Mens elefantene sloss

Mens diskusjonene på styremøtene i Navion ble surere og surere utover i 1999, var livet blitt roligere i Rasmussen gruppen. Nye investeringer av betydning ble ikke gjort, og forhandlinger med det opprinnelig svenske Prosafe om en markedsmessig konsolidering av Prosafes seks boligplatt former og Rasmussengruppens «Polyconcord» rant ut i sanden. Derimot ble certepartiet for bøyelasteren «Polytrader» forlenget til mars 2001.

Da Navion ble dannet hadde Statoil lagt inn sine 50 prosent av boreskipet «West Navion» (inkludert en femårs borekontrakt med Statoil) i selskapet. Etter enorme overskridelser gjør Navion en ekstraordinær nedskrivning på 1,2 milliarder kroner, som for Rasmussengruppen betød en nedskrivning på 240 millioner for sine 20 prosent i Navion. I tillegg ble borekontrakten med Statoil redusert til ni måneder, noe Rasmussengruppen hadde heftige innsigelser mot i Navions styre.

Den nye investeringsgruppen rundt Dag fikk et godt 1999. Fra børsindeks 934 ved årets begynnelse endte året på indeks 1360, en kraftig forbedring etter et stygt fall året før. Dermed gikk investeringsgruppen ut av året med et positivt resultat på nesten 200 millioner kroner. I tillegg til obligasjoner og norske aksjer hadde gruppen også gjort investeringer i de svenske, tyske og franske aksjemarkeder.

Men for øvrig ble også 1999 et skralt år for Rasmussen gruppen, primært på grunn av nedskrivningen på «West Navion». Driftsresultatet endte på 47 millioner kroner og

resultatet før skatt på 51 millioner i underskudd. Årsunderskuddet ble på 135 millioner kroner, altså et betydelig verre totalresultat enn i 1998. Ikke rart at stemningen ble stadig amprere rundt styrebordet i Navion.

De tre neste årene – 2000, 2001 og 2002 – blir langt på vei en kombinert rydde- og nedsalgsprosess i Rasmussengruppen samtidig som Dag etter hvert finner sin naturlige plass i den daglige ledelsen. I 2000 tar han på seg prosjektledelse av et stort boligkompleks med 95 leiligheter på en av de flotteste tomtene (eiet av Rasmussengruppen) i Kristiansand. Bare den såkalte «Nupen-parken» ligger mellom byggeprosjektet og skjærgården utenfor. Komplekset ble fullført innenfor budsjett i 2004. Samtlige leiligheter blir solgt før fullførelse. Einar

STRANDPROMENADEN: Det store boligkomplekset på den såkalte Otterdalstomten i Kristiansand ble ferdigstilt i august 2004. Komplekset rommer 95 leiligheter. I forgrunnen Kjell Nupens skulpturpark. Rasmussengruppens kjøp av hele Otterdalstomten – og overdragelse av nedre del av denne til Kristiansand kommune – muliggjorde en sammen hengende strandpromenade langs Østre Havn samt anlegg av Nupens skulpturpark og småbåt- og gjestehavn. (Foto: Anders Martinsen)

Rasmussen sikret seg toppetasjen i et av byggene mens søsteren Rannfrid sikret seg to mindre leiligheter.

Navion kunne for året 2000, for første gang siden starten, bidra positivt og leverte et driftsresultat før avskrivninger på 2.405 millioner kroner og et resultat etter skatt på 526 millioner kroner. 20 prosent av disse tall går inn i regnskapet for Rasmussengruppen. Dermed kom også Rasmussen gruppen tilbake i pluss med et driftsresultat på 508 millioner kroner og et overskudd før skatt på 286 millioner kroner.

I 2001 – før 11. september – selges både tankeren «Polysymphony» og bulkskipet «Polycarp» til gode priser. Dermed sitter det gamle storrederiet tilbake med bare ett tradisjonelt skip, «Polystar», i tillegg til to bøyelastere. Men mesteparten av året preges sterkt av at Navion-samarbeidet finner sin endelige slutt. Og av at World Trade Center i New York legges i grus og snur verden på ende.

Navion-saken skulle imidlertid få et interessant etterspill for Rasmussengruppen. Etter bruddet mellom de to selskapene hadde Statoil mistet lysten til å drive selskapet videre alene. Navion ble dermed lagt åpen for salg. Ledelsen i Rasmussen gruppen hadde ikke mistet troen på denne spesielle bransjen. Både Dag Rasmussen og resten av ledelsen ivret sterkt for å legge inn bud på Navion med tanke på å bli sittende med 4050 prosent selv og gå i markedet for å hente inn resten. Men til dette sier Einar Rasmussen nei. I skyggen av World Trade Center lå heller ikke kapitalmarkedet til rette for en slik transaksjon.

