Edvard Munch Posterbook

Page 1


En gammel mann, uten illusjoner om det uunngåelige som nærmer seg. Slik fremstilte Edvard Munch seg selv i dette portrettet, som ble sluttført i 1943, året før han døde. Klokken til venstre har ingen visere, og tiden er i ferd med å renne ut. På sengen til høyre skal Munch trekke sitt siste åndedrag.

Den åpne døren i bakgrunnen viser veien til det hinsidige. På veggen henger noen av Munchs kunstverk. Kvinneportrettet til høyre, Krotkaja, har fått tittel etter en av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskijs (1821–1881) noveller. Den nakne kroppen hennes viser at seksualitet fortsatt er en viktig del av den aldrende kunstnerens liv. I denne sammenhengen kan sengen, dekket av et fargerikt mønster, også knyttes til erotikk.

Munch ble udødeliggjort gjennom sine kunstverk. For å beskytte bildene fra nazistene under andre verdenskrig, valgte han i sitt testamente å donere nesten hele samlingen til Oslo kommune. I dette selvportrettet ser kunstneren direkte på oss, som for å fortelle at dette er hans liv og kunsten er hans gave til oss. Edvard Munch døde 23. januar 1944, 80 år gammel.

We see an old man, with no illusions about his approaching and inevitable fate. This is how Edvard Munch depicted himself in this self­portrait, which he completed in 1943, the year before his death. The clock on the left has no hands: his time is running out. The bed on the right will be where Munch draws his last breath.

The open door in the background shows the path to the hereafter. Some of Munch’s works hang on the wall. The title of the portrait of a woman on the right, Krotkaya, is taken from the title of a short story by the Russian author Fyodor Dostoyevsky (1821–1881). Her naked body tells us that sexuality is still an important aspect of the ageing artist’s life. In this context, the presence of the bed, with its brightly coloured coverlet, can also be linked to eroticism.

Munch’s works of art made him immortal. To protect his works from the Nazis during World War II, he decided to bequeath almost all the works still in his possession to the City of Oslo. In this self­portrait the artist looks us directly in the eye, as if he were telling us: this was my life, and my art is my gift to you. Edvard Munch died at the age of 80, on 23 January 1944.

Ein alter Mann ohne Illusionen über das Unabänderliche, das sich naht. So stellte sich Edvard Munch in diesem Selbstporträt dar. Das Bild wurde ungefähr 1943 fertiggestellt, also kurz vor seinem Tod im Jahr 1944. Die Standuhr in der linken Bildhälfte hat keine Zeiger. Munchs Lebenszeit neigt sich dem Ende zu. Auf dem Bett rechts im Bild wird Munch seinen letzten Atemzug tun.

Die geöffnete Tür im Bildhintergrund weist den Weg ins Jenseits. An den Wänden hängen einige von Munchs Kunstwerken. Der Frauenakt auf der rechten Seite ist mit Krotkaja betitelt – ein Verweis auf eine Novelle des russischen Schriftstellers Fjodor Dostojewski (1821–1881). Ihr nackter Körper macht deutlich, dass Sexualität bis zum Schluss eine wichtige Rolle im Leben des Künstlers spielte. In diesem Zusammenhang kann das Bett mit dem bunten Muster ebenso als erotisches Symbol verstanden werden. Durch seine Werke wurde Munch unsterblich. Um seine Bilder vor dem Zugriff der Nazis zu schützen, vermachte er nahezu seinen gesamten Besitz an der Stadt Oslo. In diesem Selbstporträt blickt Munch uns direkt an, als wollte er sagen: „Das hier war mein Leben, und dies ist mein Geschenk an euch.“ Edvard Munch starb am 23. Januar 1944 im Alter von 80 Jahren.

指针,时间已将耗尽。蒙克将在画中右边 的床上咽下他的最后 口气 背景中打开的门显示了通往来世的道路。 墙上挂着一些蒙克的作品。右边的女性肖 像是以俄罗斯作家费奥多尔 米哈伊洛维 奇 陀思妥耶夫斯基(1821–1881)短篇 小说中的标题《科特卡亚》命名的。她赤 裸的身体表明了性依然是这位年老的艺术 家生命中的重要组成部分之一。在这一背 景下,那张床的存在,以及上面色彩明快 的床单,都可能与情色产生关联。 蒙克因其作品而不朽。为了在二战期间保 护他的作品不被纳粹获得,他选择在他的 遗嘱中将几乎全部的作品都捐献给了奥斯 陆市。在这幅自画像中,他直视我们,像 是在告诉我们:这就是我的一生,而艺术 就是我给 你 们的 礼 物。爱德华•蒙克

Un uomo anziano, privo d’illusioni sull’inevitabilità di ciò che lo aspetta. Così Edvard Munch rappresenta se stesso in questo autoritratto, completalo nel 1943, l’anno precedente alla sua morte. L’orologio a sinistra è privo di lancette e il tempo sta per esaurirsi. Sul letto a destra, Munch esalerà l’ultimo respiro.

