Elektronisk faktura og potensielle besparelser by Visma

milliarder kroner stĂĽr pĂĽ spill En rapport om elektronisk faktura og potensielle besparelser

Når skal vi kaste tidstyven på dør? “Bruk av e-faktura kan bidra til at det gjøres færre feil, redusert tidsbruk, mindre papir og til at faktura betales ved forfall”. – Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

Flott, ikke sant? Ordene er ikke mine, men tilhører digitaliseringsminister Nikolai Astrup i forbindelse med en ny forskrift fra april i år, der offentlige virksomheter nå krever elektronisk faktura fra sine leverandører. Digitaliseringsministeren har forstått at tradisjonell faktura er en tidstyv av rang som stjeler tid fra norske virksomheter - også fra det offentlige. I tillegg til fordelene som nevnt av Astrup, så la meg også legge til at elektronisk faktura fører til bedre likviditet i form av at fakturaer betales tidligere og reduserte kostnader knyttet til purring og inkasso. Dette er ikke helt uvesentlig for mange små og mellomstore bedrifter der hver eneste krone inn, merkes på bunnlinjen. Som en ekstra bonus kommer reduksjon av svart økonomi - noe som bør være av stor interesse for det offentlige og hele samfunnet å bekjempe. For privatpersoner er det også en rekke fordeler. Hele 3,1 millioner nordmenn har registrert seg for å motta alle fakturaer elektronisk, og en undersøkelse gjennomført av Visma viser at hele 74% av det norske folk foretrekker å motta sine fakturaer elektronisk. Likevel fortsetter mange å motta papir- og e-postfakturaer - mot sin vilje. Dette fører igjen til flere ubetalte fakturaer og unødvendige purregebyrer. Elektronisk faktura er en fantastisk mulighet med store samfunnsøkonomiske besparelser i potten. Til tross for dette har norske myndigheter, med Finansdepartementet i spissen, så langt satset på at bedriftene selv ser de opplagte fordelene ved å gå over til elektronisk faktura, og derfor ikke pålagt det annet enn ved inngående faktura til seg selv. Flere rapporter viser dessverre at digitaliseringen av norske bedrifter går for sakte, og at andelen elektroniske fakturaer fortsatt er for lav. Gulroten er der, men norske virksomheter er enten ikke sultne nok eller de evner ikke å se fordelene ettersom utsteder av faktura ikke selv får den største kostnaden ved en tradisjonell faktura. Det er det mottaker som får i form av økt tidsbruk. Dette er i seg selv et stort hinder for videre progresjon. Da vi sist gjennomførte denne rapporten var besparingspotensialet 27 milliarder, og jeg kan allerede nå røpe at potensialet for besparelse ved overgang til elektronisk faktura har økt - stikk i strid med politikernes uttalelser om at dette går av seg selv. Med et pennestrøk kan Finansdepartementet imidlertid gjøre noe med dette og legge til rette for effektivisering og økt konkurransekraft for norske virksomheter. Kan vi håpe på et snarlig initiativ som vil gjøre norske bedrifter mer effektive, konkurransedyktige og sparer private og offentlige virksomheter for potensielt svært store beløp? I tillegg sparer vi som privatpersoner tid på noe av det kjedeligste jeg kan tenke meg - nemlig å betale fakturaer manuelt. Målet med denne rapporten er å belyse omfanget og betydningen av elektronisk faktura, men dessverre går utviklingen for sakte ved bruk av gulrot alene. Jeg tror derfor at tiden er moden for at regjeringen tar i bruk sterkere lut slik at vi får kastet tidstyven på dør en gang for alle!

Erlend Sogn Adm. direktør i Visma Software

Innledning Norge ligger i tetsjiktet internasjonalt i bruk av elektronisk faktura. Ikke desto mindre sendes fremdeles ca. 60 % av fakturaene her til lands per post og e-post. Hvor mye hadde vi spart dersom alle fakturaer hadde blitt sendt og mottatt elektronisk? Offentlig sektor startet allerede i 2012 med å pålegge alle sine leverandører å sende elektronisk faktura til seg (men ikke vice versa). Visma ønsket derfor å gjennomføre en oppdatert beregning i 2019 for å se om dette har påvirket andelen av fakturaer som sendes elektronisk og om potensialet for besparing har endret seg. Analysen er laget på grunnlag av nasjonale og internasjonale tall og estimater, samt Vismas eget tallgrunnlag og undersøkelser. Resultatene er av betydelig interesse både for norsk næringsliv, med tanke på effektivisering og kostnadsreduksjon, og for myndighetene, med tanke på en eventuell innføring av obligatorisk elektronisk faktura. Analysen og resultatene presenteres på de påfølgende sidene..

