Slik bevarer du roen i trafikken

Se hvor landets hissigste bilister bor.

Stresser du bak rattet? Lar du deg irritere over andre sjåfører? Da er du i godt selskap.

En stor andel av norske bilister hisser seg opp på veiene, ifølge en landsomfattende undersøkelse Norstat har gjort for Frende.

Nordland og Innlandet skiller seg ut som de fylkene med flest sinte bilister. Her sier tre av fire at de kaver seg opp i førersetet.

– Jeg vet ikke hvorfor innbyggerne i disse to fylkene er mer hissige enn andre, men det er tydelige forskjeller mellom fylkene. Det er nesten 20 prosent forskjell mellom første­ og sisteplass på listen, sier fagsjef på motor i Frende Forsikring, Roger Ytre­Hauge, i en pressemelding.

Her er hele listen:

Nordland – 74 prosent

Innlandet – 72 prosent

Oslo – 71 prosent

Troms og Finnmark – 67 prosent

Vestland – 67 prosent

Vestfold og Telemark – 66 prosent

Trøndelag – 66 prosent

Agder – 64 prosent

Viken – 63 prosent

Rogaland – 58 prosent

Møre og Romsdal – 56 prosent

Dette irriterer oss

Blinklys som ikke brukes riktig, er kilden til irritasjon hos de aller fleste (32 prosent), viser en tidligere undersøkelse fra Frende.

Her er de andre irritasjons­ momentene:

G At bilister driver med andre ting mens de kjører (27 prosent)

G At folk ikke følger fartsgrensen (13 prosent)

G At vikeplikten brytes (7 prosent)

G Feil kjøring i rundkjøringer (6 prosent)

G Manglende fletting i kø (4 prosent)

– En sjåfør som er sint, aggressiv eller oppkavet, er ofte en uoppmerksom sjåfør. Uoppmerksomhet er farlig for din egen og andres sikkerhet, fortsetter Ytre­Hauge.

Han råder bilister til å holde fartsgrensen og huske på å holde god avstand til bilen foran for å unngå at temperamentet får følger for en selv eller andre i trafikken.

Hvorfor kaver vi oss opp?

Så hva kan man gjøre når man kjenner at det koker i topplokket og man aller mest har lyst til å legge seg på hornet, vise fingeren eller tråkke klampen i bånn?

Psykologspesialist Kristina Sjøberg Moberg har jobbet mye med stressmestring og er opptatt av sinne og regulering av følelser.

Hun mener biologien har delvis skylden for at mange av oss opplever at det koker over bak rattet.

– Vi mennesker har et grunnleggende behov og ønske om å styre vår egen hverdag. På veiene blir vi del av et større system som vi ikke kan kontrollere. Inne i bilen er vi stengt inne, uten mulighet til å flykte. Vi blir rett og slett tvunget til å forholde oss til andre mennesker – og avhengig av hva andre gjør.

Hvordan bevare roen?

Psykologen har følgende råd til sjåfører som vet at de har lett for å kave seg opp:

Aksepter situasjonen

– Forsøk å aksepter at du som regel ikke kan påvirke trafikken og at du ikke nødvendigvis vil få tilfredsstilt egne behov mens du kjører bil. Noen ganger gjør andre dårlige valg på veien, andre ganger er det dårlige veier. Vi må rett og slett godta ­premissene, sier Moberg.

Husk på menneskene i bilene

Stress og sinne kan bidra til at man handler dumt – og kanskje dummere i bil enn ansikt til ansikt med andre mennesker, tror Moberg.

– Bilen blir en barriere mellom mennesker, og man ser kanskje ikke de andre bilene for noe annet enn metallbokser. Da kan det hjelpe å minne seg selv på at det er et menneske eller en familie i den andre bilen – og at det kan være mange grunner til at noen kjører for dårlig, sakte eller for fort.

Hun legger til:

Psykologspesialist Kristina

– Når du registrerer en følelse, som sinne eller stress: Forsøk å ta en pause. Du må ikke agere på følelsene med én gang. Kanskje klarer du å romme følelsene dine uten å handle på dem?

