12. september til 21. september 2024 • Bårdshaug Stasjon • Kjøp billetter på orkedalsspelet.no
Urpremieren på Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå ble en hendelse som vil stå igjen som et definerende øyeblikk i mitt liv så lenge jeg er her.
Jeg kan fortsatt kjenne bruset i kroppen og sommerfuglene som herjet vilt i magen da musikerne spilte ouverturen i det urpremieren startet. Jeg kan fortsatt kjenne den altoppslukende følelsen av stolthet da jeg sto på sidescenen og hørte medskuespillerne mine spille teater med hjertet utenpå. Og jeg kan fortsatt kjenne den enorme lettelsen da siste replikk var sagt og tone spilt, og alt hadde gått etter planen!
«SPILTE TEATER MED HJERTET UTENPÅ – NÅ KAN VI STARTE EN NY TIDSREGNING NÅR DET GJELDER VÅR EGEN KRIGSHISTORIE»
lød det i anmeldelsen i avisa SørTrøndelag dagen etter urpremieren. Reaksjonene og tilbakemeldingene har vært overveldende gode og mange.
Tusen takk for alle gode ord, strålende anmeldelser og varme klemmer i forbindelse med forestillinga – det var stort å kjenne på varmen fra publikum og anmeldere. Som initiativtaker, manusforfatter og komponist har det vært godt å kjenne på at dette spelet har livets rett ved at lokalsamfunnet omfavner spelet, og ved at vi leverer teater på et høyt kunstnerisk nivå med høy aktualitetsfaktor.
Vi fikk mange fine møter med dere i publikum i etterkant av forestillingene. Vi fikk høre publikums egne historier, og historier om hva deres familier og andre nære slektninger opplevde under krigen. Dette har inspirert meg til å videreføre manus og scener i forestillinga – og på den måten håper jeg publikum får kjenne på at Ørkedalsspelet i enda større grad tilhører lokalsamfunnet.
For å tilhøre lokalsamfunnet, det skal et spel gjøre. Det er uinteressant om jeg synes Ørkedalsspelet skal spilles og gjentas, dersom ikke medvirkende og publikum synes det samme. Det ble derfor viktig å ta en god runde med evaluering etter endt spel. Vi spurte alle involverte om det var ønskelig at forestillinga skulle settes opp på nytt. Etter et unisont og rungende ja, og med de fantastiske publikumstallene fra 2023 i mente, var det ingen tvil: vi spiller også i 2024!
Hvorfor komme og se forestillinga igjen?
Jeg sitter igjen med en stor følelse av stolthet etter fjorårets ur-oppsetning. Vi kom langt på den korte tiden vi hadde til rådighet; våre tre uker sett opp mot institusjonsteatrenes åtte uker er lite tid, og det blir derfor spennende å sette i gang med en ny prøveperiode og se hvor langt vi kan komme denne gangen! For selv med de svært gode tilbakemeldingene vi fikk etter urpremieren hviler vi ikke på laurbærene; om man gjør en kopi av forestillinga fra året før gjør ikke spelet samfunnsnytten sin og har i så måte ikke livets rett. Ørkedalsspelet skal være et teaterstykke som er i konstant utvikling og som det skal være verdt å komme tilbake og se hvert år!
Jeg ser fram til at dere skal få bli kjent med nye og gamle skuespillere. Vi har bl.a. med oss tre nye profesjonelle skuespillere. To av disse ble hentet inn etter en omfattende audition-runde og en fra Trøndelags storstue: Trøndelag Teater! Ståle Kvarme Tørring, Axel Barø Aasen og Thor Normann er alle fabelaktige skuespillere, og det er ingen tvil om at de er de riktige karene til å fylle sabotørenes sko.
Her kan du lese om noen av de historiske hendelsene som har inspirert fram Ørkedalsspelet. Du kan også få innblikk i små ´hemmeligheter´ gjemt i manuset som du kanskje ikke oppfattet da du så forestillinga i fjor? Vi gir i tillegg publikum et større innblikk i hvem de ulike karakterene er og hendelsene som formet dem.
Flere har bidratt med spennende innhold i avisa. En av Lita Deinbolls sønner, Gunnar Jenssen, har skrevet en artikkel om hans opplevelse av forestillinga og vår versjon av historien. Historien som omhandler hans mors krigsopplevelser og dermed også hans liv.
Fordi det angår oss alle Tilbakemeldingene fra publikum etter endt forestilling viste oss at denne delen av historien vår dessverre fortsatt er aktuell. Samtalene rundt middagsbordet til den jødiske familien finner fortsatt sted i dag. Ordet ´jøde´ er fremdeles et mye brukt skjellsord i norske skoler, og nazismen og rasismen råder i enkelte deler av samfunnet vårt.
Kriger herjer i deler av verden og gir oss en påminnelse om at de opplevelsene nordmenn hadde under krigen, ikke bare hører fortiden til. Når vi nærmest daglig blir vist bilde på bilde og video på video av mennesker i den dypeste nød, tror jeg dessverre at vi står i fare for å bli numne, enten vi vil eller ikke. Jeg tror dette er en helt naturlig reaksjon når vi ser andre mennesker bli tall og statistikker. Jeg tror derfor at det er av stor verdi å sette ansikter på historier som denne, for at vi skal kunne ta slike skjebner som de vi forteller om i Ørkedalsspelet helt innover oss.
Jeg tror ikke kunsten og teateret stopper kriger og elendighet, men jeg har tro på at kunsten og teateret kan styrke ´du skal ikke tåle så inderlig vel´-refleksen vår. En refleks vi kanskje trenger mer enn på lenge.
«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov å gå der og glemme!»
Daværende leder for Hovedutvalget for Helse, oppvekst og kultur, Anne Mari Svinsaas sa i sin tale etter urpremieren: «Når jeg heretter går i bygater, nært og fjernt, vil jeg føle at snublesteinene i gatene – disse uanselige brosteinene med jødiske navn på som en finner i nesten alle europeiske byer – vil bety noe enda mer, spesielt fordi jeg nå ´kjenner´ noen som har navnet sitt på en snublestein.»
Gode tilbakemeldinger som denne gjør at jeg kjenner at: jobben min er gjort.
Forestillinga er fra min side tenkt som et minnesmerke, som snublesteinene du kan finne støpt i bakken rundt om i Europa. Det er
også en brennende fredsappell og en bønn om at alle som er rammet av krig snart skal få sin 8. mai.
Med dette; kjære publikum, hjertelig velkommen (tilbake) til forestilling!
Maja Aspås Teialeret Opphavskvinne
Orkla Gruber AB er godt i gang med å forsyne den tyske okkupasjonsmakta med store deler av det landet trenger av kobber og svovel, en uhyre viktig eksport for det tyske krigsmaskineriet.
I slitte, tynne klær befinner en gruppe utslitte og sultne menn seg på en fangeleir i Orkdalen.
Leiren er en underleir til Grini og fangene blir satt til å bøte på sabotasjen karene fra Kompani Linge nylig har gjennomført. Etter krigen skal overlevende tidsvitner berette om så grusomme forhold i leiren at fangene ønsket seg tilbake til Grini.
I ly av mørket slippes unge, norske karer fra Kompani Linge ned i fallskjerm over Orkdalen. De er kommet for å stanse Orklas eksport ved hjelp av sabotasje. Det siste sabotøren Torfinn Bjørnaas får høre fra obersten i England er at dersom sabotasjeaksjonen «ikke gjennomføres på en tilfredsstillende måte» – ja, da vil hele Orkdalen teppebombes.
Mens alt dette skjer, har en rekke nordmenn fått ID-kortene sine stemplet med en stor rød J. 26. november 1942 setter det norske statspoliti i gang en rekke aksjoner rundt om i landet; nå skal alle jødene tas. 773 norske jøder blir deportert – kun 34 kommer tilbake. Orkdalingen Leopold Levin er en av dem som ikke gjør det, og han blir med dette en del av verdenshistoriens mørkeste statistikk.
Hver for seg er disse hendelsene viktige, og sett i sammenheng forsterker de hverandre. Nettopp derfor utgjør de rammen for musikkteateret:
«ØRKEDALSSPELET
– Til Den Det Måtte Angå»
Med fasit i hånd er det vanskelig å sette seg inn i de dilemmaer og utfordringer folk måtte stå i under krigen.
Hvordan var det å være en av gutta på skauen og kjempe mot det som kanskje føltes ut som hele Tyskland alene?
Hvilke tanker gjør man seg som administrerende direktør for Orkla når tyskerne banker på døra og krever det som er av kobber og svovel?
Hva gjør man som jødisk familie når ryktene begynner å gå om at jøder blir ´tatt hånd om med gass´ lengre ned i Europa?
Og ikke minst; hvordan er det å være lokalbefolkning i Orkland under krigen?
Dette og mye mer ønsker vi å gi publikum en mulighet til å kjenne på kroppen når vi 12. september inviterer til premiere på «Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå»
1.9.2023 –9.9.2023
« … Sulten og lidelsen til fangene er til å ta og føle på. Fortvilelsen og redselen til familien som må flykte er hjerteskjærende. I litt over to timer sitter man der. Og kjenner på at dette angår oss alle.»
Vi har fått med oss en helt strålende gjeng i det kunstneriske teamet. Bli litt bedre kjent med disse her:
Regissør:
«Ørkedalsspelet er eit veldig spesielt stykke. Det er mykje meir intimt enn eit vanleg spel og det er meir rom til å grave dypt i rollene.»
