Hvem er du? (9788241952548) by Vigmostad & Bjørke

Hvem lykkes i jobben sin? Er det bare bra å være medmenneskelig? Hvem er du på arbeidsplassen? Hvem passer du best sammen med? Når er det nyttig å være nevrotisk? Er du traust eller nysgjerrig? Er du opptatt av ting eller mennesker? Hvilke venner passer for deg? Hvem blir en grubler? Hvem har størst problemer med å takle autoriteter? Hvem takler ikke forandring?

Er du åpen, planmessig, ekstravert, medmenneskelig eller nevrotisk? Forskning har vist at vi alle kan oppsummeres med vekt på en av disse fem faktorene. På en lettlest og underholdende måte får du vite mer om din egen personlighet og ikke minst hvordan den går overens med andre – i samliv, i vennskap og på jobben. Kunnskap om din og andres personlighet kan gjøre deg til en bedre sjef, kollega, venn eller samboer. Underveis er testresultatene til en rekke kjendiser morsomme illustrasjoner. Boken er skrevet av Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven, kjent fra TV-programmene Typisk norsk og Typisk deg, og Rolf Marvin Bøe Lindgren, psykologen som tester alle kjendisene til NRK P2s Sånn er du og TV2s Det er lov å være blid med Else – med Else Kåss Furuseth. Disse kjendisene brukes som eksempler i boken: Abid Raja Agnes Kittelsen Alex Rosén Ane Dahl Torp Anne B. Ragde Anne Lindmo Anne-Kat. Hærland Anniken Huitfeldt Are Kalvø Asbjørn Brekke Astrid Uhrenholdt Jacobsen Bård André Hoksrud Bjarte Tjøstheim Bjørn Eidsvåg Camilla Stoltenberg Christer Falck Christian Ringnes Dag Solstad Dag Sørås Egil Hegerberg Elin Ørjasæter Erik Thorstvedt Erlend Loe Esben von Ullbæk BundgaardJørgensen Espen Eckbo Espen Shampo Knutsen Fabian Stang Finn Tokvam

Fredrik Skavlan Hanne Ørstavik Hans Olav Brenner Harald Eia Hege Schøyen Harald Rønneberg Henriette Steenstrup Ingebjørg Bratland Ingrid Lorentzen Jan Thomas Jarle Andhøy Jo Nesbø Karl Ove Knausgård Jon Almaas Kjetil Jansrud Kjetil Rolness Kristin Clemet Kristin Skogen Lund Kristopher Schau Kyrre Holm Tønnesen Kristoffer Joner Lars Lillo Stenberg Lene Kongsvik Lilli Bendriss Linda Eide Linn Skåber Linnea Myhre Liv Signe Navarsete Mari Maurstad

Marie Simonsen Marte Michelet Marte Stokstad Mia Gundersen Odd Nordstoga Per Sandberg Pernille Sørensen Petter Schjerven Petter Stordalen Pia Tjelta Selda Ekiz Sigrid Sollund Solveig Kloppen Sondre Lerche Thomas Gullestad Tore Sagen Vebjørn Selbekk Åsne Seierstad

ISBN 978-82-419-5254-8

Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven (født 1967), er programleder, kjent blant annet fra Typisk norsk på NRK1 og Typisk deg på TVNorge. Han har tidligere utgitt 7 sakprosabøker. Av alle Rolf har testet er for øvrig Petter den som er nærmest gjennomsnittet. Rolf Marvin Bøe Lindgren, (født 1967), er psykolog og har arbeidet med personlighetstesting ved ansettelser, adopsjon og for P2s Sånn er du. Han har tidligere utgitt to sakprosabøker og var ansvarlig for prosjektet som førte fram til Det Norske Veritas’ sertifiseringsordning for brukere av arbeidspsykologiske tester. Personlighetstest følger med boken på www.personlighetstesting.no

HVEM ER DU?

