Issuu on Google+

Ă…rsmelding 2007


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Innledning | Årsmelding – Pasientombudet i Oslo

Innledning Årsmelding – Pasientombudet i Oslo Pasientombudet i Oslo er en del av Helse- og sosialombudet i Oslo. De senere år har man sett viktigheten av at det etableres en integrert og helhetlig ombudstjeneste for alle helse- og sosialtjenestene - slik man har det i Oslo. Regjeringen har nylig oversendt til Stortinget et forslag om utvidelse av pasientombudsordningen til å også omfatte kommunenes helse- og sosialtjenester. Det foreslås foreløpig ikke at man utvider pasientombudsordningen til å omfatte økonomisk sosialhjelp. Oslo kommune etablerte i 2007 et eldreombud for å styrke eldres interesser og rettssikkerhet innen velferdsfeltet. Eldreombudet er organisert under helse- og sosialombudet, og avgir egen årsmelding. Det samme gjør helse- og sosialombudet for de kommunale helse- og sosialtjenestene. Denne årsmeldingen behandler forhold innen spesialisthelsetjenesten. Vi har i år gleden av å presentere en gjesteskribent; assisterende direktør i Statens Helsetilsyn Geir Sverre Braut.

2

Den såkalte Sofienbergparksaken, hvor en mann ble liggende hardt skadet mens ambulansen forlot stedet uten å ta ham med til sykehus, gjorde inntrykk på alle som fulgte med i nyhetene i 2007. Sykehusledelsens håndtering av saken var under enhver kritikk. Direktøren og avdelingsledelsen forsøkte i første omgang å bagatellisere hendelsen. Senere ble det satt i gang en bred gjennomgang av ambulansetjenestens organisasjonskultur og ledelse. Sykehusets og ambulansetjenestens ledelse tok selvkritikk. Rasisme og diskriminering ble satt på dagsorden. Diskriminering omfatter mer enn hudfarge og kulturforskjeller. Helse- og sosialombudet i Oslo har lenge hatt rusmiddelavhengiges situasjon på dagsorden. Rusmiddelavhengige har siden 2004 vært omfattet av pasientrettighetsloven når de søker helsehjelp for avhengigheten. Vi har sett lite til disse pasientene. Ombudet

gjennomførte i 2007 et prosjekt for å nå flere av disse pasientene, og vi har til en viss grad lykkes i det. Du kan lese mer om dette senere i årsmeldingen. Andre temaer i årsmeldingen er rett til behandling i utlandet, helsepersonells varslingsplikt, samhandling i helsetjenesten, og helsetilsynets behandling av klage- og tilsynssaker. Jeg ønsker dere god lesning, og tar gjerne imot reaksjoner og synspunkter på meldingen. Februar 2008

Petter Holm Helse- og sosialombud


Innholdsfortegnelse | Pasientombudets ĂĽrsmelding 2007

Ă…rsmelding 2007 - Pasientombudet

Innholdsfortegnelse Pasientombudets ĂĽrsmelding 2007

02 03 04 05 06 07 09 11 12 14 15 16 17 19 20 25 27

Innledning Innholdsfortegnelse Ansatte Gjesteskribent Kan pasienter ha tillit til ambulansetjenesten? Rusavhengige har pasientrettigheter! Retten til utenlandsbehandling Varsling Rettighetsklager og tilsynssaker Samhandling i helsetjenesten Returordning for hormonspiraler Sykehusprosjektet Noen saker til slutt Instruks for ombudet for brukere av helse- og sosialtjenester i Oslo Statistikk Foredrag og annen utadrettet virksomhet 2007 Pasientrettighetslovens kapittel 8

16 Helse- og sosialombudets sykehusprosjekt

05 Gjesteskribent Geir Sverre Braut

06 Kan pasienter ha tillit til ambulansetjenesten?

12 Rettighetsklager og tilsynssaker

3


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Ansatte | Helse- og sosialombudet i Oslo

Ansatte Helse- og sosialombudet i Oslo Petter Holm Helse- og sosialombud

Anne Myhr Eldreombud

Pål Arne Edvinsen Spesialkonsulent

Magne Berg Spesialkonsulent

Magnus Christiansen Spesialkonsulent (permisjon)

Siri Strømsmo Spesialkonsulent (permisjon)

Velgjerd Tvedt Levinsen Førstekonsulent (permisjon)

Beate Fisknes Førstekonsulent

Kjersti Hillestad Hoff Førstekonsulent

Caroline Monstad Høgsnes Førstekonsulent

Oddbjørg Bordal Strand Førstesekretær

Siri-Anett Myhre Førstekonsulent, vikar

Astrid Hennie Førstesekretær

Kjersti Roalsvig Førstekonsulent, vikar Elin Stene Førstesekretær

Guro Thune Sundklakk, sluttet som kontorsjef 1.2.2008 Ombudet hadde i 2007 følgende studenter i praksis: Øystein Lockertsen Arne Bech-Sørensen

www.ombudet.no Besøk oss på internett, eller i våre lokaler i Lille Grensen 7 Tlf: Faks:

22330515 22334035

Ombudet gjør oppmerksom på at sensistive opplysninger ikke bør sendes over e-post eller faks. For korte konsultasjoner er det ikke timebestillinger, men ring gjerne på forhånd slik at vi kan avtale en time.

4


Ombod for tenestemottakaren – og for befolkninga? Geir Sverre Braut, ass. direktør, Statens helsetilsyn og førstelektor Høgskolen Stord/Haugesund Talsmann for den eine, eller for dei mange?

I følgje Odelstingsproposisjon nr. 23 (2007-2008) med framlegg til endringar i pasientrettsloven § 8-1 skal føremålet med ombodsordninga vere dette: Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Det er verd å merke seg at omgrepet brukar i følgje kommentarane til § 8-1 blir nytta om dei som mottek tenester frå sosialtenesta. Omgrepa pasienten og brukaren vil eg såleis samle under omgrepet tenestemottakaren i det følgjande. Føremålet med ombodsordninga skal i framtida, som i dag, vere tosidig. Dels skal ombodet hjelpe den einskilde med å få oppfylt krava sine i forhold til den offentlege sosial- og helsetenesta. Dels skal ombodet arbeide for å betre kvaliteten i tenestene. Umiddelbart kan det tykkjast som om dette er to parallelle føremål, som attpåtil kan tenkjast å byggje opp under kvarandre. Denne korte teksten har som føremål å problematisere denne tilsynelatande harmonien.

Dei norske velferdstenestene byggjer på ei solidarisk omfordeling av ressursar der fagleg vurderte behov i utgangspunktet skal vere styrande for tilbodet til den einskilde. Formuleringar særleg i helsetenestelovgjevinga knyter i stor grad dei individuelle rettskrava ein har som tenestemottakar opp mot uttrykk som nødvendig og fagleg forsvarleg, jf. t.d. § 2-1 i pasientrettsloven og § 4 i helsepersonelloven. Det kan godt tenkjast at den einskilde tenestemottakaren, for så vidt også med god grunn, kan ønskje seg tenester som går ut over dette både i omfang og innhald. Det er ei oppgåve for Fylkesmannen/Helsetilsynet i fylket å fatte endeleg vedtak i slike einskildsaker ut frå sosial- og helselovgjevinga. Sjølvsagt må det vere klårt innanfor rolla til ombodet å medverke til at saker der tilbodet blir omtvista kjem på eit rett spor i saksbehandlinga. Kor langt ombodet derimot skal gå i å uttrykkje misnøye med endelege forvaltningsvedtak på vegne av den einskilde pasienten, blir ei større rolleutfordring. På dette området kan det vere god grunn til å sjå til den praksisen som sivilombodsmannen har lagt seg på. Men å få sagt til folk at krava dei har til sosial- og helsetenesta ikkje kan etterkomast, er ei stor utfordring til ”stil” i ombodsverksemda. På dette feltet skil ombodsrolla seg frå advokatrolla. Er det då noko poeng å gjere dette skiljet? Eg vil meine at det er eit stort poeng. Utan å opparbeide ein tydeleg ombodsintegritet vil det andre føremålet med ombodsordninga, som handlar om stimulering til utvikling av kvalitet, lett kunne lide skade. Kvalitet handlar om mykje meir enn å fremje den einskilde tenestemottakaren si sak. Det handlar ikkje minst om å sikre at tenestetilbodet er i stand til å dekkje dei behova som finst i befolkninga. Det er ikkje gitt at det er dei største og mest

vesentlege behova som blir avdekte av dei som sjølve vender seg til eit ombod, eller til eit tilsyn eller media for den saks skuld. På dette feltet trur eg at ombodsordninga framleis har ein veg å gå. Både for ombodsordninga og for tilsynet er det store utfordringar både metodisk og praktisk i å gjere synleg det som ikkje sjølv syner seg i dagen. Skal ombodsordninga utfordre den folkevalde styringa? Eit av dei mest grunnfeste prinsippa i den offentlege forvaltninga er at ho skal vere under folkevald styring. Dette prinsippet er ikkje minst tydeleg i styringa av kommunale tenester. Ideelt sett skal dei folkevalde stå til ansvar overfor folket gjennom valordninga. Både statlege tilsynsordningar og ombodsordningar utfordrar både prinsipielt sett og i praksis dette ansvarsforholdet. For tilsynsordningane sitt vedkommande har vi nett fått endringar i kommuneloven (nytt kapittel 10a) som omhandlar denne spenninga. Ombodsordningane blir ikkje omfatta av dette regelsettet. Her står omboda overfor endå ei utfordring til ”stil” og ombodsintegritet. Kor langt skal omboda gå i å utfordre vedteken politikk? Reint formelt har ein heimel i pasientrettsloven § 8-7 tredje ledd til å ytre seg ganske vidt ut frå ombodsrolla, jf. utkastet til endringstekst: Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Også her kan det kanskje vere klokt å ta lærdom av Sivilombodsmannen. Det er skilnad på å føreslå ny politikk, og å syne vridingsverknader av rådande politikk. Det siste er ei klår oppgåve for eit ombod, medan isen blir tynnare

når ein gjev seg ut på det første. Ikkje minst på kommunalt nivå er bandet mellom politikk og tenester ganske tett; tettare enn det er når det gjeld spesialisthelsetenesta for tida.

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Gjesteskribent | Geir Sverre Braut

…… og så ”the missing link” Dersom loven blir endra som føreslege av regjeringa, vil ombodsordninga dekkje statlege spesialisthelsetenester og kommunale sosial- og helsetenester. To sentrale felt innanfor velferdstenestene står framleis udekte, nemleg tannhelsetenesta og folketrygda. Ikkje minst som følgje av utvida rettskrav på tannhelsetenester etter § 5-6 i lov om folketrygd vil likskapen mellom tannhelsetenesta og helsetenesta elles i tida som kjem bli større enn før. Like eins vil samspelet mellom den kommunale sosialtenesta og folketrygda bli mykje tettare som følgje av utviklinga av NAV-kontora. Dette vil medføre nye grenseflater for verksemda til pasient- og brukaromboda som igjen vil stille ombodsintegriteten på prøve. Alt i alt må ein vel kunne konkludere med at den offentlege tilliten til pasient- og brukaromboda er stor. Det store mangfaldet i arbeidsoppgåver og ikkje minst kontaktflater som vil kome etter utvidinga av ordninga til også å gjelde kommunale tenester, vil setje ombodas integritet på prøve. Den store prøven står etter mi vurdering ved dei to spørsmåla som er drøfta ovanfor: • Korleis maktar ombodet balansen mellom å vere ombod for den eine og samstundes ombod for dei mange, til dømes når einskildpersonar krev meir enn tenesta kan yte (les: betale)? • Korleis maktar ombodet å handtere forhold som utfordrar den lokale folkevalde styringa, til dømes når det gjeld spørsmål knytte til den lokale utforminga av eldreomsorga?

5


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Kan pasienter ha tillit til ambulansetjenesten?

Kan pasienter ha tillit til ambulansetjenesten? I lys av Sofienbergsaken og rapporten fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus har det blitt stilt spørsmål ved tilliten til ambulansepersonell og AMK. Er det slik at pasientene får en forsvarlig vurdering av sin helsetilstand? Kort om Sofienbergsaken I august 2007 forlot ambulansepersonell en hardt skadet mann i Sofienbergparken. Mannen måtte selv ta drosje til legevakten og ble senere liggende i respirator i flere uker. I ettertid har det blitt rettet skarp kritikk mot ambulansetjenesten, AMK og Ullevål Universitetssykehus. Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte med at ambulansesjåførene brøt både plikten til å yte øyeblikkelig hjelp og kravet om forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Helsetilsynet kritiserte også kommunikasjonen mellom AMK og legevakten, og besluttet å reise tilsynssak mot en AMK- operatør. Helsetilsynet uttalte på bakgrunn av denne og flere saker at det kan synes som at helsepersonell, både de som betjener medisinsk nødtelefon og ambulanser, har blitt tillagt et større ansvar og myndighet enn det den faglige kompetansen burde tilsi. Helse- og sosialombudet i Oslo reagerte på hvordan ledelsen ved Ullevål Universitetssykehus HF håndterte Sofienbergsaken. Etter ombudets syn valgte ledelsen å beskytte sine ansatte, fremfor å beklage hendelsen og klart gi uttrykk for at alvorlig syke skal hentes i ambulanse. Helse- og sosialombudet uttalte på bakgrunn av dette at ledelsen ved sykehuset burde vurdere sine stillinger. Henvendelser til Helse- og sosialombudet i Oslo Ombudet har både før og etter Sofienbergsaken blitt kontaktet av pasienter og pårørende vedrørende AMK og ambulansetjenesten. Vi har ikke mottatt mange henvendelser, men flere av sakene har vært alvorlige. En mann klaget på at AMK- sentralen fordi det ikke ble sendt ut ambulanse. Han opplevde at også telefonsamtalen var ubehagelig. Ullevål Universitetssykehus HF beklaget at pasienten selv måtte reise til legevakten og den bryske og ubehagelige måten samtalen ble gjort på. Ullevål skriver videre i sitt svar: ”Samtalen har blitt gjennomgått med operatørene med tanke på korrekt kommunikasjon og viktigheten av å foreta utspørring og respondere i henhold til ”Norsk indeks for medisinsk nødhjelp”. Tilfellet vil bli brukt i undervisning for å sikre faglig riktig respons på AMK sentralen i fremtiden.” (Sak 2007/1089)

6

Pårørende tok kontakt med ombudet fordi de mente avdøde ikke fikk forsvarlig helsehjelp da hjemmesykepleieren ringte AMK- sentralen. Først ved den tredje samtalen med AMK-operatøren ble ambulansen sendt. Kvinnen hadde da fått hjertestans. Ullevål Universitetssykehus uttalte i sitt svar til ombudet: ”AMK- sentralens operatør hadde ikke oppfattet at pasientens tilstand var så alvorlig at man straks skulle sendt ambulanse til stedet. Dette medførte at kvinnen ikke fikk den øyeblikkelige hjelp hun i følge ”Indeks” skulle hatt allerede ved første samtale, dette beklager vi på det sterkeste.” (Sak 2006/0586) Kvinne ringte AMK sentralen fordi hun mistenkte hjerteinfarkt. Det ble da sendt en person på motorsykkel til hennes hjem, noe kvinnen mente var en feilbedømming av situasjonen. Det tok en halv time før ambulanse kom. På Ullevål Universitetssykehus ble hun operert for akutt hjerteinfarkt. Saken ble sendt Helsetilsynet i Oslo og Akershus som kom til at det ikke forelå grunnlag for å reise tilsynssak mot Ullevål universitetssykehus. (Sak 2007/0767) Ombudet har forståelse for at dette er vanskelige saker å håndtere. Sykehuset må likevel ta ansvaret for at feilvurderinger skjer, og må heller rykke ut en gang for mye enn en gang for lite. Den enkelte har rett på å bli møtt med respekt og profesjonalitet i kontakten med AMK og ambulansepersonell. Ombudet mener at tilsynsmyndighetene kunne gått lengre i sin kritikk i enkelte saker. Konsekvenser av Sofienbergsaken Etter hendelsen ble det en stor økning av folk som ble fraktet med ambulanse til legevakten.

En avdelingsoverlege ved legevakten opplyste at det i august og september 2007 var ca 200 flere pasienter som kom til legevakten med ambulanse enn i samme periode i 2006. I følge avdelingssjef for ambulansetjenesten i Oslo og Akershus har hendelsen ført til at man er mer bevisst på om pasienter skal tas med i ambulansen eller ikke. Ombudet uttalte i media at denne tendensen betyr økt sikkerhet for borgerne, og at man har tatt situasjonen på alvor og antakelig endret praksisen til fordel for publikum. Et annet resultat av episoden i Sofienbergsaken var at Ullevål Universitetssykehus HF satte i gang en ekstern gjennomgang av forholdene ved Prehospital divisjon. I konklusjonen ble det slått fast at sykehuset manglet et etisk regelverk og felles standarder for gode verdier. Det ble også pekt på at de ansatte ikke hadde tilfredsstillende kanaler for å varsle dersom kollegaer utøver uakseptabel adferd overfor pasienter. Særlig ble det påpekt at ambulansetjenesten og AMK samarbeidet dårlig og at den daglige dialogen var preget av en ukultur. Sykehusdirektøren har forklart at sykehuset nå har utarbeidet nye retningslinjer og at det vil få umiddelbare r eaksjoner hvis de ikke følges. Videre vil Ullevål Universitetssykehus HF innføre brukerundersøkelser. Helse- og sosialombudet i Oslo ser positivt på kvalitetsutviklingen som Ullevål Universitetssykehus HF jobber med. Vi vil følge prosessen videre, blant annet ved ombudets deltakelse i rådgivningsgruppen som er nedsatt.


Rusavhengige har pasientrettigheter!

Innledning Helse- og sosialombudet i Oslo startet i 2006 et prosjekt for å øke tilgangen på klagesaker innenfor rusfeltet. Bakgrunnen var at ombudet mottok få henvendelser fra rusmiddelavhengige, og vi anså det som svært sannsynlig at denne pasientgruppen hadde mange problemer i møte med helsetjenesten. Rusprosjektet har resultert i 150 % økning i henvendelser i 2007. I tillegg til klager fra pasienter fikk ombudet informasjon om flere kritikkverdige forhold ved ulike tjenester som tilbyr rusbehandling.

Dårligere tilbud til pasienter som trenger avrusning? Etter pasientrettighetslovens § 2-1 har pasienter med en alvorlig lidelse rett til nødvendig helsehjelp innen en frist. Avrusningsklinikkene i Oslo oppgir at de unnlater å melde fristbrudd. De begrunner dette med at de anser at fristbruddene er så korte, ofte bare noen dager. Bruken av individuell frist blir også ofte satt i forhold til når det er ledig kapasitet ved institusjonen. Dette er ikke i tråd med loven. Rusmiddeletaten i Oslo mener at

en del av ruspasientene har fått et dårligere avrusningstilbud i Oslo etter at denne tjenesten ble overført til spesialisthelsetjenesten. Dette er i overensstemmelse med de erfaringer ombudet har. Likhet for loven? Det har vist seg å være stor forskjell i utrednings- og behandlingstilbudet ved de forskjellige ruspoliklinikkene i Oslo. For det første har ombudet sett at de innehar svært ulik kompetanse. Spesielt gjelder dette legedekningen, men dette gjør seg også gjeldende i forhold

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Rusavhengige har pasientrettigheter!

til øvrige faggrupper. For eksempel kunne vi se at Alna ruspoliklinikk ikke hadde egen lege, men baserte seg på samarbeid med fastlegene. Vinderen ruspoliklinikk hadde derimot ansatt to leger med spesialkompetanse. Konsekvensen er at den svært viktige tverrfaglige vurderingen denne pasientgruppen trenger, ikke blir lik for en som for eksempel bor på Vinderen sammenlignet med en som bor på Furuset. Det har også vist seg at det er ulik praksis på hvordan man vurderer behovet for helsehjelp.

7


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Rusavhengige har pasientrettigheter!

Ved en ruspoliklinikk hadde alle fått vedtak om rett til nødvendig helsehjelp med en fristdato for når behandlingen skulle være gjennomført. Ved en annen hadde bare 60 % av pasientene fått denne retten. Dette er klare indikasjoner på at terskelen for å få hjelp og innholdet i tilbudet er svært ulikt i Oslo kommune. Rett til fritt sykehusvalg Ved en ruspoliklinikk ble det uttalt at fritt sykehusvalg er uforsvarlig. De begrunnet dette med at pasienter skal skrives ut til bydel etter behandling, og samarbeidet med en bydel som ligger i en annen del av byen ikke lar seg gjennomføre. Dette er en forståelse som er lovstridig. Helseog sosialombudet har tidligere meldt om at retten til fritt sykehus motarbeides i deler av spesialisthelsetjenesten. Særlig gjelder dette inne psykiatri- og rusfeltet. Legemiddelassistert behandling Metadonbehandling ble forsiktig utprøvd sent på 1960-tallet og i 1970-årene, men i det store og hele valgte Norge å bygge opp et behandlingsapparat uten innslag av medikamentelle tiltak. De fleste behandlingsinstitusjonene var i stor grad kritisk til å forstå rusmiddelavhengighet som en sykdom, og anså medikamentell behandling som lite hensiktsmessig. Først etter påvisning av en norsk hiv-epidemi blant sprøytebrukerne kom en debatt om substitusjonsbehandling gradvis i gang. Gjennom metadonbehandling av HIV- positive stoffmisbrukere ble metadonbehandling gjort landsdekkende fra 1998. Fra 2002 ble buprenorfin(subutex) også systematisk tatt i bruk. Fra første stund har det vært bred politisk og faglig enighet om at substitusjonsbehandling i Norge skal ha rehabilitering som mål. Samtidig har LAR-tiltakene (til sammen 5) i Norge vært preget av streng kontroll sammenlignet med en rekke andre land. Inntakskriteriene har vært blant de strengeste i Europa. Streng kontroll og til dels lange ventelister for å komme med i LAR har medført et sterkt press for å liberalisere rammeverket rundt substitusjonsbehandling de siste årene.

8

Sosial- og helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer for LAR. Dette arbeidet skulle vært ferdigstilt i 2007, men er utsatt til 2009. LAR Øst følger ikke pasientrettighetsloven Etter rusreformen 2004 fikk rusmiddelavhengige pasientrettigheter på lik linje med andre som har behov for helsetjenester. Det foreligger to rundskriv – Rundskriv I-35/2000, ”Retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering av narkotikarusmisbrukere” og Rundskriv I-8/2004 ”Rusreformen” som supplerer øvrig lovverk knyttet til helsehjelp for denne pasientgruppen. Førstnevnte rundskriv regulerer inntaks- og utskrivningskriterier for LAR behandling. Sistnevnte kom i forbindelse med endringen i pasientrettighetsloven og inneholdt to viktige presiseringer: 1. ”Sidemisbruk, fusk med urinprøver og andre forhold som nevnt i punkt 8 annet avsnitt i rundskriv I-35/2000, vil ikke gi grunnlag for utskrivning med mindre de gir utilstrekkelig behandlingseffekt.” 2. ”Vurderingstemaet vil være om retten til nødvendig helsehjelp i form av LAR ikke lenger foreligger fordi behandlingen ikke viser seg å ha nytte.” Helse- og sosialombudet har erfart at LAR Øst forholder seg i hovedsak til det gamle rundskrivet når de vurderer inntaks- og utskrivningskriterier for LAR behandling. En mann tok kontakt med ombudet i forbindelse med at han hadde fått avslag på søknad om LAR behandling. Avslaget var begrunnet med at tiltaksplanen ikke inneholdt tilstrekkelige opplysninger og var ikke avklarende nok til at LAR Øst kunne godkjenne den. Ombudet anmodet om oppfyllelse av nødvendig helsehjelp i henhold til pasientrettighetsloven § 7-1 og vedla utfyllende og avklarende opplysninger. LAR Øst opprettholdt sin tidligere vurdering og svarte at ”anmodningen avslås da det ikke er kommet ny tiltaksplan.

Det vises til RU I-8/2004 punkt 4.1.4. Det er gitt egne inntakskriterier og utskrivningskriterier for LAR, og dette skiller legemiddelassistert behandlingstilbudet fra andre spesialisthelsetjenester. Vurdering av inntak til legemiddelassistert behandling følger derfor gjeldende rundskriv. Det er tillagt LAR Øst å godkjenne opplegget for den enkelte pasient.” (Sak 2007/0190) I denne saken fikk pasienten ikke vurdert sin helsetilstand etter de vanlige reglene i pasientrettighetslovens § 2-1. Saken ble heller ikke vurdert etter Rundskriv I-8/2004. Helse- og sosialombudet klaget avslaget inn for helsetilsynet i fylket. Saken er ikke ferdigbehandlet. Dersom LAR skriver ut en pasient har de fortsatt ansvaret for at pasienten får forsvarlig behandling. Dette betyr at han skal bli tverrfaglig vurdert i forhold til andre adekvate tilbud i spesialisthelsetjenesten. Dette ansvaret ligger hos LAR. Pasientens rett til helsehjelp opphører ikke selv om LAR konkluderer med at en tilstrekkelig plan for behandling og oppfølgning mangler, eller at de kommunale tiltakene har sviktet. En mann kontaktet ombudet for å klage på at han ble utskrevet fra LAR Øst med begrunnelse i at han ikke hadde møtt til henting av LAR medikamenter. Han klaget også på at han ikke fikk velge mellom medikamentene Metadon og Subutex. Ombudet påklaget saken til helsetilsynet i fylket der det ble stilt spørsmål ved LAR Østs utskrivningspraksis, at pasienten ikke får velge medikament og at pasienten allerede hadde oppfylt retten til nødvendig helsehjelp. Helsetilsynet var enig med LAR Øst og mente at manglende henting av medikamenter og gjentatte episoder med rusmisbruk innebærer at LAR- tilbudet har utilstrekkelig behandlingseffekt. De anførte at formålet med rehabilitering gjennom LAR- tilbud er rusfrihet. (Sak 20070637) Helse- og sosialombudet mener at både LAR Øst og det lokale helsetilsynets vurderinger i denne saken ikke er i henhold til hvordan

gjeldende lovverk er å forstå med hensyn til hva som kan begrunne en utskrivelse fra LAR behandling. Statens helsetilsyn har i en lignende sak satt til side en slik forståelse hos et lokalt helsetilsyn. De presiserte at det er mange elementer i LAR- behandlingen som må drøftes når man vurderer inntak og utskrivning. For det første må effekten vurderes ut fra LAR- behandlingens formål som er rehabilitering. For det andre må man ta stilling til om et eventuelt sidemisbruk har et slikt omfang at det svekker effekten av substitusjonsbehandlingen, eller gjør fortsatt medisinering uforsvarlig. For det tredje må det vurderes hvor sannsynlig det er at utskriving fører til større skadevirkninger enn å fortsette i LAR, sett i et rehabiliteringsperspektiv. Helse- og sosialombudet har ikke sett ett eneste eksempel på at denne vurderingen er gjort i saker som omhandler inntak eller utskriving fra LAR. Dette er alvorlig! Konklusjon Helse- og sosialombudet i Oslo har forståelse for at det kan være vanskelig å gi helsehjelp til rusmiddelavhengige da de ofte har et komplisert og sammensatt sykdomsbilde. Ombudet har likevel ingen forståelse for at denne pasientgruppen frarøves sine rettigheter ved at gjeldende lovverk ikke følges til beste for pasientene.


Retten til utenlandsbehandling | når det ikke er medisinsk tilbud i Norge

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Retten til utenlandsbehandling når det ikke er medisinsk tilbud i Norge

Pasienter har rett til behandling i utlandet når det ikke finnes adekvat medisinsk tilbud i Norge. Dette følger av pasientrettighetsloven § 2-1, 5. ledd. Ombudet mottar jevnlig klager fra pasienter som har fått avslag på utenlandsbehandling. Spørsmålet er hvor grensen går for å få behandling i utlandet, og om denne grensen er riktig. Vilkåret om at det ikke foreligger adekvat medisinsk tilbud i Norge Ut fra de klager ombudet har mottatt kan det se ut som at den rådende holdning er at man har kompetanse på det meste av sykdommer og tilstander i Norge. Dette er det mange pasienter som er uenig i. Ombudet har for eksempel mottatt en rekke klager fra pasienter med kjeveledds- dysfunksjon, såkalt TMD. Pasientene har klaget på at de ikke har fått adekvat utredning og behandling i Norge. Felles for pasientene er at den behandling som er tilbudt i Norge ikke har medført at de har blitt bedre. Pasientene har blitt kjent med at det fins andre behandlingsmetoder i utlandet som har vist gode resultater.. TMD- foreningen har oppgitt at cirka 160 pasienter fra Norge har gjennomført

denne behandlingen for egen regning. Over 80 prosent av disse er blitt vesentlig bedre eller friske.

Ombudet mener det er uheldig at det tar så lang tid å avklare slik faglig uenighet. Vi ser med forventning frem til resultatet

Flere av pasientene som har klaget til ombudet har søkt om behandling i utlandet via det regionale helseforetakets kontor for utenlandsbehandling. Alle har fått avslag. Begrunnelsen har vært at det finnes adekvat tilbud i Norge, At behandlingen som er gitt i Norge ikke har gitt resultater, har ikke blitt tillagt vekt.

Vilkåret om at behandlingen må være tilstrekkelig medisinsk dokumentert I saker hvor det er statuert at det ikke fins adekvat tilbud i Norge, blir problemstillingen om behandlingen som tilbys i utlandet er tilstrekkelig medisinsk dokumentert. Her er reglene strenge. Loven presiserer at pasienten må ha forventet nytte av behandlingen og det må også foreligge god dokumentasjon for at behandlingen i utlandet har effekt. Det skal blant annet dokumenteres at behandlingen kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet.

Det foreligger en faglig uenighet mellom norsk og utenlandsk ekspertise om hva som er forsvarlig behandling, og dermed hva som er adekvat behandling, jamfør lovens vilkår. I tillegg foreligger det klare indikasjoner på at behandlingen i Norge gir dårligere resultater enn den som gis i utlandet. En slik situasjon kan medføre at det begås urett mot pasientene. Ombudet er kjent med at Sosial- og helsedirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe for å se på denne saken. Dette finner ombudet er på sin plass da problemstillingen ikke er ny av dato, og denne faglige uenigheten har vært kjent i Sosial- og helsedirektoratet i mange år.

En rusmisbruker søkte om behandling i England hvor han kunne gjennomføre behandlingen ved hjelp av narkose. Dette tilbudet fantes ikke i Norge. Dette ble avslått. Det ble på generelt grunnlag vist til at man ikke hadde nok dokumentasjon på behandlingsformen, og dermed ikke anså den som aktuell.

9


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Retten til utenlandsbehandling | når det ikke er medisinsk tilbud i Norge

Ombudet påpekte at avgjørelsen formelt sett var riktig, men at en slik usikkerhet fra spesialistenes side burde ha medført at man gikk nærmere inn i problemstillingen. (Sak 2006/0041)

vente. Tilsynet omgjorde imidlertid fristen for behandling til ett år på bakgrunn av pasientens alvorlige tilstand. For pasienten betød dette i realiteten et avslag idet hun var svært syk. (Sak 2006/0354)

Denne saken illustrerer hvor vanskelig det er å sette seg inn i en avgjørelse når de faglige argumenter er nærmest fraværende. Ombudet mener at dette er en fare for pasienters rettsikkerhet da man ikke får innsyn i om legenes vurderinger holder mål. Medisinsk behandling dreier seg etter ombudets erfaring ofte om skjønnsutøvelse, og medisinske eksperter til tider er uenige i hva som er riktig behandlingsmetode. Helsepersonellet bør derfor drøfte behandlingsalternativene grundig med pasientene. Når pasientens ønske avvises er det etter ombudets oppfatning et selvsagt krav at beslutningen begrunnes på en måte som gir grunnlag for innsikt, forståelse og ivaretakelse av sin rettssikkerhet.

Denne saken er en av flere liknende saker ombudet har mottatt. Disse pasientene hadde i hovedsak ett sykehus å forholde seg til for å få hjelp, og var dermed prisgitt de prioriteringer som ble gjort der. Pasientene ble satt i kø uten en tilstrekkelig individuell vurdering. Resultatet er at man i mange saker befant seg svært nær eller over grensen til uforsvarlig behandling. I tillegg innbar en slik organisering at disse pasientene ikke hadde en reell rett til fritt sykehusvalg. Ombudet mener at disse reglene er åpenbart urimelig. Utenlandsbehandling vil kunne avhjelpe det norske helsevesen og sikre at befolkningen får oppfylt sine rettskrav.

Dårlig kapasitet Manglende kapasitet i sykehusene gir ikke grunnlag for å få utenlandsbehandling. En pasient ble henvist til sykehus for behandling for fedme. Sykehuset vurderte at hun ikke var en rettighetspasient og satte henne på en venteliste som tilsa at hun ville få behandling om fem år. Sykehusets begrunnelse var at de ikke hadde kapasitet til å behandle flere, slik at dette var den generelle ventetiden som man måtte forholde seg til. Pasienten ba om å få dekke behandling på privat klinikk/ utlandet, noe som ble avslått. Pasienten klaget til Helsetilsynet i fylket som uttalte på generelt grunnlag at de ikke hadde noe å utsette på at kapasitet ble brukt som et argument for at pasienter måtte

10

Er dagens regler for strenge? Ombudet finner grunn til å spørre om reglene for rett til utenlandsbehandling er for strenge. Vilkårene tolkes svært strengt, kanskje strengere enn hva både pasienter og helsemyndighetene er klar over. Det fins åpenbare argumenter mot dagens rettstilstand. For det første er det slik at dersom en tilstand faktisk behandles i Norge, anser helsemyndighetene at det fins et adekvat tilbud i riket. Altså er reglen ikke resultatorientert. Dette kan virke urimelig. Regelen bør være slik at dersom helsehjelpen i Norge ikke fører frem, bør man få en mulighet til å få hjelp i utlandet. Særlig gjelder dette når det er stor sannsynlighet for at resultatet kan bli

annerledes. Norge er et lite land og det betyr nødvendigvis at man ikke har god medisinsk kompetanse på alle sykdommer som finnes. Det må derfor aksepteres at kunnskapen noen ganger er bedre i utlandet og at denne må utnyttes. Ombudet erfarte en påfallende kategorisk holdning fra de norske medisinske ekspertene i saker som gjelder utenlandsbehandling. For det andre stilles det svært strenge krav til dokumentasjon for akseptert metode og nytteeffekt. Dette til tross for at det er usikkert hva som ligger i disse standardene. Hva og hvem avgjør hva som er akseptert metode og gir nytte? Ombudet mener det ikke finnes klare, forutsigbare og sikre svar, noe som bør gi seg utslag i reglene. I Norge foreligger det heller ikke noe system eller instans for faglig og uavhengig vurdering av dokumentasjon og nytteeffekter, både hva gjelder behandlingsformer i innland og utland. En slik instans vil kunne være til stor nytte for beslutningstakerne i helsesektoren og bør etter ombudet oppfatning opprettes.


Varsling I helsepersonellovens § 17 står det: ”Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet”. Loven trådte i kraft 1. januar 2001. Til tross for at loven nå har vært virksom i noen år er det ganske sjelden vi hører om at helsepersonell varsler om uholdbare tilstander i tjenestene. Det kan skyldes at det finnes interne rutiner som medfører at man korrigerer virksomheten, eller det kan komme av at strukturer i tjenestene undertrykker ansattes varslingsiver. Særlig helsetjenestene har tradisjonelt vært sterkt preget av hierarkiske organisasjonsforhold, og angsten for sanksjoner fra ledelsen har nok virket begrensende for ansattes muligheter til å melde fra om kritkkverdige forhold.

En pasient på lungeavdelingen ved et sykehus kontaktet ombudet og fortalte at mange pasienter måtte holde sengen hele døgnet fordi det manglet oksygenbeholdere. Ombudet kontaktet avdelingen og fikk opplysningen bekreftet. Det ble også opplyst at operasjoner ikke kunne utføres fordi slike beholdere manglet. Ombudet tok dette opp med divisjonsdirektøren som hevdet at mangel på oksygenbeholdere skyldtes brannøvelse, mens avdelingspersonalet derimot sa at situasjonen hadde vart lenge. Etter ombudets henvendelse ble avdelingen tilført nok oksygenbeholdere. (Sak 2007/0310)   Det har den siste tiden vært en del oppmerksomhet rundt varsling i helse- og sosialtjenestene. Både statlige og kommunale myndigheter har gitt utrykk for at ansatte må kunne si fra om uholdbare forhold uten å bli utsatt for represalier. Helse- og sosialombudet

mener de ansatte har en svært viktig rolle for å avdekke kritikkverdige forhold. Dette er en konkret utfordring til ledelsen ved tjenestene å sørge for at forholdene legges til rette for at de ansatte trygt kan gjøre dette.

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Varsling

11


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Rettighetsklager og tilsynssaker | Pasienters rettssikkerhet når de klager på helsetjenester

Rettighetsklager og tilsynssaker – Pasienters rettssikkerhet når de klager på helsetjenester Pasienter som er kritiske til den helsehjelpen de har eller ikke har mottatt, kommer daglig inn døra vår. Ofte følger vi dem gjennom hele klageprosessen, noe som gir god innsikt i hvordan regelverket virker. Vi opplever til tider at Helsetilsynet er til mer for de som yter helsehjelp enn for de som mottar den. Det gjør det nødvendig å minne om at Helsetilsynet er satt til å håndheve også pasienters rettigheter, som retten i pasientrettighetsloven § 7-2 om å få vurdert om pasientrettighetene er oppfylt. Pasienters rettssikkerhet i tilsynssaker Pasientrettighetslovens § 7-2 gir pasienter rett til å få Helsetilsynet i fylkets vurdering og avgjørelse av om de har fått oppfylt sine pasientrettigheter. Pasienter kan også be tilsynsmyndighetene om en vurdering av om helsehjelpen er ytt i samsvar med helsepersonelloven. I disse sakene fungerer pasienten som en varsler, og Helsetilsynet i fylket vurderer om tilsyn skal opprettes eller ikke. En avgjørende forskjell mellom de to ulike bestemmelsene er at § 7-2 gir pasienten et krav på å få overprøvd et rettighetsspørsmål, og klageren har dermed partsrettigheter i saken. I tilsynssaker etter § 7-4 er det ikke pasienten som er part, men derimot helsepersonellet som det klages på. I mange tilfeller er dette unaturlig. For eksempel vil foreldrene til et barn som dør under fødsel ikke være part i en etterfølgende klagesak til Helsetilsynet om at helsehjelpen de fikk var for dårlig. I mange slike saker er pasientene eller pårørende nærmere saken enn det innklagede helsepersonellet. Likevel blir de satt på sidelinja uten partsrettigheter.

12


Å ikke anses som part i en sak betyr blant annet at en ikke har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette gjør det vanskelig å vurdere om vedtaket som til slutt fattes er riktig eller galt. Klagerne i disse sakene har kun en rett til underretning om resultatet i saken og en kort begrunnelse for resultatet, jf. helsepersonelloven § 55. Ofte er behovet stort for å få forståelse for hva som gikk galt og hvorfor. En slik innskrenkning i innsynsretten er derfor uheldig. En annen konsekvens av at en ikke regnes som part er at pasienters klageadgang er avskåret i tilsynssaker. Når pasienter ber om en vurdering av om det er skjedd et pliktbrudd, jf. pasient-rettighetsloven § 7-4, er Helsetilsynet i fylket den første instansen som avgjør spørsmålet. Pasienten som varslet om saken har ingen klagerett på vedtaket fordi saken da anses å være et forhold mellom det innklagede helsepersonellet og tilsynsmyndighetene. Hvis det besluttes at det foreligger pliktbrudd kan Helsetilsynet i fylket sende saken videre til Statens Helsetilsyn for ileggelse av reaksjon, eller de kan velge å la det være. Eventuelle vedtak om ileggelse av reaksjon kan påklages av helsepersonellet til helsepersonellnemnda, jf. helsepersonelloven § 68. Hvis Helsetilsynet i fylket derimot kommer til at ingen plikter ble brutt eller velger å ikke sende saken videre til tross for pliktbrudd, har pasientene ingen rett til å få overprøvd vurderingen. Helse- og sosialombudet uttalte seg om dette i NRK den 17.11.07, da han sa det er en uheldig rettstilstand at pasient og pårørende kun blir betraktet som en varsler, og ikke som en part i saken. Vanskelig og viktig sondring mellom rettighetsklager og tilsynssaker Grensegangen mellom rettighetssaker og tilsynssaker er ikke alltid enkel. Ofte har pasienten fått noe helsehjelp, men er ikke fornøyd. En klage kan da vurderes som et krav om helsehjelp som samsvarer med kravet om ”nødvendig helsehjelp” i pasientrettighetsloven § 2-1.

Klagen kan på den annen side også vurderes slik at klageren ønsker å få vurdert kvaliteten på helsehjelpen. Da regnes saken som en tilsynssak, med de konsekvensene det har for pasientens partsrettigheter. Rettighetsklagene etter § 7-2 er det som regel viktig å få avgjort raskt, for å avklare om pasienten har rett til helsehjelp. Disse klagene prioriteres i Helsetilsynet. Helse- og sosialombudet har det siste året registrert at Helsetilsynet i Oslo og Akershus i noen tilfeller behandler rettighetsklager som tilsynssaker. Dette har konsekvenser for pasientenes rettigheter under saksgangen, som beskrevet ovenfor. Årsaken til at det opprettes tilsynssak er som regel at helsetilsynet vurderer at det er behov for å innhente mer informasjon i saken for å avklare om helsehjelpen som er gitt oppfyller lovens krav. I de sakene vi er kjent med har rettighetsspørsmålet riktignok til slutt blitt besvart, men dette har tatt svært lang tid fordi opprettelse av tilsynssak forlenger saksbehandlingstiden.

samsvar med pasientrettighetsloven § 2-1 om rett til nødvendig helsehjelp. Helsetilsynet opprettet tilsynssak. Etter å ha mottatt uttalelser fra de aktuelle instanser fant Helsetilsynet ut at det likevel var en rettighetsklage og de avgjorde derfor saken som en klage på manglende oppfyllelse av nødvendig helsehjelp. (Saksnr 2007/0637)

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Rettighetsklager og tilsynssaker | Pasienters rettssikkerhet når de klager på helsetjenester

Lang saksbehandlingstid er til stor ulempe for pasientene som ofte har et sterkt behov for å få en endelig avklaring på om deres rettigheter er oppfylt eller ikke. Vi mener det er viktig å få avgjort saken fort uavhengig av hvor samarbeidsvillig tjenesteyteren er til å opplyse saken. Dersom beslutning må fattes til tross for mangelfulle opplysninger fra tjenestestedet, må dette komme klageren til gode.

En døv kvinne hadde fått sykehjemsplass etter at Helsetilsynet i Oslo og Akershus i en tidligere klagesak påla bydelen å gi henne tilbud om en tilrettelagt sykehjemsplass. Helse- og sosialombudet ba Helsetilsynet vurdere om dette sykehjemstilbudet var i samsvar med kravet om nødvendig helsehjelp. Helsetilsynet ba bydelen om skriftlig redegjørelse i saken og innkalte ti to møter, men fikk til tross for dette ikke saken godt nok opplyst. Det ble truet med å sende saken videre til Statens Helsetilsyn for vurdering av mulig administrativ reaksjon. Dette ble ikke gjort, men det ble i stedet opprettet tilsyn for å få saken opplyst. Helsetilsynet fant til slutt ut at retten til nødvendig helsehjelp var oppfylt. Saken hadde da versert i systemet i tre år. (Saksnr. 2004/0919) En mann ble utskrevet av LAR og Helse- og sosialombudet ba Helsetilsynet vurdere om LAR øst sin utskrivningsprosedyre var i

13


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Samhandling i helsetjenesten

Samhandling i helsetjenesten De fleste helse- og sosiallovene inneholder bestemmelser om krav til samarbeid og samhandling. Denne plikten gjelder både på individ- og systemnivå. Til tross for omfattende lovgivning ser Helse- og sosialombudet at det er vanskelig å få til et samarbeid mellom tjenestenivåene som fungerer. Vi har mottatt flere henvendelser om dette. Rett til informasjon Etter pasientrettighetslovens § 3-2 skal pasientene ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Forsvarlig helsehjelp betinger også at de ulike helsetjenestene samarbeider og utveksler nødvendig informasjon. En kvinne kontaktet Helse- og sosialombudet på vegne av sin mor som var alvorlig kreftsyk. Hun opplyste at moren hadde vært i kontakt med fire ulike sykehus og at de opplevde behandlingen som fragmentert, mangelfullt koordinert og lite helhetlig. De opplyste at det ble gitt mangelfull informasjon til pasienten og pårørende og at informasjonen ikke ble videreformidlet mellom de ulike sykehusene. Hun sa også at de var usikre på hvem som var pasientansvarlig lege. Datteren opplyste at moren ved et tilfelle ble meget syk, og det var nødvendig å tilkalle ambulanse. Datteren henvendte seg til sykehus I som henviste til at pasienten hadde åpen retur ved sykehus II. Sykehus II henviste tilbake til sykehus I på bakgrunn av at pasienten fikk cellegiftbehandling der. Hun ble deretter henvist til å ta kontakt med sykehus III. Datteren opplyser at situasjonen var akutt og at hun fryktet at det sto om minutter for å få nødvendig helsehjelp. Ombudet bisto med å sende klage til alle sykehusene hvor vi ba om en redegjørelse. Sykehus I svarte blant annet: ”Vi kan forstå at pasient og pårørende opplever det som uhensiktsmessig at behandlingen foregår ved flere forskjellige sykehus. Dette har sammenheng med funksjonsfordeling av behandlingsoppgaver i Oslo-området (…) Etter vår vurdering (…) har kommunikasjonen mellom sykehusene vært tilfredsstillende.” Sykehuset beklaget hendelsen med ambulansen og tok til etterretning klagen på mangelfull informasjon. (Sak 2007/0767) Individuell plan Sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har plikt til å utarbeide individuell plan for brukere eller pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Både i russektoren og innen det psykiske helsearbeid har det i lang til vært oppmerksomhet rundt behovet for styrking av

14

tverrfaglig samarbeid. Ulike tiltak er forsøkt, for eksempel koordinatorer med spesielt ansvar for samarbeid, tverrfaglige møter, ansvarsgrupper, personlig koordinator og til sist individuell plan. En mann kontaktet Helse- og sosialombudet og forklarte at han hadde vært innlagt på institusjon grunnet alvorlig psykisk sykdom. Etter utskrivning fra institusjonen ble det opprettet en ansvarsgruppe der en ansatt fra bydelen skulle være koordinator. Han sa at han de seks siste månedene selv hadde vært nødt til å ta ansvar for å koordinere ansvarsgruppen og at det ikke var utarbeidet individuell plan. Ombudet bisto med å klage til bydelen. Bydelen beklaget den mangelfulle oppfølgingen og den belastningen det hadde påført mannen. Allikevel opplevde Helse- og sosialombudet at bydelen fremdeles var motvillige til å påta seg koordinatorrollen de tidligere hadde forpliktet seg til. I møte med pasienten, øvrige samarbeidspartnere og ombudet ble det til slutt bestemt at bydelen skulle være koordinator og utarbeide individuell plan. (Sak 2007/1032) Samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste Samfunns- og næringslivsforskning AS la frem en rapport i 2007 som viste at sykehusreformen ikke har styrket samarbeidet mellom statlig eide sykehus og sykehjemstjenestene i kommunene. De har motstridende økonomiske interesser og samarbeider til dels dårlig. En kvinne kontaktet Helse- og sosialombudet og opplyste at hennes mann hadde vært dement i flere år og var blitt innlagt på psykiatrisk akuttmottak. Han hadde i løpet av de siste fire månedene blitt sendt tolv ganger fram og tilbake mellom ulike kommune- og spesialisthelsetjenestene. Mannen fikk deretter plass på et sykehjem hvor han skulle få en-til-en oppfølging. De pårørende opplevde at tilbudet ikke var tilstrekkelig. Mannen hadde flere fallulykker og ble ved ett tilfelle innlagt på sykehus. Ved utskrivelse ble mannen fraktet tilbake til sykehjemmet med ambulanse. Ambulansepersonellet opplyste at det tok tjue minutter før de fant noen av de ansatte på sykehjemmet som kunne ta hånd om mannen. Kvinnen hadde fått opplyst at ambulansepersonellet ville rapportere hendelsen (2007/0702). Denne saken viser at samarbeidet mellom tjenestene sviktet i flere ledd og at manglende kommunikasjon førte til flere uheldige episoder for pasienten. Helse- og sosialombudet ser at flere kontaktpunkter mellom de ulike samarbeidspartnerne fører til en smidig over-

gang fra en tjeneste til en annen. Vi anbefaler både helse- og sosialtjenestene å arbeide for dette. Kvalitetsarbeid i tjenestene For at pasienter til enhver til skal sikres best mulige tjenester må helsevesenet ha fokus på kvalitetsarbeid. Det er avgjørende at helsevesenet til enhver tid videreutvikler sine arbeidsformer, holdninger og tjenester. Ombudet gjør seg mange erfaringer om hvordan tjenestene fungerer, og vi er opptatt av at disse erfaringene blir brukt for å bedre kvaliteten. Vi vil jobbe aktivt for dette slik at vi kan bidra til at pasienter får et best mulig tjenestetilbud.


Returordning for hormonspiraler

Helse- og sosialombudet i Oslo ble gjort oppmerksom på at Helse- og omsorgsdepartementet hadde vedtatt å stanse en erstatningsordning for hormonspiralen Levonova. Ordningen gikk ut på at dersom hormonspiralen ble ødelagt under innsettelsen ville produsenten erstatte den med en ny, uten kostnad for verken lege eller pasient. Departementet begrunnet sin avgjørelse med at ordningen ble ansett å være i strid med reklameforbudet i legemiddelforskriften. Ombudet var i likhet med flere instanser ikke enig i denne forståelsen. Vi sendte et brev til departementet hvor blant annet følgende fremgikk: Helse- og sosialombudet er bekymret for at konsekvensen av vedtaket kan medføre at kvinner med behov for prevensjon ikke får optimal behandling. Det gjøres her oppmerksom på at legemiddelet, i tillegg til å være en meget sikker form for prevensjon, reduserer menoragi, og kan benyttes som endometriebeskyttelse ved øtrogenbehandling. Ombudet anmoder derfor departementet om å omgjøre vedtaket etter eget tiltak, jf. fvl. § 35 (1) a. Helse- og sosialombudet mener det er noe tvilsomt om erstatningsordningen benyttet av Schering

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Returordning for hormonspiraler

Norge AS strider mot reklameforbudet i legemiddelforskriften. Det er helse- og sosialombudets oppfatning at erstatningsordningen ikke gir Levonova en uberettiget fordel i forhold til konkurrerende legemidler. Erstatningsordningen er etter helse- og sosialombudets oppfatning en praktisk måte å oppheve ulempen ved at produktet er vanskelig å benytte. Ordningen vil bidra til å likestille konkurrerende legemidler. Dette vil igjen sikre rasjonell bruk av legemiddelet, motivert av medisinske forhold, jf. forskriftens § 13-3.

og Helse- og omsorgsdepartementet fattet sine vedtak og argumentene var vi derfor i all hovedsak kjent med.

Departementet tok innsigelsene til følge og opphevet vedtaket. Saken ble underlagt ny behandling. Statens legemiddelverk fattet nytt vedtak i saken. Her fremgikk blant annet:

Vedtak: Med hjemmel i legemiddelforskriften §13-12 gjør Legemiddelverket unntak fra reklamebestemmelsene i legemiddelforskriften for erstatningsordning for Levonova hormonspiral, slik denne ordningen er beskrevet for Legemiddelverket av Schering Norge AS. Begrunnelsen for vedtaket er å sikre aktuelle pasienter mest mulig hensiktsmessig behandling. Vedtaket gjelder inntil videre.

Legemiddelverkets vurdering: Legemiddelverket og Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt flere reaksjoner på vedtakene datert 11.09.06 og 05.01.07. Flere av reaksjonene var mottatt da Legemiddelverket

Legemiddelverket slutter seg til både Helse- og omsorgsdepartementet, Helse- og sosialombudet, Norsk gynekologisk forening med flere, at det i denne saken også er argumenter som taler for å gjøre unntak fra legemiddelforskriften. Et av disse argumentene er å skape sikkerhet for at pasienten får en mest mulig hensiktsmessig behandling.

Ombudet er fornøyd med denne avklaringen

15


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Helse- og sosialombudets sykehusprosjekt

Helse- og sosialombudets sykehusprosjekt Helse- og sosialombudet i Oslo innledet i 2007 et prosjekt hvor man ønsket å etablere tettere kontakt med sykehusene i Oslo. Med bakgrunn i ombudets mandat hvor vi blant annet skal bidra til å bedre kvaliteten på tjenestene, ønsket vi å etablere en tettere og bedre dialog, skape gode rammer for informasjonsflyt samt spre kunnskaper om ombudsordningen innen foretakene. Ombudet har henvendt seg til Ullevål universitetssykehus HF, Lovisenberg diakonale sykehus HF, Aker sykehus HF og Diakonhjemmet sykehus HF. Responsen har vært positiv fra alle. Ombudet har gjennomført møter i kvalitetsutvalgene samt gjennomført noe undervisning. Ombudet erfarer at de problemer sykehusene møter i hverdagen i stor grad sammenfaller med de erfaringer ombudet gjør seg. Spesielt kan nevnes at pasientrettigheter er et tema som det alltid viser seg å være stor interesse for. Ombudet mener dette prosjektet er viktig i to henseender. For det første gir det ombudet innsikt i driften og hva som skjer i de organer som jobber med kvalitet og pasientsikkerhet. For det andre gir det mulighet for god erfaringstilbakeføring på bakgrunn av de saker ombudet behandler. Ombudet vil jobbe videre med dette i 2008 for å etablere gode og faste rutiner for møte i sykehusenes kvalitetsorganer. Ombudet vil også videreføre tilbudet om undervisning i pasientrettigheter.

16


Noen saker til slutt

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Noen saker til slutt Helse – og sosialombudet i Oslo har de siste årene hatt en aktiv korrespondanse med sentrale myndigheter på helseområdet. Nedenfor følger et utvalg av aktuelle saker i 2007. Psykiatri og kapasitet Helse- og sosialombudet i Oslo har i løpet av de siste årene mottatt en rekke klager på manglende kapasitet innen psykiatrien. Ofte blir mennesker med behov for psykiatrisk hjelp avvist av den offentlige helsetjenesten, og får kun en adresseliste over privatpraktiserende som de selv må kontakte. Mange opplever at det er tilsvarende umulig å få time hos privatpraktiserende psykologer/psykiatere, og en del terapeuter har sterke faglige begrensinger på hvem de tar i mot. Denne praksisen er i strid med pasientrettighetslovens bestemmelse om rett til nødvendig helsehjelp. Pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp er ikke prioritert og får ikke frist for når behandlingen skal gis. De har likevel rett på hjelp. På bakgrunn av dette henvendte vi oss til Helse Sør- Øst som svarte at ”Vi støtter de føringer som beskrives i brevet vedrørende pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp og er opptatt av sikring og ivaretakelse av begge grupper. Pasienter skal få en vurdering innen 30 dager, og dersom de har rett til nødvendig helsehjelp, skal de tildeles en individuell behandlingsfrist. Disse pasienter skal sikres behandlingsoppstart i regi av vurderingsinstansen, noe som etterleves i våre helseforetak/sykehus.” I en annen sak hadde en pasient stått ett år på venteliste hos psykolog for deretter å få avslag på behandling. Ombudet skrev til det regionale foretaket om saken, og i svarbrevet het det blant annet: ”Vi håper i alle fall at pasienten var blitt oppfordret til i mellomtiden å forsøke andre behandlere – i motsatt fall opplever vi det som kritikkverdig å la pasienten stå på ”venteliste” så vidt lenge for så å få negativ beskjed” (...) ”Det som imidlertid er helt klart er at for at pasienten skal kunne få vurdert sin rett til mulig nødvendig helsehjelp må henvisningen sendes de offentlige sykehusene/ poliklinikkene/ DPSene.” Standardiserte frister for helsehjelp Ombudet skrev i et brev til Helse Sør- Øst at ”Helse- og sosialombudet har merket seg at det innen flere medisinske områder settes frister for behandling som overensstemmer med standardiserte frister uten at det finnes opplysninger om – og vurderinger av den enkelte pasients særlige behov for tidfestet behandling.” (…) ”Vi er inneforstått med at standardiserte frister er basert på kunnskap om hvor lang tid det generelt er forsvarlig å vente på behandling innen de forskjellige medisinske områder, men

ser at det kan være en fare for at slike frister overstyrer den individuelle vurderingen, - særlig når det er lang ventekø for behandling.” Ombudet har ennå ikke mottatt svar på henvendelsen. Fødesituasjonen i Oslo Da ombudet ble orientert om at fødekapasiteten i Oslo skulle økes med 300 plasser, og at økningen skulle være et tilbud til kvinner som ønsket å føde kun ved hjelp av akupunktur, vannbad og jordmødre, skrev vi til Helse Øst og stilte spørsmål ved om denne prioriteringen var riktig. Ombudet viste til at i 2006 ble ca. 2000 kvinner som ønsket å føde ved Ullevål sykehus avvist pga. manglende kapasitet. Fordi de fleste kvinner ønsker å føde ved sykehusets fødeavdeling med medisinsk ekspertise og epiduralbedøvelse, mente ombudet at økningen burde kommet ved denne avdelingen.

I sitt svarbrev skrev Helse Øst bl.a.: ”Helse Øst RHF bestemte i 2006 å utvide fødekapasiteten med 400 fødsler i hovedstadsområdet ved å gå til kjøp av 300 flere plasser fra Helse Sør v/ Rikshospitalet- Radiumhospitalet, og utvidelse av egen kapasitet med 50 plasser ved hhv Sykehuset Asker og Bærum og Akershus universitetssykehus. Når vi valgte å ikke gi Ullevål universitetssykehus et utvidet måltall, var det basert på en vurdering av at sykehuset allerede hadde en meget stor fødeavdeling både i norsk og europeisk målestokk og selv ikke anbefalte utvidelse uten omfattende bygningsmessige justeringer. Utviklingen etter dette har vært at det etableres egen lavrisikoenhet for fødende basert på det utvidede antall fødsler fra Helse øst med 300 på årsbasis. Vi håper at Helse- og sosialombudet også vil vurdere at vi på denne måten ytterligere imøtekommer de fødende kvinners frie valg.”

17


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Noen saker til slutt

Tilbakekallelse av autorisasjon I Østlandssendingen den 25.09.06 ble det rapportert om en lege hadde hatt flere tilsynssaker mot seg. I to av sakene døde pasientene og Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte i begge sakene med brudd på forsvarlighetskravet i helselovene. Legen fikk kun en advarsel, og ombudet skrev til Statens helsetilsyn og spurte hva som skulle til for at en lege mister sin autorisasjon. Statens helsetilsyn viste til bestemmelsene i helsepersonellovens § 57, og skrev at det skal noe mer til enn en enkeltstående hendelse for at helsepersonell skal anses uegnet til å utøve yrket forsvarlig. Det vil også ha betydning hvor grov overtredelsen har vært. Selv om lege/helsepersonell har opptrådt uforsvarlig, vil det ikke nødvendigvis bety at vedkommende er uskikket til å utøve yrket. Dersom helsepersonell ikke innretter seg etter advarselen som er gitt, vil dette kunne medføre tilbakekallelse av autorisasjon. En annen sak dreide seg om en tannlege som ikke responderte

18

på anmodning om kopi av journal. Ombudet tilskrev helsetilsynet i fylket som heller ikke fikk svar fra tannlegen, og saken ble sendt til Statens Helsetilsyn som tilbakekalte tannlegens autorisasjon under henvisning til at dersom helsepersonell ikke innretter seg etter lovbestemte krav, kan autorisasjon tilbakekalles, uavhengig av egnethet. Rehabiliteringstilbud til hodeskadde Ombudet har i 2007 mottatt flere klager fra personer som hadde pådratt seg hodeskader og ikke fikk nødvendig rehabilitering i Norge. Norsk ekspertise hadde ikke kunne gi noe slikt tilbud, og pasientene søkte derfor om hjelp i utlandet. Kontoret for utenlandsbehandling avslo alle søknadene med begrunnelse i at det finnes adekvat behandlingstilbud i Norge. Da ombudet var kjent med at Helse- og omsorgsministeren hadde uttalt at denne pasientgruppen hadde et for dårlig rehabiliteringstilbud i Norge, sendte vi et brev til Helse- og omsorgsdepartementet og ba om en redegjørelse for hvordan dette kunne bedres.

Departementet var enig i at noe måtte gjøres og skrev blant annet at ”I bestillerdokumentet til de regionale helseforetakene for 2006 ble det presisert at særlig oppmerksomhet bør vies bla. rehabilitering av alvorlig hodeskadde. (…) I Helse Sør- Øst er det en enhet for intensiv tidlig rehabilitering ved Ullevål Universitetssykehus med 2 senger og en enhet ved Sunnaas sykehus med 14 senger. Det arbeides med forbedring av tilbudet til barn med ervervet hjerneskade. Ved spesialistsykehuset for rehabilitering i Kristiansand er det tre plasser for alvorlig hodeskadde og ambulante tjenester. I Helse Vest har Helse Bergen HF fått i oppdrag å etablere et regionalt tilbud til pasienter som trenger tidlig og kompleks rehabilitering etter alvorlig hjerneskade. Helse Midt-Norge har som mål at St. Olavs Hospital HF og Helse Sunnmøre HF skal styrke tiltak for pasienter med alvorlig hodeskade. Helse Nord RHF planlegger trinnvis oppbygging av tilbudet til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade. Det er etablert en hodeskadeenhet med 3 senger knyttet til Avdeling for

fysikalsk medisin og rehabilitering ved Universitetssykehuset NordNorge, og en er i gang med å heve kompetansen for ansatte som arbeider med denne gruppen.”


Instruks for ombudet for brukere av helse- og sosialtjenester i Oslo Vedtatt av Oslo bystyre 11/6-97

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Instruks for ombudet for brukere av helse- og sosialtjenester i Oslo | Vedtatt av Oslo bystyre 11/6-97

nødvendig og tilgjengelig. § 7 Forhold som kan tas opp av ombudet Hvis brukere av helse- og sosialtjenester ønsker det, og ombudet selv finner det hensiktsmessig, kan ombudet vurdere faglige og administrative forhold i forbindelse med klagen, etter at administrasjonens uttalelse er innhentet. Ombudets vurdering er av rådgivende og ikke besluttende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner. § 8 Taushetsplikt Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt (13 flg) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt.

§1 Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot personer bosatt i Oslo kommune, og som er brukere av helse- og sosialtjenester, og at administrasjonens tjenestemenn og andre som virker i kommunens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter. § 2 Instansforhold Bystyret fastsetter instruks for ombudets virksomhet. Forøvrig utfører ombudet sitt verv selvstendig og uavhengig av kommunen. § 3 Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle kontorer og institusjoner innen det kommunale helse- og sosialvesen samt andre offentlige og private helse- og sosialinstitusjoner i de tilfeller kommunen dekker driftsutgifter eller kjøper tjenester. § 4 Arbeidsoppgaver Ombudets hovedoppgave er å sørge for at brukere av helse- og sosialtjenesten er orientert om eksisterende klageordninger og å bistå med formulering og ekspedisjon av klager. I den utstrekning det er ressurser til det, skal ombudet også drive oppsøkende virksomhet for å kartlegge de problemer som brukere av helse-

og sosialtjenesten møter i sin kontakt med disse tjenester, og ta opp faglige og administrative forhold som kan forbedres direkte med den instans som forholdet gjelder. § 5 Informasjonsoppgaver Ombudet skal ta initiativ til å sørge for å gjøre ordningen kjent. Ved inntak i helse- og sosialinstitusjoner skal brukerne gis en skriftlig redegjørelse om ombudsordningen. (Det skal) gis informasjoner om brukere av helse- og sosialtjenestenes rettigheter (innsyn, rett til informasjon, eventuelt medbestemmelse), om klageordninger og om ombudsmannsordningen. Ombudet skal. informere pressen og andre media om ordningen - hvordan den virker og hvilke muligheter som finnes for klagebehandling. § 6 Bistandsoppgavene Når brukerne av helse- og sosialtjenester ønsker bistand fra ombudet, skal vedkommendes kontors eller institusjons personale være behjelpelig med straks å få informert ombudet om dette, eller hvis vedkommende er i stand til å henvende seg på ombudets kontor, å sørge for atavtale om slik besøk blir gjort.Ombudet skal orienter om klageordningene og, om ønskelig, bistå med utforming og ekspedisjon av klager og den dokumentasjon av det påklagede forhold er

§ 9 Årsmelding Helse- og sosialombudet skal avgi en årsmelding til bystyret inne 15. mars hvert år. Dersom det er oppdaget svakheter ved de eksisterende klageordninger og saksbehandlingsrutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen. Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har alminnelig interesse, og nevne de tilfelle der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis. § 10 Helse- og sosialombudets rådgivende utvalg I tilknytning til ombudet opprettes det et rådgivende utvalg. Uvalget skal være et rådgivende organ for ombudet i prinsipielle spørsmål – herunder hvilke saksfelt som skal prioriteres. Utvalget skal bestå av fem medlemmer med vararepresentanter. Disse velger selv sin leder, og helse- og sosialombudet er rådets sekretær. Det rådgivende utvalget oppnevnes av bystyret etter forslag fra ombudet. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen. Utvalget skal bestå av minst to brukerrepresentanter som representanter med sosialfaglig og helsefaglig kompetanse. Med regelmessige mellomrom bør utvalget avholde møter. I alle fall skal møtet avholdes minst fire ganger årlig. Dersom minst to medlemmer forlanger det, skal utvalget innkalles til ekstraordinært møte. § 11 Instruksen trer i kraft fra bystyrets vedtak i saken.

19


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Statistikk og organisering

Statistikk og organisering Arbeidet med enkeltsaker Arbeidet med enkeltsaker utgjør hoveddelen av pasientombudets virksomhet. Henvendelsene mottas muntlig ved personlig fremmøte, over telefon eller skriftlig per brev/ e-post. Det er pasientombudets oppgave å få oversikt over sakene og bistå pasientene i den videre saksgangen.

Antall nye henvendelser

De fleste sakene løses ved at pasientombudet gir pasienten råd og veiledning om hvordan de bør forholde seg videre i saken. I en del tilfelle bringer ombudet sakene videre på vegne av pasienten. Dette avhenger av sakens kompleksitet og alvorlighet samt om pasienten selv har anledning og ressurser til selv å kunne forfølge saken på en forsvarlig måte.

2004

2005

2006

2007

1 034

1 079

1208

1 283

1208

1283

2006

2007

1079 1034

2004

2005

Pasientombudet har i likhet med 2006 hatt en økning i antall henvendelser i 2007. Årsaken til økningen antas å være en økt bevissthet i befolkningen om pasientombudsordningen og pasientrettigheter generelt.

Det er, i år som i fjor, pasientombudets erfaring at et bredt lag av befolkningen benytter seg av ombudsordningen, dog med en høyere representasjon av kvinner i forhold til menn. Det er å anta at det også er en underrepresentasjon av henvendelser fra eldre og personer med innvandrerbakgrunn. Saksområder som rusbehandling og geriatri er lite representert, og det antas at dette skyldes disse pasientenes mulighet og evne til å ta kontakt med pasientombudet. Mange av henvendelsene til pasientombudet kommer fra pårørende. Hvem kontakter pasientombudet 2004

2005

2006

2007

Kvinne

593

625

769

798

Mann

381

377

403

406

Ukjent

60

77

36

79

1 034

1 079

1 208

1 283

Totalt

Kvinne

Mann

Ukjent

Totalt

1 500

1 125

750

375

0 2004

20

2005

2006

2007


Henvendelsesgrunner er den grunn pasienten anfører som årsak til sin henvendelse til pasientombudet. I en del saker er det flere årsaker til at pasientene tar kontakt med ombudet. Det er følgelig ikke overensstemmelse mellom antall nye henvendelse til ombudet og det totale antall nye henvendelsesgrunner. Henvendelsesgrunner 2004

2005

2006

2007

1

32

23

43

Sen / feil diagnose

102

55

65

42

Medisinering, utstyr

67

43

55

51

Utskrivningsprosedyrer

1

15

26

21

Samarbeid

0

17

17

14

Medisinsk behandling og praksis Mangelfulle rutiner, systemsvikt

Oppfølging, manglende henvisning

158

71

75

68

Helhetlig, omsorgsfull behandling

377

136

140

149

Oppførsel

76

36

32

47

Infeksjon / hygiene

13

7

2

6

1

6

2

2

65

38

64

37

0

17

20

17

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Statistikk og organisering

Rett til helsehjelp Syketransport Valg av sykehus Fornyet vurdering Vurdering Individuell behandlingsfrist Nødvendig helsehjelp Individuell plan

2

25

25

16

45

31

36

31

104

166

193

229

12

5

6

9

1

5

7

4

Journal Mangelfull journalføring Retting, sletting, plombering

0

23

32

25

70

64

47

47

Medisinering, utstyr

67

45

55

47

Behandling, gjennomføring

12

9

17

15

0

8

13

9

Journalinnsyn Tvang

Annen tvang Diverse Pasientansvarlig lege

7

7

5

7

Medvirkning, samtykke

0

29

38

34

Informasjon

91

68

63

58

Taushetsplikt

12

27

18

25

Barns rettigheter

0

6

4

2

Pasientskade, komplikasjon

4

109

112

126

Egenandeler Annet

48

34

35

22

204

149

139

201

21


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Statistikk og organisering

Hva gjorde ombudet med henvendelsene? Bistått pasient overfor NPE Gitt råd og veiledning Gitt råd og veiledning om NPE Mottatt informasjon til orientering Muntlig dialog med behandlingssted Møte med behandlingssted Oversendt fylkeslegen / Statens helsetilsyn Skriftlig dialog med behandlingssted Annet

2004

2005

2006

2007

18

10

15

9

591

697

769

761

38

38

40

35

120

59

173

124

45

46

35

32

3

8

2

2

27

21

14

23

150

94

69

132

73

96

54

125

6

11

1

8

Hva var resultatet av henvendelsene Delvis medhold Har fått erstatning

2

2

2

0

156

136

92

201

Ikke medhold

57

25

25

13

Klagen trukket

2

1

3

3

48

53

40

32

736

752

932

829

Har fått forklaring / informasjon

Medhold Ukjent

Dette er en oversikt over innkommende saker i 2007. Det store antall henvendelser hvor resultatet er ukjent skyldes at klienten ofte ikke gir ombudet tilbakemelding om resultatet. Videre vil en del saker ikke bli endelig avgjort i inneværende år, og står derfor foreløpig registrert som ukjent. Dette gjelder spesielt erstatningssakene. Delvis medhold Klagen trukket

Har fått erstatning Medhold

Har fått forklaring / informasjon Ukjent

Ikke medhold Annet

1 000

750

500

250

0 2004

22

2005

2006

2007


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Statistikk og organisering

Institusjon

2004

2005

2006

2007

Akershus universitetssykehus HF

9

19

18

25

Sykehuset Asker og Bærum HF

6

1

2

3

Sunnaas Sykehus

2

1

1

3

Martine Hansens Hospital HF

2

0

0

0

Spesialsykehuset for Epilepsi Rikshospitalet | Radiumhospitalet Ullevål Universitetssykehus Aker Universitetssykehus Grorud DPS Lovisenberg diakonale sykehus DPS Lovisenberg Diakonhjemmet Sykehus Nic. Waals institutt Sykehuset Østfold HF

0

0

0

0

53

49

42

43

194

249

240

260

96

77

62

91

0

0

4

1

30

33

47

44

0

0

2

0

30

32

37

41

0

1

0

1

6

1

1

3

Ukjent

173

155

206

174

Kommunehelsetjenesten

275

292

390

403

Trygd

33

11

16

39

Annet utenfor saksområdet

33

36

55

50

Private klinikker

81

90

59

80

Private klinikker uten avtale

0

0

0

1

Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar

3

0

0

2

Sykehuset Østfold HF, divisjon for psykiatri

0

0

0

2

Annet Buskerud

0

0

0

1

Akershus universitetssykehus HF, div. barnepsykiatri

0

0

1

0

Akershus universitetssykehus HF, div.voksenpsykiatri Samlet:

0

0

1

0

1039

1056

1206

1276

23


24

Ă…rsmelding 2007 - Pasientombudet


Foredrag og annen utadrettet virksomhet 2007 Januar 08.01 09.01 12.01 16.01 22.01 26.01 29.01 29.01 29.01 31.01

Møte i Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Infomøte/foredrag hos Kirkens bymisjon - Møtestedet Møte hos Statens helsetilsyn Referansegruppe Norsk selvhjelpsforum Møte i Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Møte hos Feltpleien Møte med pasientombudene i Helse Øst Møte med kontoret for fri rettshjelp Informasjon om ombudets virksomhet ved Kontoret for fri rettshjelp Møte hos Utviklings- og kompetanseetaten vedrørende ny IKT-organisering

Februar 01.02 06.02 07.02 08.02 09.02 09.02 13.02 19.02 19.02 23.02 28.02

Undervisning på Lovisenberg sykehus Undervisning på Diakonova Styrmøte pasientombudene Møte med ledelsen i Bydel Grünerløkka Møte vedrørende personalpolitisk plan Psykiatriseminar Oslo kommune Møte i Helse- og sosialkomiteen om sykehjem Møte hos pasientombudet i Nord Trøndelag Innlegg i Aftenposten Sak til Østlandssendingen Infomøte/foredrag på Lovisenberg, Akuttpsykiatriske avd.

Mars 08.03 13.03 15.03 16.03 19.03 20.03 21.03 21.03 22.03 23.03 24.03 27.03 27.03

Møte med Sosial- og helsedirektoratet Møte Helse Øst Hamar Innlegg hos Presteforeningen Ruspolitisk seminar Møte hos Rusmiddeletaten Møte hos Helsetilsynet Debattmøte hos Fri rettshjelp Møte Norsk pasientskadeerstatning Møte i Sosial- og helsedirektoratet Seminar med pasientombudene Foredrag om pasientrettigheter for Morbis Addison foreningen Undervisning i forvaltningsrett, bestillerkontoret Bydel Søndre Nordstrand Møte med institutt for rettssosiologi

April 11.04 Infomøte på Ullvin om ombudet 11.04 Deltaglese på fagmøte Nordstrand sosialtjeneste info om ombudet 12-13 Internseminar i Drøbak 16.04 Kurs for superbrukere i elektronsk fakturabehandling 18.04 Møte i helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre 18.04 Foredrag i Furuset kirke 19-20.04 Innføringskurs i helserett 23.04 Møte med kvalitetsavdelingen ved Ullevål Universitetssykehus 24.04 Møte med Helsetilsynet i fylket 24.04 Intervju i ”Ugetidsskrift for læger” 25-26 Pasientombudssamling Helse Øst 26.04 ”Betydning av dokumentasjon i tilsyns- og pasientskadeerstatningssaker” Foredrag for diabetessykepleiere

Mai 03.05 Besøk på ordførerens kontor 08.05 Møte med Tøyen distrikspsykiatriske senter 09-09 Helserettskonferansen 09-11.05 Ledersamling 10.05 Informasjonsmøte på Ila Hybelhus 14.05 Etatssjefsmøte 15.05. Undervisning Bydel Nordre Aker 16.05 Møte med Sosial- og helsedirektoratet 22.05 Foredrag Oppsøkende tjenester, Rusmiddeletaten 24.05 Konferanse pasientsikkerhet 24.05 Møte hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet 29.05 Foredrag for selgere = OSLO 30.05. Undervisning Bydel Søndre Nordstrand 30-31.05 Styremøte for pasientombudene i Bergen 30-31.05 Seminar for Juristforbundet

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Foredrag | og annen utadrettet virksomhet 2007

Juni 04.06 Møte/mottak på Feltpleien 04.05. Møte i programkomiteen vedrørende konferansen ”.. Å bedre skal det bli…” 06-08.06 Ledersamling 07.06 Media – Dagsavisen vedrørende prioritering av pasienter 11.06 Konferanse evaluering av rusreformen 12.06. Møte kvalitetsavdelingen Ullevå universitetssykehus 12.06 Mottakelse hos ordføreren 13.06 Ledersamling hos pasientombudskollegiet 13.06 Frokostmøte hos Helse- og velferdetaten 15.06 Foredrag Villa Ly, Diakonhjemmet 19.06 Foredrag Montebello akuttinstitusjon, Aker Universitetssykehus 19.06 Styremøte i Forum for helserett 20.06 Foredrag H7, Bymisjonen 21.06 Møte med Oslo Taxi 25.06. Møte referansegruppe Sosial- og helsedirektoratet 25.06 Møte med Sosial- og helsedirektoratet 26.06 Møte med legemiddelprodusent 26.06 Møte på Akershus universitetssykehus 29.06 Møte vedrørende prosjekt med Sosial- og helsedirektoratet. Juli 06.07 10.07 11.07 16.07 26.07

Prosjekt med Sosial- og helsedirektoratet Mediekontakt NRK Mediekontakt NRK Mediekontakt med NRK dagsnytt Mediekontakt med NRK sameradioen

August 07.08 07.08 10.08 15.08 15.08 15.08 16.08 20.08 21.08 21.08

Møte med byråd for velferd og sosiale tjenester Mediekontakt AftenAften og Grorud Avis Møte med arrangører av datakurs for eldre Møte med Statens Helsetilsyn Møte med Seniorsaken Intervju med Oslo NÅ Møte i helse og sosialkomiteen vedrørende bystyrets aktiviseringsmelding Møte med Vern for eldre Foredrag vedrørende pasientrettigheter og ombudet på akuttinstitusjonen i Storgaten Møte med det Sentrale eldrerådet

25


Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Foredrag | og annen utadrettet virksomhet 2007

21.08 23.08 23.08 27.08 27.08 28.08 28.08 29.08 29.08 30.08

Møte med Statens Seniorråd Intervju NRK Intervju av Seniorbladet Møte med Oslo Røde kors Møte Nordstrand demensforening Omvisning nye Ahus Møte med pasientombudene Møte i Sosial- og helsedirektoratet Møte med Norsk pensjonistforbund Ordføreren kom på besøk

September 04.09 Debattmøte med politikere 06.09 Møte Vestli pensjonistforening 06.09 Møte Ullevål universitetssykehussykehus 07.09 Møte Sosial- og helsedirektoratet 11.09 Møte i norsk selvhjelpsforum 12.09 Hellerud pensjonistforening 13.09 Frokostmøte for ledere i sosialtjenesten 14.09 Østlandssendingen 17.09 Konferanse – Innvandrere og helse 17.09 Veilederkurs 19.09 Konferanse i regi av Pensjonistforbundet – hva slags eldreomsorg kan vi vente oss 20.09 Styrmøte i pasientombudskollegiet 21.09 Møte i Sosial- og helsedirektoratet 21.09 Demensdagen 24-25.09 Konferanse – Helsetjenester til eldre 25.09 Veilederkurs 25.09 Møte med Nordea 25.09 Møte med Rusmiddeletaten 25.09 Møte med Ullevål sykehus 27.09 Besøk Lambertseter alders- og sykehjem 27.09 Møte med lederteam på Grorud distriktspsykiatriske senter 28.09 Åpning av Sykehjemsetatens informasjonssenter Oktober 01.10 Informasjon Haugerud seniorsenter 01.10 Møte med Sykehjemsetaten 01.10 Rådhuset – markering av de eldres dag 01.10 Veilederkurs 02.10 Møte med ledergruppe Lovisenberg distriktspsykiatriske senter 03.10 Møte med lokalforening for ”Livsglede for eldre” 04.10 Marcus Thranes hybelhus. Foredrag pasientrettigheter og ombudet 08.10 Sammen med tannhelseetaten på Manglerud seniorsenter 09.10 Presentasjon av Eldreombudet for bydelseldrerådene 10.10 Undervisning Alna distrikspsykiatriske senter 10.10. Mediekontakt NRK 11.-12.10 Årlig helserettskurs 15.-16.10 Konferanse Rus og Psykiatri 16.10 Møte med Vern for eldre 17.10 Kurs i helsrett for Ullevål universitetssykehus 18.10 Møte i Sosial- og helsedirektoratet 19:10 Mediakontakt VG 21.10 Mediekontakt Østlandssendingen 22-23.10 Helse- og sosialrettsseminar Møte med lederteam på Søndre Oslo distriktspsykiatriske senter Møte med Juss-buss Karl Evang seminaret 2007 22.10 Stiftelsesmøte og styremøte i Livsglede for eldre - Oslo 23.10. Mediekontakt AftenAften 23.10 Seminar om psykiatri og faglighet 25.10 Møte Grorud distrikspsykiatriske senter 25.10 Møte med elev- og lærlingombudet 26

26.10 26.10 30.10 31-04.11

Møte på Gaustad sykehus Møte i pasientombudskollegiet Deltakelse på lansering av Demensplan 2015 ”Den gode dagen” Studietur til Stockholm

November 02.11 Mediekontakt AftenAften 05.11 Møte i Norsk pasientskadeerstatning 05.11 Temakveld for frivillig besøkende – Røde kors 06.11 Møte i pasientombudskollegiet 06.11 Møte med forbrukerombudet 06.11 Pasientforum 06.11 Manglerud pensjonistforening 06.11 Ledermøte Vinderen distriktspsykiatriske senter 06.11 Styremøte i Forum for helserett 07.11 Frokostmøte HEV – midlertidig bolig 07.11 Mediekontakt, Dagsrevyen NRK 08.11 Møte med seniorveiledere 09.11 Mediakontakt, Rus og Samfunn 11.11 Mediekontakt – Ottadalsradioen 12.11 Furuset seniorsenter, inkl. mediekontakt Groruddalen Avis 13.11 Møte med bydelseldrerådene 13.11 Informasjon for pensjonistklubb Grafiske fag 14.11 Oslo fylkesforening av Norsk pensjonistforbund 14.11 Mediekontakt Aftenposten 15.11 Mediekontakt Grimstad avis og Vårt Land 15.11 Møte kvalitetsutvalget Lovisenberg sykehus 19.11 Kirkens Bymisjons høring om skjult nød i Norge 19-20.11 Konferanse vedrørende ”Det moderne sykehus” 20.11 Møte Frelsesarmeen 20.11 Intervju Kommunal Rapport 20.11 Møte om psykiatri med Helse Sør-Øst 20.11 Regjeringens fattigdomskonferanse 21.11 Undervisning kvalifiseringssenteret Gamle Oslo 23.11 Undervisning GERIA 23.11 Ensjøtunet sykehjem og mediekontakt Kommunal Rapport 27.11 Pensjonistforeningene i bydel Nordstrand, inkl. mediekontakt Nordstrand blad 27.11 Brukerrådet Holmlia distriktspsykiatriske senter) 27.11 Ledermøte Alna distriktspsykiatriske senter 27.11 Erfaringskonferanse vedrørende frivillig forvaltning i Sosial- og helsedirektoratet 28.11 Foredrag fagmøte ved Frogner sosialtjeneste 29.11 Intervju Tidsskriftet Sykepleien 29.11 Styresmøte - Livsglede for eldre i Oslo 29.11 Mediekontakt NRK Rogaland Desember 03.12 05.12 05.12 06.12 10.12 11.12 11.12 11.12 12.12 12.12 13.12 13.12 18.12 20.12

Møte Eldreaksjonen Styremøte i pasientombudskollegiet Møte i kvalitetsutvalget ved Aker universitetssykehus Lystenning – Kirkes bymisjon Medieoppslag AftenAften Møte i Statens seniorråd - eldre og minoriteter Møte med Kirkens bymisjon Møte Ullevål sykehus – ambulansesaken Informasjon om eldreombudet i Helse- og omsorgsdepartementet Informasjon til bladet Allers Intervju Sykepleien Foredrag Advokatfirmaet Robertsen Idedugnad - kvalitetsutfordringer i sykehjemsetaten Møte med Boligbygg


Pasientrettighetslovens kapittel 8 Pasientombud § 8-1. Formål Pasientombudet skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten.

Årsmelding 2007 - Pasientombudet

Pasientrettighetslovens kapittel 8 | Pasientombud

§ 8-2. Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasientombud i hvert fylke. Pasientombudets arbeidsområde omfatter offentlige spesialisthelsetjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417). § 8-3. Rett til å henvende seg til pasientombudet Pasientombudet kan ta saker som gjelder forhold i den offentlige spesialisthelsetjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasientombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasientombudet, har rett til å være anonym. § 8-4. Behandling av henvendelser Pasientombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasientombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. § 8-5. Pasientombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvistemålsloven § 204 til § 209 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger. Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). § 8-6. Pasientombudets adgang til helsetjenestens lokaler Pasientombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes offentlige spesialisthelsetjenester. § 8-7. Pasientombudets oppgaver Pasientombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasientombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasientombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasientombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasientombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasientombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent. § 8-8. Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasientombud.

27


Lille Grensen 7 – 0159 Oslo Tlf: 22 33 05 15 – Faks: 22 33 40 35 Epost: post@ombudet.no – Web: www.ombudet.no


Pasientombudet