Jeff Pedersen er en amerikansk skuespiller, regissør og scenekampinstruktør. Han var med i sin første film da han var 19 år i You’ve got mail med Tom Hanks og Meg Ryan. Han har spilt på en rekke scener i inn- og utland, og mest kjent er produksjonen på Old Vic av The Philadelphia Story med Kevin Spacey.
Jeff flyttet til Norge i 2011, og har siden jobbet på Det Norske Teateret, Sogn og Fjordane Teater (nå Teater Vestland), Bergen Nasjonale Opera og flere andre institusjoner.
I tillegg har han produsert en rekke egne teaterforestillinger.
Scenograf:
Odd-Marthin Magnussen
Kapellmester:
«Jeg kjente ikke til historien om sabotasjen i Orkanger under 2. verdenskrig før jeg var med i Ørkedalsspelet i 2023. Det var veldig fint å se hvordan spelet fascinerte publikum med tanke på hvor aktuell denne problemstillingen er i verden i dag.»
Morten Ola Huuse flyttet fra Hamar til Trondheim i 1980, og har etter sin musikkutdanning fra NTNU jobbet som frilansmusiker, arrangør og komponist med instrumentene piano, synth, sampler, orgel og trekkspill.
Han har turnert med bl.a. Arja Saijonmaa, Dollie Deluxe, Which Witch, Marianne Antonsen, Susanne Lundeng, Dance With a Stranger og Secret Garden. Morten har også jobbet som husmusiker for NRK og som kapellmester, musiker og komponist på Trøndelag Teater.
«Lokalhistorie er spennende og viktig. Og denne historien er like aktuell i dag. Hva er vi som mennesker i stand til?»
Odd-Marthin er en indre østfolding som ble orkdaling i 2009. Han har jobbet med reklame i 30 år, og jobber nå som arbeidsleder i Orkland Produksjon.
Han kom tidlig inn i prosessen i første produksjonsår, og skapte Bårdshaug Stasjon om til flotte stuer, fangeleir og Hotell Phoenix. Han har også medvirket som scenograf på de siste fem produksjonene til Utspæll hvor han er styremedlem.
Koreograf: Anett Hjelkrem
«Dette er en historie som angår oss alle.»
Anett Hjelkrem arbeider frilans både som koreograf og regissør i sitt foretak AnettBallettRakett AS. Hun var koreograf under Ørkedalsspelets produksjon i 2023, og har tidligere arbeidet med flere av Utspælls produksjoner på Orkanger.
Hun har sin base i Trondheim og har siden 1986 drevet sin egen danseskole; Anetts Danceteria i Kristiansund.
Inspisient: Øyvind Uhlving
«Husk hva Winston Churchill sa: hvis sceneskrekken tar deg, du glemmer replikker eller koreografien: If you’re going through hell, keep going.»
Øyvind debuterte som inspisient under fjorårets produksjon i 2023.
Han har bred erfaring som skuespiller og vokalist gjennom forskjellige prosjekter de siste 25 årene. Han er sannsynligvis også den eneste inspisienten nord for Dovre som har hatt en rolle i en Oscar-nominert film.
Første september i fjor braka det bokstavelig talt løs på Bårdshaug Stasjon da vi etter flere år med jobbing endelig kunne invitere til urpremieren på Ørkedalsspelet –Til Den Det Måtte Angå. Vi spilte historien i historien. Akkurat der den første sabotasjeaksjonen fant sted.
Vi spilte åtte forestillinger der sju av dem var helt fullsatt. Over 3000 mennesker så forestillinga, og tilbakemeldingene var overveldende. Etter en grundig evaluering med samtlige involverte i 2023 var tilbakemeldingene enstydige; dette vil vi gjøre igjen. Vi planlegger nå for spel både i 2024 og 2026. Historien er den samme og mange av skuespillerne er de samme. Det vil likevel være en utvikling av forestillinga som gjør at det vil være verdt å ta turen igjen også for de som var til stede i 2023.
Fra ide til virkelighet
På seinhøsten 2020 tok Maja Aspås Teialeret kontakt med Edvard Øyangen og meg, og presenterte
ideen om et spel basert på lokal krigshistorie fra 2. verdenskrig. Vi syntes ideen var veldig god! Så stor tillitt har vi til Maja at vi etablerte produksjonsselskapet «Ørkedalsspelet» med mål om å sette opp stykket i 2023 selv før utkast til manuset var klart.
Tidlig i prosessen var vi også så heldige å få med oss Margrethe Aae som produsent. Med sin utdanning som kulturprodusent og brede erfaring fra kulturfeltet, er hun et soleklart førstevalg i denne rollen. Vi kunne ikke fått tak i en mer produktiv, etterrettelig og engasjert produsent, og er veldig glad for at hun vil være med oss videre på reisen.
Også i år har vi fått med oss en strålende gjeng på laget: både i de frivillige og profesjonelle rekkene. Vi har plukket både skuespillere og musikere fra øverste hylle, og det er en stor glede å kunne offentliggjøre alle navn på plakaten. Noen er de samme som i fjor, mens andre er nye.
Økt historieinteresse
Vi håper vi skal fylle tribunene gjennom de åtte forestillingene i år også, men mest av alt håper vi at forestillinga skal ha en betydning for både de som står på scenen og de som møter opp som publikummere.
For at vi skal lære av historien, må vi kunne noe om historien, og vi håper og tror at Ørkedalsspelet skal øke interessen for det som skjedde i dalføret i første halvdel av 40-tallet. Vi håper også at stykket bidrar til å sette vår felles historie i et større perspektiv.
Dersom du enda ikke har kjøpt billetter, må du gjerne gjøre det nå med en gang. Vi ønsker alle publikummere velkommen til en interessant, tankevekkende og flott kveld på Bårdshaug Stasjon i september. På vegne av styret i Ørkedalsspelet
Styreleder
Produsent: Margrethe Aae
«Dette er et utrolig viktig prosjekt som har evne til å berøre oss alle, – også fordi det angår oss alle»
Styremedlem: Øystein Kvåle
«Å ta vare på lokal krigshistorie er ikke bare å ta vare på minner, men det skaper også nye opplevelser og bygger relasjoner gjennom generasjoner.»
Styreleder: Torstein Grønningen «Dette er en viktig og underkommunisert del av hvordan lokalsamfunnet vårt ble preget av 2. verdenskrig.»
Styremedlem: Maja Aspås Teialeret «Jeg har tro på at det å fortelle om enkeltmenneskers skjebner sier oss mer, mye mer enn hva statistikker og tall noen gang vil kunne gjøre. Derfor er teateret viktig.»
Styremedlem: Edvard Øyangen «Dette er spennende lokalhistorie som er ukjent for mange. Vi må ikke glemme, aldri.»
Velkommen tilbake til Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå
I en årrekke har andre spelkommuner kunne ønske velkommen tilbake til årlige spel på historisk grunn, og her i Orkland tar vi også sjansen på at vi kan utvikle et publikum som ønsker muligheten for å se lokalt spel år etter år. For selv om lokalhistorien vår aldri endres og selv med de fantastiske tilbakemeldingene vi fikk etter urpremieren, er det ingen grunn til å stanse her.
Spelet skal alltid være i utvikling for hver gang vi spiller det - og vi vil stadig strekke oss for å nå nye kunstneriske mål! I år blir dette tydeliggjort ved at vi bl.a. har med tre nye, spennende profesjonelle skuespillere til å fylle
sabotørrollene. Jeg er utrolig stolt av fjorårets resultater, og hvordan publikum tok imot produksjonen og fylte tribunene våre, kveld etter kveld.
At vi også fikk gode tilbakemelding fra tidsvitner og etterkommere av de historiske karakterene i stykket gir et sterkt inntrykk, og stor inspirasjon til å fortsette vårt arbeid. Det er også en stor glede å se at de aller fleste både på og rundt scenen ønsker å være med videre på vårt speleventyr. Vi har skapt gode relasjoner mellom menneskene som medvirket, og spelet er en trygg sosial arena for alle involverte – hvor alle opplever at de spiller en viktig rolle for oss.
Store produksjoner i Orkland er kommet for å bli, og vi ser heldigvis en større kontinuitet på kulturfronten. Vi har våknet
mer til liv etter pandemien, og kjent på kroppen hvilken verdi de menneskelige møtene har for oss. I en verden av kaos og vanskelige tider er dette prosjektet skremmende aktuelt, og nå mer enn noen gang er det viktig å ta innover seg den virkeligheten våre foreldre og besteforeldre har stått i.
Vi ønsker alle nye og tidligere publikummere hjertelig velkommen tilbake til Bårdshaug Stasjon for å oppleve Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå. For selv om man kjenner handlingen godt allerede, eller har sett forestillingen tidligere – er vi trygge på at historien alltid vil være aktuell i formidlingen til både tidligere og nytt publikum.
- Margrethe Aae Produsent
Foto:
Monica
Hotel Phoenix
Et av sabotørenes tilfluktssted i Orkdal i forbindelse med sabotasjeaksjonene mot Orklas anlegg.
Spelplassen vår! Vi spiller historien i historien, på Bårdshaug Stasjon hvor den første sabotasjeaksjonen på norsk jord sanksjonert av den norske eksilregjeringa fant sted.
