så var det stopp. Han ble sykmeldt. Men det var ikke lett å skape balanse i et liv som hadde vært så til de grader i ubalanse gjennom lang tid. Han koblet ut alt. Tok ikke telefonen, leste ikke e-post. – Jeg lå på stuegulvet og ville bare gråte, sa han. Han var redd for å leve og redd for å dø. Mannen som hele livet hadde vært en glad gutt, ikke ville skuffe noen, alltid stilte opp og alltid hadde noe å gi, hadde nå

ingen ting han kunne glede Jesus med. Midt oppe i alt det vanskelige var troen et fast punkt. – Jeg tviholdt i Jesus, sa Larsen. I løpet av sykmeldingen på flere måneder oppdaget han at han kunne lese Bibelen på en helt ny måte. – Jeg ble kjent med Jesus på en voksen måte, erkjenner den kjente programlederen. Et avsnitt i Bibelen som ble veldig viktig i den vanskelige perioden, var Salme 40, der det står: «Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste» (Salm 40,2.3).

– Jeg tviholdt i Jesus, sa Larsen om hvordan han kom seg gjennom psykisk sykdom.

Hvordan brenne uten å brenne ut? Anne May Abrahamsen, prest tilknyttet Ansgarskolen i Kristiansand, snakket om troen og forventningene. Hun fortalte om hvordan hun i sin jobb hadde møtt tro på de mest uventede stedene. – Vi ønsker å være et sted som rommer uregelmessige verb. For det finnes mye uregelmessig tro, sa hun med referanse til at troen for mange tar andre former enn dem vi forventer. Hun utfordret tilhørerne på Prosess til å tenke over hva slags gudsbilde de bar med seg. – Hvordan er Guds blikk når han ser på deg, spurte hun og viste fram noen alternativer. Er det blikket som hos en kjærlig


PROSESS

Gud har en plan med våre forskjeller, minnet Anne May Abrahamsen deltakerne på Prosess om. mor som ser sitt nyfødte barn, eller tenker vi mer i retning av blikket til en politimann som har oppdaget at vi gjør noe galt. Det bildet vi har av Gud vil prege den måten vi tenker om oss selv. Og for mange mennesker blir det tanker om egen utilstrekkelighet. Man føler at man ikke er slik idealet tilsier. Men Abrahamsen minnet om at mangfold er Guds varemerke. – Skaperverket vitner om en Gud som er hekta på ulikheter. Han har en plan med våre forskjeller, minnet hun om. Dermed frigjøres mennesker til å være seg selv uten å strekke seg etter å være noen annen enn seg selv. Til tross for våre feil og mangler kan Gud bruke oss. – Det vakreste møtepunktet er når min utilstrekkelighet møter Guds nåde. I det møtepunktet er det magi, sa Anne May Abrahamsen.

Naturvitenskap og gudstro En av Norges fremste forsvarere for gudstro i møte med vitenskap, Bjørn Are Davidsen, holdt et engasjert foredrag fullt av gode argumenter for tro i en vitenskapelig tidsalder. Davidsen gikk i rette med Richard Dawkins, en av vår tids skarpeste kritikere av kristen tro. Dawkins har hevdet at «universet er akkurat slik vi skulle forvente

– Kristentro har bidratt til en bærekraftig naturvitenskap, sa Davidsen på Prosess.

Tro i møte med kriser Harald Giesebrecht talte med stor innsikt om hvordan vi kan forholde oss til troskriser. Mange mennesker opplever at troen settes på prøve i møte med forskjellige erfaringer. Noen ganger er trosprøven så sterk at vi kan snakke om troskriser. Giesebrecht pekte på to situasjoner der troen blir satt på prøve. Det er når virkeligheten ikke stemmer med troen, og det er når livet ikke stemmer med troen. Vi skaper oss gjerne trosoppfatninger og tenker at virkeligheten omkring oss må stemme med denne oppfatningen. Men når vi opplever at Gud ikke besvarte vår bønn om helbredelse på den måten vi hadde forestilt oss, kan troen få en skikkelig knekk. – En rigid tro er farlig når det stormer, sa Giesebrecht med henvisning til hvordan rigide trær gjerne knekker i stormen. – En fleksible tor, derimot, kan stå fast i stormen om den har sterke røtter. Når livet ikke stemmer med troen er det bare ett botemiddel, hevdet Giesebrecht. Det er nåden. – Hvis du ikke forstår

