Migrene Nr. 1 - 2025 by 07 Interaktiv

Et magasin fra migreneskolen.no • nr 1/2025

Tverrfaglig behandling av migrene

Hedda Kises historie:

Slik kan du forklare synsforstyrrelsene Migrene med aura

Et magasin for oss med migrene

Hjertelig velkommen til den niende utgaven av MIGRENE. I dette magasinet vil du finne artikler, intervjuer og nyttig stoff om tilstanden som rammer så mange nordmenn.

Hovedtemaet denne gangen er hvordan det er mulig å leve et godt liv med kronisk migrene. Vi har snakket med Hedda Kise, et kjent ansikt for mange nordmenn, som deler sin personlige migrenehistorie.

Etter mange år med migrenesymptomer og en dramatisk helsevending, fikk hun til slutt diagnosen kronisk migrene med aura.

I intervjuet forteller hun ærlig om det som har vært tøft – og om veien mot mestring og håp. – Det har vært tøft, men i dag lever jeg «godt» med migrene, sier Hedda.

Livet med migrene er en vanskelig balansegang

Og apropos aura – mange som får migrene med aura opplever synsforstyrrelser som kan være vanskelige å beskrive med ord. Nå finnes det et bildesett som kan hjelpe deg å forklare akkurat hva du ser – både til legen og de rundt deg. Les mer om dette på side 8.

På HelseIArbeid-klinikken på Ahus bidrar et tverrfaglig team til å gjøre en stor forskjell for mennesker med kronisk migrene. Vi har snakket med teamet om hvordan samarbeid på tvers av profesjoner kan gi mer treffsikre løsninger og bedre hjelp i hverdagen.

Visste du at Cirka 30 % av de som har migrene opplever at vin er en trigger, og de fleste som reagerer, gjør det på rødvin? Nevrolog og vinelsker Julie Sønnervik forteller mer om dette lenger bak i magasinet. Hun byr også på gode vinråd for deg med migrene.

Vil du vite mer om migrene, kan du besøke nettsiden vår: www.migreneskolen.no. Her vil du finne relevant informasjon, videointervjuer, Migrenepodden og mye mer.

Riktig god lesning!

Tema: Migrene, mestring og mening

Å gi håp er viktig for Hedda. Da sykdom herjet som verst var det ingen selvfølge at hun skulle kunne bruke kompetansen sin i podkaststudio.

Hedda Kises historie: Migrene, mestring og mening

Det var først etter mange år og en hjernesvulst at Hedda Kise fikk diagnosen kronisk migrene med aura. Hun deler sin historie for å gi håp og vise at det er mulig å finne både mestring og mening – selv når sykdom preger hverdagen.

Foto: Fotograf Irene S. Lunde

Hedda Kise er for mange kjent som programleder i TV2. Hun har bred erfaring som konsulent innen kommunikasjon og ledelse. Aktuell som redaktør og programleder for podkasten Lederoppskrifter og medforfatter av boken Lederoppskrifter som kom ut våren 2025.

Hedda Kise har vært et kjent ansikt for mange nordmenn i mange år – som programleder, forfatter, foredragsholder, kommunikasjonsrådgiver og nå også podkastvert. Men det er ikke alle som kjenner den andre siden av hennes liv: kronisk migrene og en tøff prosess for å finne mening i det som føltes meningsløst.

– For 15 år siden lå jeg stort sett i en seng i et mørkt rom stuet bort fra omverdenen. Nå lever jeg et liv der jeg kan bidra med det jeg kan på flere områder, forteller Hedda.

Det er viktig for henne å gi håp.

Lang og kronglete vei til diagnose

De første tegnene kom i begynnelsen av tenårene. Hun minnes at hun på 17. mai alltid måtte trekke seg unna i et mørkt rom for å få hvile etter skoletoget.

– Det ble spøkt med at jeg var en «primadonna» som måtte hvile, og det syntes jeg var ubehagelig, men jeg hadde ikke noe valg. Det føltes som om hjernen «kortsluttet», jeg ble ekstremt trøtt, fikk problemer med synet og skjønte ikke hva folk sa – i tillegg til smerter.

Da hun ble gravid med tvillinger som 32-åring, eskalerte symptomene. Fastlegen sa det var normalt i et krevende svangerskap. Etter fødselen ble migreneplagene mindre, sannsynligvis fordi Hedda levde et skjermfritt liv i babybobla og passet på å sove når barna sov.

