Issuu on Google+

VISMAgazine Nr 2 / 2009

- ET KUNDEMAGASIN FRA VISMA

Hans Blix: - Jeg innbiller meg at jeg er relativt effektiv Store gevinster med god brukeropplevelse Nordisk effektivitet - Det er Visma det

Martti Ahtisaari om fredsmegling og

NORDISK EFFEKTIVITET


LEDER

INNhOLD PÅsiden............................................................... 3

Nordisk effektivitet - hva er det? Det forsøker vi å besvare i denne første utgaven av Vismagazine med fellesnordiske artikler. Er vi i Norden mer effektive og hvorfor er det i så fall slik? Har vi en felles arbeids-, kultur- og verdiplattform som gjør oss mer effektive? Eller er det rett og slett en nødvendighet – å være effektiv – for at vi skal kunne være konkurransedyktige i en stadig mer globalisert verden? Kjente nordboere. I jakten på innsikt og gode svar har vi denne gangen møtt internasjonale og aktuelle profiler – fra hele Norden – med lang erfaring og stor respekt. I Helsinki tilbrakte vi nylig en formiddag med Martti Ahtisaari. Som regjerende Nobels fredsprisvinner deler han sin erfaring fra et langt og stadig mer effektivt liv som fredsmegler. I følge Martti står noen av de viktigste nordiske verdiene, som rettferdighet og pålitelighet, sentralt i enhver konfliktløsning. VISMAgazine har også møtt svenske Hans Blix, som senest for bare noen år siden fikk verdens mektigste statsledere til å lytte til svenskens sindige og balanserte retorikk. Ustanselige TV-opptredener og kjendisstatus verden over hjalp lite. Krig ble det likevel. I Irak. Hans refleksjoner om livet som inspektør og den nordiske effektiviteten kan du lese om i denne utgaven av VISMAgazine. Nordisk samarbeid. Med et særegent og sterkt fellesnordisk grunnlag – både tidligere og i dag – er også likhetstrekkene og behovet for samarbeid stort i det nordiske forretningslivet. Likevel er kravet til lokal kompetanse og lokal tilstedeværelse – innen en fellesnordisk plattform – stadig viktigere. Et selskap som ønsket å utnytte det beste – både ved å tilby nordiske og lokale løsninger for sine klienter – er det nordiske logistikkselskapet Trebuchet. I samarbeid med Visma – og gjennom outsourcing av økonomi og regnskap i hele Norden – lyktes Trebuchet med å etablere virksomheten i Norge, Sverige og Finland samtidig. Det ga store effektiviseringsfordeler også for klientene deres. Lokalt og i hele Norden. Brukervennlighet. For å tilrettelegge for økt effektivitet har Visma et eget utviklingsteam som jobber for å sikre at du og jeg skal få moderne og brukervennlige programvareløsninger med godt design og intuitivt grensesnitt. Vi har møtt to av testbrukerne, som er med på utviklingen. For oss alle. Valgfrihet. Som Nordens fremste effektivitetsleverandør innen programvare og outsourcing av økonomi, regnskap og administrative prosesser er Visma opptatt av valgfrihet. Vi vil at du skal kunne velge selv. Er det mest effektivt å ha programvaren i eget hus eller å outsource oppgavene? Også det dreier om effektivitet. Derfor vil vi fortsatt være en partner. For deg. Og alle de andre. I hele Norden.

Martti Ahtisaari Fredsmegler med nordiske verdier......................4 Gode brukeropplevelser sikrer effektivitet..........6 Gjennombrudd med riktig fagkompetanse i hele Norden........................................................8 Automatiserende butikkdataløsninger på Gardermoen...................................................10 Budsjettering: Viktigere enn noensinne!................................... .11 Typisk nordisk slik Vismas kunder ser det.........12 Bli en mer attraktiv arbeidsgiver.......................13 Hans “Volvo” Blix Effektiv og pålitelig............................................14 Nordisk effektivitet – Det er Visma det............16 Visma-profilen....................................................18 Nytt fra Visma....................................................20 LØNNSaktuelt................................................... 21 FAGnytt..............................................................22 PÅsistesiden: Egil “Drillo” Olsen – Effektiv fotball.................23

Ha en inspirerende og effektiv høst!

Aase Settevik Redaktør

UTGIVER: Visma • Karenslyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • Fax: + 47 23 15 80 81 • www.visma.no • E-POST fornavn.etternavn@visma.no • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Elisabeth Løvseth • REDAKSJON: Aase Settevik, Line Drolsum, Elisabeth Løvseth, Anna Ognedal, Henning Karlsen, Anne-Mette Borgås Nilsen, Bengt Lerpold, Magnus Brøyn/Coxit Public Relations • FOTO: Marianne Straw, Hans Runesson, FrPMedia, Visma, Coxit Public Relations • PRODUKSJON/-UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS • OPPLAG: 40.000

www.visma.no 2

VISMAgazine 2/09


3 effektive 1. Hva er du aktuell med om dagen? 2. Hva betyr effektivitet for deg? 3. Hvilken ny oppfinnelse ville gjort hverdagen din mer effektiv?

Siv Jensen

Erna Solberg

Partileder i Høyre

Formann i FrP

1. Stortingsvalget senere i høst gir meg noen veldig travle dager. Årets stortingsvalg blir et viktig valg, hvor vi i FrP skal vise frem vårt regjeringsalternativ. For å gjøre det må jeg reise mye, besøke mange og delta på debatter – men jeg gleder meg. Det er umulig å være politiker om du ikke liker valgkamp, og sånn sett er jeg heldig.

1. Mye! Ettersom jeg nå er i innspurten av valgkampen er det hektiske dager med mange aktiviteter som reiser, debatter og møter med velgerne. Jeg opplever mye spennende, og treffer mange interessante mennesker. Det er en opplevelse å reise landet rundt, både med bil, tog, fly og helikopter. Valgkamp er morsomt!

2. Det betyr alt! I min hverdag er det ikke mye som kan planlegges. Det jeg trodde ville bli en rolig dag kan fort bli en travel om nyhetsbildet forandrer seg. Som politiker er det ofte nyhetsbildet som avgjør om man skal tilbringe kvelden i et TV-studio, eller om man har fri. Det gjør at jeg må prioritere hardt, og være effektiv. Eksempelvis er det å få tid til å trene en utfordring. Det handler ofte om å tenke praktisk, og med planlegging går alt. Hvis det for eksempel er ledig mellom to avtaler får jeg tid til å trene.

2. Effektivitet for meg handler om å oppnå det resultatet man ønsker, uten å sløse med ressursene. Det betyr at resultatene jeg og vi oppnår må stå i forhold til tiden som nedlegges i arbeidet med å nå målet. Dette er svært viktig for meg, både i og utenfor en valgkamp, og fører til at dagene mine blir svært godt utnyttet, og all tilgjengelig tid blir fylt med viktige aktiviteter.

3. Med travle dager er det lett å ønske at døgnet noen ganger hadde 25 timer. Det er nok mange med meg som har ønsket seg nettopp det.

3. Det måtte ha vært en eller annen dings som alltid visste hvor jeg hadde lagt fra meg alle småtingene mine, slik som mobiltelefon, nøkler og kam. Disse tingene har en tendens til å befinne seg på alle mulige steder jeg ikke trodde de kunne være.

Visma med markedsledende Visma samarbeider med priser på mobiltelefoni SuperOffice om CRM Visma og NetCom har inngått et treårig samarbeid som sikrer kunder av Vismas innkjøpssamarbeid og fordelsprogram mobiltelefonipriser som er blant markedets beste. - Vi tilbyr bedrifter og organisasjoner å bli med i en felles innkjøpspool for produkter og tjenester relatert til virksomhetsdrift og administrasjon, slik som for eksempel mobiltelefonabonnement. I tillegg leverer vi et program med ferdigforhandlede rabattavtaler for ansatte. Dette gjør det mulig for bedrifter og organisasjoner å tilby ansatte og medlemmer gode tilbud på produkter og tjenester til bruk i privat sammenheng, forteller konsernsjef i Visma, Øystein Moan, og legger til; - Med over 4000 bedrifter og titusener forbrukere i ryggen er vi i posisjon til å forhandle fram de beste avtalene. Vi er veldig glade for at vi i samarbeid med NetCom kan tilby kundene svært konkurransedyktige priser på mobiltelefoni. I tillegg til telefoni selger Visma rabattavtaler innen områder som for eksempel kontorrekvisita, bensin, strøm, forsikring, flyreiser og hotell. Les mer på visma.no/innkjøp

Visma inngår et samarbeid med SuperOffice og innlemmer deres salgsstøttesystem i egen portefølje, under navnet Visma SuperOffice. Visma satser videre på CRM (customer relationship management) og tilbyr nå kundene av Visma Business å integrere økonomisystemet med markedets ledende salgsstøtteløsning. Dermed kan enda flere Visma-kunder få hjelp med å effektivisere prosessene for salg og kundedialog. - Kundene våre er svært opptatt av kostnadskontroll, og i det arbeidet spiller våre ERPløsninger en avgjørende rolle. Ved hjelp av gode og solide CRM-løsninger får bedriftene også bedre kontroll på salg og inntekter. Det å jobbe strukturert med kunderelasjoner, selve grunnlaget for inntjeningen, gir resultater på alle fronter. Og ved å knytte sammen økonomisystem og CRM-løsning kan kundene våre automatisere manuelle rutiner innen salg og økonomi. Gjennom den nye avtalen med SuperOffice satser vi videre på integrerte systemer, og kan tilby kundene å utvide økonomisystemet med markedslederen blant CRM-systemene, sier Øystein Moan videre.

Une Amundsen i SuperOffice og Øystein Moan i Visma

Han mener Visma SuperOffice har blitt en god løsning som vil gjøre det enklere for bedriftene å skaffe lønnsomme kunder, og holde på de kundene de allerede har.

VISMAgazine 2/09

3


VISMAgazine webTV Se og hør mer på: visma.no/webtv

FREDSMEGLER MED

NORDISKE VERDIER - Hver morgen tenker jeg at dette er den første dagen i mitt liv. Hva kan jeg gjøre og hvilke spennende ting skjer? Det er livsfilosofien til Martti Ahtisaari - tidligere president i Finland – men for de fleste kjent som årets vinner av Nobels fredspris. Presidenttiden er nå tilbakelagt og overtatt av Nobelpristiden, som virkelig har satt fart på 72-åringens popularitet internasjonalt. Den har alltid vært betydelig, men nå enda større. Likevel kanskje ikke så rart at Martti – med sine nordiske aner og oppvekst i skibyen Koupio øst i Finland – ikke var umiddelbart kjent for CNN da det norske Nobelinstituttets leder kunngjorde han som vinner av fredsprisen. Bak kulissene visste den amerikanske TV-kanalen og verdens fremste nyhetsformidler de siste tiårene hvordan jakten på Marrti fra Finland begynte umiddelbart. Det har vært en hektisk tid siden den gang, med stor pågang og sterk prioritering. Det er derfor med følelsen av en slags audiens VISMAgazine møter Martti Ahtisaari på hans nye kontor i Helsinki den første dagen han selv iakttar kontoret. Inntil nylig satt han nemlig sammen med Visma i den finske

4

VISMAgazine 2/09

hovedstaden. Det er ikke tull. Sammen med sine fredstropper i fredsmeklingsbyrået Crisis Management Initiativ (CMI) leide han kontor av Visma. Slik har det vært i lang tid. Til vi kommer på besøk. Det var effektivt, men etter den siste tids kraftig oppblomstring i interessen for hans arbeid, litt for liten plass. Vi får en eksklusiv rundvisning – ledet av Martti selv – samtidig som han selv guides rundt i lokalene, før vi begir oss inn på det nye møterommet til klargjøring av webTV- og magasinintervju. Martti er i gang. Vi er i gang. - Jeg føler meg ekstremt heldig. Jeg har lykkes i min karriere ved å få muligheter og dermed vise hva jeg kan. Samtidig har jeg fortsatt mulighet til å påvirke prosesser i verden, og etter at jeg mottok Nobels fredspris blir jeg lettere hørt enn tidligere, sier Ahtisaari. Martti Ahtisaaris opphav må du ikke reise langt for å finne. Han er nemlig mer nordisk enn mange. Selv føler han seg både litt norsk, litt svensk og selvfølgelig finsk. Bakgrunnen for hans nord-

iske opphav kan spores helt tilbake til 1872, da hans oldefar flyttet fra Norge til Finland. - Jeg føler meg nok mer hjemme i Norden enn mine medborgere. Jeg ser på meg selv som nordisk og europeisk samt som en verdensborger, sier den reisevante fredsprisvinneren som har tilbrakt store deler av livet på andre kontinenter, deriblant i New York etter en mannsalder i FN. Som president i Finland fikk han kallenavnet ”Matka-Mara”, eller ”Reise-Mara” (Mara er forkortelse for Martti på finsk). I sommer var han på minibussferie i Sverige med gode venner, og hele turen ble avsluttet med en typisk svensk krepsefest i august. Martti er en sann nordboer. Norden er et spesielt sted i verden. Et ungt menneske her får kanskje den beste utdanningen i verden. Man kan komme så langt man vil, det finnes ingen hinder – mulighetene er der. Det avhenger kun av deg, det er det viktigste.