nåden, vil gapet mellom ideal og virkelighet i livet ditt bli ødeleggende, mente pastoren for Cornelius menighet. Giesebrecht minnet om at Jesus også møtte en troskrise da han ble korsfestet: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

det hvis det ikke er design, ingen hensikt, ingen ondskap, ingen godhet, intet annet enn ubarmhjertig likegyldighet.» Davidsen parert med å peke på at forholdene i universet er nøyaktig så presist innstilt at det er mulig med liv på jorda. Bare små endringer i avstanden mellom sola og jorda ville gjort

kloden ubeboelig for mennesker. Davidsen gikk løs på myten om at kirken har vært motstander av vitenskapen. Tvert imot. – Kristentro har bidratt til en bærekraftig naturvitenskap, sa Davidsen. Er det plass til Gud hvis vitenskapen forklarer at alt er naturlig, spurte Davidsen. Hans svar var: – Ja, for Gud står bak naturlovene. Naturlovene er ikke et bevis for at det ikke finnes en lovgiver.

Tro i endringens tidsalder – De grunnleggende verdiene er viktigere enn noen sinne, sa filosof Henrik Syse i sitt foredrag om tro i møte med en verden i stadig endring. Han minnet om at det er veldig viktig å pass på at livet vårt er bygget på en solid grunnmur. – Vi må ikke tenke at det sikkert er noen andre som vedlikeholder grunnmuren, sa Syse. Han pekte på at vi i en hektisk hverdag stopper opp for sjelden for å tenke over hvordan livet og troen utvikler seg. Vi passer ikke på grunnmuren. Syse nevnte budskapet om Jesus og det å elske vår neste som viktige elementer i grunnmuren for livet. Syse utrykte bekymring over at utviklingen gikk så raskt at etikken ikke rakk å henge med. – Det er skummelt når endringene får forspranget på verdiene og det som trenger å ligge fast.

Filosof Henrik Syse holdt et svært tankevekkende foredrag om å passe på de grunnleggende verdiene i en tid med raske endringer. 25


BIBELEN

– Bibelen er min mat! De kristne i Sentral-Asia samles trofast for å dele Guds Ord. Når biblene blir konfiskert av politiet, hører de i steden på Bibelen som lydbok. Tekst og foto: Hans J. Sagrusten Vi kommer til en husmenighet i en landsby et sted i Sentral-Asia. Der møter vi 15-20 mennesker som kommer sammen i et vanlig bolighus. – Vi møtes aldri på den samme ukedagen to ganger på rad, for at ikke politiet skal oppdage oss. Vi møtes også til ulike klokkeslett. Det er ikke lenge siden politiet kom mens de hadde møte. Når de kommer sammen nå, deler vi ut nye bibler til dem, til erstatning for de biblene som politiet tok. Straks vi har tatt bildene våre, blir de gjemt unna. Det er for risikabelt å ha dem liggende framme på bordet under møtet. I steden tar de fram en liten lydavspiller. En bibeltekst blir lest høyt på opptaket. – Det er en stor velsignelse å ha fått Det nye testamentet som lydbok. Det er til stor hjelp i vår situasjon, sier de. Innspillingen finnes på flere språk, både på russisk og på flere nasjonale språk i Sentral-Asia. – Barna liker å høre på Det nye testamentet, forteller en av kvinnene. – Nylig kom det inn en kvinne som ikke kunne lese, og hun ble svært overrasket over å høre Guds Ord på sitt eget språk. – Grunnen til at folk kommer til tro, er at dette er det sanne Ordet fra Gud; det er ikke jeg som preker, sier pastoren. En eldre dame som ikke ser så godt, fikk denne lydbibelen. Hun sa: – Troen min ble så styrket gjennom dette at jeg kan ikke få sagt det! Jeg vil takke både Bibelselskapet og alle som er med på å skaffe oss slike bibler! Selv om det ikke er offisielt forbudt å eie en bibel i dette landet, skjer det likevel stadig at politiet konfiskerer dem. Fra denne husmenigheten tok de med seg alle biblene de fant. – De forhørte alle, en og en, og sa at vi skulle skrive ned hva vi drev med under møtet. De holdt oss i to timer og tok alt vi hadde av bøker. Vi har ikke fått tilbake 26