Oppsummering Visma gjennomførte for første gang i 2015 en undersøkelse for å kartlegge besparingspotensialet ved innføring av 100% elektronisk fakturering i Norge. Siden 2015 har det vært en moderat økning i antall elektroniske fakturaer, men andelen elektronisk faktura er likevel tilsvarende den gangen med en andel på 39% av de totalt 766 millioner fakturaer som ble distribuert i Norge i 2018. Vi antar også at en stor del av økningen av elektroniske fakturaer de siste årene er et direkte resultat av kravet om at alle leverandører til offentlig sektor må sende fakturaer elektronisk. 2. april 2019 trådte forskrift om elektronisk faktura i kraft. Forskriften omfatter både stat og kommune, og sier at alle offentlige virksomheter som er omfattet av lov om offentlige anskaffelser, skal kreve elektronisk faktura på elektronisk handelsformat (EHF).

Besparingspotensiale Da Visma gjennomførte beregningen i 2015 viste anslaget en årlig besparelse på ca. 27 milliarder kroner. Økning i totalvolumet av antall fakturaer som sendes, samt en større kostnad per arbeidstime benyttet til fakturahåndtering, har gjort at det årlige besparingspotensialet har økt ytterligere. Beregningene for 2019 viser et anslag på årlige besparelser for private og offentlige virksomheter i størrelsesorden 34 milliarder ved innføring av 100% elektronisk fakturering i Norge.

Utfordringer Som denne og tilsvarende undersøkelser viser, er det betydelig større besparelser på mottakersiden (inngående fakturaer) enn på sendersiden (utgående fakturaer). Dette er et hinder for at digitaliseringen skal gå av seg selv i ønsket tempo. Utsteder bestemmer hvordan fakturaen skal distribueres, og virksomheter utenfor offentlig sektor har i dag ingen god måte for å “kreve” elektronisk faktura fra sine leverandører. Spesielt gjelder dette små og mellomstore virksomheter. De større bedriftene kan i større grad kreve elektronisk faktura som en del av sine leverandøravtaler. Fra politisk hold sies det at “elektronisk fakturering er noe som kommer av seg selv” og at “virksomhetene vil sende elektroniske fakturaer når de selv ser nytteverdien i dette”. Senest i mai 2019 uttalte digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) at han “tror at bedriftene ser at det er i deres

egen interesse i å gå over til elektronisk faktura”. Ministeren la også til at dersom utviklingen med elektronisk faktura stopper opp “så må vi vurdere om vi må pålegge det, men i utgangspunktet så mener vi at dette er såpass innlysende at bedriftene selv burde se at dette får de til.” Med bakgrunn i at det er på mottakersiden de største gevinstene ligger, mener Visma at lovgiver må ta et mer aktivt grep for at alle fakturaer i Norge blir sendt elektronisk - ikke bare fakturaer som sendes av leverandører til det offentlige, men samtlige fakturaer som sendes til og fra det offentlige i tillegg til fakturaer mellom private virksomheter. Innstillingen i “AGFA - vurderinger og anbefalinger om elektronisk faktura i staten”1 fra 2008 beskriver holdningen til det offentlige på følgende måte: “Gruppen anbefaler imidlertid ikke at gjennomføring av tiltak for å tilrettelegge for elektronisk faktura til staten må koordineres i tid med tiltak for å innføre elektronisk faktura i offentlig innkreving, da innkrevingsområdet representerer en betydelig større kompleksitet av systemer og løsninger enn innkjøpsområdet.” Legger man dette til grunn, kan det virke som at det offentlige gjerne ønsker gevinstene som oppnås ved at virksomheter pålegges å sende elektroniske fakturaer til det offentlige, men at en ikke er like villig til å ta “kostnaden” med å sende elektroniske fakturaer til virksomheter og privatpersoner. Det kan tyde på at det først og fremst fokuseres på besparelser i offentlig sektor, uten tanke for besparelser for samfunnet totalt sett. Siden 2008 har det riktignok skjedd mye i markedet, og nesten alle regnskaps- og faktureringssystemer har nå mulighet til å sende elektroniske fakturaer som standard. Det finnes sågar gratisløsninger for fakturering med mulighet til å sende elektroniske fakturaer.

