Full overgivelse av Andrew Murray

Internasjonal bestselger gjennom flere generasjoner

Kristne klassikere

GULL FOR EN NY GENERASJON

Full overgivelse

Full overgivelse Copyright © Andrew Murray 1897 Originalens tittel: Absolute Surrender Andrew Murray (1828–1917) Norsk copyright © Ventura forlag AS 2016 Oversettelse: Ellen Ofte Jakobsen Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: Istockphoto.com – Carduus, Viktor og Robert Adrian Hillman Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.

Trykk og innbinding: DH Printing House, Latvia 1. opplag september 2016 ISBN 978-82-8365-015-0 Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.

Ventura forlag AS 2312 Ottestad post@venturaforlag.no www.venturaforlag.no

Innhold Forord ..................................................................................................................... 7 Bli fylt av Ånden ........................................................................................... 11 Velsignelsen ved å være fylt av Ånden ........................................... 19 Kjødelig og åndelig .................................................................................... 29 Sendt ut av Den hellige ånd ................................................................. 43 Peters omvendelse ....................................................................................... 53 Full overgivelse .............................................................................................. 61 Kristus, vårt liv ............................................................................................. 71 Åndens frukt er kjærlighet .................................................................... 81 Umulig for mennesker – mulig for Gud ..................................... 93 Dere begynte i Ånden ............................................................................ 103 Bevart ved Guds kraft ........................................................................... 113 Dere er greinene ........................................................................................ 127

ÂŤJeg og alt jeg eier, er ditt.Âť 1. Kongebok 20,4

6

Full overgivelse

Forord

A

ndrew Murray og hans forkynnelse hadde ikke bare stor innflytelse i hans samtid, men lenge etter sin død påvirker han stadig nye generasjoner gjennom bøkene han skrev.

Han var av skotsk avstamning og sønn av en presbyteriansk prest. Hans far tok imot et kall fra guvernøren i Kappkolonien i det som nå er Sør-Afrika, og reiste ut blant nybyggerne der. 17 barn ble født i presteboligen i Graaf Reinet, og Andrew tilbrakte sine første leveår i et sant gudfryktig hjem.

9 år gammel ble han sendt til Skottland sammen med en eldre bror for å ha sin skolegang i Aberdeen. Han var ennå bare i tenårene da han dro videre til Utrecht i Holland for å ta teologisk utdannelse, og der hadde han en åndelig opplevelse som han siden så på som sin omvendelse.

20 år gammel vendte han tilbake til Sør-Afrika, og tross sin unge alder fikk ansvar for kirken i Bloemfontein. I noen år var han den eneste forkynneren i hele Oranje-Fristaten.

Til å begynne med så nok farmerne litt ned på en så ung pastor, men med sine enestående forkynnergaver og andre evner vant han raskt deres tillit og anerkjennelse. Sognet var Forord

7

stort og oppgavene mange, men han satte dype spor etter seg på alle områder. Siden ble det fire år som prest i Worcester og deretter fire år i Cape Town. I 1871 flyttet han til Wellington (Sør-Afrika) og begynte på en usedvanlig tjeneste som strakte seg over 45 år til han fikk hjemlov i 1917.

Andrew Murray var velkjent for sin styrke som forkynner, men også for et mangfold av gaver og interesser. Pastor, evangelist, konferansetaler, misjonær, statsmann og skolemann – på alle disse områdene utmerket han seg, men det var etter et besøk på Keswick-konferansen i 1881 at den rike tjenesten hans slo ut i full blomst. Helt siden den første sommersamlingen i engelske Keswick i 1875 hadde han fulgt nøye med i rapportene derfra. I 1880 pådro han seg et halsonde som tvang ham til å oppgi forkynnergjerningen, og legene ga ham lite håp om noensinne å bli i stand til å tale offentlig igjen.

Beskjeden var den samme da han oppsøkte en spesialist i Storbritannia, og det var i stor nød han dro han til Keswick.

