Barn_kropp_grenser_folder

Grøtte Bar neha ge

Barns kropp, seksualitet og grenser Utarbeidet av Grøtte barnehage ved Kine Aune, Lisbeth Grønvoll, Hanne Forbord, Beate Snekvik, og Kine Øyås

1

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3

Vårt mål for prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

Fakta og forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Er noen barn mer utsatt enn andre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Grunner til at barn ikke forteller om seksuelle overgrep . . . . . . .

7

Konsekvenser av å oppleve overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Trinn for trinn ved mistanke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Progresjonsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10

Soloppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

Trafikklysmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

Vedlegg Caser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

Verdispill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15

2

Innledning Barns kropp, seksualitet og grenser er et viktig tema i barnehagen. Fra vi blir født er seksualiteten en del av ­utviklingen vår som mennesker. ­ llerede i småbarns­alderen legges grunnlaget for god seksuell helse.

A Barna u ­ tforsker og oppdager sin egen seksualitet, kjønnsidentitet og stiller ­spørsmål relatert til kropp. Hvordan skal voksne te seg når barna leker ­doktorlek, spør om seksualitet eller utforsker kroppene til hverandre?

Ca. 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år, enten fra voksne eller jevnaldrende.

Her på Grøtte barnehage har vi 180 barn hvert år. Hvor mange ganger har du vært bekymret for at s­ eksuelle overgrep pågår og har du nok kunnskap og godt nok språk til å snakke med barna om dette? Statistikk viser at det tar gjennomsnittlig 17 år før barn og unge forteller om seksuelle overgrep.

I barnehageloven står det at «Barnehagen skal være en forebyggende arena. Å gi barna kunnskap om kropp, følelser, relasjoner, seksualitet og grenser er en viktig forutsetning for helsefremmende livsstil, egen helse og valg senere i livet». Gjennom dette prosjektet vil vi ruste barna mot kroppspress, bidra til økt kunnskap om grensesetting for egen kropp og styrke selvfølelsen. Vi ønsker å løfte temaet opp og redusere tabuet rundt seksualitet.

3

Vårt mål for prosjektet Alle ansatte på Grøtte barnehage skal få mer kunnskap og kompetanse om temaet barns seksualitet.

Hvorfor er det viktig å jobbe med dette temaet?

• I barnehageloven står det at barna «skal lære å ta vare på seg selv, ­hverandre og naturen».

• I rammeplanen står det skrevet at «gjennom arbeid med kropp, ­bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser og setter grenser for egen kropp og respekter andres grenser».

• Norsk studie «Langvarig taushet om seksuelle overgrep» viser at det går gjennomsnittlig 17 år fra første overgrep til at overgrepet blir fortalt til noen.

Forskning viser at barna som lærer om kropp og seksualitet og får et språk rundt dette, i større grad har tre ting til felles: • De debuterer senere seksuelt – og bruker oftere beskyttelse når de har sex.

• De er mindre opptatt av porno.

• De sier i fra tidligere om seksuelle overgrep.

Barnehageloven §42 (aktivitetsplikt)

4

Fakta og forskning Seksuelle overgrep gjøres ofte av personer barnet k­ jenner og har tillit til. Noen ganger skjer det ved hjelp av tvang og trusler.

Men de fleste s­ eksuelle overgrep mot barn skjer uten brutalitet eller tvang.

Voksne kan lure, m ­ anipulere og lokke barn inn i en overgreps-relasjon.

Dette kan gjøre det ekstra vanskelig for barn å si ifra.

Seksuelle overgrep kan skje på alle arenaer der barn er, enten det er hjemme, i familien eller venner, skolen, barnehagen, på internett eller på fritidsaktiviteter.

Barn og ungdom som har blitt utsatt for overgrep forteller at de ble utsatt av en de kjente. De fleste ble utsatt av en voksen utenfor familien (32 %), andre ble utsatt av far eller mor (24 %) en lærer (5 %) eller trener (3 %).

32 % ble utsatt av en voksen de ikke kjente.

Når startet overgrepene?

• 11 år er gjennomsnittsalderen ved første overgrep blant barn som ­opplever seksuelle overgrep fra en voksen i følge siste omfangs­ undersøkelse om vold og overgrep.

• Mange var langt yngre. 14 % av jentene og 8 % av guttene var under 6 år ved første overgrep begått av en voksen.