Men i 2007 kom et dramatisk vendepunkt: En telefon fra legen førte til akutt innleggelse på Rikshospitalet. Hedda hadde hjernesvulst og høyt trykk i hjernen. Hun ble hasteoperert dagen etter, og var innlagt og i rehabilitering i over ett år.

Til tross for tett kontakt med helsevesenet, mistenkte ingen at symptomene hun fortsatt slet med kunne skyldes migrene.

– Jeg fikk beskjed om at anfallene med hodesmerter, ekstrem vannlating, kvalme, svimmelhet, lydømfintlighet, lys skyhet, synsforstyrrelser og anfallsvis kognitiv svikt var en hjerneskade jeg måtte lære meg å leve med.

Jeg ønsker å gi håp til andre

– Fastlegen mente det ikke kunne være migrene, fordi det ikke var «ensidig dunking». Det er en myte som dessverre lever i beste velgående.

Det skulle ta fem år før en nevrokirurg på Rikshospitalet stilte spørsmål ved den tidligere konklusjonen og henviste henne til en nevrolog med spesialisering i hodepine. Da fikk hun endelig diagnosen: kronisk migrene med aura.

Forts. neste side.

Det har vært

tøft, men i dag lever jeg «godt» med migrene

Hedda Kise lever med kronisk migrene med aura. Det har vært prøving og feiling, og det krever fortsatt daglig innsats å balansere migrene med et meningsfullt liv.

Forts. Migrene, mestring og mening

Livet med migrene er en vanskelig balansegang

Et typisk migreneanfall for Hedda starter gjerne med lett hodepine, synsforstyrrelser, prikking på tunga og i ansiktet, konsentrasjonsvansker, hyppig vannlating og plutselige frostrier.

– Hvis det ikke har gått for langt, kan det hjelpe å dra på treningsstudio med ørepropper. Det har tatt meg flere år å kjenne på kroppen og hjernen om trening er riktig «medisin» eller ikke. Det er en vanskelig balansegang.

Om migrenesymptomene har gått for langt, kan trening gjøre anfallet mye verre.

– Da føles det som en karusell. Jeg faller, rommet faller, jeg blir kvalm og svimmel, forstår ikke hva folk sier, ser dårligere, klarer ikke lese, orker ikke lukter, lyder eller lys. Selv om jeg vet at det er migrene, så er det en del av meg som blir redd. For det føles som om jeg holder på å få slag. Heldigvis skjer det sjeldnere nå, fordi jeg har lagt opp livet slik at jeg kan forebygge.

Migrene varierer – også i familien

Hedda er opptatt av at migrene utarter forskjellig fra person til person, og at hva som hjelper mot migrene er individuelt.

Flere i hennes familie har migrene i ulik grad. Det eneste de har felles er at de er lys- og lydømfintlige og at skjermbruk er en trigger.

– Vi må slutte å tro at det finnes en «one size fits all»løsning. Folk er forskjellige utenpå – selvfølgelig er vi det også inni. Migrene varierer stort, selv i samme familie.

Lytt til kroppen

Hedda er forsiktig med å gi migreneråd, men deler gjerne hva som har hjulpet henne:

– Nok søvn og å styre unna enkelte matvarer som trigger anfall. Jeg må bruke solbriller og filterbriller utendørs, databriller og ekstra stor skjerm når jeg skriver – ikke laptop, ipad og mobil, og det er helt avgjørende for meg å ta hyppige pauser fra skjermen.

Det er også viktig å prioritere trening selv om det kan være vanskelig når man ikke føler seg i form. – Noen ville nok ikke engang kalt det jeg gjorde i starten for trening, fordi jeg måtte være så forsiktig. Men etter hvert tålte jeg mer og mer.

Hedda varierer i dag mellom styrke, pilates, yoga og zumba – flere ganger i uken. I dårlige perioder, er massasje, triggerpunktbehandling og spikermatte nyttige verktøy.

– Det handler om å lytte til kroppen – og til seg selv. Jeg sier ofte at jeg må leve litt kjedelig for å ha et liv som ikke er kjedelig.

Et meningsfylt migreneliv

Hun legger ikke skjul på at det har kostet mye å komme dit hun er i dag. Det har vært prøving og feiling, og det krever fortsatt daglig innsats å balansere migrene med et meningsfullt liv.