Leopold Levins butikk i Kåres gate
Butikken ´H. Levin´ er inspirasjonen bak familien Salomons butikk og hjem i Ørkedalsspelet. Leopold Levin ble arrestert og videre deportert til Auschwitz 26. oktober. Leopold var en av de 738 norske jødene som ikke overlevde konsentrasjonsleirene. Han ble med dette en del av verdenshistoriens mørkeste statistikk.
Direktørboligen på Løkken Verk
Dette var en underleir til Grini. Av de 216 menn som satt på fangeleiren, var det noen russiske fanger, men stort sett var fangene nordmenn. De ble satt til å bøte på skadene etter sabotasjeaksjonene i dalføret ved å bl.a. legge ned en 3. skinne langs Thamshavnbanen. 1 4 6 3 5 2
Orkla Gruber AB, dagens Orkla, forsynte under krigen Tyskland med om lag 25% av det landet trengte av kobber og svovel. Thorvald Kiær var administrerende direktør ved Orkla Gruber AB under krigen og hadde sitt tilholdssted her. Her huset han mange ´fasjonable´ gjester deriblant Reichkommisar Josef Terboven.
Klingliene
I november 1943 gjennomfører sabotørene en mislykket aksjon mot Thamshavnbanen ved Klingliene. Sabotøren Odd Nilsen fra Levanger omkom.
Sonja: Maja Aspås Teialeret
Marius: Ståle Kvarme Tørring
Peter: Axel Barø Aasen
Knut: Thor Normann
Kiær: Robert Øyum-Jacobsen
Fru Kiær: Ann-Kristin Skorild
Dika: Ida Tøndel
Samuel: Tor Håkon Syrstad
Esther: Tiril Emilie Almo-Stabell / Alva Vigrestad Aune
Lita: Elisabeth Thorshaug / Aiva Løkås
Jørgen: Emil Høsøien Sund
Trygve: Geir Johan Selmer Nergaard
Terboven: Torstein Grønningen
´Venn´ av Kiær: Leif Erik Solstad
Lensmann Grut: Vegard E.S. Rehaug
Politimester Karlsen: Eindride Bustad
Ronny: Stian Woldmo Simensen
Stian: Tobias Gellein Kristiansen
1. Vakt i leiren: Stian Woldmo Simensen
2. Vakt i leiren: Eindride Bustad
3. Vakt i leiren: Tobias Gellein Kristiansen
Dame 1: Tone Sølberg
Dame 2: Marte Mosbakk
Dame 3: Eva Løfshus
Devorah: Ingjerd Tørset
Vakt i tårnet: Bjørn Kjetil Lium
Ensembleroller:
Ilea Tønder Nilsen, Helene Benedikte Tøndel, Henrik Andre
August Tøndel, Ingerid Trætteberg, Rita Karoline Olsen, Johan Samuel Nergaard, Elsa Christine Monseth, Hedda Lillery, Inger Kvernmo, Ingeborg Husby Skjetne, Kirsti
Marie Hoem White, Sigrid Harsvik
Moe, Maiken Johanne Gravseth, Linda Pernille Dalehavn, Julian Berg, Kari Cecilie Aftret.
Inne på Bårdshaug Stasjon sitter de flotte musikerne våre og spiller under forestilling. De er uhyre viktig for å sette den riktige stemninga i forestillinga, og består av dette stjernelaget:
Kapellmester/piano: Morten Ola Huuse
Fele: Thomas Lomundal
Bass: Kjetil Sandnes
Gitar: Kristian Raanes
Trommer/melodisk slagverk: Espen Aalberg
Klarinett/bassklarinett: Stig Førde Aarskog
I rollen som Marius: STÅLE KVARME TØRRING
Ståle Kvarme Tørring er en skuespiller, sanger og tekstforfatter med lang fartstid fra norsk underholdningsbransje. Han har bidratt i en rekke musicals, teaterstykker og show siden starten av sin karriere i 2001. Han har deltatt i både film og tv-produksjoner og er flittig brukt som dubber og voiceskuepiller. Tørring gir også ut egen musikk og holder konserter blant annet med duoen Sæther & Tørring.
De siste årene har han vært å se på Trøndelag Teater i blant annet suksessforestillingene Så som i himmelen, Havfruen, Jesus Christ Superstar og To må man være. I høst blir han å se som sabotøren Marius i Ørkedalsspelet!
I rollen som Peter Deinboll jr.:
AXEL BARØ AASEN
Axel Barø Aasen er utdannet fra NSKI og har medvirket i en rekke teaterforestillinger, filmer, kortfilmer og musikkteaterforestillinger.
Han medvirket i Harald Zwarts storfilm
Den 12. Mann fra 2017, spillefilmen Troll i 2022 og han spilte i kortfilmen Nattrikken som ble nominert til Oscar i 2023.
Rørosingen har medvirket i musikkspillet
Elden på Røros i en årrekke, og skal i år ta over rollen som Peter Deinboll jr. i Ørkedalsspelet!
I rollen som Sonja: MAJA ASPÅS TEIALERET
Maja Aspås Teialeret har medvirket i teater- og musikalforestillinger rundt om i det ganske land i omtrent ti år. Hun har bl.a. spilt i klassikere som Peer Gynt og West Side Story, og hun har en rekke spel på CVen. I tillegg har hun skrevet forestillinger som Tå Fjell e du Kømme, hun var medvirkende manusforfatter i Spelet om Marikollen, og ikke minst har hun skrevet Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå!
Maja kommer tilbake til Ørkedalsspelet 2024 i rollen som den jødiske jenta Sonja.
Hår og sminke: Inger Johanne Flønes, Eva Haugen og Ragnhild Børset
Kostyme: Lene Mosbakk og Bodil Botten
Rekvisitører: Leif Erik Solstad, Helge Nilsen og Bjørn Kjetil Lium
Bevertning: Kristine Wiklund Slupphaug
Kiosksalg: Marthe Høsøien
Arena: Øyvind Slupphaug og Edvard Øyangen
Vakthold: Øystein Kvåle
Publikumsvert: Mona Iselin Svanholm
RA Audio ved Arild Raanes, Odd Marthin-Magnussen og Øyvind Uhlving. RG Lighting Service ved Ragnar Buseth Wold.
I rollen som Knut:
THOR NORMANN
Thor Normann gikk ut fra Nord Universitet med bachelor i skuespill og teaterproduksjon i 2021. Han har medvirket i flere teaterstykker ved Hålogaland Teater, i en rekke kortfilmer og spilte bl.a. i Paul Greengrass´ Netflix-film 22. juli.
Thor er årets Knut i Ørkedalsspelet!
ROBERT
- Hva er din rolle i spelet?
Skuespiller i rollen som Thorvald Kiær.
- Hva er grunnen til at du ønsker å bidra i Ørkedalsspelet igjen i år?
Hele opplevelsen med å få bidra i et så stort spel, med samarbeide på tvers av generasjoner, er grunn nok i seg selv. Det er en svært meningsfull fritidsaktivitet jeg får bedrive, i en god kombinasjon mellom lek og alvor.
- Hva er ditt favoritt-minne/øyeblikk fra i fjor?
Da vi etter dager og uker med øving og terping på en av scenene fikk beskjed om at det vi gjorde var fantastisk! Å få høre det gir like mye stolthet, glede og motivasjon om du er fem eller femti år.
- Hvorfor tenker du denne historien bør formidles?
Hendelsene vi dramatiserer er tilbake i tid, men dessverre alt for dagsaktuelle. Å skape forståelse for nye generasjoner om at vi må kjempe for både frihet og demokrati, er svært viktig. Og det klarer Ørkedalsspelet så til de grader i mine øyne.
- Hvorfor bør publikum komme og se denne forestillinga?
Spelet i seg selv, med flott musikk, heftig dans og fabelaktig skuespill, er grunn god nok! Det er ikke hver dag en får se sånt på Orkanger! Det er dessuten et viktig stykke som angår oss alle. Å få se vår nære historie spille seg ut foran øynene våre, kan være med å forklare hvorfor vi mennesker tar de valg vi gjør og hvorfor ting blir som de blir. Vi må bare huske å ta lærdom av det.
KRISTINE OG ØYVIND
Hei! Jeg heter Aiva og i år spiller jeg Lita Deinboll på halvparten av forestillingene og ensemble på resten. I fjor var jeg i ensemblet som blant annet fange. Da jeg fikk høre at Ørkedalsspelet - Til Den
Det Måtte Angå skulle settes opp igjen var det ikke noe tvil om at jeg ville være med. Grunnen til at jeg vil være med igjen i år er rett og slett fordi jeg ble så glad i folkene, men selvsagt også fordi det er et så sterk og viktig budskap. I tillegg elsker jeg å være med på spel!
Under fjorårets spelperiode skapte vi mange gode minner og det blir veldig vanskelig å velge et spesifikt favoritt-minne, men det må være en av de gangene vi lo så vi ikke fikk puste. (Det var ikke sjeldent). Selv om jeg koste meg helt sinnsykt mye er det også en veldig viktig historie vi har til hensikt å formidle. Andre verdenskrig er en ekstremt viktig del av historien som vi aldri må glemme. I tillegg er det fortsatt ganske relevant i dag da nynazismen blomstrer og «Jøde» fortsatt blir brukt som et skjellsord. Ørkedalsspelet - Til Den Det Måtte Angå er både sterk, gripende og aktuell. Dette er absolutt en forestilling som er verdt å se.