• 13 år er gjennomsnittlig alder for første opplevelse av seksuell ­krenkelse eller overgrep av en jevnaldrende. 12 % av jentene og 6 % av guttene var under 10 år ved første krenkelse.

Kilde: Redd Barna

5

Er noen barn mer utsatt enn andre?

Vold og overgrep mot barn skjer i alle miljø, uavhengig av religion, kultur, sted, og økonomisk status. Samtidig er det noen barn som lever i større risiko for å bli utsatt.

8 % jenter og 4 % gutter har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen.

Denne kjønnsforskjellen er tydelig også når det gjelder overgrep mot jevnaldrende, som for eksempel blotting, beføling, eller samleielignende handlinger mot sin vilje. Langt flere jenter (28 %) enn gutter (16 %) hadde opplevd slike krenkelser.

Familier med dårlig økonomi, brutte familierelasjoner, rus, kriminalitet og psykisk sykdom øker sjansen for at barn opplever vold eller seksuelle overgrep. Barn som vokser opp i familier med innvandrerbakgrunn, barn med funksjonsnedsettelser og barn som ikke identifiserer seg som gutt eller jente har også større risiko for å oppleve vold eller overgrep.

Barn som har vært på flukt kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold og/eller overgrep under flukten eller i flyktningleiren.

Det kan være ulike og sammensatte årsaker til at noen barn er mer utsatt enn andre. Det kan være fordi informasjon om seksualitet og seksuelle overgrep og hvordan man får hjelp ikke er tilgjengelig, at ­hjelpeapparatet ikke er tilgjengelig og tilrettelagt, og at de møter diskriminerende ­holdninger og fordommer som gjør det vanskelig å si ifra og bli trodd.

Kilde: Redd Barna

6

Grunner til at barn ikke forteller om seksuelle overgrep • • • • • • • • • •

De tror det er vanlig å oppleve det De vet ikke hva seksuelle overgrep er, eller at det er ulovlig De føler ansvar, skyld og skam De utsettes for trusler og tvang De vet ikke hvordan eller hvor de kan få hjelp De stoler ikke på voksne De tror ikke de vil få hjelp De er redd for «systemet», redd for barnevernet De er glad i den som har begått overgrep mot dem De prøver å fortelle, men blir ikke tatt på alvor eller lyttet til.

Kilde: Redd Barna

7

Konsekvenser av å oppleve overgrep Barn og ungdom som har opplevd vold og overgrep ­forteller om flere psykiske helseplager som angst og ­depresjon, hodepine, kvalme og smerter i kroppen.

De har også mer skolefravær og søvnvansker, og er mindre tilfreds med livet sitt enn barn og ungdom som ikke har opplevd vold. Å være utsatt for vold og overgrep som barn, har også konsekvenser inn i voksenlivet. Mange får angst, depresjoner og posttraumatisk stress. Fysiske helseplager og sykdommer er også en konsekvens. Å bli utsatt for vold og overgrep som barn øker også risikoen for å bli utsatt for vold som voksen.

Konsekvensene av vold og overgrep er brutale, men det finnes håp.

Mange som opplever vold som barn får god hjelp og lever gode liv.

Kilde: Redd Barna

8

Trinn for trinn ved mistanke Trinn for trinn om du får mistanke om, eller hvis et barn uttaler noe som gjør at du må finne ut mer gjennom en samtale med barnet: • Anerkjenn barnets uttale. Eksempel: Barnet forteller noe når flere barn hører: «Så bra at du fortalte om dette – det skal vi snakke mer om ­etterpå».

• Pust! Ikke forhast deg.

• Sett av tid og sted til samtale med barnet så snart som mulig.

• Snakk med nærmeste leder.

• Før samtalen: skriv ned bekymringen din og hva som har skjedd frem til nå.

Gjennomfør samtalen: • Åpne spørsmål • Gjenta det barnet har sagt • Tål pauser • Ikke legg ord i munnen på barnet • Vær oppfordrende, men unngå press • Husk å rose barnet • Helst ikke noter under samtalen • Sett av tid i etterkant av samtalen til å skrive ned og dokumentere.

• Avtal veien videre med nærmeste leder. Ring barneverntjenesten for å drøfte hvis du er usikker, eller for å melde.

• Jobb aldri alene med slike saker alene, men husk taushetsplikten.