PÅLITELIG OG RETTFERDIG Han mener vi både hver for oss – og samlet – er forandret. Det hadde vært hensiktsmessig å slå kunnskapen sammen og samarbeidet tettere. Nå befinner vi oss ofte i en konkurransesituasjon, og vi måler hverandre på hvem som gjør det best. De nordiske verdiene har Martti alltid med seg til forhandlingsbordet – hvor enn


Martti Ahtisaari • Født 23. juni 1937 (72 år gammel) • President i Finland fra 1994 til 2000 • FNs spesialutsending under Kosovo-forhandlingene • Var sentral i fredsprosessen som førte til at Namibia ble erklært selvstendig fra Sør-Afrika i 1990 • Mottok Nobels fredspris i 2008

finsk. Før vi avslutter på delvis norsk. Men som fredsmegler kan man ikke alltid være populær, skyter Martti inn. Det vet han etter år i konfliktsonen. - Det er stunder hvor man ikke kan være populær. Det er viktig å forstå realitetene i livet, og de har jeg forstått for svært lenge siden. Akkurat nå om dagen ser det imidlertid uansett ut som om han er svært populær. Om man spør folk på gaten i Helsinki om Martti Ahtisaari får man korte og tydelige svar. Det er jo Martti. Hans respekt blant folket veier tungt. Det fremstår nesten litt kongelig i republikken Finland.

EFFEKTIV FREDSMEGLING Før jul i fjor ble den allerede profilerte fredsmegleren tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å løse internasjonale konflikter på flere kontinenter i over 30 år. Det vanskeligste ved tildelingen var å begrense invitasjonsene ettersom listen over venner og kjente begynner og bli lang og bred internasjonalt sett. - Jeg var veldig takknemlig. Blant de vel 200 foreslåtte kandidatene finnes det mange som har gjort mye godt. Det finnes enormt mange som kunne ha fått prisen. Effektivitet og fredsmegling er kanskje ikke begreper som hører like tett sammen som økonomiprogrammer og regnskapstjenester. Og selv om verdens mest kjente fredsmegler det siste året kjenner godt til Visma, mener Ahtisaari at det finnes muligheter. Også i konfliktsoner. Og effektivitet er derfor også et viktig element i fredsmegling. Løsningen er å fokusere på sluttresultatet helt fra begynnelsen. I tillegg til å forstå hva som ligger bak konflikten. Fredsmegling handler ikke om å møtes på midten – slik mange tror – men heller hvordan man skal oppnå den ønskede situasjonen på en best mulig måte for begge parter. - I alle prosesser har jeg startet med å forklare hva sluttresultatet kommer til å bli. Om ikke det gjøres blir prosessen helt håpløs, og hele meglingen vil ta år.

Kanskje er jeg blitt for gammel til å bruke lang tid, og derfor muligens blitt litt hard. Samtidig må man huske at man ikke kan løse alle konflikter, og det burde man heller ikke, sier Ahtisaari og tar tak i magasinet foran seg – om effektivitet fra Visma – før han blar seg inn i ettertanken og utbryter: - Fredsprosessen som ledet frem til Namibias uavhengighet fra Sør-Afrika i 1990 varte i hele 11 år. Prosessen med å avgjøre Kosovos status var betraktelig mer effektiv. I Kosovo startet han oppdraget i november 2005 og det ble avsluttet to år og tre måneder senere. Den korteste fredsavtalen Martti har vært med å utforme var på kun syv sider.

YRKESSTOLTHET Uansett om du er fredsmegler eller medarbeider i den lokale kolonialen må du være stolt av det du gjør. Den profesjonelle stoltheten er viktig i følge den tidligere presidenten. Om fredsprisvinneren selv skulle fått muligheten til å velge yrke igjen, så ville han tatt nøyaktig de samme valgene. - Jeg liker å gjøre det jeg gjør. Jeg var 40 år da jeg ble spurt om å være med i FN, vanligvis er man 20 år eldre. Jeg har vært heldig, sier Ahtisaari, og tillegger: - En venn sa til meg at nå som jeg har mottatt Nobels fredspris har jeg et ansvar for å gjennomføre det jeg tidligere har planlagt av prosesser. Blant annet konflikter som har gått i lås, men som kan bli løst. Så med nye kontorer og enda større gjennomslagkraft enn noen gang – får vi inntrykk av at arbeidet langt ifra er over for Nordens fredsbauta. På vei ut overværer vi den uhøytidelige avdukingen av enda en Marrti – nå på sokkel – i form av en statue Det Norske Nobelinstituttet har laget av den finske fredsmegleren. Etter to timer med Nobelprisvinneren kan det nesten oppleves konfliktfylt å innta den effektive hverdagen igjen. Ikke fordi det nødvendigvis er det. Men fordi det har vært så fredfullt å samtale med Nordens Martti. Som fortsatt holder koken. Det er helt klart.

“Norden er et spesielt sted i verden”

i verden han engasjerer seg for å bidra til fred og konfliktløsing. Det er han helt tydelig på. For det er også noe av kjernen i vår nordiske kultur og samfunnsarv. - Vår grunnholdning i Norden er å være pålitelige og rettferdige. De verdiene tar jeg med meg når jeg møter konfliktsituasjoner. Det er ikke overraskende at mange i Norden, og spesielt Norge, har

vært involvert i fredsmegling. Vårt verdigrunnlag er likt. Vi kan ta avstand og se på situasjonen og påse at begge parter blir behandlet rettferdig. Det å ikke ta side – det er den eneste måten å få fred på, sier Martti. Selv snakker han både flytende svensk og engelsk – så intervjuet foregår på flere språk. Etter en start på svensk, glir vi over på engelsk og

VISMAgazine 2/09

5


GJENNOM GOD

BRUKEROPPLEVELSE SIKRES DIN EFFEKTIVITET Se for deg at du sitter og jobber i Visma-programmet ditt - og en tanke slår deg: Her er det faktisk noen som har tenkt på hva jeg vil ha, mine behov. Bak din oppfatning og daglige bruk ligger det nemlig et dedikert og målrettet arbeid – for å sikre at programmet faktisk skal være mest mulig effektivt og brukervennlig. Denne artikkelen dreier seg ikke om Visma eller samarbeidet med andre kunder – men om deg. For Visma er det viktig at du som bruker skal oppleve at programvaren er tilpasset dine behov, slik at arbeidshverdagen blir mest mulig effektiv fordi oppgavene utføres på kortest mulig tid, og du slipper å bruke unødig tid på å lete etter funksjoner i programmet. For å skape denne typen gevinster og fordeler for deg – som du etter hvert kanskje tar for gitt – jobbes det målrettet av mange. Det er også grunnen til at Visma har et

Camilla Johansson i Visma (midten) observerer Karin Dahlberg og Marie Nielsen i VoB mens de bruker programmet fra Visma

6

VISMAgazine 2/09

eget team som på dine og alle andres vegne jobber dedikert med å undersøke brukernes behov for å finne de mest intuitive og effektive løsningene, og tilpasse programmene deretter. Teamet ble etablert for flere år siden, men er ukjent for mange. Arbeidet bidrar til å gjøre Vismas programvare brukervennlig, sikker og behagelig, samtidig som interaksjonsdesignet – det du ser og navigerer i når du bruker programmet – er funksjonalistisk, rent og enkelt. Vismas brukervennlighetsteam har utviklet en rekke ledende pro-

sesser og rutiner – som gjennom- Johansson. Hun arbeider som usaføres ved utvikling av nye løsninger bility engineer i Växjö i Sverige, og og videreutvikling av eksiterende er en del av Vismas utviklingsteam. programvare. Prosedyrene innebærer å være tilstede sammen DIREKTE FEEDBACK med brukerne av programmet for Som en del av det målrettede og å virkelig se hvordan det fungerer systematiserte utviklingsarbeidet i brukernes miljø, og med deres inviterer Visma enkelte referansearbeidsoppgaver. Aller først fore- kunder til å være med på deler tar teamet en intern undersøkelse av arbeidet. Vård och Behandling av programvaren og identifiserer (VoB) i Sverige er et offentlig organ forbedringspotensialer. Deretter som drifter flere familiehjem for gjennomfører de feltstudier ute utsatte barn, ungdommer, unge hos ulike kunder der de studerer voksne og familier. De benytter hvordan brukerne jobber. Når da- Vismas programvare i sin daglige taene er samlet inn utføres en drift, og har i en lengre tid bidratt sammenligning i videreutviklingen med supportsta“En rekke selskaper av enkelte av Vististikk, før det vil nyte godt av at vi mas programmer utvikles skisser i samarbeid med for nye program- som brukere har vært Vismas brukervareversjoner. vennlighetsteam. med på å videreutvikle - Når vi er ute - For oss har programvaren hos kundene sitdet vært mange ter vi sammen fordeler ved å fra Visma” med brukeren være med på – Karin Dahlberg, VoB og observerer dette. Vi ønsket hvordan de jobber og ser hva de å få tilpasset programmet bedre gjør i programmet. Samtidig film- til våre behov, og så derfor raskt er vi skjermen deres for å kunne fordelen med å samarbeide med bruke filmen som dokumentasjon Visma på dette. Vi ga tilbakemeldi utviklingen senere, sier Camilla ing på hvordan vi synes program-


og brukere kan nyte godt av optimale programvareløsninger. På den måten sikrer vi gode standardløsning tilpasset de aller flestes behov i hverdagen, sier Johansson i Visma. I de aktuelle testgruppene er det både tidligere brukere og førstegangsbrukere, slik at undersøkelsene skal gi mest mulig realistiske og verdifulle resultater. - På denne måten kan vi faktisk bidra til å forenkle hverdagen til våre kunder slik at de skal bruke minst mulig tid i programmet og selv bli mest mulig effektive. Det er mange små selskaper med administrative oppgaver som må fordeles på ansatte som egentlig jobber innen andre fagområder. I slike tilfeller – og ellers – er det viktig at programmet er mest mulig intuitivt, sier Johansson.

GOD OPPLEVELSE

met passet våre behov, og hva som måtte til for at det skulle fungere enda bedre. Etter denne prosessen fungerer det betraktelig mer effektivt, sier Karin Dahlberg, økonomiansvarlig i VoB. En tilleggsgevinst for Vård och Behandling har vært et tettere forhold til flere deler av Visma. - De på support har vært helt suverene, og vi har kommet nærmere dem som kan hjelpe oss med programmet, forteller Marie Nielsen, økonomiassistent i VoB.

