Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2025
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsfoto: Lise Åserud/NTB, Bjørn Sigurdsøn/NTB og Anders B. Wilse/Oslo Museum.
Papir: Amber Graphic White 120 g
Boken er satt med Tisa Pro Light 11/14 Trykt i Polen
1. opplag 2025
ISBN: 978-82-419-6696-5
Kongelig jul er ikke godkjent av eller produsert i samarbeid med Kongehuset.
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51, 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Ved kongens bord – her møtes historie, håndverk og gjestfrihet 57
Jul på Skaugum – der tradisjon møter familiehygge 63
De kongeliges julebilder – og historien bak 71
Kongelig julekort – til familie og venner 75
Jul hos Europas prinser og prinsesser 79
Utskjelt juletre i London med kongelige tradisjoner 86
Kongens nyttårstale 89
Kilder
Fra 1905 til 2025 – 120 år med kongehuset
Mye er annerledes, men noe er fortsatt likt – fra 1905 til 2025. Kongelig jul handler ikke bare om etikette og sølvfat, men om hjemmekos og familiehygge, tradisjoner og fellesskap. Noen skikker kommer fra Norge, andre fra kongefamiliene i Sverige, Danmark og Storbritannia. På Kongsseteren står spegrisen på bordet med eple i munnen og persilledusker i ørene, og dronning Mauds engelske plumpudding bæres høytidelig inn – selv om kong Harald, med et smil, påstår at ingen egentlig liker den. Dronning Sonja er ikke helt enig.
For slik er den kongelige julen – en blanding av arv og egenart, av det som har vært, og det som får vokse frem.
Julen 1905 var noe helt spesielt. Da feiret Norge for første gang jul med sitt eget kongepar: kong Haakon og dronning Maud, som hadde kommet fra København med lille prins Alexander – senere kronprins Olav. Det var mørkt og kaldt i Kristiania, men folket strømmet til for å ønske dem velkommen. En ny tid begynte, og julen fikk nye tradisjoner.
Det er ikke utenkelig at kongefamilien vil markere at det i år er 120 år siden kong Haakon og dronning Maud kom til Norge. Kanskje med en tale, et bilde fra arkivene – eller en liten gest i en juletale eller nyttårsfeiring. For kongefamilien kjenner sin historie,
og de vet hva denne begivenheten har betydd for landet. Kanskje vi får et tilbakeblikk i TV-programmet Året med kongefamilien. Kanskje en julemiddag med etterkommere av folk som var til stede i 1905. Eller en utstilling med bilder og minner fra den første kongelige julen. Store markeringer er ikke alltid nødvendig – ofte holder det med et stille tilbakeblikk. Likevel med blikket på fremtiden.
Det var 25. november 1905 vår nye kongefamilie seilte inn Oslofjorden og Norge ble et selvstendig monarki. Kong Haakon ble raskt en populær konge, og siden den gang har det aldri vært en reell diskusjon om monarkiet vårt. Kong Harald er godt likt og respektert. Det viste oppslutningen rundt kongens sykdom i fjor; og nesten hundre tusen nordmenn fulgte flyet som fraktet kongen hjem fra Malaysia til Gardermoen i mars 2024.
Kongsseteren i vinterskrud.
hvordan endte egentlig en dansk prins og en britisk prinsesse opp i Norge?
Veien var lang før Norge fikk sin egen selvstendige konge. Unionsoppløsning, trusler om krig, et politisk spill som flere nasjoners regjeringer og kongehus deltok i, det var mange som ville ha en del av Norge. Visjonære politikere, nasjonale helter og kjærlighet for et land, et folk og et ekteskap med strategiske forbindelser kan være svaret.
Misnøyen med unionen med Sverige vokste seg gradvis frem rundt århundreskiftet. På forsommeren 1905 vedtok Stortinget en selvstendighetserklæring
– vi trengte et symbol som samlet nasjonen!
Enkelte nordmenn ønsket polarhelten Fridtjof Nansen som president i republikken Norge. Men helten selv ville det annerledes. Norge skulle forbli et monarki, mente Fridtjof Nansen, og det var taktisk begrunnet. Det hang sammen med Norges forhold til utlandet, og dels med behovet for samhold og et ønske om lavt konfliktnivå innenriks.
Derfor reiste Fridtjov Nansen til Danmark på vegne av den norske regjeringen. Der tok han en alvorsprat med prins Carl, som var nest eldste sønn av daværende kronprins Frederik av Danmark. Prins Carl var en passende konge for et land uten
Øverst: Kong Haakon og dronning Maud
giftet seg 22. juli 1896 i Buckingham Palace i London
Nederst: Kong Harald og dronning Sonja
giftet seg 29. august 1968 i Oslo domkirke
internasjonal makt, og med stor politisk ustabilitet. Passende var han fordi prinsen var dansk, og moren hans var niesen til den svenske kongen. Prins Carl var gift med prinsesse Maud, datteren til den britiske kong Edward VII.
For en liten og uavhengig stat var det viktig å ha mektige venner – hvilken nasjon vil skape problemer for Norge med hele det britiske imperiet i ryggen? Dessuten hadde prins Carl og prinsesse Maud allerede en arving som sikret den norske tronrekkefølgen.
Prins Carl var en klok mann, og han stilte som ultimatum at han måtte ha støtte av det norske folket – gjennom en folkeavstemming. Med et overveldende flertall valgte det norske folket prins Carl som konge av Norge. Riktig nok foregikk det et høyt politisk spill i kulissene som sørget for at avstemmingen gikk i favør av regjeringens ønske, men vår nye konge fikk den støtten han trengte fra folket – og den norske kongefamilien har siden aldri tvilt på nordmenns ønske om et monarki!