– Det jeg er mest takknemlig for er selvsagt at jeg overlevde hjernesvulsten i 2007 slik at jeg kan være en støtte for barna mine. Jeg er også glad for at jeg i dag kan bidra til å spre kompetanse om god ledelse og god kommunikasjon gjennom podcasten Lederoppskrifter, boken Lederoppskrifter og som konsulent. Det gir meg mening og var ingen selvfølgelighet før jeg ble kjent med min migrene og hva som fungerer for meg.

– Når jeg holder foredrag pleier jeg å si at mestringsfølelse er lite verdt hvis vi ikke også har bidragsevne. Vi trenger alle å kjenne at vi bidrar til å gjøre en forskjell i samfunnet og at det blir anerkjent som en verdi. Det gjør at vi føler at det vi gjør er meningsfylt.

– Selv finner jeg mening i å bruke det negative i livet til noe positivt for andre, som å stille opp i dette intervjuet og dele min historie.

Men hun advarer mot å male et for rosenrødt bilde. Hedda mener at vi lever i det hun kaller et positivitetstyranni som er positivt på overflaten, men som gjør mange mennesker sykere.

– Det hjelper ikke å bare tenke positivt! Å påstå det er et overgrep mot de som sliter med sykdom og smerter. Vi må tåle å høre at noen forteller at de har det vondt uten å kaste på dem løsninger som de garantert har hørt før.

– Mine siste råd til andre med migrene er: ikke lytt for mye til andres råd, stol på magefølelsen din og ikke bebreid deg selv om det som hjalp noen andre ikke hjelper deg – eller om det tar lang tid å finne noe som hjelper. For meg har det ikke vært én løsning som løste alt, men mange små løsninger som til sammen har gjort migrenen mindre uttalt.

verktøy i hverdagen

Tre små, konkrete teknikker som hjelper

Hedda i hverdagen:

Blyant i munnen

Smil med en blyant på tvers i munnen. Forskning tyder nemlig på at det kan gi oss en følelse av ekte smil – og redusere stressnivået i kroppen.

Takknemlighet

Skriv ned tre små ting du er takknemlig for hver kveld. Det kan f.eks. være smaken av cappuccino. Når du tenker på det du er takknemlig for, har du ikke plass til andre tanker. Og det magiske er at du etter hvert kanskje vil oppleve å våkne opp med den gode følelsen som du hadde da du tenkte på det kvelden før.

Pusteteknikk

Pust inn mens du teller til fem, hold pusten i fem sekunder og slipp ut pusten mens du teller til ti. Hold pusten noen sekunder før du gjentar flere ganger. Det gir ro til kroppen – og hodet.

Migrene med aura: Slik kan du lettere forklare synsforstyrrelsene dine

Mange som får migrene med aura opplever synsforstyrrelser som kan være vanskelige å beskrive med ord. Nå finnes det et bildesett som kan hjelpe deg å forklare akkurat hva du ser – både til legen og til de rundt deg.

Synsforstyrrelser er det vanligste symptomet ved migrene med aura. Over 90 % av personer med migreneaura opplever visuelle fenomener før eller under et migreneanfall.

– Aura er en form for forvarsel som oppleves av omtrent en tredjedel av de som har migrene. Vanlige symptomer er synsforstyrrelser som blinkende lys eller sikksakkmønstre, forklarer Karl Bjørnar Alstadhaug, professor ved UiT og overlege på nevrologisk avdeling på Nordlandssykehuset.

Noen opplever aura ved hvert anfall, andre kun en sjelden gang.

– Det vanligste er at man får synsforstyrrelse. Typisk begynner det gradvis i det ene synsfeltet. Man kan oppleve at det flimrer eller spraker, det klassiske er at man ser en lysende bord som vokser seg større. Den visuelle auraen varer som regel i 20–30 minutter, og etterfølges ofte av hodepine. Noen får også aura uten hodepine, og dette blir vanligere med alderen.

Bildesett hjelper både deg og legen Mange synes det er utfordrende å sette ord på hvordan synsforstyrrelsene faktisk oppleves.

For å gjøre det lettere å forklare auraen, har forskere utviklet et bildesett med 26 illustrasjoner som viser de vanligste visuelle symptomene. Illustrasjonene er basert på en internasjonal studie med deltakere fra blant annet Norge.

Ved å bruke bildene som støtte når du snakker med legen, kan det bli enklere å få riktig diagnose – og riktig behandling.

Laila Bratterud Mathisen, generalsekretær i Hodepine Norge, forteller at de har fått mange positive tilbakemeldinger på bildesettet.