Forslag til fremdrift for å øke andelen elektroniske fakturaer i Norge Med bakgrunn i at veksten i elektronisk fakturering i Norge på langt nær er så stor som den burde være, mener Visma at:

• Det bør pålegges en standardisering slik at alle fakturaer sendt til virksomheter registrert i ELMA (Elektronisk Mottaker Adresseregister – SMP’en2 for PEPPOL3 i Norge) skal sendes elektronisk.

• Det bør pålegges at alle fakturaer sendt til privatpersoner registrert i koblingsenheten for eFaktura (Ja-takk-til-alle - JTTA) skal sendes elektronisk. 1

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/ikt-politikk/agfarapportweb.pdf

https://www.anskaffelser.no/ofte-stilte-sporsmal-om-anskaffelser/elektronisk-handelsformat-ehf

https://peppol.eu/

Status elektronisk faktura i Norge Med elektronisk faktura mener Visma kun fakturaer med strukturerte data. Distribusjon av bildefiler som PDF eller tilsvarende er ikke å regne som elektronisk faktura. Dette inkluderer distribusjonsformer som:

• E-post • Digitale postkasser (e-Boks og Digipost) • AltInn Norden, og spesielt Norge, har i flere år vært helt i forkant av utviklingen av elektronisk fakturering i Europa. Globalt er Latin Amerika i førersetet hvor man i stor grad kombinerer elektronisk faktura med direkte rapportering til myndighetene.

Kilde: Billentis, The e-invoicing journey 2019-2025

Visma mener denne undersøkelsen bygger på konservative anslag både med hensyn til antall fakturaer i Norge og besparingspotensialet.

Hva er elektronisk faktura?

•

Elektronisk faktura er en elektronisk fil strukturert slik at ulike datasystemer kan forstå dataene og enkelt kan overføre disse fra et økonomisystem til et annet.

•

Elektronisk faktura produseres elektronisk i avsenderen sin fakturaløsning, sendes elektronisk og kan leses elektronisk av mottakers system for håndtering av inngående fakturaer uten å punche data manuelt.

•

EHF er offentlig standard for e-faktura i Norge og brukes når man snakker om faktura sendt til bedrifter (B2B) og til det offentlige (B2G). EHF er imidlertid ikke det samme som “eFaktura” i nettbanken. “eFaktura” er i denne sammenheng Nets sitt produktnavn på tjenesten til privatpersoner med faktura direkte i nettbanken.

•

PDF-faktura sendt med e-post er ikke en elektronisk faktura selv om den “sendes elektronisk”. En PDF-faktura er ikke forståelig for et datasystem og kan derfor ikke behandles elektronisk. Dermed oppnås ikke samme effekt som ved sann elektronisk faktura, ettersom den som mottar faktura på PDF fremdeles må punche inn alle dataene manuelt for å få regningen betalt.

Fakturavolumer i Norge Det finnes i dag ingen presise estimater av totalvolumet for antall fakturaer og kreditnotaer i Norge. Visma har valgt å benytte samme tilnærming som Norges Bank benyttet i “Staff Memo 7/2014 - Samfunnets besparelse ved overgang til elektronisk faktura”4 for å estimere et totalvolum. Ved å benytte statistikken over “Kunderetta betalingstjenester” fra “Norges Bank Kunderetta betalingsformidling 2018 - Memo 1/2019” 5 som viser antall betalingstransaksjoner fordelt på de ulike betalingsmåtene forsøker Visma å estimere antall underliggende fakturaer.