9

Progresjonsplan Barns kropp, seksualitet og grenser 1–2 år

• Får erfaringer med språk og begreper om kroppen • Får erfaringer med andres grenser • Får erfaringer med å si/vise stopp • Får begynnende kjennskap til egen tilhørighet og nære familie • Gis ord på følelser og blir anerkjent for sine egne følelser og utrykk • Blir møtt på deres nysgjerrighet på egen kropp med åpenhet

2–3 år

• Etablerer språk og begreper om kroppen • Får kunnskap om kroppens funksjoner og likheter/ulikheter i forhold til kjønn og alder • Får erfaring med å sette grenser og respekterer andres grenser • Blir støttet av voksne når de setter grenser og blir satt grenser for • Kan sette ord på følelser • Får erfaring med å trøste og hjelpe andre barn og si ifra til personalet når det trenger hjelp • Blir anerkjent når de har et behov for hjelp

3–4 år

• Er trygg på egen kropp, utseende og identitet • Får kjennskap til ulike familiekonstellasjoner • Øver på å si ifra og sette grenser • Øver på å vise respekt for andres kropp og grenser • Øve på å sette ord på egne følelser • Får bevissthet om gode, vonde og ulovlige berøringer • Får støtte til å sette ord på andres følelser, og å håndtere egne følelser på en hensiktsmessig måte • Barn trøster og hjelper andre barn og si ifra til personalet når barn trenger hjelp • Får kjennskap til begrepet hemmeligheter (Hva er en hemmelighet?)

4–6 år

• Setter grenser for seg selv, sier stopp og sier ifra til voksne • Få kunnskap om ulike måter å lage barn på (naturlig, prøverør, surrogati) • Blir bevisstgjort i forhold til gode og vonde hemmeligheter, og gode, vonde og ulovlige berøringer • Setter ord på egne og andres følelser • Har tro på seg selv og har god selvfølelse • Øve på å snakke med noen og fortelle vanskelige ting • Øve på å respektere andres grenser, kropp og utseende

Progresjonsplan for Grøtte Barnehage

Scann QR-kode 10

Soloppgave Hvem ønsker vi barna skal være når de går ut fra Grøtte barnehage

Ha egne meninger

Tørre å feile

Stødig

Ta egne valg

Tro på seg selv

Følge rutiner

Selvstendig

Ta imot og gjennomføre en beskjed

Spørre om hjelp ved behov

Tørre å si fra for seg selv og andre Omtale seg selv positivt

Dele

Omsorgsfull

Trøste

Si fra om andre trenger hjelp

11

Trafikklysmodellen God og sunn seksuell atferd Preget av gjensidighet og samtykke, med aldersadekvat ­utforskning og utprøving. Intensjonen er ikke å skade, men å ha det gøy og utforske gjennom lek. Det foreligger ingen maktforskjell mellom partene når det gjelder styrke, alder, status eller kognitiv funksjon.

Upassende eller problematisk seksuell atferd Atferden er ikke aldersadekvat, preges mer av tilfeldighet og spontanitet.

Hendelsene virker påvirket av jevnalderpress. Den fornærmede blir irritert eller ukomfortabel, men ikke redd eller skremt, og føler seg fri til å si ifra.

Den seksuelle atferden kan være ok, men utøves i upassende situasjon/ relasjon.

Skadelig seksuell atferd Atferden er ikke passende for alderen, og preges av planlegging og ­hemmelighold. Utøveren utnytter en maktforskjell, og reagerer negativt når fornærmede sier ifra – med for eksempel sinne, aggresjon eller trusler.

Den som står bak tar ikke ansvar for handlingene sine eller for hvordan de påvirker den andre.

12

Litteraturliste Arbeidsmetoder for hele personalgruppa Webinar Foredrag Verdispill Refleksjoner i gruppe Praksisfortellinger Caser Drøfting av fagtekster Utarbeiding av progresjonsplan med ­metoder Litteratur Barnehagelover. (2005): Lov om barnehager. http://lovdata.no Helsedirektoratet. (2011) Trafikklysetseksuell atferd hos barn og ungdom.

Rammeplan for barnehagen. (2017) http://udir.no/rammeplan Hele meg. Om kropp og grenser i ­barnehagen. (2020) Veileder. Pedlex.

