MILJØ
Det er ikke noe mål i seg selv å ha begrensninger Ole Sverre Molstad i Statens Vegvesen
– Vi skal redusere 30 % og så ligger vi an til økning. Vi som er i vår bransje, hva er vår rolle? Da er det uforståelig for bransjen når vi på samme tid opplever innskrenkning på de områdene hvor vi kan bidra, sier han. Bransjeforeningen har nå sendt brev til Samferdselsdepartementet for å avklare mål setningene rundt gjenvinning av asfalt. Om bransjen blir bedt om å redusere ambisjonsnivået må den selvsagt forholde seg til det også. – Det er en viktig sak for bransjen og miljøet. Statens vegvesen bør ikke fremstå som et hinder for dette. Jeg tror egentlig alle ønsker det samme, vi må bare finne det rette ambisjonsnivået, avslutter Velde. ØNSKER IKKE NEGATIVE MILJØKONSEKVENSER – Vi mener at vi ut fra det faglige grunnlaget vi har i dag, har en resirkuleringsandel som tar vare på miljøet på best mulig måte, sier Sjefsingeniør Ole Sverre Molstad i Statens Vegvesen. Gode regneregler for den økonomiske sammenhengen er nødvendig for å kunne velge mellom fullgod kvalitet og «nesten» fullgod kvalitet. Miljøpåvirkning må også tas med i regnestykket. 38
APRIL 2016
– Dersom vi skal legge dette til grunn ved anbudskonkurranser må disse sammenhengene være omforent og akseptert. Slike pålitelige sammenhenger og regneregler har vi ikke i dag, og vi ønsker ikke å risikere den potensielle negative miljøkonsekvensen dårligere asfaltkvalitet kan gi, forklarer han. I tillegg til forskjeller i grunnleggende egenskaper må man også se på EPD (Environmental Product Declaration). Her er miljøregnskap for produktene med. – Vi har ikke gode programmer for dette, og asfaltindustrien er bare helt i innledende fase for å gjøre slike betraktninger. – Det er helt essensielt å ta i betraktning at ett års redusert levetid på asfaltdekket fører til større tap enn gevinst i miljøregnskapet, tilføyer han. ERFARING OVER TID VIL GI SVAR Manglende erfaringsdata gjør at Veivesenet ønsker å gå forsiktig fram. – Men vår forsiktighet er ikke til hinder for at all returasfalt blir benyttet på høyverdig måte. Et vesentlig
moment er at det er strenge krav til dokumentasjon og sertifisering av alle råvarer, inklusive produksjons prosessen. Ved bruk av returasfalt i en asfaltblanding blir dette umuliggjort, påpeker Molstad. – Ressurs- og miljøhensyn tilsier at man fortrinnsvis bør bruke resirkulert asfalt til å erstatte materialer det kreves mye ressurser og energi for å produsere. Dette betyr at den resirkulerte asfalten bør erstatte deler av et asfaltmateriale. I et økonomisk perspektiv betyr «riktig» bruk av resirkulert asfalt at nytten (salgsverdi eller annen nytteverdi) overstiger samlet kostnad. Målet her er størst mulig nytteverdi. På spørsmål hvorvidt det kan ligge en revurdering av rammevilkårene i fremtiden, mener Molstad at det kun er erfaringer over lengre tid— minst en asfalts levealder—som kan gi svar på dette. – Det er ikke noe mål i seg selv å ha begrensninger. Den dagen vi ved akselererte laboratorieprøver kan fastslå en asfaltmasses grunnleggende kvaliteter og egenskaper, vil det være mindre interessant å beskrive asfalten ved krav til enkeltmaterialer og produksjonsmåter, slik vi gjør i dag. ●