Handling og dømmekraft by Universitetsforlaget

Etikk handler ikke om regler og fasitsvar, men om dømmekraft og klokskap. Denne boken gir en innføring i hva etikk er. Forfatteren gir eksempler på en rekke etiske utfordringer vi møter på som individer og som samfunn. Han presenterer også etiske modeller som kan være nyttige verktøy i møte med disse utfordringene. Denne tredje utgaven er oppdatert og grundig revidert med særlig henblikk på etiske og moralske spørsmål knyttet til

Boken er skrevet for bachelorstudenter i teologi og kristendomskunnskap. Den er også en god introduksjon for deg som er interessert i etikk og moral i sin alminnelighet. svein aage christoffersen (1947) er dr.theol. og seniorprofessor i systematisk teologi (etikk, religionsfilosofi og fundamentalteologi) ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

handling og dømmekraft

• bioteknologi • kommunikasjonsteknologi • naturetikk i møte med klimakrisen

svein aage christoffersen

Finnes det et felles grunnlag for arbeidet med etiske spørsmål i en verden i endring? Og hvilken rolle kan kristendommen spille i disse sammenhengene?

3. utg.

ISBN 978-82-15-06227-3

788215

062273

svein aage christoffersen

handling og dømmekraft etikk og menneskesyn i lys av en kristen kulturarv 3. utgave

Handling og dømmekraft

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 1

09.03.2022 07:04

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 2

09.03.2022 07:04

Svein Aage Christoffersen

Handling og dømmekraft Etikk og menneskesyn i lys av en kristen kulturarv 3. utgave

universitetsforlaget

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 3

09.03.2022 07:04

© Universitetsforlaget 2022 2. utgave 2012 1. utgave 1994 ISBN 978-82-15-06227-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 11/14

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Amber Graphic

IA – 2041

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 4

09.03.2022 07:04

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Innledning – Hva er etikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Etiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Når reproduksjon blir teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Bioteknologi anvendt på dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Den økologiske krisen og teknologien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Kommunikasjonsteknologien forandrer verden . . . . . . . . . . . 2.5 Den teknologiske knipetangen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25 25 34 38 40 45

3 Etikk i krise? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Moralen som forsvant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Etikk er vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Etikk er en privatsak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

48 48 54 59

4 Konsekvensetikk eller pliktetikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Etiske modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Den konsekvensetiske grunnmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Den pliktetiske grunnmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Kan modellene kombineres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65 65 67 71 75

5 Handling og dømmekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 5.1 Nytt lys på dømmekraften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 5.2 Dydsetikken vender tilbake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 5.3 Narrativ etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 5.4 Omsorgsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 5.5 Etikk og følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 5.6 Nærhetsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 5.7 Etikk på fenomenologisk grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 5.8 Etisk argumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 5.9 Dømmekraftens kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 5

09.03.2022 07:04

Innhold

6 Etikk og kristen tro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Livet og loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Loven og evangeliet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Etikk på skapelsesteologisk grunnlag – Martin Luther . . . . . . 6.4 Etikken og Det nye testamentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

110 111 117 127 135

7 Menneskesynet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 Dialektikken i et kristent menneskesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Det kommuniserende menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Livsform og livsutfoldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

141 141 148 151

8 Noen etiske problemområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.1 Plikter og konsekvenser i medisinsk forskningsetikk . . . . . . . 8.2 Eutanasi – verdig eller uverdig død? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Forsøk med dyr – en prøve på humanitet . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Ekteskap og samliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5 Teologi og etikk i klimakrisens tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.6 Dømmekraften og de digitale utfordringene . . . . . . . . . . . . . .

156 156 160 167 175 192 198

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Personregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 6