Forsøk å snu situasjonen til noe positivt

Når vi først sitter fast i kø og innser at vi ikke kommer tidsnok til jobb eller en avtale, må vi først møte ubehaget. Still deg deretter spørsmålet: Kan jeg gjøre noe med at jeg kommer for sent? Hvis ikke – prøv å snu tankegangen til noe positivt, råder Moberg.

– Kanskje kan du benytte muligheten til å høre på musikk du liker, planlegge morgendagen eller koble ut tankene for en stund? tipser hun.

Her er flere tips

G Ikke stress. Du sparer ikke mye tid på å kjøre litt over fartsgrensen

G Pust ut og aksepter tiden det tar å komme frem

G Tilpass farten etter veiforholdene

G Hold riktig avstand til bilen foran deg

G Hold oppmerksomheten på veien

G Hvis du skal lese eller skrive SMS, kjør inn til siden, og stopp helt opp

G Ikke fikle med anlegg eller GPS mens du kjører

G Bruk håndfriutstyr

G Vis hensyn til myke trafikanter

Kilde: Frende Forsikring

KATHRINE HUMBERSET

En rekke bildeler blir krasjtestet på Gløshaugen av Magnus Langseth og hans forskerkolleger. Resultatene fra testene blir omsatt til numeriske data som blir matet inn i en datamodell.

Bilprodusenter kommer til Trondheim når de skal bli bedre

Noen av verdens fremste bilprodusenter kommer til NTNU og Trondheim når de skal utvikle nye bilmodeller.

De reiser forbi vesentlig mer kjente universiteter når de kommer hit opp. Hva er årsaken? Jo, det er at vi er verdensledende. Det er ingen som slår oss når det gjelder forskning på aluminium. Det vet bilindustrien, sier professor Magnus Langseth (70). Han leder et forskningssenter der oljebransjen, de som jobber med fysisk sikkerhet knyttet til terror og bilbransjen samarbeider blant annet om å utvikle dataverktøy for sikkerhetstesting av konstruksjoner i aluminium. Bilprodusentene som deltar i samarbeidet er BMW, Audi, Honda og Renault.

Ifølge Langseth har det vært et strålende samarbeid som har gitt helt konkrete resultater som ruller også på norske veier. NTNU­professoren er likevel bekymret. Omtrent samtidig med at han selv går av med pensjon fra sin professorjobb, er det 30. juni slutt for 16 år med samarbeid mellom forskningsgruppen og industri om aluminiumsforskning. Forskningsprosjektet går ut på dato, og på grunn av det vil staten ved Norges forskningsråd, stanse den økonomiske støtten som i årene fra 2015 til 2022 var på til sammen 96 millioner kroner. – Jeg er bekymret for at den kunnskapen vi har bygd opp på disse årene, og de 500–600 millioner kroner som er investert, skal smuldre bort i ingenting. Vi skal søke om støtte til et nytt forskningssenter, men vet ikke om vi får det. Bilindustrien vil svært gjerne fortsette samarbeidet. De har også signalisert at de kan øke den økonomiske deltagelsen, sier Langseth.

Store på aluminium

Foruten de fire bilprodusentene, deltar også Equinor, Forsvarsbygg, Hydro og de største produsentene av bildeler i aluminium i forskningssamarbeidet i Casa, som er en forkortelse for Centre for Advanced Structural Analysis – senter for avanserte strukturanalyser. Casa har vært et forskningsprosjekt siden 2015. I åtte år før det pågikk et lignende samarbeid, men da under navnet Simlab. Norge er en stor produsent av aluminium.

Han mener det er unikt at fire bilprodusenter, som i utgangspunktet er konkurrenter, samarbeider om aluminium.

– I dette senteret samarbeider de om hvordan de kan bruke smarte datamodeller, men skiller lag når det kommer til konkret nyskaping, sier Langseth.

Han legger til at oljebransjen, aktører som jobber med fysisk sikkerhet og bilbransjen har mange av de samme utfordringene når det gjelder bruk av ny kunnskap om aluminium. Derfor bruker de de samme verktøyene.