Rolf Marvin Bøe Lindgren og Petter Schjerven

HVEM ER DU? Hvordan forstå deg selv – og alle andre

Copyright © forfatterne og Vigmostad & Bjørke AS 2020 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Layout: Kåre Martens Omslagsdesign: Kåre Martens Illustrasjoner: Kåre Martens Papir: 90 g Munken Print White 1.5 Boken er satt med 10/13,7 pkt. Bembo Forfatterne har mottatt støtte fra Fritt Ord. Professorene Leif Edward Ottesen Kennair og Glenn-Peter Sætre har vært konsulenter for et første utkast av manus. 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-419-5254-8 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Innhold

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1

De fem personlighetsfaktorene . . . . . . . . . . . . . 17

2 Hvor kommer personligheten din fra? . . . . . . . . . . 77 3 Arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 4 Sjekking og samliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 5 Venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 6 En kort verdenshistorie om personlighet . . . . . . . 199 7 Kunnskap er makt, som kan misbrukes . . . . . . . . 219 Hvem er vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Kildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227

Innledning

Mennesker er sosiale dyr

8 Hvem er du? Innledning

Det betyr ikke at vi alltid ønsker å ha mennesker rundt oss. Tvert imot, noen av oss ønsker avgjort ikke å ha mennesker rundt oss til enhver tid. Men også ønsket om å være alene er sosialt: Det dreier seg om det å forholde seg til mennesker. Både å åpne og å låse dører er sosiale handlinger. Mennesker ønsker også å ha kontroll over situasjonen.Vi ønsker å kunne vite litt om hva som skjer rundt oss, og hva som kommer til å skje. Siden vi alltid må forholde oss til mennesker på en eller annen måte, har det antagelig alltid vært viktig for oss å ha en eller annen måte å kategorisere menneskene rundt oss på. Hvis vi vet om noen at denne er sånn eller slik, så vet vi noe om hvordan det er hensiktsmessig at vi forholder oss til vedkommende. Men dette kan også vekke til live en undring på hvem vi er selv.

Hvem er jeg? Noen av oss stiller dette spørsmålet innimellom. Kanskje har det noe for seg, kanskje ikke.Vi er jo bare den vi er. Eller? Hvorfor skal vi være så opptatt av hvem vi er? Er det fordi det gir oss en nøkkel til å bli bedre mennesker? Skal det endelig oppklare livet vårt? Er vi bare opptatt av hvem vi er, når ting føles feil? Når vi ikke har et godt liv? Er det kanskje bare i perioder i livet at vi ofrer det en tanke? Eller er det bare en bestemt type mennesker som er opptatt av hvem de er? Mange av oss blir jo svar skyldig når spørsmålet kommer. At spørsmålet i det hele tatt stilles, bygger muligens på en vrangforestilling om at det faktisk finnes et svar med to streker under. Noen vil, etter en innledende «nei, jeg vet ikke helt, jeg», prøve seg med «jeg er ganske grei og snill, men noen ganger litt for sjenert og stille ... kanskje. Og så er jeg jo veldig glad i hunder, da». ... Altså som veldig mange andre. Men hvem er du? En god kollega av meg deler folk inn i to grupper og er strålende fornøyd med den enkle og åpenbare kategoriseringen:

«Du har de som finner på, og så har du de som passer på.» Ferdig med det. Og i vår bransje, TV-bransjen, funker det egentlig ganske fint som kategorisering av folk og kollegaer vi møter på vår vei. Men det gjør ikke nødvendigvis helt nytten når vi skal sette sammen en redaksjon som i all hovedsak skal bestå av «finne-på»-mennesker. Hva skiller gode «finne-på»-mennesker fra dårlige? Jeg må innrømme at jeg faktisk ikke har reflektert spesielt mye over hvem jeg er – sånn helt konkret. Jeg vet jo på sett og vis hvem jeg er, men jeg har i liten grad satt meg ned for å formulere det! Jeg har heller aldri turt å ta en IQ-test og har derfor alltid antatt at jeg i høyden har en temmelig gjennomsnittlig intelligens. (Jeg må vel åpenbart ha tatt en eller annen form for IQ-test da jeg søkte (og kom inn) på Forsvarets befalsskole, men kan ikke huske å ha fått noen resultater i retur. Ingenting jeg har puttet i «gode minner fra militæret»-kassen, i alle fall.) Mange strever store deler av livet med å forstå hvem de egentlig er. De blir ikke klok på sine egne handlinger og valg. Kan en test få ting til å falle på plass og bidra til at man i større grad kan slå seg til ro med seg selv? At Ingrid Helene Håvik (vokalisten i Highasakite) var veldig usikker på hvordan hun lå an på faktoren medmenneskelighet, la jeg merke til da hun var gjest i programmet «Sånn er du» på NRK. Hun visste rett og slett ikke, eller hun hadde for liten selvfølelse/selvtillit til å begi seg ut på en analyse av temaet. Hun var redd for at hun ikke var medmenneskelig. Så ble hun da også veldig fornøyd da hun skåret høyt på denne faktoren. Mange av oss har ikke analysert disse tingene i oss selv.Vi er usikre når vi blir spurt rett ut. Noen ting er lett. Er du ofte veldig engstelig? Det har vi en formening om. Er du medmenneskelig? Tja, det var det, da. Men – det er vel derfor du leser denne boken? For å bli litt klokere på deg selv og andre! Hva er forskjellen mellom personlighet, temperament og karakter? Og hvor godt kan man beskrive et individ med en personlighetstest bestående av personlighetstrekk, ofte kalt faktorer?