Der, i et ettermøte, reiste han seg for å vitne om sin lengsel etter det åndsfylte liv, og «neste dag åpenbarte Herren seg».

I et vitnesbyrd skrevet for bladet Life of Faith (Troens Liv) sier han: «Selvet som søkte å gjøre Guds gjerning, noe som er langt farligere enn å ikke ville lyde, og kjødet som lurte seg med og ville lære åndelige sannheter og gjøre åndelig arbeid, gjorde det umulig for Guds liv å åpenbare sin fylde i sjelen ...

Jeg ble ledet til et hjem for troshelbredelse i London; der ble jeg undervist om hvilken usigelig opphøyd og velsignet ting det er å be Herren om å komme og ta fullt herredømme over kroppen til helse og styrke … I Keswick dro jeg for å motta Jesus som min renser. Jeg ser opp til ham, for at han skal gjøre blodsprengningen like så hellig og effektiv som utgytelsen av blodet er. Og jeg så at en fylde av Ånden ikke kan utebli, men må følge renselsen ...»

8

Full overgivelse

Stemmen begynte igjen å fungere, og han vendte tilbake til Sør-Afrika i Den hellige ånds fulle kraft. Bøkene fløt fra hans penn og ble ivrig lest i den engelsktalende verden; de ble opprinnelig skrevet på afrikaans, men de engelske oversettelsene fikk langt større utbredelse. Han besøkte England igjen i 1885, og hans taler i Keswick gjorde et uutslettelig inntrykk.

Han holdt også en møteserie som forberedelse til en større evangelisk kampanje i Øst-London; talene ble nedtegnet ord for ord, og utgitt under tittelen Absolute Surrender – Full overgivelse. Utallige utgaver har vært nødvendig for å etterkomme etterspørselen, og med denne blir nok en generasjon utfordret til å leve sitt liv i full overgivelse til Herren.

Forord

9

10

Full overgivelse

Bli fylt av Ånden

D

ette er velkjente ord. Du finner dem i Apostlenes gjerninger 2,44: «Da ble de alle fylt av Den hellige ånd», og i Efeserbrevet 5,18: «Bli fylt av Ånden». Den ene teksten er fortellende og beskriver det som faktisk skjedde. Den andre teksten er befalende, og forteller oss hva vi burde gjøre. Og i fall vi skulle være i tvil, finner vi denne befalingen i nær sammenheng med en annen: «Drikk dere ikke fulle på vin […], bli heller fylt av Ånden».

Adlyder du befalingen om ikke å drikke deg full på vin?

«Selvfølgelig», svarer du med det samme, «som en kristen adlyder jeg da denne befalingen». Men hva så med fortsettelsen, «bli fylt av Ånden»? Har du adlydt denne befalingen? Lever du dette livet? Hvis ikke, må jeg spørre: «Hvorfor ikke?» Og da er neste spørsmål: Er du villig til å ta imot befalingen og si: «Ved Guds hjelp vil jeg adlyde. Jeg vil ikke slå meg til ro før jeg har fulgt befalingen og er blitt fylt med Ånden»?

La meg innledningsvis si at dette handler om å ta imot en befaling Gud har gitt oss i sitt ord. Han har dette budskapet til enhver kristen: «Mitt barn, jeg vil at du skal være fylt med Bli fylt av Ånden

11

Ånden.» La svaret ditt være: «Far, det vil jeg også; jeg bøyer meg for å adlyde min Gud; la meg bli fylt med din Ånd.»

Og i tilfelle noen skulle ha feil forestillinger om hva det vil si å være fylt med Ånden, så la meg si at det ikke betyr en slags ekstatisk tilstand. Det betyr heller ikke absolutt fullkommenhet, for da ville det ikke lenger være mulighet for vekst.

Nei. Å være fylt med Ånden er ganske enkelt at hele ens natur er underlagt hans kraft. Når sjelen er underlagt Den hellige ånd, vil Gud selv fylle den.