noen av dem. To uker senere fikk de beskjed om å komme til retten. – Der holdt de oss i fem timer. Vi fikk beskjed om at vi kom til å få høye bøter. Til slutt advarte de oss: «Dersom dere klager, kommer det til å gå enda verre med dere!» Bøtene de fikk, svarer til 10 000 norske kroner. – Men jeg er takknemlig til Herren, for dette har bare styrket troen vår, sier en av de eldre kvinnene. – Vi dro til hovedstaden for å anke dommen. Da fikk vi høre at politiet som var hos oss, hadde påstått at vi demonstrerte i gatene og delte ut traktater. Men dommeren i hovedstaden sa at han ikke kunne se noe bevis for at vi hadde demonstrert, så han reduserte bøtene våre. De forteller glødende om den egentlige grunnen til at de ville anke dommen: – Vi gikk først og fremst for å få vitne i forhør. Vi fikk dele evangeliet med alle i politiet! Vi spør hvor mye Bibelen har å si for

dem. – Bibelen er min mat, min åndelige mat, sier en av de voksne kvinnene. – Jeg likte ikke å lese da jeg gikk på skolen. Men da jeg begynte å lese i Bibelen, oppdaget jeg at jeg elsker å lese denne boken. Favorittordet mitt er det jeg fikk høre fra Gud da det var som mest vanskelig: «Vær ikke redd!» (Jes 54,4). Hvordan reagerer barna når politiet kommer? – Barna blir redde når de tar foreldrene og forhører dem. Men vi leser fra Bibelen, vi lærer dem at dette bare er en prøvelse fra Herren og at det skal gå bra. Hvor mange bibler har politiet tatt i denne kirken? – De har tatt mange bibler på ulike språk, blant annet ca. to hundre bibler vi hadde lagret her for å distribuere videre. De er trolig brent. Hvordan er det for dem som eventuelt ønsker å skifte tro? – Alle kjenner alle her i landsbyen, sier en yngre mann. – Så hvis noen går over til kristen tro,


BIBELEN

starter problemene med det samme, med både familien og lokalsamfunnet. – En slektning av meg spiller i bryllup og andre store selskaper. Men da det ble kjent at han var kristen, ville ingen ha noe med ham å gjøre. Før kunne han tjene godt på musikken, men nå tjener han bare en firedel av det han gjorde før. De kristne i husmenigheten er svært glade for å se medarbeiderne i Bibelselskapet. – Bibelselskapet spiller en svært viktig rolle i kirkene. Nå er de mer synlige enn før og bedre i stand til å skaffe oss bibler. Dette er svaret på mange års bønn! – Både Bibelselskapet og generalsekretæren personlig har hjulpet oss i kirken vår i tider med forfølgelse. Det er én ting å kalle hverandre søsken, men når en ser den konkrete støtten, har det mye å si!

Bibeldagen 2017 Bibeldagen 2017 feires 11. og 12. februar. I år går innsamlede penger til bibelarbeid i Sentral-Asia. Sentral-Asia består av seks land som før var en del av Sovjetunionen. Vi har i dag bibelselskapsarbeid i Kasakstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Aserbajdsjan og Kirgisistan. Det bor 75 millioner mennesker i Sentral-Asia. Svært få har en bibel eller kjennskap til kristen tro, og islam vokser sterkt. Flere steder opplever også kirkene stor vekst, men de møter mange steder sterk motstand. På Bibeldagen 2017 kan vi støtte de kristne i Sentral-Asia med bibler og nytestamenter som styrker dem i troen. De innsamlede midlene under Bibeldagen 2017 skal gå til: • Bibler, nytestamenter og bibeldeler til barn og voksne (på bl.a. usbekisk, kasakhisk, kirgisisk, aseri og tadsjikisk) • Oversettelse av Bibelen til kirgisisk • Bibeldeler i stor skrift til eldre • Å gjøre Bibelen tilgjengelig på internett