10 Hvem er du?

Faktorer er brikker i et puslespill. Når de legges sammen til et bilde, er det kanskje et bilde av en som ligner på meg, men det er ikke meg. En personlighetstest kan aldri beskrive meg fullt ut. Og noen av oss kan ha vanskelig for å stole på at det å svare på noen spørsmål i en standardisert test skal kunne fange hvem vi faktisk er. Som Hege Schøyen uttrykte det, da hun skulle snakke om sin egen test: «Jeg er veldig skeptisk til å bli satt i bås! Jeg vil være fri!»

Innledning

Personlighetstester – har de kommet for å bli? Noen av oss har lyst til å være et mysterium det ikke er lett å bli klok på. Jeg har alltid vært litt skeptisk til personlighetstester. Da jeg studerte psykologi på Universitetet i Oslo på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, ble testing av intelligens og personlighet behandlet med en stor dose skepsis og sto under hardt metodisk skyts. En intelligenstest måler bare det en intelligenstest måler. Den var ubrukelig til å forutse noe i det virkelige liv. Man påføres stigma. Hva med empatisk intelligens eller sosial intelligens? Det er andre sider ved mennesket som vil avgjøre hvordan vi lykkes i livet; man kan være intelligent og ond. Jeg kom også borti mange rare forsøk på å teste ansatte i firmaer jeg jobbet i (ofte produksjonsselskaper og reklamebyråer). Tanken var å finne ut hvem som passet inn i firmaet, og hvem som eventuelt passet sammen med hvem. Testene virket spinkle og spekulative. De virket lette å gjennomskue, og de som skulle gjennomføre test og analyse, hadde liten troverdighet. Da resultatene kom og man satte sammen de perfekte teamene, var det umiddelbart noe som skurret. Mange ble plassert sammen med kollegaer de ikke likte eller jobbet godt med. Da hjalp det lite at de på testpapiret skulle være det perfekte teamet. Disse erfaringene har nok gjort at jeg har hatt mistro til at standardiserte spørreskjemaer er veien til å forstå mysteriet mennesket.

Derfor blir denne boken en fin liten ekspedisjon inn i ukjent terreng, med Rolf som guide. Medforfatter Rolf Lindgren jobber med personlighetstesting og intelligenstesting ved siden av at han er klinisk psykolog. Rolf vet hvor vi skal. Men vi kan se om det er mulig å dra ham med ut på et lite sidespor nå og da. Hvor langt kan en test føre oss? Hvor mystiske er vi mennesker egentlig? Er det mønstre i oss som gjør at vi kan si noe om de store linjene i atferden vår? Og kanskje vi gjør det lettere for oss selv ved å bytte ut spørsmålet «hvem er du?» med «hva gjør du?». Og, kanskje enda mer presist, med: «Hva gjør du – som regel?» For ja, du er unik. Du er deg selv. Men du er også lik veldig mange andre på mange måter.Vi er like nok som art til at det er mulig å finne mønstre for atferd som kan putte oss i en slags bås. Sorry, Hege. I denne boken spør vi om hva du har blitt, og hvordan – men ikke så mye om hvorfor – du har blitt sånn. Hvorfor tilhører i stor grad en annen bok, men det er lov å prøve seg på et hvorfor helt på egen hånd! Men hvorfor ikke gi ordet til Rolf først som sist? De fem store, ved hver av dem Ekstraversjon «Jeg vil ut på byen! Nå!» sier Charlotte. «Åå nei ... kan vi ikke heller være hjemme, da?» sukker Bjørn. Medmenneskelighet «Ohoi! Hvem skal være med?!» sprudler Charlotte. «Øh … hva er det som skal gjøres?» grubler Bjørn. Planmessighet «Skjær pent av osten!» formaner Charlotte høylytt fra stuen. «Jeg hadde ikke planlagt å ha ost på skiva. Jeg tenkte kanskje … leverpostei, eller skinke … eller kanskje ...» mumler Bjørn.