Totalvolumer

Kilde: Norges Bank

Visma anslår at andelen elektroniske fakturaer totalt i Norge i 2018 var 39%. Dette anses som et optimistisk anslag, som vil gjøre at den totale besparelsen sannsynligvis er høyere enn hva som fremkommer i denne beregningen. Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin undersøkelse “Bruk av IKT i næringslivet”6 i 2016 viser at andelen elektroniske fakturaer var på 33%:

Ulike fakturatyper. Foretak med minst 10 sysselsatte

Kilde: SSB

https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Signerte-publikasjoner/Staff-Memo/2014/Staff-Memo-72014/

https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Publikasjoner/Norges-Bank-Memo-/2019/norges-bank-memo-12019/

http://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/naeringslivet-sender-6-av-10-fakturaer-elektronisk

Med “e-faktura u/automatisk prosessering” mener SSB typisk fakturaer på PDF, noe som i Visma sin definisjon ikke er en elektronisk faktura. Dette er det også enighet om blant de fleste aktører. Undersøkelsen er kun foretatt i foretak med minst 10 sysselsatte, og erfaring tilsier at andelen elektroniske fakturaer er mindre i selskapene med færre sysselsatte, noe også SSB sin undersøkelse viser en tydelig trend på:

Fakturatype etter antall sysselsatte

Kilde: SSB

Fordeling mellom B2B/B2G og B2C Det er en gjennomgående enighet i bransjen at fakturaer mellom virksomheter utgjør ca. 40% av den totale fakturamengden, og Visma legger også dette til grunn i beregningene.

DnB anslo i 2011 at 45% av alle fakturaer i Norge var B2B.7 Produktet “eFaktura” fra Nets (faktura til nettbank for privatpersoner) hadde i 2018 et volum på 99,6 millioner fakturaer.8 I tillegg kommer mindre volumer sendt elektronisk via andre plattformer, f.eks. “Vipps Faktura” og “Vipps Regninger” som i 2019 har inngått et samarbeid med Nets og heter nå “Vipps eFaktura”. Visma mener anslagene av antall fakturaer er konservativt anslått. Blant annet er det for fakturaer som betales uten KID vanlig å slå sammen flere fakturaer når betalingen foretas, det samme gjelder kreditnotaer som trekkes fra på betalingen av fakturaen. Dette er volumer som vil komme i tillegg til den foretatte beregningen. Det er verdt å merke seg at det i Norge også er en del volumer som i dag betales med AvtaleGiro uten at det foreligger en faktura, typiske eksempler på dette er abonnementsbetaling samt forsikringer. Betalinger foretatt med AvtaleGiro utgjorde i 2018 130,7 millioner transaksjoner9, og dette inkluderer betalinger både med og uten faktura. Fra et kundeperspektiv ville det beste vært at AvtaleGiro alltid var i kombinasjon med en elektronisk faktura.

https://www.dn.no/ni-av-ti-regninger-er-gammeldagse/1-1-2110531

https://www.nets.eu/no-nb/nyheter/Pages/Ett-knall%C3%A5r-for-eFaktura-med-100-millioner-transaksjoner.aspx

Besparelser inngående fakturaer Det foreligger flere målinger på besparelser som oppnås hos mottaker for inngående fakturaer, og disse spriker stort i besparingspotensialet. Utsira kommune mener de kan spare 20 minutter per inngående faktura.10 KPN11 (den største telecom-operatøren i Nederland) mener de kan redusere kostnadene for inngåedne faktura med 60% ved å motta elektroniske fakturaer.12

Besparelser per inngående faktura Ved mottak av elektronisk faktura: 91,22 kr

Visma legger seg på en konservativ linje i forhold til beregninger av besparelsene, og tar utgangspunkt i flere undersøkelser med hensyn til tidsforbruk for sitt estimat.

I denne beregningen legger Visma til grunn en fordeling der 50% av ikke-elektroniske fakturaene skannes eller håndteres som skannede fakturaer (f.eks. PDF via e-post inn i et dokumentflytsystem). Da fremkommer et gjennomsnittlig tidsforbruk for ikke-elektroniske fakturaer på 18,5 minutter. For kostnadsberegning per faktura legger Visma til grunn SSB sine tall for gjennomsnittlig månedslønn for 2018, kr 45.610,-, og med påslag for sosiale kostnader og andre kostnader totalt utgjør kr 68.415,-.13

Kostnaden ved å håndtere fakturaer blir dermed estimert til:

)

https://www.dn.no/ni-av-ti-regninger-er-gammeldagse/1-1-2110531

https://www.kpn.com/

https://cdn.brandfolder.io/DEX9HZEN/as/pj7r7a-fbnpug-23nbce/KPN_Case_Study.pdf

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/aar

Besparelser utgående fakturaer På avsendersiden er det en rekke besparelser knyttet til bruk av elektronisk faktura. Print, pakking og porto blir overflødig, inkludert tidsbruken det medfører. Samtidig reduseres utgifter knyttet til purring og cash management, og arkiveringen automatiseres. For sending av elektronisk faktura tilkommer i stedet en systemkostnad for programvare til å sende elektronisk faktura. Analysebyrået

