Rusavhengige har pasientrettigheter!
Innledning Helse- og sosialombudet i Oslo startet i 2006 et prosjekt for å øke tilgangen på klagesaker innenfor rusfeltet. Bakgrunnen var at ombudet mottok få henvendelser fra rusmiddelavhengige, og vi anså det som svært sannsynlig at denne pasientgruppen hadde mange problemer i møte med helsetjenesten. Rusprosjektet har resultert i 150 % økning i henvendelser i 2007. I tillegg til klager fra pasienter fikk ombudet informasjon om flere kritikkverdige forhold ved ulike tjenester som tilbyr rusbehandling.
Dårligere tilbud til pasienter som trenger avrusning? Etter pasientrettighetslovens § 2-1 har pasienter med en alvorlig lidelse rett til nødvendig helsehjelp innen en frist. Avrusningsklinikkene i Oslo oppgir at de unnlater å melde fristbrudd. De begrunner dette med at de anser at fristbruddene er så korte, ofte bare noen dager. Bruken av individuell frist blir også ofte satt i forhold til når det er ledig kapasitet ved institusjonen. Dette er ikke i tråd med loven. Rusmiddeletaten i Oslo mener at
en del av ruspasientene har fått et dårligere avrusningstilbud i Oslo etter at denne tjenesten ble overført til spesialisthelsetjenesten. Dette er i overensstemmelse med de erfaringer ombudet har. Likhet for loven? Det har vist seg å være stor forskjell i utrednings- og behandlingstilbudet ved de forskjellige ruspoliklinikkene i Oslo. For det første har ombudet sett at de innehar svært ulik kompetanse. Spesielt gjelder dette legedekningen, men dette gjør seg også gjeldende i forhold
Årsmelding 2007 - Pasientombudet
Rusavhengige har pasientrettigheter!
til øvrige faggrupper. For eksempel kunne vi se at Alna ruspoliklinikk ikke hadde egen lege, men baserte seg på samarbeid med fastlegene. Vinderen ruspoliklinikk hadde derimot ansatt to leger med spesialkompetanse. Konsekvensen er at den svært viktige tverrfaglige vurderingen denne pasientgruppen trenger, ikke blir lik for en som for eksempel bor på Vinderen sammenlignet med en som bor på Furuset. Det har også vist seg at det er ulik praksis på hvordan man vurderer behovet for helsehjelp.
7