Foredrag med Pia Friis. Barns seksuelle helse og forebygging av overgrep. Forsiden Kanvas Film og TV Den magiske kroppen – NRK Kroppen min eier jeg – NRK Kroppen (Trond Viggo) – NRK Nettsider Reddbarna.no – ressurser og materiell om nettvett, vold og seksuelle overgrep Stinesofiesstiftelse.no (barnehagepakken) – læringsverktøy for å sette fagpersoner, og særlig barnehageansatte, bedre i stand til å avdekke vold og overgrep så tidlig som mulig Bilder Adobe Stock

Caser Drøftingsoppgaver Barnehagen har startet med prosjekt om barns seksualitet, og en morgen får barnehagen melding fra en opprørt pappa. Han har hørt hva barnet har lært i barnehagen dagen før, og mener at det er alt for tidlig for barna å lære om seksualitet. du prøver å forklare hva prosjektet går ut på, og hvorfor det er viktig.

1: Hvordan møter du denne faren?

2: Hva kan du si og gjøre for å trygge denne faren?

3: Hvordan kan du på best mulig måte formidle god kunnskap til han?

13

Det er ettermiddag i barnehagen, og barna leker ute. Etter lunsj er det du som skal rydde etter måltidet. Du hører lyder fra garderoben og går inn for å sjekke om noen av barna trenger hjelp eller har gått inn uten oppsyn. Da du kommer ut i garderoben, finner du to av guttene i avdelingen. En av dem ligger på magen, avkledd og med rumpen opp i været. Den andre gutten sitter på kne og skal til å putte en pinne i rumpen til den andre gutten.

1: Hvordan er din umiddelbare reaksjon?

2: Hva sier du til guttene?

3: Hva er dine tanker om det de gjør?

4: Hva tenker du om informasjon til de andre i personalet og til foreldrene?

Dere jobber med kroppen i barnegruppa. Barna synes det er et ­spennende tema, og du opplever gode samtaler og en engasjert gruppe barn.

Et av barna har innvandrerbakgrunn. Disse foreldrene har fått samme ­informasjon som de andre foreldrene i gruppa. Da gutten blir hentet av far denne dagen, forteller du sammen med gutten hva dere har snakket om i dag. Dagens tema har vært hvordan barn blir til, og du forteller kort hva dere har fortalt barna. Far lytter til deg og er alvorlig. Han spør deg hvorfor dere forteller barna dette. Han sier videre at han er redd for at barna skal begynne å ha sex når de lærer om det i barnehagen.

1: Hvordan håndterer du denne situasjonen når dere står i garderoben?

2: Hvordan kan du snakke med far slik at han forstår hvorfor dere snakker med barna om dette temaet, og viktigheten av det?

Spørsmål knyttet til prosjektet Hva er barns seksualitet? Hva er seksuell lek?

Hvordan møter vi barns seksualitet?

Hvilke holdninger har vi til seksuell lek og utforskning?

Hvordan møter vi de barna som trår over andres grenser?

Hvilken kompetanse har vi til å se de barna som kan ha blitt utsatt for ­overgrep? Tør vi se?

14

Verdispill Spilleregler Den som starter spillet leser kortet høyt og forteller gruppen om de er uenig, enig og delvis enig med påstanden på kortet. En begrunner sitt standpunkt og legger kortet ned på enig, uenig og delvis enig.

Neste medlem skal nå si sin mening, begrunne sitt standpunkt om den samme påstanden og kan flytte kortet til et annet sted (på enig, uenig eller delvis enig). Slik fortsetter runden til alle er hørt, og avslutter med den som startet.

Nye perspektiv gjør at man kan endre standpunkt.

• • • • • • • • • • •

Jeg vet hva jeg skal gjøre hvis jeg er bekymret for om et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep Jeg synes ikke det er flaut å snakke med barn om tissen Jeg vet hvordan jeg snakker med barn om hva voksne ikke har lov til å gjøre med barns rumpe, tiss og pupper Når jeg skifter bleie på barn setter jeg ord på alle kroppsdelene, også kjønnsorganene Barn som ikke vil gi klem får støtte på det Barna får bade nakne når vi har vannleker Boltre- og slosselek er viktig for å lære om egne og andres grenser Jeg anerkjenner og støtter barna når de setter grenser for seg selv Jeg forteller barn åpent og ærlig om hvordan barn blir til Jeg gir barna i barnehagen god kunnskap om kropp og seksualitet Jeg bidrar til at barn skal lære å sette egne grenser og respektere andres grenser

15

16 Foto: Adobe Stock