Hva skal så til for å bli fylt med Ånden? Jeg tror ikke vi finner noe bedre svar på det enn ved å se på hvordan Jesus forberedte disiplene for pinsedagen. På misjonsmarken underviser misjonærene de nyomvendte i opptil ett år før de blir døpt. I disse dåpsklassene blir de nyomvendte fostret, trenet og forberedt på å leve kristenlivet. Jesus hadde disiplene sine i dåpsklasse i tre år; de måtte gjennom en tid med oppfostring og forberedelser. Det var verken magisk eller tilfeldig at Den hellige ånd kom over dem. De var forberedt for det.

Døperen Johannes hadde også fortalt dem hva som ventet.

Han forkynte ikke bare det Guds Lam som bar verdens synd, men sa også at mannen han så Den hellige ånd komme ned over, skulle døpe med Den hellige ånd.

Hva besto så disiplenes opplæring i? Hvordan ble de forberedt for Den hellige ånd?

Husk for det første at de var menn som hadde forlatt alt for å følge Jesus. Du kjenner til hvordan Herren Jesus gikk til en av dem og sa «la fiskegarnene ligge», til en annen «forlat tollboden», og til begge: «Kom så og følg meg.» Det gjorde de, og siden kunne de si som Peter gjorde: «Herre, se vi har forlatt alt for å følge deg.» Alt, sa han: hjem, familie, sitt gode navn og rykte. Menneskene hånte dem og lo av dem, og kalte dem Jesu disipler; når han var foraktet og hatet, var de det også.

12

Full overgivelse

De identifiserte seg med ham, og overga seg fullt og helt til å gjøre det han sa til dem. Det er første skritt til dåp i Den hellige ånd. Vi må forlate alt for å følge Kristus.

Jeg snakker ikke nå om å oppgi synd; det må du gjøre når du omvender deg. Men her er noe som har langt større betydning. Mange kristne tar imot Jesus som en som kan frelse og hjelpe dem, men i realiteten fornekter de ham som sin mester.

De mener de har rett til å få sin egen vilje i tusen ting. De sier stort sett det de selv ønsker å si, de gjør stort sett det de selv vil gjøre, og de bruker det de eier som de selv vil. De er sine egne herrer, og har ikke engang drømt om å si: «Jesus, jeg forlater alt for å følge deg.»

For dette er fortsatt Kristi krav. Kristus har slike uendelige rikdommer og en slik herlighet at han fortjener det. Kristus er slik en himmelsk, åndelig og guddommelig gave at med mindre vi oppgir alle ting, kan ikke hjertet vårt fylles med ham. Derfor sa Jesus: «Forlat alt og følg meg.»

Under en møteserie i Johannesburg hadde vi en ettermiddagssamling for troende der mange vitnet om hva Gud hadde gjort for dem. En fattig kvinne reiste seg og fortalte om den vidunderlige velsignelsen det var da hun seks måneder tidligere ble fylt av Den hellige ånd. Forkynneren hadde spurt om hvem som var rede til å gi seg helt til Jesus: «Sett at han vil ha deg til å dra til Kina, eller til å forlate kone og barn, ville du være villig til å gjøre det?» Nå vitnet hun med stort alvor: «Jeg ønsket å si jeg var villig til å oppgi alt for Jesus, men jeg kunne ikke. Da predikanten ba de villige om å reise seg, var jeg i stor anfektelse, men jeg kunne ikke bli sittende heller. Jeg reiste meg og sa: ‘Ja, jeg vil oppgi alt.’ Men likevel kjente jeg det som jeg ikke kunne oppgi mann og barn. Jeg gikk hjem, men jeg klarte ikke å sove; jeg kunne ikke finne hvile, for det var kamp. Må jeg virkelig gi opp alt? Allikevel ønsket jeg å gjøre Bli fylt av Ånden

13

det for Jesu skyld. Det var over midnatt da jeg sa: ‘Herre, ja, alt for deg!’ Og gleden og kraften i Den hellige ånd flommet inn i hjertet mitt.» Hun vitnet om det, og menighetens leder kunne bekrefte at hun vandret i Herrens glede.