Ukebudet Av Matts Sjölander Overskriften hadde vært overraskende for meg for bare noen måneder siden. Men da ble det tydelig for meg at det fjerde budet, som vi kaller sabbatsbudet, også inneholder viktige poeng for hver dag, hele uken igjennom, hvis livet skal fungere på lykkelig og mangfoldig vis. Det dreier seg om å ha fellesskap med Gud hele uken. Derfor satte jeg ovenstående tittel på de tankene jeg vil dele med deg. Jeg ønsker ikke å endre navn på selve budet, men rette oppmerksomheten mot noe viktig, som også ligger innbakt i dette budet. Guds instruksjon om og motivasjon til sabbatshvile lyder slik: «Seks dager skal du arbeide … For på seks dager laget Herren … men den sjuende dagen hvilte han» (2 Mos 20,9.11). Vi ser her at dersom sabbatsbudet skal virkeliggjøre det Gud ønsket, er det viktig at man arbeider, altså sysler med noe, i løpet av de foregående dagene. Vi snakker ikke her bare om arbeid i yrkessammenheng. Vårt forbilde er Gud som skaper. Vi oppfordres til å gjøre som Gud gjorde, og gjør, og etterligne ham ved å være virksomme. Hvordan er det mulig å oppleve sabbatens fulle glede og velsignelse, hvis man ikke har gjort noe annet enn å hvile i dagene før? Dessverre tenker mange på arbeid som straff. Det finnes til og med noe som heter straffarbeid. Som skoleelev syntes jeg det var galt å straffe en feil som var gjort, med ekstra, ubetalt arbeid. Med slike opplevelser er det ikke rart at mange synes det er kjedelig å arbeide. Vi må oppdage gleden ved å arbeide og skape noe med våre hender, så vi kan oppleve sabbatens velsignelser maksimalt. Munn- og fotmalende kunstnere, som ikke har hender, gleder seg også over å skape noe. Selv de som har et intellektuelt arbeid, burde finne noe de kan skape med sine hender. Det er viktig for både unge og eldre. Det gir både stimulans og glede å få produsere, ikke bare konsumere. I dagens forbrukssamfunn lokkes vi med alt det som behager våre sanser, særlig smakssansen, som om det var livets største glede. Men i det fjerde budet knyttes den skapende aktiviteten sammen med den livsviktige hvilen for alle i ditt hus, inklusive tjenere og dyr. Det er utvilsomt Skaperens visdom og innsikt som ved dette vil gi oss sannheten om og nøkkelen til et rikt og lykkelig liv. Sabbatsbudet er, som de andre budene i loven, ikke bare et påbud, men først og fremst en funksjon Gud i sin visdom og kjærlighet har lag ned i sitt skaperverk. Denne funksjonen er nødvendig for at vi, og alle skapende vesener, skal kunne fungere og leve et harmonisk og lykkelig liv i pakt med Guds opprinnelige plan. Jeg vil understreke at budene ikke primært er påbud men først og fremst tilbud, noe Gud tilbyr oss. For å oppleve sabbatens glede og velsignelse til fulle er det viktig at man selv har fått oppleve å skape noe, slik som Gud skapte. Etterpå får vi hvile med han som selv skapte alt i begynnelsen før han også hvilte. Han skaper fortsatt og vil gjenskape og hvile sammen med oss.

27


MENINGER

Den hellige ånd – viktigere enn noen gang Terje Wollan Dahl Noen av oss mottar bøker fra en gruppering av adventister som særlig er opptatt av å forkynne at Den hellige ånd ikke er en egen del av guddommen, men er en formidlingskanal fra Gud eller Jesus i ny drakt. John Berglund skriver bl.a. i boken Til forsvar for Bibelens Gud: «Jesus ville representere seg selv når han fremsto som Den hellige ånd. Det innebærer naturlig nok at det ikke var «en annen person» eller et annet «individ» eller «vesen» som skulle representere ham. Jesus skulle være seg selv når han kom som Den hellige ånd.» I min korte bemerkning vil jeg sitere Ellen White. Hun har mye å si om Den hellige ånd, og i boken Slektenes håp er det mye å hente. På side 510 i billigutgaven skriver hun: «Ånden skulle gis som en gjenfødende kraft, og uten den ville Kristi offer ha vært forgjeves. Det ondes makt hadde tiltatt i århundrer, og menneskenes underkastelse under dette djevelske fangenskap var forbausende. Synden kunne bare bli motstått og overvunnet ved den mektige hjelp fra den tredje person i Guddommen som ikke ville komme i begrenset styrke, men i en fylde av guddommelig kraft.» Ellen White er tydelig på at Den Hellige Ånd er den tredje person i guddommen.