INTUITIVE TASTETRYKK På et overordnet nivå dreier dette seg imidlertid om å utvikle effektive og gode programmer for alle Vismas kunder og brukere. For å lykkes med dette, satses det betydelige ressurser på å skape en tett og god interaksjon med brukerne – slik at deres behov og innspill tas med hele veien. Når skisser til nye programversjoner er ferdige tas de med til kundene, som igjen gir sin tilbakemelding på forslagene relatert til brukergrensesnitt, funksjonalitet og totalopplevelse. - Det er svært viktig for oss å

være ute hos kundene våre for å ing på - med fokus på kostnadsse hvilke utfordringer de støter på besparelser, lønnsomhet og effekved bruk av programmene i hver- tivitet for kunden. dagen. Vismas programmer skal være mest mulig intuitive og enkle MÅLRETTET EFFEKTIVITETSØKNING å ta i bruk – men uten at vesentlig Gjennom Vismas utviklingsproog viktig funksjonalitet forsvinner. sesser involveres mange parter og Dette dreier seg sånn sett om å det er viktig å evaluere resultatene. sikre at behovene til alle bruker- Derfor har Visma en ambisjon om grupper tas med i programvareut- å gjennomføre effektivitetstester viklingen. For oss i Visma er det etter alle utviklingsprosjekter. blitt en helt innarbeidet del av vår - Nylig lot vi 12 personer utføre metode for programvareutvikling. gitte arbeidsoppgaver i programDet er et viktig satsingsområde varen slik den var tidligere. Vi for oss, da brukerne og kundene målte tiden de brukte på å utføre kjenner sine behov aller best selv. oppgavene og antall museklikk. I tillegg benytDeretter skulle ter kunden ofte “For oss har det vært de samme øvprogrammet anutføres mange fordeler ved å elsene nerledes enn det igjen, men da i være med på dette” prototypen av vi utviklere gjør. Derfor er det den nye versjo– Marie Nielsen, VoB viktig med obnen. Resultatene servasjon, sier Camilla Johansson var slående. Arbeidet gikk da i Visma. nesten dobbelt så raskt i den nye Kundenes tilbakemeldinger programvareversjonen. Det er benyttes også i den videre utvikling- slike gevinster vi jobber for å sikre en av programmet – som gjerne våre kunder og brukere – ikke pågår i flere faser. Enkelte ganger bare én dag, men hver dag – og utformes også en prototype av derfor er dette viktig for oss. Det programmet som kundene kan er også viktig å samarbeide med teste og gi enda en tilbakemeld- brukerne, slik at alle andre kunder

Som testkunder er Dahlberg og Niesel i Vård och Behandling overbevist om at deres deltakelse i programvareutviklingen har bidratt til å effektivisere hverdagen for flere enn dem selv. - Jeg er overbevist om at en rekke selskaper i Norge, Sverige og Finland vil nyte godt av at vi som brukere har vært med å videreutvikle denne typen standardisert programvare fra Visma, slik at alle kan jobbe mer effektivt og oppnå økt konkurransekraft for sin bedrift i hverdagen, sier Marie Nielsen. - Samtidig har det ikke tatt oss mye tid å være med å utviklingsprosjektet, ettersom vi kun har jobbet som vanlig og Visma har observert oss under arbeidet. Jeg håper mange vil få nytte av det, sier Karin Dahlberg.

KORT FORTALT • Vismas utviklingsteam har som ambisjon å utforme mest mulig brukervennlige, intuitive og effektive programmer • Først gjennomgås forbedringspotensialet på den aktuelle programvaren • Så innhentes tilbakemeldinger fra brukerne i flere omganger - ved observasjon og samtaler • Deretter systematiseres tilbakemeldinger og supportstatistikk, og basert på dette utvikles nye programvareversjoner

VISMAgazine 2/09

7


GJENNOMBRUDD MED RIKTIG

FAGKOMPETANSE I HELE N

Logistikkselskapet Trebuchet satset hardt og etablerte virksomheten i Norge, Sverige og Finland. Samtidig. Det skjedde midt i finanskrisen. I slike tider vinnes markedsandeler. Raskt. Med mål om å effektivisere klientenes nordiske verdikjeder innen logistikk og distribusjon ble vurderingen av egen og andres sentrale fagkompetanse avgjørende. Og med Visma i Norden ble etableringen raskt en suksess. Trebuchet ble startet av tre erfarne gründere som ønsket å etablere et nytenkende logistikkselskap. Med nye prosesser og stor erfaringsbasert kompetanse skulle det skapes større merverdi for Trebuchets klienter gjennom komplette tjenesteleveranser innen distribusjon og logistikk rettet mot utvalgte segmenter innen varehandel i Norden. Dette ville være mulig å oppnå med en bredde av tjenester og fagkompetanse - både egen og gjennom nære partnere. Mye av kompetansen satt Trebuchet på selv, men for å etablere et uavhengig logistikkselskap med evne til å gjøre et raskt og effektivt gjennombrudd i hele Norden, trengtes også en nordisk organisasjon for økonomi

8

VISMAgazine 2/09

og regnskap for Trebuchet og deres klienter. Løsningen ble outsourcing. Trebuchet valgte Visma – for seg og sine klienter – i hele Norden. - For oss var det viktig å få en partner med lokal tilstedeværelse og kompetanse. Samtidig var det helt avgjørende å få på plass en nordisk løsning, noe Visma kunne tilby i alle land. Med Vismas utstrakte tilstedeværelse av fagkompetanse innen økonomi, rådgivning og regnskap i hele Norden ble gjennombruddet muliggjort, sier Thomas Føyen, en av gründerne og partnerne i Trebuchet. Men historien stopper ikke der. - Trebuchets forretningsidé bygger på at konkurrenter skal

samarbeide innen distribusjon og logistikk for å oppnå konkurransefortrinn. Trebuchet drifter nettverket og tilbyr de aktuelle tjenestene som deres klienter har behov for – og tilrettelegger dermed for at det oppnås synergier gjennom samarbeid i nettverket – noe som vil gi lavere kostnader og bedre service for klientene. Prosessene er komplekse – men potensialet betydelig. For å lykkes måtte det satses på avanserte verktøy for sikker og god informasjonsflyt, vareflyt og kontantstrøm, sier Thomas Føyen i Trebuchet. Arbeidet med å bygge opp økonomiløsningen – og velge outsourcingspartner – ble ledet av Janicke Mortensen, som er Finance

Manager for Trebuchet i Norden. Hun forteller at det lå klare kriterier til grunn for valget av Visma. - For oss var det viktig å finne en god løsning på det løpende behovet for fagkompetanse og regnskapstjenester. Vi så raskt at behovet var nordisk – både for oss og våre klienter. Som Nordens ledende outsourcingsleverandør innen økonomi og regnskap ble Visma valgt. Det bidro også til at selve kjernen i verdikjeden – for Trebuchet og våre klienter – ble bygget rundt et nettverk av samarbeid. Med selskapets 80 kontorer innen økonomi i Norden – ble tilgangen til fagkompetansen langt på vei en forutsetning for vellykket etablering med Visma i Norden.


ORDEN

Janicke Mortensen (t.h.) og Thomas Føyen har sammen med Toril Hatling Schønning i Visma (midten) sørget for et effektivt gjennombrudd i Norden.

Både for oss – og våre klienter. Valget viste seg å være helt riktig, sier Janicke Mortensen i Trebuchet.

SPARER KOSTNADER VED OUTSOURCING Som nær partner står som regel Trebuchet for oppbygging, tilrettelegging og drift av hele logistikkprosessen for klientene – noe som også innebærer ansvar fra A til Å. Med mangeårig erfaring var fokuset først på drikkevaresegmentet. Da selskapet lanserte tjenestene i Norge, Sverige og Finland samtidig i mars 2009 var den globale aktøren Foster’s EMEA første nordiske klient. - For klienten dreier det seg egentlig om det samme som for oss i Trebuchet – og Visma – nemlig å fokusere på den delen av verdikjeden som er konsentrert rundt egen faglig spisskompetanse. På det området har vi alle de beste forutsetninger for å lykkes – både individuelt og samlet – og

“Med Vismas utstrakte tilstedeværelse av fagkompetanse innen økonomi, rådgivning og regnskap i hele Norden ble gjennombruddet muliggjort” – Thomas Føyen, Trebuchet

“Vi vil outsource de arbeidsprosessene som ikke faller inn under vårt primære kjerneområde” – Janicke Mortensen, Trebuchet

dét er tanken bak hva vi ønsker å oppnå i form av økt merverdi for klienten. For denne typen selskaper innebærer det eksempelvis at vi i Trebuchet overtar en del av funksjonene. Ikke bare tilbyr vi økonomi- og regnskapstjenester sammen med Visma – men vi kan ta hånd om styring av varelager, kundeservice, ordrehåndtering og fakturering på vegne av klienten. I tillegg til alle behov for fysiske tjenester relatert til inngående logistikk, lager og distribusjon via ledende leverandører, sier Thomas Føyen i Trebuchet. For en leverandør eller importør er fordelene mange ved outsourcing av logistikken, da ressursene kan konsentreres rundt egne kjerneområder fremfor administrative oppgaver som faller utenfor de mest naturlige fagområdene. Samtidig gir tilgangen til nettverket både strategiske og operative fordeler for bedriften. - På samme måte handler det om å outsource de arbeidsprosessene vi ikke selv har de beste forutsetningene for å løse i hele Norden. I dette tilfellet til vår samarbeidspartner med den optimale fagkompetansen innen økonomi. Det handler kort fortalt om å ha få primære fokusområder fremfor mange, og samtidig ha de beste partnerne, forteller Mortensen. Til daglig leder hun oppfølgingen av samarbeidet med Visma i hele Norden. - I starten har fokuset vært på å levere distribusjons- og logistikktjenester til drikkevareleverandører, men fremtidsambisjonene er klare. Etter hvert som etableringene, klientene og nettverket øker i omfang vil vi også ekspandere til nye segmenter. Mange er åpne for å tenke nytt og kostnadseffektivt. Logistikk utgjør et sentralt og viktig område for vurdering av eksisterende strukturer og optimalisering av arbeidsprosessene – gjerne med outsourcing i flere ledd, sier Janicke Mortensen og tillegger: - Hos oss kaller vi denne typen moderne nettverkssamarbeid for fremtiden. Neste generasjon med gevinstoppnåelse og kostnads-

reduksjoner må nemlig komme gjennom å tenke nytt – innenfor rammen av det etablerte – og da er outsourcing og fokus på spisskompetanse riktig. Det vil skape økt kommersiell dynamikk og fornyet konkurransekraft for mange. - Trenden er i økende grad tydelig og tidene er nok i ferd med å innhente mange. Outsourcing av logistikktjenester vil med sikkerhet fortsette både for globale og lokale aktører. Det som blir avgjørende er å bygge opp det riktige tjenestespekter med den riktige og ledende kompetansen, sier Thomas Føyen. Ettersom Trebuchet selv tilbyr spisse tjeneste- og kompetanseløsninger til sine klienter, er de selv svært bevisste på hva de ønsker å outsource. - For oss er det enkelt. Vi vil outsource de arbeidsprosessene som ikke faller inn under vårt primære kjerneområde. Rett og slett fordi dét kan andre gjøre bedre for oss og våre klienter. Det relaterer seg hovedsakelig til økonomiske og administrative løsninger, hvor Visma har stor faglig tyngde. Med Vismas løsninger blir vi på vår side enda mer fleksible og effektive, noe som er med på skape økt merverdi også for våre klienter, sier Janicke Mortensen.

LOGISTIKK OG ØKONOMI Samtidig har Trebuchet og Visma etablert en komplett løsning innen økonomi for Trebuchets klienter, da stadig flere etterspør løsninger hvor logistikk- og regnskapsdata integreres i enda større grad. - På dette området ser vi et betydelig potensial og flere av våre klienter har allerede respondert positivt på initiativet. Vi fremstår

som ett team ut mot klientene og deres kunder med tjenester i hele Norden. Det er faktisk veldig avgjørende i denne sammenheng. Samtidig er det stor interesse for Vismas ulike løsninger; som elektronisk dokumentflyt, elektronisk reiseregning og muligheten for webbaserte rapporter, sier Mortensen. - Å ha tilgang til spisskompetanse innenfor disse områdene er en fordel for alle parter. Samtidig er det en stor fordel å ha samme regnskaps- og rapporteringssystem på tvers av landegrensene og klientforholdene, noe som skaper effektive prosesser til det beste for alle – ikke minst klientene

selv, sier Toril Hatling Schønning, som er markedssjef for region Øst i Visma og kundeansvarlig for Trebuchet. - Responsen på samarbeidet har så langt vært svært positiv. Vi opplever at samarbeidet forankrer og videreutvikler posisjonen i hele verdikjeden – både for Trebuchet og Visma – men ikke minst også for klientene og deres kunder. Det er grunnen til at denne typen målrettet outsourcing i flere ledd kommer for fullt, sier Mortensen og Hatling Schønning.

KORT OM TRebucheT • I operativ drift fra mars 2009 med 20 ansatte i Sverige, Finland og Norge • Tilbyr administrative og fysiske “supply chain-tjenester” i Norden • Bygger nettverk for å sikre synergier og stordriftsfordeler for klientene • Tilbyr alt innen “supply chain” med informasjons- og vareflyt samt fakturering • Betjener dagligvare, fag- og servicehandel samt storhusholdning • Har valgt Visma som regnskapspartner i Norden og partene samarbeider om integrasjoner mellom logistikk- og regnskapstjenester

VISMAgazine 2/09

9


Automatiserende butikkdataløsninger:

RASK, RASKERE,

RASKEST! På Gardermoen foregår det et europeisk eventyr. Et fininnstilt logistikkmaskineri forsyner millioner av kunder med et varevolum som normalt omsettes i enorme varehus andre steder i verden. Tax Free-butikken ved ankomst er blant Europas største, målt i omsetning per kvadratmeter. Og Visma er med på eventyret.

gjelder for kvaliteten på systemet vi bruker: det må være 100 % stabilt, både i kassene og i logistikkløsningen. Det er ikke rom for ”hick ups” hos oss. Vi vil ikke ha det, kundene våre liker det ikke og Oslo Lufthavn aksepterer det ikke, forteller Paulsen.

