Page 1

Adventnytt

1 • 2016

Maria og Josef på Tyrifjord


Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistkirkens organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no

JANUAR

FEBRUAR

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

1.-3. ASI Scandinavia 11.-15. Basecamp 8 22.-24. Vinterfestivalen 25.-26. Arbeid med lokale læreplaner

1.-3. Lærerkonferanse 5-7. Foreldrehelg TVS 11. Styremøte NND 12.-14. Ekteskapshelg 18. VND-pastorsamling 29. Vinterferie TVS (Til 06.03.2016)

Menighetskalender 2. Personlig innvielse til Gud 2. Offer: Distriktenes evangelisme 6.-16. Ti dager med bønn 23. Bibeldagen 23. Offer: Norsk Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt

Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

30. Tyrifjorddagen 30. Offer: Tyrifjord videregående skole

Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Hvordan brukes kollekten

Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangelistiske arbeid.

2. januar: Distriktenes evangelisme

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no

23. januar: Tyrifjord videregående skole

ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no

30. januar: Bibelselskapet/Norsk Bibelinstitutt

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt

Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 E-post: reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Forside: Tor Tjeransen/ADAMS

M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

9

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Menighetskalender 6. 20. 20.

Religionsfrihetens dag Dagen for helse, miljø og dyrevelferd Offer: ADRA

Hvordan brukes kollekten 20. februar: ADRA Norge ADRA Norge er Adventistkirkens bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer 29,11

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Innhold 3 Skatt og åndelige verdier 4 Leserbrev 5 For jeg var fremmed, og dere tok imot meg 6 Anerkjennelse av kvinner i menighetens ledelse 7 LifeStyleTV runder 10 år 8 Adventistkirken i Bergen renovert 10 Menighetsliv 14 ADRA

15 TVS-kontakten 19 Josef og Maria på Tyrifjord 20 Kristne og muslimer sammen med julemusikal 21 Guds lov 25 Livet med Kristus 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Takk for lånet


Leder

Skatt og åndelige verdier Av Tor Tjeransen

D

et er gode grunner til at mange av dem som flykter fra krig og forfølgelse, har Norge som mål for reisen. I tillegg til den politiske og religiøse friheten vi gleder oss over i Norge, har vi trolig verdens best utbygde velferdssamfunn. De velferdsordningene vi har i Norge, har vi oppnådd fordi det har vært politisk enighet på tvers av det politiske spektrum om å sørge for et solid inntektsgrunnlag for statlige oppgaver. Slik har vi sikret penger til et enestående helsevesen, utmerkede utdanningstilbud og solide pensjonsytelser. Det er bidragene fra hver enkelt av oss som over tid har gjort det mulig å bygge opp de godene vi verdsetter i dagens Norge. Men alle som har bodd i Norge noe tid, har hørt folk beklage seg over skattenivået vårt. De ønsker tydeligvis at hver person og familie skal sørge for seg. Individuelle løsninger skaper alltid mange tapere og noen få vinnere. Skal vi fortsatt ha felles løsninger, er det viktig at vi alle bidrar. I løpet av de siste årene er jeg blitt enda mer bevisst på at jeg betaler min skatt til det norske fellesskapet med glede. Tiende viktigere enn skatt Men det er et annet økonomisk bidrag som er enda viktigere for meg enn det månedlige skattetrekket til statlige og kommunale oppgaver. Det er tienden. I Syvendedags Adventistkirken har vi helt siden menigheten ble stiftet fulgt det bibelske systemet med å betale ti prosent av inntekten til Guds sak. Det har gjort vårt åndelige fellesskap i stand til å utføre oppgaver som det ville vært umulig å gjennomføre dersom vi ikke hadde løftet i flokk. Adventistkirken har i årenes løp tiltrukket seg mange individualister. Det ligger noe i vår forkynnelse og bibelforståelse som appellerer til selvstendige trekk i personligheten. Mot

www.adventnytt.no

den bakgrunnen er det imponerende at vi som globalt kirkesamfunn har greid å skape sterk oppslutning om tiendesystemet både hos fattige og velstående medlemmer. Åndelige verdier er nødvendige Det er fint å være med på laget som finansierer viktige tiltak for å fortelle om Guds kjærlighet og hans plan for å frelse verden. Gjennom tiendeinnbetalingene er vi med på å bygge verdier som tilhører en annen kategori enn de verdiene som noteres på børs.

Åndelige verdier er helt nødvendige for å ha gode samfunn Jesus snakket om verdier som måles i andre enheter enn penger. «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være» (Matt 6,19-21). Åndelige verdier står kanskje ikke så høyt i kurs hos enkelte, men åndelige verdier er helt nødvendige for å ha gode samfunn. Velferd fundert på åndelige verdier Det velferdssamfunnet vi har bygget i Norge, er også fundamentert på noen bibelske verdier. Dette faktum er mange i ferd med å miste av syne. Desto viktigere at vi som har opplevd Guds befriende kjærlighet i egne liv, er bevisste på at vi sammen skal bygge åndelige verdier for kommende generasjoner. Ærlighet, nestekjærlighet og troskap er åndelige verdier. De noteres ikke på børsen, men disse verdiene er både reelle og nødvendige for å ha et godt samfunn. Syvendedags Adventistkirken skal fortsatt være en viktig bidragsyter for å bygge denne typen verdier i borgere i vårt eget land og internasjonalt.

Det målrettede holdningsskapende arbeidet som gjøres for barn og ungdom gjennom årlige samlinger for elever fra sjuende til tiende klasse, blant annet på BaseCamp 8 og Absolutt. Niende, er eksempler på arbeid som bare er mulig fordi vi følger Bibelens undervisning om å returnere en tidel av vår inntekt til Gud. Åndelige verdier skapes av Ånden Våre finansielle bidrag gjennom tienden er viktige, men vi må alltid huske at de åndelige verdiene ikke skapes av oss, men av Den hellige ånd. Det er en av grunnene til at de kalles åndelige verdier. Tienden sikrer menneskelige og materielle ressurser til å skape anledninger der Bibelens Ord og Åndens kraft får mulighet til å virke i menneskers liv. De verdiene Ånden skaper, er attraktive. «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22-23). Disse kvalitetene har egenverdi. Det er gode grunner til å sørge for at disse verdiene får prege oss i Norge. Kanskje er de en forutsetning for å opprettholde det velferdssamfunnet vi har lært å sette pris på?

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 1 • 20 16

3


Leserbrev

GUDS STORE DRØM OG PLAN GUD HAR ALLTID hatt store drømmer og planer for sitt folk og sin menighet. Da Gud uttalte sine fantastiske løfter om enorme velsignelser over sitt folk i 5 Mosebok, så mente han alt dette i minste detalj. Deres samarbeid med Gud og alle hans lover, bud og forskrifter ville bringe ufattelige velsignelser over dem og deres liv, og det «…. ville gjøre dem til et under av velstand og fremgang i livet midt for øynene på en forbauset verden». … «Gud utstyrte dem med alle muligheter for å bli det mektigste folk på jorden» (Ord som lever, s. 188). Gud ville velsigne både folket, jorden, buskapen, landets frukt, korn, most, olje og honning, slik at «selv hedningene ville bli slått av overlegenheten hos dem som tjente og tilba den levende Gud» (samme, s. 189). Slik skulle Gud gjøre kjent for hele verden sin fantastiske kjærlighet, omsorg, frelse

og karakter – for alle som ville se og la seg begeistre. Jesus har den samme drømmen og planen med menigheten i dag. Han har gitt oss de samme løfter om store velsignelser, privilegier, framgang og uante muligheter til å framstille hans tilstedeværelse i verden, synliggjøre evangeliets tiltrekkende kraft og virkeliggjøre hans rike her og nå. Dette vil alltid være hans store drøm og plan. Tenk hvis Jesus får lov til å gjøre oss til Norges mest velsignede menighet, som virkeliggjør og framstiller hans store drøm i en verden som er i ferd med å miste alle drømmer om framtiden. Da vil kirkene våre fylles av søkende mennesker som også lengter etter å få del i de samme velsignelsene. På tide å finne fram til Herrens oppskrift og løsning? Les gjerne boka Ord som lever, kapitlet Herrens vingård.

Rolf Luneng

Leserbrev til Advent Nytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no Telefon: 32 16 15 60.

Kristendommen under lupen

Det evangeliseringsopplegget DNU anbefaler menighetene å bruke denne vinteren, er studiemateriellet som kalles Kristendommen under lupen. Kurset er utarbeidet ved All Souls Church i England og Norsk Bokforlag har rettighetene til materiellet i Norge. Det er et kurs som gir en grunnleggende innføring i hva kristen tro dreier seg om. Materiellet består av følgende elementer: • Hovedbok • Studiehefte • Studieveiledning, lederutgave • Hvordan holde kurs • Et sett med DVDer med program for hver kurskveld Det er lagt opp til å skape en god gruppedynamikk mellom deltakerne i de forskjellige gruppene. Kristendommen under lupen er evangeliseringsressursen Den norske union anbefaler denne vinteren. Materiellet kjøpes hos Norsk Bokforlag.

4

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

www.adventnytt.no


Gjesteleder

For jeg var fremmed, og dere tok imot meg Av Birgit Philipsen

S

men også den spesielle innsatsen for flyktninger i nærområdene, i Europa og i Norge. Flyktningstrømmen til Europa representerer en stor utfordring for stater, lokalsamfunn og enkeltindivider. Det vil kreve en formidabel innsats og vilje til å finne gode løsninger for å hjelpe de mange mennesker som trenger vår støtte. Det er viktig å fastholde støtten til de som er flyktninger i egne land

jokk og vantro hersket blant norske bistandsorganisasjoner da regjeBritt Celine Oldebråten fra ADRA Norge ringens tilleggsforslag til statsbudsjetdeltok i utdeling av vintertøy til flyktninger i Makedonia i oktober 2015. Foto: ADRA tet for 2016 ble lagt fram 30. oktober. Norge Forslaget innebar bl.a. kutt på over 65 % i støtte til sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid, og Norad varslet derfor store kutt, ikke bare i nye avtaler, men menigheter har satt i gang fritidsaktiviteter og språkundervisning for også i inngåtte programavtaler. flyktninger og innvandrere. Vi oppforMed et felles budskap om ikke å drer alle menigheter til å sende regningen for ekstrautgiftene for flyktningardanne ADRA-grupper, der beidet i Norge til verdens interesserte medlemmer fattigste, tok organisasjokan samarbeide om ideer Det er viktig å fastholde støtten til de som nene opp kampen for å og planer. Et godt utgangser flyktninger i egne land eller naboland, for punkt er å snakke med beholde støtten til sivilsamfunnsprogrammene i ansvarlige for flyktningå forebygge nye flyktningstrømmer. arbeidet i kommunen om statsbudsjettet for 2016. hvordan menigheten kan ADRA Norge deltok bistå i flyktningarbeidet sammen med 160 organisasjoner i en markering ved og være et lokalt ressurspunkt. Stortinget 4. november, som fokuserte eller naboland, for å forebygge nye Jesus kom til verden som en flyktpå de negative konsekvensene et slikt flyktningstrømmer. Derfor engasjerer ADRA seg i akutt nødhjelp og gir ning – født i en krybbe og på flukt med budsjettkutt ville få for hundretusener tilbud om utdanning for flyktninger foreldrene til Egypt. Han har kjent av mennesker, som gjennom langsiktig i Syria, Libanon og på Afrikas horn. fattigdom og frykt på kroppen og er utviklingsbistand får hjelp til utdanning, bedre helse og nye muligheter i Samtidig er det vår kristne plikt å møte personlig berørt av menneskers lidelse. livet. Vi oppfordret samtidig adventistflyktningene som kommer tomhendt Han ønsker å bruke oss som redskaper menighetene i Norge til å stå sammen og traumatiserte til Europa med nestetil å bekjempe lidelse og undertrykkjærlighet. Derfor er ADRA-frivillige kelse. Din innsats kan spre lysglimt til i bønn for saken. Denne imponerende på plass i parker og ved grenseovermennesker som har mistet håp! fellesinnsatsen munnet ut i lettelse og Kongen skal svare dem: «Sannelig, glede, da gladmeldingen kom om at det ganger med utdeling av varme klær og mat, samt tolkeassistanse og videreforjeg sier dere: Det dere gjorde mot én av varslede budsjettkuttet var reversert. midling til helsetjenester og juridisk disse mine minste søsken, har dere gjort ADRA Norges utdanningsprogrammer mot meg». (Mat 25, 40) i Etiopia, Sør-Sudan, Somalia og Myan- bistand. mar kan derfor fortsette som planlagt Norske myndigheter strever med og bidra til utdanning, jobbskaping og å sikre at flyktningene som uventet framtidshåp for mange tusen jenter, strømmer inn i Norge blir tatt hånd gutter, kvinner og familier i noen av om på en verdig og medmenneskelig verdens fattigste land. måte. Her kan våre menigheter spille Vi vil gjerne takke dere som var en viktig rolle. Adventistmenighetene med å be for denne saken. Samtidig kan være ressurssentre og hjem der vil vi rette en stor TAKK til dere som mennesker som har mistet alt, finner trofast støtter ADRAs arbeid, både det omsorg, trygghet og praktisk hjelp til å langsiktige arbeidet med fattigdomskomme videre. Noen har allerede gitt Birgit Philipsen er generalbekjempelse i samarbeidslandene våre, sko og klær til asylmottak, og enkelte sekretær i ADRA Norge