09.03.2022 07:04

Forord

Denne boken er ment som en innføringsbok i etikk for studenter i teologi og kristendomskunnskap. Forhåpentlig vil den være nyttig og interessant også i andre faglige sammenhenger, og for den som interesserer seg for etikk og moral i sin alminnelighet, uten tanke på en bestemt eksamen. Når denne boken nå ikke bare utgis i et nytt opplag, men i en ny og grundig revidert utgave, er det både fordi verden har forandret seg og fordi brukerne har forandret seg. Men det er også fordi forfatteren har tenkt videre på de spørsmålene som boken behandler. Bokens utgangspunkt er at etikk er anfektet tenkning. Etikken starter med en provokasjon. Vi må arbeide med etiske spørsmål fordi vi konfronteres med utfordringer som tvinger oss til å tenke grundigere igjennom både hva det er riktig å gjøre i en konkret situasjon, og hva mål og mening i livet egentlig er. Vi utfordres av nye spørsmål, samtidig som gamle spørsmål melder seg under nye synsvinkler. Ikke alle utfordringer er imidlertid så nye som vi liker å tro. Selv om «klimakrisen» i dag er på alles lepper, er den ikke ny. Allerede på 1980-tallet regnet klimaforskerne med en global temperaturstigning på 2–3 grader fram mot år 2030, hvis vi ikke satte i verk mottiltak. Det har vi i liten grad gjort, og klimaforskerne har i det store og det hele fått rett. Behovet for en naturetikk er ikke ny, men den er heller ikke blitt mindre i løpet av de årene som er gått. Ny er derimot de seneste årenes digitalisering av vår livsverden. Digitaliseringen har ført til en sosial revolusjon som vi bare ser konturene av. Hva den betyr og kan komme til å bety for etikk og moral, er et åpent spørsmål som vi må forsøke å ta tak i, jo før jo heller. Spørsmål knyttet til samliv og sex, ekteskap og barn har fulgt mennesket fra uminnelige tider. De er ikke nye. Men også disse spørsmålene har i dag meldt seg på en ny måte, som følge av moderne reproduksjonsteknologi, nye samlivsformer og nye innfallsvinkler til forholdet mellom samliv og sex. I en bok som denne er det selvfølgelig ikke mulig å ta opp alle spørsmål som utfordrer oss til etisk tenkning og refleksjon. Men det er heller ikke poenget. Hensikten med boken er ikke å gi ferdigpakkede svar på så mange

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 7

09.03.2022 07:04

Forord

spørsmål som mulig. Bokens grunntanke er at etikk ikke dreier seg om å finne fram til faste regler og retningslinjer, men om evnen til å kunne forstå og vurdere hva det kommer an på i en gitt situasjon, og handle deretter. De forskjellige problemområdene som blir drøftet, skal først og fremst stimulere til leserens egen refleksjon og utvikling av egen dømmekraft. Vår etiske og moralske dømmekraft har mange kilder. En lærebok i etikk er bare én av disse kildene, og langt fra den viktigste. Men boken kan bidra til å tenke nærmere over hva dømmekraft er, hvor den henter sine ressurser fra og hva den betyr i vår omgang med hverandre. De problemene vi står overfor i dag er dessuten så dyptgripende og så omfattende at de også angår de røttene som går fra dømmekraften og helt ned til vårt menneskesyn. Derfor spiller menneskesynet en sentral rolle i denne boken. Alle bøker har et ståsted. Tanker og teorier som kommer ingenstedsfra, finnes ikke. Denne boken er sprunget ut av arbeidet med etiske og moralske problemer i en skapelsesteologisk kontekst. Ofte kalles denne formen for skapelsesteologi også for skandinavisk skapelsesteologi, fordi den særlig er utformet i en skandinavisk kontekst, med N.F.S. Grundtvig, K.E. Løgstrup og Gustaf Wingren som viktige inspirasjonskilder. Det er særlig tre kjenne tegn ved den skandinaviske skapelsesteologien som bør nevnes i denne sammenhengen. Det første er dens åpenhet. Teologien i det 20. århundre har særlig vært opptatt av å samle seg om det som skiller det spesifikt kristne fra andre livssyn og posisjoner. Tanken har vært at hvis kristendommen gir for stort rom for det som ikke er spesifikt kristent, står den i fare for å miste sin egenart. Gustaf Wingren har stilt denne tenkemåten på hodet. For ham er ikke åpenheten en trussel mot egenarten. Det er tvert imot åpenheten som er egenarten. Det egenartede ved kristendommen er at den ikke gjør etikk og moral til et spesialområde for kristne, men insisterer på at etikk og moral kan drøftes på et allment grunnlag. I tråd med Wingrens posisjon begynner denne boken ikke med en redegjørelse for etikk og moral i et spesifikt kristent livssyn. Den begynner tvert imot med et forsøk på å sirkle inn det etiske og moralske problemfeltet som vi alle er kastet inn i, uansett og tro og livssyn. I denne konteksten settes også det kristne livssynet i spill. Det andre som må nevnes, er at skapelsesteologien ikke trekker med seg en idyllisering av den verden vi lever i. Utgangspunktet er tvert imot at vi er kastet inn i en konflikt mellom godt og ondt, mellom livgivende og livsødeleggende krefter. Den etiske refleksjon springer ut av et opprør og en oppstand mot de livsødeleggende kreftene, både i samfunnet og i naturen. Den står opp mot de kreftene, ordningene, systemene og menneskene som