REDUSERER TASTETRYKK Å drive butikk uten lager krever en presisjon i logistikken og varepåfyllingen utenom det vanlige. Å drive en butikk som håndterer millioner av kunder hvert år er også noe utenom det vanlige. Travel Retail Norway (TRN) gjør begge deler. Dessuten tjener de gode penger, og har ambisjoner om å bli ledende i Europa. På Gardermoen treffer vi to driftige karer som mener at finanskrisen ikke har gjort dem mer opptatt av kostnadsbesparelse og effektivitet. De har allerede vært opptatt av det lenge. - Vi streber etter å drive så kostnadseffektivt som overhodet mulig, hele tiden. Vi bekymrer oss ikke

over eksterne faktorer som påvirker vår drift. Selvfølgelig merker vi finanskrisen, men vi kan jo ikke løse den. Vi er opptatt av å fokusere på det vi kan påvirke hver dag og jobber med det, sier administrerende direktør Morten Evjen.

EFFEKTIVITET = HASTIGHET + KVALITET Økonomisjef Petter Paulsen tar over og utdyper deres suksessfulle tolkning av effektivitet: - For oss handler det om hastighet og kvalitet. For å ta det første først, så handler hastighet igjen også om to ting: hastighet i kassepunktet og hastighet i systemet som ligger bak. Det samme

TRAveL ReTAiL nORwAy • Driver 6 døgnåpne Duty Free-butikker på flyplassene i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand • Har i tillegg en Travel Value butikk på Gardermoen for innenlandssreisende • Er eiet av den norske parfymerikjeden Esthetique og det tyske handelskonsernet Gebr. Heinemann • Betjener 1000 kunder i timen i de mest travle periodene • Har 500 ansatte

10

VISMAgazine 2/09

For å oppnå raskest mulig kasseekspedering har TRN jobbet tett med Visma for å få utviklet et brukergrensesnitt i kassepunktet som er så enkelt som overhodet mulig. Å redusere antall tastetrykk for hver kasseoperatør gir enorme gevinster når volumet og trykket er så høyt som i disse butikkene. - I de mest travle periodene passerer 1000 handlende kunder gjennom våre kasser hver time. Det er et høyt tall, som vi har jobbet for å nå, og vi skal bli enda bedre, sier Evjen.

hver dag, forklarer administrerende direktør Morten Evjen.

FLEST MULIG KUNDER Mot slutten av omvisningen passerer vi kassene i en av butikkene drevet av TRN og legger merke til et sjeldent syn i butikker i Norge, nemF.v. Raymond Walmestad fra Visma, Morten Evjen og Petter Paulsen fra Travel Retail Norway

AUTOMATISERTE BESTILLINGSRUTINER På samme måte som trafikken i kassene er høy, er omsetningshastigheten i hyllene også noe for seg selv. De skal aldri være tomme, og ”hyllevarmere” skal eliminieres. - Vi har jo ikke eget lager, og må derfor ha en automatisert prosess for bestilling av nye varer inn når noe går ut. I praksis fungerer det slik at kassabongene sendes elektronisk til det tyske logistikksenteret hvert 5. minutt. Det danner grunnlaget for varelevereansene, som kommer

lig posepakkere. Det gir unektlig et preg av ekslusiv handel, men vi blir raskt korrigert av Petter Paulsen: - Det er ikke fordi det ser ”fint” ut at vi har egne posepakkere ved kassene. Det handler om få folk fort gjennom kassene. Når køene er kortere er det flere som handler. Og så gjør det jo ingenting at kundene opplever det som god service, avslutter økonomisjefen.


– I år nytter det ikke å nøye seg med å kopiere budsjettet fra i fjor, sier Randi Celius i Visma

NÅ ER BUDSJETTERING VIKTIGERE ENN NOENSINNE! Høsten er budsjettid, og i disse økonomiske krisetider er det ekstra viktig å gjøre en grundig jobb med å sette opp et godt budsjett. Og å holde budsjettet levende med jevnlig oppdaterte prognoser, slik at det hele tiden gjenspeiler endringene i markedssituasjonen. - I år nytter det ikke å nøye seg med å kopiere budsjettet fra i fjor. Virkeligheten har endret seg så radikalt fra juni i fjor og fram til i dag, at budsjetteringsjobben i år blir mye viktigere – og vanskeligere – enn vanlig, fastslår Randi Celius i Visma. Hun har jobbet med budsjettering i mange år, både som budsjettansvarlig for ulike enheter i Visma, og i forbindelse med store outsourcingsprosjekter.

MÅ VæRE REALITETSORIENTERT Vanlig praksis er at budsjettet for neste år lages og godkjennes om høsten. Ofte baserer det seg på regnskapene for januar til september inneværende år, samt foregående år. - Spesielt i urolige tider blir dette feil. I en ustabil økonomisk situasjon er det avgjørende å ha styringsverktøy som gjenspeiler virkeligheten her og nå, sier Randi Celius, og fortsetter;

- Et budsjett blir aldri bedre enn kvaliteten på forarbeidet og grunnlaget det baserer seg på. Budsjetteringsarbeidet handler om å avdekke indikatorer som er viktige for bedriften. Blant annet er det viktig å kartlegge trender, se på ordrebøker fra tidligere, skaffe oversikt over kundefordringene, vurdere risiko for konkurser blant kundene, kjenne alle utgiftsposter, ha tenkt igjennom mulige tiltak for kostnadsreduksjoner, og være bevisst på eventuelle investeringsbehov.

LØPENDE JUSTERINGER MED PROGNOSER Budsjettet er et verktøy som skal fortelle noe om hvor bedriften skal være på et gitt tidspunkt, og som skal sette virksomheten i stand til å se utviklingstrender tidsnok til å justere aktiviteter og kostnader ut ifra hvordan en antar virkeligheten vil være. - Budsjettet er ikke ferdig når

styret har godkjent det en gang i løpet av høsten. Når markedssituasjonen for selskapet endrer seg er det viktig å vurdere justeringer i driften. Det opprinnelige budsjettet ligger i bunn som et utgangspunkt, men det skal oppdateres jevnlig. Hyppigheten på endringene i markedssituasjonen bør påvirke frekvensen på prognosene, mange bedrifter opererer med kvartalsprognoser. Budsjettet har ingen funksjon dersom det ikke brukes, sier Randi Celius.

VIKTIG FOR ALLE - ALLTID - Det å kunne planlegge, og ikke bare leve fra hånd til munn, er like viktig for små bedrifter som for store. De aller fleste bedrifter skal ha et budsjett, og budsjettet med oppdaterte prognoser bør være et fast punkt på styremøtene. Prognosene danner dessuten et nyttig grunnlag for påfølgende års budsjettprosess, mener Randi Celius. Hun understreker også at det ikke bare er ved nedgangskonjunkturer budsjettarbeid er viktig. - Når oppgangen kommer er det også viktig å oppdatere prognosene slik at nye muligheter og positiv utvikling utnyttes så tidlig som mulig, sier hun og avslutter dermed med et optimistisk perspektiv.

hjeLp TiL budsjeTTpROsessen? Visma kan bistå alle typer virksomheter med å sette opp budsjett, dersom det skorter på tid eller kompetanse til å gjøre det helt på egen hånd. Det er ikke slik at vi ”lager” budsjettet for kundene. Da ville virksomheten mistet mange av gevinstene i forhold til det å få kunnskap og oversikt over egen bedrift. Vår rolle er å gjennomføre det tekniske, samt bistå i prosessen, blant annet ved å stille kvalifiserte spørsmål og gi råd. Ved samtlige av Vismas 50 regnskapskontorer kan du få den bistanden du ønsker for at budsjettet skal bli et viktig verktøy i styringen av din bedrift.

VISMAgazine 2/09

11


Finnes det egentlig noen generelle fellesnevnere for arbeidslivet og virksomhetene i Norden? Og hva definerer vi selv som typisk nordiske egenskaper? Vi spurte et knippe av Vismas kunder om de er enige i at effektivitet er spesielt viktig for oss i Norden.

HØYT KOSTNADSNIVÅ

KREVER EFFEKTIVITET Eivind Ytterland jobber i energi-konsernet Shell som nordisk ansvarlig for avregning Hva er typisk nordisk? Selv om mange ser på Norden som en enhet hvor innbyggerne er like, er min erfaring at vi på mange områder er ulike og at man møter flere utfordringer enn forventet når man prøver å standardisere arbeidsrutiner mellom de nordiske landene. Historisk sett mener jeg de nordiske landene har vært veldig selvsentrerte, men det har skjedd en stor utvikling også på dette området de siste årene.   Hva er spesielt med arbeidslivet i Norden? Vi er små land med hovedsaklig små virksomheter, sett i internasjonal sammenheng. Arbeidslivet relaterer seg ofte til nærmiljøet.

Jan Thalberg er key account manager i forsikringsselskapet White Label Hva er typisk nordisk? Jeg tror det er typisk for folk i Norden at vi er nøkterne, og at vi er veldig ærlige, nesten på en naiv måte. Vi ønsker å tro det beste om folk. Og så er vi nysgjerrige - på en positiv måte. Hva er spesielt med arbeidslivet i Norden? Vi er flinke på å organisere virksomhetene våre med flate strukturer. Alle får si det de ønsker, og selv om ikke alle får være med å bestemme, så skal de i hvert fall være godt informert om beslutningene. Hva kjennertegner nordiske virksomheter om ti år? Vi må lede an i den teknologiske utviklingen, og virksomhetene må bli flinkere til å samarbeide med utdanningsinstitusjoner. Og vi må etterutdanne oss mer, slik at vi har kompetanse som kan gi oss konkurransekraft.

12

VISMAgazine 2/09

Men vi har også næringsliv som ligger langt fremme teknologisk, for eksempel offshore, skipsbygging, IT og bankløsninger. Vi har også blitt dyktige på videreforedling av naturressurser og utvikling av turisme. Firmaer med suksess i alle de nordiske land, er gjerne relatert til finans, service- og teknologinæringer.   Innen hvilke områder trenger nordiske virksomheter å være mer effektive enn virksomheter andre steder? Den nordiske utfordringen ligger i å ha ledende kompetanse som kan skape produkter med en egenverdi som gjør at kundene er villige til å betale ”litt ekstra” for disse. Det er viktig å ha fokus på kostnader. Å sette bort rutinemessige og administrative arbeidsoppgaver bør vurderes. Merkostnader som følge av topografisk beliggenhet er også en utfordring for mange. Vi må tenke smartere enn virksomheter andre steder.

Stein Bigseth er daglig leder i Neo-Select, som leverer forbruksmateriell til bygg- og anleggsbransjen

Tove Berfjord og Bente Ose jobber som henholdsvis IKT-konsulent og leder av personalavdelingen i Asker kommune. Hva er typisk nordisk? Vi i Norden er trauste og har begge beina på jorda. Dessuten er vi svært opptatt av kvalitet. Innen hvilke områder trenger nordiske virksomheter å være mer effektive enn virksomheter andre steder? Vi må ha effektive kommunikasjonsløsninger, og vi må markedsføre oss mer. Fordi vi har så dyr arbeidskraft er vi nødt til å samarbeide med andre virksomheter for å rasjonalisere, det ser vi også i kommunen der vi jobber. Hva kjennetegner nordiske virksomheter om ti år? Da har vi nok kommet enda lenger teknologisk. Og så er det nødt til å bli mer og mer samarbeid på tvers av virksomheter, det er helt sikkert.

Hva er spesielt med arbeidslivet i Norden? De fleste nordiske bedrifter er små, men oppfatter seg selv som store. Vi har nok en relativt lav arbeidsmoral, i hvert fall i Norge. Kanskje vi har det litt for godt her, vi som lever nå har hatt mye flaks. Innen hvilke områder trenger nordiske virksomheter å være mer effektive enn virksomheter andre steder? Det avhenger nok av bransje, men fordi vi har et så høyt kostnadsnivå og må konkurrere med langt billigere land er det viktig med samarbeid. Vi kan konkurrere på de tingene som kan flytte seg uten å måtte transporteres, altså kompetanse. Hva kjennertegner nordiske virksomheter om ti år? Jeg tror mange er kjøpt opp. De selskapene som fortsatt er nasjonale er nok små. Og for majoriteten av nordiske selskaper vil markedene ligge innenlands og i resten av Norden.