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 16

5


Nyheter

Anerkjennelse av kvinner i menighetens ledelse (Ved styremøtet for Trans-Europeisk Divisjon i november ble følgende uttalelse vedtatt. Red.) Ved Generalkonferensens Annual Council (styremøte) i oktober 2015 ble følgende uttalelse fra Generalkonferensens administrasjon mottatt: «Vedtaket fra San Antonio endrer ikke menighetens forståelse av kvinners rolle i menighetens liv, misjon og praksis slik det anerkjennes i Menighetshåndboken og beskrevet i Generalkonferensens og divisjonenes retningslinjer (working policies).» Denne uttalelsen var en forsikring til kvinner, spesielt pastorer og forstandere, som er kalt, utrustet og bestemt til tjeneste i vår menighet. Uttalelsens hensikt var også å stagge dem som utnyttet vedtaket til å skade mennesker og polarisere menigheten. Ledere i Trans-Europeisk Divisjon slår fast at: Vi feirer den billedvev av mennesker i vårt territorium, med sine skikker, kultur og forståelse, om enn mangeartet, som har blitt vevd gjennom hele Bibelen og kristendommens historie og skapt takknemlighet for Guds inkluderende nåde. Vi erkjenner at Gud utvelger kvinner og menn til tjeneste i henhold til deres åndelige gaver og utdannelse. Han gjør dette for å oppfylle sin tjeneste med å dele de gode nyhetene med hver nasjon, stamme, tungemål og folk. Vi oppmuntrer kvinner til å forberede seg til lederskap og pastoral tjeneste i menigheten. Vi vil skape åpninger og anledninger der kvinners gaver verdsettes, til nytte for hele menigheten. Vi applauderer motet og verdigheten kvinner viser når de følger sitt kall til tross for dem som undergraver dem. Videre er personlig misbruk og forstyrrende oppførsel ukristelig og uakseptabelt, og vil ikke bli tolerert av menighetens ledere, som har plikt til å vise omsorg for dem som er utvalgt til å tjene. Derfor: Ledere i Trans-Europeisk Divisjon er forpliktet på å løse uoverensstemmelser ved gjensidig respekt, dialog, tankefull lytting, hjertelig forståelse og overgivelse til ledelsen av Den hellige ånd som forener oss. Vi ber om at vi må være ydmyke slik at vi hører Guds stemme gjennom dem Han taler. «Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt» (2 Kor 2,14-15).

6

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

En bibelsk mal: Vi ber dere, søsken: Vis respekt for dem som sliter og arbeider blant dere, de som er deres foresatte i Herren, og som rettleder dere. Dere skal vise dem den største kjærlighet og respekt på grunn av den gjerningen de gjør. Lev i fred med hverandre! Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle. La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle. Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. 1 Tess 5,12-18

www.adventnytt.no


Nyheter

LifeStyleTV runder 10 år Av Tor Tjeransen

D

en 13. januar er det 10 år siden LifeStyleTV begynte TV sendinger på Thor II satellitten. Det var nervepirrende minutter før åpningsprogrammet skulle gå på luften fra Adventistkirken i Malmø. Fem minutter før programmet skulle begynne, var alt i orden og sendingene kunne begynne. – Det var et stort skritt i tro å etablere LifeStyleTV, sier grunnleggeren Claus Nybo. Sammen med sin kone, Teresa, og et lite knippe trofaste medarbeidere har de holdt fast på den opprinnelige visjonen: Å gi adventbudskapet til så mange som mulig i Skandinavia gjennom TV. Som så mange andre gründere startet de opp med stor optimisme. De ante lite om hvilke enorme utfordringer de ville stå overfor. – Det er nok godt, sier Nybo, for hadde vi kjent til utfordringene, ville vi neppe våget å starte. Tre komponenter har sørget for å holde LifeStyleTV på luften i alle disse årene. Først og fremst Guds inngripen. Igjen og igjen har vi sett hvordan Gud har virket for å møte de behov som har oppstått. Dernest har LifeStyleTV hatt en rekke svært engasjerte og selvoppofrende medarbeidere. De har drevet fram arbeidet på grunn av et brennende ønske om å dele evangeliet gjennom fjernsynsmediet. Det tredje elementet er trofaste givere. Hele driften av LifeStyleTV er basert på gaver. Selv om bankkontoen noen ganger har vært helt tømt, har det vært mennesker som har bidratt og sikret driften. Når Nybo ser tilbake på de ti årene LifeStyleTV har vært på luften, takker han Gud. – Det er Gud som skal ha æren. Vi kommer til å kringkaste så lenge Gud vil ha oss på luften. Nybo er også veldig takknemlig for støtten fra menighetsmedlemmer og andre seere. – Jeg vil gjerne si en stor takk til alle som har vært med og bedt for og støttet LifeStyleTV i løpet av disse årene. Uten deres hjelp, hadde dette ikke vært mulig, sier Nybo. Nå kan teamet på LifeStyleTV mel-

www.adventnytt.no

Göran Hansen (t.v.), leder for Den svenske union og Claus Nybo i studioet til LifeStyleTV. Foto:Tor Tjeransen/ADAMS.

de at de på disse ti årene har produsert flere enn et tusen programmer, og TV stasjonen har nå et On-demand tilbud med nesten tusen titler. I jubileumsåret kommer LifeStyleTV til å produsere en stor ny serie med tittelen Mannen. Det er selvsagt tømmermannen fra Nasaret, Jesus Kristus, som er seriens tema. Teamet på LifeStyleTV har aldri

vært fornøyd med bare å kringkaste kristne TV-programmer. Claus Nybo og hans medarbeidere ønsker at seere skal bli grepet av Jesu kjærlighet og finne et åndelig hjem i en lokal adventistmenighet. Stadig oftere får de melding om at mennesker blir medlemmer i menigheten etter å ha hatt sin første kontakt med adventister gjennom TV.

Nytt om navn Marita Kendel – Har begynt i en deltidsstilling som regnskapssekretær ved unionskontoret.

Harald Wollan – Begynte i desember som pastor for Mysen menighet. Han har de siste fem årene vært assosiert sekretær ved Generalkonferensen.

Styrkår Dramstad ble i begynnelsen av desember

tilbudt et nytt femårig åremål som rektor ved Tyrifjord videregående skole. Dramstad har akseptert tilbudet. Dette blir Dramstads fjerde åremålsperiode på fem år.

ADVENT NY T T 1 • 20 16

7


Månedens menighet

Kirkesalen i Adventkirken i Bergen fremstår i helt ny drakt etter den omfattende renoveringen våren 2015. Foto: Carl Fredrik Hammersland.

Adventistkirken i Bergen renovert Av Ina Hjelland

A

dventistkirken i Bergen ble bygget i 1970. Diverse rom har blitt pusset opp i underetasjen, men kirkesalen har stått tilnærmet uforandret siden kirken ble bygget. Dette bar rommet etter hvert preg av – gulvteppet var utslitt og gardinene på podiet hang kun av gammel vane. Orgelet bar også preg av mange års flittig bruk med flere stumme tangenter. Det var behov for en ansiktsløftning og i tillegg så man behov for ombygging. Etter lang tids planlegging var det i august 2014 endelig tid for å sette i gang. Først skulle tak og vegger males. Vi fikk leiet en enorm lift som vi fikk lirket gjennom de doble dørene og inn i kirkesalen. Her var mange i sving og innsatsen stor. Sjøsyken herjet blant enkelte av dem som var oppi kurven på liften. Den som malte helt oppe i

8

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

det smale kirkespiret, i 15 meter høyde, hadde kink i nakken i lang tid etterpå. Resten av ombyggingen og oppussingen gjaldt hovedsakelig podiet i kirkesalen. Det ble derfor satt opp en skillevegg med midlertidig podium så en fortsatt kunne ha gudstjenester på sabbaten til tross for pågående arbeid bak skilleveggen. Det nye podiet og skilleveggen liknet det podiet man var vant til. Kirkerommet føltes som en koselig liten versjon, selv om det kun var to benkerader som var blitt midlertidig fjernet. Bak skilleveggen tok gradvis det nye podiet form. En trofast gjeng stilte opp nesten hver ettermiddag og hver søndag, og middag ble servert til de flittige dugnadsarbeiderne. Her ble laget nye og dypere trappetrinn opp til det nye podiet med nye pluggfelt for mikrofoner og instrumenter. På hver side av podiet ble det laget plass

til slagverk, synth og bass på ene siden og orgel på andre siden – begge deler nedfelt til gulv-nivå. Vi fikk kjøpe Johannus-orgelet som ble brukt i Nidarosdomen som erstatning for pipeorgelet som nylig var under restaurering der. Orgelet har 28 høytalere som alle ble skjult i den nye bakveggen laget av spilverk. Den nye bakveggen fikk også innfelt 2 nye 75” skjermer for fremvisning av sangtekster, bilder og PowerPoint-presentasjoner. Spilverket og alt annet treverk ble beiset hvitt i flere strøk, og alt lå til tørk utover i kirkesalen i ukedagene og ble ryddet sammen til sabbaten. Benkene fikk også et ansiktsløft da de ble vasket og beiset hvite. Bare Ivar Hjelland jr. visste hvor mye arbeid som lå fremfor oss da vi startet på dugnads-jobben, for kirkesalen er blitt oppgradert til en moderne konsertsal hvor en kan gjøre produk-

www.adventnytt.no


Månedens menighet sjoner med konserter, radio- og TVutsendelser. Ivar jr. har vært en ekspert i å få tak i teknisk utstyr nytt/brukt fra hele verden. Det er ikke småtterier som er koblet for både lyd, lys og bilde. Det ligger kilometervis med kabler skjult i gulv, vegger og tak. Store kabler for kontrollpulten etc. måtte føres gjennom ny borete hull i underetasjen hvor en stor Cango-hammer måtte benyttes – og det over hodene på dem som jobbet med den. Et meget støvete og fysisk krevende prosjekt. Den første søndagen i mai kom en imponerende mengde med medhjelpere som i løpet av få timer fikk fjernet skilleveggen med det foreløpige podiet og teppet i resten av kirkesalen. Hele 60 stykker var i sving. Nytt teppe ble lagt i kirkesalen i løpet av den påfølgende uken av profesjonelle teppeleggere. Til slutt ble nye gardiner sydd med stor systue midt i kirken. Takk til alle dere som gjorde en kjempeinnsats! Det videre arbeidet med oppussingen av de tilstøtende rommene fortsetter så snart det er kommet nok penger inn på kontoen. Her er det bare å gi sin skjerv for at det skal bli realisert.

Det skal skikkelig utstyr til får å komme til topps på det høyeste punktet under kirke­ taket i Bergen.

Årsmøtet i Bergen 5.-7. juni 2015 innviet kirkesalen som nå er interiørmessig ferdig. På den tekniske siden pågår fortsatt dugnadsarbeid med lodding og koblinger. Kirkesalen er nå blitt så vakker, lys og lett. Ikke

bare er kirkesalen fin, men musikklivet som er i kirken er helt fantastisk. Kom gjerne og se og hør selv, eller følg oss på nettet da gudstjenester og konserter som regel blir strimet. Velkommen!