28

Og denne delen av guddommen har en helt sentral rolle. Det er ikke Jesus som inntar en ny drakt. Noen andre sitater fra samme sted i Slektenes Håp: «Den Hellige Ånd var den største av alle gaver han (Jesus) kunne be sin Far om, for å styrke og glede sitt folk.» «Det vil være forgjeves å forkynne Ordet uten Den hellige ånds stadige nærvær og hjelp. Det er den eneste virkningsfulle lærer når det gjelder guddommelig sannhet. Bare når Ånden formidler sannheten til hjertet, vil den vekke samvittigheten og forvandle livet.» Men når kom Den hellige ånd til vår klode? Jesus sier: «Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens ånd… Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere… Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» Joh 14 Ellen White kommenterer dette bl.a. slik: «Ånden hadde vært i verden forut for dette. Helt fra begynnelsen av gjenløsningsverket hadde den virket på menneskene. Mens Kristus var på jorden, hadde disiplene ikke ønsket noen annen hjelper. De ville ikke føle sitt behov for Ånden før

Jesus ikke lenger var personlig blant dem. Da ville den komme. Den hellige ånd er Kristi stedfortreder, men uten menneskelig personlighet og uavhengig av den. Fordi Kristus hadde menneskeskikkelse, kunne han ikke personlig være alle steder. Derfor var det til deres beste at han skulle gå til Faderen og sende Ånden til å være hans etterfølger på jorden» (s. 508). Vi ser at Den hellige ånd er sendt av Faderen, og denne delen av Guddommen etterfølger Jesus på jorden. Ellen White er også tydelig på at Den Hellige Ånd er selvstendig. «Med sitt usynlige nærvær taler Ånden til sinn og sjel og påvirker hjertet til å handle. Den handler på egne vegne» (s. 421). «I vår generasjon er det mange som går i de samme spor som de vantro jøder. De har vært vitne til åpenbaringen av Guds kraft. Den hellige ånd har talt til dem, men de klamrer seg til sin motstand og vantro. Gud sender dem advarsler og formaninger, men de er ikke villige til å innrømme sin villfarelse, og de forkaster hans budskap og hans sendebud» (s. 441). La oss ikke gå i den fellen å forkaste den tredje person i guddommen. Vi trenger Den hellige ånd minst like mye nå som i tidligere generasjoner.


Vi minnes Vi gratulerer!

Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus Lillian Olsen (f. Schultz), Trondheim menighet, sovnet stille inn 17. oktober 2016 på

St. Olavs hospital i Trondheim, vel 90 år gammel. Hun ble født 2. juli 1926, og vokste opp i «Villa Lykketun» på Charlottenlund i Trondheim, som den yngste av sju søsken. I 1949 giftet hun seg med Odd Olsen, som først var sjømann og deretter murer. Sammen fikk de 3 barn, Bjørn, Anita og Jarle. Lillian arbeidet både i en brødfabrikk i Trondheim og på Ila skoletannklinikk, men det var som dagmamma og omsorgsperson for mange barn på Hammersborg svært mange vil huske henne. Hun var som en mor for alle ungene som bodde i gata. Hun sa aldri noe stygt om andre, ble omtalt som «fantastisk», og mange sendte henne julekort hvert år resten av livet. Det hennes mor sto for som adventist, fikk avgjørende betydning for Lillian. Da hun var 41 år gammel, ble hun døpt av pastor Erling Bjånes. Det skjedde 13. mai 1967, og adventtroen var alltid med henne siden den gangen. Hun hadde et utseende som gjorde at hun lett kunne bli forvekslet med Wenche Foss, var alltid interessert i det som rørte seg i samfunnet, og gjennom alle år fant hun glede i sang og musikk. I 1986 ble hun enke, men forble hele livet en kjær og sterk mor for alle i familien. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Trondheim 25. oktober. Undertegnede formidlet i minneordene hvordan omsorgsperson Lillian var gjennom sitt lange liv. Pastor Odd Henrik Olsen forrettet med ord fra Klagesangene 3,25-26: Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren. Hella Olsens tolkning av «Myttji lys å myttji varme» på flygel klang vakkert ut til de mange frammøtte. Under en nydelig høstsol og med sangen «Kjærlighet fra Gud» ble Lillian Olsen stedt til hvile på Stavne kirkegård i Trondheim. Vi lyser fred over Lillian Olsens gode minne. Stig T. Aspli