Besparelser per utgående faktura Ved sending av elektronisk faktura: 55,50 kr

Billentis har estimert besparelsene for avsender som følger:

Kilde: Billentis (2014)

Total besparelse ved overgang til elektronisk faktura Det totale fakturavolumet som i dagens Norge ikke sendes som elektronisk faktura, er altså som følger: 148,3 millioner B2B/B2G, og 222,4 millioner B2C. Med en besparelse på 55,50 kr for avsender og 91,22 kr for mottaker, gir det en estimert årlig besparelse B2B/B2G på 21,76 milliarder kroner ved full overgang til efaktura. For B2C vil besparelsen ligge på 12,3 milliarder på avsendersiden (mottakersiden medregnes ikke da det er privatpersoner). I sum for B2B/B2G og B2C gir det en årlig besparelse på 34 milliarder kroner.

Momenter som ikke er hensyntatt •

Privatpersoners effektivisering ved mottak av elektroniske fakturaer. 3,1 millioner nordmenn har registrert seg for å motta alle fakturaer elektronisk, men fortsetter å motta papir- og e-postfakturaer, mot sin vilje. Dette fører igjen til flere ubetalte fakturaer, purregebyrer i tillegg til mye frustrasjon over lange KID-nummer og unødvendig tidsbruk.

•

Likviditets- og renteeffekter. Tall fra Visma viser at en vesentlig større andel av fakturaer som sendes elektronisk blir betalt innen forfall. Dette gir mindre kostnader til purring og inkasso, og ikke minst effekt ved at bedrifter får mere likvide midler ved å få pengene raskere på konto.

•

Miljøgevinster

Dersom 370 millioner fakturaer kan digitaliseres, vil dette gi et årlig redusert forbruk av 44.400 trær i følge Conservatree sine beregninger.14 Dersom vi også regner med forbruk av trær til konvolutter kan dette trolig dobles.

•

CO2-besparelser i forhold til transport og behandling av fakturaene.

Gevinster ved redusert svart økonomi

I følge analyseselskapet Billentis15 har man følgende erfaringer: – Brasil har hatt en økning på 58 milliarder dollar i skatteinntekter som et resultat av å tette hull i fakturering og rapportering. – Chile og Mexico har redusert gapet i forhold til merverdiavgift med opp til 50%. – I Columbia mener man at landets samlede skatteundragelser kan reduseres med 50% ved innføring av elektroniske prosesser.

Lignende erfaringer har man også fra europeiske land, bla. Portugal og Italia. I Norge er omfanget av den svarte økonomien anslått til 420 milliarder kroner årlig av Skatt Øst.16 Beregninger utført av Skatteetaten viser at skatte- og avgiftsunndragelser skjer i et omfang som kan koste samfunnet vel 40 milliarder kroner årlig.17 Hvor mye elektronisk faktura kan redusere omfanget av den svarte økonomien er vanskelig å anslå, men internasjonal erfaring tilsier at reduksjonen vil være betydelig.

•

AML (Anti hvitvasking)

Økt kundetilfredshet. Det er bevist at bedrifter som mottar elektronisk faktura bruker vesentlig mindre tid på fakturahåndtering, og det er også nærliggende å anta at dette igjen fører til mer tilfredse kunder.

http://conservatree.org/learn/EnviroIssues/TreeStats.shtml

Billentis, The e-invoicing jurney 2019-2025

https://www.dagsavisen.no/innenriks/svart-arbeid-for-420-mrd-kroner-1.283807

https://beta.skatteetaten.no/kampen-mot-arbeidslivskriminalitet-sterkere-sammen/

Andre effekter av elektronisk fakturering Fakturering til privatpersoner (B2C) Elektronisk fakturering til privatpersoner i Norge har tradisjonelt foregått med løsningen “eFaktura” som er et produkt fra Nets / bankene. Bits har i 2019 åpnet opp for at også finansforetak som ikke er banker kan bli distributør av “eFaktura”. Vipps har hatt en konkurrerende løsning (Vipps Faktura - senere Vipps Regninger), men har i 2019 inngått et samarbeid med Nets, slik at man nå har et felles register over alle privatpersoner i Norge som ønsker å motta fakturaer elektronisk. Per i dag inneholder dette registeret 3,1 millioner privatpersoner.

