Mat på bålet by Vigmostad & Bjørke

Kirsten Winge og Arne Nohr

Mat på bålet

Kirsten Winge og Arne Nohr

Mat på bålet

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2019 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Alle fotografier: Arne Nohr Papir: 150 gr silk Boken er satt med 8,25/13 pkt. Galaxie Polaris Book 3. opplag 2021 ISBN: 978-82-419-1909-1 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Innhold

Forord

Raggmunk

Bålregler

Potetlapper

Potetvafler

Sprø potetskiver

Pannesteikte potetbåter

Kjøtt

Blings med biffkjøtt

Burger over bålglør

Fylt løk

Diverse

Biff på steinhelle

Lun ost og oljesteikt brød

Kokegrop

Motti og flesk

Lammelår i kokegrop

Biff i røykeboks

Brød

Bålsuppe

Klappkake

Skavsuppe

Pannebrød

Gulasj

Pannekaker og pletter

Gryte med skav

Pannestomp

Turpanne

Pinnebrød

Turpakke

Bær og frukt

Fisk

Dronningriddere

Plankesteikt fisk

Eple på bål

Fisk i røykeboks

Lune bær

Sjokoladeappelsin

Potet

Potetsuppe

Potetkaker

Potetpannekake

40 Innhold

Forord Vi mennesker tiltrekkes av det magiske med bålet. Bålet gir både lys og varme på mørke og kalde dager. Rundt flammene finner vi et samlingspunkt som gir rom for gode samtaler og fellesskap. Det gir også fantastiske muligheter for matlaging både i bålpannen utenfor huset der du bor, eller ved en bålplass ved sjøen eller på fjellet. Når du lager mat på bål, går det ikke like raskt som med induksjonskomfyr på kjøkkenet. Du må hele tiden passe på at bålet holdes ved like, og at det brenner med en intensitet som gir riktig varme til matlagingen. Før vi fyrer opp, har vi også lagt en plan for hvordan gryter, panner, rister eller andre redskaper skal henges eller settes for å nytte varmen best fra flammer eller glør. Det er en glede å lage mat over bål. Det gir gode smaksopplevelser, mange muligheter og er populært for både små og store. Oppskriftene i boka er enkle og smakfulle, og vi håper du inspireres til kreativ matlaging og gode stunder ved bålet. Lykke til med fyring og matlaging! Kirsten Winge og Arne Nohr

Forord

Bålregler Vi minnes stadig om risikoen for at bål, griller og kokeapparater kan starte brann i utmark, og for den del i bygninger. De aller fleste branner er menneskeskapte, og det er derfor avgjørende at hver og en av oss er bevisste på risiko og aktsomhet. Den 1. januar 2016 trådte en ny forskrift om brannforebygging i kraft. I forskriften § 3 står det: «Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slukket.» Brudd på forskriften kan føre til både erstatningsplikt og straffeforfølgelse. Forskriftens § 3, tredje ledd sier: «Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.» Vi merker oss med det at forbudet gjelder alle typer utmark, men at det overlates til vårt eget skjønn om vi allikevel kan fyre bål eller grill når det «åpenbart ikke kan medføre brann». Etter vedvarende regn og på snøføre kan vi som regel finne en trygg bålplass. Det samme gjelder på skjær eller sand når det er god avstand til skog og vegetasjon. Det er også verd å merke seg alle kystlyngheiene som har vært i brann vinterstid. Det er forsiktighet som gjelder – året rundt og overalt. Mange kommuner i Norge har tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjente for bruk hele året, selv under bålforbudet. Ved stor skogbrannfare kan den enkelte kommune legge ned totalforbud mot å gjøre opp ild utendørs. Gjør deg kjent med reglene som gjelder der du ferdes. Respekter forskriften, og vis sunn fornuft og aktsomhet. Husk også at det skal 6

Bålregler

synes i minst mulig grad at du har vært ute i naturen og tent opp bål. Hvis det er mulig, kan du bruke en gammel bålplass. Om du må lage en ny bålplass med steiner, anbefaler vi at du legger steinene på plass etter bruk. Husk å la bålet brenne helt ut og deretter slukke det helt med vann eller snø før du forlater stedet. Det er alltid lurt å ha vann eller en vannkilde i umiddelbar nærhet av bålet.