Stortinget vedtok 18. november enstemmig å velge prins Carl som konge av Norge. Prinsen tok navnet Haakon VII, og lille prins Alexander ble prins Olav av Norge. Kong Haakon tok valgspråket «Alt for Norge», som kong Olav og kong Harald etter ham.
ankom Christiania, ble de møtt av salutt fra Akershus festning, kirkeklokkene kimte, og tusenvis av entusiastiske borgere ønsket dem velkommen til Norge. Kjøreturen i åpen vogn fra Vippetangen, over festningsplassen på Akershus festning og til Slottet ble den reneste triumfferden, til tross for tåke og snø og slaps.
Dagen etter, 26. november, feiret dronning Maud sin 36-års dag i sitt nye hjemland. Det kongelige slott var spartansk innredet og ikke tilrettelagt for en familie med et lite barn.
Visste du at …
... for å gjøre kongeboligen funksjonell og representativ samlet norske kvinner seg om en nasjonal dugnadsinnsats for innkjøp av billedkunst og sølvgjenstander i gaver til den nye dronningen i anledning fødselsdagen hennes?
På Slottet finnes fortsatt maleriet Aftenlandskap, gitt «Til Norges Dronning fra Damer i Elverum», med datoen inngravert i rammen: 26de November 1905. Hun fikk også en vakker sølvskål med forgylt dekor – en jardiniere – fra «Kvinner i Kristiania og omegn». Begge gavene står der ennå, som små,
Et nasjonalt symbol på det nye kongeparet – brukt i alt fra postkort til festprogrammer.
Mandag 27. november lå regnet tungt over hovedstaden, og de fremmøtte ved Stortinget måtte slå opp paraplyen mens de ventet på kong Haakon. Kongen ble fraktet med hest og vogn fra Det kongelige slott, nedover Karl Johans gate til Stortinget, og ankom et festpyntet Storting klokken 12.00. Der avla han ed for Stortinget. Samme dag ledet kong Haakon det første statsrådet på Slottet. Det var bare én sak, nemlig utnevning av ny regjering.
Kong Haakon og dronning Maud tok oppgaven sin på alvor. Allerede i 1906 reiste de rundt i landet for å gjøre seg kjent med folket – og for å vise seg frem som Norges nye kongepar. Dette er en tradisjon kongehuset har beholdt. Det var ikke bare en høflighetsgest, men en bevisst strategi for å bygge tillit og tilhørighet. Fra bygd til by, med tog og båt, møtte de folk der de var – og la grunnlaget for et nært forhold mellom kongehus og befolkning. Den 22. juni 1906 ble de kronet i Nidarosdomen – den første norske kongekroningen på nesten 600 år, men også den siste. Kong Haakon var i utgangspunktet skeptisk til hele ritualet, men forstod betydningen det hadde for nasjonen. For dronning Maud, oppvokst med britisk hoffetikette
og seremoni, var det en naturlig og viktig markering. Med kong Olav V ble kroningsseremonien erstattet av en egen signingsseremoni i 1958.
De neste tiårene var preget av stabilitet og plikttro tjeneste for kong Haakon og dronning Maud. Kong Haakon ble en folkekonge – til stede, men aldri påtrengende. Han holdt nyttårstaler, besøkte militærøvelser og støttet norsk idrett og sjøfart. Dronning Maud var privat. Hun satte sitt preg på dronningrollen med en bevisst klesstil, interiør og hagekunst og hun engasjerte seg i barnesaker og helsespørsmål. Hun hadde nære bånd til hjemlandet sitt og tilbrakte jevnlig tid i England – men utførte sine plikter i Norge med stil og verdighet. I 1938 døde hun uventet under et sykehusopphold i London. Hun ble ført hjem til Norge med sorg og høytidelighet.
To år senere var landet i krig. Da tyske styrker krevde at kongen skulle utnevne Vidkun Quisling som statsminister, svarte han med det som senere er blitt stående som «kongens nei.» Han kunne ikke godta en regjering som manglet tillit i folket – og gjorde det klart: Hvis regjeringen likevel ønsket å følge tyskernes krav, hadde han ingen annen utvei
Hvordan feirer kongefamilien jul – egentlig?
Hva står på menyen på Skaugum? Hvilke tradisjoner holdes i hevd på Kongsseteren?
Tove Taalesen kjenner kongelige tradisjoner bedre enn de fleste. Hun har jobbet tett på dronning Sonja og kong Harald i over ti år som Norges første kvinnelige lakei ved Det kongelige hoff. Hun fulgte kongeparet på alle kongelige eiendommer, blant annet Det kongelige slott, Kongsseteren og Kongeskipet Norge, og på reiser i inn- og utland, og fikk en unik innsikt i livet bak slottsmurene.
I dag er hun vert for podkasten Audiens, som skaper stort engasjement med sine ærlige samtaler om kongehuset. Hun er også kongehusekspert i Nettavisen, der hennes kronikker setter dagsorden og ofte utløser debatt. Hun brukes jevnlig som ekspert i både nasjonale og internasjonale medier.
Som forfatter debuterte hun med krimthrilleren Dronningen (2020), etterfulgt av Livvakten (2023). I 2024 utga hun Skikk og bruk for folk flest – en moderne etikettebok om skikk og bruk, borddekking og vertskapsrollen