Det gamle teppet i kirken vår i Bergen ble også fjernet og nytt teppe ble lagt som et del av renoveringen av kirken.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 16

9


Menighetsliv

Anerkjennelse av kvinner

Kvinnelige medarbeidere i noen av landene i Trans-Europeisk Divisjon møtte med divisjonens ledelse og unionsledere i København 1. desember.

Av Anne-May Müller og Tor Tjeransen

T

irsdag 1. desember arrangerte Trans-Europeisk Divisjon et av tre regionale møter med kvinnelige pastorer som en oppfølging etter vedtaket i San Antonio om ikke å tillate de enkelte divisjonene i Adventistkirken å beslutte spørsmålet om ordinasjon av kvinner i deres territorium. Det kan være både mørkt og kaldt en desember morgen i København, men når 36 kvinnelige pastorer møtes, fylles rommet med «mykje lys og mykje varme». Bak smil og varme klemmer er det imidlertid også tårer og såre hjerter. Under møtet tirsdag, 1. desember fortalte pastorene hvordan «nei-ved-

Tirsdag 1. desember arrangerte TransEuropeisk Divisjon et av tre regionale møter for å lytte til divisjonens kvinnelige pastorer etter «nei-vedtaket» i San Antonio. Her fra en av gruppesamtalene. F.v: Astrid Hovden, pastor i Ålesund; Svanhild Stølen, avdelingsleder for helse DNU og Karin Rudholm, pastor i Linköping. Foto: Anne-May Müller.

10

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

taket» i avstemmingen om ordinasjon i San Antonio sommeren 2015 hadde påvirket dem. Noen var skuffet, andre var dypt såret, og atter andre var blitt oppfordret til å finne noe annet å gjøre. Flere hadde opplevd trakassering, mobbing og nedlatende oppførsel, inkludert kommentarer om deres kall og tjeneste. Dagen etter «nei-vedtaket», sendte Den Trans-Europeiske Divisjon (TED) et brev til alle sine kvinnelige pastorer hvor de fikk anerkjennelse og støtte, og hvor de ble lovet et møte med «refleksjon, solidaritet og helbredelse». Møtet i København var den andre sammenkomsten hvor kvinnelige pastorer fra Estland, Latvia, Nederland, Finland, Sverige, Norge og Danmark kunne møte med sine unionsledere, samt TED-leder, Raafat Kamal og TEDs leder for pastoravdelingen, Patrick Johnson. Pastor Guiséle Berkel-Larmonie fra Holland åpnet dagen med å minne om Mika 6:8, hvor det eneste Gud krever av oss er «å gjøre rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud». Raafat Kamal forsikret oss igjen om sin egen og TEDs beslutning om å fortsette arbeidet med å løse problemene rundt ordinasjon og forskjellsbehandling. Alle unionslederne brukte også noen minutter på å oppdatere pastorene om hvordan de har håndtert situasjonen etter San Antonio. Mange av unionene har offentliggjort støtteerklæringer og gjort ulike forsøk på å finne løsninger. Den viktigste delen av møtet skjedde i smågruppene som ble

dannet, der kvinnene fikk dele sine smerter, finne trøst, lytte til hverandres historier, finne støtte i gode kolleger, søke visdom hos hverandre, og be om styrke, ydmykhet og fortsatt vilje til å tjene til tross for motstand og vanskeligheter. De mannlige lederne møtte også med hverandre for å snakke om hvordan de kunne støtte og bekrefte sine kvinnelige kolleger, og hvordan de kunne hjelpe kirken til å gå videre etter San Antonio. – Det viktigste med dette møtet var at divisjonens ledelse virkelig lyttet til kvinnene i pastortjeneste, sier Marianne Kolkmann, kapellan ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter og nylig innvalgt medlem i divisjonens styre. En av utfordringene kvinnene rapportere om var at flere av dem hadde opplevd forskjellige former for mobbing. Slik mobbing har også forekommet fra andre kvinner i menigheten. Under divisjonens styremøte i november ble det vedtatt en resolusjon som blant annet sier at den type oppførsel «ikke vil bli tolerert av menighetens ledere». En global tendens er radikaliseringen som skjer innenfor vår menighet der en konsekvens er et lavere syn på kvinners verdi generelt. Dette er en situasjon kvinnelige pastorer ber divisjonens ledelse være oppmerksom på. En spørrerunde med lederne åpenbarte en åpenhet og vilje fra begge sider til å dele de vanskelige tingene, lytte til hverandre, men også til å fortsette arbeidet for Herren, som har kalt oss til å gjøre sitt verk. [tedNEWS]

www.adventnytt.no


Menighetsliv

Åtte ungdommer døpt i Harstad

Åtte ungdommer ble døpt og opptatt i menigheten i Harstad 21. november. Her er de etter dåpen som skjedde i Baptistkirken. Fra venstre: Nareerah Shine, Irena Nionzima, Diggala Shine, Edith Irandukunda, Ta Thee Awong, Mooyou Shine, Law Dee Kuu Tar-Noe, Amy Kuu Tar-Noe. Foto: Saw En Kuu Tar-Noe.

M

edlemmene i Harstad menighet smilte fra øre til øre da åtte av menighetens ungdommer ble døpt av pastor Scalfani sabbaten 21. november. De åtte ungdommene har karensk eller afrikansk bakgrunn og er et tydelig bevis på menighetens flerkulturelle profil. – Pastor Scalfani har gjort en fantastisk jobb med ungdommene våre, jubler Sandy Shine, mor til tre av ungdommene som tok dåp. Hun er så takknemlig for det pastoren og menighetens ungdomsarbeider, Saw Brown, har gjort for og med ungdommene de senere årene. Hver fredag har en god flokk ungdommer møttes hjemme hos André og Irma Scalfani. Det har blitt til mange kvelder med god mat, godt fellesskap og grundig undervisning. – Det har vært viktig for meg at ungdommene skulle få solid bibelkunnskap og vite hva Adven-

www.adventnytt.no

tistkirken lærer, sier pastor Scalfani. Scalfani er bevisst på å bruke internett i undervisningen av ungdommene. Ofte finner han fram til en video på YouTube med en person som gir et vitnesbyrd om sin omvendelse til kristen tro. Det kan være folk som tidligere har vært ateister eller tilhørt andre religioner. Etterpå blir det en god samtale om hva en slik omvendelse innebærer og hvordan Jesus gir et helt nytt perspektiv på livet. Når Saw Brown slår an tonene til en kristen sang på gitaren, blir det alltid et godt fellesskap gjennom musikken. Saw Brown spiller en viktig rolle i menighetens ungdomsarbeid. Han har startet et ungdomskor der mange av ungdommene er med. Det betyr mange musikalske gleder for både de unge kormedlemmene og for menigheten for øvrig. Saw Brown har et stort nettverk i

Harstad. Han har en tid arbeidet for Baptistkirken i byen og flere av ungdommene med burmesisk bakgrunn i den menigheten deltar i ungdomskoret. De stilte selvsagt også opp da adventistene måtte leie Baptistkirken for å gjennomføre dåpen. Menighetens eget dåpsbasseng er nemlig lekk, og menigheten har ikke penger til å reparere det. – Tenk for en berikelse det er med ungdommene som tok dåp, men vi har et kjempeproblem fordi dåpsbassenget vårt er ødelagt, sier Magnhid Lindstad, forstander for adventistmenigheten i Harstad. Hun tar ikke sjansen på å fylle vann i menighetens eget dåpsbasseng og risikere en stor vannskade. – Vi trenger virkelig et dåpsbasseng, sier Lindstad. For hun er overbevist om at det ikke går lenge før de kan innby til dåp igjen.

ADVENT NY T T 1 • 20 16

11


Menighetsliv

Dåp i Bergen

Maria og Daniel Kendel ble døpt av pastor Melissa Myklebust i Bergen 3. oktober. Foto: Lüsette Subi.

D

en 3. oktober hadde vi festgudstjeneste i adventkirken i Bergen, da to unge mennesker valgte å gi livene

sine til Jesus. Det var Maria og Daniel Kendel som ble døpt. De har begge studert Bibelen en god stund, og nå hadde

de bestemt seg for at et liv med Jesus er verdt å satse på. Maria bestemte seg for lenge siden og har gått og ventet på denne dagen! Storebror Daniel tenkte seg nøye om, før han også med entusiasme bestemte seg for å bli døpt. Det ble en fin og minnerik gudstjeneste, og det er alltid stas når unge mennesker gir livene sine til Jesus! Bergen menighet og hele adventist-Norge gleder seg med dere, Maria og Daniel! Må Gud så rikelig velsigne dere! «Må veiene åpne seg for deg, min venn, og vinden blåse bak deg. Må solen skinne på ditt ansikt, og regnet falle mildt på dine marker. Og inntil vi møtes igjen, må du hele tiden være i Guds hånd!» (gammel keltisk velsignelse) Melissa Myklebust

Trengsel i Herrens hus i Larvik Av Morten Sørum

D

a vi fikk besøk av Triangeloskoret lørdagskvelden 28. november, ble de tre englebudskapene forkynt i ord og toner for en fullstappet kirke. Det var så fullt at da undertegnende ønsket alle velkommen måtte hele koret stå på gangen. Koret pleier å sitte på de første radene, men det gikk ikke denne gangen. Du tenker at kanskje det ikke er så rart fordi Larvik er en relativt liten kirke, men faktum er at det var godt over 100 fremmøtte. For en glede det var å høre adventistbudskapet presentert med varme og kjærlighet. Dette har vi sett fram til lenge, og personlig er jeg ekstra glad for at Triangelos ble det første koret som holdt konsert hos oss. Det var mange besøkende som ikke tilhører vår menighet enda. Gud er virksom, og det er et privilegium og ikke minst spennende å få være en del av Hans verk. Når vi gjør vår del, vil Han velsigne. Det er kjempegøy og oppmuntrende for oss i Larvik.

12

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

Jeg vil rette en spesiell takk til alle i Triangelos, og bare i lys av evigheten vil vi forstå hvilket instrument de er i Herrens hender. En stor takk til Ingar Varvik for tilrettelegging av markedsføringen. Når vi går ut i tro og gjør vår del, vil Herren sannelig velsigne. Folk vil ha et fast holdepunkt i en ellers

usikker verden, dette kan og vil vårt budskap gi. Vi må bare være villige til å la Herren bruke oss. Det er Triangelos, og de er i så måte et viktig evangelisk verktøy for Hans sak. Det er hyggelig at så mange mennesker valgte å komme i SDA-kirken denne lørdagskvelden, i sekulære Norge.