Nevrotisisme «Nei», utbryter Charlotte. «Vi trenger ikke sjekke mer nå. Nå må vi sette i gang her!» «Jo!» insisterer Bjørn. «Vi må sjekke én gang til!»

Åpenhet «Skal vi dra til Taprobane i år? På Sri Lanka har vi aldri vært før!» foreslår Charlotte. «Hæ? Vi skal vel på hytta, som vanlig?!» svarer Bjørn.

Hvem er du? Innledning

Nei, jeg tror ikke du kjenner deg igjen i alle disse dialogene – men jeg regner med at du kjenner deg igjen i minst én, kanskje to av dem – og du kjenner nok andre mennesker på flere. Det du antagelig også har lagt merke til, er at utsagn som de ovenfor gjerne er typiske for folk. Noen er kjent for å bekymre seg mye. Noen er kjent for å være mye ute og farte. Noen er kjent for å ha rett ting på rett plass. Det er selvsagt ikke alltid folk oppfører seg som forventet – den generelt bekymringsløse bekymrer seg når det er en grunn til det, den generelt spontane kan være planmessig og strukturert når det trengs. Men det er et system i dette. Mennesker kan overraske – hva som skjer akkurat nå, påvirker hvordan vi handler. Men hvis du ser på hvordan mennesker oppfører seg over tid, vil du se at det finnes typiske måter å være på. Noen gjør mer av seg enn andre. Noen er mer opptatt av mening og verdier enn andre. Noen er ryddigere enn andre. Noen bekymrer seg mer enn andre. Og noen er mer nysgjerrige. Noe av nøkkelen til å forstå deg selv og andre er å forstå denne systematikken.

Begynnelsen Med en gang vi er ute av våre mødre, begynner vi å påvirke verden. Påvirkningen begynner gjerne med et skrik, men den blir raskt mer variert – og verden begynner raskt å påvirke oss tilbake. Utgangspunktet for personligheten din er satt sammen av dine foreldres personlighet. Hvis du vokser opp sammen med dine

biologiske foreldre, vil du vokse opp i et miljø som er tilpasset for deg. Du vil gjøre det du kan for at miljøet skal bli enda mer tilpasset for deg – du er ikke helt lik dine foreldre. Du er heller ikke helt lik dine søsken. Av og til vil dere være uenige om hvilken vei justeringene skal gå, og det er en av årsakene til at søsken krangler. Er du adoptert, kan forskjellene mellom det miljøet du, med din personlighet, trives best med, og det miljøet adoptivforeldrene føler seg mest vel i, selvsagt være store. I løpet av oppveksten blir personligheten din formet. Det som er vanlig, er at du gjør ting du liker å gjøre eller er nødt til å gjøre, og at du over tid oppdager hva du trives best med, hva du synes er greit å gjøre (særlig hvis du må), og hva du holder deg unna. Men personligheten din er faktisk ikke helt klar før du er ca. 30. Så hva er personlighet egentlig? Gjennom de siste to og et halvt tusen årene er det gjort mange forsøk på å forstå personlighet. Det kan du lese mer om i kapittelet «Personlighet i historien – hva har man tenkt?». Når vi snakker om personlighet i denne boken, forholder vi oss stort sett til personlighet slik begepet brukes innenfor det rammeverket som kalles The Big Five, eller De fem store på norsk. Her handler personlighet om beskrivelser av relativt stabile forskjeller mellom mennesker. Det vitenskapelige studiet av personlighet er ikke så veldig gammelt. Det er snakk om ca. 150 år, hvis vi tar litt i. Og i denne perioden har personlighetsforskere utviklet en forståelse av, og et språk for å beskrive, personligheten vår som avviker litt fra det du og jeg tar utgangspunkt i, i dagligtalen.Vi skal for eksempel bruke litt tid på å bli enige om hva vi skal legge i begrepet personlighet. Det er ikke sånn at den folkelige forståelsen av personlighet er feil eller uvitenskapelig, men den kan gjøre det lett å snakke forbi hverandre. Senere i boken kommer vi til å ta for oss hvordan personlighet har vært forstått gjennom tidene, og den vitenskapelige bakgrunnen for De fem store. Siden vi tror de fleste er mer interessert i den praktiske nytten av kunnskapen, begynner vi der.