Esther Hogganvik, Tønsberg menighet, sovnet stille inn i troen på sin frelser 28. oktober 2016, 96 år gammel. Esther hadde en eldre søster og vokste opp på Tjøme. Senere flyttet familien til Nøtterøy. Etter endt skolegang, gikk Esther i lære som syerske i Oslo. Hun arbeidet også en periode på Kurbadet i Oslo. I 1952 giftet hun seg med Gabriel Hogganvik, og paret bosatte seg på Nøtterøy. De fikk tre barn sammen. Mens barna var små, var Esther hjemmeværende husmor. Senere arbeidet hun først som hjemmehjelp, senere med å sy gardiner og sy om klær. Hun laget også ny drakt til seg selv til sin egen 85 årsdag. Troen på Jesus som venn og frelser, var viktig for Esther. 16 år gammel tok hun sin bestemmelse og gikk i dåpens vann. Det var Ole Jordal som døpte henne sabbaten den 15. mai i 1937, og hun ble tatt opp som medlem i Syvendedags Adventistkirken i Tønsberg. I mange år var hun en av pilarene i menigheten. Hadde hun levd frem til sommeren, ville hun vært medlem i Tønsberg menighet i 80 år. Det vitner om stor trofasthet. I gudsordet fant hun styrke, det gav henne tillit og trygghet i livet. Esther var arbeidsom, og sa aldri nei når noen ba om hjelp. Hun var ikke så høyrøstet, men levde sin tro i praksis. Hun var en pliktoppfyllende, levende kristen som gjerne viste andre godhet og omtenksomhet. Undertegnede forrettet i begravelsen, som fant sted 4. november fra Tønsberg Adventistkirke. Vi lyser fred over Esther Hogganviks gode minne.

Øystein Hogganvik

95 år

Esther Karin Michalsen Sandefjord menighet, 26. januar Aslaug Fjelnseth Sandefjord menighet, 8. februar Alf Ernst Ulland Moss menighet, 19. februar

90 år

Liv Astrid Bjørhus Jessheim menighet, 27. januar

85 år

Tormod Wictor Bjerkelien Oslo, Betel menighet, 21. januar

80 år

Jan Charles Hermansen Vadsø menighet, 31. januar Solveig Jorunn Gundersen Sandefjord menighet, 5. februar Ruth Arntsen Tyrifjord menighet, 16. februar

75 år

Sigmund Stølen Grenland menighet, 20. januar Bernt Terkel Aabel Kristiansand menighet, 29. januar Tove Aalmo Tyrifjord menighet, 31. januar Lorraine Jenssen Lofoten menighet, 6. februar Helga Halvorsen Skotselv menighet, 12. februar Bjørn Wilse Røsberg Mjøndalen menighet, 12. februar Magnhild Bådstøløkken Tyrifjord menighet, 16. februar

70 år

Mary Thorsen Tønsberg menighet, 22. januar Anne Lise Falch Mikkelsen Bergen menighet, 25. januar Anne-Kjersti Gjengstø Bergen menighet, 26. januar Aslaug Hofseth Oslo, Betel menighet, 29. januar Vigdis Haugvik Næsheim Trondheim menighet, 30. januar Wigdis Kibsgård Mjøndalen menighet, 4. februar Anny J Kalheim Dahlfors Bergen menighet, 04. februar Solfrid Olufsen Stavanger menighet, 12. februar Kari-Ann Brochs Haugesund menighet, 14. februar Åse Standal Thorsveen Strømmen menighet, 19. februar

29


ANNONSE

ETTERLYSNING! “Herren kommer” av Ellen White, og “Vendepunktet” av Jim Hohnberger, ønskes kjøpt. Disse bøkene er dessverre ikke lenger å få kjøpt på Norsk Bokforlag. Har du noen av disse bøkene liggende, og du ikke lenger har bruk for dem selv, så vær vennlig å ta kontakt med Unni Havstein, umahav@hotmail.com, 95750470.