Et felles språk gjør det lettere å bli forstått

– Det gjør det lettere for pasienter å beskrive det de ser – og lettere for leger å forstå hva som skjer. Når man lever med en så kompleks og uforutsigbar sykdom som migrene, er det utrolig viktig å bli forstått.

Noen av de vanligste synsforstyrrelsene ved aura

• Tåkete eller uklart syn: Dette er den vanligste synsforstyrrelsen, rapportert av over 60 % av personer med migreneaura (bilde 2).

• Blinkende lys: Oppstår ofte i utkanten av synsfeltet (bilde 6).

• Sikksakk-mønster: Kantete mønstre som sprer seg, gjerne fra midten av synsfeltet og utover (bilde 3).

Et felles språk for synsforstyrrelser ved aura Hvis du opplever synsforstyrrelser ved migreneaura, kan bildesettet gjøre det enklere å forklare hva du ser – både til helsepersonell og til venner, familie og kolleger. Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord. Å ha et felles visuelt språk for symptomene gjør det lettere å bli sett, forstått og få riktig hjelp.

Slik kan du bruke bildene

• Finn det som ligner: Bildesettet inneholder 26 illustrasjoner. Se gjennom dem og finn de som minner mest om det du ser når auraen starter.

• Ta med til legen – eller vis til andre: Har du funnet ett eller flere bilder som passer, ta dem med til legetimen eller vis dem til noen du vil forklare opplevelsen til.

• Bruk nummereringen: Hvert bilde er nummerert, slik at du enkelt kan henvise til det som gjelder for deg. Det gjør det også lettere å følge utviklingen over tid.

Kilde: https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/03331024241234809

Visual Aura Table fra International Headache Society.

Nasjonalt sykepleiersymposium om hodepine

Flere titalls sykepleiere fra hele landet møttes for å dele erfaringer og få faglig påfyll – til det beste for pasienter med migrene og andre hodepinelidelser.

For fjerde år på rad ble Nasjonalt sykepleiersymposium om hodepine arrangert – og aldri før har interessen vært større. Sykepleiere fra hele landet møttes for å dele erfaringer, bygge nettverk og lære mer om hvordan de best kan hjelpe pasienter med migrene og andre hodepinelidelser.

– Felles nettverksbygging på tvers av hvor man jobber og på tvers av landet er essensielt for å løfte kunnskapsnivået for at vi skal optimalisere behandlingen for pasienter, sier Annette Wisth, hodepinesykepleier ved Nordlandssykehuset i Bodø.

– Det er viktig at vi skaper en bredere forståelse for hva migrene og hodepinelidelser innebærer for pasienten. Ved å bygge kompetanse og nettverk vil vi kunne møte pasienten på en helt annen måte, og hvis vi møter pasientene på en måte som gjør at de får sykdomsforståelse og aksept for sin egen sykdom så vil de i mye større grad forstå og akseptere sykdommen.

Symposiet bød på foredrag, workshops og samtaler med noen av de fremste ekspertene på hodepine i Norge. Tilbakemeldingene fra flere av deltakerne var at det faglige innholdet var spesielt sterkt i år, men like viktig var muligheten til å møte kolleger fra ulike deler av landet.

– Vi jobber så forskjellig. Noen er alene, andre i team. Det å få tips og triks fra hverandre er gull verdt, sier Linn-Marie Wølneberg, sykepleier og enhetsleder ved Ahus. Hun forteller at sykepleiersymposiumet har blitt en tradisjon og at nettverket som bygges der er viktig, spesielt fordi man kan be om råd fra kolleger på kryss og tvers av landet.

– Jeg er helt overbevist om at dette arrangementet har styrket hodepinemiljøet i Norge, avslutter Linn-Marie.

Annette Wisth Hodepine/migrenesykepleier (spesialsykepleier), Norlandssykehuset, Bodø

Linn-Marie Wølneberg Sykepleier og enhetsleder, Ahus

Julies vinråd for deg med migrene

• Reagerer du på vin, kan du prøve rødvin med lite tanniner

• Vinen kan gjerne ha lite histaminer også

• Lagret rødvin tåles ofte bedre enn fersk

• Musserende vin inneholder mer histamin enn annen vin og kan gi migrene

• Reagerer du også på ost og sjokolade? Da kan histamin være problemet

• Spis mat sammen med vin – det kan dempe effekten

Interessen for hvordan hjernen tolker smak og lukt førte nevrolog Julie Sønnervik inn i vinens verden – nå holder hun vinsmaking og kurs i eget orangeri.

