Sans for skip og matematikk

Rannfrid Rasmussen (75) går stille i dørene. På alle måter. Ubemerket rusler hun i Kristiansands gater, ubemerket kommer hun til Rasmussengruppens hovedkvarter. Ingen kan merke på henne at hun eier en tredjedel av Rasmussengruppen og er god for drøye tre milliarder kroner.

Rannfrid er ganske alminnelig, sier de som kjenner henne. I Kristiansand er det å bli kalt «alminnelig» den største heder et menneske kan oppnå. Særlig hvis man er milliardær. Rannfrid ønsker det slik. Hun har ikke noe behov for å bli gjenkjent. Men av og til blir hun det. Som da hun stakk innom «Indian House», en av Kristiansands mange spisesteder, for å få seg et smørbrød og en kopp kaffe. Restauranteieren hadde hatt henne som lærer i matematikk og kjente henne igjen. Hun fikk kaffen og desserten gratis.

For det er matematiker hun er, Rannfrid Rasmussen. Cand. scient. med matematikk som hovedfag ved Universitetet i Oslo og strålende karakterer: 2,0 i skriftlig og 1,4 på begge de muntlige prøvene. Laud så det holdt, med andre ord. Hovedoppgaven hennes var av det krevende slaget: ”Abels avhandling: «Mémoire sur une propriété générale d’une classe trèsétendue de fonctions transcendantes,» studert ved hjelp av den nåværende teori for «Riemann-flater.» Intet mindre.

Rannfrid Rasmussen hadde vært borte fra ethvert matematisk symbol i 27 år da hun ble «frelst» på matematikken. Det skjedde da hun – etter engelsk-artium og engelsk mellomfag, og etter å ha født fire barn og vært hjemmeværende husmor i 20 år – begynte som deltidsstudent på skipsfartslinjen ved distriktshøyskolen i Kristiansand, for så

å fortsette på høyskolens matematikkurs for økonomer. «Det ble en fantastisk opplevelse. En ny verden åpnet seg for meg. Dermed droppet jeg skipsfartslinjen og kastet meg over matematikken. Jeg har aldri angret et sekund. Livet mitt fikk et nytt innhold,» sier hun.

Det var veilederen ved Universitetet i Oslo, professor Otte Hustad, som – etter grunnfag og mellomfag – gav henne emnet for hovedoppgaven: Niels Henrik Abels addisjonsteorem for integraler. Professoren visste på det tidspunktet ingenting om Rannfrids bakgrunn. Han visste heller ikke at Rasmussengruppen hadde eid Froland Verk, en gammel herskapseiendom noen mil nordøst for Kristiansand, helt siden 1952. På Froland Verk døde den verdenskjente matematikeren Niels Henrik Abel den 6. april 1829. Arbeidsrommet hans i tredje etasje er fredet, verkene hans står i bokhyllene, alle

ABEL-JUBILEUM: Rannfrid Rasmussen avduket monumentet over matematikk-geniet Niels Henrik Abel på 200-årsdagen for hans fødsel. Bysten står på Froland Verk, hvor Niels Henrik Abel døde. Froland Verk var tidligere eid av Rasmussengruppen, men ble solgt til Froland kommune «for en meget billig penge». (Foto: Svein Harald Øigård)

skrevet på fransk. Og på Froland Verk tilbrakte Rannfrid flere av sine sommerferier som tenåring. I 1998 solgte Rasmussengruppen alle bygningene til Froland kommune for en meget beskjeden pris, langt på vei en gave. Skogen eier gruppen fort satt.

Rannfrid Rasmussen er i dag styremedlem i Rasmussengruppen sammen med Dag. Einar er den selvskrevne formann, eller styreleder som det også kan hete. Rannfrid snakker mer enn gjerne om matematikk. Mindre gjerne snakker hun om Rasmussengruppen og gruppens økonomiske disposisjoner. Det overlater hun til broren. Men som ham er hun vokst opp med skip og shipping. Og hun husker samtalene ved middagsbordet hjemme: «Mor var skeptisk hver gang min far ville utvide flåten. Vi har det jo så godt som vi har det. De lever like godt de som bare har ett skip,» pleide hun si. «Men på det øret var min far døv og det skyldtes ikke bare dårlig hørsel. Så flåten vokste stadig, særlig etter krigen, da verden skulle bygges opp igjen etter krigens herjinger.»

Rannfrid gikk inn i Rasmussengruppens styre i 1990, tre år etter godkjent hovedoppgave. «Min bror syntes nok det tok seg dårlig ut med en husmor som styremedlem. Derfor var det min mann som lenge representerte mine interesser. Det likte han dårlig og han var glad da jeg overtok. Med min cand. scient. i ryggen kunne ikke min bror protestere.»

Som styremedlem synes hun det var trist å måtte akseptere at tallet på skip stadig gikk nedover. «Det ble veldig merkbart fra 1995 og utover. Det var først da jeg virkelig tok innover meg hva som var i ferd med å skje. Det var leit, jeg hadde vokst opp med skip, hadde seilt med dem, seilt med ‘R’ i skorsteinen. Men jeg stolte på at Einar ville gjøre det rette. Det var sikkert klokt også. Særlig med tanke på oljesøl og konsekvensene av en ulykke. Og økonomisk har det jo vist seg at det var riktig. Litt trist er det likevel.»

Kommer Rasmussengruppen til å eie egne skip igjen?

«Det håper jeg på. Og det har vi råd til. Vi har råd til å tape litt også.»

Vil du foreslå å kontrahere et nytt skip for styret?

«Ja!»

Til tross for sin formidable formue, lever Rannfrid Rasmussen nøkternt. Frem til hun ble pensjonist, underviste hun i matematikk på Agder Distriktshøgskole og senere på Høgskolen i Agder. Nå er hennes nærmeste kontakt med faget medlemskapet i Agder Vitenskapsakademi, hvor hun treffer likesinnede. Hun har også holdt foredrag i akademiet. Om Niels Henrik Abel og hans integraler, selvsagt, et foredrag så tettspekket med matematiske formler at det må ha stillet de øvrige akademimedlemmene på en alvorlig prøve. «Formlene var av det enklere slaget,» sier hun. I hvert fall for henne.

Rannfrid vokter godt på formuen. Det aller meste av den forvaltes i Rasmussengruppen. Da hun fikk aksjene, lovet hun sin far at hun ikke skulle selge dem igjen. Det løftet har hun holdt, men har likevel gitt noen relativt beskjedne poster til barna, som de lovet ikke å selge. «Jeg er stolt over å kunne forvalte deler av min fars livsverk og håper barna mine har samme oppfatning som meg i så måte.»

Så rusler Rannfrid stille ut. Skipsrederdatter, husmor, matematiker og milliardær. Ubemerket og stille som hun kom.