Vi har vært med i Utspæll fra starten av og har hatt ansvaret for sosiale tilstelninger for de medvirkende. Dette har gitt oss masse nye bekjentskaper og glede ved å være sammen med så mange fine folk. Da vi fikk spørsmål om å ha ansvar for bevertning til alle involverte i Ørkedalsspelet måtte vi bare hive oss med. Litt nervepirrende om vi klarte å gjennomføre matservering til så mange personer, men med mange gode hjelpere klarer man det meste!
Vi har aldri hatt noen drøm om å stå på scenen, men det å legge til rette for at andre får blomstre har vært vår drivkraft. Det at hele familien har vært deltagende på Ørkedalsspelet har gitt oss som familie nye minner og opplevelser på en arena som har vært ukjent for oss som familie, da vi alltid har vært engasjert i idrett.
Det er artig at 3 generasjoner kan samarbeide om matlaging, innkjøp, organisering, servering osv. for opp imot 70 personer. Ingen av oss har noe særlig erfaring fra catering, så her har vi fått utfordret oss på hvordan håndtere servering av varm-mat i stor skala.
Vi ble etter hvert noen råskinn på sjokoladekake. Blodsukkeret må være på topp skal man levere på scenen. Som frivillig i Ørkedalsspelet møter man mange kunnskapsrike personer med hjerte for kultur, teater og spel, med ei felles drivkraft mot målet om å gi en best mulig opplevelse for publikum. Det koster både tid og krefter, men det gir mange ganger så mye tilbake. Store smil og varme klemmer er den beste lønn i travle tider. Med så mange dedikerte personer i de forskjellige roller, på og utenfor scenen, føler vi at alle er inkludert i «spel-familien».
Vi synes det er viktig å bidra opp imot kultur for at det skal være et tilbud også for de som ikke driver med f.eks idrett. Det blir et sosialt møtested der du ikke nødvendigvis må være best i alt. For å arrangere et spel trenger man alt fra parkeringsvakter, publikumsverter, kiosk-selgere, kostyme/make-up, bevertning, scene-riggere til skuespillere. Og alle er like viktige for å få gjennomført. Derfor synes vi at det er viktig å bidra da de aller fleste har kunnskap om noe innenfor disse oppgavene. Dum som vi er, ble vi ikke skremt etter fjorårets produksjon og takker ærbødigst for tilliten til å få bli med i årets spel som frivillig.
Varm klem fra Kristine & Øyvind
Orkla Sparebank – stolt sponsor og samarbeidspartner av Ørkedalsspelet
Orkla Sparebank ser viktigheten av at regionen har et yrende kulturliv. Ørkedalsspelet samler lokalsamfunnet med lokale skuespillere og frivillige, og skaper store kulturopplevelser for våre innbyggere.
Spelet formidler en underkommunisert, og svært viktig krigshistorie i dalføret vårt. Med spelet så tar vi eierskap til det som skjedde, og tør å formidle alle aspekter av historien på en respektfull og god måte.
For oss som bank er det viktig å bidra, og være med å opprettholde gode tilbud i vårt lokalsamfunn. Vi har vært med spelet siden oppstarten, og vet at det er dyktige folk som står bak, med lang fartstid i organisert kulturvirksomhet.
Vi var samlet mange fra banken på premieren i 2023. Det var rett og slett en mektig opplevelse. En blanding av profesjonelle
og lokale skuespillere smeltet sammen til en historieformidling, som både fikk frem gåsehud, tårer og smil. Bårdshaug Stasjon er en effektfullt og stemningsfull arena, og opplevelsen blir komplett med levende musikk, lyssetting og svært autentiske kostymer og effekter.
Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå, formidler en viktig del av vår lokale historie
Vi ble imponerte og også veldig stolte av å få lov til å være med på dette. Vi gleder oss allerede til forestillingene i september. Takk for at dere bidrar til å synliggjøre regionen og er med på å skape positive bidrag til lokalt næringsliv!
Vi får bli med på en reise der klokken skrus tilbake til en tid preget av landssvik, sabotasje, fangeleirer og deportasjoner. Et Orkland i krig, der skjebner ble formet og historie skrevet. Å få det som skjedde her under krigen formidlet gjennom teater gjør at historien blir virkeliggjort og treffer oss på en helt annen måte. Det gjør også at flere generasjoner lærer om det som skjedde her under krigen og hvorfor sabotasjeaksjonene som ble utført her var viktig for hele Norge. Vi får også kjenne på hva krig gjør med et lokalsamfunn og hvorfor det er så viktig at vi lærer av historien slik at den ikke gjentar seg.
Jeg hadde gleden av å overvære stykket i fjor, og jeg og mange med meg lot oss imponere av oppsetningen. Alt i fra kulissene og samspillet mellom profesjonelle skuespillere og amatører, nydelig sang og skuespill i historiske rammer gjorde at vi som publikum satt igjen med en stor opplevelse.
Som Ordfører er jeg stolt av at lokale ildsjeler skaper noe så flott, og jeg gleder meg veldig til årets forestilling!
For – det angår oss alle!
Hanne Nyhus
Ordfører
«Men det er da vel et selskaps fordømte oppgave – at selge kis og tjene penger; uansett omstendighetene!»
- Thorry Kiær, sitat fra Ørkedalsspelet
(Foto).
Navn:
Ingrid Kiær
Bio:
Ingrid er gift med Thorvald Kiær.
Spilles av: Ann-Kristin Skorild
(Foto).
Navn: Thorvald ´Thorry´ Kiær
Bio: Thorvald er administrerende direktør ved Orkla Gruber AB.
Spilles av: Robert Øyum-Jakobsen
Orkla Gruber AB, forløperen til Orklakonsernet som i dag selger oss Grandiosa og tannkrem, var opprinnelig et gruveselskap. De forsynte Tyskland med omtrent 25 % av det landet trengte av kobber og svovel under krigen. Dette var uhyre viktig for det tyske krigsmaskineriet.
Råstoffene forlot Norge som kobber og svovel og kom tilbake som sprengstoff og våpen.
Thorvald «Thorry» Kiær var administrerende direktør under krigen og bodde på Løkken Verk med sin kone Ingrid. De lærde strides om hvor villig Thorvald var til å handle med tyskerne; han slapp unna i landssviksaken og Orklas narrativ utad vitnet om ´stille motstand´ med ´gå-stille-aksjoner´, og det skulle finnes en ´skatt i fjellet´ - den beste kisen som tyskerne aldri fikk. Tallene viser likevel til en storstilt produksjon og arbeiderne gikk til avisa og fortalte om slavelignende forhold.
Vi som lager Ørkedalsspelet vet med dette at det er mye vi ikke vet. Hvem Thorry og Ingrid Kiær var, hvilke holdninger de innerst inne hadde, hvordan de var privat, hva som drev dem – det vet vi ikke. Vi i Ørkedalsspelet er opptatt av å ikke se på karakterene våre med dømmende øyne, men vi prøver heller å finne det menneskelige og sårbare i de vi forteller om.
Thorry Kiær spilles av Robert Øyum-Jakobsen
Ingrid Kiær spilles av Ann-Kristin Skorild
- Orkla Industrimuseum: stolt samarbeidspartner til Ørkedalsspelet
«I litt over to timer sitter man der. Midt i historien vår. På Bårdshaug stasjon hvor noe av dramatikken utspilte seg i virkeligheten, den gang landet og våre lokalsamfunn var okkupert. Da tro og tvil sto om liv og død. Ørkedalsspelet har omdannet stasjonsområdet til spelplass, som rommer både direktøren sitt hjem og den jødiske familien sitt hjem. Samt fangeleiren på Grøtte, tyske vaktposter og sabotørenes skjulested. Og mye mer. Sulten og lidelsene til fangene er til å ta og føle på. Fortvilelsen og redselen til familien som må flykte er hjerteskjærende. I litt over to timer sitter man der. Midt i historien vår. Og kjenner på at dette angår oss alle.»
Orkla Industrimuseum ser det som svært betydningsfullt å kunne bidra til et så spennende prosjekt som Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå. Historien om 2. verdenskrig her i Orkdalsføret har blitt formidlet og fortalt i forskjellige sammenhenger tidligere, men aldri i dette formatet.
Å tolke krigens dramatiske begivenheter gjennom et historisk spel er med til å levendegjøre historien, som igjen kan bidra til å skape interesse og gjøre historien kjent for et nytt publikum, ikke minst for nye generasjoner.
Maja Aspås Teialeret har dykket ned i historiske kilder og hentet frem både kjente og mindre kjente historier fra krigens dager. Ørkedalsspelet løfter også de vonde og vanskelige historiene frem i lyset og gjør dem betydningsfulle.
Vi er imponert over det grundige og ytterst respektfulle arbeidet som ligger til grunn for manus og produksjon.
Vi er glade for å kunne samarbeide med Ørkedalsspelet om å aktivere det historiske miljøet rundt Bårdshaug stasjon og omformerstasjonen. Den autentisitet som formidlingen får av å foregå der den første sabotasjeaksjonen faktisk utspilte seg for 81 år siden, gjør historien nær og dramatisk.
Vi gleder oss til den flinke gjengen av skuespillere og musikere igjen skal skru tiden tilbake til krigens dager på Bårdshaug stasjon.
Are Hilstad
Museumsdirektør
Berit Kvam
Avdelingsleder
(Foto).
Navn:
Peter Deinboll jr.
Bio:
Peter Deinboll jr. fra Orkanger er soldat i Kompani Linge, og er gruppas leder under de fleste sabotasjeaksjonene i Orkdal.
Spilles av:
(Foto).