Triangelos framførte adventbudskapet i sanger skrevet og komponert av Tore Sognefest under konserten i Larvik 28. november. Foto: Knut Rydland.

www.adventnytt.no


Menighetsliv

En ting mangler du.... Av Leif A. Halvorsen

«

Hva er det da jeg mangler?» spurte den unge mannen som kom til Jesus for å få vite hva godt han skulle gjøre for å få evig liv. «Hold budene» hadde Jesus svart. Mannen hadde svart bekreftende på at han hadde gjort det Jesus sa var nødvendig for å «gå inn til livet» (Matt 19,16-20). Likevel følte han seg ikke trygg. Selv om han hadde holdt budene fra sin ungdom, opplevde han fortsatt at han sto for Gud i «skitne klær» (Sak. 3,3). «En ting mangler du», bekreftet Jesus. Og dermed satte han søkelyset på et problem alle kristne møter. For selv om vi ved Guds hjelp har levd et liv i lydighet mot Hans bud, har vi vel alle opplevd at dette ikke gir oss visshet om å eie det evige liv. Det kan nok virke forstemmende når Johannes forteller oss som mener vi er Guds barn, at: «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss» (1 Joh 1,8). Historien om David og hans behandling av Uria og Batseba legger tilsynelatende sten til vår syndebyrde. «Jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv» (Salm 51,7). Slik klaget David over sin skyldopplevelse, selv om han hadde fått forsikringen om at «Herren har tatt bort din synd» (2 Sam 12,13). Den unge mannen fikk et stort problem fordi Jesus svarte presist på det han spurte om. Mannen var opptatt av hva han skulle prestere for å få det evige liv. Jesus forsøkte å få ham til å forstå at det er en vei som ikke gir frelsesvisshet. Hvorfor er det slik? Hvorfor står vi som er troende i «skitne klær» for Guds ansikt? Noen trøster seg med at det er før vi omvender oss til Gud det ser så ille ut. Men vi må være enige med Martin Luther i at beskrivelsen av menneskets kval i Rom 7,14-24, er den troendes kamp. For ingen ikke-troende «sier med glede ja til Guds lov». Paulus’ beskrivelse: «Viljen har jeg,

www.adventnytt.no

men å fullføre det gode makter jeg ikke» (Rom 7,18) rommer en bitter almen erkjennelse. Veiledet av Den hellige ånd, med all den hjelp Gud kan gi oss, må vi fortsatt erkjenne at «en ting mangler». Om det er slik at vi stadig forbedrer oss, at Gud gir oss kraft til å seire over synd, hvorfor opplever vi da oss selv stadig som syndige? Er det noe ved det å være menneske som er problemet? Ellen G. White bekrefter at så er tilfelle. Hun tegner et klart bilde av det omvendte menneskets virkelige tilstand i forhold til synden. «Ingen dypt rotfestet kjærlighet til Jesus kan bo i det hjerte som ikke innser sin egen syndighet. Den sjel som forvandles ved Kristi nåde, vil beundre hans guddommelige karakter. Men hvis vi ikke ser vår moralske fordervelse, så er det et umiskjennelig bevis på at vi ikke har fått syn for Kristi skjønnhet og fullkommenhet.» (Veien til Kristus s. 64-65). Her tegner hun også bildet av en Frelser med et helt annet forhold til synd enn det vi har. Ingen skyld belastet hans forhold til Gud. Han var hellig fra fødselen av (Luk 1,35). Han skulle rette opp Adams svik, og ingen skyld sto mellom ham og Faderen. Vi derimot, står som mennesker, skyldige for Gud fordi vi er Adams barn. Likevel er det ingen grunn til å fortvile. Samtidig synder og rettferdig, er et kjent uttrykk fra reformasjonstiden. Hvordan er det mulig? Frelseshistorien forteller oss historien om menneskene som er «solgt som slave til synden» (Rom 7,14). Men den forteller oss også om Guds plan for likevel å gi oss trygghet som hans barn. Bibelens røde tråd er beretningen om «Guds frelsesplan…det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud» (Ef 3,9). Dette mysteriet avslører en kjærlighet til oss uverdige vi har vanskelig for å fatte. Guds plan har ikke vært å gjøre oss syndfrie. Spørsmålet er ikke «hva godt jeg må gjøre» men hvordan Gud

fjerner byrden av skyld fra vårt sinn. Bøyd til jorden av vår uverdighet, synd og skyld står vi for en Gud som likevel sier: «Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større.» Rom. 5,15. Han sier det ikke bare den dagen vi griper det i omvendelsen. Guds erklæring om at vi er hans barn, takket være hans nåde, følger oss gjennom hele vårt kristenliv. E.G.White fortale oss at erkjennelsen av vedvarende skyld er en selvfølgelig del av å være et Guds barn. Hun gir oss også nøkkelen til vår kristne trygghet. «Vi behøver ikke engste oss om hva Kristus og Gud mener om oss, men om hva Gud mener om Kristus, vår stedfortreder.» Sel. Mess. 2. 3233. «Ja, en slik øversteprest var det vi måtte ha: hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphøyd over himlene.» Heb. 7. 26. Jesu stedfortredende liv og død representerer en rettferdighet som er helt fri for den skylden som følger oss fra vugge til grav og som gjør alt som virkes i oss verdiløst som del av frelsen. «Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige.»Rom.3, 24. Tviler vi på vår frelse når vi som troende ser vår syndeskyld, har vi ikke grepet mysteriet. For mysteriet er at vi ikke skal granske oss selv for å finne trygghet – vi skal granske Jesus. Troens ankerfeste er tilliten til at Kristi fullkomne offer er tilstrekkelig. Det er derfor troen er så sentral for oss kristne. Tro alene betyr at vi ikke lenger spør om hva godt vi skal gjøre, men om hva Gud har gjort i Jesus Kristus. Derfor kan det ikke legges noe til rettferdiggjørelsen. Rettferdiggjørelsen er utelukkende et resultat av at Guds handling i Jesus Kristus tilregnes oss. Når kravet om å elske «Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og av all din forstand... og din neste som deg selv.» møter oss, og Jesus sier «en ting mangler du» er vårt eneste mulige svar : «Kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» 1. Joh, 4,10. Da spør vi ikke lenger «hva er det da jeg mangler».

ADVENT NY T T 1 • 20 16

13


Avtale mellom ADRA og WFP i Sør-Sudan Sør-Sudan er sterkt preget av den vedvarende konflikten i landet. Da landet vant selvstendighet fra Sudan i 2011, gledet folket seg over ny frihet og håpet på en bedre framtid. Men borgerkrigen som brøt ut rundt juletider i 2013 har satt landet sterkt tilbake.

Av Gry Haugen, Kommunikasjons­ rådgiver, ADRA Norge

Matsikkerhet Jonathan Telfer fra ADRA Norge har akkurat besøkt Sør-Sudan og forteller om en befolkning som stadig rammes av alvorlige kriser og utfordringer de helst skulle vært foruten. Landets økonomi er totalt skakkjørt, og mange foreldres viktigste prioritet er å skaffe nok mat til barna. 34% av befolkningen i landet er alvorlig utsatt for matmangel, en økning på hele 80 % fra 2014. Værog klimaforhold vanskeliggjør arbeidet, utfordrer matproduksjon og sammen med en lite utviklet infrastruktur, er mange områder vanskelig tilgjengelige. Lyspunkt I de nåværende prosjektområdene der ADRA Norge bygger skoler (Kapoeta

og Budi i delstaten Eastern Equatoria) har problemene med for lite mat vokst til det mest alvorlige siden krigen i 2013 begynte. – Hvis ikke forholdene endrer seg, ser man mørkt på utviklingen i 2016, sier Jonathan. – Men et viktig lyspunkt er at ADRAs arbeid fortsetter til tross for mange vanskeligheter og hindringer. En spesiell gledelig nyhet handler om et nytt samarbeid WFP (Verdens matvareprogram) om mat for utdanning, helse og arbeid. WFP ønsket å samarbeide med ADRA fordi vi er til stede i området allerede og gjør et viktig arbeid i lokalmiljøene. Det er rett og slett mer kostnadseffektivt for WFP å jobbe med og gjennom ADRA, sier Jonathan. Alle vet at barn lærer best når de har mat i magen. På grunn av samarbeidet med WFP kan ADRA framover gi barna nok mat på skolen og foreldre

Ved begynnelsen på et nytt år er 60 millioner mennesker i verden på flukt. Mer enn ¼ av alle menneskene på flukt skyldes konfliktene i Syria, Irak og Sør-Sudan. 87,6 millioner mennesker i 37 land er i behov for umiddelbar nødhjelp og utviklingshjelp. (Kilde: Global Humanitarian Overview 2016) (Foto: Jonathan Telfer)

kan få mat for arbeidsinnsats knyttet til skolen. Foreldre kan som eksempel bygge et gjerde rundt skolen eller et kjøkken og få betalt i form av mat. I tillegg vil helseklinikker og sykehus i store områder av delstaten motta mat fra ADRA.

Jonathan Telfer er programrådgiver i ADRA og har nylig kommet hjem fra en prosjektreise i Sør-Sudan.

I tiden før jul -15 var det svært mange kirker og skoler som gjorde forskjellige tiltak for ADRA.Vi ønsker å takke alle. For ADRA er penger et viktig arbeidsredskap. Dere skal vite at innsatsene kommer særdeles godt med! Disse bildet er fra Vatneli skole der det årlige ADRA-markedet ble gjennomført. Foto:Vatneli skole.

14

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

www.adventnytt.no


Absolutt TVS T

orsdag 19. november trilte både biler og busser stappfulle av 10. klassinger fra fjernt og nært ned skolebakken ved Tyrifjord Videregående Skole. Inn i varmen og foran kameraet ble de sendt med en sjokoladebit i munnen. Det ble tatt portrettbilder med «godis» i munnviken, men det var ingen stopper for vakre smil. Nå skulle de ansatte virkelig få trimme hjernen i forbindelse med å pugge navn og fjes. 10. klassingene ble guidet til rommene der de skulle sove, deretter inn på et velkomstmøte i Tyrifjords kjære Aula. Mer enn 90 femtenåringer, mange tyrifjordelever og flere voksenpersoner satt spente og ventet på hva kveldens underholdning hadde å komme med. Skolekoret åpnet det hele med sin versjon av «The Gospel Train», som lett satt seg på hjernen til både tilskuere og deltakere. Ordet ble deretter tatt av Claes, som hadde planlagt kreative leker og stafetter. Representanter fra fremtidige elever ved Tyrifjord og de nåværende elevene kjempet

www.tyrifjord.vgs.no

om å være de beste. Mediaelver fikk også muligheten til å vise noen videosnutter der de presenterte «nyttig» informasjon om skolen og om internatet. Latter og konkurranseinstinkt gjorde kvelden minneverdig for både «liten» og stor. Elisabeth Nordgård ved Ekerhagen skole har dette å si om helga: «Jeg synes Absolutt TVS var veldig gøy. Det var godt planlagt og de som arrangerte det hadde gjort alt for at vi 10.klassinger skulle få en bra og innholdsrik helg, med

mange aktiviteter og et innblikk av skolen, noe som hjalp oss i valget vi skal gjøre til høsten. Når vi var der, fikk vi info om fag generelt, om hvordan det er å bo der på internat og om regler man må ta hensyn til. Vi fikk også høre hva elevene tenker om å bo på skolen

ADVENT NY T T 1 • 20 16

15


hele tiden. For å si det sånn; det var veldig nyttig! Jeg har ikke vært på Tyrifjord før, og Absolutt TVS ga meg et veldig positivt førsteinntrykk, og det vet jeg det gjorde for mange andre også! Vi ble veldig godt tatt vare på av både voksne og elever, og vi ble veldig klar over at vi virkelig var ønsket som elev der til høsten!» På fredag ble det omvisning og undervisning store deler av dagen. 10. klassingene fikk enda mer informasjon og de fikk også anledning til å stille spørsmål til sine fremtidige lærere. Senere den samme dagen var det lagt opp til andakt, som er en daglig del av hverdagen på Tyrifjord. Alle som var der fikk oppleve det åndelige gjennom ord og musikk, en sketsj, intervju og rett og slett den behagelige stemningen. En av 10. klassingene, Edda Keyn, bor i Hole og er med i sko-