14 Hvem er du? Innledning

Hvem er jeg – altså Petter? Hvis jeg skulle ta tak i min egen oppfatning av meg selv, vil jeg være i stand til å beskrive meg selv spesielt godt? Og hvordan griper jeg det an? Hvilke sider ved meg står sterkere enn andre? Jeg husker tydelig at jeg fikk det store spørsmålet på en fest på grunnfag i psykologi av en pen og litt mystisk jente jeg studerte sammen med. «Hvem er du egentlig, Petter?» Jeg husker ikke hva jeg svarte, og jeg vet ikke helt hva hun forventet å få som svar, men jeg husker jeg gikk rett i fella – og fylte lett en time, kanskje flere, med babbel og undring over meg selv og livet.Vel, hun ble sittende, men dette har alltid vært en episode jeg har smilt skjevt av i ettertid. Hun dro åpenbart ut en eller annen propp som hadde sittet godt fast helt til spørsmålet ble stilt. Faren min hadde antagelig sett meg ganske godt da han sa noen velvalgte, rørende og, som alltid, morsomme ord i min 30-årsdag.Ved siden av å vise kjærlighet og ønske meg alt godt oppsummerte han meg kortfattet på følgende måte: «Petter, du er utrolig lat, men veldig rastløs!» Gå inn på denne nettsiden og test deg selv: https://www .personlighetstesting .no Lurer du på hvem vi egentlig er? Sjekk resultatene på vår personlighetstest bakerst i boken!

1 DE FEM PERSONLIGHETSÂ FAKTORENE

Velkommen til De fem store

Hvem er du? Kap. 1 De fem personlighetsfaktorene

«Han er en sterkt ærgjerrig, selvsikker personlighet, noe uberegnelig og uforsiktig, men en høyt begavet, glimrende utstyrt natur med fantasi, intuisjon, store kunnskaper, handlekraft og en uvanlig, rastløs energi og derfor vanskelig å holde innenfor snevre partirammer og partiformål.»

Gjetter du hvem det er?*

Hvordan beskrive personligheten vår? Vi elsker å putte hverandre i bås og bruke fiffige merkelapper på andre mennesker – en kranglefant, jålebukk, krøsus eller gjerrigknark; en Petter Smart, en Stordalen eller en Mor Theresa. Vi tenker gjerne også at personlighet må være det ene eller det andre. Når vi prøver å beskrive andre mennesker, setter vi gjerne opp motsetningspar.Vi setter kreativ opp mot konvensjonell, egoistisk mot altruistisk, og målrettet mot lat. Men kanskje det er et blindspor? Kanskje er det fåfengt å tenke at man må være det en eller det andre? Kan man ikke være både det ene og det andre, eller litt av det ene og litt mer av det andre? En person kan vel være mye kranglefant og litt jålebukk? *(Østlandspostens beskrivelse av Churchill 11. mai 1940)

Har du tatt testen? Sitter du nå med resultatene foran deg? Det er en god idé å gjennomføre testen som er lenket på side 14, før du leser videre. Det vil gi deg litt kjøtt på beinet og lette forståelsen av både lesningen og din egen test. Har du ikke tatt testen, eller ikke tid til å ta den, fortvil ikke – du kan også lese videre uten. (Hvis du ikke har funnet ut hvordan du skal ta testen, kan det hende du skårer lavt på personlighetsdimensjonen planmessighet. Tør du ikke ta testen, kan det hende du får høyt utslag på nevrotisisme – hvis du til slutt tør ta den.)