Navn: Marius
Bio: Marius er en fiktiv karakter, soldat i Kompani Linge, og har et særs godt øye til den jødiske ungjenta Sonja.
Spilles av: Ståle Kvarme Tørring
Orklas samarbeid med den tyske okkupasjonsmakta satte Orklas anlegg høyt opp på prioriteringslista til de allierte over industrielle anlegg hvor eksporten måtte stanses. Det blir besluttet å sende sabotører fra Kompani Linge til Orkdalen. Sabotørene gjennomfører i sin helhet 5 sabotasjeaksjoner i Orkdal mot Orklas anlegg.
Det siste sabotøren Torfinn Bjørnaas får høre fra obersten før avreise til Norge er; at dersom sabotørene ikke gjør en tilfredsstillende jobb – vil hele Orkdalen teppebombes. Den første sabotasjeaksjonen sanksjonert av den norske eksilregjeringa blir gjennomført på omformerstasjonen på Bårshaug Stasjon – nettopp der forestillinga vil finne sted.
Det var mange ulike sabotører som medvirket i aksjonene mot Orklas anlegg. Og det ble viktig for oss å fortelle en historie hvor publikum rekker å bli kjent med karakterene og hvor man klarer å henge med i svingene hva gjelder rollegalleriet. Ett kunstnerisk grep manusforfatter derfor har tatt er å ´samle´ opp flere historiske skikkelser til én karakter. Derfor er det kun 3 sabotører med i vår fortelling og to av disse har fått nytt navn. Sabotøren Marius og sabotøren Knut er i realiteten satt sammen av en rekke sabotører.
(Foto).
Navn: Lita Deinboll
Bio:
Lita er kurer for sabotørene og Peters søster. Hun bringer dem livsviktig informasjon, drikke og mat.
Spilles av: Elisabeth Thorshaug og Aiva Løkås
Sabotøren Peter Deinboll jr. har dog fått beholde navn og historie. Det samme gjelder hans lillesøster Lita Deinboll. Søsknene Deinboll var fra Orkanger, og Peter ledet sabotørene gjennom alle sabotasjeaksjonene i Orkdal fram til sin død i 1944. Lita virket bl.a. som kurer for sabotørene hvor hun formidlet viktig informasjon mellom sabotørene og deres medhjelpere, og gikk opp til sabotørene med mat.
Peter Deinboll jr. spilles av Axel Barø Aasen
Lita Deinboll spilles av Elisabeth Thorshaug
Marius spilles av Ståle Kvarme Tørring
Knut spilles av Thor Normann
«Bare den som har hatt døden til følgesvenn vet hva livet er verdt.»
- Peter Deinboll jr
«Aldri mer krig», sa min mor Lita i alle år etter krigen. De fem krigsårene satte dype arr i sjelen hennes. Hun levde med døden som følgesvenn og hadde cyanidpille sydd inn i jakkeforet. Den skulle hun ta om hun ble tatt til fange. Så viktig var det å ikke å røpe navn på alle i Orkdalsføret som hjalp til i motstandskampen. Ingen vet om de vil greie å holde ut tortur når smerten blir for stor. Lita fortalte om hva torturister gjorde på Misjonshotellet i Trondheim og i «Bandeklosteret» til Rinnan. Om negler som ble trukket ut. Slag og spark der det gjorde mest vondt.
«Det var utrolig sterkt å møte min mor igjen, i spelet. Og en onkel jeg aldri har møtt.»
Jeg bare måtte treffe skuespillerne etter spelet. Og hilse på dem! Min mor og min onkel. Mor Lita døde jo for noen få år siden. Og min onkel Peter Deinboll døde i 1945 rett før krigen sluttet. Han falt ned i et fly over Nordsjøen, på vei fra England i et siste oppdrag. Til Norge for å sikre at tyskerne ikke ødela kraftstasjoner og viktig industri før de ga seg. I spelet møter vi Lita og Peter i et landskap mellom fakta, diktning og dramaturgi. Noen ganger tenkte jeg at virkeligheten var nok enda verre, slik jeg har fått den gjenfortalt av mor Lita. Peter var lommekjent i åsen overfor omformeren da han rømte etter sprengingen. Tyskerne tråkket ham på fingrene, men fant ham ikke. Han kjente hver gjemmeplass. Han hadde lekt cowboy og indianer der mange ganger.
Fortellingen om jødefamilien var sterkt gripende, slik jødenes skjebne i Orkdal og fangeleiren ble framstilt. Jeg felte noen tårer underveis. Jeg tror ikke det var noen happy ending for jødene i Orkdal. Men jeg vet jo at noen få utrolig nok overlevde og kom tilbake til Norge.
«Det må være lov å dikte der vi har huller i historien. Et tettpakket drama har det blitt. Jeg er imponert over hvordan dette er mulig innen spelets korte format.»
Jeg har jo vokst opp med heltehistoriene til forfatteren Widmark i lokalavisa. Og i bok om onkel Peter og andre orkdalsgutter som så brått ble menn, soldater og sabotører i hjembygda på oppdrag fra London i Kompani Linge. Jeg har ofte tenkt:
Hva ville jeg gjort om ondsinnede mennesker på nytt okkuperte Norge?
Ville jeg valgt som min mor og onkel? Eller sittet stille i båten? Eller hjulpet fienden? Nå er det krig i Europa igjen. Forsvarsanalysen 2024 fra FFI viser at Norge har mangelfull forebyggende sikkerhet. Akkurat det Lita messet om. Vi må ikke sove! Sånn som vi gjorde i årene før andre verdenskrig. Lita var for NATO og mot bruk av atombomber. Men mest av alt ønsket hun at Norden skulle ha en forsvarsallianse. Sikre fred. Nå blir det virkelighet. Med dette som bakteppe, er Orkdalspelet mer aktuelt enn noensinne. Stykket lar oss lære av vår nære historie. Slik at det ikke skjer igjen.
Hva ville jeg gjort om det ble krig? Lita var bare 16 år da krigen rammet. I ettertid ser jeg hva hun og familien ofret, og hva hun bar med seg resten av livet. Tunge perioder der hun bare lå på sengen. Men Lita var samtidig en sterk kvinne, med trassig stahet til å se det positive i livet uansett hva som skjedde.
Hvordan du håndterer kriser, vet du ikke før du står oppe i dem. Noen fryser til. Noen flykter. Og noen, som Lita, får en kald ro over seg og handler aktivt. Tror nok bror Peter også var slik, selv om jeg aldri fikk treffe ham. I min barndom kjente vi ikke til ord som depresjon eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Mor var bare «slakk» som hun sa. Hun snakket nesten ikke om krigen. Det er typisk for PTSD. At du ikke vil snakke eller tenke på de hendelsene. Likevel kom det små drypp. Etter at hun passerte 70, kom det veltende opp. Både fordi hun ikke lenger greide å holde det borte, og fordi hun nå var fritatt taushetsplikt. Hun skrev bok, og de siste tiårene hun levde dreide hun samtalen raskt mot de fem krigsårene.
«Jeg hater ingen for det de gjorde under krigen»
Tvert imot tok Lita tyskerjenter og tyskerbarn i forsvar. Hun ble opprørt over hvordan de ble behandlet etter krigen. Lita forsvarte også dem som tok et valg og kjempet på tyskernes side i den finske vinterkrigen. De tok et valg med livet som innsats og stod for det! Det som nok gikk mest inn på henne, var hvordan Orklakonsernet tjente tyskerne og behandlet familien etter krigen, da de kom hjem. Hus og jobb ble tatt fra dem. Eiendeler solgt på auksjon. Episoden med direktør Kjær i Spelet setter det på spissen. Vi hører og ser hvordan industrien i dalen løp tyskernes ærend og sprer myter om at de sparer og gjemmer unna den beste malmen. En løgn som er solid motbevist etter krigen.
Hemmelige rom
Jeg var med mor Lita på besøk i barndomshjemmet på Thamshavn en gang. Min bestefar Peter Deinboll senior hadde laget fem hemmelige rom i huset, for oppbevaring av våpen og til å gjemme folk. De som bodde der i dag visste om bare tre av dem.
En jul var Peter og to sabotørvenner på besøk. Gestapo kom uanmeldt på døren. De hadde begynt å fatte mistanke til familien Deinboll da, men sabotørene var trygge i et hemmelig rom.
Lita gikk med våpen, beskjeder eller lignende vinterstid til «Hotel Phoenix» eller andre
gjemmesteder som sabotørene hadde i Orkdalsføret. Hvor viktig sabotasjeaksjonene var for å hindre malm i å nå den tyske våpenindustrien og for å spare folk i Orkdal for teppebombing, har jeg først skjønt i voksen alder.
Jeg tror nok Lita og andre motstandsfolk gikk i en slags konstant krisemodus. Den intense spenningen kommer tidvis veldig godt fram i spelet, som når omformeren sprenges så du skvetter i stolen. Peter må flykte med tyskerne rett bak. God dramaturgi og sterkt når du vet at spelet foregår akkurat der det skjedde ved omformerstasjonen. Fortid og nåtid smelter sammen.
Bli med på historisk vandring til sabotørenes tilfluktssted.
Høsten 1943 ble en gruppe på 7 menn og nødvendig utstyr sluppet ned i fallskjerm over Søvasskjølen vest for Dorodalen. Gruppen hadde først tilhold i Meldal, men her ble de oppdaget - så den 17. oktober flyttet de til ei bu på gården Andøl i Skjenalddalen. Bua som etter hvert fikk navnet «Hotell Phoenix» ble satt opp innimellom åsene sør for gården i 1937. Den ble bygd for å huse tømmerhuggere, og var et beskjedent husvære utstyrt med køyer og en kokeovn.