– Bilprodusenter bruker i dag enorme beløp på krasjtesting av biler. Når slike tester kan gjennomføres digitalt, kan bilprodusentene spare tilsvarende mye.

– Hvorfor skal norske skattebetalere finansiere samarbeid mellom utenlandske bilprodusenter? – En av grunnene er at det også sikrer norske arbeidsplasser, men det er også flere argumenter, sier Langseth.

Bengt Røhmesmo i Møller Bil er stolt av å selge biler der deler av sikkerheten er utviklet noen kilometer unna bilbutikken på Tunga.

800 kilo aluminium

Når dagens statsfinansierte forskningsprosjekt tar slutt i juni, håper NTNU­professoren på en myk overgang, slik at det blir en naturlig fortsettelse av det eksisterende samarbeidet.

– Det er naturlig at vi i fremtiden legger enda større vekt på miljø­ og klimaaspektene, sier Langseth.

For å oppnå lengre rekkevidde, er vekt viktig. En Audi med elektrisk fremdrift består av 800 kilo aluminium. Skulle aluminium vært erstattet med stål, ville vekten økt med 800 kilo.

– NTNU er det eneste ikke tyskspråklige universitetet som har avtale med Audi. Jeg sier til våre kunder at en Audi er kortreist sikkerhet, siden mye av den er utviklet på Gløshaugen. Det er rett og slett genialt at økonomi, sikkerhet og miljøhensyn går hånd i hånd her i Trondheim og videre ut til våre kunder, sier Bengt Røhmesmo, markedssjef for Audi i Møller Bil i Trondheim.

Vi ønsker å vokse på bil – Casa og arbeidet som de gjør, er viktig for Hydro fordi det gir en akademisk og teknisk link til bilindustrien, sier Ole Daaland, ansvarlig for forskning og utvikling ved en av Hydros divisjoner.

Han sier at Hydro, i likhet med bilprodusentene som deltar i samarbeidet, bruker dataverktøyet som Casa har utviklet.

– Via dette modellverktøyet ser vi hvordan komponenter i aluminium oppfører seg under belastning, for eksempel i en krasj. For oss er det blant annet viktig å finne gode måter å beskytte batterier i elbiler, sier Daaland.

Audi: – NTNU er en perfekt match for oss – NTNU er en perfekt match for oss, sier Arjan Strating i Audi i Tyskland til Adresseavisen.

Den tyske bilprodusenten har samarbeidet med NTNU i 20 år.

– Over hele verden forskes det på hvordan materialer oppfører seg, men det unike med det som skjer ved NTNU er at det kommer konkrete resultater ut av forskningen. Dette er resultater som vi kan bruke i bilene våre, sier Strating.

Strating er sentral i Casa, der han blant annet leder en referansegruppe for alle bilprodusentene som deltar i forskningssamarbeidet.

Audi­direktøren peker på at det i EU ikke finnes noe tilsvarende samarbeid som det som har utspring fra NTNU.

– Det er synd hvis den norske stat avvikler sin del av den økonomiske støtten til dette. Det vil rett og slett ikke være en god idé.

NTNU­professor Magnus Langseth har stått sentralt i samarbeidet mellom universitetet og ulike miljø som bruker aluminium. Her holder han en krasjtestet bilstøtfanger i aluminium.

Audi­direktøren peker på at det i fremtiden vil være enda større behov for kunnskap om hvordan mer av lettmetallet aluminium kan brukes i biler.

– Elbiler har et vektproblem, derfor må vekten kuttes. Det kan Casa hjelpe oss med å få til, sier Arjan Strating. Magnus Langseth håper at arbeidet med å redusere vekt i elbiler bidrar til en fortsatt fremtid for forskningssenteret på Gløshaugen.

– Det grønne skiftet er en unik mulighet for norsk aluminiumsindustri. I mitt hode er det helt opplagt at vi i Trondheim må bidra med verdensledende kunnskap på dette området, sier Magnus Langseth.

GUNNAR OKSTAD 916 68 911 gunnar.okstad@adresseavisen.no