Lanserer fordelsprogram for ansatte:

VISMA VISER VEI – HVORDAN BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER

Innkjøpskompetansen står sterkt i Visma. Med det som utgangspunkt lanseres nå et nytt produkt, fordelsprogram for ansatte. Det er i all hovedsak en rabattordning for privatpersoner, men tilbys bedrifter, slik at de igjen kan tilby dette til sine ansatte. - Kampen om de beste hodene er noe alle arbeidsgivere kjenner til. Arbeidsmarkedet har de siste årene vært preget av mer og mer mobilitet. Og i økonomiske nedgangstider er det viktig for arbeidsgivere å ha andre virkemidler enn lønn til disposisjon for å knytte de ansatte tettere til bedriften. Fordelsprogrammer og ansattrabatter er et slikt virkemiddel, og det blir stadig mer populært. Forbrukerne blir mer avanserte og prisbevisste, og de vil garantert sette pris på å få gode tilbud gjennom arbeidsplassen.

FERDIG ORGANISERT - Vanligvis dukker det opp slike tilbud i de aller fleste bedrifter fra tid til annen. Noen kjenner kanskje noen som jobber hos en leverandør, og resultatet blir enkeltstående bedriftsavtaler som gir de ansatte fordeler. Men dette er sjeldent organisert, og det administreres ofte ikke så veldig effektivt. Med vårt fordelsprogram kommer både de ansatte og du som arbeidsgiver til dekket bord, forklarer Eivind Gundersen, som leder blant annet den delen av Visma som tilbyr administrative innkjøpstjenester.

MINDRE ADMINISTRASJON For Gundersen føyer det nye produktet seg naturlig inn i rekken av løsninger som bidrar til

å effektivisere virksomheters administrative rutiner og prosesser. - Visma har god erfaring med administrative innkjøpstjenester og har blitt spesialister på å forhandle fram de beste rabattene. Vi forhandler i dag på vegne av tusenvis av bedriftskunder og privatpersoner. Med store volumer får vi en unik forhandlingsstyrke og har i en årrekke tilbudt bedrifter markedets beste betingelser innen mange innkjøpsområder. Som en naturlig videreutvikling av disse tjenestene tilbyr vi nå ferdigforhandlede rabatter som bedriftene igjen kan tilby sine ansatte. Dermed slipper bedriftene selv å stå for forhandlinger, administrasjon, oppfølging og kvalitetssikring av avtalene. Med vår løsning vil bedriften ofte kunne tilby langt bedre priser enn det den selv kan fremforhandle.

lyser hvilke områder rabattene gjelder - Per i dag har vi svært gode priser på mobiltelefoni, IP-telefoni, bredbånd, kredittkort, forsikring (skade og helse), strøm og bil (bensin, utleie og rekvisita) – og mer til. Alle disse avtalene ligger på en webside som de ansatte får tilgang til når bedriften tegner avtale. På websiden er det også en elektronisk markedsplass med mange gode kampanjetilbud, opplyser Kvalvåg til slutt. Ansatte vil garantert sette pris på å få gode tilbud gjennom jobben mener Eivind Gundersen og Therese Hennø Kvalvåg

POPULæRT FOR FAMILIER For at fordelsprogrammet skal oppfattes som attraktiv av de ansatte, må det gi dem bedre priser på populære produkter og tjenester de allerede har i dag. Flere av disse områdene utgjør ofte vesentlige utgiftsposter for en familie, og det å få rabatter gjennom ansattavtaler vil være en viktig besparelse for den enkelte. Produktansvarlig Therese Hennø Kvalvåg opp-

VISMAgazine 2/09

13


Hans Blix

VISMAgazine webTV

• Født 28. juni 1928 (81 år)

Se og hør mer på: visma.no/webtv

• PhD fra Cambrigde University • Professor i internasjonal lov på Uppsala universitet • Utenriksminister i Sverige fra 1978 til 1979 • Generaldirektør i det internasjonale atomenergibyrået fra 1981 til 1997

– Jeg er blitt pensjonert tre ganger, men jeg fortsetter å arbeide så lenge det er noen som bryr seg om hva jeg sier

HANS”VOLVO”BLIX Selv mener Hans Blix han er effektiv. Hvordan ble det ellers utført 700 våpeninspeksjoner så raskt? Det var som leder for FNs våpeninspektører i Irak fra 2001 til 2003 at Hans Blix i en personlig samtale med USAs utenriksminister Colin Powell ble karakterisert som en Volvo; du bare toger på uansett og så er du altfor pålitelig. Det er ikke så lenge siden den korrekte og sindige svensken hyppig figurerte på alle verdens TVskjermer med sine utpregede briller og lune fremferd. Han er også parodiert av Hollywood, men krig ble det likevel. Med sin vennlige gange kommer han mot oss. Hans Blix. Brillene er fortsatt der, trygt plassert på nesen, men de er nye og mer moderne. Det har gått noen år siden vi alle så han – overalt – men uttrykket og stemmen er lik. Det kan merkes at en av Nor-

14

VISMAgazine 2/09

dens mest kjente svensker, ikke minst i USA, er tilbake. Vi må ikke tro at Hans Blix er ferdig. VISMAgazine møter Hans Blix på Oscarsborg – festningen i Drøbaksundet midt i Oslofjorden – som med sitt artilleri torpederte den tyske krysseren Blücher 9. april 1940 under innseilingen til det som skulle bli tyskernes okkupasjon av enda en fremmed makt. Hans Blix er på en måte også vant til torpedering. Og etter hvert også okkupasjoner. Ikke bare fordi han opplevde 2. verdenskrig som ungdom, men fordi det utgjør en del av hans diplomatiske hverdag, med et skremmende arsenal av mulige utfall ved manglende gjennombruddskraft. Det fikk vi alle se i 2003, som han selv sier det, da USA ved president George W. Bush og utenriksminister

EFFEKTIV OG PÅLITELIG Colin Powell invaderte Irak. Det var en okkupasjon selv Hans Blix måtte gi tapt for med sitt arsenal av sindighet og effektive inspeksjoner. Under forhandlingene for å unngå invasjon ble det også – som alltid – ført mer personlige dialoger når TV-kameraene var skrudd av og avisjournalistene gått hjem. Det var da Colin Powell sa at Hans Blix var som en Volvo. Og jeg som ikke en gang kjører Volvo, utbryter Hans lattermildt. Det hører med til historien at den tidligere amerikanske utenriksministeren hadde en forkjærlighet for den svenske panserbilen, en bil Colin Powell selv skal ha mekket på i sin ungdomstid. Han var nok godt kjent med Volvos egenskaper. Selv er Hans Blix mer opptatt av diplomatiets egenskaper og effektivitet.

- Jeg tror på diplomatiet – den korrekte stilen, og ikke på Rambostilen. Mange tror diplomati dreier seg om cocktails og komplimenter, men det handler om å løse motsetninger uten bruk av våpen og vold. Det kan man også øve på hjemme, gjerne ovenfor kone og barn. Prinsippet er enkelt. Det handler om å forstå andres interesser og ønsker. Under intervjuet med VISMAgazine virker det opplagt at Hans Blix under årenes løp selv må ha utøvd ett og annet diplomatisk knep i hjemmet, da et liv i diplomatiets fortegn innebærer mye reising – særlig når du i en alder av 75 år leder FNs siste kamp mot klokken – med horder av inspektører i Irak – på jakt etter masseødeleggelsesvåpen som ikke var mulig å finne. Som ikke fantes, sier Blix. I dag.


Flere år etter at historien er skre- vår nordiske nøytralitet og sannfervet. Amerikanerne ville det som dighet tror jeg spiller en stor rolle i kjent annerledes. I dag er Hans Blix slike sammenhenger. Likevel opp81 år. Og flere ganger pensjonert, fattet vi dem som arrogante, ettersom han selv kaller det, selv om som rapportene våre ikke ble tatt han ikke på noen måte minner om alvorlig. Hadde de bare gjort det, andre pensjonister i det han sindig så hadde det gått mye bedre. Selv forklarer at krigen i Irak kunne ha ga jeg aldri opp håpet om å unngå vært unngått - hvis han bare hadde en invasjon av Irak, helt frem til det brukt et annet språk. Kanskje. Før faktisk skjedde, sier Blix. - Under inspeksjonen i Irak forsto han tillegger, at det vel spørs om det hadde holdt. Eller? Ekteska- vi tidlig at det ikke fantes noe våpen, men å kunne bepet har imidlertid “Forenkling og vise nettopp det, holdt – i alle år – men det er han effektivisering finner var likevel opplagt vanskelig. rask til å takke vi rundt oss overBekreftelsen fikk sin kone for. Det vi for sent, nemlig har ikke nødvalt i hverdagen” da amerikanerne endigvis vært så lett å leve sammen med han. Skal omsider hadde invadert landet og gjort egne undersøkelser. Etter vi tro han. Men Hans har ikke tilbrakt hele invasjonen, da Saddam Hussein sin aktive karriere på den interna- hadde rømt, kunne USA forhøre sjonale politikkens øverste hylle. irakiske militære, vitenskapsmenn Han har også engasjert seg i sven- og politikere. De kunne tale fritt – ske og nordiske forhold. Likevel er for første gang – men amerikanerne han mest kjent som leder av FNs fikk likevel de samme svarene som våpeninspektører i Irak. Den varierte oss, og da forsto vi med sikkerhet erfaringen har gitt bred innsikt – også at det aldri hadde funnets noen masseødeleggelsesvåpen i Irak. i forhold til Norden. - I Norden er vi kjent for å være diplomtiske og pragmatiske, og det NORDISK EFFEKTIVITET finnes ikke så mange motsetninger For å gjennomføre over 700 inmellom oss nordiske beboere. Inter- speksjoner i Irak måtte Blix og nasjonalt er man vant til at skandi- hans kollegaer være effektive. naver er velutdannet, lite korrupte - Jeg innbiller meg at jeg er relaog at vi er lojale mot internasjonale tivt effektiv. Det som driver meg organisasjoner, sier Blix, mens vi er at jeg liker å se resultater, og tenker at det må være mange der derfor ønsker jeg effektivitet i alle ute som også oppfatter nettopp sammenhenger, også når jeg bare Hans Blix på denne måten – som en skal til en restaurant å spise. Jeg slags nordisk fanebærer. forsøker alltid å finne den korteste Selv mener han at denne posisjo- veien, sier Blix, og tillegger: nen nettopp er mye av grunnen til at - Forenkling og effektivisering både Norge, Sverige og Finland i dag finner vi rundt oss overalt i hverspiller en stor rolle i fredsmegling. dagen. For ikke mange tiår siden Blix sine nordiske egenskaper kunne man gå i butikken og be kom også godt med da han ledet om en liter melk som da ble tapover 700 inspeksjoner i Irak på jakt pet over på en flaske. I dag henter etter masseødeleggelsesvåpen. man melkekartongen i hylla, skanNoe av forklaringen på hvorfor det ner inn kartongen selv og betaler. var så mye fokus på dette, mener Det er ikke alle butikker som lenger han ligger i opphar kasser. Varen “Vi mislyktes i fatningen av at blir dermed biltjenestemenn skal Irak. Vi hadde rett, ligere, men det blir være nøytrale og økt kostnad på men det ble feil” en skaffe et underindividet, for det lag til de som skal ta beslutning- er vi som må bruke tiden. Denne en, og ikke involvere seg i selve balansen er ikke helt enkel, mener avgjørelsen. Slik de presenterte for den tidligere våpeninspektøren, FNs sikkerhetsråd. som minnes det svenske landsby- I USA var det likevel mye in- livet på 30- og 40-tallet. toleranse mot hva vi gjorde i Irak. Hans Blix mener likevel beBush, Rice og Powell var ikke enige stemt at effektiviseringen helt klart med oss, men samtidig betvilte de har forbedret vår hverdag. aldri at vi var kompetente og opp- Det gjelder mye i dag, ta ekriktige. Akkurat omdømmet om sempelvis reiseregninger. Heldigvis

har jeg i store deler av mitt yrkesliv hatt en assistent som har tatt hånd om dette for meg, og hun løser det enkelt med et effektivt program. Dette er eksempler på en effektivisering som er enorm, og noe vi baserer vår levestandard på. Men jeg synes vi bør bli flinkere til å ta ut den økte levestandarden vi får gjennom effektivisering på nye måter, eksempelvis ved å tilbringe mer tid med våre medmennesker.