Sabotørgruppen som flyttet inn i «Hotell Phoenix» besto av Peter Deinboll, Odd Nilsen, Arne Heggstad, Leif Brønn, Aasmund Wisløff, Paal Skjærpe og Torfinn Bjørnaas. Gruppen hadde mange lokale hjelpere som bidro på ulike måter med informasjon, forsyninger og transporthjelp slik at sabotasjeaksjonene som gruppen skulle utføre lot seg gjennomføre på best mulig måte.
«Hotell Phoenix» var base og utgangspunkt for aksjonene. Natten mellom 30. og 31. oktober aksjonerte gruppen mot lokomotivene på Thamshavn, Orkanger og Løkken. Flere lokomotiv ble ødelagt, men noen var fortsatt operative. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en ny aksjon, og den 19. november gjennomførte gruppen en aksjon på Løkken og i Klinglien. Aksjonen i Klinglien endte med katastrofe da sprengladningen som skulle settes på skinnegangen eksploderte ved et uhell og Odd Nilsen ble drept.
Samlet sett var sabotasjeaksjonene mot malmtransporten i Orkdalsføret vellykket, og de var av de viktigste sabotasjeaksjonene som ble gjennomført i Norge under 2. verdenskrig. Aksjonene bidro til en betydelig reduksjon av
transporten av malm til Tyskland fra gruvene på Løkken.
Dalførets krigshistorie har på ulike måter blitt tatt vare på. 1. september 2023 hadde «Ørkedalsspelet - Til Den Det Måtte Angå» premiere på Bårdshaug stasjon. For å understøtte og markedsføre spelet ble det blant annet arrangert guidede turer til «Hotell Phoenix».
Det samme vil bli gjennomført under årets Orkangerdager, søndag 16. juni kl. 23.00 og tirdag 18. juni kl. 18.00. Oppmøte ved informasjonstavla i Skjenalddalen.
Velkommen til en historisk vandring til «Hotell Phoenix» i juni.
Axel Barø Aasen var en av de mange profesjonelle skuespillerne som møtte opp på audition i Oslo for årets produksjon av Ørkedalsspelet. Han ble et soleklart valg som orklendingen og sabotøren Peter Deinboll jr. med sitt store talent og varme vesen. Men at Axel og hans familie har en nær relasjon til Deinboll Jensen-familien –det visste vi ikke da Axel ble tilbudt rollen.
I 1978 møttes Trondheimsguttene Bjørn Aksel Aasen og Einar Jenssen, og skulle noen år senere jobbe sammen på en klinikk i London. På en av sine besøk i hjemme i Norge, møtte Aasen «Trondheims-pia» Mette Barø, og de ble et par. Barø, som også kjente til Jenssen fra før, studerte i Bergen, men besøkte Aasen i London så ofte det lot seg gjøre. Hun ble etter hvert gravid, og 26. februar 1991 ble Axel Barø Aasen født på North Middle Sex Hospital
i London. Som nordmenn og gode venner i London, ble det naturlig at Einar Jenssen og hans kone Sue Cowan-Jenssen var blant de første som så den nyfødte guttungen i hans møte med verden, og tilbrakte mye tid sammen før familien Barø Aasen etter hvert flyttet hjem til Norge og Røros, mens Jenssenfamilien ble igjen i London. Bjørn Aasen møtte forresten Lita Deinboll Jenssen (Einars mor) flere ganger gjennom årenes løp, og Mette Barø møtte henne to ganger; i hjemmet hennes på Lian og på Einars 50-årsdag, hvor også Axel møtte henne.
Tilfeldighetene er fascinerende noen ganger.
33 år senere skal Axel Barø Aasen spille motstandsmannen Peter Deinboll Jr. i Ørkedalsspelet, Lita Deinboll Jenssens bror, og Einar Jenssens onkel.
«At jeg er skuespiller er ikke tilfeldig, men at jeg etter audition til en annen rolle i stykket som min venn og kollega Maja Aspås Teialeret har skrevet, ender opp med å spille onkelen til Einar, en av de menneskene som har kjent meg siden jeg ble født, er fascinerende tilfeldig, spesielt og veldig gøy!» sier skuespilleren fra Røros.
Scene 15, side 82
PETER: «Bare den som har hatt døden til følgesvenn vet hva livet er verdt»
Peter Deinboll jr. fra Orkanger ledet de fleste av sabotasjeaksjonene mot Orklas anlegg under krigen. For dette mottok han blant annet Norges høyeste utmerkelse ´Krigskorset med sverd´, samt flere andre utmerkelser. Peter fikk aldri oppleve at freden kom til Norge. Han døde da flyet hans forsvant over Nordsjøen i 1944.
Det ble reist en byste av Peter Deinboll i Orkanger sentrum, sommeren 2003. På bysten står det: «Bare den som har hatt døden som følgesvenn vet hva livet er verdt. P.D.Jr».
Dette sitatet skal være hentet fra en av Peters notatbøker fra krigen, og dette sitatet er også den siste replikken Peter sier i Ørkedalsspelet.
Det blir besluttet å legge ned en 3. skinne på Thamshavnbanen etter sabotasjen, for å kunne ta i bruk lok fra NSB.
Dette blir det fanger som holder til på fangeleiren på Grøtte som må gjøre.
Denne fangeleiren var en underleir til Grini, og det har blitt beskrevet av tidsvitner at forholdene på fangeleiren på Grøtte var så grusomme at flere av fangene ønsket seg tilbake til Grini.
216 menn satt fanget på leiren, og vi skulle så gjerne løftet fram historien til alle disse 216. Men når en historie som utspiller seg over år skal formidles på skarve to timer er det begrenset hvor mange karakterer det er plass til å gi plassen de fortjener.
Manusforfatter har derfor valgt å skape to fiktive karakterer basert på fangene på Grøtte: Jørgen og Trygve.
Det har vært viktig for oss å både løfte fram sabotørenes historie, men også ikke minst historiene til deres gode medhjelpere som risikerte sine liv under krigen. Karakteren Jørgen er satt sammen av mange av disse gode og viktige medhjelpere sabotørene var helt avhengige av.
Det å bistå en sabotør var ingen risikofri affære, og man kunne, som karakteren Jørgen, havne i tyskernes hender.
Døpefonten i Orkdal kirke, utsmykket med motivet av sagnet om St. Jørgen, ble gitt som en gave fra tidligere fanger på underleiren av Grini fangeleir som ble anlagt på Grøtte prestegard sør for kirken. Etter frigjøringen ønsket fangene å vise sin takknemlighet ved å gi denne døpefonten for all støtte og hjelp de hadde fått fra bygdefolket. Karakteren Jørgen er derfor oppkalt etter St. Jørgen – han som kjempet mot det onde – og vant.
Karakteren Trygve representerer et bredt spenn av menn som satt på leiren. Hvem Trygve var før krigen eller hvorfor han har blitt tatt til fange og sitter på Grøtte får man ikke vite. Trygve blir dermed en representant og et symbol på de mennesker som ble tatt til fange og som man i ettertiden dessverre vet alt for lite om. Det som dog er sikket er at hans gode ord, faderlige vesen og standhaftighet hjelper unge Jørgen igjennom den grusomme hverdagen på fangeleiren på Grøtte.
Jørgen spilles av Emil Sund Trygve spilles av Geir Johan Nergaard
(Foto).
«Vi håper snart det slutt må være, Å feire jul bak et piggtrådgjerde. Vi lengter mot frihet fra frykt og savn Frihet i Håkon 7.s navn.»
- Fangene på fangeleiren
Sitat fra Ørkedalsspelet
Navn: Trygve
Bio: Trygve er en fiktiv karakter, og en av Grini-fangene på leiren på Grøtte.
Spilles av: Geir Johan Nergaard
Navn: Jørgen er en fiktiv karakter. Han er sabotørenes gode medhjelper og en viktig brikke i sabotasjeaksjonene. Men hva skjer når statspolitiet får snusen i arbeidet hans?
Spilles av: Emil Sund
(Foto).
Det var en artikkel i årboka til Orkanger Historielag fra 2019 som skulle bli den utløsende faktoren til ideen om å skrive Ørkedalsspelet.
Kvardagen i fangeleiren på Fannrem 1944-45 het artikkelen skrevet av Oddbjørn Kvålsvold, og bare synet av tittelen ga meg frysninger på ryggen. Allerede her begynte en idé å ta form.
Etter å ha lest artikkelen om denne underleiren til Grini, som jeg aldri hadde hørt snakk om tidligere, var saken klar: denne historien MÅ fortelles.
Etter prosjektet Ørkedalsspelet ble kjent, har et vanlig spørsmål jeg har fått vært: «du, dette med at det var en fangeleir på Fannrem – er det noe du har funnet på?»
Fangeleiren på Fannrem er absolutt ikke et produkt av min fantasi. Og her er et utdrag fra artikkelen til Oddbjørn Kvålsvold, basert på livsminnet til Olav Veraas, som bevis:
Av: Oddbjørn Kvålsvold, Utdrag fra artikkelen «Kvardagen i fangeleiren på Fannrem 1944-45» fra Årboka til Orkanger Historielag 2019
Olav Veraas kom til Fannrem som gisselfange i oktober 1944 etter først eit opphald i Grini fangeleir. Dei over 200 utvalde fangane frå Grini vart sende med lastebilar til Oslo og vidare med jernbane (kuvogner) til Trondheim.