16

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

lekoret allerede. Den femten år gamle jenta syntes det var en glede å være med på dette arrangementet. «Det var koselig å møte venner igjen, og å møte de lærerne jeg kommer til å få til neste år. Det var også morsomt å kunne delta i skolekoret og på de forskjellige lekene de hadde satt opp for oss.» Lørdagen var en delt dag, der sportsinteresserte enten kunne spille eller se på SABU fotballcup. De som ikke reiste dit, fikk likevel nok å bruke tiden på. Det var, som vanlig, gudstjeneste. Sananina sang vakre toner i håp om at noen i salen skulle bli inspirerte til å ville bli med til neste år. Da mørket kom sigende, var det lagt opp til litt uvanlige morsomheter i gymsalen. Lagene ble delt inn, og det hele ble satt i gang. Det ble en del

søl, men var gjør vel det når latter er resultatet? Den godt likte café Arken leverte også denne gangen, som er en grunn til at de besøkende kunne gå mette og fornøyde for å hvile øynene. Marius Fagerli, er fornøyd med skolens moto; vennskap varer. «Det jeg gledet meg mest til i forbindelse med Absolutt TVS var å se igjen alle vennene mine fra andre steder i Norge, og det viste seg å være veldig gøy», fastslår han med entusiasme i tonefallet. Det store valget om videregående skole, nærmere seg med stormskritt for 10. klassinger over hele landet. Om det ønskes en hverdag der karakter, kunnskap og kristentro står i fokus, anbefales TVS på det sterkeste. Du er mer er hjertelig velkommen! Tekst: Linea Søgaard Bilder: Meli Fucks

www.tyrifjord.vgs.no


Bønneuken T

o ganger i året er det bønn-og fellesskapsuke her på TVS. Høstens bønneuke hadde som tema «Fritt fall», og i den forbindelse hadde ukens taler, Arne Kristian Andersen, mange gode tanker og ideer å dele med oss. Han er for tiden taler oppe i Lofoten og er preget av mye torsk, men på tross av dette virket det som han var litt av en gladlaks. Han tok med seg godt humør og vi hadde en flott stund sammen med ham. Arne Kristian varierte opplegget sitt slik at man kunne høre på en hel tale uten å sovne. Vi vil faktisk gå så langt som å si at det til tider var veldig gøy. I løpet av uken var det mange

www.tyrifjord.vgs.no

som fikk en positiv åndelig opplevelse, selv folk som ikke har hatt så mye med kristendom å gjøre fra før. Mange av disse var dagelever som fikk overnatte gratis på internatet. Dette er noe som ble satt pris på, til tross for lange matkøer og mindre dessert. Det var flott å se at bordene var fulle og at man kunne snakke med nye folk. Hver kveld møttes vi i aulaen for sang, musikk, fellesskap og åndelig påfyll. I tillegg til kveldsmøtene var det også satt av to fellestimer i løpet av uka slik at hele skolen kunne møtes i aulaen til andakt. Kveldsmøtene bestod av allsang og musikkinnslag. Det var variert innhold de forskjellige kveldene. Flere ulike instrumenter som gitar, fiolin og bass var involvert i allsangen, og i tillegg hadde Arne Kristian tatt med seg saksofon, fløyte, pianoferdigheter og sangstemme. Etter møtene var det muligheter for å være med i «bønnenettverk», men for de som ikke ønsket det var det kake og andre godsaker på menyen. Det betyr selvfølgelig at de fleste valgte kakene, men de som valgte «bønnenettverk» trakk

det lengste strået. De fikk spise alle restene av desserten, og rester var det mye av. Noe av det som var spesielt fint med bønneuken var at det var noe annet enn en vanlig skoleuke. De fleste lærerne hadde gått med å gi mindre lekser og færre prøver enn til vanlig. Det gjorde at man fikk mer tid til å konsentrere seg om andre ting som man vanligvis ikke får brukt like mye tid på og den generelle trivselen på skolen gikk opp mange hakk den uken. Mange elever hadde derfor mer overskudd og derfor engasjerte mange elever seg i det som skjedde. De deltok gjennom sang og musikk, som teknikere eller generelt bare det å komme på møtene. Slutten av bønneuken ble spesielt fin, fordi den ble avsluttet med 3 unge gutter som døpte seg. Tekst: Kristoffer Robin Thunen & Karina Dunseth Bilder: Meli Fucks

ADVENT NY T T 1 • 20 16

17


Foreldrehelgen G

jennom helgen i månedsskiftet mellom oktober og november var det foreldrehelg her på Tyrifjord. Foreldre fra nord, sør, øst og vest kom seg hit til skolen for å møte, følge opp og gi litt forelderkjærlighet til barnet sitt. Kort tid etter at mange av foreldrene hadde ankommet, begynte kveldsmøtet som denne kvelden var kanalen av og for ungdom, nemlig «Youth Tube» med Marius Fosse i spissen. Konkurranser der foreldrene ble inkludert, samt en andakt og musikk skapte det jeg vil kalle en oppløftende atmosfære. Dette var en svært god måte å starte sabbaten på. Skolekoret viste glede i musikk under gudstjenesten på lørdagen. Stolte foreldre fikk se sine barn utøve sitt musikktalent til ære for

Gud og til glede for menneskene i salen. Anne-Siri Gustavsson, mor til en av førsteklassingene ved TVS og teltmakerpastor, holdt talen. Hun hadde fløyet hele veien fra Lofoten, blant annet for å dele sine tanker om menighet, og selvfølgelig med Bibelen i ryggen. Det var akseptabelt turvær, så for de som ønsket det, kunne turområdene i Røye benyttes til litt mosjon til begeistring for både kropp og sjel. Da solen senket seg, gikk veien strakt inn for en liten matbit, etterfulgt av velvalgte aktiviteter. Denne gangen var det Østfold som hadde fornøyelsen av å arrangere dette. Løypa gikk rundt hele skolebygget og bød på artige fysiske og psykiske oppgaver. Vinnerlaget mottok twist som premie, og koste seg godt med det. Kafé Arken stod til all forventning og satte punktum for dagen. Gjengen på kjøkkenet gjorde virkelig en innsats for trivsel, samt fabelaktig servering. At mat skaper fellesskap, er noe jeg vil underskrive etter opplevelsen denne kvelden. En stor grunn til foreldrenes opphold på skolen, var konferansetimene. Foresatte fikk en lite innblikk i både innsats, fremgang

og de viktige tallene alle snakker om. Samarbeid og videre planlegging ga elevene noe å jobbe med videre. I tillegg ga lærerne oppmuntring som er en viktig faktor for å få motivasjon. I ventetiden mellom konferansetimene forgikk det en volleyballkamp i gymsalen, der vi kunne oppholde oss for litt underholdning. Det var fint å tilbringe tid med foreldrene mine og hyggelig å se hvem mine venner stammer fra. For min del er det å si «farvel» det vanskeligste av alt, selv om jeg ikke ville byttet ut tiden her på Tyrifjord med noe annet. Jeg ser frem til neste foreldrehelg. Litt fordi jeg vet at Sandefjord ikke skal stå for underholdningen før om lenge, noe som betyr at ryktet mitt er bevart i hvert fall en liten stund til, men mest av alt fordi det er koselig å se igjen kjente her på TVS. Tekst: Linea Søgaard Bilder: Meli Fucks

Rektor har ordet... Rett før han ba Lazarus om å stå opp fra det døde, takket Jesus Gud for at han hørte bønn. I en av sine siste bønner takket han Gud for Peter, Johannes, Jakob, Maria og Marta og de andre i hans omgangskrets. Jesus satte pris på bønn og viste takknemlighet. Bønn og takknemlighet gikk hånd i hånd. Takknemlighet er viktig fordi det betyr et åpent, lyttende og trosfylt hjerte. Disse egenskapene legger grunnlaget for en bedre nåtid og framtid. Vi er ikke alene. Vi er i et fellesskap med en som bryr seg om oss. Mange på TVS opplever dette. Dette gir oss håp. Styrkår

18

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

www.tyrifjord.vgs.no


Juleprogram

Barn fra barnesabbatsskolen og Tyrifjord barne- og ungdomsskole framførte julemusikalen «Med Eselekspress til Betlehem» ved gudstjenesten på Tyrifjord 12. desember. Foto:Tor Tjeransen.

Josef og Maria på Tyrifjord Av Tor Tjeransen

A

ulaen på Tyrifjord videregående skole var proppfull av spente slektninger da barna skulle framføre julemusikalen «Med Eselekspress til Betlehem» av Lotta Bengtsson. Det er ikke godt å si hvem som var mest spente, barna eller de voksne. Men det er liten tvil om at de voksne koste seg mest. Barnesabbatsskolen i Tyrifjord menighet har i flere år satt opp en julemusikal. Leder for barnesabbatsskolen, Yolanda Gascón Santafé, sørger for å få med seg gode hjelpere, og sammen lager de en fin opplevelse for både publikum og skuespillere. Elbjørg Keyn Lundström hadde oversatt og tilrettelagt musikalen, som i utgangspunktet er svensk. Med god hjelp fra de forskjellige sabbatsskolelærerne hadde barna lært feiende flotte sanger om underet som skjedde da Gud ble menneske, og de utfordringene som oppstod da Josef og Maria måtte til Betlehem for å bli telt av

www.adventnytt.no

byråkratene til keiser Augustus. Miranda Marley og Jonatan Kolstad spilte henholdsvis Maria og Josef. Da de kom til Betlehem, fikk de nei mange steder der de spurte om rom. «Nei, dessverre, nei, dessverre, her er fullt» sang barna i kor. Håkon Giesebrecht var forteller og drev fortellingen fram mellom sanginnslagene. Det var flott å se samspillet mellom voksne og barn i oppsetningen. Den scenen som vakte mest oppsikt var nok når pastor Claes Lundström entret scenen som esel med særdeles god rytmefølelse mens Ingvild Søreide sang solo: «Reisen er til Betlehem med eselekspress, ta plass. Hold fast manen for nå gynger vi i gang.» I løpet av et par måneder med øving i sabbatsskoletiden hadde barna fått til et vakkert program. Kostymesjef Sidsel Dahl sørget for tidsriktige kostymer. Sangene barna hadde innøvd, fikk skikkelig tonefølge av både el-piano og gitarer. Elbjørg Keyn Lundström sørget for at både barn og voksne holdt takten. Under sikker ledelse er det lettere

Pastor Claes Lundström fikk stor oppmerksomhet som esel. Foto:Tor Tjeransen.

for alle å prestere godt. – Det var mange talentfulle barn i aksjon, og de var veldig flinke, sier Silja Leknes, en av menighetens forstandere. Hele poenget med at vi feirer jul ble veldig fint understreket av de engasjerte barna i Tyrifjord menighet. Jesus er kommet som frelser til vår jord.

ADVENT NY T T 1 • 20 16

19


Juleprogram

Kristne og muslimer sammen med julemusikal

Jentekoret med elever fra 3.-7. Klasse framførte sangene til julemusikalen “Hva har hendt?” av Britt Venke Oldebråten. Her under programmet i Ulsrud Adventistkirke. Foto: David Havstein.

P

å adventisteide Østmarka skole i Oslo hever de seg over vinterens bekymringer om skolegudstjenester og juletregang. Østmarka er en skole med tydelig kristen profil, og de som velger å sende barna sine dit, forventer kristne aktiviteter, uansett hvilken tro man selv har. Derfor var det ingen som var det minste forbauset, da skolens elever begynte å øve til framføringen av julemusikalen «Hva har hendt» av Britt Venke Oldebråten. Nanna-Lise Havstein og Charlotte Jensen trakk i trådene sammen med

Guttene fra mellomtrinnet ved Østmarka skole i et danseinnslag under julemusikalen “Hva har hendt?” av Britt Venke Oldebråten. Foto: David Havstein.

20

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

andre lærere, og elevene øvde ivrig. Hele høsten har et kor på 20 elever fra 3.-7. klasse øvd på sangene til musikalen. Andre elever har øvd inn replikkene. Samtlige 93 elever ved skolen har vært med i forberedelsene på en eller annen måte. Rett før jul ble musikalen framført både i Betel og Ulsrud menigheter i Oslo. Selvfølgelig stilte både mødre og fedre, onkler og tanter opp for å se barna i aksjon. De muslimske foreldrene virket like stolte over sine barns bidrag som de kristne foreldrene. Med smarttelefonene ble høydepunktene behørig festet i elektroniske minner. Nanna-Lise Havstein har aldri opplevd at muslimske foreldre synes barnas deltakelse i skolegudstjenesten er problematisk. – Jeg tror heller det er norske politikere som har problemer med det, sier Havstein. Julestemningen ble nydelig slått an da Lillian Correa og Charlotte Jensen begynte programmet med å synge «Mary, did you know?» Foreldrene satt på kanten av stolene for å få med seg sine barns prestasjoner når de fremførte historien om Josef, Maria og det lille jesusbarnet. Richard Quispe hadde fått med seg de tøffe gutta på mellomtrinnet og øvd inn bevegelser til sangene. Det ble effektfullt. På en multinasjonal skole som Østmarka er det naturlig at bibeltekstene blir lest på mange språk. I år var det amharisk og tigrinia fra Etiopia, polsk, spansk, engelsk og norsk. Som vanlig ble skolegudstjenesten avsluttet med et stykke med klokkekoret fra åttende klasse. I år ledet Grethe Deacon klokkekoristene i melodien «We wish you a Merry Christmas”.

www.adventnytt.no


Undervisning

Guds lov De store prinsippene i Guds lov er uttrykt i de ti bud og kom til syne i Kristi liv. De uttrykker Guds kjærlighet og vilje og forteller hvordan vi skal leve og behandle hverandre. De gjelder for alle mennesker til alle tider. Budene danner grunnlaget for Guds pakt med sitt folk og er hans målestokk i dommen. Gjennom Den hellige ånds påvirkning påpeker budene synd og får oss til å føle behovet for en frelser.Vi får frelsen helt og fullt ved nåde og ikke på grunn av gjerninger, og dens frukt viser seg i lydighet mot budene. Denne lydigheten utvikler kristen karakter og gir en følelse av velvære. Den er tegn på vår kjærlighet til Herren og vår omsorg for våre medmennesker. Troens lydighet er et uttrykk for Kristi kraft til å forandre vårt liv, og slik styrker den det kristne vitnesbyrd.