FRIKSJONSLØS HVERDAG - Vi utvikler oss hele tiden, og som diplomat og krigsbekjemper ser jeg nå også ganske lyst på nedrustning i fremtiden. Ikke minst med Obama i førersetet. Vi må også huske på at verden har sett mange store historiske kriger, ikke minst i Norden, og vi må ikke glemme det når vi snakker om uroligheter på ulike måter. Selv har Hans Blix de siste årene reist på taleturneer rundt om i verden med både Bill Clinton og Al Gore. Bortsett fra Saddam Hussein, som han aldri møtte, har Hans Blix jobbet med de fleste lederne som har satt sitt preg på verdenspolitikken i vår tid. - Jeg er blitt pensjonert tre ganger, men jeg fortsetter å arbeide så lenge det er noen som bryr seg om hva jeg sier. Alt jeg har gjort hittil føles meningsfullt. Det finnes grenser for hva ett menneske kan gjøre om man ikke er president i USA, men man kan hjelpe til med det man tror er riktig. Det vil jeg fortsette med, sier den 81-år gamle Blix som selv mener han har passert sin ”best før dato”. På turene med henholdsvis Bill Clinton og Al Gore betraktet han seg selv som et slags oppvarmingsband på turné. Spørsmålet er om mange ikke primært valgte å komme for å høre svensken tale. - Vi mislyktes i Irak. Vi hadde rett, men det ble feil. Vi brukte diplomatiske ord i vår rapportering, og det forsto den amerikanske regjeringen, men media er annerledes. Der ville vi fått mer gjennomslag med sterkere ord, men jeg tror ikke det ville endret utgangen av den prosessen, sier Blix. Blix er overbevist om at mye vil skje på fredsfronten siden den globaliserte verdensøkonomien gjør at stadig flere land er avhengig av hverandre gjennom handel, noe som gjør det nesten umulig å være i konflikt. - Vi kommer derfor til å oppleve færre kriger i fremtiden. Det er en ny og en bedre verden vi kan se frem i mot, avslutter Hans Blix.

VISMAgazine 2/09

15


NORDISK EFFEKTIVITET 16

VISMAgazine 2/09

– Det er Visma det Ikke bare er Visma blitt den ledende leverandøren av programvare og tjenester innen økonomi, regnskap og administrative prosesser i Norden – men samtidig har konsernet siden år 2000 gått fra 150 til 3500 medarbeidere. Bakgrunnen for suksessen er et sterkt fokus på nordiske verdier og lokale behov – slik at kundene skal kunne bli enda mer effektive og øke sin konkurransekraft. Dette er egentlig ikke en historie om Visma, men om din arbeidshverdag. Din effektivitet. Det begynte med en idé. En ambisjon om å forenkle. For at du og alle andre skulle kunne bli stadig mer effektive. Nå og fremover. Bak den stadige veksten og økende tilstedeværelsen Visma opplever i Norden ligger det en plan som ble utformet for flere år siden. Som en del av planen om å bli Nordens og Nord-Europas ledende partner for næringsliv og offentlig sektor innen programvare og outsourcing innen økonomi, regnskap og administrative prosesser, ble konseptet ”Nordic Cool”

utviklet. Konseptet ble opprinnelig utformet for et moderne og hensiktsmessig design av Vismas ulike programvareløsninger, da forretningsorientert programvare - som eksempelvis økonomisystemer - tidligere nokså ensidig prioriterte funksjonalitet fremfor brukervennlighet og design. Det ville Visma gjøre noe med. Funksjonaliteten skulle selvsagt fortsatt være god – og gjerne enda bedre – men samtidig skulle Visma bidra til at kundene kunne bli mer effektive – i sin arbeidshverdag og med sine prosesser gjennom forbedret brukervennlighet. - Det begynte med ideen og

anslaget – og at vi ville gjøre noe med effektiviteten og produktiviteten. For å lykkes måtte vi forenkle en del oppgaver og prosesser som tidligere hadde vært unødvendig kompliserte og tungvinte. Valgfrihet for kunden er en viktig basis i Visma-konseptet. Det skal være mulig å velge de beste løsningene for hver enkelt kunde – enten ved å kjøpe programvare fra Visma, eller ved å velge å outsource prosesser og oppgaver som ikke er strategiske til Visma. Alternativt en kombinasjon av egen programvare og outsourcing, sier Øystein Moan, konsernsjef i Visma. Ideen og prinsippet lot seg


overføre til flere prosesser innen Vismas totale produkt- og tjenestetilbud – og derfor ble fokuset satt på å utvikle nye og effektive muligheter for Vismas kunder gjennom moderne programvareløsninger og fremtidsrettede tjenester innen blant annet økonomi, regnskap og administrasjon. I dette arbeidet var det viktig for Visma – som hadde vært, og fortsatt skulle være, den foretrukne partneren for nordiske kunder – å fange den nordiske kulturarven og sjelen – med tydelig fokus på funksjonalitet, renhet og enkelhet. For programvaren innebar det økt brukervennlighet, sikkerhet og komfort. Formen skulle følge funksjonen – slik vi har gjort det innenfor andre områder i Norden i flere hundre år. Slik skulle effektiviteten fanges.

Valgfriheten skiller Visma fra alle andre, mener konsernsjef Øystein Moan

velge outsourcing av prosessene. Dette gjør Visma unike. Visma skal fortsatt være det beste stedet å hevende seg når EFFEKTIVISERINGSGEVINSTER De nordiske egenskapene og verdi- man trenger å forbedre eller efene ble samlet i et konsept for Vis- fektivisere virksomhetsstyringen, mas videre utvikling av program- sier Aase Settevik og tillegger: vareløsningene og tjenestene. - For oss dreier det seg om å tilretMen det skulle også komme til ut- telegge for at du som kunde skal trykk på andre måter – eksempel- kunne løse arbeidsoppgavene vis i design av Vismas kontorbygg, mest mulig effektivt gjennom både interiør- og eksteriørmessig automatisering. Nordiske bedrifter må være effektive for å – og i markedskommunikasjonen. være konkurEtter år ransedyktige. med arbeid “Vi jobber for å Det er gjenbegynner regjøre våre kunders nom automasultatene å bli av tydelige. Kon- arbeidsprosesser så enkle tisering a r b e i d s p r oseptet har ikke og effektive som mulig sessene og bare bidratt til – med høy kvalitet oppgavene at å gjøre kunder effektiviteten og brukere av og pålitelighet” oppnås for Vismas løsninger og tjenesteleveranser langt mange. Med Vismas produkter mer fornøyde. Samtidig har antallet skal produktiviteten kunne økes – supporthenvendelsene gått ned. samtidig som det skal være enkelt - ”Nordic Cool” begynte med at vi å outsource prosesser som ikke ville ta brukeropplevelsen på alvor er strategiske og dermed kon– som første nordiske program- sentrere seg om det som skaper vareutvikler – og det ble ganske størst verdi. Vismas nordiske modell er basert raskt tatt videre. Ved utbyggingen av konsernets nye hovedkontor har på en rekke andre forhold fra vårt eksempelvis konseptet styrt mye nærings- og samfunnsliv. Det er ikke for å sikre effektive arbeidsløs- tilfeldig at effektiviteten er viktig. - Med høyt lønns- og kostnadsninger og gode omgivelser. Ideen har på mange måter blitt like viktig nivå i en stadig mer globalisert for oss selv – i jakten på økt effektivi- verden må vi i Norden konkurrere tet og velvære, sier Aase Settevik, med leverandører fra andre land merkevare- og kommunikasjons- og kontinenter. Det er en realitet. Uten økt effektivitet og gode ardirektør i Visma. Den nordiske posisjonen til Vis- beidsprosesser, blir det vanskelig ma gjenspeiles i arbeidet med å gi å lykkes for nordiske virksomheter. effektiviteten et tydelig innhold. - Valgfriheten skiller Visma AUTOMATISERINGSGEVINSTER fra alle andre ved at kundene Som øverste leder var Øystein selv bestemmer om de vil ha Moan selv involvert i idéutviklingprogramvaren i eget hus eller en, men i dag opplever kundene i

første rekke gevinstene gjennom arbeidet som utføres av Vismas mer enn 3500 medarbeidere i hele Norden og Nord-Europa. - Vi jobber for å gjøre våre kunders arbeidsprosesser så effektive som mulig – med høy kvalitet og pålitelighet. Disse løsningene og tjenestene er samtidig like nødvendige i gode som dårlige tider. Faktisk er det for mange større gevinster å oppnå når tidene er tøffe, da omstillingsevnen og viljen til å utnytte effektivitetsfordelene er stor. Samtidig er potensialet fortsatt stort for de fleste, sier Øystein Moan. For Visma dreier det seg ikke bare om fremtidige løsninger for økt effektivitet og automatisering, men også om et miljømessig ansvar med programvare og outsourcingstjenester som bidrar til å redusere produksjonen og bruken av fysiske varer. Dette gjenspeiles også på flere områder i Vismas egen drift. Visma leverer - og anvender selv - flere løsninger tilpasset fremtidens miljøkrav, som også er effektiviserende, eksempelvis elektronisk dokumentflyt og automatiserte innkjøpsløsninger. - Vi er – og skal fortsatt være – en nordisk partner for nordiske kunder. Faktisk er det rom for at Visma kan doble omsetningen uten at vi må gå inn på mange nye markeder. Det forteller at effektiviserings- og automatiseringspotensialet fortsatt er stort her i Norden, sier Øystein Moan. I løpet av det kommende året vil Visma lansere en rekke nye programvareløsninger som nå er under utvikling. Det vil skje på en rekke områder – både ”On Premises” med lokalt installert

programvare for profesjonelle brukere og ”On Demand” med nettbaserte løsninger for de større brukergruppene samt i form av mobile applikasjoner. - Med programvareløsninger On Premises vil det fortsatt tilrettelegges for økt effektivitet for profesjonelle brukere i bedriftene, mens vi utvider med stadig flere nettbaserte løsninger og mobile

“Nordic Cool” begynte med at vi ville ta brukeropplevelsen på alvor, sier Aase Settevik

applikasjoner for de mange brukerne som anvender programvaren mer sporadisk. På den måten sikres enkle, gode og effektive løsninger for alle, avslutter Øysten Moan.

VISMAgazine 2/09

17


En hundefører må være tålmodig, systematisk og strukturert, og kunne takle kriser, mener Erik Engeland

arbeidsrett er det ofte mye annet som spiller inn i tillegg. - Som representant for arbeidsgiversiden møter jeg ofte en fagforeningsrepresentant på den andre siden av bordet. Motparten kan ha flere virkemidler enn jussen å spille på, for eksempel har jeg opplevd at det har blitt mobilisert demonstrasjoner utenfor virksomheten, forteller han. I slike tilfeller blir forhandlingssituasjonen ekstra utfordrende, og det blir tilsvarende ekstra tilfredsstillende å finne en god løsning som alle kan godta.

MER MEGLER ENN ”FORSVARER”

VISMA-ADVOKATEN Selv om han er advokat vil Erik Engeland helst unngå rettssalen. Der kan ofte begge parter tape. Utenfor retten er muligheten større for at alle kan gå ut av en konflikt med hevet hode. Det er målet. Erik Engeland er en av tolv advokater i Visma i Norge som leverer advokattjenester til bedrifter. Som husadvokat for en del faste kunder blir det stor variasjon i sakene, men hovedvekten av oppdragene han får relaterer seg til skatterett og arbeidsrett.

BEDRIFTSRÅDGIVNING OG ARBEIDSRETT - Det økonomiske klimaet påvirker innholdet i arbeidet for oss også. Det siste året har vi hatt oppsving i saker som omhandler omstrukture-

18

VISMAgazine 2/09

ringer og nedbemanningsprosesser. Og rådgivningsoppdragene i forbindelse med etablering av virksomheter har det blitt færre av, forteller han. Bedriftsrådgivning er et viktig element i mange av oppdragene, med generelle råd for hvordan virksomheten kan strømlinjeformes og hvordan en sikrer rett kompetanse i selskapet.