Fangane vart så transporterte i lasterommet på ein båt til Thamshavn. Leiren på Fannrem vart no ein del av den tidlegare «Wehrmachtleir» og bygd etter tysk standard. Eit vakttårn med lyskastarar og maskingevær var plassert i kvart hjørne, og eit elektrisk gjerde med piggtråd på innsida omkransa tvangsarbeidsleiren. Det var òg minelagt ei stripe som skilde fangar frå soldatbrakker.
Tvangsarbeidarane på prestegarden
Det var først etter at Olav Veraas var hamna i leiren, at han forstod at dette var ein tvangsarbeidsleir der fangane skulle delta i eit krigsviktig oppdrag. Som kjent hadde norske sabotørar klart å setja dei smalspora lokomotiva ut av drift, slik at kistransporten mellom Løkken Verk og Thamshavn var stansa. No fekk fangane i oppgåve å byggja eit tredje spor, slik at malm-transporten kunne koma i gang med nye standardlokomotiv. Løkken Verk var den største kisgruva i Norge, og malmen var difor svært viktig for den tyske krigsmaskina. Tvangsarbeidarane vart delte opp i arbeidsgjengar med to vakter, ein SS-soldat med Schmeisser maskinpistol og ein tysk soldat med mausergevær. Fangane vart òg passa på av ein stor schæfer-hund med åtvaring om at dersom ein fange rømte, vart 10 av dei andre skotne. (...)
Tungt fysisk arbeid
Olav Veraas var med på å utvida jernbane-strekka frå Fannrem oppover mot Løkken denne kalde vinteren med låge temperaturar og mykje snøfokk. (...) Den manuelle flyttinga av skjenene var tung og kravde god samhandling. Arbeidslaget måtte først løfta skjena opp på knea og så vidare på skuldra etter kommando. Mellom kommandoropa drog ein pusten og venta på nytt «Drei». Ved eitt høve svikta samhandlinga, og skjena deiste frå skuldrene og ned på bakken og knuste tærne til ein av fangane. (...)
Ein dag oppdaga dei at midt inne i den boga tunellen var det plassert ei stor verktøykiste med eit meierispann med betasuppe. Han gløymer aldri kor godt den suppa smakte, og minnest at fleskebetar, grønsaker og kjøttkraft glei lett ned. Ja, Veraas skriv i sogeskriftet at den fyldige orkdalssuppa dei fekk overlevert kvar dag, gav dei ny styrke og livsmot i ein vanskeleg kvardag. Seinare fekk fangane kjennskap til at bygdefolket hadde fått hjelp av nokre tyske soldatar med å smugla suppa inn i tunellen utan at SS-soldatane fekk kjennskap til matauken. (...) Tradisjonen fortel at folk i dalføret hadde eit stort engasjement for å hjelpa fangane i leiren på Fannrem.
Scene 13, side 73
TRYGVE:
«Jørgen - Har du hørt sagnet om St. Jørgen?
Sagnet fortell om ei prinsesse som ble bortført av en fæl drage. Så kom ridderen Jørgen. Han spidda i hjel utysket, dragen, og satt ho fri. Han vinn te slutt. Til slutt, Jørgen, i sin kamp mot det onde. Han må bare hold ut. Hold ut.»
Døpefonten i Orkdal kirke, utsmykket med motivet av sagnet om St. Jørgen, ble gitt som en gave fra tidligere fanger på underleiren av Grini fangeleir som ble anlagt på Grøtte prestegard sør for kirken. 216 fanger ble flyttet hit, og etter frigjøringen ønsket fangene å vise sin takknemlighet ved å gi denne døpefonten for all støtte og hjelp de hadde opplevd fra bygdefolket.
Sangen skrevet på en svensk marsj med norsk tekst av Finn Bø fra 1941, var ulovlig i Norge under krigen. Sangen er også den første sangen som synges i Ørkedalsspelet.
Mange har vi kanskje sunget Norge i Rødt, Hvitt og Blått den 17. mai, og det første verset er nok kjent for de fleste, men hva med det 3. verset som ble omskrevet ved krigens slutt?
Verset, som mest kan betegnes som en fredshyllest, går som følger:
De kjempet både hun og han!
Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag
Det knitrer som før over hytte og slott et flammende merke i rødt og hvitt og blått
Som et regnbuens tegn under skyen skal det evig i fremtiden stå Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå
La det runge fra gaten og torget over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!
Norge i Rødt, Hvitt og Blått ble framført av sangeren og skuespilleren Lalla Carlsen på Chat Noir i Oslo under en stor festforestilling, kun timer etter at Tysklands kapitulasjon var blitt kringkastet i radio fra London.
Etter 5 år med krig og okkupasjon var vi endelig fri! Det sies at etter Lalla hadde sunget sangen ferdig da sto trampeklappen og jubelen i taket i over 20 minutter. Én publikummers reaksjon, formidlet av revyforfatter Alfred Næss,
forteller om hvilke sterke følelser sangen kunne utløse:
«Under hele visa til Lalla var han så grepet. Han satt og knyttet hendene. Han visste ikke hvordan han skulle greie å holde seg til visa var slutt. Da brøt han ut i tramping, hyling, han klappet så handflatene var knallende rød. Til slutt så visste han ikke hvordan han skulle få gitt uttrykk for sin fantastiske begeistring. Da tok han programmet han hadde i hendene – og så satt han og tygde det i seg bit for bit og svelget det hele bare for å få gjort noe i den usannsynlige begeistringen!»
Vi i Ørkedalsspelet har et ønske om å sette oss inn i og ikke minst å formidle de enorme følelsene som er i sving når freden endelig inntreffer. Vi håper forestillinga kan gi en ørliten smak av dette. Vi håper også så inderlig at alle som er rammet av krig snart skal få sin 8. mai med sin Lalla Carlsen, på sitt Chat Noir.
Og med deres versjon av Norge i Rødt, Hvitt og Blått.
(Foto).
Navn: Dika
Bio:
Dika er en fiktiv karakter. Hun er mor til Sonja, Samuel og Esther. Dika flyktet til Norge for 20 år siden, og eier nå en klesbutikk på Orkanger.
Spilles av: Ida Tøndel
Navn: Sonja
Spilles av: Maja Aspås Teialeret (Foto).
Bio:
Sonja er en fiktiv karakter, er datter av Dika, har et godt øye til sabotøren Marius, og er i sterk opposisjon mot okkupasjonsmakta.
(Foto).
Navn: Esther
Bio: Esther er en fiktiv karakter, datter av Dika og minstejenta i familien. Hun syns det høres skummelt ut med unntakstilstand. Og er det sant at de bør flykte?
Spilles av: Tiril Emilie Almo-Stabell og Alva Vigrestad Aune
Navn: Samuel
Bio:
Samuel er en fiktiv karakter. Han er sønn av Dika, og får med seg nyheter og rykter om hva som nå skjer med jøder lenger sør i Europa. Skal man flykte?
Spilles av: Tor Håkon Syrstad
«Det va sånn her det starta sist òg i gamlelandet. Med at dem sett inn små grep som går dem fleste under radaren: Dem registrere oss. Stemple ID-kortan vårres med en rød J. Med at dem skriv nye lova - bærre te oss. Men det slutte jo ikke med det. Vær så snill å våkn opp, mamma!»
- Samuel Salomon
Sitat fra Ørkedalsspelet
Familien Levin har vært en stor inspirasjonskilde til de jødiske karakterene i Ørkedalsspelet. Hensynet til antall karakterer spiller også her inn, så alle de jødiske karakterene er inspirert av flere historiske skikkelser og har fått nye navn.
I vår fortelling driver den jødiske familien Salomon klesbutikken D. Salomon som ligger vegg i vegg med hjemmet deres. I familien har vi mor Dika og søsknene Samuel, Sonja og lillesøster Esther. Hvor mor Dika kom fra før hun kom til Norge får vi ikke vite, men at sårene etter pogromer og flukt fortsatt sitter i kroppen – det kommer til syne når situasjonen til familien tilspisser seg. Datter Sonja har muligens et godt øye til en viss sabotør med navn Marius? Mor Dika ønsker at Sonja skal ta over klesbutikken, men vil Sonja det mon tro, hun vil vel kanskje helst synge?
26. november 1942 satte Det Norske Statspoliti i gang omfattende arrestasjoner av alle landes jøder. De skulle deporteres. 772 norske jøder ble deportert. Kun 34 kom tilbake.
Orkdalingen Leopold Levin var en av dem som ikke gjorde det. Han ble med dette en del av verdenshistoriens mørkeste statistikk.
I 1993 satte den tyske kunstneren Gunter Demnig i gang prosjektet «Stolpersteine», snublesteiner, i Tyskland.
Steinene er ment som minnesmerker støpt ned i fortauet på steder der jøder, eller andre ofre for nazismen, bodde fram til de ble deportert og drept.
Vi håper at Ørkedalsspelet, som snublesteinene, kan bli et minnesmerke over ofrene andre verdenskrig etterlot seg.
Sonja spilles av Maja Aspås Teialeret
Dika spilles av Ida Tøndel
Samuel spilles av Tor Håkon Syrstad
Esther spilles av Tiril Emilie Almo-Stabell og Alva Vigrestad Aune
(Foto).