Er du villig til å si: «Å, Jesus, la meg bli fylt med Den hellige ånd; jeg vil oppgi alle ting»? Enhver av oss må prøve seg selv. Noen har aldri tenkt over at dette er nødvendig. Noen har aldri forstått hva Jesus mente da han sa: «Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel» (Luk 14,26). Er ikke dette grunnen til ditt svake liv, og grunnen til at Den hellige ånd ikke fyller ditt vesen? Du har aldri forlatt alt for å følge Kristus.

Disiplene var ikke bare menn som hadde forlatt alt for å følge Jesus, men de var dessuten inderlig knyttet til ham.

Jesus hadde sagt: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid» (Joh 14,15–16). Og de elsket ham inderlig. De hadde sett ham korsfestet, men hjertet kunne ikke skilles fra ham. Uten ham hadde de ikke håp, glede eller trøst her i verden. Og det er dette som så ofte mangler i vår kristendom. Vi tror på Jesus og hans verk på Golgata; vi tror på ham som vår eneste frelser. Det er vel og bra, og det kan være nok til vår frelse. Men at kristendom består i et inderlig, nært forhold til Jesus i fellesskap med ham hver dag; at kristendom innebærer at Jesus, den usynlige, skal være min venn og den som leder og vokter meg hele dagen, min Herre og Mester som jeg adlyder – hvor mye kristendom er det vel ikke hvor du aldri finner den tanken!

En ung misjonærsøster som kom til Sør-Afrika fortalte meg at hun hadde vokst opp i et gudfryktig hjem, omgitt av gudfryktig venner, og at hun helt fra barnsben av hadde 14

Full overgivelse

elsket Herren Jesus. Men likevel ble det noe helt annet da hun fant ut hva det er å motta den dypere velsignelsen! Jeg sa til henne: «Fra barndommen av har du levd i en lys og gudfryktig atmosfære; fortell meg hva du mener er forskjellen mellom det livet du da levde, og det livet du siden er kommet inn i.»

Hun hadde svaret klart: «Det er ganske enkelt det personlige forholdet til Jesus.» Og det må jo begynne et sted.

Noen mennesker kan forsake alt mulig for sin religion.

For en falsk gudsdyrkelse har skarer av mennesker oppgitt alt.

Noen kan forsake alt for sine medmenneskers skyld. Men det er ikke det vi snakker om her. Vi vil forsake alt for Jesu skyld, for at han skal komme inn i livet vårt og ta hjertet vårt i besittelse. Har du et varmt, nært og personlig forhold til Jesus, og kjenner du gleden i ham? Jeg spør ikke om du har oppnådd det til fulle, men kan du ærlig si at «det er dette jeg strekker meg etter; det er dette jeg har overgitt meg til; det er dette jeg lengter etter mer enn alt – at Jesus må eie meg hver dag og hele dagen»?

La meg gjenta det enda en gang: Disiplene var menn som var blitt ledet til å fortvile over seg selv. Da de begynte sin treårige opplæring, hadde de gitt avkall på alt de eide, men det var først ved slutten av læretiden at de begynte å gi avkall på seg selv. De hadde forlatt fiskegarn, hjem, venner – og det var rett. Men hvor sterkt var vel ikke selvet i dem i disse tre årene! Hvor ofte talte ikke Jesus til dem om ydmykhet! Men de kunne ikke forstå ham. Igjen og igjen var det strid mellom dem om hvem som skulle være den største. Ved nattverdbordet diskuterte de det fortsatt: Hvem skal være den første iblant oss? De hadde ikke oppgitt selvet. Om og om igjen ble det avslørt hvor lite de levde i Jesu ånd!