(2 Mosebok 20,1-17; 5 Mosebok 28,1-14; Salmene 19,6-13; 40,8-9; Matteus 5,1720; 22,36-40; Johannes 14,15; 15,7-10; Romerne 8,3-4; Efeserne 2,8-10; Hebreerne 8,8-10; 1 Johannes 2,3; 5,3; Åpenbaringen 12,17; 14,12).

Av Widar Ursett

S

almisten elsket Guds lov. Så han noe vi ikke har oppdaget? Det er vanskelig å overdrive hvor høyt kong David elsket de ti bud: «De er mer verdt enn gull, skinnende gull i mengder, de er søtere enn honning, ny og rennende honning» (Salme 19,11). «… Jeg fryder meg over din lov» (Salme 119,77). Vi forstår selvsagt nytten av å ha en lov, og har ingen vanskeligheter med å akseptere at Guds lov har en positiv regulerende effekt på livet. Likevel har jeg ikke hørt mange moderne kjærlighetssanger om Guds lov. Så kong David noe i den som det er vanskelig å få øye på i dag? Loven beskriver Gud Jeg tror ikke det var blekk, bokstaver, ord og paragrafer som drev ham til å erklære sin kjærlighet på denne måten. I loven så han gjenskinnet av Gud. Der så han Guds personlighet portrettert, og han likte det han så. Der så han at Gud inviterte ham inn i en relasjon med seg og at han brydde seg om ham. Gud er kjærlighet (1 Johannes 4,8), og en gjennomlesing av budene viser raskt at de beskriver kjærligheten på en konsis måte. Med en slik premiss i bunn er det lett å sammenligne Gud med budene. Og når vi gjør det, bekrefter

www.adventnytt.no

Bibelen gang på gang at budene formulerer hvem Gud er og hvordan han selv opptrer overfor andre. Guds evige og uforanderlige natur (Jakob 1,17), og lovens uforanderlighet (Matteus 5,18) gjør derfor de ti bud til prinsipper som skal hjelpe oss til å bli mer lik Gud. «Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd» (2 Korinterbrev 3,18). Jo mer vi studerer loven, dess likere blir vi Gud. Det vil fylle oss med den kjærlighet og det tjenersinn som vi ser i Jesu liv. En slik vinkling og et slikt perspektiv på budene gjør dem attraktive, og kanskje er det mer motiverende å se på dem som en beskrivelse av Jesus heller enn liste med krav fra en streng dommer-Gud (se tabell neste side). Formålet med loven Det er naturlig å tenke på loven som en refleksjon av Guds karakter. Men samtidig som den speiler hvem Gud er, speiler den også hvem vi er. «For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men

en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning» (Jakob 1,23-25). Den viser oss hva synd er Uten at de ti bud viser oss vår tilstand er vi hverken i stand til å se Guds hellighet eller vår egen synd og vårt behov for omvendelse. «Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven» (1 Johannes 3,4). Den greske grunnteksten sier egentlig at «synd er lovløshet». Synd er å ikke forholde seg til Guds bud som en rettesnor for rett og galt. Dersom vi lever uten Guds lov, har vi gjort oss selv til lovgivere og lever dermed i opprør til Gud. Når vi opptrer som vår egen lovgiver, vil vår syndige natur påvirke oss til å velge normer og retningslinjer som er i strid med Guds renhet. Vi trenger å speile oss i Gud, ikke oss selv, for å oppdage hvordan jeg er i utakt med ham, og at vi har behov for Jesus. På samme måte som et speil avslører hvor vi er skitne, viser loven oss våre karakterbrister og synder – de områdene hvor vi ikke tenker og handler på samme måte som Gud. Hvis vi ikke vet at vi har flekker i ansiktet forstår vi ikke at vi må ta dem vekk. Kanskje får vi underlige blikk på trikken eller i butikkøen, men kan bare gjette på hva som er galt. Speilet står foran oss så vi skal slippe å gjette, men sørge for at vi

ADVENT NY T T 1 • 20 16

21


Undervisning

Egenskap Kjærlighet Fullkommen Hellig Evig Sannhet Ren God Åndelig Rettferdig Lys Liv Rettferdig Sann Underfull Veien Fast Uforanderlig Vis Opplyst Barmhjertig Forstand Frihet

blir rene. «Ved loven lærer vi synden å kjenne», sier Paulus (Romerne 3,20). Målestokk i dommen Vi kan selvsagt ikke vaske oss med et speil. Det er like riktig å si at loven ikke kan gjøre oss rene. Det har heller aldri vært hensikten. Den definerer hva renhet er. Paulus sier det på denne måten: «Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig» (Romerne 7,13). Loven viser oss Guds grenseløse renhet, og vår egen grenseløse syndighet. Budene tydeliggjør denne kontrasten for å gjøre oss kjent med vår egen desperate situasjon: Den som vil frikjennes i dommen må være i harmoni med lovens definisjon av renhet. «Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker. For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt» (Forkynneren 12,13-14). Samvittigheten Det er viktig å ta det som står her inno-

22

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

SAMMENLIGNINGEN Guds karakter 1 Johannes 4,16 Matteus 5,48 1 Peter 1,15 Romerne 16,26 Johannes 14,6 1 Johannes 3,3 Nahum 1,7 Johannes 4,24 Jesaja 45,21 1 Johannes 1,5 Johannes 14,6 Salme 145,17 Johannes 3,33 Jesaja 9,6 Johannes 14,6 2 Timoteus 2,19 Hebreerne 13,8 Daniel 2,20 Salme 18,29 2 Mosebok 34,6 Salme 147,5 2 Korinterbrev 3,17

ver seg slik det står, og ikke lese andre ideer inn i versene. Vi skal dømmes etter budene, ikke etter vår samvittighet. Betyr det at vi ikke trenger å lytte til vår samvittighet? Det betyr i alle fall at samvittigheten ikke er en vanntett veileder i rett og galt. Noen har en millimeter-følsom samvittighet, mens andre har en samvittighet som er mer preget av synd og ondskap. På samme måte som et piano må stemmes for å avgi rene toner, må samvittigheten avstemmes etter Bibelens standard. Det betyr i praksis at når vi leser Bibelen med en oppriktig intensjon om å følge Guds veiledning, tar samvittigheten lærdom av det vi leser. Samvittigheten forteller oss at vi må gjøre det som er rett, men forteller oss ikke automatisk hva som er rett. Men når vi søker å innrette våre liv etter loven blir samvittigheten formet etter det. Loven leder til omvendelse Når vi har syndet må vi «vaske oss i Jesu blod». Det er et ordbilde som sier at Jesus døde for oss på korset og gav sitt blod for oss der. Fordi han gjorde

De ti bud Romerne 13,8-10 Jakob 1,25 Romerne 7,12 Salme 111,7-8 Salme 119,151 Salme 12,7 Romerne 7,12 Romerne 7,14 Romerne 7,12 Ordspråkene 6,23 Matteus 19,17 Salme 119,172 Nehemja 9,13 Salme 119,18 Salme 119,30-32 Salme 19,8 Matteus 5,18 Salme 119,98 Salme 19,9 Matteus 23,23 Salme 119,99 Jakob 1,25

det kan vi be om tilgivelse og renselse fra de synder vi har gjort. Det vil føre for langt å beskrive hele forsoningslæren her, men innsteget til det store lærepunktet om frelsen er at Jesus kan og vil tilgi oss og rense oss. I Salme 19,8 finner vi en interessant tekst som har fått en litt underlig oversettelse på norsk: «Herrens lov er fullkommen, den fornyer livet» (Salme 19,8). Leser du dette på hebraisk står det at «Herrens lov er fullkommen, den snur mennesket tilbake». Og det er Bibelens definisjon på omvendelse. Når mennesket går langs en vei, men snur og vender tilbake er det omvendelse. Salmen beskriver nettopp dette. At loven fornyer livet er kanskje greit tenkt, men åpner for flere tolkninger enn grunnteksten tillater. Når vi stanser på livsveien og ser inn i loven forstår vi at vi er på vei til helt feil sted. Etter at vi speiler oss i loven oppdager vi at vi er dødsdømte syndere som trenger Jesus. På denne måten driver loven oss i armene på Jesus fordi han er den eneste som kan redde oss fra fortapelsen.

www.adventnytt.no


Undervisning Kristus og loven Så når vi ønsker å bli rene og reddet fra dødsdommen må vi gå direkte til ham. Og når vi går til ham skjer det noe ekstraordinært og helt utenom det vanlige fantastisk. Selvsagt får vi tilgivelse, fordi han elsker å tilgi oss, men det skjer noe mer som er så stort at hadde det ikke stått i Bibelen hadde vi ikke klart å dikte opp noe lignende: «Dette er pakten jeg vil slutte med dem i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres hjerte og skrive dem i deres sinn» (Hebreerne 10,16). Dette lærer oss noe viktig: Det er greit å ha loven foran oss, for da ser vi hvilke ting vi må gjøre for å være i harmoni med Gud. Men det underlige er at selv om vi «etteraper» og «imiterer» lovens krav om å ikke lyve, ikke begjære, ikke stjele, etc…, fører det oss ikke en millimeter nærmere frelsen. Og denne teksten i Hebreerbrevet forteller oss hvorfor: Loven kan ikke bare være noe vi «ikke bryter», den må bli en indre motivasjon og drivkraft. Og det er lett å forstå hvorfor. Til syvende og sist er ikke loven en samling bokstaver som danner regler, men som vi så innledningsvis er den en beskrivelse av hvem Gud er, og hvordan han tenker og handler. Med andre ord har

Jesus tatt dette speilet som vi har stått og sett i, og «operert» det inn i hjertene våre. Vi står altså ikke lenger og ser inn i en refleksjon av loven, men våre egne hjerter har blitt en refleksjon av den – en refleksjon av Guds måte å tenke og handle på. Loven i hjertet Når Jesus sier at han vil legge loven i våre hjerter betyr det at han vil gi oss sin egen karakter, slik at vi vil elske å leve i harmoni med Guds vilje. Vi vil foretrekke det framfor alle de fristelser som Satan forstyrrer oss med. Selvsagt har ikke Jesus noen tryllestav som han svinger over oss og sier: Hokus, Pokus, bli som meg!» Han opptrer lojalt til de naturlovene han har skapt, og tillater oss derfor å bruke vår egen frie vilje til å bestemme om vi vil dette eller ikke. Men dersom vi vil det, har han gitt oss følgende løfte: «Bli i meg, så blir jeg i dere» (Johannes 15,4). Det betyr i praksis at dersom vi vil gi våre liv til ham og følge ham, så vil han fylle oss med seg selv – eller legge sin karakter/lov i våre hjerter. Hele prosessen med å legge loven i våre hjerter har et teologisk navn. Vi kaller det helliggjørelse, og handler om hvordan vi kan bli mer og mer lik Jesus.

Dette forteller oss noe om betydningen av å se på loven som i et speil, fordi vi da ser at vi trenger Jesus, både til å tilgi oss våre synder, men også fordi vi trenger å ha ham i våre hjerter. Begge deler er viktige for frelsen. Jesus sa en gang noe viktig som harmonerer med dette: «Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg» (Johannes 14,21). Her forteller han noe om hvor viktig kjærligheten er for helliggjørelsen. Når kjærligheten til Kristus blir motivasjonen og drivkraften i livene våre blir lydighet forvandlet fra plikt og strev til lyst og glede. Til å begynne med lurte vi på hvordan salmisten kunne omtale loven i så lyse vendinger. Dette er grunnen. Loven var ikke lenger noe han tittet på. Han var i en helliggjørelsesprosess der kjærligheten til Gud ble en stadig sterkere motivasjon til å leve rett og rent. Loven er ikke noe vi trenger å frykte, så lenge vi har den i hjertet. «Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger Herrens lov. Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte» (Salme 119,1-2). Det er vidunderlig å få sine synder tilgitt og stå uten skyld for Guds ansikt. I tillegg er det dobbelt vidunderlig å ha ham på innsiden med sin kjærlighet.