Scene 7, side 46
ESTHER:
« … Dem på skolen si at jøda ikke ska vær i Norge lenger. At det står i grunnloven at vi ikke har lov t å vær her, at det bare e nordmenn som får det?»
DIKA:
«Vi e nordmenn vi og, Esther, like my som alle, alle andre!»
Paragraf 2 i Grunnloven av 1814:
«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»
Paragrafen, den såkalte ´jødeparagrafen´ ble fjernet fra Grunnloven i 1851, men Vidkun Quislings nasjonalsosialistiske regime omskrev Grunnloven og gjeninnførte den avskaffede paragrafens ordlyd den 12. mars 1942. Bestemmelsen hadde stor propagandistisk effekt i legitimeringen av jødeforfølgelsene og deportasjonen av de norske jødene fra høsten 1942. Bestemmelsen ble, sammen med annen ulovlig lovgivning, strøket da Nasjonal Samling-regimet falt i 1945, og den ulovlige revisjonen av Grunnloven ble ett av tiltalepunktene mot Vidkun Quisling i det etterfølgende landssvikoppgjøret.
Snublesteinen til Leopold Levin som ligger ved hans tidligere forretning L. Levin i Kåres gate 20 på Orkanger.
Nasjonalsangen vår, skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, ligger nok mange av oss nære til hjertet. Ja, Vi Elsker er den siste sangen som synges i forestillinga Ørkedalsspelet. Mange kan kanskje de tre versene vi vanligvis synger utenat? I Ørkedalsspelet har vi valgt å ta tak i ett av de mer ukjente versene i nasjonalsangen, et vers vi syns passer godt i det vi synger freden inn:
Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære –og det gav forlik.
kl
kan du bli med på en spennende nattevandring i sabotørenes fotspor til Hotell Phoenix i Skjenalddalen. Historieformidler Oddbjørn Bang og sabotørene fra Ørkedalsspelet tar oss med på en reise tilbake i tid, med historier om sabotørenes skjulested. Oppmøte ved informasjonstavlen i Skjenalddalen.
kl
kan du bli med på krigsvandring i sabotørenes fotspor til Hotell Phoenix i Skjenalddalen. Historieformidler Oddbjørn Bang tar oss med på en reise tilbake i tid, med spennende historier om sabotørenes skjulested. Oppmøte ved informasjonstavlen i Skjenalddalen.
Har du noen støvete sko liggende som kunne egnet seg som kostyme i Ørkedalsspelet? Vi tar veldig gjerne imot donasjoner.
Ta kontakt med kostymeansvarlig Lene Mosbakk på lenemosbakk@hotmail.no
nabovarsel stenging av vei
Både under generalprøven og forestillingene vil Orkdalsveien være stengt for ordinær trafikk mellom rundkjøringa og Grovavegen fra kl 19.45–22.30.
Vi vil ha trafikkvakter i begge ender, og buss i rute samt ambulanse, brann og politi vil kunne passere.
Møt oss på Byfest lørdag 22. juni kl 11.00-15.00 i Orkanger Sentrum!
Scene 6, side 43
HJØRDIS:
«Altså det smellet; vi haurt det helt bortått oss vi!»
Tusen takk til alle naboer; barn, voksne og firbeinte for at vi får lage denne forestillinga, som tidvis er nok så støyete, midt i nabolaget deres!
NATTEVAKTER SØKES!
Kan du bidra med å sitte en natt på stasjonen? Vi søker nattevakter i perioden 6. september til 20. september på Bårdshaug Stasjon.
TRAFIKKVAKTER SØKES!
Kan du bidra med trafikkavviklingen under forestillingene 12.–21.september?
For mer info ta kontakt med vaktansvarlig Øystein Kvåle på oyskv@trondelagfylke.no
Orklareiser tilbyr pakke med busstransport og billett fra Kyrksæterøra onsdag 18/9 og fra Storås via Meldal og Løkken torsdag 19/9. For mer informasjon – ta kontakt med Orklareiser på tlf. 72 49 57 50 eller se www.orklareiser.no
Velkommen til en historisk helaften på Bårdshaug Herregård og Bårdshaug Stasjon. Som stolt samarbeidspartner til «Ørkedalsspelet – Til den det måtte angå» ser vi frem til å ønske tilreisende og lokale spelgjester velkommen til bespisning i Restaurant Ministeren og overnatting på Bårdshaug Herregård.
Bårdshaug Herregård er et familieeid hotell med sentral beliggenhet i Orkanger og i gangavstand til Bårdshaug Stasjon, der Ørkedalsspelet utspiller seg.
I anledning «Ørkedalsspelet – Til den det måtte angå» har vi komponert en 3-retters tradisjonsmeny fra Orkland, som plukker opp elementer fra spelets tidsepoke. Menyen serveres i Restaurant Ministeren alle speldager, fra kl. 17.00 – 21.00.
Hva passer vel bedre enn å avslutte kvelden i en myk og god hotellseng, med en god natt søvn foran seg? Reserver din overnattingspakke, inkludert vår 3-retters tradisjonsmeny, direkte på www.baardshaug.no ved å benytte rabattkoden ORKSP.
Kontakt oss på post@baardshaug.no eller 72 47 99 00 for reservasjon av 3-retters tradisjonsmeny i Restaurant Ministeren, alle speldager fra kl. 17.00 – 21.00.
En 3-retters tradisjonsmeny fra Orkland
Serveres fra kl. 17:00 til 21:00
GRØNNSAKSUPPE
med grønnsaker fra herregårdens egen kjøkkenhage
OKSESTEK FRA RENSKLEV GÅRD PÅ SOLBU
Serveres med kokte poteter fra Solhus Gård, lokale grønnsaker i sesong, kålstuing og brun saus
Allergener: hvete
GRUNNLOVSDESSERT
Rabarbra, svisker og vaniljekrem
Allergener: egg, laktose
www.baardshaug.no | post@baardshaug.no | 72 47 99 00
Ta gjerne kontakt for en uforbindtlig prat - behovene kjenner dere - løsningene finner vi i fellesskap.
Orkdalsveien 28, 7300 Orkanger
Verktøykassen for arrangører
Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med 76 butikker over hele landet.
Telefon 72 48 40 40
Vidhjelper di bedrif T med alT y V er grafi S k S kapel S e, V e VST ad, innhalld S frem ST elling, pryding, fram S yning, markad ST yring og merkabodunge.
Evjensgrenda Velforening Takk for lånet av stasjonsbygningen!
Takk til OIL og Knyken for lån av kioskvogn.
Trøndelag fylkeskommune ønsker lykke til med Ørkedalsspelet
Vi oppfordrer kundene til å benytte Trondhjems og Strindens Sparebank – og viser til bankens formålsparagraf, skrevet i mai 1823 og lyder som følger:
« ... stimulere allmuen til sparing slik at den mindre formuende kan have noget at tage til, med at begynde en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller den besværlige alderdom.»
Minnefond
Orkla
museumsfond
«Skuespillerne som består av både profesjonelle og amatører, gjør en imponerende innsats. Det er tydelig at manusforfatter har gjort et grundig arbeide med både research og rollebeskrivelser og foretatt en god utvelgelse av skuespillere.
Det er en utfordring å skildre krig og okkupasjon. I dette teaterstykket greier profesjonelle og amatører å formidle alt fra heslig tortur til genuin kjærlighet. Mest alvor, men den vanlige samtalen, humoren og dagliglivet er også med oss. Det gir en troverdig framstilling av en uvanlig tid.»
« … Sulten og lidelsen til fangene er til å ta og føle på. Fortvilelsen og redselen til familien som må flykte er hjerteskjærende. I litt over to timer sitter man der. Og kjenner på at dette angår oss alle.»
Museumsdirektør Orkla industrimuseum
Spelaktiviteten inkluderer og stimulerer til bred deltakelse og skal inngå som et ledd i å styrke kulturaktiviteten og egenidentiteten i lokalsamfunnet.
VarigFondet Orkla ønsker dere lykke til!
- Marit Mjøen meldal.no
«Å nevne enkeltaktører i forestillinga føles ikke naturlig, da det er helheten og kvaliteten i alle rekker som er styrken, og som blir husket. Men likevel må Maja Aspås Teialeret, manusforfatter og opphavskvinne, hedres. Det er et formidabelt kunststykke hun har satt i gang, og et fabelaktig arbeidslag hun har fått med seg på alle kanter, både når det gjelder skuespillere, regissør, koreograf, produsent, og alle andre i kulissene som får alle brikkene på plass. Det er et puslespill av store prestasjoner.»
Avisa Sør-Trøndelag
For tida 12. september til 21. september 2024
12 13 14 15 18 19 20 21
september torsdag kl. 20.00, Orkanger
Bårdshaug Stasjon
september fredag kl. 20.00, Orkanger
Bårdshaug Stasjon
september lørdag kl. 20.00, Orkanger
Bårdshaug Stasjon
september søndag kl. 20.00, Orkanger
Bårdshaug Stasjon
september onsdag kl. 20.00, Orkanger
Bårdshaug Stasjon
september torsdag kl. 20.00, Orkanger
Bårdshaug Stasjon
september fredag kl. 20.00, Orkanger
Bårdshaug Stasjon
september lørdag kl. 20.00, Orkanger
Bårdshaug Stasjon
«Vi håper at etter publikum har sett forestillinga vår så sitter de igjen med at:
´ØRKEDALSSPELET – Til Den Det Måtte Angå´ angår oss alle»