IKKE BARE JUSS Som advokat forholder Erik Engeland seg først og fremst til jussen. Men i saker som gjelder

Nedbemanningsprosesser og arbeidskonflikter kan potensielt føre til negativ publisitet for bedriften og skape uro og utilfredshet hos ansatte. - Konflikter er ikke alltid til å unngå, og for at alle parter skal komme seg raskt ut av den på en god måte, er det viktig å starte forhandlinger så tidlig som mulig – før situasjonen går til rettssak. En lang prosess i rettssystemet kan gjøre begge parter til tapere, sier Erik Engeland. Han innrømmer at det til tider kan være utfordrende å være advokat i en arbeidsrettssak. - Oppsigelsessaker der jeg vet at arbeidstaker kan havne i en vanskelig økonomisk situasjon som også vil ramme vedkommendes familie er ikke hyggelige, sier han, men poengterer; - Selv om jeg representerer arbeidsgiveren er min oppgave først og fremst å megle, ikke å ”vinne”. Målet er alltid å komme fram til en løsning som på best mulig måte hjelper arbeidstakeren fremover i arbeidslivet, slik at begge parter kan gå videre med ryggen rak.


Visma Profilen

FRA ARBEIDSRETT

TIL REDNINGSARBEID For mange er høsten en tid for turer i skog og mark. For enkelte er det en ekstra tøff periode som forsterker depresjoner og selvmordstanker. For Erik Engeland og Norske Redningshunder er det høysesong for leteaksjoner etter savnede personer. Dersom jussen ikke skulle være spennende nok får Visma-advokaten dramatikk i rikt monn på fritiden. Som frivillig i Norske Redningshunder kommer han i nærkontakt med kriser. Norske Redningshunder er en landsomfattende, frivillig, humanitær organisasjon som utdanner hunder og hundeførere til bruk i redningstjenesten. Erik Engeland har engasjert seg i organisasjonen i 20 år, både som hundefører med egen hund, og som faglig ansvarlig for å utvikle og bedømme andre førere og deres hunder.

ALLTID PARAT - Jeg har alltid vært interessert i bruk av hund til hjelp for å løse viktige oppgaver. Da jeg var liten var jeg spesielt fasinert av politihunder, og av lavinehunden Heidi, som vi leste om på barneskolen, forteller Erik Engeland om bakgrunnen for hobbyen – som definitivt ikke er noe for lathanser. - Jeg har ikke regnet på hvor mye tid jeg bruker på arbeid for organisasjonen, men det er mye! Han innrømmer at det ikke alltid er like gøy å bli

kalt ut på aksjon rett etter jobb på fredag kveld – eller på julaften. Og det kan også være tøft å skulle gå på jobb som vanlig etter å ha vært med på redningsarbeid hele natten. Samtidig er det så givende at han gladelig bruker sommerferien sin på å være dommer for nye hundeførere.

UNIK FRIVILLIGHET - Som trener og dommer skal jeg sikre at ekvipasjene har et tilstrekkelig nivå, at hunden er tilstrekkelig ivrig, at den kan melde på mennesker, at fører har riktig ferdighetsnivå innen førstehjelp og orientering, og dessuten evner å disponere seg selv og hunden riktig på aksjoner. En hundefører må være tålmodig, systematisk og strukturert, og kunne takle kriser, forteller Erik Engeland. Det er unikt for Norge at redningsarbeidet i så stor grad baserer seg på frivillig innsats. I motsetning til både Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp opplever Norske Redningshunder økning i antall personer som ønsker å være med. Men det er mange som ikke pas-

ser til oppgaven. Som fagansvarlig må Erik avise dem. Noen ganger passer føreren, men ikke hunden. Da må han også avvise. - Det er ikke noe morsomt å fortelle noen som ønsker å bidra at de ikke er egnet, betror han.

ØKNING I PSYKIATRI Det er lokalt politi eller hovedredningssentralen som varsler operative ledere i de frivillige organisasjonene om savnede personer. Operativ leder kaller ut ekvipasjene, og i én aksjon kan det være opptil 50 hundefører. I distriktet til Erik Engeland, Oslo/Asker/Bærum, var det i første halvår i år i gjennomsnitt én aksjon hver uke med fare for tap av liv. Norske Redningshunder skal redde liv. Ettersom det i utgangspunktet kun er politiet som skal gjøre likfunn trener de ikke opp hundene til å melde på liklukt. Denne praksisen er imidlertid oppe til debatt, ettersom organisasjonen deltar på søk etter antatt omkomne, og i tillegg ofte finner døde i aksjoner der en ikke forventer omkomne. - Som hundefører kan en være alene på funnstedet. Vi opplever stadig oftere å finne psykisk syke personer. Det er vanskelig når vi ikke er varslet om dette på forhånd. Vi finner også suicidale, og i mange tilfeller har det allerede gått galt. Da må vi stå sammen med den døde og vente på at annet mannskap kommer. Det er jo vanlige sivilister som er med på dette, så vi er opptatt av profesjonell debriefing av personell, og av å ivareta mental bearbeiding, forsikrer Erik Engeland og avslutter; - Men heldigvis er det også mange aksjoner som ender med en lykkelig utgang, og tilfredsstillelsen ved å bidra til å redde folk i nød er enorm!

VISMAgazine 2/09

19


Hedmark fylkeskommune valgte Visma

Kjenn konsernstrukturen til dine forbindelser

Visma har stor suksess med sin nyeste løsning for effektivisering av arbeidsprosesser i offentlig sektor, Visma Enterprise. Hedmark fylkeskommune har valgt Vismas programvare for offentlig virksomhetsstyring, og signert en avtale verdt over 13 millioner.

I vanskelige tider er det enda viktigere å ha oppdatert informasjon om prospekter, kunder og leverandører. Visma Bizweb hjelper deg med å ta riktige beslutninger basert på rett grunnlag. Den nye konsernstrukturoversikten i løsningen gir deg raskt oversikt over selskapets eiere, søsterselskap og datterselskap. Du kan teste tjenesten gratis på visma.no/bedriftsinformasjon

Avtalen med Hedmark fylkeskommune omfatter et helhetlig system med løsninger for økonomi, lønn og personal, innkjøp og e-handel, samt virksomhetsstyring. - Markedet har gitt oss veldig gode bekreftelser på at vi har truffet riktig med IT-systemer som gjenspeiler norske forhold og den norske arbeidshverdagen, sier Jan Ivar Borgersen, administrerende direktør i den delen av Visma som leverer løsninger til det offentlige.

Ny nettbasert smstjeneste for småbedrifter

Visma lanserer en ny tjeneste som gjør det mulig for småbedrifter å sende smsmeldinger til kunder og kontakter direkte fra datamaskinen. Sms-tjenesten gjør det enkelt å sende meldinger om for eksempel leveranser til kunder, informasjon til medarbeidere eller booking av møter, direkte fra den pc-en man allerede sitter og jobber på. Brukerne kan selv legge inn kontakter, gruppelister eller maler. Løsningen ligger på Visma Online - en portal med nettbasert tjenester spesielt utviklet for småbedrifter. Tjenesten har ingen oppstarts- eller månedsavgift, kun betaling per sendte melding. Bruker du et Visma Avendo-program får du tilgang til sms-tjenesten og de andre tjenestene på Visma Online uten kostnad. Les mer på visma.no/nyetablert

Gratis seminar om effektive tilleggsløsninger til økonomisystemet Få gode råd om hvordan du effektiviserer økonomiarbeidet med tilleggsløsninger for elektronisk dokumenthåndtering, rapportering og netthandel. I oktober og november arrangerer Visma en rekke seminarer over hele landet for deg som bruker Visma Business, Visma Global, Visma Rubicon eller Visma Scenario. Der får du også høre om Vismas løsninger for lønn og HR, samt tips til hvordan din bedrift kan jobbe smartere og mer strukturert med salg og kundedialog. Vi besøker følgende byer, hold av datoen: Uke Dato 43 Man. 19.10 Tirs. 20.10 Ons. 21.10 Tors. 22.10 44 Man. 26.10 Tirs. 27.10 Ons. 28.10 Tors. 29.10 45 Tirs. 03.11 Ons. 04.11 Tors. 05.11 46 Man. 09.11 Tirs. 10.11 Ons. 12.11

By Oslo Asker Tønsberg Moss Sandnes Haugesund Bergen Ålesund Arendal Jessheim/ Gardermoen Biri Stjørdal Sortland Tromsø

For mer informasjon, se visma.no/seminar eller meld deg på direkte ved å sende en e-post til koordinator@visma.no.

VISMAgazine 2/09

Denne høsten utvider Visma kurstilbudet med flere nye fagkurs. Dette er noen av nyhetene: • Hvordan selge til offentlig sektor - Introduksjonskurs og fordypningskurs om offentlige anskaffelser for leverandører. Noen av temaene er anskaffelsesloven, anbudsprosessen, muligheter og fallgruver • Innføring i regler for skatt og mva - Kurs for nyetablerte, samt økonomi- og regnskapsmedarbeidere som ønsker en innføring i eller oppdatering på regleverket

Portal for nyetablerte

• Juss for gründere - Noen av temaene er regler for etablering av virksomhet, valg av selskapsform, utbytte, lån, trygd og pensjon, regnskapsplikt og revisjonsplikt

Visma lanserer en egen portal med nyttig informasjon for nyetablerte bedrifter. Portalen besvarer mange av spørsmålene man kan ha i forbindelse med oppstart av ny virksomhet, og er relevant for både enkeltpersonsforetak og aksjeselskaper.

• Nedbemanning og permittering – Halvdagskurs som omhandler juridiske forhold og krav til ledere. Vi gjennomgår ulike prosesser og deltakerne får utlevert nyttig dokumentasjon

Nyetablererportalen gir råd og informasjon om blant annet: forretningsplan, nyttige kurs, kredittopplysning, lønn og personal, viktige datoer, nyttige linker, banktjenester/oppstartsprogrammet PartnerStart, økonomistyring og mye mer.

Andre fagkurs Visma tilbyr er ”Mva for kommuner”, ”Praktisk Styrearbeid”, ”Økonomi for ikke-økonomer”, Praktisk regnskapsanalyse”, ”Budsjettering”, ”HMS-kurs for ledere” og ”Arbeidsrett for lønnsmedarbeidere”. Kursoversikt finner du på visma.no/kurs

Les mer på visma.no/nyetablert

20

Nye fagkurs - Visma utvider tilbudet


Utvidede rettigheter for far i forbindelse med fødsel og adopsjon dette vil si at de siste 2 ukene av fedrekvoten fører til at lengden på mors maksimale stønadsperiode blir redusert med 2 uker. I noen situasjoner vil mor ha rett på hele stønadsperioden, her vil forlengelsen av stønadsperioden på 2 uker tilfalle henne. Forslaget medfører ingen øvrige endringer i reglene for fedrekvote.

STYRKING AV FARS RETT TIL FORELDREPENGER Far kan nå i tillegg til de situasjonene som folketrygdloven § 14-13 tidligere regulerte, også ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Dette gjelder dersom mor deltar på heltid i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere, jfr. Introduksjonsloven kapittel 2, eller kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, jfr. sosialtjenesteloven kapittel 5A.

UTVIDELSE AV STØNADSPERIODEN DER BARE FAR HAR RETT TIL FORELDREPENGER

UTVIDELSE AV FEDREKVOTEN

foreldrenes fordeling av omsorgsansvaret ved å utvide fedrekvoten, ettersom fedrekvoten allerede har vist seg å være et svært godt virkemiddel for å øke fedres uttak av foreldrepenger. Dette kan da være med på gi økt yrkesaktivitet blant mødre, og et mer likestilt foreldreskap. Forskning viser også at fedre har lettere for å ta ut foreldrepermisjon dersom de har øremerkede permisjonsordninger å vise til, slik som fedrekvoten idag er.

Fedrekvoten er fra 1. juli 2009 utvidet fra 6 til 10 uker. Fedrekvoten er en andel av stønadsperioden for foreldrepenger som er reservert for far. Begrunnelsen for forslaget om å øke fedrekvoten var at det for å etablere en god kontakt mellom far og barn er viktig at fedre har omsorgsdeltakelse i barnets første leveår. Man ønsker også å skape et godt grunnlag for

Utvidelsen skal gjennomføres ved at man forlenger den totale stønadsperioden med to uker slik at total stønadsperiode blir 46 uker med 100 prosent dekningsgrad, eller 56 uker ved 80 prosent dekningsgrad. Ved adopsjon utvides stønadsperioden til henholdsvis 43 eller 53 uker. Men fedrekvoten utvides med 4 uker,

Regjeringen arbeider for å styrke fars rolle som omsorgsperson, og har derfor gjort endringer i fars rettigheter ved fødsel og adopsjon. Alle endringene gjelder for fødsel og omsorgsovertakelser ved adopsjon fra og med 1. juli eller senere. Det er datoen for fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon som vil avgjøre om man omfattes av de nye reglene.