Ganske mye Petter Smart, passe Mor Theresa, men temmelig lite Stordalen? Vi har fire tusen adjektiver i språket som slett ikke plasserer folk i bås, men på skalaer. Folk er mer eller mindre energiske, medmenneskelige, ryddige, urolige eller oppfinnsomme. Egenskapene våre, eller trekkene våre, befinner seg som punkter på en skala, det er ikke snakk om et enten-eller. Her kommer femfaktormodellen oss til unnsetning. I denne beskrives vi nettopp som grader av det ene og grader av det andre, for ikke å si grader av det femte, siden modellen er mest kjent som De fem store – The Big Five. Med sin bakgrunn i alle menneskers naturlige språk – språket vi bruker til å beskrive egenskaper ved hverandre i hverdagen – er dette et system som er anvendelig og fleksibelt nok til å beskrive vår typiske atferd og våre reaksjonsmønstre over tid, altså vise stabile forskjeller mellom mennesker. Vi står med fem universelle faktorer som har vist seg å være temmelig like i alle land og kulturer – og som det er stor enighet om blant verdens ledende personlighetsforskere: Nevrotisisme, ekstraversjon, åpenhet, planmessighet og medmenneskelighet . Ekstraversjon? Du stusser kanskje over a-en? Heter det ikke ekstroversjon? I denne boken heter det ekstr-a-versjon, som er det begrepet personlighetsforskere konsekvent bruker. Og det kan være verdt å merke seg at ekstraversjon ikke betyr helt det samme som man i dagligtalen legger i ekstrovert. Ekstraversjon i vår forstand dreier seg om vår orientering mot verden og i hvilken grad vi har glede av å være med andre mennesker eller holde på med aktiviteter. Personer med høy skår på ekstraversjon kan også være det vi på folkemunne kaller utadvendte og sosiale, men ikke nødvendigvis. Alt dreier seg som sagt om grader av noe – ikke om et enten-eller. Bruken av ekstraversjon henger også sammen med testen som brukes i denne boken. I utgangspunktet er Big 5 et grovt rammeverk som kan brukes til å lage beskrivelser av mennesker – vanligvis med utgangspunkt i personlighetstester. Personlighetstestene er altså tolkninger av Big 5. I denne boken forholder

vi oss til Costa & McCraes NEO-PI, som har eksistert siden 1985, og som regnes som en av de grundigste og mest omfattende testene. Hva det står for? Neuroticism, Extraversion, Openness – Personality Inventory. Selv om bare tre av faktorene nevnes i navnet, omhandler denne testen alle fem. Den er den nyeste og heftigste testmodellen på markedet! Den testen du får mulighet til å ta når du har kjøpt denne boken, er en norsk utgave av et åpent forskningsprosjekt for å samle inn personlighetsdata over hele verden og er modellert etter samme lest som NEO-PI.

Hvem er du?

Fem faktorer – that’s it?

Kap. 1 De fem personlighetsfaktorene

Utgangspunktet for Big 5 er at språket beskriver de viktigste forskjellene mellom mennesker, og at nyansene i hverdagsspråket holder når vi skal beskrive personligheten vår.Vi har tross alt brukt vår tid som vesener med språk på å bygge opp en enorm base av beskrivende ord og begreper – adjektiver som i sum favner hele den menneskelige paletten. Det finnes tusenvis av ord for menneskers egenskaper og atferd – The Big Five viser at de kan fordeles i fem grupper av adjektiver. Det skjer hver gang noen prøver. Det finnes forsøk på å hevde at det finnes 6, 8, 3 eller 16 faktorer, men uansett omfavnes alle til slutt av De fem store. Ved å ta stilling til en rekke påstander med skår mellom 1 og 5, alt avhengig av hvor enig eller uenig du er i påstanden, vil en analyse av alle svarene du har avgitt, kunne fortelle deg hvordan du mest sannsynlig – over tid – vil oppføre deg i gitte situasjoner. Testen resulterer altså i en vurdering av sannsynlig atferd. Vi skal merke oss at Big 5 kan brukes til å si noe om hvilke valg mennesker tar eller kommer til å ta, men ikke hvorfor. Big 5 er en modell som beskriver, men som ikke forklarer. Når du sitter med dine resultater av en personlighetstest i hånden og lurer på hvorfor du har blitt sånn, vil ikke Big 5 erstatte en psykolog. Big 5 kan ikke alene fungere som atferdsterapi eller endre indre tankemønstre. Big 5 foreslår ikke forklaringer som at ditt forhold til moren din i barndommen kan være grunnen til at du i voksen alder kan ha problemer med å knytte deg til en partner.

Den er en beskrivelse av sider ved deg i dag og kan gi deg og omgivelsene dine en pekepinn om hvordan du sannsynligvis oppfører deg i en del situasjoner. Satt litt på spissen blir spørsmålet i BIG 5 egentlig ikke «hvem jeg er?», men heller «hva jeg gjør?». Og for å sette det skikkelig på spissen vil det være aller riktigst å si: «Hva ville jeg gjort hvis valget var fritt?»

s.12

Før vi går inn på hver faktor – nevrotisisme, ekstraversjon, åpenhet, planmessighet og medmenneskelighet – er det interessant å se hvor mange personlighetskombinasjoner det finnes i Big 5. Hvor mange variabler skal inn i regnestykket, og hva består en faktor av? (NEO-PI)

Huleboer

Fokusert

Energisk

Alminnelig

Hyper

ISBN 978-82-419-5254-8