Hva ønsker fakturamottaker? En undersøkelse foretatt av Respons Analyse på oppdrag fra Visma i april 2019 viser at 74% av respondentene ønsker å motta fakturaer elektronisk til nettbank eller mobile løsninger. Signifikant flere menn enn kvinner oppgir at de kunne tenke seg å motta fakturaer på e-post (19% vs. 9%). I aldersgruppen 36 til 50 år oppgir 80% at de ønsker fakturaen elektronisk, og 9% ønsker den på e-post. Det var bare 2% som ønsker fakturaen distribuert til digital postkasse (Digipost og E-boks).

Kilde: Visma 2019

Funn fra undersøkelse om nordmenns forhold til ulike betalingsløsninger • 74% ønsker å motta fakturaer elektronisk til nettbank eller mobil (eFaktura, Vipps etc.) • 64% mener det er større sannsynlighet for at de betaler innen forfall ved faktura til nett-, mobilbank eller en mobil app, sammenlignet med om den kommer på papir, via digitale postkasser eller på e-post • 88% er enig i at det burde sendes fakturaer elektronisk av miljøhensyn • 74% er enig i at de som privatperson kan kreve at alle som sender faktura, skal tilby dette som en elektronisk løsning (nettbank eller mobil) • 63% av ønsker å motta ev. purringer og inkassovarsler elektronisk til nettbank eller mobil

Undersøkelsen ble gjennomført på nett av Respons Analyse i april 2019 på vegne av Visma. Antall respondenter: 548

Fakturautsteder Rettidig innbetaling (B2C) En analyse Visma har foretatt i 2018 viser at fakturautsteder har mottatt opp mot 90% av alle innbetalingene til forfallsdato dersom fakturaen er sendt elektronisk, mens tilsvarende tall for de øvrige kanalene i analysen ligger på i overkant av 60%. Det er en betydelig gevinst for fakturautsteder, som sparer både kostnader forbundet med inndriving av utestående såvel som gevinsten som følge av bedre likviditet.

Kilde: Visma 2018

Figuren viser når betaling for en faktura mottas i forhold til faktureringsdato (DD). Utvalget bygger på fakturaer sendt til privatpersoner med 14-dagers betalingsfrist.

Purringer og inkasso (B2C) En analyse foretatt av Visma i 2018 viser store forskjeller mht. hvor stor andel av fakturaene fakturautsteder må purre og overføre til inkasso basert på distribusjonskanal. For fakturaer som er sendt elektronisk er det 10,06% av fakturaene det må sendes purringer på, og for bare 0,39% av fakturaene er det nødvendig å iverksette inkassoprosess. I den andre enden av skalaen ligger fakturaer som er distribuert til digitale postkasser og via e-post. For disse fakturaene må henholdsvis 32,23% og 33,64% purres, og hele 4,61% og 3,61% blir overført til inkasso.

Kilde: Visma 2018

Besparelser for den enkelte bedrift Besparelsene for bedrifter som erstatter papir- og e-postfaktura med elektronisk faktura vil avhenge av en rekke faktorer. Men tallene viser at det ligger store potensielle ressurs- og kostnadsbesparelser ved bruk av elektronisk faktura. En bedrift med 100 inngående og 100 utgående fakturaer i måneden, vil ifølge estimatene oppleve en månedlig besparelse på 14 672 kr eller mer enn 176 000 kr hvert eneste år. For en større bedrift med 1000 inngående og 1000 utgående fakturaer blir månedsbeløpet 146 720 kr, tilsvarende 1,76 millioner kroner i besparelser per år ved overgang til kun elektronisk faktura.

Om Visma Visma leverer software og tjenester som forenkler og digitaliserer forretningsprosesser i privat og offentlig sektor. Konsernet opererer i hele Norden og i Benelux, Sentral- og Øst-Europa. Med over 9 500 ansatte, 1 000 000 kundekontrakter og en omsetning på NOK 11,389 milliarder i 2018, er Visma Europas ledende softwareselskap. Se Visma.no.

Spørsmål til rapporten? Har du spørsmål eller kommentarer til rapporten? Send en e-post til erlend.sogn@visma.com