Får du migrene av vin?

Vin er for mange forbundet med kos og hygge, men for noen kan ett eneste glass føre til et migreneanfall. Nevrolog Julie Sønnervik møter mange pasienter som forteller at nettopp vin utløser migrene – ofte er det svært lite som skal til.

Cirka 30 % av de som har migrene opplever at vin er en trigger, og de fleste som reagerer, gjør det på rødvin.

– Mange velger å kutte ut vin helt, i frykt for å få migrene, forteller Julie.

Hva det egentlig er i vin som gir migrene, vet man ikke sikkert. Det er nemlig mange mulige syndere. En av de mest aktuelle er såkalte polyfenoler – også kalt tanniner eller garvestoffer – som finnes i skallet, stilkene og i steinene på druene. Disse finnes særlig i rødvin, litt i oransjevin og rosévin, og svært lite i hvitvin. Stoffene har noen helsefremmende egenskaper, men kan hos enkelte også sette i gang en kjedereaksjon i kroppen som ender i migrene.

Vin inneholder også små mengder histamin, et stoff noen med migrene reagerer på. Alkohol og garvestoffer kan gjøre det vanskeligere for kroppen å bryte ned histamin, noe som igjen kan utløse migrene.

Musserende vin og fersk rødvin inneholder mest histamin. Lagret vin tåles ofte bedre.

– Spis gjerne mat samtidig som du drikker vin, råder Julie.

– Det gir lavere opptak av både alkohol og garvestoffer.

Selv om det finnes teorier, er det fortsatt lite forskning på hvorfor noen får migrene av vin. Det skyldes delvis at vin inneholder tusenvis av stoffer, og at det ofte er flere triggere som virker sammen.

Visste du at ...

37 prosent har oppsøkt legevakt en eller flere ganger grunnet migreneanfall?

76 prosent må ofte legge seg ned ved migreneanfall?

56 prosent av deltakerne har muskelog/eller leddplager i tillegg til migrene?

96 prosent har problemer med å fungere under anfall?

Tallene er hentet fra den store

Migreneundersøkelsen (2020).

Skann QR-koden og få mer informasjon om resultatene.

1 av 10 med migrene har kronisk migrene

Diagnosekriterier for kronisk migrene:

• 15 eller flere hodepinedager pr. måned

• 8 av disse har migrenepreg

• Du har hatt det slik i minst 3 måneder

Kilde: Hodepine Norge

Boktips!

I «Hvil deg sterk» spør Thomas Brandal Myklebust hvorfor så mange av oss er slitne, selv om vi har mer fritid enn tidligere generasjoner. Svaret ligger i manglende evne til å hvile riktig.

Boka gir konkrete metoder for hvordan du kan lade hjernen effektivt, redusere stress, forbedre søvn, styrke kreativitet og finne mer mentalt og fysisk overskudd.

Gyldendal

Har du forslag til temaer vi bør skrive om eller ønsker å fortelle din egen historie, hører vi veldig gjerne fra deg. Du kan kontakte oss på: migreneskolen@artell.no

Pst. Følg oss på Facebook og Instagram!

Migreneskolen

Du er ikke alene – bli medlem i Hodepine Norge

Å leve med migrene eller annen hodepinesykdom kan være både ensomt og krevende. Som medlem i Hodepine Norge får du støtte, kunnskap og fellesskap med andre som forstår hvordan du har det.

Medlemskapet gir tilgang til:

• gratis hjelpetelefon

• gratis 1-til-1-chat med hodepinespesialist

• fordeler og rabatter hos behandlere og partnere

• lukket medlemsgruppe

• digitale møter og webinarer

I tillegg bidrar du til viktig arbeid for å sette hodepinesykdommer på dagsorden – både i helsevesenet og samfunnet.

– Enten du er pasient eller pårørende, er det viktig å vise hvor mange vi er i Norge med migrene og andre hodepinesykdommer. Vi får til så mye mer sammen, og når vi er mange medlemmer står vi sterkere i å påvirke myndighetene til å sørge for god hodepineomsorg og behandling for alle som er rammet, sier generalsekretær i Hodepine Norge, Laila Bratterud Mathisen.

Fotograf Jarle Hvidsten

Skann QR-koden for å lese mer og melde deg inn.

Lurer du på om du har migrene? Ta PINtesten

Mistenker du at hodepinen din kan være migrene? Da kan PIN-testen være et nyttig verktøy.

