Salong 2 - 2021

T E M A : P R O S J E K T FA G B R E V H U D P L E I E

H U D P L E I E N S

H I S T O R I E:

Skjønnhetspleie for fiffen Når det nå jobbes med fagbrev for hudpleie, er det interessant å se litt på fagets historie. En av pionerne drev landets mest fornemme salong midt på Karl Johans gate i Oslo, med kongehuset på kundelisten.

T E K S T: L I N D A J Ø R G E N S E N

Arild Marthinsen, sønn av Erling Marthinsen, som var kompanjong med fru Austa Koppel, er et levende leksikon om frisør- og skjønnhetspleiehistorien i Oslo.

Linda Jørgensen er med i Prosjekt Fagbrev Hudpleie. Hun er sterkt opptatt av fagets utvikling og omdømme. I denne artikkelen hyller hun Austa Koppel, en av fagets pionerer.

Legg merke til navnet Austa Koppel. Dette er damen som står bak fagets anerkjennelse i Norge.

Koppel ble født i København i 1886, med dansk mor og islandsk far. Hun gikk klosterskole og ble undervist i fransk språk og kultur, samt musikk. Artium tok hun ved Zahles skole i København 20 år gammel. Hun var gift med skipskaptein Oscar Wilhelm Koppel, men ble tidlig enke med to barn.

DER PENGENE ER…

Så hva skulle nå den unge enke ta seg til? I 1894 traff hun norske fru Tønder-Mathiesen som var i samme vanskelige situasjon, og sammen drøftet de mulighetene i Christiania (nå Oslo) i Norge. Ved å se på skattelistene fant de ut at frisørene i forhold til sitt antall sto godt, og de bestemte seg for å satse på frisørfaget. De lærte seg damefrisering av hoff-frisøren i København og herrefrisering hos frisør Boden i Stockholm. Hud studerte de av en bekjent som var lege. Med god kunnskap om hår, hud og anatomi åpnet den den første salongen på hjørnet Prindsensgade og Akersgaden i november 1895.

I 1903 hadde de utviklet seg til å bli en av de førende salongene, og flyttet til Karl Johans gate 20. Senere, i 1913, flyttet de til Karl Johans gate 33. Bedriften beskjeftiget et

18

S A LO N G H u d & ve lv æ re

2-2021

personale på ti damer, hvorav tre på skjønnhetspleie på heltid.

H Ø Y T S K AT T E T – P Å F L E R E V I S

De to damene greide å reise en bedrift som ble søkt av byens «beste» publikum. Særlig med fru Koppel var det kommet en damefrisør av europeisk snitt. Hun hadde en dannelse og dyktighet som snart ble kjent og høyt skattet. Byens rikmannsfamilier, diplomater, samt selve kongehuset søkte hennes bistand. Også godseiere og andre store navn utenfor byen søkte hennes ekspertise. Det var stort arbeidspress, og det tok ikke langt tid før også fru Austa Koppel kom høyt opp på skattelistene i landet.

T I L K A M P F O R F A G S T O LT H E T E N

I 1914 startet første verdenskrig og hennes kompanjong avgikk med døden. De ble vanskelige og «uordnede» forhold for frisering og skjønnhetspleie, og mange utøvde faget i sine hjem. Omdømmet ble «skittent», og hun måtte tåle bemerkninger som «De er alt for god til dette arbeidet, fru Koppel».

Hennes fagstolthet reiste seg til kamp, og kampen om skjønnhetspleien ble en av de store merkesaker. Fru Koppel uttalte i et intervju;