Båltyper Det er mange ulike båltyper som kan brukes når du skal lage mat på bål. Pyramidebålet er enkelt å lage. Det bygges opp som en pyramide av ved, og fyres opp i bunnen med never og treflis. Dette egner seg til å koke kaffe og steike pinnebrød. Tosteinsbålet og tresteinsbålet bygges opp mellom to eller tre jevnstore steiner som legges opp slik at panna eller kjelen kan settes stødig og plant oppå. Steinene må være så store at det er plass til bålet under kokekaret. Prøv deg litt fram, og juster plasseringen av steinene før du fyrer opp. Jegerbålet er også enkelt å lage. Her legges to stokker med litt mellomrom, og bålet bygges mellom disse. Stokkene gir god støtte til panner og kjeler, og skjermer bålet mot sterk vind. Bålpanne har blitt veldig populært, og den er en brannsikker og praktisk innretning for bålfyring. Bålpannen består av en trefoting som står stødig, og hvor pannen er opphengt i kjettinger. Til bålpannen fins det rist, panne og mye annet utstyr som gjør det enkelt å lage mat.

Slik kan du fyre opp bål Fyring på uteplassen hjemme eller på hytta byr sjelden på større utfordringer. Det er bare å hente tørr ved i bua og sette fyr på noen neverflak Bålregler

eller fliser. Deretter mater vi på med stadig større vedskier ettersom det tar godt fyr. Når bålet skal brukes til matlaging, er det lettest å regulere varmen med forholdsvis finkløyvd ved. Å beherske bålfyring under krevende værforhold ute i skog og fjell er en ferdighet som gir trygghet og velvære. Når snøvær eller øsregn står på som verst, får vi virkelig satt våre evner på prøve. Med litt forberedelser, kunnskap og øvelse vil vi etter hvert klare å fyre bål samme hvor dårlig været er. I sekken bør det være ei skarp turøks og en tett plastpose med tennmidler. Parafinbaserte tennblokker kan gjerne erstattes med noen neverflak og tyrifliser. En stormlighter kan mange ganger være gull verd. Velg bålplass som ligger lunt, og hvor ved og vann finnes i nærheten. På bar bakke skal bålet alltid slukkes helt med vann før vi går videre. Alle treslag kan brukes til ved bare virket er fast og tørt. Vedskier av en tyristubbe brenner garantert, men gir også mye fet sot. Når alt er bløtt eller nediset, er det best å hogge tørt virke som står på rot. Tørr gran eller grove furukvister som kappes i kubber og kløyves, vil brenne godt. Ulempen med tørr gran er at det spretter en del glør og gnister når den brenner. Tørre småkvister med lav på eller tørr bjørkenever er kjekt å ha i oppfyringsfasen. I riktig dårlig vær behøves det mer opptenningsved, gjerne en del kvister eller fliser tynne som fyrstikker. Til og med rå og frisk bjørk kan gi bål bare den er finkløyvd nok. Vinterstid kan det være smart å legge et golv av runde kubber under bålet i stedet for å måke vekk en meter med snø. Bløtt eller nediset virke legges i utkanten av bålet til tørking før det etter hvert legges på.

Utstyr til matlaging på bålet Noe utstyr er det nødvendig å ha når du skal lage mat på bål. Til noen av matrettene i boka rekker det med et steikespidd eller et stykke aluminiumsfolie, mens andre krever både panne og kjele. Mange av oppskriftene kan lages med steikepanne som eneste kokeredskap. Utstyr som vi anbefaler å bruke, er: 8

Bålregler

•

Litermål

•

Skjærefjøl

•

Kniv

•

Teskje, spiseskje, gaffel

•

Liten øse

•

Steikespade

•

Sleiv

•

Steikepanne, bålpanne

•

Kjele

•

Aluminiumsfolie

•

Bolle

•

Boks med lokk

•

Rivjern/raspejern

•

Tallerkener

•

Kopper til drikke eller suppe

•

Tørkepapir

Hygiene Det er alltid viktig med god hygiene når du skal lage mat. Dette gjelder ikke minst når maten skal lages ute, hvor det som regel er enda flere muligheter for bakterietilførsel. Matvarene må naturligvis heller ikke forurenses med sand, jord eller planterester. Rene hender, rent utstyr og respekt for råvarene er viktig. Vask hendene med såpe og vann eller bruk våtservietter. Er du i nærheten av ei myr, kan du finne litt torvmose å vaske hendene med. Torvmosen virker antiseptisk.

Forberedelser Alle oppskriftene i denne boka kan tilberedes i sin helhet utendørs. Det er likevel mulig å forberede noe inne før du starter med matlagingen på bålet. Det som er angitt i gram, kan du veie opp innendørs før du starter med matlagingen, eller så kan du ta litt på «slump» og prøve deg frem.