PIN står for Photophobia (lysskyhet), Indisposed (medtatt) og Nausea (kvalme).

Testen består av tre enkle spørsmål:

Blir du plaget av lys når du har hodepine?

Hindrer hodepinen deg i å gjøre det du vanligvis gjør?

Hvis du svarer ja på to eller flere av spørsmålene, kan det tyde på at du har migrene. PIN-testen gir ikke en diagnose, men et hjelpemiddel du kan bruke for å vurdere om du bør oppsøke lege for videre utredning og behandling.

Føler du deg kvalm når du har hodepine?

En del av det tverrfaglige teamet på HelseIArbeid-poliklinikken på Ahus. Fra venstre: Linn-Marie Wølneberg, sykepleier og enhetsleder, Aina Kristin Paulsen, fysioterapeut, Therese Haugaard, NAV-rådgiver, Kjersti Grøtta Vetvik, nevrolog og Camilla Bjørbæk Møller, psykolog.

Tverrfaglig behandling av migrene gir gode resultater

Et tverrfaglig team kan gjøre en stor forskjell for mennesker med migrene. Ved å se hele mennesket og samarbeide på tvers av profesjoner, blir det lettere å finne gode løsninger – for hver enkelt pasient.

Ved HelseIArbeid-poliklinikken (HIA) på Ahus møter pasientene et tverrfaglig team bestående av nevrolog, fysioterapeut, psykolog, sykepleier og NAV-veileder. Tilbudet er rettet mot personer med hodepine og migrene som er i fare for å bli sykemeldt, eller som allerede er sykmeldt. Målet er å gi helhetlig behandling – og hjelpe folk tilbake til hverdagen.

Et team som ser hele mennesket Nevrolog Kjersti Grøtta Vetvik understreker hvor viktig det er å behandle hodepine med et bredt, tverrfaglig blikk:

– Studier viser at personer med kronisk migrene eller annen kronisk hodepinesykdom har høyere forekomst av psykiske plager, andre smertetilstander og søvnvansker. Disse komorbide tilstandene er også risikofaktorer for å utvikle kronisk hodepine. For mange hjelper ikke medisiner alene – da må vi også jobbe med andre faktorer som trigger migrene, forklarer hun.

Kjersti er en av primus motorene bak det tverrfaglige tilbudet, og har vært tett på både utviklingen av klinikken og forskningen som følger den. Resultatene

er lovende: Antall hodepinedager er halvert, mindre psykiske plager – og sykefraværet går ned.

Tilbakemeldingene fra pasientene er gode. Flere forteller at de har fått en ny hverdag.

– En del pasienter som ikke opplever reduksjon i hodepinefrekvensen, forteller oss at de likevel har fått en bedre hverdag og at de håndterer hodepinen på en bedre måte etter tverrfaglig oppfølging, sier Kjersti.

Vi ser hele mennesket – ikke bare migrenen

Migrene er mer enn bare smerte

Psykolog Camilla Bjørbæk Møller mener det er avgjørende å ha psykologisk kompetanse i teamet.

– Migrene er mer enn «bare smerte». De fleste pasientene vi møter i klinikken beskriver at migrenen påvirker kroppen, kapasiteten, humøret og livskvaliteten. Psykologisk behandling av migrene har fokus på hvordan kropp og psyke henger uløselig sammen.

Møller jobber både individuelt og i grupper med pasientene. Temaer som stressmestring, søvn og aksept går ofte igjen.

– Å akseptere et livsvilkår man ikke har valgt, og leve med de begrensningene sykdommen fører med seg, er for mange sårbart. Det kan være viktig å få hjelp til å sette ord på dette og finne en ny balanse i hverdagen, forklarer Camilla.

Arbeidsrettet og helhetlig behandling av migrene En viktig del av klinikkens suksess ligger i koblingen mellom helse og arbeid. NAV-rådgiver Therese Haugaard er en sentral del av teamet:

– Mange pasienter opplever usikkerhet knyttet til jobb og økonomi. Jeg bidrar med veiledning knyttet til jobbsituasjonen, for å se om det er mulig å få til endringer av det som trigger migrene. Målet er å bidra til bedring på egen arbeidsplass, men noen ganger er det mer aktuelt å finne en annen jobb, forteller hun.

Hun deltar både i tverrfaglige møter og individuelle samtaler, og bruker NAVs virkemidler aktivt for å hjelpe pasientene med å være i jobb til tross for helseplager.