La porta aperta sullo sfondo mostra la via per l’aldilà. Sulla parete si vedono alcune opere dello stesso Munch. Il ritratto femminile a destra, Krotkaja (IT La mite) prende il titolo da un racconto dello scrittore russo Fëdor Dostoevskij (1821–1881). Il corpo nudo mostra che la sessualità è ancora importante nella vita dell’anziano artista. In questo senso il letto, coperto da un tessuto a disegni colorati, può essere anche associato all’erotismo.

Munch è stato reso immortale dalle sue opere. Per proteggere i dipinti dai nazisti, durante la seconda guerra mondiale, lasciò in eredità quasi tutta la sua collezione al comune di Oslo. In questo autoritratto l’artista ci guarda negli occhi come per dirci che quella è la sua vita, e l’arte è il dono che ha voluto farci. Edvard Munch morì il 23 gennaio 1944, a ottant’anni.

Un vieil homme, sans illusions sur l’inéluctable issue qui se rapproche. Voilà comment Edvard Munch se représente dans cet autoportrait achevé en 1943, l’année précédant sa mort. L’horloge à gauche n’a pas d’aiguilles, signe que le temps s’est presque écoulé. C’est sur le lit à droite qu’il poussera son dernier souffle. La porte ouverte à l’arrière­plan montre le chemin vers l’au­delà. Sur le mur sont accrochées quelques­unes des œuvres de Munch. Le titre du portrait de femme à droite, Krotkaja, vient d’une nouvelle de l’écrivain russe Fiodor Dostoïevski (1821–1881). Ce corps nu montre que la sexualité continue à occuper une place importante dans la vie de l’artiste vieillissant. À ce titre, le lit recouvert d’un motif coloré prend aussi une connotation érotique.

Munch a été immortalisé par ses œuvres. Lors de la Seconde guerre mondiale, pour protéger ses tableaux des Nazis, il a choisi dans son testament de léguer la quasi intégralité de sa collection à la Ville d’Oslo. Dans cet autoportrait, l’artiste nous regarde directement, comme pour nous dire que ceci est sa vie et l’art le cadeau qu’il nous offre. Edvard Munch s’est éteint le 23 janvier 1944 à l’âge de 80 ans.

一人の年老いた男性が、まさに今、近寄 ってくる、もう避けることができない死 に幻想なく対面している。1943 年、死去 する前年に完成させた作品で、エドヴァ ルド・ムンクは自身をこのように描いた。 左側の時計は針がなく、時間は流れ去っ ていくようだ。右側のベッドは、ムンク が最後に息をつく場所となるだろう 後方の開いているドアには 死後の世界 につながる道が示されている。壁には、 ムンクの作品が幾つか掛けられている。 右側の女性像「クロトカヤ」はロシア人 作家フョ ドル・ドストエ フスキー (1821–1881) の作品の登場人物から名付 けられた。年配の画家にとっても、セク シュアリティーは依然として重要な意味 を絞めていることが、彼女の裸体からう かがえる。同じく、カラフルな模様で描 かれたベッドは エロティックなものと 関連性があるだろう。 ムンクは自身の作品によって不死の存在 となった。第二次世界大戦中、ナチスか ら自作を守るため、ほとんど全ての作品

をオスロ市に寄贈することを選ぶ。この 自画像において、画家は私たちを直接、 見ている。あたかもこれが自分の人生で あり、芸術は彼から私たちへの贈り物で あると語るかのように。エドヴァルド・ ムンクは 1944 年 1 月23 日、8 歳で死去 した。

Un hombre viejo, sin ilusiones ante lo inevitable que se avecina. Así se representó a sí mismo Edvard Munch en este retrato, llevado a cabo en 1943, el año anterior a su muerte. El reloj a la izquierda no tiene manecillas, el tiempo está por agotarse. En la cama a la derecha, exhalaría Munch su último aliento.

La puerta abierta en el fondo muestra el camino al más allá. En el muro cuelgan algunas de las obras de Munch. El retrato femenino a la derecha, titulado Krotkaja, lleva el nombre de uno de los cuentos del escritor ruso Fiódor Dostoyevski (1821–1881). El cuerpo desnudo muestra que la sexualidad es aún parte importante de la vida del artista entrado en años. En este sentido, la cama cubierta por un patrón de colores vivos, puede también vincularse al erotismo.

Munch fue inmortalizado a través de su arte. Para proteger sus pinturas del nazismo, durante la segunda guerra mundial, en su testamento eligió donar casi toda la colección al Ayuntamiento de Oslo. En este autorretrato, el artista nos mira directamente, como para decirnos que ésta es su vida y su arte es un regalo que nos lega. Edvard Munch murió el 23 de enero de 1944, a los 80 años de edad.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.
Edvard Munch Posterbook by ACC Art Books - Issuu