World Trade Center stoppet imidlertid ikke kanadiskeide Teekay, som allerede i mars 2001 sendte ut en pressemelding om at selskapet nå kontrollerte 56 prosent av Ugland Nordic og dermed hadde skaffet seg en «basis for inntreden i bøyelastmarkedet». Invitasjonen var klar. Og like før jul i 2002 bet Statoil på: Navion ble solgt til Teekay for 800 millioner dollar, som dermed kontrollerte en bøyelasterflåte på 26 skip.

Til «Kapital» kommenterer Einar Rasmussen beslutningen om å si nei til å kjøpe Navion slik i et intervju i 2006: «Det er riktig at jeg ikke var positiv nok. Nå innser jeg at det ville vært et godt kjøp. Men det ville være å legge alle eggene i en kurv. Jeg ivret for spredning.»

Hadde Einar Rasmussen visst hvor godt det ville gå i tankmarkedene i de nærmeste årene fremover, ville beslutningen kanskje blitt en annen. På den annen side kan han trøste seg med at Rasmussengruppen sto langt friere til å utnytte mulighetene i finansmarkedene enn om gruppen hadde valgt å reinvestere i Navion. Der er uansett ikke tradisjon for å bruke tid på etterpåklokskap i Rasmussengruppen. 2001 blir ikke noe godt år for gruppens voksende finansplasseringer. USA fikk sin første periode med negativ vekst på 10 år, sterkt påvirket av et kraftig fall for ITindustrien. Børsene falt over hele verden og kostet Rasmussengruppen et betydelig tap. Men totalt sett ble året likevel godt takket være sluttoppgjøret fra Navion og gevinsten etter to skipssalg. Overskuddet før skatt endte på 756 millioner, og en siste linje på 661 millioner brakte konsernets bokførte egenkapital opp i 3.853 millioner kroner etter en ytterst beskjeden vekst gjennom de første tre Navionårene.

Året etter – i 2002 – fortsetter nedsalget av fartøyer: Turen er kommet til gruppens siste boligplattform, «Polyconcord». Prosafe er kjøper og prisen er ifølge Einar Rasmussen «meget tilfredsstillende». I klartekst betyr det at prisen er knallgod og innbrakte en regnskapsmessig gevinst på 195 millioner kroner. Men gevinsten skulle få ben å gå på i finansmarkedene, som utviklet seg elendig over hele verden og gav gruppen et tap på 258 millioner kroner inklusive aksjeutbytter. Oslo falt med 30 prosent, Dow Jones med 18 prosent og London med 26 prosent.

Året ender med et driftsresultat på 186 millioner kroner og et overskudd før skatt på 46 millioner. Ingen grunn til å sprette champagnen for 2002!

I 2003 begynner for alvor tankene om strukturert risikospredning og diversifisering å slå ut i praktisk handling. Ledelsen i Rasmussengruppen snakker nå åpent om å fordele gruppens investeringer med en tredjedel på shipping, en tredjedel på eiendom og en tredjedel på finansinvesteringer. Samtidig er det klart for alle som følger utviklingen i Rasmussengruppen, at tiden for skip med «R» i skorsteinen snart vil være forbi.

Allerede i januar selges Rasmussengruppens to eldste skip, bøyelasterne «Polytraveller» og «Polytrader» til et av John Fredriksens selskaper i Frontline-gruppen. De to skipene hadde da de ble solgt fraktet flere tusen oljelaster fra Statfjordog Gullfaks-feltet. Begge skip ble overlevert i Singapore.

Etter disse salgene er bulkskipet «Polystar» det eneste skip tilbake som kan forsvare at folk flest fortsatt tror at Rasmussengruppen er et skipsrederi og lite annet.

Og opprydningen fortsetter: I mars selges 51 prosent av aksjene i RMS, Rasmussengruppens drifts- og bemannings selskap, til et Arendal-selskap i samme bransje, OSM Group AS. En forutsetning for sammenslutningen er at OSM flytter sammen med RMS i nye lokaler i Kristiansand. Samtidig endrer RMS navn til OSM Ship Management og hadde ved utgangen av året driftsoppdrag for 20 skip. For Rasmussen gruppen muliggjorde ordningen at overgangen fra et helintegrert rederi- og offshoreselskap til et diversifisert konsern kunne gjennomføres praktisk talt uten oppsigelser. Rasmussengruppen har senere solgt seg helt ut av selskapet.