Syv hemmeligheter Carl Fredrik Aas Under et familieselskap overrasker et av familiemedlemmene med at han trenger kr 700.000 innen neste dag, ellers vil huset hans gå på tvangsauksjon. Dette utløser forskjellige reaksjoner hos familien. Hva skal de gjøre? Det viser seg etter hvert at alle rundt middagsbordet bærer på hver sin hemmelighet. Under diskusjonen som følger blir en rekke sentrale temaer berørt: Hva gir lykke i livet? Hvordan kan man forhindre at bekymringer tar overhånd? Er materielle goder det samme som lykke? Hvordan kan man leve i nuet? Hemmelighetene blir avslørt mens familien på overraskende vis blir enig om å lese fra Bergprekenen. En av deltakerne henter fram noen forklaringer til Bergprekenen som et avdødd familieoverhode har skrevet. Diskusjonen i selskapet viser at Bergprekenen er like aktuell i dag. Boken er delt i to. I romandelen får vi hemmelighetene og diskusjonen, mens vi i del to får Bergprekenen med forklaringer. 244 sider / Heftet / Kr 220 / Kolofon forlag Boken selges gjennom Norsk Bokforlag

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse – www.norskbokforlag.no

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 16

23


Juleprogram

Juleprogram på Hadeland B

åde barn og voksne hadde viktige innslag da Hadeland menighet hadde sitt årlige juleprogram. Uansett hvor mange barn menigheten har, er det viktig at barna får være med å gjøre noe på deres premisser. I samspillet mellom voksne og barn oppstår det mange gode opplevelser for de yngste. Maria van Vliet er primus motor for juleprogrammet i Hadeland menighet. Som vanlig hadde hun sørget for et variert program med deltakere fra åtte til åtti år. Spennet er altså stort. Menigheten gleder seg over å se hvordan barnas ferdigheter utvikles fra år til år. Miriam Heiberg var en av barna som deltok i juleprogrammet i Hadeland menighet. Foto:Tor Tjeransen.

Norsk materiell til 10 dager i bønn finner du her: http://bit.ly/1RRnbIl

24

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

www.adventnytt.no


Livet med Kristus

11

Kommer Kristus i vår tid?

Da vi sluttet forrige lekse hadde vi et ubesvart spørsmål angående Kristi annet komme: Når kommer han igjen? Mange av profetene i GT og alle apostlene i NT har skrevet om Jesu gjenkomst. Har noen av dem fortalt oss når han kommer? Når Jesus kommer igjen, vil de ugudelige dø, og verden slik vi kjenner den vil forgå. Det er naturlig at vårt sinn nærmest fortrenger tanken om en slik dommedag. Dermed blir Jesu gjen-komst lett skjøvet langt ut i framtiden. Men en som virkelig elsker Herren, gleder seg til å møte ham, jo før, jo heller. Vi må finne Bibelens svar på vårt spørsmål: Når kommer han? Jesus selv sa at han ville komme (Joh 14,1-3). Han har bedt oss å være forberedt (Matt 24,42-44). Nå har det gått over 1.900 år siden Jesus var på jorda. Hva kan vi si med sikkerhet når det gjelder tiden for hans gjenkomst? 1.

For det første må vi slå fast at Jesus ikke ga oss noen dato. Han valgte heller å gi oss «tegn» som skulle varsle at hans gjenkomst var nær. Han vil at vi skal se på hans komme som noe vi er forberedt på. Tre kapitler i Bibelen omtaler disse tegnene grundig: Matt 24: Mark 13 og Luk 21. Jesus fortalte disiplene om disse tegnene samme uken som han ble korsfestet. Vi skal nå konsentrere oss om Matt 24. I følge vers 1 3 blir to begiven­ heter omtalt i kapitlet. Hvilke?

a) __________________________________________________________________________________ b) __________________________________________________________________________________

Den første begivenheten fant sted da Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.Kr. Noen av tegnene i kapitlet angår bare dette, mens andre tegn bare angår Jesu gjenkomst. Noen av tegnene kan gjelde begge begivenheter.

2.

Skriv ned noen av de tegn Jesus ga oss i Matt 24.

a) Vers 5.23.24 ____________________________________________________________________________

b) Vers 6 _________________________________________________________________________________

c) Vers 7 __________________________________________________________________________________

d) Vers 11 _________________________________________________________________________________

e) Vers 12 _________________________________________________________________________________

f ) Vers 14 _________________________________________________________________________________

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 16

25


Temalinje Livet med Kristus

g) Vers 21.22 ______________________________________________________________________________

h) Vers 29 ________________________________________________________________________________

Les nøye det løftet Jesus gir i Matt 24,30-33.

3.

Flere forfattere i Bibelen beskriver forholdene i verden i tiden før Kristi annet komme. Gi noen stikkord for de viktigste tegnene i disse versene.

a) 1 Tess 5,1-4 ______________________________________________________________________________ b) 2 Tim 3,1-5 ______________________________________________________________________________ c) Dan 12,1-4 ______________________________________________________________________________ 4.

Allerede mens det Nye Testamente ble skrevet, ventet de første kristne på at Jesus skulle komme igjen i deres tid.

a) Bare noen få år etter Jesu himmelfart ble de kristne i Tessalonika meget bekymret fordi deres kjære døde og Jesus ikke kom så snart som de trodde. På hvilken måte ga Paulus dem fornyet håp? 1 Tess 4,13-18

__________________________________________________________________________________________

b) Hvilken forsikring gir Jesus oss i Åp 22,6.7.12.20?

__________________________________________________________________________________________ 5.

Noen av tegnene på Kristi annet komme har vi sett selv. Men mange av dem fant sted for mange, mange år siden. Det faktum at mange tegn ble oppfylt for lenge siden må ikke få oss til å tro at Jesus ikke vil komme. Jesus sa at forholdene i verden ville bli som det var i Noahs dager (Matt 24,37-39). Noah advarte om vannflommen i mange år og den kom slik Gud hadde lovet. Det er lenge siden de første tegnene på Jesu gjenkomst ble oppfylt, og Jesus vil komme slik han har lovet. I vår tid med krig, jordskjelv, sorg og sykdom kan vi si at Jesus må komme snart.

6. I 2 Pet 3 legger apostelen Peter vekt på noen viktige fakta som vil hjelpe oss alle når vi tenker grundig over det.

a) Hva advares vi mot i vers 1-4? ______________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________

b) Hvilken forsikring gis i vers 5-9? _____________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________

c) Hvordan beskrives Jesu gjenkomst i vers 10? __________________________________________________

_________________________________________________________________________________________

d) Hva slags holdning skal vi ha mens vi venter? Vers 11-14

_________________________________________________________________________________________

26

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

www.adventnytt.no


Livet med Temalinje Kristus

Lekse 11

Kommer Kristus i vår tid? VEILEDNING TIL VEILEDER Hensikten med lekse 11: Denne leksen kan brukes som vanlig eller som en hjemmelekse for eleven. Prøv å legg vekt på at Jesus kommer snart når tegnene gjennomgås. Dette gjøres ofte for svakt når emnet om Jesu gjenkomst presenteres. Tegnene skjer både med større hyppighet og intensitet enn tidligere. Unngå å skape frykt for Jesu gjenkomst som en motivasjon for å være forberedt. Vi kan ikke skremme noen inn i himmelen. Gi heller eleven en utfordring om å forberede seg til å møte Gledens Herre med fred og forventning. Dette er jo en del av det kristne håpet. Under selve studiet: Forklar hvor farlig det er å sette en bestemt dato når du gjennomgår spørsmål 1. For det første er det ikke bibelsk. Og for det andre vil folk lett utsette å forberede seg til tiden er nær. Herren vil at vi skal være klar til å møte ham bestandig. I forbindelse med de to begivenhetene i Matt 24 kan dette være nyttig: «Jesus svarte ikke sine disipler med å ta opp hver for seg Jerusalems ødeleggelse og den store dag når han kommer. Han ga en felles beskrivelse av disse to begivenhetene. Hadde han vist disiplene framtiden slik han så den, ville de ikke ha tålt synet. I sin nåde mot dem blandet han beskrivelsen av disse to store kriser, og lot disiplene selv finne fram til betydningen. Når han snakket om Jerusalems ødeleggelse, strakte hans profetiske ord seg forbi den begivenheten og ned til den endelige brann når Herren reiser seg fra sitt sete for å straffe verden for dens ondskap.» DA 628. I forbindelse med spørsmål 2(h) kan det være nyttig å lese artiklene i 9 BC 313 320 om den mørke dagen, og 9 BC 409 417 om stjerneregnet. Legg vekt på den virkelige meningen med Dan 12,4 i spørsmål 3(c). Kunnskapen om Daniels profetier skulle øke i de siste tider. Spesielt er dette tilfelle med tidsprofetiene i boken. Du kan nevne at vi snart skal se nærmere på Daniels bok. Appell: Legg vekt på at tegnene viser oss at Jesu annet komme er nært. Vi må være rede hver dag. Vi venter ikke på et spesielt tegn som er signalet om at vi skal forberede oss. Illustrasjon: Denne leksen er beregnet som hjemmelekse etter studiet om Jesu gjenkomst. Det er ikke laget noen illustrasjon, siden det bare ville være å lage en liste med tegn.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 1 • 20 16

27


Bokanmeldelse

Andaktsbøker for barn og unge Hver dag med Bibelen

Klem fra Jesus

På skattejakt i naturen

Rhona Davis Hver dag med Bibelen forteller hele den bibelske historien fordelt på 365 kapitler. Bibelhistorien er fortalt kronologisk, slik at de ulike tekstene er satt inn i en sammenhengende fortelling. Bak i boken er det et lite bibelleksikon som beskriver menneskenes hverdag på Bibelens tid.

180 andakter og aktiviteter for førskolebarn. Sally Pierson Dillon I denne boka finner du andakter for måltider, bad, leggetid, leketid, vaskedager, og når som helst dere måtte ønske å formidle noe åndelig til de minste barna.

James & Priscilla Tucker Hva får stjernene til å blinke? Hvor mange timer har døgnet på Saturn? Hvordan kan vann «renne» oppover i et tre? Hvorfor er ikke gresset rosa? Her får du møte den største kraften du noen gang har stått overfor: Guds kraft til å skape, opprettholde, frelse og fornye alle ting!

385 sider | Innbundet Varenr. 3373 | Kr 249 Bokklubbpris kr 190

199 sider | Kartonert Varenr. 3322 | Kr 198

374 sider | Innbundet Varenr. 3320 | Kr 238 Bokklubbpris kr 180

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse – www.norskbokforlag.no

28

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

www.adventnytt.no


Vi minnes Hanny Lovise Brevad, sovnet stille i dødens søvn hjemme i senga si natt til 3. oktober 2015. Hun ble født i Trondheim 7. desember 1925. Å være gift med Ove Brevad, en marineoffiser som var radiotelegrafist og aktiv i Den norske Amerikalinje, medførte at livet både ble spennende og utfordrende. Det kunne ofte ta halvannet år for en stor oljetanker å reise fra én side av jorden til en annen og tilbake igjen. Slik besøkte de, blant annet, USA, Sør Amerika og fjernøsten med Persiske gulf. Hanny sin mor var adventist. Så adventisttroen er noe Hanny har vokst opp med. Hun har tilhørt vår menighet siden hun ble døpt av pastor Skyllstad 16. mai 1942. Å være alene adventist i familien og bo på en gård på Tynset, langt fra en menighet, var nok en utfordring. Hun flyttet tilbake til Trondheim for ca. 15 år siden, etter at hun ble enke i 1994. Hanny deltok aktivt i sabbatsskolen, gudstjenesteprogrammet og sammen med flere andre søstre i menigheten dro hun i gang en aktiv studie- og bønnegruppe. Hanny elsket å diskutere med de unge i menigheten, var kjapp i replikken og var ikke redd for å holde på sine meninger. Flere av de unge, spesielt blant guttene, kalte henne for ”bestemor”. Siste gang menighetssøstre besøkte henne, ga hun tydelig uttrykk for et stort ønske om å få legges til hvile. Og nå er hennes ønske gått i oppfyllelse. Begravelsen fant sted fra Trondheim Adventistkirke og på Lademoen kirkegård, den 15. oktober 2015. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Hanny Lovise Brevad sitt gode minne. Arne Bredesen

ØSTMARKA SKOLE I OSLO VIL FRA 01.08.2016 HA LEDIG: –

30 % lærerstilling (vikariat): det søkes etter en lærer som bl.a. kan undervise i musikk. – 100 % lærerstilling på 1.-4. trinn: det søkes etter en lærer som kan undervise i bl.a. norsk og matematikk. – inntil 65 % stilling som assistent/SFO-medarbeider. Vikariat. Vi søker engasjerte og dyktige personer som: • Har omsorg for den enkelte elev, setter grenser og er konsekvent • Har gode samarbeidsevner og er fleksibel • Er punktlig og har evne til å ta ansvar der det forventes • Må kunne flytende norsk, både muntlig og skriftlig • Har evne til dialog med foresatte og andre samarbeidspartnere • Er lojal til skolens målsetting, bl.a. gjennom å være et godt forbilde Østmarka er en 1-10 skole som ligger idyllisk til rett ved marka og er en skole tilhørende fire Adventkirker i Oslo-området. Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et internasjonalt miljø blant skolens ca. 90 elever. Hos oss blir du del av et hyggelig kollegium. Den som blir tilsatt, må forplikte seg til å følge skolens målsetting. Det må fremlegges politiattest ved ansettelse. Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt med rektor pr. epost: post@ostmarka.gs.oslo.no eller ringe 47 97 97 77. Se også vår hjemmeside: www.ostmarka.gs.oslo.no. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes Skolestyret ved Østmarka skole, John G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO. SØKNADSFRIST: 15. FEBRUAR 2016.