Målet er at flest mulig skal stå i jobb Linn-Marie Wølneberg er hodepinesykepleier og enhetsleder ved HIA-poliklinikken. Hun trekker frem det helhetlige som klinikkens styrke:

– Vi ser hele mennesket. Ved å samarbeide tett på tvers av faggrupper og NAV, kan vi lettere identifisere hva som trigger migrenen og finne gode løsninger for hver enkelt pasient. Målet er at flest mulig skal kunne stå i jobb – helt eller delvis, sier hun.

Hva er HelseIArbeid?

HelseIArbeid (HIA) er et samarbeid mellom Ahus og NAV. Tilbudet er for personer med hodepine, migrene eller nakke-/ryggplager, som står i fare for å bli sykmeldt eller er sykmeldte. Fastleger henviser pasienter til HIA via nevrologisk avdeling på Ahus. Pasientene får tverrfaglig utredning og behandling, og involvering av NAV skjer tidlig. Målet er å gi rask og helhetlig hjelp – før pasienten faller helt ut av arbeid eller studier.

3 om livet med migrene

Astrid (44)

Sandnes

Astrid forteller mer om sin migrenehistorie på migreneskolen.no. Skann QR-koden for å lese.

Min hodepinereise startet etter en fallulykke i 2004. Jeg falt ned en trappehall, fikk kraftig nakkesleng, brudd i kraniet og ytre blødning på hjernen. Det ble operasjon og en lang rekonvalesens hjemme. Jeg var midt i utdanningen og i starten av mitt voksne liv.

Diagnosen kronisk migrene kom først etter at jeg hadde født mitt andre barn, i en alder av 35. Symptomene etter hodeskaden gjorde migrenen vanskelig å oppdage.

Det var først da jeg, etter mange år med smerter og voldsom tretthet, kom til en dyktig nevrolog, at brikkene falt på plass. Jeg fikk riktig behandling og mer kontroll over migrenen.

Migreneanfallene glir ofte over i hverandre og tapper mye energi. Selve hodepinen er bare én del av det. I tillegg har jeg mye nakkesmerter, kjevesmerter, fatigue, konsentrasjonsvansker og irritabilitet. I perioder også angst og depresjon.

Det er utfordrende å vite hva man skal bruke energien på. I gode perioder prøver jeg å leve så fullt jeg kan. Jeg har funnet ut hva som gir meg energi, og prøver å fylle opp begeret når jeg har krefter til det.

Migrenen er lunefull, uforutsigbar og til tider veldig hemmende. Det gjør det vanskelig å planlegge frem i tid og å forplikte seg. Likevel har det vært viktig for meg å leve livet – og ikke la sykdommen definere meg.

Mitt beste råd til andre med migrene er å bli bevisst på hva som gir deg påfyll – og hva som tømmer begeret.

Jeg fikk diagnosen migrene uten aura i 2011, men det er nok spenningshodepine jeg plages mest med.

David (35)

Åmot

Migrenen og spenningshodepinen gjør at jeg ofte er mer sliten i helgene enn samboeren. Jeg har heller ikke like mye energi til fritidsaktiviteter. Men etter at vi kjøpte oss hund kommer jeg meg mye ut på tur både sommer og vinter, noe som fungerer som en slags medisin for meg.

Mitt beste råd til andre med migrene er å la deg selv få være i fred. Ikke gi migrenen så mye oppmerksomhet, da blir det bare verre. Prøv å ikke tenk, det evige tankekjøret hjelper ikke. Men du må selvfølgelig være sikker på at hodepinen ikke skyldes noe annet alvorlig som du burde gått til lege med.

Jeg har selv behagelig og god effekt av å bade ute i kaldt vann på sommeren. Det fungerer også godt å ta en kald dusj – kanskje det kan lindre for andre også?

I det siste har jeg har vært litt mer aktiv på ulike kanaler og foreninger for migrene og hodepine. Det finnes nesten ingen menn/gutter på noen av disse gruppene eller sidene, så jeg ble nesten usikker på om de var kun for kvinner. Veldig trist for jeg skulle veldig gjerne fått kontakt med flere menn med de samme utfordringene. Oppfordrer menn til å være mer åpne om vanskelige temaer. Bare det å snakke sammen kan løse mange problemer, tror jeg.