Men Kristus lærte dem og fostret dem. Igjen og igjen viste han dem hvilken synd stoltheten er, og hvilken ære det er i ydmykheten. Og da han døde på korset, døde også de en Bli fylt av Ånden

15

fryktelig død. Tenk på Peter, hissigproppen, etter at han fornektet sin herre. Tror du ikke at under all sorgen i de tre dagene fra korsfestelsen til oppstandelsen, var skammen over hvordan han hadde behandlet sin herre den dypeste og bitreste smerten? I denne tiden lærte han å fortvile over seg selv.

Så selvsikker han hadde vært ved nattverdbordet! «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» Men Jesus tok ham med seg ned i døden og graven, og så fikk Peter kjenne at det i sannhet ikke bodde noe godt i ham. Han lærte å fortvile over seg selv.

Kanskje du vil si: «Jeg tror at jeg har oppgitt alt for Jesus; hjemmet, alt jeg eier, venner og posisjon, og jeg tror jeg elsker ham. Men ting er likevel ikke som de skulle være. Jeg får ikke tak i den velsignelsen jeg trenger.» Men er du villig til at Gud skal sette sitt lys på hvor mye egenvilje og selvtilstrekkelighet det finnes i deg? Ta for eksempel det at du dømmer andre mennesker; at du sier det du selv vil og mener er rett; at du ennå ikke har lært å etterleve Jesu ydmykhet, ømhet og godhet. Du prøver å gjøre godt, men det er hele tiden din egen gjerning. Det er du selv som gjør gjerningen, men fordi du er kristen, ber du Gud om hjelp og velsignelse. Slik skal det ikke være. Gud må først føre oss inn i en tilstand av død.

Vet du hva Jesu død betyr? Det betyr dette som Jesus sa til sin Far: «Her er mitt liv, som er så dyrebart for meg, mitt liv som har vært uten synd. Jeg har overgitt det til deg i livet, men nå vil jeg overgi det til deg i døden.» Han gikk til graven og sa: «I dine hender overgir jeg min ånd» (Luk 23,46). Og vet du hva? Fordi han overga livet sitt så fullstendig, sank i dødens dype mørke og ble lagt i graven, reiste Gud ham opp igjen til nytt liv, ny herlighet og ny kraft. Døden var hemmeligheten bak oppstandelsen. Og dersom du ønsker å bli fylt med Ånden og reises opp til et liv i herlighet, må du først dø fra selvet.

16

Full overgivelse

Apostlene var menn som ble ført inn i ytterste fortvilelse; menn som hadde mistet alt, og som var rede til å motta alt fra Gud i himmelen. Og en ting til: Disse apostlene var menn som i tro hadde tatt imot løftet om Ånden fra Jesus. Du vet at Kristus den siste dagen talte til dem om Den hellige ånd mer enn én gang, og like før han steg opp til himmelen igjen, sa han: «Om noen få dager [skal dere] bli døpt med Den hellige ånd» (Apg 1,5). Hadde vi spurt disiplene om hva Jesus mente med det, er jeg ikke sikker på om de hadde kunne ha svart.

De forsto det nok ikke så godt som vi gjør det. De hadde ingen klare forestillinger om hva som skulle komme. Men de tok imot Jesu ord, og hvis de trengte å snakke om det og diskutere det i de ti dagene de ventet, er jeg sikker på at de sa: «Hvis han gjorde så vidunderlige ting for oss mens han var på jorden, vil han gjøre enda vidunderligere ting nå som han er i herligheten.»

Derfor vil jeg at du skal ta imot dette løftet i tro, og at du skal si: «Dette løftet om å bli fylt med Den hellige ånd er for meg; jeg tar imot det av Jesu hånd.» Kan hende du ikke forstår det, kan hende du ikke opplever det slik du ønsker; du kjenner deg gjerne svak og syndig og langt borte fra Jesus. Men du kan komme nå og si – og du har rett til å si: «Dette løftet er for meg.» Er du rede til å gjøre det? Er du rede til å stole på løftet i tro, stole på Ordet og Jesu kjærlighet?