Før lovendringen hadde far, dersom det kun var han som hadde rett til foreldrepenger, krav på 29/39 uker med foreldrepenger avhengig av dekningsgrad. Dette er nå økt til 37/47 uker. Dette er fordi man ønsker å gå bort ifra den tidligere praksisen der man trakk fedrekvoten fra den totale stønadsperioden. Denne endringen fører altså til at fedrene i denne gruppen nå vil få rett til hele perioden med unntak av de 9 ukene som er forbeholdt mor (3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen). Far må starte sitt uttak umiddelbart etter at barnet er 6 uker, samtidig som mor fyller vilkårene i folketrygdloven § 14-13 (det vil si; er i arbeid, studerer, deltar i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere eller liknende), dersom han skal ha mulighet til å ta ut hele stønadsperioden. Dersom far velger å ta ut foreldrepengene på fulltid, må stønadsperioden være avsluttet innen 43/53 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Far kan også ta ut stønadsperioden som gradert uttak. Dette forutsetter at mor er i en aktivitet som nevnt i folketrygdloven § 14-13 i hele perioden. Kilde: Ot.prp.nr. 56 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)

Endrede satser i Særavtale for reiser utenlands

Enkelte satser for overnatting og kost ved tjenestereiser utenlands etter bestemmelsene i ”Særavtale for reiser utenlands for statens regning” er endret med virkning fra 1. juli 2009. Se oversikten over nye satser på visma.no/lonnsportal

VISMAgazine 2/09

21


Forslag til endringer i reglene for oppbevaring av

REGNSKAPSMATERIALE I UTLANDET FORSKRIFTSBESTEMT RETT TIL OPPBEVARING I UTLANDET

GJELDENDE RETT Ifølge bokføringsloven § 13 annet ledd skal oppbevaringspliktig regnskapsmateriale etter første ledd nr. 1 til 8 oppbevares i Norge i hele oppbevaringstiden. Det fremgår av femte ledd at departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak kan gjøre unntak fra blant annet bestemmelsene om oppbevaringssted. I bokføringsforskriften § 7-4 annet og tredje ledd er det gitt enkelte unntak fra kravet til oppbevaring i Norge. Bokføringspliktige som driver virksomhet i utlandet kan oppbevare regnskapsmateriale knyttet til denne virksomheten i dette land, dersom de er pliktige til det etter det aktuelle lands lovgiving. Oppbevarings-

22

VISMAgazine 2/09

plikten i Norge er videre begrenset til tre år for utenlandske foretak som ikke lenger har bokføringsplikt i Norge. Etter bokføringsforskriften § 7-4 første ledd første punktum kan bokføringspliktige som fører regnskap i utlandet, oppbevare regnskapsmaterialet i utlandet for dette formålet. Regnskapsmaterialet skal overføres til oppbevaring i Norge innen en måned etter fastsetting av årsregnskapet og senest sju måneder etter regnskapsårets slutt. Regnskapsmaterialet skal etter bokføringsforskriften § 7-4 fjerde ledd uansett uten ubegrunnet opphold kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i Norge i hele oppbevaringstiden.

Det er svært vanlig at internasjonale konserner sentraliserer sine regnskapsfunksjoner, og både bokføring og oppbevaring skjer ofte i andre land enn Norge. Også andre bokføringspliktige kan ønske å oppbevare sitt regnskapsmateriale utenlands, enten gjennom samarbeidende selskaper, eller fordi de bruker utenlandske leverandører av regnskapstjenester. Bokføringsreglenes krav til oppbevaring i Norge oppfattes som begrensende i forhold til mulighetene for effektivisering gjennom slike sentraliserte oppbevaringsløsninger. De sentraliserte oppbevaringsløsningene har i en del tilfeller også bedre muligheter til ordnet og betryggende sikret oppbevaring enn det den bokføringspliktige selv kan tilby, siden de gjerne er spesialiserte og profesjonelle tilbydere av slike tjenester. Forbudet mot oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet oppfattes som konkurransevridende i forhold til utenlandske tilbydere av oppbevaringsløsninger, og kan virke kostnadsdrivende for de bokføringspliktige, i og med at rimeligere utenlandske tjenestetilbydere utelukkes fra konkurransen. I perioden fra bokføringsloven trådte i kraft til 15. april 2009 hadde Skattedirektoratet behandlet 579 søknader om oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet. Også dette peker i retning av at behovet for oppbevaring i utlandet er eksisterende. Bokføringsstandardstyret har derfor foreslått følgende forskriftsendring. Forskriftsendringen er nå på høring og vil sannsynligvis ikke tre i kraft før i 2010/2011, dersom den blir vedtatt. Det som er nytt er markert med kursiv. § 7-4. Unntak fra oppbevaringssted Bokføringspliktige som fører regnskap i utlandet skal overføre

regnskapsmateriale til oppbevaring i Norge innen en måned etter fastsetting av årsregnskapet og senest sju måneder etter regnskapsårets slutt. Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge den bokføringspliktige å føre og oppbevare regnskapet i Norge dersom den bokføringspliktige vesentlig tilsidesetter bestemmelser i eller i medhold av bokføringsloven. Bokføringspliktige kan oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir fra terminal eller lignende i Norge i hele oppbevaringsperioden. Den bokføringspliktige skal skriftlig informere Skattedirektoratet om hvilket regnskapsmateriale som oppbevares i utlandet, hvor regnskapsmaterialet oppbevares, og hvordan kontrollmyndighetene kan få adgang til regnskapsmaterialet. For utenlandske foretak som ikke lenger har bokføringsplikt til Norge er plikten til oppbevaring av regnskapsmateriale i Norge begrenset til 3 år etter regnskapsårets slutt. Bokføringspliktige som driver virksomhet i utlandet kan oppbevare regnskapsmateriale knyttet til denne virksomheten i dette land, dersom de er pliktige til det etter det aktuelle lands lovgivning. Oppbevaringstiden skal som et minimum følge bokføringsloven §  13 annet ledd og reglene i denne forskrift selv om oppbevaringstiden er en annen etter det aktuelle lands lovgivning. Regnskapsmateriale skal uten ubegrunnet opphold kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i Norge i hele oppbevaringstiden.


Dette intervjuet belyser effektivitet på en litt annen måte

EFFEKTIV FOTBALL - FORTSATT ET INNARBEIDET DRILLO-BEGREP - Det er ikke mulig å snakke om en nordisk fotballstil. Ikke én norsk fotballstil heller. Det sier Egil ”Drillo” Olsen. Globalisering på banen gjør at forskjellene viskes ut. - Forskjellene innad i et land er like store som forskjellene mellom to land, sier Egil Olsen. Samtidig hevder han at likhetene trolig er større enn ulikhetene, i alle fall mellom Norge og Sverige, hvor spillemønsteret har vært relativt likt gjennom tidene. Drillo er for mange selve eksponenten for effektivitet. I hvert fall for alle de som har fulgt fotball de siste tiårene. Gjennombruddhissighet. Pasninger i lengderetningen. Raske overganger. Dette er begreper som assosieres med Drillo. Det dreier seg om å utnytte et forsvar i ubalanse. Drillo er noe forsiktig med å fylle begrepet effektivitet i helt generell forstand, men når det gjelder effektiv fotball – som han nærmest oppfant og etablerte – er det neppe noen som er bedre å spørre. - Jeg utviklet en hypotese for om lag 25 år siden, basert på en overbevisning om at de fleste lagene ville bli mer effektive dersom de spilte mer direkte og fremoverrettet, sier Egil Olsen, som fikk tilnavnet Drillo under sin karriere som aktiv fotballspiller. Diskusjonen er like aktuell i dag som for 25 år siden – i hvert fall etter at Drillo tidligere i år overtok

som trener for det norske fotballandslaget. Mange lurer på om den effektive fotballen fra 90-tallet har overlevd, og om Drillo-spillerstilen fortsatt er like utpreget. Kanskje er det sånn at myten om Drillos effektive fotball løper langt foran dagens landslag – eller at det var riktig den gang – men ikke i dag? Synspunktene og hypotesene er mange – både blant tilhengere og motstandere. Sånn har det også vært innad i Norden. Drillos spillerstil ga meget god uttelling for Norge med deltakelse i flere VM- og EMsluttspill. Det er noe Norge ikke har hatt tradisjon for – verken før eller etter den såkalte Drillo-epoken. At spillerstilen og taktikken har vært effektiv, er det derfor liten tvil om, og mange av verdens fotballnasjoner har i nokså stor grad tatt etter Olsens s p i l l e rfilosofi. - Jeg mener fremdeles at hypotesen holder mål – og ja –

Spania, Frankrike og Brasil hadde vært enda bedre fotballag hvis de hadde redusert antallet tversoverog støttepasninger. Det er nemlig lite effektivt. Vi i Norden, spesielt Norge og Sverige, var foregangsland innen effektiv fotball, sier Olsen. Konkret betyr effektiv fotball å se fremover og spille direkte, nesten for enhver pris – og unngå støttepasninger så langt det lar seg gjøre. Kort fortalt handler det om å gjøre jobben mest mulig effektivt. Akkurat det samme som de fleste næringsdrivende også etterstreber. Unngå omveier og tidkrevende prosesser, benytt raskeste vei til endelig resultat og mål. Drillo Olsen har tro på at den effektive spillerstilen vil fortsette i mange år fremover. - Om vi ser 20 til 25 år frem i tid, så tror jeg tempoet i fotballen vil være mye høyere enn i dag, og ballen vil gå enda mer fremover enn det den gjør i dag.

FEEDBACKPROBLEMATIKK Egil Drillo Olsen har Norges høyeste mulig trenerutdannelse, UEFA Pro Lisens, og han har gjennom en årrekke trent både klubb- og aldersbestemte fotballag i tillegg til det norske og irakiske landslaget. Det er derfor lite å si på ledererfaringen som Drillo har tilegnet seg. Selv er han imidlertid ikke enig i at dette er hans

viktigste kvalifikasjon. - Jeg hadde likt å se den fotballtreneren som har fått jobben bare fordi han er dyktig til å lede, men som ikke kan fotball. Kunnskapsnivået er viktigst når det gjelder å lede, både som idrettstrener og som næringslivssleder. Det er likevel mange likhetstrekk mellom det å være leder på fotballbanen og i næringslivet. Derfor holder ”Drillo” foredrag for næringslivet om ledelse. - Jeg har verken pedagogikk, psykologi eller sosiologi, og er derfor en halvstudert røver på området, men jeg ser likevel at næringslivet kan lære noe av fotballen – spesielt om feedbackproblematikk, sier Olsen. I hovedsak handler feedbackproblematikk om viktigheten av å gi tilbakemeldinger som leder. I foredragene beskriver Olsen hvordan man gjør spilleranalyser og fokuserer på individet for å gjøre laget godt. - Vi trenere er gjerne flinke til å gi tilbakemeldinger, ettersom det er en viktig del av jobben vår. Jeg tror ikke det er like vanlig med tilbakemeldinger i næringslivet. Derfor snakker jeg om betydningen av å gi feedback på mine foredrag, her tror jeg næringslivet har noe å lære, avslutter Drillo.

VISMAgazine 2/09

23


KundepOsT b

Returadresse: Visma Postboks 733 Skøyen 0214 Oslo

– oppnå store besparelser med små grep

Gode råd om effektive arbeidsprosesser

visma.no/goderåd

Visma tilbyr gode råd og en lang rekke løsninger som alle bidrar til å gjøre virksomhetsprosesser mer effektive. Våre kunder er alle typer virksomheter, små bedrifter, mellomstore og store selskaper, offentlige virksomheter og organisasjoner. Ta gjerne kontakt, så viser vi deg hvordan vi kan hjelpe din virksomhet å bli mer effektiv. Programvare:

Outsourcing:

Administrative tjenester:

Spesialløsninger for:

• CRM (Kundeoppfølging)

• Regnskapstjenester

• Administrative innkjøp

• Offentlig sektor

• EDI / Automatiserte

• Lønnstjenester

• Advokatbistand

• Butikk- og faghandel

• ASP / IT drift

• Anbudstjenester

• Entreprenør / Håndverker

• Fakturaskanning og elektronisk

• Bedriftsinformasjon /

• Regnskapsbyråer

innkjøpsprosesser • Nettløsninger • Netthandel

dokumentflyt

Nyhetsovervåkning

• Rapportering og analyse

• Bemanning og rekruttering

• Lønn og HR

• Fordelsprogram for ansatte

• Timeregistrering

• Innfordring / Inkasso

• Økonomisystemer

• Kurs • Økonomisk rådgivning

visma.no kundesenteret@visma.no • tlf: 02023 24

VISMAgazine 2/09


VISMAgazine 2009 - 2 NO