Ledige stillinger ved Rosendal skole Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene. Det blir sannsynligvis 2 - 3 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.17. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer. Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene. Rosendal skole har ca 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistsamfunnet vil bli vektlag. Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@rosendalskole.no Søknadsfrist er 1. mars 2017. Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Fast stilling som rektor ved Ekrehagen skole i Tromsø Fra 1.august 2017 vil det bli ledig en fast stilling som rektor ved Ekrehagen skole. Ekrehagen skole er en fådelt skole med 83 elever fordelt på 1.til 10. trinn. Skolen har 19,5 årsverk fordelt på 27 ansatte. Skolen eies av Adventistkirken i Tromsø og tilbyr utdanning i et åpent kristent miljø ut fra verdiene omsorg, respekt og vennlighet. Rektor har et særlig ansvar som skolens daglige leder og som pådriver for det pedagogiske arbeidet og skolens kristne profil. Ønskede kvalifikasjoner/egenskaper • Arbeidserfaring fra grunnskole. • Utdanning og erfaring innen skoleledelse er ønsket. • Gode kommunikative og relasjonelle ferdigheter. • Evne til å bygge og opprettholde godt samarbeid med foreldre, Adventistkirken og offentlige myndigheter. Følgende vil også bli vektlagt • Lojalitet mot skolens målsetning både i undervisning og ved eget eksempel. • Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn, livssyn, samlivsform og lojalitet mot skolens målsetting vil bli vektlagt. Vi kan tilby • En god skole med gode faglige resultater og et godt arbeidsmiljø med engasjerte ansatte. • Lønn etter avtale. • Hjelp til flytteutgifter og til å skaffe bolig. Styret forbeholder seg retten til å vurdere også andre kandidater. Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. Aktuelle kandidater vil bli intervjuet. Før tiltredelse må politiattest fremlegges, jf. opplæringsloven § 10-9. For mer informasjon om stillingen ta kontakt med styreleder André Røsberg på telefon 98455181 eller epost andre.rosberg@ekrehagen.no. Søknaden med kopi av vitnemål og attester sendes til: Ekrehagen skole, Dramsvegen 530, 9014 Tromsø. Søknadsfrist: senest 15. februar 2017.

Paradigme er en ny serie fra Hope Channel. Se den på www.hopechannel.no. 30


ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt. Se e! nd inn til siden får en premi bilder til gjerne dikt, tegninger og .no. rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

Josef

Tegn en sirkel rundt alle de rare feilene i bildet

Josef var slave og hadde det veldig vanskelig i Egypt. Men etter hvert som folk ble kjent med han, fikk han det litt bedre. Josef ble solgt som slave til en mann som het Potifar. Han var offiser hos kongen i Egypt. Josef var en klok mann, og fikk viktige oppgaver. Josef glemte aldri Gud, og Gud glemte selvfølgelig ikke Josef. Gud og Josef snakket med hverandre som venner. Mange år senere da det var vanskelig å få tak i mat, dro brødrene til Egypt for å kjøpe korn. Josef hadde jobbet for å samle mat i store lagre, og det var nok til alle. Josef ble veldig overrasket da brødrene sto sultne og slitne foran han og ville kjøpe mat. Josef testet brødrene sine og visste at de var lei seg for det de hadde gjort mot han for lenge siden. Derfor tilga han dem. Fra Josef var barn hadde han vært litt annerledes enn brødrene. Selv om de var veldig forskjellige, kunne de vel ha vært venner likevel? Heldigvis endte denne historien godt.

Ta godt vare på søsknene dine – selv om dere kanskje er veldig forskjellige. Du vil ha glede av dem hele livet! Snakk sammen og finn ut fra Bibelen: 1. Hvor mange brødre hadde Josef? 2. Hva slags drømmer hadde Josef, og hva betydde de? 2. Hva slags følelser hadde brødrene hans for Josef? 3. Hva betyr det å være misunnelig? 4. Hva kan du lære av historien om Josef? Josef ble solgt til å være slave. Slaver ble ofte behandlet svært dårlig og hadde ingen rettigheter eller valg for livene sine. Dessverre finnes det også mennesker i dag som lever som slaver. Noen mennesker blir solgt for penger. Selv om mange av disse problemene skjer langt unna der vi bor, er det viktig at vi bryr oss. Når vi hjelper veldig fattige barn til å gå på skole, hjelper vi slik at de får et bedre liv og ikke blir solgt inn i slaveri. Vi kan også be for barn og ungdommer som har det vanskelig.

Hvem av disse fire personene er helt lik den ekte Josef som er avbildet inne i boksen? Tegn en ring rundt tallet.

1

2

3

4

31

Innholdet på denne siden er inspirert av Boken Aktiv Bibel 3, fra Norsk Bokforlag.

Kjenner du historien om Josef? Brødrene til Josef solgte han som slave til Egypt. De solgte broren sin for 20 sekel sølv, ca 228 gram. I mange år måtte brødrene lyve til faren sin om hva som hadde skjedd med Josef. De sa til faren at Josef hadde blitt drept av et villdyr. Brødrene til Josef ble slaver av sin egen dårlige samvittighet fordi de måtte lyve.