Jeg er sikker på at mange troende strever med å finne ut hva de mangler, enda de av hjertet har gitt seg helt og fullt til Jesus, elsker ham og etter beste evne har søkt å ydmyke seg selv i støvet. Men mangelen er at de ikke har lært helhjertet å si: «Han har lovt det, og han vil gjøre det.»

La meg føye til som en oppmuntring, at når du får løftet fra Gud, er det like mye verd som oppfyllelsen. Et løfte setter deg i direkte kontakt med Gud. Gi ham ære ved å stole på Bli fylt av Ånden

17

løftet og adlyde ham. Skulle det være en eller annen forberedelse som du fortsatt behøver, så vet Gud om det. Og er det noe det må åpnes opp for, vil han gjøre det, hvis du stoler på at han vil gjøre det. Sett din lit til løftet og si: «Denne fylden av Den hellige ånd er for meg».

Det siste steget for disiplene var at de i kraft av hans løfte ventet i samstemmig bønn. De ventet og ba i enhet. Bønn, påkallelse og lovprisning steg opp til Gud. De forventet at Gud i himmelen ville gjøre noe. Jeg skulle ønske jeg kunne få deg til å forstå betydningen av det. Jeg vet om kristne som leser, forstår, tenker, ønsker, står på løftet og gjerne vil motta, men likevel får de ikke det de strekker seg etter. Hvorfor?

Fordi de ikke venter på Gud til han gir det. Det er ikke det du tenker eller forstår som sikrer deg velsignelsen. Se hen til Gud, og forvent at Gud skal gjøre noe. Det er nok å tro. Mange mennesker mister troen på den velsignelsen som troen skal bringe. Ved tro skal jeg arve løftene. Tro Gud og stol på ham.

Se deretter hen til ham for velsignelsen. Bli fylt av Ånden.

18

Full overgivelse

Velsignelsen ved å være fylt av Ånden

J

eg tror den beste forklaringen jeg kan gi av velsignelsen ved å være fylt med Ånden, er å peke på den vidunderlige forvandlingen som pinsen førte til i disiplenes liv. Det er noe av den fineste undervisningen vi finner i hele Skriften. Disse tolv mennene gikk i lære hos Herren i tre år, og likevel ser det ut til at livene deres var langt fra det de burde være. Men plutselig, ved den velsignede fylden av Den hellige ånd, var de fullt ut det Gud ønsket for dem.

Se først hva pinsen gjorde med forholdet til Jesus. Under hans jordiske liv kunne de ikke ha ham inni seg. Der var han, på utsiden, atskilt fra dem, helt nær og full av kjærlighet; og likevel, om jeg får si det i dyp ærbødighet: Hvilken fiasko undervisningen hans var – inntil Den hellige ånd kom! Igjen og igjen måtte Kristus lære dem om ydmykhet. Han sa: «Lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet» (Matt 11,29).

Igjen og igjen sa han: «Den som setter seg selv lavt, skal settes Velsignelsen ved å være fylt av Ånden

19

«La ikke et øyeblikk av mitt liv holdes utenfor lyset, kjærligheten og gleden i Guds nærvær. Og ikke et øyeblikk uten full overgivelse av mitt liv. La meg være et redskap for ham som han kan fylle med sin Ånd og sin kjærlighet.»

Andrew Murray Full overgivelse til Gud ble Murrays livstema.

Han skrev mer enn 200 bøker og tekster gjen­ nom en lang og tro tjeneste, og fikk bety svært mye for generasjoner av mennesker over hele verden. Tjenesten bar preg av den indre nåde som Murray oppleve gjennom en dyp over­ givelse til Kristus.

«Aldri før har det vært et større behov for å overgi hele vårt liv – ånd, sjel og kropp – til Herren.

Derfor kommer denne boken i absolutt rette tid.»

– Bjørn Olav Hansen, pastor og blogger