Bålregler

Tidsbruk Tilberedningstiden på de forskjellige oppskriftene i boka varierer en god del. Det er ikke satt opp tidsbruk ved hver oppskrift, og det vil også i mange tilfeller påvirkes mye av vær og vind samt tilgjengelig fyringsved. Ved å studere oppskriften og tenke igjennom tilberedningsprosessen, vil du allikevel godt kunne stipulere tidsbruken. Nyt tiden mens du samler ved, fyrer opp og lager maten. Det er en del av opplevelsen.

Bålregler

Kjøtt

BLINGS MED BIFFKJØTT (4 personer) 8 tynne skiver flatbiff, mørbrad eller annet biffkjøtt av vilt eller storfe 2 løk 8 skiver brød 1 eske Snøfrisk eller annen egnet smørbar ost Frisk sopp Salt Pepper Smør til steiking

Skjær løk i skiver, og fres den i steikepanna slik at den blir myk og glansfull, men ikke brent. Steik soppen lett i pannen. Varm opp smør i steikepanna, og steik brødskivene lett på begge sider. Skivene bør ikke være for tykke. Etter litt avkjøling smøres et lag med Snøfrisk på hver skive. Skjær skiver av kjøttet, cirka 1 centimeter tykke. Ha salt og pepper på begge sider av kjøttskivene, og steik dem i oppvarmet smør. Du avgjør selv hvor mye steikt du vil ha kjøttet. Pass på så du ikke steiker det for mye, da kan det fort bli hardt og tørt. To skiver biffkjøtt, steikt løk og sopp legges mellom to skiver brød.

Kjøtt

BURGER OVER BÅLGLØR (6–8 personer) 1 kilo malt kjøtt 150 gram bacon i biter 2 egg 1 ½ ts salt 1 ts pepper 1 ss frisk finklippet persille

Bland alle ingrediensene raskt sammen for hånd eller med ei skje. Ikke arbeid deigen mye, da vil den bli seig. Lag emner som er omtrent like store. Form hvert emne som en bolle, og press denne sammen før du starter steikingen. TIPS VED STEIKING AV BURGERE

Lag burgere som er cirka 2 centimeter tykke. De blir saftigere på denne måten. Når du har formet burgerne, kan disse legges på et matpapir eller et fat. Smør gjerne på litt olje eller smør, slik at de slipper underlaget lett når de skal tas opp og steikes. Bruk tommel og press ned midten på burgeren, slik at det dannes ei lita grop. Da vil ikke burgeren blåse seg opp på midten under steikingen. Fyr på bålet eller i bålpannen slik at du får en solid glohaug. Fordel glohaugen slik at du kan få varierende temperatur på rista eller bålpannen. Det gir mulighet for ettersteiking – eventuelt med indirekte varme. Kjøtt

La burgeren steike til den er ferdig på undersiden før du snur. Bruk grillspade eller klype. Etter steiking skal burgeren hvile i noen minutter innpakket i folie. Dette er veldig viktig for maksimal saftighet. Burger serveres med burgerbrød og litt salat. Rødløk smaker alltid godt til en burger.

Kjøtt

FYLT LØK (4 personer) 4 middels store løk 250 gram malt kjøtt (kylling, lam, storfe, svin eller vilt) 50 gram spekeskinke Finhakket løk Salt Pepper Litt persille hvis du har 100 gram revet ost Aluminiumsfolie – 2 lag per løkdel

Del hver løk i to. Ta ut så mye løk at det kun er de to ytterste lagene som er igjen. Skjær av en liten snei på undersiden, slik at løken ligger i ro. Pass på så du ikke skjærer gjennom det ytterste laget. Finhakk halvparten av løken som du har tatt ut. Fres opp malt kjøtt, spekeskinke og finhakket løk. Smak til med salt og pepper. Fyll dette i hver løkhalvdel. Ha litt persille øverst før du strør ost på toppen. Pakk hver løkdel inn i dobbelt lag med aluminiumsfolie. Pakk folien løst over toppen, og pakk forsiktig opp etter oppvarming slik at ikke osten sitter fast på folien. Foliepakkene legges i bålglørne eller på en rist nær varmen i cirka 20–25 minutter.

Kjøtt

Denne nye boka i På tur-serien er til inspirasjon og veiledning for alle som setter pris på hygge og trivsel rundt bålet. Her finner du en mengde tips for sikker og effektiv bruk av bål og bålglør som varmekilde for matlaging. Boken inneholder 30 matoppskrifter – med framgangsmåte og illustrasjoner. Det er noe for enhver smak, og det presenteres retter av både grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk og bakverk. Kokeredskapene spenner fra panne, kjele, gryte og vaffeljern til steiking på skiferhelle. Bruk av kokegrop vises med gode illustrasjoner steg for steg, fra du tar spaden fatt til maten er klar.

ISBN 978-82-419-1909-1

,!7II2E1-jbjajb!