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Temalinje 95 Olav Tangen, Grenland menighet, 22. januar Ruth Johansen, Harstad menighet, 4. februar 90 Marit Olivia Henriksen, Harstad menighet, 29. januar 85 Ingolf Lind, Oslo, Ulsrud menighet, 3. februar Lizzie Evelyn Riiber, Oslo, Betel menighet, 14. februar Judith Olaug Fjeldberg, Bergen menighet, 16. februar 80 Reidun Elin Wiik, Oslo, Ulsrud menighet, 30. januar Harald Rogne, Oslo, Ulsrud menighet, 1. februar Arne Oskar Beckhaug, Oslo, Betel menighet, 17. februar 75 Sonja Okstad, Trondheim menighet, 20. januar Wenche Elinor Håheim, Oslo, Betel menighet, 1. februar Kari Ann Krogdahl, Bø menighet, 8. februar 70 Mary Irene Larsen, Vadsø menighet, 20. januar Erik Rask Arnesen, Oslo, Betel menighet, 23. januar Knud Roland Rasmussen, Grenland menighet, 23. januar Marit Solheim, Sandefjord menighet, 23. januar Elin Hope, Bergen menighet, 25. januar Torfrid Berna Hansen, Bø menighet, 27. januar Solfrid P. Hansen, Bø menighet, 27. januar Sissel-Marie Lindfla Bruserud, Notodden menighet, 2. februar Jorunn Hansen, Tromsø menighet, 4. februar Brynhild Røyland, Mandal menighet, 10. februar Ingrid W. Johansen, Tyrifjord menighet, 11. februar Lone Birthe Woie, Tromsø menighet, 15. februar Aage Jan Indahl, Tromsø menighet, 18. februar

ADVENT NY T T 12 • 20 15

29


Annonser

LEILIGHET TIL LEIE

3 roms, 73 kvadratmeter. 2 soverom og stue til leie i Vestfossen, i Møllergata 3. Husleie er 10.000 kr inkl. v.v og fyr. Eks. Strøm. Ledig omgående. Kan også leie bare 1 eller 2 hybler. Kontakt meg på tlf. 95964307

KORTTIDSLEIE MED MULIG SALG

Lite hus med fire anneks på idyllisk tomt, 4 km fra Mysen/ Mattesonskolen, ledig for et år fra våren 2016. Helst møblert. Et nydelig sted! Marie mobil 47261080

Se Hope Channels programmer når du vil

www.hopechannel.no

LEDIGE STILLINGER VED ROSENDAL SKOLE Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene. Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.16. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer. Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene. Rosendal skole har ca 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistsamfunnet vil bli vektlag. Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@rosendalskole.no SØKNADSFRIST ER 1. MARS 2016. Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

30

AD VENT NY TT 1 • 2 0 1 6

Norsk Bokforlag AS har siden 1879 utgitt bøker, blader og andre medieprodukter. Vi har i dag 10 fast ansatte på vel 8 årsverk, og holder til på Vik i Hole. Årlig omsetning er på ca. kr 18 millioner. Våre produkter omsettes via vårt ordrekontor, nettbutikk, bokhandlere, salg på stevner/konferanser og ikke minst selgere fra dør-til-dør (studenter/litteraturevangelister). Alle våre aksjer eies av Syvendedags Adventistkirken – Den norske union.

Vi søker

LAGERANSVARLIG Ca. 50 % stilling, avhengig av arbeidsoppgaver Stillingens innhold: • Mottak og utsendelse av varer og post • Lagerstyring • Innkjøp av emballasje, rekvisita, konvolutter og papir • Produksjon av trykksaker • Hovedoperatør for truck og kopi- og konvolutteringsmaskiner • Betjening av kunder • Varehåndtering ved utstillinger • Kontroll av fakturaer og fakturering av brukere • Hvis stillingen også skal inkludere lagerhåndtering for studentprogrammet, vil stillingsprosenten være høy i perioder om sommeren Ønsket kompetanse og holdning: • Stillingen betinger ikke formell fagkompetanse, men vedkommende må både være praktisk og samtidig ha god datakunnskap • Bilsertifikat • Vi legger vekt på ryddighet og effektivitet, og samtidig god service • Vedkommende må være fleksibel, da arbeidsmengden vil variere • Vedkommende må kommunisere godt på et skandinavisk språk og engelsk Vi tilbyr: • Lønn etter Adventistkirkens lønnsregulativ • Pensjonsavtale i Storebrand Vi forventer at alle våre medarbeidere følger bedriftens målsetting, og at de i sitt arbeid og privatliv er lojale mot de prinsipper Syvendedags Adventistkirken står for. Stillingen ønskes helst besatt 15. januar 2016. Ta kontakt med forlagssjef Terje Wollan Dahl for å få ytterligere opplysninger, terje.dahl@norskbokforlag.no Tlf. 32 16 15 61 Søknad med CV og referanser sendes e-post som over. SØKNADSFRIST: SÅ SNART SOM MULIG

www.adventnytt.no


VED

Dette er barnas eg en side i Adventnytt. .Alle bidrag til denn e siden får en premie! Send dikt, tegninge r, bilder osv. til gry.haugen@adra norge.no eller til Gry Haugen, ADRA Norge, Postboks 124, 3529 Røyse. Barnesiden levere s av ADRA Norge.

Tro på ham som ___ ___ ___ har sendt (DGU) Våre fedre spiste ___ ___ ___ ___ ___ i ørkenen (nmaan) Brød fra himmelen ga han dem å ___ ___ ___ ___ ___ (psies) ___ ___ ___ ___ ___ ga dere ikke brødet fra himmelen (somse) Den som kommer til meg skal ikke ___ ___ ___ ___ ___ ___ (uhgner) Den som tror på ___ ___ ___ skal aldri tørste (gem)

To snømenn snakker med hverandre: Den ene: Kari og Eline har laget meg. Den andre: Jeg ble til av meg selv. Til og med gulroten kom på plass av seg selv!

annen til den andre? – Hva sa den ene snøm – Lukter du også gulrot?

v det på en Kor 5,17. Skri 2 i r å st m so Finn ut hva

lapp – o

Januar på mange språk: Hvilke europeiske språk er dette? mie! Vet du svaret? Send inn – og få pre

Gud er god:

n, vendte Da Israels folk vandret rundt i ørkene fordi Gud fra k de unge israelittene seg vek og god ktig folket glemte å fortelle hvor stor, me heller Gud er. Ikke la det skje med oss! Vi må ikke glemme! Gud for – Skriv en liste over noe du kan takke glad i deg: sånn at du ikke glemmer at Gud er _________ ______________________________ _________ ______________________________ _________ ______________________________

AN

Heisann!

Johannes 6,28-35

– Hva slags kake liker snømennene? – Iskake!

ADR

_________ ______________________________ _________ ______________________________ _________ ______________________________

Et nytt år b etyr nye muligheter til å gi, vær e en venn, vis e godhet til andre og spre Jesu kjærlighet rundt omkr ing.

t utenat!

pet! Lær verse

på kjøleska g lim det opp

Enero Janeiro Gennaio Janvier Tammikuu

Når snøballen ruller

Store snøballer starter me d bittesmå snøfnugg. Nå r snøballen ruller, vokser den og kan bli skikkelig sto r! Noen ganger har jeg ten kt at sånn er det også me d gode ord og dårlige ord. I dag tenker jeg at jeg vil be vennene mine, familien og Gud om tilgivelse for de gale ordene jeg har sagt – før de får lov til å vokse seg til en diger snøball.

ORG

E


Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Takk for lånet «Takk for lånet» er tittelen på et kapittel i boken Det er mye man ikke må av Tomas Sjödin. Den boken har skapt noen lengsler i meg etter å leve annerledes.

N

år Sjödin snakker om livet, sier han følgende: «Hele livet er dypest sett et lån. Dermed er det ingen ting vi disponerer etter eget forgodtbefinnende. Noen la det i hendene våre. Når lånetiden er over, skal det leveres tilbake. Alt sammen: kjærligheten vi fikk, huset vi bygde, hagen vi så gro og tetne til, barna, foreldrene, stiene gjennom skogen og utsikten vi aldri fikk nok av. Før eller senere blir det på tide å takke for lånet» (Det er mye man ikke må, s. 28). Ingen ting av det vi har kommer til å vare evig. Alt er vårt kun for en kort tid. Er det i det hele tatt vårt? Er det ikke slik at vi bare har det en stund? «Se, himmelen og himmelen over alle himler, jorden og alt som finnes der, tilhører Herren din Gud» (5 Mos 10,14). «Deg, Herre, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyd som overhode over alt» (1 Krøn 29,11). Historien Jesus forteller i Johannes 10 gir meg også en lengsel – en lengsel

etter et nærere forhold til Hyrden. «Han kaller sine egne» (v.3); «Og når han har fått ut alle sine» (v.4); «Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg» (v.14); «Jeg gir livet mitt for sauene» (v.15); og «Jeg har også andre sauer» (v.16). Det er ingen tvil om hvem som eier sauene. Dette er en serie uttrykk fra den Gode Hyrde som kommuniserer eierskap langt utover det vanlige – det er et personlig eierskap og engasjement så verdifullt at han går til det ekstreme ved å gi livet sitt for dem. Hyrden nøyer seg ikke med å stå ved døren; han er døren (v.7). Det betyr at den som ønsker å skade hans egne, må gå gjennom hyrden. Dette eierskapet er tuftet på grenseløs kjærlighet. Tiende og gaver Nesten hundre ganger i Bibelen er det omtalt noe som kalles tiende. I profeten Malakis bok er det gjengitt en slags samtale mellom Gud og folket hans. De var blitt altfor gjerrige. Da ga Gud dette rådet: «Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten,

sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål» (Mal 3,10). Med andre ord: Hvis vi ikke korter av på gavene til Guds virksomhet her i verden, så skal dere se at dere får velsignelsen tilbake. Velsignelser er ikke bare penger. Velsignelse er å oppleve glede ved det vi får, og de største gledene kan ikke kjøpes. En fattig amerikansk gutt fikk for mange år siden ti mynter. Han plasserte dem på følgende måte: «En til Gud, en til mamma, en til pappa, en til søstera mi, en til meg selv og fem til Gud.» «Hvorfor?» spurte en som hørte det, «du har jo allerede gitt én til Gud?» «Å,» sa gutten, «den tilhørte allerede ham. De fem er en gave.» (Asbjørn Kvalbein, Verdier for livet, s. 469) Tienden kan oppdra oss til å få et frigjort og avslappet forhold til pengeverdiene. Velsignelsen er viktigst. Kontoen for tiende og gaver til Adventistkirkens arbeid i Norge er: 3000.30.33100. Jeg ønsker deg et godt og velsignet Nytt År!

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTKIRKEN I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.

Profile for Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt 2016 01  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge

Adventnytt 2016 01  

Medlemsblad for Adventistsamfunnet i Norge