Jeg har migrene uten aura, med smerter som plasserer seg bak øynene og i tinningen. Jeg fikk diagnosen da jeg var 24 år, men jeg opplevde at jeg ikke fikk god nok oppfølging av legen og at jeg ikke ble tatt seriøst. Nå, fem år etter, har jeg vært hos privat nevrolog og fått grundig gjennomgang og sjekk – og behandling som passer meg. Det føles bra!

Livet mitt med migrene er for det meste normalt, men det er jo så klart en påkjenning i perioder med mye migrene både for meg og de rundt meg. Jeg har vokst opp med en mor som har migrene. Så da jeg fikk diagnosen selv var det fint å kunne prate med noen som forsto. De dagene jeg har anfall som gjør at jeg føler meg nedfor og ubrukelig, er det fint å ringe til mamma. Hun roer meg ned og minner meg på at jeg føler som jeg gjør fordi jeg er syk.

Det kjipeste med å ha migrene er å måtte droppe å være med på ting med venner og familie.

Jeg har jobbet redusert en lang periode nå for å hente meg inn etter en smell i fjor sommer der kroppen sa stopp. Det har hjulpet meg å ta en pust i bakken og lytte til kroppen. Mitt mål fremover er å jobbe 100 % igjen og leve slik som jeg ønsker.

Helga (29) Kristiansand

Mitt beste råd til andre med migrene er å ikke gi opp å få den hjelpen du trenger. Ta ett steg om gangen, det tar den tiden det tar å bli bedre. Jeg vil også anbefale å trene styrke, det hjelpe godt for musklene i nakke og skuldre for min del.

Når magen sier migrene

Magesmerter, kvalme og blekhet. For mange barn og familier

blir Abdominal migrene (magemigrene) en uventet forklaring på gjentatte episoder med vondt i magen.

– Det er lett å mistenke intoleranser ved jevnlige magesmerter. Hvis barnet er helt friskt mellom episodene er det viktig å tenke på magemigrene, slik at de ikke får unødvendige kostbegrensninger, men heller ro og hvile ved anfall, sier Silja T. Griffiths, overlege i barnenevrologi ved Haukeland universitetssykehus.

Symptomer på magemigrene

– Vi ser magemigrene nesten utelukkende hos barn, gjerne mellom to og ti år. Flertallet fortsetter dessverre med migrene med hodepine i ungdomsårene, men det er også en stor andel som blir friske.

Typisk blir barnet stille, blekt og kvalmt, og klager over vondt i magen. Smertene sitter gjerne diffust midt i magen. Noen kaster opp, men de har verken feber eller diaré. Mellom anfallene er barnet helt friskt.

– Noen av barna har vondt i hodet samtidig, men mest i magen. Det er ofte først etter flere slike episoder vi skjønner at det ikke er noe de har spist, men migrene.

Slik stilles diagnosen magemigrene

Magemigrene har mange likhetstrekk med vanlig migrene – også når det gjelder arv. Har noen i familien migrene, øker sjansen for at barnet får det – selv om det kommer som magesmerter i stedet for hodepine.

Anfallene kommer ofte med ukers eller måneders mellomrom, og varer vanligvis noen timer, noen ganger et par dager. Hovedtriggerne for magemigrene er de samme som for vanlig migrene – stress og lite søvn.

I tillegg kan sterke følelser – både glede og uro – utløse anfall.

Det finnes ingen test for å bekrefte diagnosen. Den stilles ut fra sykehistorien og ved å utelukke andre årsaker.

Gjentakende magesmerter kan

være

magemigrene

– For å stille diagnosen skal barnet ha gjentagende perioder med magesmerter på timer til noen få dager, og minst to av symptomene kvalme, oppkast, blekhet og dårlig matlyst. Det er likevel viktig å huske at for de aller fleste barn med vondt i magen sitter årsaken i magen, og er ikke migrene, avslutter Silja.

Silja T. Griffiths, overlege og barnenevrolog ved Haukeland universitetssjukehus Kontakt fastlege dersom du mistenker at barnet ditt har magemigrene.

Episode 10: PSYKOLOGISKE ASPEKTER OG STRESSMESTRING

Hvordan kan vi håndtere migrenesmerter best mulig? Psykologspesialist Henrik B. Jacobsen forklarer.

En podcast om migrene!

Nevrologene Jana Midelfart-Hoff og Andrej Khanevski inviterer gjester, og sammen byr de på vitenskap, erfaring og praktiske råd for en best mulig migrenehverdag.

Migreneskolen skal bidra til økt forståelse og kunnskap om den skjulte sykdommen migrene.