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Godt nytt år i reformasjonsåret 2017 Tilbakeblikk på 2016 Petter Dass-prisen blir årlig delt ut av den kristne avisen Vårt Land. Prisen gis til en person eller organisasjon som gjennom sitt arbeid har forent kristen gudstro med folkelighet, på en frodig og folkelig måte, slik Petter Dass gjorde i diktningen sin. Rut Helen Gjævert og Ingeborg Mongstad-Kvammen var begge nominert til prisen for 2016. Gjævert har evnet å sette fokus på hva som er sunt og usunt lederskap i menigheter og kristne organisasjoner. Mongstad-Kvammen, generalsekretær i Det norske Bibelselskap har markert seg sterkt ved å gjøre Bibelen synlig og relevant for folk flest. Bibelord på kollektivtransportmidler og bibelmaraton med kronprinsessen var noe av det som førte til at 200-årsjubileet for Bibelselskapet ble spesielt i 2016. I år var det Rut Helen Gjævert som fikk Petter Dass-prisen.

Året 2017 – reformasjonen 500 år Hovedtema for reformasjonsmarkeringen i Norge i 2017 vil i mange norske kirker være «nåde». Det blir konkretisert ved tre undertemaer: «Frelsen er ikke til salgs», «Mennesker er ikke til salgs» og «Skaperverket er ikke til salgs». Kjernen i reformasjonen er at mennesker blir rettferdige for Gud ene og alene på grunn av Guds nåde, slik den blir gitt oss gjennom Jesus Kristus, Bibelen og troen. Den som har tatt imot Guds nåde, er fri

til å elske og tjene sin neste, fri til å leve som et ansvarlig menneske i samfunnet, og fri til å være en god forvalter av skaperverket. «Adventistkirken mener at reformasjonen stoppet for tidlig. Det er grunnen til at de feirer sabbaten, har en annen tolkning av evig pine og fortapelsen,» sa en prest i Den norske kirke da han for mange år siden prøvde å forsvare meg og min menigheten overfor en gruppe andre kirkeledere.

Adventister står på skuldrene til reformatorene. Bedre kunne jeg ikke sagt det selv. I tillegg til det han nevnte, fikk jeg anledning til å fortelle om Jesus i helligdommen, de siste tider og Jesu gjenkomst. Adventister står på skuldrene til reformatorene. Året vi nå går inn i, gir en unik anledning til å vitne frimodig om Jesus og hva Bibelen betyr for oss. Jeg har nettopp lest på nytt kapitlene om reformasjonen i boken Mot historiens klimaks, og vil sterkt anbefale alle å gjøre det samme. Det er så fascinerende å se hvordan Gud ledet sitt folk fra mørke til lys. Jeg siterer fra side 99: «Som aldri før kunne han [Luther] nå granske Den hellige skrift som betydde så mye for ham. Han hadde gitt seg selv det løfte å studere Guds ord omhyggelig så

lenge han levde, og trofast forkynne det i stedet for pavelige utsagn og læresetninger … Han var blitt kalt til å være hyrde for Guds hjord som hungret og tørstet etter sannhet. Klart og bestemt fremholdt han at de kristne ikke bør godta annen troslære enn den som grunner seg på Bibelens autoritet … Det var dette prinsippet som utgjorde selve livsnerven i reformasjonen» (Alfa og Omega 7:103). Fremholdt på en innbydende og inspirerende måte er adventistenes tro og lære Guds største gavepakke til menneskeheten. Vår fremste oppgave er å tegne et riktig bilde av Guds karakter. En Gud som så gjerne vil at alle mennesker skal bli frelst. Utford­ ringen er å gjøre evangeliseringen relevant og behovsorientert. Slik evangelisering gjelder den enkelte. I hvilken grad har vi fellesskap med andre kristne og mennesker som ennå ikke kjenner Jesus Kristus, ber for dem og inviterer dem til gudstjeneste og grupper? Behovsorientert evangelisering dreier seg også om menigheten. I hvilken grad er den åpen og vennlig overfor nye som kommer? Finner nye kristne fort venner? Hva gjør menigheten for mennesker i nød? Med ønske om fornyelse og vekkelse i reformasjonsåret 2017!

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 01 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 01 2017  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge