Page 1


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Innledning

Innledning Helse- og sosialombudets årsmelding avgis med dette til Oslo Bystyre. Årsmeldingen består av en artikkeldel og en statistikkdel. Artiklene omhandler saker som er mottatt hos helse- og sosialombudet i 2007. Statistikkdelen inneholder en oppstilling av henvendelsene sortert etter hva klienten henvender seg om, og antall henvendelser fordelt på bydel. I tillegg til årsmeldingen vil hver bydel motta en individuell tilbakemelding. Disse bydelsvise tilbakemeldingene oversendes også Oslo Bystyre. Nytt i år er at vi har fått gjesteskribenter til våre årsmeldinger. Gjesteskribent for denne årsmeldingen er generalsekretær i Kirkens Bymisjon Sturla Stålsett. Helse- og sosialombud, Pasientombud og Eldreombud Eldreombudet i Oslo ble ansatt hos Helse- og sosialombudet i august 2007. Eldreombudet har samme mandat som helse- og sosialombudet og skal arbeide for at eldres rettigheter og interesser skal bli ivaretatt. Eldreombudet avgir egen årsmelding. Helse- og sosialombudet i Oslo avgir som pasientombud årsmelding til Staten ved Sosialog helsedirektoratet. I den statlige årsmeldingen behandles henvendelser som gjelder sykehus og spesialisthelsetjeneste. Helse- og sosialombudets arbeidsområde kan deles i tre. Første del er helse- og sosialombudets kjerneområde: å ivareta retts­ sikkerheten for brukerne av byens helse- og sosialtjenester. Andre del er pasientombudsrollen rettet mot tjenester til sykehuspasienter. Eldreombud er den tredje delen av helse- og sosialombudets arbeidsområde. Det har i 2007 vært gjennomført et utviklingsarbeid som har gjort det mulig å håndtere funksjonene som helse- og sosialombud, pasientombud og eldreombud innen samme enhet. Alle som jobber hos helse- og sosialombudet har en felles forståelse at man både er helse- og sosialombud, pasientombud og eldreombud. På denne måten kan vi utnytte ressursene på best måte uten å etablere skillelinjer mellom de ulike sakene. Det at vi i Oslo har en ombudsorganisasjon innen helse- og velferdsfeltet gjør det mulig for oss å ta på

2

oss nye oppgaver på en smidig måte. Feltet er stadig i endring. Sosialtjenesten ved et tidsskille – NAV Sosialtjenesten er inne i en stor omorganiseringsprosess. Målet er etablering av en integrert tjeneste av sosial, arbeid og trygd. NAV er under etablering i flere bydeler, og alle byens sosialkontor vil være integrert i NAV innen 2010. Helse- og sosialombudet i Oslo vil ta kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å se på hvilke samarbeidsordninger som kan etableres og hvilke tjenester vi kan yte overfor brukere av NAV. Nødhjelp Av sakene som gjelder kommunens sosialtjeneste, skal særlig nevnes de akutte sakene om nødhjelp. I saker om nødhjelp leverer ombudet i første omgang et standardskriv til klienten hvor det framgår hvilke rettigheter klienten har og hvilke plikter sosialtjenesten har. Dette tar klienten med seg til sosialkontoret. De sakene som ikke løses raskt på denne måten, tar vi nokså umiddelbart opp med ledelsen i den enkelte bydel. En slik umiddelbar formidling av problemsaker til bydelsdirektør, har vist seg å løse mange saker raskt. Det bidrar også til å ansvarliggjøre sosialkontorene i nødhjelpssakene. Fattigdom i Oslo Forskningsresultater viser at det ikke hjelper langtidsmottakere at kommunen ”kniper” på økonomisk støtte. Helse- og sosialombudet mener at sosialtjenesten generelt må ta dette inn over seg. Vi oppfordrer til mer romslighet. Det vil øke mulighetene for at flere kan bli selvhjulpne, og ikke minst bidra til et verdig liv. Sosialtjenesten bør etter Helse- og sosialombudets syn også bestrebe seg på å gjøre konkrete og individuelle vurderinger i alle saker. Dette skal gå klart frem av vedtakene. Standardbegrunnelser bør unngås. Helse- og sosialombudet mener at fylkesmannen bør kunne prøve alle sider av det vedtaket som påklages, også sosialtjenestens skjønnsutøvelse. Sosialklienters medvirkning i utformingen av tjenestetilbudet Helse- og sosialombudet mener at sosialtjenesten i større grad bør imøtekomme forespørsler om bytte av saksbehandler. Dette vil bidra til bedre samarbeid og øke sjansene for å nå sosialtjenestens målsetning. Det vil dessuten samsvare med sentrale føringer om større brukermedvirkning i sosialtjenesten.

Vi mottar gjerne tilbakemeldinger og reaksjoner på denne årsmeldingen. Flere eksemplarer av årsmeldingen kan mottas ved å ta kontakt med vårt kontor på tlf 22 33 05 15. Du finner også våre årsmeldinger på hjemmesiden www.ombudet.no. God lesning! Oslo februar 2008

Petter Holm Helse- og sosialombud


Innholdsfortegnelse | Helse- og sosialombudet Oslo årsmelding 2007

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Innholdsfortegnelse Helse- og sosialombudet Oslo årsmelding 2007

02 03 04 05 07 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 20 23

Innledning Innholdsfortegnelse Ansatte Gjesteskribent Rettssikkerhet, fattigdom og sosialtjenesteloven Brukermedvirkning og økonomisk sosialhjelp Vilkår er vanskelig Midlertidig bolig – ulovlig praksis i Oslo kommune Boligtilskudd - en ordning uten retningslinjer Samhandling Legetjenester - en rettighet også for ruspasienter Prosjekt - hjelpetilbudet innen psykisk helsevern NAV- reformen og kvalifiseringsprogram – ny virkelighet nye muligheter og kvalifiseringsprogram Instruks for ombudet for brukere av helse- og sosialtjenester i Oslo Statistikk Foredrag og annen utadrettet virksomhet 2007 Pasientrettighetslovens kapittel 8

07

Rettssikkerhet, fattigdom og sosialtjenesteloven

05

09

14

Gjesteskribent

Brukermedvirkning og økonomisk sosialhjelp

Legetjenester

Sturla J. Stålsett

- en rettighet også for ruspasienter

3


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Ansatte | Helse- og sosialombudet i Oslo

Ansatte Helse- og sosialombudet i Oslo Petter Holm Helse- og sosialombud

Anne Myhr Eldreombud

Pål Arne Edvinsen Spesialkonsulent

Magne Berg Spesialkonsulent

Magnus Christiansen Spesialkonsulent (permisjon)

Siri Strømsmo Spesialkonsulent (permisjon)

Velgjerd Tvedt Levinsen Førstekonsulent (permisjon)

Beate Fisknes Førstekonsulent

Kjersti Hillestad Hoff Førstekonsulent

Caroline Monstad Høgsnes Førstekonsulent

Oddbjørg Bordal Strand Førstesekretær

Siri-Anett Myhre Førstekonsulent, vikar

Astrid Hennie Førstesekretær

Kjersti Roalsvig Førstekonsulent, vikar Elin Stene Førstesekretær

Guro Thune Sundklakk, sluttet som kontorsjef 1.2.2008 Ombudet hadde i 2007 følgende studenter i praksis: Øystein Lockertsen Arne Bech-Sørensen

www.ombudet.no Besøk oss på internett, eller i våre lokaler i Lille Grensen 7 Tlf: Faks:

22330515 22334035

Ombudet gjør oppmerksom på at sensitive opplysninger ikke bør sendes over e-post eller faks. For korte konsultasjoner er det ikke timebestillinger, men ring gjerne på forhånd slik at vi kan avtale en time.

4


Gjesteskribent Sturla J. Stålsett, Generalsekretær Kirkens Bymisjon

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Gjesteskribent | Sturla J. Stålsett

Hallo? Er det noen hjemme? For den som kommer til et fremmed hus, er dette det avgjørende spørsmålet. At noen hører at du banker, noen åpner døra, inviterer deg inn. Ser hva du trenger. Hvile for natten? Mat? En varm dusj og seng? Eller eventuelt, gir en god forklaring på hvorfor du ikke kan komme inn, akkurat nå. Det norske samfunnets helsevesen og sosialtjeneste er flotte hus. Byggverk det har tatt generasjoner å bygge opp. Velmøblerte og funksjonelle, stort sett. Hus som har vokst i tråd med behovene. Vokst seg riktig store og uoversiktlige Det er her jeg ser for meg en som står på dørstokken og roper: Er det noen hjemme her? Det vil si, er det noen som har ansvar og tar ansvar? Er det noen som tar imot meg? Ved dette årsskiftet har oppmerksomheten vært sterkt rettet mot likhet og likeverd i tilgangen til helse- og sosialtjenester i vårt land. Den rystende hendelsen i Sofienbergparken i fjor sommer der ambulansepersonell valgte å forlate en alvorlig syk person, har satt søkelys på eksplisitte og implisitte føringer, for ikke å si fordommer, i førstelinjetjenestens møte med folk i akutt nød.

5


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Gjesteskribent | Sturla J. Stålsett

En fersk undersøkelse foretatt av Helsetilsynet viste at rusmisbrukere, eller folk som oppfattes som det, ikke alltid får hjelp når de ringer 113. Sentralen ser an om den som trenger hjelp er rusmisbruker eller ikke. Undersøkelsen fikk direktøren i Helsetilsynet til å trekke den konklusjon at samfunnets svakeste ikke får den helsehjelpen de har krav på. Også vi i Kirkens Bymisjon har tatt opp hvordan rusavhengiges pasientrettigheter fungerer i praksis, etter å ha sett på nært hold hvordan moralisme og regelrytteri i helsetjenesten har bidratt til at LAR-pasienter gir opp og bukker under. Mange andre eksempler kunne vært nevnt. Det dreier seg om hvordan en grunnleggende verdi som vårt samfunn bygger på, nemlig likhet for loven, like rettigheter uavhengig av status og fortjeneste, forvaltes og uttrykkes gjennom helse- og sosialtjenestene. Og det er her spørsmålet etter ansvar blir avgjørende. Hvem har ansvar for å kroppsliggjøre ’vesenets’ og ’tjenestenes’ verdigrunnlag? Selvsagt er ansvaret og myndigheten nøye fordelt og delegert i linjer, nivåer, fagfelt, regioner og avdelinger. Likevel, det jeg er ute etter er dømmekraftens personlige rotfeste. Da kan det være nyttig å reflektere over forholdet mellom system og selvstendighet. Systemer er alltid mer enn summen av delene. Det betyr at systemet kan leve sitt eget liv. Det kan ha uventede virkninger og uintenderte utslag. Men det kan også gi positivt overskudd, i form av ekstra ytelse, synergieffekter og rasjonell styring av ressurser og krefter. For den som er en del av et stort system, og det er vi alle på ulike vis, er det viktig å huske på at samtidig som systemet er mer enn meg, er jeg mer enn en del av systemet. Jeg er alltid mer enn den rolle eller funksjon jeg får som en del av helheten. Det gir meg både frihet, myndighet og ansvar.

6

Det er derfor særlig dette jeg vil sirkle inn: Den enkeltes selvstendige, kritiske dømmekraft. Uten denne selvstendigheten står systemet i fare for å kollapse, eller ta overmakten. Derfor må den personlige dømmekraften bevisstgjøres og næres. Ethvert sosialt system, og i særlig grad vårt helseog sosialvesen, stilles på prøve i møtet med det enkelte menneske. Og møtet med det enkelte menneske må forvaltes av mennesker. Systemets etiske ansvarlighet utspiller seg og stilles på prøve i mellommenneskelig møter, enten det er i parken, over telefonen eller på NAV-kontoret. Hva kjennetegner et ekte mellommenneskelig møte? Den jødiske filosofen Martin Buber har klassisk beskrevet det som et møte mellom et ’jeg’ og et ’du’. Når vi ser den andre som et du, forholder vi oss til henne eller ham som et subjekt, en likeverdig. Relasjonen mellom oss er levende, uforutsigbar, ukontrollerbar. En annen etiker og filosof, Emmanuel Levinas, grunnlegger selve det etiske kravet og den etiske normen i nettopp et slik møte. Og enda sterkere enn Buber understreker han den andres, du’ets forrang over jeget. ”Den Andre” tiltaler meg, stiller meg til ansvar, og gjør meg til et etisk subjekt. Det motsatte av Bubers levende og krevende møte mellom selvstendige subjekter skjer i relasjonen jeg – det. Da gjør jeg et annet menneske til et objekt, til en ting. Dette er ikke noe møte, men en overkjørsel, en bemektigelse, i verste fall et overgrep. Det er ikke uten videre enkelt å overføre Bubers og Levinas’ sterke krav til autentisiteten i det mellommenneskelige møte til den praktisk hverdagen i helse- og sosialvesenet, der mennesker nå en gang er og vil være pasienter, klienter, brukere, som til en viss grad må underlegges diagnosens, utredningens og terapiens objektiverende blikk. Likevel er vi her ved noe umistelig for å sikre den etiske kvaliteten av våre helse- og sosialtjenester. Systemet må ikke bli selvstendig,

men mennesker med selvstendig og sunn etisk dømmekraft må utgjøre systemet. Det er de som må vise at det er noen hjemme, noen som tar imot, noen som ser, og som bryr seg om det du’et som står på dørstokken. Eller: Ligger på gresset, ringer i fortvilelse, trenger fortsatt rusbehandling etter sprekken eller glippen eller de mange uheldige omstendigheter. Vi står overfor den mest omfattende sosialreformen i nyere tid: NAV-reformen. Den er innført, og har samtidig flere års implementeringsfase foran seg fortsatt. Det er og blir en krevende overgang. Intensjonen bak NAV-reformen er, som statsråd Bjarne Håkon Hanssen uttrykker det, at den enkeltes spesielle situasjon og behov skal bli bedre og raskere ivaretatt. Den som møter mennesket som kommer inn på NAV-kontoret skal kunne frigjøres til å få nesa opp fra regelverk og ordninger, og heller se mennesket. Dette innebærer en forskyvning fra en i hovedsak regel- og ordningsstyrt kultur, til mer utstrakt bruk av skjønn. Det er positivt – og krevende. For det innebærer at skjønnet må være godt begrunnet, og godt informert. Det må være et gjennomlyst skjønn, slik at den enkeltes rettssikkerhet ikke undergraves ved at man utleveres til ren vilkårlighet og subjektive avgjørelser. Og særlig: Dette skjønnet må være styrt og holdt oppe av grunnleggende verdier. Som likeverd, omsorg, respekt. Det må være i stand til å se den Andre som et du, ikke et det. Se henne eller ham som et medmenneske, ikke først og fremst et tilfelle, et kasus, blant så mange andre. Å styrke, kvalifisere og sikre dette skjønnet hos den enkelte er et felles samfunnsansvar. Både i offentlig og frivillig sektor må vi strekke oss for å holde levende og sunn den etiske dømmekraften i alle ledd og på alle nivåer i vår virksomhet. Helse- og sosial­ ombudet har en særdeles viktig rolle i å se nøye etter om og hvor godt vi lykkes i dette.


Rettssikkerhet, fattigdom og sosialtjenesteloven

Omtrent 2/3 av henvendelsene til Helseog sosialombudet gjelder sosialtjenesten. Aftenposten har sommeren 2007 hatt oppmerksomheten rettet mot sosialhjelpsmottakernes manglende rettssikkerhet. Vi ser det som positivt at dette temaet settes på dagsordenen. Fritt skjønn – krav om individuell vurdering? Økonomisk stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven er en skjønnsmessig ytelse der kommunene står fritt til å fastsette nivået på sine sosialhjelpsytelser. Staten gir kun veiledende satser. Ved behandling av en søknad skal det foretas en konkret og helhetlig vurdering av søkerens samlede økonomiske, sosiale og helse­ messige situasjon.

Sosialstønad er i utgangspunktet ment å være et sikkerhetsnett i en kort periode. En Fafo-rapport viser at syv av ti sosialklienter er uavhengige av sosialtjenesten etter ett år. Det betyr at sosial­ hjelpen fungerer etter hensikten for de aller fleste. For langtids­ mottakere av sosialhjelp er utfordringene større. Mange av disse har lite utdanning, helseproblemer, manglende arbeidserfaring og noen har dessuten rusproblemer. Ombudet er bekymret for utviklingen til denne gruppen som lever helt eller delvis på sosialstønad i flere år, og stiller spørsmål ved sosialtjenestens rutinemessige bruk av satsene. Vi mener det i større grad må tas individuelle hensyn, og etterlyser mer romslighet i sosialtjenestens vurderinger. Ombudet er spesielt opptatt av at barns behov blir ivaretatt i familier der foreldrene mottar sosialstønad.

Et eksempel på saker som går igjen hos ombudet er at personer som har mottatt sosialstønad over en lengre periode får avslag på stønad til klær med henvisning til at utgiften er medberegnet i livsoppholdssatsen. Søknaden gjelder som oftest vinterklær og sko eller klær til en spesiell anledning, som konfirmasjon og jobbintervju. Det er ikke lett å leve på et minimum i lang tid, så en ekstrautgift kan bli uoverkommelig for mange. Vi ser i en rekke vedtak at sosial­tjenesten begrunner avslag av denne typen med setningen ”Det at søker har stram økonomi skiller ikke søker nevneverdig ut fra hvordan andre i lignende situasjoner har det”. Ombudet er kritisk til bruk av standardiserte og generelle begrunnelser.

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Rettssikkerhet, fattigdom og sosialtjenesteloven

på søketidspunktet til grunn for sin vurdering, men heller beregner hva de kunne hatt ut fra en økonomisk vurdering basert på den veiledende satsen både bakover og framover i tid. En mann kontaktet ombudet etter å ha fått avslag på sosialstønad som følge av at sosialtjenesten inntektsberegnet midler som de visste han ikke lenger disponerte. Vedtaket ble påklaget til Fylkes­ mannen, og avslaget ble omg­ jort. Fylkesmannen vurderte at sosialtjenesten ikke kan legge til grunn for vedtaket midler klageren faktisk ikke innehar, og betegnet vedtaket som ulovlig. (Sak 2007/1072)

Helse- og sosialombudet erfarer at flere av sosialtjenestene ikke alltid legger brukerens faktiske situasjon

7


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Rettssikkerhet, fattigdom og sosialtjenesteloven

Arbeids- og inkluderings­ departementet har det overordnede forvaltningsansvaret for økonomisk stønad etter sosial­ tjenesteloven. Sivilombudsmannen sendte brev til departementet med flere spørsmål knyttet til behandlingen av saker om stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven på bakgrunn av en felles henvendelse fra Foreningen Fattignorge, Juss-Buss og Fagforbundet. Ombudsmannen tok blant annet opp kommunenes rutinemessige praktisering av de veiledende satsene. I Arbeids- og inkluderings­ departementets svar fremgår det at departementet tar sikte på å evaluere erfaringene med dagens veiledende retningslinjer. Departementet opplyser at de i forbindelse med evalueringen vil vurdere om det er hensiktsmessig å innføre minstesatser, for eksempel i form av en minste normering av sentrale kostnadskomponenter for livsopphold. Det fremgår videre at departementet har igangsatt et arbeid på områdene tilsyn, internkontroll og klage i sosialforvaltningen og at de ”tar sikte på å styrke velferdsordningenes treffsikkerhet og rettsikkerheten for brukerne”. Helse- og sosialombudet følger departementets arbeid på området, og imøteser en styrking av rettsikkerheten for sosialhjelp­ mottakerne. Svakheter i klagebehandlingen Mange av henvendelsene til ombudet dreier seg om situasjoner som må løses raskt. Det kan være personer som står uten penger til mat, som ikke har et sted å bo, som er i ferd med å miste boligen sin eller som har fått stengt av strømmen. Avslag på søknad om hjelp i slike tilfeller får ofte store konsekvenser for den enkelte. En klage til fylkesmannen kan ha flere måneders saksbehandlingstid. Ombudet registrerer at en stor andel av sakene vi bistår i ender med at sosialtjenesten omgjør vedtaket. Det er selvfølgelig positivt, men det gir samtidig grunn til å stille spørsmål ved hvor grundig saken er behandlet i første omgang.

8

En kvinne kontaktet ombudet. Hun opplyste at hun sto uten midler til mat og husleie, og at hun hadde fått avslag på stønad fra sosialtjenesten. Kvinnen opplyste at hun hadde tre små barn og at hun ikke hadde penger til morsmelks­ erstatning og bleier. Ombudet tok kontakt med sosialtjenesten som vurderte at kvinnen ikke hadde rett til sosialstønad. Ombudet vurderte situasjonen som alvorlig på bakgrunn av at det var små barn i familien som ikke fikk ivare­ tatt nødvendig livsopphold. Vi tok derfor kontakt med bydelsdirek­ tøren. Vi påklaget også avslaget til sosialtjenesten. Kvinnen fikk innvilget nødhjelp og fikk deretter delvis medhold i klagen hos sosialtjenesten. (Sak 2007/1053) Et ektepar kontaktet ombudet etter å ha vært uten strøm i en uke grunnet manglende betaling. De hadde henvendt seg til sosial­ tjenesten og fått muntlig avslag med beskjed om at de kunne trekke en kabel inn til naboen for å få strøm. Kvinnen hadde astma og var avhengig av strømtilkoblet pustemaskin om natten. Ombudet ringte sosial­tjenesten som sa at paret hadde hatt tilstrekkelig med midler det siste halve året til å betale strømutgifter selv, og at strømleverandøren kunne kontaktes for å få skrudd på strømmen med hensyn til kvinnens helse­problemer. Vi kontaktet leverandøren som slo på strømmen med en frist på to uker for innbetaling av restansen. Saken ble deretter påklaget. Sosial­ tjenesten endret ikke standpunkt og strømmen ble stengt på nytt. Paret fikk nå hjelp av Frelses­ arméen til å dekke restansen, og leverte samtidig ny søknad til sosialtjenesten. Ombudet kontaktet bydelsdirektør som opplyste at saken ikke var tilstrek­ kelig dokumentert, men at den nå ville bli prioritert. En måned etter hadde sosialtjenesten ikke gitt tilbakemelding i saken. Helse- og sosial­ombudet tok derfor igjen kontakt med bydelsdirektøren, og ba også om ytterligere kom­ mentarer i forhold til spørsmål som ikke ble besvart i tidligere brev. Bydelsdirektøren sa i sitt svar at de så at henvendelsene fra ombudet til sosial­tjenesten burde ha vært besvart skriftlig

raskere, slik at omtalte uklarheter ikke hadde oppstått. Det fremgikk videre at bydelen var helt på linje med fylkes­mannen i forhold til at strøm er en nødvendig del av livsoppholdet og at slike saker skal behandles raskest mulig. Bydels­ direktøren opplyste om at det var fattet vedtak om dekning av strømutgifter for foregående måned. (Sak 2007/1075) Klagene som ikke fører til omgjøring i første instans blir sendt videre til fylkesmannen for behandling. Statens helsetilsyn har utarbeidet en rapport om fylkesmennenes klagesaksbehandling etter kapittel 5 i sosial­ tjenesteloven. I Oslo og Akershus oppheves ca 30 % av klagene til fylkesmannen, noe som er det laveste andelen i landet. I rapporten heter det at ”Ulikhetene (…) tyder på ulik lovfortolkning, forvaltningspraksis og skjønns­ utøvelse.” Når det gjelder prøving av det frie skjønn, kan fylkesmannen bare endre vedtaket dersom skjønnet er åpenbart urimelig. Kravet er i så måte en begrensning i klage­ retten i forhold til forvaltnings­ lovens generelle bestemmelser. På 1980-tallet ble det vurdert å gi fylkesmannen anledning til fullt ut å etterprøve sosialtjenestens vedtak. Dette fikk ikke politisk gehør fordi man fryktet for den kommunale selvråderetten. Ombudet sier seg enig med professor Jan Fridthjof Bernt som mener at sosialhjelpsmottakere har den klart dårligste rettssikkerheten av alle som mottar tjenester fra det offentlige, og mener det er på høy tid at overprøvingsretten til fylkes­ mannen etter sosialtjenesteloven blir den samme som i forvalt­ ningen for øvrig. Forslag til forbedringer Helse- og sosialombudet mener at sosialtjenesten i Oslo må ta inn over seg forskningsresultatene som viser at det ikke hjelper langtidsmottakere å ”knipe” på den økonomiske støtten. Vi oppfordrer til mer romslighet for denne gruppen og mener det både vil øke mulighetene for at flere av langtidsmottakerne kan bli selvhjulpne, og ikke minst gi dem et mer verdig liv.

Sosialtjenesten bør etter Helseog sosialombudets syn også bestrebe seg på å gjøre konkrete og individuelle vurderinger i alle saker, og at dette går klart frem av vedtakene. Standardbegrunnelser bør unngås. Helse- og sosialombudet mener at fylkesmannen bør kunne prøve alle sider av det vedtaket som påklages, også sosialtjenestens skjønnsutøvelse.


Brukermedvirkning og økonomisk sosialhjelp Et hovedmål med sosial­ tjenestens arbeid er at den enkelte skal bli uavhengig av økonomisk sosialhjelp. For å lykkes med dette må brukeren tas med på råd.

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Brukermedvirkning og økonomisk sosialhjelp

De som henvender til sosial­ kontoret er ofte i en vanskelig livssituasjon. Årsakene kan være mange og ulike, men felles for de fleste er at de trenger hjelp for å komme seg videre. For noen tar det noen uker, mens for andre kreves det mer langsiktig planlegging for å nå målet om økonomisk uavhengighet. Sosialtjenesteloven gir tjenestene stor grad av vurderingsfrihet i forhold til hva den enkelte bruker skal tilbys, både av økonomisk støtte og andre tiltak. For brukerne er dette viktige avgjørelser som har stor innvirkning på deres liv. Mange føler et sterkt avhengighets­ forhold til sosialtjenesten, særlig fordi de er helt avhengige av økonomisk støtte. Selv om det er sosialtjenesten som til syvende og sist tar avgjørelsen er det likevel viktig å understreke at de har et ansvar for at klienten gis anled­ ning til å medvirke. Dette følger av sosialtjeneste­­loven § 8-4, som sier at sosialtjenesten så langt som mulig skal utforme tjenestetilbudet i samarbeid med klienten og at det skal legges stor vekt på hva klienten mener. I tillegg er formålet med økonomisk sosialhjelp at den enkelte skal bli selvhjulpen, noe som vanskelig kan gjennomføres uten at brukeren gis en viss medinnflytelse. Også i Bystyremelding om aktivisering understrekes brukermedvirkning og at det skal satses på individuelt tilpassede tiltak for å øke den enkeltes muligheter til aktivitet og lønnet arbeid. Det legges derfor opp til å bruke individuell plan i langt større grad enn tidligere for å sikre brukerne innflytelse, deltagelse og en bedre samordning av tjenester.

Det mangler ikke på gode intensjoner om medinnflytelse og samarbeid mellom bruker og hjelper. Likevel ser vi eksempler på at den enkelte føler seg forbigått og at tiltakene som pålegges ikke samsvarer med ens egne vurderinger av hvordan man best kan nå målet om økonomisk selv­ stendighet. I en del av disse sakene ser det ut til at sosialtjenestens plikt til å samarbeide med klienten ikke er oppfylt. En mann kontaktet ombudet etter at det i vedtak ble satt som vilkår for utbetaling av stønad at han daglig måtte møte opp på Dagsarbeidsformidlingen. Mannen hadde nylig avsluttet et langvarig arbeidsforhold, og mente hans raskeste vei tilbake i arbeid, og å dermed bli selvhjulpen, ville være å konsentrere seg om å aktivt søke stillinger på det ordinære arbeidsmarkedet. Han mente hans plikt, gitt i form av vilkår, burde være å levere dokumentasjon på aktivitet i forhold til jobbsøking. (Sak 2007/0616) Av sakene som Helse- og sosialombudet mottar ser vi at avgjørelsene ofte bærer preg av å være standardiserte, noe som gir lite rom for individuelle tilpasninger. Ofte ser vi også at brukere

pålegges plikter som virker lite hensiktsmessige og som korres­ ponderer dårlig med den enkeltes aktuelle behov. En mann kontaktet ombudet etter at det i vedtak ble satt som vilkår for utbetaling av stønad at han daglig måtte møte opp på bydelens kvalifiserings­senter. Mannen var midlertidig uten bolig. Han mente han ikke hadde behov for ytterligere kvalifisering på bakgrunn av lang og variert arbeidserfaring, og at det avgjørende for ham var å først få en fast bolig. (Sak 2007/1226) En forutsetning for medvirkning er at kommunikasjonen mellom brukeren og saksbehandleren fungerer godt. Et hovedproblem i mange saker er at tilliten til saksbehandleren av ulike årsaker er brutt ned og at det derfor er vanskelig å få brukeren til å samarbeide om ulike tiltak. En vanlig årsak til at samarbeidet stagnerer er at saksbehandleren er lite tilgjengelig. Resultatet blir ofte at brukeren må snakke med andre i sosialtjenesten som verken kjenner saken eller brukeren og som derfor har et dårlig utgangspunkt for å gi hjelp. Dette fører til stor frust­ rasjon hos brukerne og gir også ofte negative ringvirkninger for det videre samarbeidet.

En dame kontaktet ombudet fordi hun opplevde kommunikasjonen med saksbehandler som så vanskelig at hun ønsket at all kontakt skulle gå gjennom ombudet. (Sak 2007/0364) Helse- og sosialombudet mener det vil være fornuftig å tilby bruker­en å bytte saksbehandler dersom samarbeidet er dårlig og brukeren ønsker det. Vi ser at praksis i dag er at søknad om å få bytte saksbehandler sjeldent fører frem. Ombudet har i en rekke tilfeller tatt opp problemstillingen med sosial­ tjenesten i bydelene, og konstaterer at motviljen mot dette er stor. Motviljen begrunnes som oftest med praktiske og organisatoriske hensyn. Ombudet mener sosialtjenesten i større grad burde imøtese forespørsler om bytte av saksbehandler. Vi mener dette vil bidra til et bedre samarbeid og øke sjansene for å nå sosialtjenestens målsetning. Helse- og sosial­ ombudet mener at dette vil være i samsvar med sosialtjenestens samarbeidsplikt og at det dessuten vil samsvare godt med føringene om at det skal legges opp til større brukermedvirkning.

9


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Vilkår er vanskelig

Vilkår er vanskelig vilkåret inntil midlertidig husvære er frem­ skaffet.

Sosialtjenesten skal arbeide for at den enkelte så langt som mulig blir i stand til å klare seg selv. Den skal søke å motivere og påvirke den enkelte til å ta i bruk egne ressurser, til å bedre sin funksjonsevne og til å tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. For å oppnå dette kan det være formålstjenlig å stille vilkår om egeninnsats. Sosialtjenesteloven gir hjemmel for bruk av vilkår i de situasjoner hvor klienten har rett på økonomisk stønad. Bruk av vilkår kan være et rettssikkerhetsproblem. Den som søker sosialhjelp er helt avhengig av sosialtjenesten og styrkeforholdet mellom partene er derfor svært ulikt. Dette kan føre til at det settes vilkår som går ut over lovens rammer. Helse- sosialombudet mottok en henvendelse fra en klient med en ektefelle av utenlandsk opprinnelse. De hadde to felles barn. Klienten var arbeidssøkende og mottok arbeids­ ledighetstrygd. Ektefellen var hjemmeværende med det yngste barnet, mens det andre gikk i barnehage. Ektefellen snakket ikke norsk. Sosialsenteret hadde i vedtaket stilt vilkår om at klienten måtte si opp barnehageplassen til det eldste barnet slik at inntekten til husholdningen økte gjennom kontantstøtten. Ombudet bistod klienten med å påklage vedtaket. I klagen ble det særlig lagt vekt på at det ville være svært uheldig for barnets språklige og sosiale utvikling om det bla tatt ut av barnehagen. Sosial­ tjenesten opprettholdt sitt vedtak og saken ble oversendt fylkesmannen. I fylkesmannens vur­ dering heter det at ”Fylkesmannen vurderer at det påklagede vilkår begrenser klagers handleog valgfrihet på en urimelig måte og at det er urimelig tyngende. Fylkesmannen vurderer at

10

klager skal ha mulighet til å prioritere å bruke sine inntekter til barnehageplass for datteren.” Fylkesmannen konkluderte med at vilkår for sosialhjelpen om oppsigelse av datterens barne­ hageplass er ulovlig. (Sak 2006/1784) En mann klaget på sosialsenterets avslag på søknad om stønad til husleierestanse. Sosial­ senterets begrunnelse var blant annet at klager ikke hadde fulgt opp vilkår som var blitt stilt i tidligere vedtak. Sosialsenteret opprettholdt vedtaket og oversendte saken til fylkes­ mannen. Fylkesmannen uttalte “(...) Vilkåret skal fastsettes i det vedtaket hvor det innvilges økonomisk stønad og gjelde vedtaksperioden. Sosialtjenesten har kun adgang til å redusere eller stanse sosialhjelpen ved brudd på lovlige vilkår innenfor vedtaksperioden. Sosial­ tjenesten har med andre ord ikke hjemmel for å avslå eller redusere hjelp med begrunnelse i vilkårsbrudd forut for vedtaksperioden eller stille vilkår etter § 5-3 for hjelp utover vedtaks­ perioden. Fylkesmannen minner om at vilkår knytter seg til tildeling av stønad. Vedtak av (…), der sosialtjenesten avslår stønad og samtidig stiller vilkår for fremtidig hjelp, inneholder følgelig flere feil.” (Sak 2007/3135) Ombudet har også mottatt henvendelser i saker hvor sosialtjenesten har oppstilt vilkår om at klientene må møte på arbeidstiltak eller lignende for å få utbetalt livsopphold, men hvor sosialtjenesten ikke samtidig har evnet å fremskaffe midlertidig husvære for klientene. Disse sakene har oftest løst seg ved at sosial­tjenesten, etter klage, enten frem­ skaffer midlertidig husvære eller opphever

Sosialtjenestens stilte vilkår om at klienten måtte møte på arbeidstiltak i bydelen for å få dekket strømrestansen og åpnet strømmen, som var blitt stengt. Klienten hadde flere grunn­ er til at hun ikke kunne møte på arbeidstiltak. Ombudet klaget over ulovlig stilt vilkår og viste blant annet til en fylkesmannsavgjørelse hvor det uttales at “Fylkesmannen vurderer strøm som en nødvendig del av det nødvendige livsoppholdet og vurderer at sosialtjenesten i en situasjon der strømmen er stengt eller det er fare for stenging, må bidra til å ordne opp i for­ holdet til strømleverandøren.” Sosial­tjenesten opprettholdt sitt vedtak og ville oversende saken til Fylkesmannen for vurdering. Siden en avgjørelse hos fylkesmannen tar lang tid kon­ taktet ombudet bydelsdirektøren. Kort tid etter ble saken løst ved at sosialtjenesten opphevet vilkåret og dekket strømrestansen slik at strøm­ men ble åpnet. (Sak 2007/1228) Et annet problemområde ombudet merker seg, er de tilfeller der sosialtjenesten setter som vilkår at klienten må inngå avtale om frivillig forvaltning av økonomien for å motta sosialhjelp. Slike vilkår vil være lovstridige, fordi frivilligheten da ikke er reell. Ombudet har ikke i løpet av 2007 hatt enkeltsaker om dette, men er kjent med problemet. Videre har ombudet mottatt henvendelser hvor sosialtjenestene stiller vilkår om at klienter av utenlandsk opprinnelse må møte til norsk­ undervisning selv om de har flere mindreårige barn og ikke barnehageplass eller annet barnepass. I denne forbindelsen har fylkes­ mannen i et omgjøringsvedtak uttalt at så lenge sosialtjenesten ikke i tilstrekkelig grad hadde forsikret seg om at vilkår om oppmøte hver dag var praktisk gjennomførbart for den konkrete klienten, måtte vilkåret anses for uforholds­ messig tyngende og følgelig lovstridig. Ombudets erfaring tilsier at sosialtjenestene også her oftest opphever slike stilte vilkår etter klage. Helse- og sosialombudet vil understreke viktigheten av at vilkårene som pålegges er praktisk og reelt mulig å oppfylle for stønadsmottakerne. Dette må nødvendigvis vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Vi opplever at sosialtjenesten ofte stiller standardvilkår og at det dessuten brukes standardbegrunnelser i for stor utstrekning. Ombudet mener sosialtjenesten har et stort forbedringspotensiale her.


Midlertidig bolig – ulovlig praksis i Oslo kommune I oktober 2007 kunne vi lese i avisene at Byråd for velferd og sosiale tjenester hadde pålagt bydelene å nekte midlertidig bolig til dem som ikke var bostedsregistrert i Oslo. Hun viste til at det var dårlig sosialpolitikk å tilby rusmisbrukere gratis overnatting i Oslo som har det hardeste rusmiljøet i landet. Denne praksisen ble kritisert av blant annet Gatejuristen, Juss- Buss og politikere i Oslo kommune som alle påpekte at bostedsregistrering ikke er et krav i loven. Sosialtjenesteloven slår fast at alle som er uten tak over hodet det kommende døgn, er i en akutt nødssituasjon og har krav på midlertidig bolig. Kommunen man oppholder seg i er forpliktet til å gi denne hjelpen. Unnlatelse av å gi hjelp er rettsstridig. Ombudet mottar jevnlig henvendelser fra klienter som ønsker å klage på at de ikke blir innvilget midlertidig bolig i Oslo. Vi erfarer svikt på flere områder når det gjelder praktiseringen av regelverket.

etablere et langvarig botilbud til personer som har bolig i en annen kommune. Plikten begrenses i slike tilfeller til å sørge for et akuttilbud, og eventuelt hjelpe klienten å komme seg hjem. Sosialtjenesten gjør ofte en feil vurdering av vilkårene for rett til midlertidig bolig. Sosialtjenesten skal skaffe midlertidig bolig til alle som ikke klarer det selv. Årsaken til behovet skal man ikke ta hensyn til. Det avgjørende er om klienten faktisk befinner seg uten mulighet til å skaffe seg tak over hodet. Sosialtjenesten plikter både å betale for boligen samt skaffe den til veie. I en del saker ser ombudet at avslag blir begrunnet med at man ikke har lyktes i å finne en bolig, eller at det er fullt på de steder kommunen har avtale med. I slike tilfeller skal sosialtjenesten eventuelt innvilge hotellopphold. Ombudet mottar en del klager på at sosialtjenesten skaffer til veie dårlige botilbud. I Rundskriv U-5/2003 ”Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester § 4-5” stilles det

visse krav til boligen. Sosial- og helsedirektoratet presiserte disse reglene i en henvendelse til Fylkesmannen i Vest- Agder høsten 2007. I brevet understreket direktoratet at boligen må være tilgjengelig både natt og dag, gi mulighet for matlaging, ha god adgang til bad og toalett, gi mulighet for vask av tøy samt gi rett til privatliv og å kunne motta besøk. De påpekte også at den boligløse skal ha hjelp samme dag som henvendelsen kommer. Oslo kommune bryter jevnlig disse kravene. For eksempel ser ombudet at klienter blir henvist til Prindsen, som er natthjem. Dette er et tilbud som ikke tilfredsstiller kravene i rundskrivet.

eksempelvis rusklienter som bor på gata som jevnlig trenger å komme seg litt, eller når behovet øker i forbindelse med at det blir kaldere på høst og vinter. Formålsbestemmelsen i sosialtjenesteloven gir klare direktiver både på hvordan loven skal fortolkes og hvilke prioriteringer kommunen må gjøre.

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Midlertidig bolig | ulovlig praksis i Oslo kommune

Det kan se ut som at Oslo kommune ønsker å avgrense tilgangen til de kommunale tilbud til byens folkeregisterte innbyggere. Dette er det altså ikke adgang til. Kommunen driver ulovlig praksis og ombudet vil råde Oslo kommune å anrette sin virksomhet i henhold til at mangel på et sted å bo er en nødssituasjon i seg selv.

"alle som oppholder seg i Oslo har rett til å få vurdert sitt hjelpebehov og eventuelt få tjenester her" Ombudet mener at kravene i rundskrivet medfører at kommunen må sørge for å ha boliger tilgjengelige som kan benyttes når behov oppstår. Det er grunn til å tro at pågangen på denne typen boliger er forutsigbar,

Kommunen må etablere saksbehandlingsrutiner som gjør at man veldig raskt og effektivt kan skaffe til veie et adekvat botilbud til de som har behov for det.

Sosialtjenesten forholder seg ofte ikke til sosialtjenestelovens oppholdsprinsipp. Dette prinsippet innebærer at alle som oppholder seg i Oslo har rett til å få vurdert sitt hjelpebehov og eventuelt få tjenester her. I denne vurderingen skal det ikke legges avgjørende vekt på hvor vedkommende er bostedsregistrert. Spørsmålet er om de har et sted å bo. Dette er i motsetning til tidligere da oppholdskommunen hadde rett til å sende vedkommende hjem til bostedskommunen. Endringen var begrunnet blant annet i at klientene på denne måten i mindre grad ble kasteballer mellom kommunene og fikk styrket sin rettssikkerhet. Kommunen har imidlertid ikke en plikt til å

11


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Boligtilskudd | en ordning uten retningslinjer?

Boligtilskudd En ordning uten retningslinjer? Boligtilskudd er et økonomisk bidrag til etablering i egen bolig. Tilskuddet gis av den enkelte bydel og kommer i tillegg til et eventuelt startlån. Boligtilskudd er ment å hjelpe de som har problemer i det ordinære låne – og boligmarkedet. Et tilskudd vil ofte kunne utgjøre toppfinansieringen i et boligkjøp. Midlene er begrenset og det er mange søkere. Ombudet mottok i løpet av 2007 henvendelser angående reglene for utmåling av boligtilskuddet. Vi fant at det ikke forelå klare retningslinjer for den skjønnsmessige vurderingen regelverket la opp til. Mangel på klare retningslinjer gir liten forutsigbarhet og retts­ sikkerhet. På bakgrunn av dette skrev ombudet et brev til Helse- og velferdsetaten, hvor vi anmodet om at det ble utarbeidet sentrale retningslinjer for tildelingen. Vi har mottatt svar om at dette er under utarbeidelse, og at saken er til behandling i Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester.

12


Samhandling

De fleste helse- og sosial­ lovene inneholder bestemmelser om krav til sam­ arbeid og samhandling. Denne plikten gjelder både på individ- og systemnivå. Til tross for omfattende lovgivning ser Helse- og sosialombudet at det er vanskelig å få til et samarbeid mellom tjeneste­ nivåene som fungerer. Vi har mottatt flere henvendelser om dette. Rett til informasjon Etter pasientrettighetslovens § 3-2 skal pasientene ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Forsvarlig helsehjelp betinger også at de ulike helsetjenestene samarbeider og utveksler nødvendig informasjon. En kvinne kontaktet Helse- og sosialombudet på vegne av sin mor som var alvorlig kreftsyk. Hun opplyste at moren hadde vært i kontakt med fire ulike sykehus og at de opplevde behandlingen som fragmentert, mangelfullt koordinert og lite helhetlig. De opplyste at det ble gitt mangel­ full informasjon til pasienten og pårørende og at informasjonen ikke ble videreformidlet mellom de ulike sykehusene. Hun sa også at de var usikre på hvem som var pasientansvarlig lege. Datteren opplyste at moren ved et tilfelle ble meget syk, og det var nød­ vendig å tilkalle ambulanse. Datteren henvendte seg til sykehus I som henviste til at pasienten hadde åpen retur ved sykehus II. Sykehus II henviste tilbake til syke­ hus I på bakgrunn av at pasienten fikk cellegiftbehandling der. Hun ble deretter henvist til å ta kontakt med sykehus III. Datteren opplyser at situasjonen var akutt og at hun fryktet at det sto om minutter for å få nødven­ dig helsehjelp. Ombudet bisto med å sende klage til alle sykehusene hvor vi ba om en redegjørelse. Sykehus I svarte blant annet:

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Samhandling ”Vi kan forstå at pasient og pårørende opplever det som uhensiktsmessig at behandlingen foregår ved flere forskjellige syke­ hus. Dette har sammenheng med funksjonsfordeling av behandlings­ oppgaver i Oslo-området (…) Etter vår vurdering (…) har kom­ munikasjonen mellom sykehusene vært tilfredsstillende.” Sykehuset tok til etterretning klagen på mangel­full informasjon. (Sak 2007/0767) Individuell plan Sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten og spesialist­ helsetjenesten har plikt til å utarbeide individuell plan for brukere eller pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Både i russektoren og innen det psykiske helsearbeid har det i lang til vært oppmerksomhet rundt behovet for styrking av tverrfaglig samarbeid. Ulike tiltak er forsøkt, for eksempel ko­ ordinatorer med spesielt ansvar for samarbeid, tverrfaglige møter, ansvarsgrupper, personlig ko­ ordinator og til sist individuell plan. En mann kontaktet Helse- og sosialombudet og forklarte at han hadde vært innlagt på institusjon grunnet alvorlig psykisk sykdom. Etter utskrivning fra institusjonen ble det opprettet en ansvars­ gruppe der en ansatt fra bydelen skulle være koordinator. Han sa at han de seks siste månedene selv hadde vært nødt til å ta ansvar for å koordinere ansvarsgruppen og at det ikke var utarbeidet individuell plan. Ombudet bisto med å klage til bydelen. Bydelen beklaget den mangelfulle oppfølgingen og den belastningen det hadde påført mannen. Allikevel opplevde Helseog sosialombudet at bydelen fremdeles var motvillige til å påta seg koordinatorrollen de tidligere hadde forpliktet seg til. I møte med pasienten, øvrige samarbeids­ partnere og ombudet ble det til slutt bestemt at bydelen skulle være koordinator og utarbeide individuell plan.(Sak 2007/1032)

Samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste Samfunns- og næringslivs­forskning AS la frem en rapport i 2007 som viste at sykehusreformen ikke har styrket samarbeidet mellom statlig eide sykehus og sykehjems­ tjenestene i kommunene. De har motstridende økonomiske interesser og samarbeider til dels dårlig. En kvinne kontaktet Helse- og sosialombudet og opplyste at hennes mann hadde vært dement i flere år og var blitt innlagt på psykiatrisk akuttmottak. Han hadde i løpet av de siste fire månedene blitt sendt tolv ganger fram og tilbake mellom ulike kommune- og spesialisthelse­ tjenestene. Mannen fikk deretter plass på et sykehjem hvor han skulle få en-til-en oppfølging. De pårørende opplevde at tilbudet ikke var tilstrekkelig. Mannen hadde flere fallulykker og ble ved ett tilfelle innlagt på sykehus. Ved utskrivelse ble mannen fraktet tilbake til sykehjemmet med ambulanse. Ambulansepersonellet opplyste at det tok tjue minutter før de fant noen av de ansatte på sykehjemmet som kunne ta hånd om mannen. Kvinnen hadde fått

opplyst at ambulanse­personellet ville rapportere hendelsen (2007/0702). Denne saken viser at samarbeidet mellom tjenestene sviktet i flere ledd og at manglende kommunikasjon førte til flere uheldige episoder for pasienten. Helse- og sosialombudet ser at flere kontaktpunkter mellom de ulike samarbeidspartnerne fører til en smidig overgang fra en tjeneste til en annen. Vi anbefaler både helse- og sosialtjenestene å arbeide for dette. Kvalitetsarbeid i tjenestene For at pasienter til enhver til skal sikres best mulige tjenester må helsevesenet ha fokus på kvalitetsarbeid. Det er avgjørende at helsevesenet til enhver tid videreutvikler sine arbeidsformer, holdninger og tjenester. Ombudet gjør seg mange erfaringer om hvordan tjenestene fungerer, og vi er opptatt av at disse erfaringene blir brukt for å bedre kvaliteten. Vi vil jobbe aktivt for dette slik at vi kan bidra til at pasienter får et best mulig tjenestetilbud.

13


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Legetjenester | en rettighet også for ruspasienter

14

Legetjenester - en rettighet også for ruspasienter

Kort om rusprosjektet: Helse- og sosialombudet i Oslo startet i 2006 et prosjekt for å øke tilgangen på klagesaker innenfor rusfeltet. Bakgrunnen var at ombudet mottok få henvendelser fra rusmiddel­ avhengige, og vi anså det som svært sannsynlig at denne pasientgruppen hadde mange problemer i møte med helsetjenesten. Rusprosjektet har resultert i 150 % økning i henvendelser. i 2007. I tillegg til klager fra pasienter fikk ombudet informasjon om flere kritikkverdige forhold ved ulike tjenester som tilbyr rusbehandling.

Formålet bak fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlege­ tjenesten ved å sikre at alle som er bosatt i Norge skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Denne retten innebærer for det første at man har rett til å stå på en liste, og for det annet en rett til å bli prioritert av fastlegen man står på liste hos. Det er pasienten som velger fastlege og ikke fastlegen som velger hvem som skal stå på listen. At man har rett på å bli prioritert av fastlegen betyr at det skal være mulig å få time hos fastlegen innen rimelig tid og å nå gjennom på telefon for rådgivning og forespørsler. Som en del av rusprosjektet besøkte ombudet flere kommunale rus­ institusjoner. Erfaringene viste at flere leger ikke følger bestemmelsene i fastlegeforskriften. Dette gjelder for

eksempel retten til å stå på liste hos en fastlege. Vårt inntrykk var at det var vanskelig for ruspasienter å få en time. Når time ble gitt ble de ofte henvist til å vente i flere uker, og i noen unntakstilfeller, måneder før fastlegen kunne finne tid til å ta i mot dem. Videre ble fastlegens deltakende og oppfølgende rolle etterspurt. Få ruspasienter var av den oppfatning at de ble godt fulgt opp av fastlegen sin. Helse- og sosialombudet stiller spørsmål ved om dette er en bevisst opptreden fra fastlegenes side for å unngå ”vanskelige” ruspasienter. Videre stiller ombudet seg også spørrende til om rusmiddelavhengige fra øst- og vestkanten i realiteten mottar det samme behandlingstilbudet. Vi oppdaget store forskjeller med tanke på legekompetanse og vurdering av

rett til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven § 2-1 på henholdsvis Alna DPS og Vinderen DPS. Våre erfaringer viser at ruspasienters rettssikkerhet ikke er tilstrekkelig ivaretatt.


Prosjekt | hjelpetilbudet innen psykisk helsevern

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Prosjekt - hjelpetilbudet innen psykisk helsevern

Helse- og sosialombudet har i år innledet et prosjekt som skal se nærmere på pasienters rettigheter innen psykisk helsevern. Bakgrunnen for satsningen er at ombudet registrerer en generell økning av henvendelser fra personer med psykiske problemer. Hjelpetilbudet oppleves som lite tilgjengelig og stadig flere klager er rettet mot de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Målet for prosjektet er å styrke pasienters rettigheter og å bidra til bedre samspill mellom fastlege, bydel og DPS. En kvinne fikk time hos psykiater 5 måneder etter at henvisning fra fastlege ble sendt til DPS. Etter timen ble det vurdert at bestillingen i henvisningen var uriktig, og kvinnen ble satt på venteliste til støttesamtaler hos sosionom. Etter å ha ventet i ytterligere 2 måneder tok kvinnen kontakt med ombudet. Etter å ha påklaget saken til Helsetilsynet i fylket fikk kvinnen tilbud om timer hos ny psykiater 3 måneder senere. (Sak 2006/1148) En kvinne fikk avslag på behandling ved DPS fordi DPS vurderte at hennes helse kunne ivare­ tas av fastlege og bydelens psykiatritjeneste.

Kvinnens fastlege hadde ikke gjort annet enn å henvise henne videre til DPS, og hadde ikke kontaktet bydelen. (Sak 2007/0244) Første del av prosjektet ble gjennomført høsten 2007, og har tatt utgangspunkt i klagene ombudet har mottatt på de distriktspsykiatriske sentrene. Det har blitt avholdt møter med ledelsen ved fem av Oslos syv distrikts­ psykiatriske sentre hvor gjensidig informasjon, utveksling av erfaringer og gjennomgang av pasientrettigheter har blitt tatt opp. Ombudet oppfattet møtene som positive for å styrke kunnskapene og samarbeidet mellom de ulike instansene. De distriktspsykiatriske sentrene har til dels forskjellige utfordringer ut fra befolkningssammensetningen i de primære opptaksområdene, samtidig som de også har mange felles problemstillinger.

I løpet av høsten har ombudet også vært i møte med Helse Sør-Øst for å diskutere problem­ stillinger knyttet til hjelpetilbudet innen psykisk helsevern i Oslo, og rollen de privatpraktiserende psykologspesialistene og psykiaterne har. Rapport fra prosjektets vil være tilgjengelig på ombudets nettside.

Ombudet har i tillegg hatt møte med ett av de distriktspsykiatriske sentrenes brukerråd og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri – Oslo lokallag, og har hatt under­ visning for pasienter og ansatte ved ett par av de distriktspsykiatriske sentrene.

15


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

NAV- reformen og kvalifiseringsprogram | ny virkelighet nye muligheter

NAV- reformen og kvalifiseringsprogram – ny virkelighet nye muligheter NAV- reformen har som formål å få flere i arbeid, færre på stønad og sikre en sterkere brukerorientering. NAVreformen har en rekke god intensjoner og dersom disse etterleves vil reformen kunne føre til en del for­ bedringer for brukerne. For det første kan reformen forbygge underforbruk av tjenester. Det er grunn til å tro at de som har størst behov for hjelp, er de som benytter seg av den minst. Møtet med den offentlige forvaltningen innebærer barrierer for mange. Dette premierer de informerte og ytringsføre og straffer de uvitende og tause. Det tette samarbeidet mellom de ulike etatene vil kunne gjøre det enklere å vurdere helheten i klientenes behov, og på denne måten kan man fange opp udekkede hjelpebehov. For det andre vil informasjon bli lettere tilgjengelig. Det er åpenbart at møtet med forvaltningen innebærer at man må tilegne seg omfattende kunnskaper for å kunne ivareta sin rett. NAV vil kunne være et viktig bindeledd for klientene da kontorene er organisert slik at man samarbeider tverretatlig. For det tredje vil NAV kunne fange opp problemet med språk og forståelse. Byråkratiets språkbruk oppleves som et hinder, og brukerne kan ofte ha vanskeligheter med å forstå reglene for tjenestetildeling. Det hjelper ikke at informasjonen er gitt når den ikke er forstått. Helse- og sosialombudet håper at sterkere bruker­orientering vil føre til at brukerne får bedre veiledning og informasjon. For det fjerde mener ombudet at NAV kan påvirke hemmende holdninger. Det er fortsatt slik at mange opplever at det er svært belastende å oppsøke sosialkontoret. Denne holdningen avspeiler seg også i klient - hjelper – forholdet, hvor negative følelser ikke gjør det lett for klienten å samarbeide og tenke på at tjeneste­ mannen er der for å hjelpe. Ombudet tror de nye NAV kontorene vil være mindre stigmatiserende da man samler flere typer tjenester, og den enkelte bruker vil være mer anonym. I og med at NAV blir større virksomheter enn etatene er i dag, vil det gi et stort potensial for å øke kompetansen på samarbeid med klienter. Publikumsrettet atferd er målet, noe som vil si ydmykhet, respekt og forståelse. Dette kan forhåpentligvis bidra til at man får mindre negative opplevelser og dermed mindre negative holdninger – holdninger som er smittsomme og bidrar til å holde forbruket av offentlige tjenester nede.

16

Når dette er sagt er det flere sider ved re­formen som gir grunn til bekymring. NAV vil bli en stor virksomhet. Den vil ha 15 000 ansatte og representere de største postene på statsbudsjettet. De nye NAV- kontorene vil bli store forvaltningsenheter sammenlignet med dagens sosial, arbeids- og trygdekontor. NAV innebærer også en sammensmelting av store og tunge forvaltningskulturer, noe som utvilsomt blir en utfordring for de involverte. Om man lykkes med å skape en inkluderende etat vil i stor grad avhenge av om man klarer å skape en positiv kultur i NAV. Helse- og sosialombudet mener det vil være avgjørende at brukerne opplever god oppførsel, rask og betryggende saksbehandling og helhetlig informasjon i alle ledd av behandlingen, fra første møte i skranken til behovet for bistand med å utforme klagen melder seg. Det er vår erfaring at dette er elementært for å kunne oppnå god sam­ handling med brukerne. Sivilombudsmannen har nylig avdekket svikt i Arbeids- og velferdsetatens veiledningsplikt og utrednings- og informasjonsplikt. Blant annet ble det funnet at ansatte i NAV ofte er avvisende til spørsmål som stilles muntlig og at de også er avvisende til å se helheten i en persons eller families totale sykdoms- og trygde­situasjon. Det ble også avdekket dårlig informasjonsutveksling mellom forvaltnings­ organer. Ut fra hva som er formålene med NAVreformen bør varsellampene etter Helse- og sosialombudets oppfatning nå lyse rødt. I forbindelse med innføringen av NAVreformen er det vedtatt et nytt virkemiddel for å nå Regjeringens mål om flere i arbeid og færre på stønad. Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad er hjemlet kapittel 5A i sosialtjenesteloven og trådte i kraft 1. november 2007 der det er etablert et lokalt NAV- kontor. Programmet gjelder for personer i

yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeidsog inntektsevne. Programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger, og bygger på medvirkning og tett samarbeid i hele stønadsperioden. Ombudet er positiv til at det utvikles ordninger som åpner opp for å gi hjelp uavhengig av sykdom og tidligere tilknytning til arbeidslivet. Vi anser dette som et fremskritt i forhold til de rettigheter som fins for denne målgruppen. Kvalifiseringsprogrammet har imidlertid også sider som vi ser med en viss bekymring på. Selve programmet tilkjennes den enkelte bruker i et enkeltvedtak. Beslutningene om innholdet i programmet er derimot ikke enkeltvedtak, og man har dermed ingen rettslig klagerett på disse avgjørelsene. Dette betyr at den enkelte saksbehandler er tillagt en vesentlig vurderingsfrihet i hva kvalifiseringsprogrammet i det enkelte tilfellet skal inneholde. Selv om intensjonene er at hele prosessen skal være gjennomsyret av god samhandling og brukermedvirkning frykter Helse- og sosialombudet at brukerne vil kunne oppleve et sterkt press i forhold til innholdet i planen. Kvalifiseringsprogrammet skal i størst mulig grad innebære tilsvarende forpliktelser som arbeidslivet ellers. At brukergruppen er mennesker med vesentlig nedsatt arbeids- eller inntektsevne vil nødvendigvis bety at mange deltagere vil ha problemer med disse betingelsene. Helse- og sosial­ombudet vil understreke viktigheten av at NAV utøver et godt individuelt skjønn, slik at kvalifiserings­programmet blir et inkluderende program for en sårbar gruppe mennesker. Nav reformen er kommet for å bli. Den vil spille en stor velferds- og sosialpolitisk rolle i årene fremover. Ombudet ser det som en viktig utfordring å følge utviklingen med et våkent blikk i tiden som kommer.


Instruks for ombudet for brukere av helse- og sosialtjenester i Oslo Vedtatt av Oslo bystyre 11/6-97 § 7 Forhold som kan tas opp av ombudet Hvis brukere av helse- og sosialtjenester ønsker det, og ombudet selv finner det hensiktsmessig, kan ombudet vurdere faglige og administrative forhold i forbindelse med klagen, etter at administrasjonens uttalelse er innhentet. Ombudets vurdering er av rådgivende og ikke besluttende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner.

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Instruks for ombudet for brukere av helse- og sosialtjenester i Oslo | Vedtatt av Oslo bystyre 11/6-97

§ 8 Taushetsplikt Forvaltningslovens bestemmelser om taushets-plikt (13 flg) kommer til anvendelse for om-budets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt.

§1 Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot personer bosatt i Oslo kommune, og som er brukere av helse- og sosialtjenester, og at administrasjonens tjenestemenn og andre som virker i kommunens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter. § 2 Instansforhold Bystyret fastsetter instruks for ombudets virksomhet. Forøvrig utfører ombudet sitt verv selvstendig og uavhengig av kommunen. § 3 Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle kontorer og institusjoner innen det kommunale helse- og sosialvesen samt andre offentlige og private helse- og sosialinstitusjoner i de tilfeller kommunen dekker driftsutgifter eller kjøper tjenester. § 4 Arbeidsoppgaver Ombudets hovedoppgave er å sørge for at brukere av helse- og sosialtjenesten er orientert om eksisterende klageordninger og å bistå med formulering og ekspedisjon av klager. I den utstrekning det er ressurser til det, skal ombudet også drive oppsøkende virksomhet for å kartlegge de problemer som brukere av helse- og sosialtjenesten møter i sin kontakt

med disse tjenester, og ta opp faglige og administrative forhold som kan forbedres direkte med den instans som forholdet gjelder. § 5 Informasjonsoppgaver Ombudet skal ta initiativ til å sørge for å gjøre ordningen kjent. Ved inntak i helse- og sosialinstitusjoner skal brukerne gis en skriftlig redegjørelse om ombudsordningen. (Det skal) gis informasjoner om brukere av helse- og sosialtjenestenes rettigheter (innsyn, rett til informasjon, eventuelt medbestemmelse), om klageordninger og om ombudsmannsordningen. Ombudet skal. informere pressen og andre media om ordningen - hvordan den virker og hvilke muligheter som finnes for klagebehandling. § 6 Bistandsoppgavene Når brukerne av helse- og sosialtjenester ønsker bistand fra ombudet, skal vedkommendes kontors eller institusjons personale være behjelpelig med straks å få informert ombudet om dette, eller hvis vedkommende er i stand til å henvende seg på ombudets kontor, å sørge for atavtale om slik besøk blir gjort. Ombudet skal orienter om klageordningene og, om ønskelig, bistå med utforming og ekspedisjon av klager og den dokumentasjon av det påklagede forhold er nødvendig og tilgjengelig.

§ 9 Årsmelding Helse- og sosialombudet skal avgi en årsmelding til bystyret inne 15. mars hvert år. Dersom det er oppdaget svakheter ved de eksisterende klageordninger og saksbehandlingsrutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen. Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har alminnelig interesse, og nevne de tilfelle der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis. § 10 Helse- og sosialombudets rådgivende utvalg I tilknytning til ombudet opprettes det et rådgivende utvalg. Uvalget skal være et rådgivende organ for ombudet i prinsipielle spørsmål – herunder hvilke saksfelt som skal prioriteres. Utvalget skal bestå av fem medlemmer med vararepresentanter. Disse velger selv sin leder, og helse- og sosialombudet er rådets sekretær. Det rådgivende utvalget oppnevnes av bystyret etter forslag fra ombudet. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen. Utvalget skal bestå av minst to brukerrepresentanter som representanter med sosialfaglig og helsefaglig kompetanse. Med regelmessige mellomrom bør utvalget avholde møter. I alle fall skal møtet avholdes minst fire ganger årlig. Dersom minst to medlemmer forlanger det, skal utvalget innkalles til ekstraordinært møte. § 11 Instruksen trer i kraft fra bystyrets vedtak i saken.

17


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Statistikk

Statistikk Tall for 2007 presenteres ut fra de nye sosialsakene vi har mottatt i løpet av året. Det er de store linjene som presenteres i denne meldingen. Samlet

Type henvendelse Sosiale tjenester Økonomisk sosialhjelp Midlertidig husvære Stønad i særlige tilfeller Stønadsformer

2004

2005

2006

2007

1815

2060

1833

1644

2004

2005

2006

2007

46

63

122

114

919

895

926

778

79

84

84

122

9

22

97

80

7

21

16

12

672

611

216

132

Vilkår

97

72

50

46

Refusjon

11

15

10

15

Avtalebasert forvaltning

73

80

71

50

Tilgjengelighet

56

77

84

24

Saksbehandling

Taushetsplikt

17

8

13

6

Oppførsel

73

83

50

34

Oppholdskommunens ansvar

99

51

46

27

Individuell plan

4

13

19

7

Tvang og makt

9

13

23

20

Barnevern og barns rettigheter

7

19

28

43

Kommunale særytelser

0

4

81

90

434

420

284

233

Annet

Tallene ovenfor viser en nedgang i det totale antallet innkomne saker. Ser en nærmere på tallene er det tydelig at noen typer henvendelser går markant ned, mens andre øker.

• • • •

Det er en stor nedgang i henvendelsene som gjelder økonomisk sosialhjelp, fra 926 saker i 2006 til 778 saker i 2007. Av denne nedgangen gjelder 87 saker nødhjelp. Dette tyder på at disse sakene håndteres bedre i bydelen enn tidligere. En annen tydelig nedgang ser vi i saker som gjelder sosialtjenestens behandling av brukerne. Saker om saksbehandling, tilgjengelighet og oppførsel går ned fra 2006 til 2007 med 160 saker. Dette viser at brukerne får bedre behandling enn tidligere. Også saker som gjelder vilkår har hatt en jevn nedgang de siste årene. På noen sakstyper ser vi en økning i antall henvendelser. Tydeligst gjelder dette for saker om midlertidig bolig, som økte fra 84 til 122 saker fra 2006 til 2007. Også saker om kommunal bolig ser vi en oppgang de siste årene.

Sosialtjenestene Sosialtjenesten Nordre Aker Sosialtjenesten Søndre Nordstrand

18

2004

2005

2006

2007

36

47

20

21

114

83

64

44

Sosialtjenesten Ullern

54

47

29

31

Sosialtjenesten Vestre Aker

30

38

18

32

Sosialtjenesten Vålerenga avd. Fyrstikktorget

26

42

43

37

Sosialtjenesten Vålerenga

69

63

40

41

Sosialtjenesten Grorud

63

90

68

54

Sosialtjenesten Østensjø

52

73

69

56

Sosialtjenesten St. Hanshaugen

62

95

71

58

Sosialtjenesten Grønland

95

80

62

63

Sosialtjenesten Stovner

85

99

53

64

Sosialtjenesten Alna

40

60

103

68


Sosialtjenestene Sosialtjenesten Frogner Sosialtjenesten Nordstrand Sosialtjenesten Sagene Sosialtjenesten Bjerke

2004

2005

2006

2007

85

104

111

72

74

79

94

72

132

159

131

98

72

90

85

125

190

267

265

197

Søknadskontor for tjenester til eldre og funksjonshemmede

8

9

5

1

Forvltn.enh for tjenester til eldre og funksjonshemmede

2

5

4

2

Søknadsavdelingen Ullern

0

4

3

5

Bestillerkontoret Nordre Aker

4

5

4

5

Seniorforvaltningen St. Hanshaugen

4

3

4

6

Bestillerkontoret Østensjø

3

7

5

6

Søknadsavdelingen Søndre Nordstrand

0

0

0

6

Søknadskontoret Bjerke

3

5

12

8

Bestillerenheten Grünerløkka

5

1

5

8

Søknadskontoret Gamle Oslo

8

6

17

8

Søknadskontoret Frogner

2

6

5

9

Bestillerkontoret Nordstrand

2

5

11

11

Bestillerenheten Grorud

2

3

4

11

Bestillerkontoret Vestre Aker

5

2

10

12

12

11

14

13

Sosialtjenesten Grünerløkka Bestillerenhetene

Bestillerkontoret Alna

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Statistikk

Helse og sosialombudet utarbeider egne tilbakemeldinger til hver bydel, der vi påpeker hva som har vært hovedtyngden i typer henvendelser fra de ulike bydelene. Henvendelser fordelt på kjønn

2004

2005

2006

2007

Mann

774

909

849

820

Kvinne

1041

1151

984

824

Samlet

1815

2060

1833

1644

Hva har vi gjort med henvendelsene

2004

2005

2006

2007

58

128

65

141

1056

1045

835

760

Annet Gitt råd og veiledning Møte med tjenestested

10

13

11

11

Muntlig dialog med tjenestested

639

667

489

336

Skriftlig dialog med tjenestested

144

252

206

231

Oversendt fylkesmann / fylkeslege

73

58

37

42

Mottatt informasjon til orientering

150

100

329

189

Hvilket resultat har vi fått

2004

2005

2006

2007

Annet

61

150

71

136

Ikke medhold

73

91

52

24

5

19

15

14

Har fått forklaring / informasjon

589

349

373

378

Har fått ny vurdering

109

124

86

69

19

40

25

19

Klagen trukket

Medhold, delvis, i 1. instans Medhold, delvis, i klageinstans Medhold, helt, i 1. instans Medhold, helt, i klageinstans

6

7

11

4

167

167

128

83

31

26

18

12

19


Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Foredrag | og annen utadrettet virksomhet 2007

Foredrag og annen utadrettet virksomhet 2007 Januar 08.01 09.01 12.01 16.01 22.01 26.01 29.01 29.01 29.01 31.01

Møte i Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Infomøte/foredrag hos Kirkens bymisjon - Møtestedet Møte hos Statens helsetilsyn Referansegruppe Norsk selvhjelpsforum Møte i Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Møte hos Feltpleien Møte med pasientombudene i Helse Øst Møte med kontoret for fri rettshjelp Informasjon om ombudets virksomhet ved Kontoret for fri rettshjelp Møte hos Utviklings- og kompetanseetaten vedrørende ny IKT-organisering

Februar 01.02 06.02 07.02 08.02 09.02 09.02 13.02 19.02 19.02 23.02 28.02

Undervisning på Lovisenberg sykehus Undervisning på Diakonova Styrmøte pasientombudene Møte med ledelsen i Bydel Grünerløkka Møte vedrørende personalpolitisk plan Psykiatriseminar Oslo kommune Møte i Helse- og sosialkomiteen om sykehjem Møte hos pasientombudet i Nord Trøndelag Innlegg i Aftenposten Sak til Østlandssendingen Infomøte/foredrag på Lovisenberg, Akuttpsykiatriske avd.

Mars 08.03 13.03 15.03 16.03 19.03 20.03 21.03 21.03 22.03 23.03 24.03 27.03 27.03

Møte med Sosial- og helsedirektoratet Møte Helse Øst Hamar Innlegg hos Presteforeningen Ruspolitisk seminar Møte hos Rusmiddeletaten Møte hos Helsetilsynet Debattmøte hos Fri rettshjelp Møte Norsk pasientskadeerstatning Møte i Sosial- og helsedirektoratet Seminar med pasientombudene Foredrag om pasientrettigheter for Morbis Addison foreningen Undervisning i forvaltningsrett, bestillerkontoret Bydel Søndre Nordstrand Møte med institutt for rettssosiologi

April 11.04 Infomøte på Ullvin om ombudet 11.04 Deltaglese på fagmøte Nordstrand sosialtjeneste info om ombudet 12-13 Internseminar i Drøbak 16.04 Kurs for superbrukere i elektronsk fakturabehandling 18.04 Møte i helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre 18.04 Foredrag i Furuset kirke 19-20.04 Innføringskurs i helserett 23.04 Møte med kvalitetsavdelingen ved Ullevål Universitetssykehus 24.04 Møte med Helsetilsynet i fylket 24.04 Intervju i ”Ugetidsskrift for læger” 25-26 Pasientombudssamling Helse Øst 26.04 ”Betydning av dokumentasjon i tilsyns- og pasientskadeerstatningssaker” Foredrag for diabetessykepleiere

20

Mai 03.05 Besøk på ordførerens kontor 08.05 Møte med Tøyen distrikspsykiatriske senter 09-09 Helserettskonferansen 09-11.05 Ledersamling 10.05 Informasjonsmøte på Ila Hybelhus 14.05 Etatssjefsmøte 15.05. Undervisning Bydel Nordre Aker 16.05 Møte med Sosial- og helsedirektoratet 22.05 Foredrag Oppsøkende tjenester, Rusmiddeletaten 24.05 Konferanse pasientsikkerhet 24.05 Møte hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet 29.05 Foredrag for selgere = OSLO 30.05. Undervisning Bydel Søndre Nordstrand 30-31.05 Styremøte for pasientombudene i Bergen 30-31.05 Seminar for Juristforbundet Juni 04.06 Møte/mottak på Feltpleien 04.05. Møte i programkomiteen vedrørende konferansen ”.. Å bedre skal det bli…” 06-08.06 Ledersamling 07.06 Media – Dagsavisen vedrørende prioritering av pasienter 11.06 Konferanse evaluering av rusreformen 12.06. Møte kvalitetsavdelingen Ullevå universitetssykehus 12.06 Mottakelse hos ordføreren 13.06 Ledersamling hos pasientombudskollegiet 13.06 Frokostmøte hos Helse- og velferdetaten 15.06 Foredrag Villa Ly, Diakonhjemmet 19.06 Foredrag Montebello akuttinstitusjon, Aker Universitetssykehus 19.06 Styremøte i Forum for helserett 20.06 Foredrag H7, Bymisjonen 21.06 Møte med Oslo Taxi 25.06. Møte referansegruppe Sosial- og helsedirektoratet 25.06 Møte med Sosial- og helsedirektoratet 26.06 Møte med legemiddelprodusent 26.06 Møte på Akershus universitetssykehus 29.06 Møte vedrørende prosjekt med Sosial- og helsedirektoratet. Juli 06.07 10.07 11.07 16.07 26.07

Prosjekt med Sosial- og helsedirektoratet Mediekontakt NRK Mediekontakt NRK Mediekontakt med NRK dagsnytt Mediekontakt med NRK sameradioen

August 07.08 07.08 10.08 15.08 15.08 15.08 16.08 20.08 21.08 21.08

Møte med byråd for velferd og sosiale tjenester Mediekontakt AftenAften og Grorud Avis Møte med arrangører av datakurs for eldre Møte med Statens Helsetilsyn Møte med Seniorsaken Intervju med Oslo NÅ Møte i helse og sosialkomiteen vedrørende bystyrets aktiviseringsmelding Møte med Vern for eldre Foredrag vedrørende pasientrettigheter og ombudet på akuttinstitusjonen i Storgaten Møte med det Sentrale eldrerådet


21.08 23.08 23.08 27.08 27.08 28.08 28.08 29.08 29.08 30.08

Møte med Statens Seniorråd Intervju NRK Intervju av Seniorbladet Møte med Oslo Røde kors Møte Nordstrand demensforening Omvisning nye Ahus Møte med pasientombudene Møte i Sosial- og helsedirektoratet Møte med Norsk pensjonistforbund Ordføreren kom på besøk

September 04.09 Debattmøte med politikere 06.09 Møte Vestli pensjonistforening 06.09 Møte Ullevål universitetssykehussykehus 07.09 Møte Sosial- og helsedirektoratet 11.09 Møte i norsk selvhjelpsforum 12.09 Hellerud pensjonistforening 13.09 Frokostmøte for ledere i sosialtjenesten 14.09 Østlandssendingen 17.09 Konferanse – Innvandrere og helse 17.09 Veilederkurs 19.09 Konferanse i regi av Pensjonistforbundet – hva slags eldreomsorg kan vi vente oss 20.09 Styrmøte i pasientombudskollegiet 21.09 Møte i Sosial- og helsedirektoratet 21.09 Demensdagen 24-25.09 Konferanse – Helsetjenester til eldre 25.09 Veilederkurs 25.09 Møte med Nordea 25.09 Møte med Rusmiddeletaten 25.09 Møte med Ullevål sykehus 27.09 Besøk Lambertseter alders- og sykehjem 27.09 Møte med lederteam på Grorud distriktspsykiatriske senter 28.09 Åpning av Sykehjemsetatens informasjonssenter Oktober 01.10 Informasjon Haugerud seniorsenter 01.10 Møte med Sykehjemsetaten 01.10 Rådhuset – markering av de eldres dag 01.10 Veilederkurs 02.10 Møte med ledergruppe Lovisenberg distriktspsykiatriske senter 03.10 Møte med lokalforening for ”Livsglede for eldre” 04.10 Marcus Thranes hybelhus. Foredrag pasientrettigheter og ombudet 08.10 Sammen med tannhelseetaten på Manglerud seniorsenter 09.10 Presentasjon av Eldreombudet for bydelseldrerådene 10.10 Undervisning Alna distrikspsykiatriske senter 10.10. Mediekontakt NRK 11.-12.10 Årlig helserettskurs 15.-16.10 Konferanse Rus og Psykiatri 16.10 Møte med Vern for eldre 17.10 Kurs i helsrett for Ullevål universitetssykehus 18.10 Møte i Sosial- og helsedirektoratet 19:10 Mediakontakt VG 21.10 Mediekontakt Østlandssendingen 22-23.10 Helse- og sosialrettsseminar Møte med lederteam på Søndre Oslo distriktspsykiatriske senter Møte med Juss-buss Karl Evang seminaret 2007 22.10 Stiftelsesmøte og styremøte i Livsglede for eldre - Oslo 23.10. Mediekontakt AftenAften 23.10 Seminar om psykiatri og faglighet 25.10 Møte Grorud distrikspsykiatriske senter

25.10 26.10 26.10 30.10 31-04.11

Møte med elev- og lærlingombudet Møte på Gaustad sykehus Møte i pasientombudskollegiet Deltakelse på lansering av Demensplan 2015 ”Den gode dagen” Studietur til Stockholm

November 02.11 Mediekontakt AftenAften 05.11 Møte i Norsk pasientskadeerstatning 05.11 Temakveld for frivillig besøkende – Røde kors 06.11 Møte i pasientombudskollegiet 06.11 Møte med forbrukerombudet 06.11 Pasientforum 06.11 Manglerud pensjonistforening 06.11 Ledermøte Vinderen distriktspsykiatriske senter 06.11 Styremøte i Forum for helserett 07.11 Frokostmøte HEV – midlertidig bolig 07.11 Mediekontakt, Dagsrevyen NRK 08.11 Møte med seniorveiledere 09.11 Mediakontakt, Rus og Samfunn 11.11 Mediekontakt – Ottadalsradioen 12.11 Furuset seniorsenter, inkl. mediekontakt Groruddalen Avis 13.11 Møte med bydelseldrerådene 13.11 Informasjon for pensjonistklubb Grafiske fag 14.11 Oslo fylkesforening av Norsk pensjonistforbund 14.11 Mediekontakt Aftenposten 15.11 Mediekontakt Grimstad avis og Vårt Land 15.11 Møte kvalitetsutvalget Lovisenberg sykehus 19.11 Kirkens Bymisjons høring om skjult nød i Norge 19-20.11 Konferanse vedrørende ”Det moderne sykehus” 20.11 Møte Frelsesarmeen 20.11 Intervju Kommunal Rapport 20.11 Møte om psykiatri med Helse Sør-Øst 20.11 Regjeringens fattigdomskonferanse 21.11 Undervisning kvalifiseringssenteret Gamle Oslo 23.11 Undervisning GERIA 23.11 Ensjøtunet sykehjem og mediekontakt Kommunal Rapport 27.11 Pensjonistforeningene i bydel Nordstrand, inkl. mediekontakt Nordstrand blad 27.11 Brukerrådet Holmlia distriktspsykiatriske senter) 27.11 Ledermøte Alna distriktspsykiatriske senter 27.11 Erfaringskonferanse vedrørende frivillig forvaltning i Sosial- og helsedirektoratet 28.11 Foredrag fagmøte ved Frogner sosialtjeneste 29.11 Intervju Tidsskriftet Sykepleien 29.11 Styresmøte - Livsglede for eldre i Oslo 29.11 Mediekontakt NRK Rogaland

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Foredrag | og annen utadrettet virksomhet 2007

Desember 03.12 Møte Eldreaksjonen 05.12 Styremøte i pasientombudskollegiet 05.12 Møte i kvalitetsutvalget ved Aker universitetssykehus 06.12 Lystenning – Kirkes bymisjon 10.12 Medieoppslag AftenAften 11.12 Møte i Statens seniorråd - eldre og minoriteter 11.12 Møte med Kirkens bymisjon 11.12 Møte Ullevål sykehus – ambulansesaken 12.12 Informasjon om eldreombudet i Helse- og omsorgsdepartementet 12.12 Informasjon til bladet Allers 13.12 Intervju Sykepleien 13.12 Foredrag Advokatfirmaet Robertsen 18.12 Idedugnad - kvalitetsutfordringer i sykehjemsetaten 20.12 Møte med Boligbygg

21


22

Ă…rsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo


Pasientrettighetslovens kapittel 8 Pasientombud § 8-1. Formål Pasientombudet skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. § 8-2. Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasientombud i hvert fylke. Pasientombudets arbeidsområde omfatter offentlige spesialisthelse-tjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417). § 8-3. Rett til å henvende seg til pasientombudet Pasientombudet kan ta saker som gjelder forhold i den offentlige spesialisthelsetjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasientombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasientombudet, har rett til å være anonym.

om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasientombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasientombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende.

Årsmelding 2007 - Helse- og sosialombudet i Oslo

Pasientrettighetslovens kapittel 8 | Pasientombud

Pasientombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasientombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasientombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent. § 8-8. Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasientombud.

§ 8-4. Behandling av henvendelser Pasientombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasientombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. § 8-5. Pasientombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvistemålsloven § 204 til § 209 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger. Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). § 8-6. Pasientombudets adgang til helsetjenestens lokaler Pasientombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes offentlige spesialisthelsetjenester. § 8-7. Pasientombudets oppgaver Pasientombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding

23


Design : Sommersethdesign.no Foto: Paalstaven.com

Lille Grensen 7 – 0159 Oslo Tlf: 22 33 05 15 – Faks: 22 33 40 35 Epost: post@ombudet.no – Web: www.ombudet.no

Profile for Tom Sommerseth

Helse- og Sosialombudet Oslo  

Annual report 2007

Helse- og Sosialombudet Oslo  

Annual report 2007

Profile for youdecide
Advertisement