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 8

09.03.2022 07:04

Forord

undertrykker, mishandler, ødelegger, trakasserer og river ned. Skapelses teologi er slik sett en kritisk tenkemåte. Det tredje er at skapelsesteologien legger til rette for en etikk som ikke er statisk, men dynamisk og bevegelig. Etikk handler ikke om å slå seg til ro med et utvalg tidløse normer og ordninger for det menneskelige liv, men å kunne se hvordan et kritisk blikk til stadighet krever nye vurderinger og kanskje også nye løsninger. En avgjørende forutsetning for den revisjonen som er gjort, er stadige diskusjoner med kollegaer og fagfeller ved og utenfor Det teologiske fakultet. Men også den undervisningen jeg har hatt ved fakultetet og i en rekke andre, ofte helsefaglige sammenhenger, har vært viktig. Alle de som på denne måten har bidratt kritisk og konstruktivt til min egen tenkning, kan ikke nevnes her. To personer må likevel nevnes særskilt, fordi de beredvillig har bidratt med konstruktive innspill til denne revisjonen. Den ene er Knut Ruyter, den andre er Leonora Onarheim Bergsjø. Stor takk til dem begge. Oslo, januar 2022 Svein Aage Christoffersen

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 9

09.03.2022 07:04

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 10

09.03.2022 07:04

1 Innledning – Hva er etikk?

Etikk kommer av det greske ordet ethos, som betyr skikk eller sedvane. Skikk og bruk kjennetegner menneskets måte å leve på. Livet kan leves på så mange måter, og det som er skikk og bruk på ett sted, kan være ukjent på et annet. Forholdet mellom kvinner og menn, barn og voksne, mellom familie, individ og samfunn, mellom arbeid og fest – alt dette og mer til kan variere, ikke bare fra kultur til kultur, men også innenfor én og samme kultur. Menneskets livsformer er tydeligvis ikke fastlagt en gang for alle. Å være menneske Den rollen som skikk og bruk spiller for menneskets livsform, er et karakteristisk trekk som skiller mennesker og dyr. En katt behøver ikke ta stilling til hvordan den skal leve sitt liv som katt. Hva det vil si å leve et katteliv, bestemmes gjennom kattens instinkter. Mennesket har ikke instinkter på samme måte som dyr. Mennesket må lære hvordan det skal leve sitt liv som menneske, og det lærer dette gjennom den kulturen det lever i. Menneskets måte å leve på er kulturelt betinget, og den kan derfor variere fra kultur til kultur. Denne forskjellen på mennesker og dyr skal riktignok ikke overdrives. Det er også mange dyr som i en viss utstrekning må lære av andre dyr hvordan de skal leve. Løvene lærer ungene sine hvordan de skal jakte, og rådyr ene lærer kalvene sine hvordan de skal finne mat. Dyr som er vokst opp i menneskets varetekt uten omgang med andre dyr, kan være ute av stand til å klare seg selv. Og selv om vi mennesker ikke har instinkter på samme måte som dyr, kan vi likevel styres av vår biologiske arv i høyere grad enn vi ofte liker å tro. Til tross for disse og andre likhetspunkter mellom mennesker og dyr er det likevel en grunnleggende forskjell på mennesker og dyr nettopp under en etisk synsvinkel. Etikk handler ikke bare om å lære hvordan vi skal leve, men også om å ta stilling til hvordan vi bør leve. Uansett om dyr lærer av andre dyr eller ikke, forventer vi ikke av dem at de skal ta stilling til hvorvidt det de har lært, også er en forsvarlig måte å leve på. Dyrs atferd kan være mer eller mindre hensiktsmessig rent biologisk, men dyr vurderer aldri om det de gjør, er rett, og vi forventer heller ikke at de skal gjøre det. Når det

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 11

09.03.2022 07:04

Innledning – Hva er etikk?

gjelder mennesket, derimot, kan vi alltid spørre om en bestemt måte å leve på virkelig er rett. Uansett hvordan vi innretter oss når det gjelder styre og stell, kjønnsroller og barneoppdragelse, krig og fred, likestilling og diskriminering, fattigdom og rikdom, frihet og tvang – kan det kritiske spørsmålet stilles: er dette virkelig rett? Etikk handler ikke bare om å ha kunnskap om menneskets måte å leve på, men også om å ta stilling til måten å leve på. At vi som mennesker må ta stilling til hva det vil si å være et menneske, betyr at mennesket i utgangspunktet er et åpent spørsmål. Denne særegne formen for åpenhet har den tyske filosofen Friedrich Nietzsche satt fingeren på ved å si at mennesket er «das noch nicht festgestellte Tier». Mennesket er nok et dyr, men naturen har ennå ikke fastlagt hva slags dyr det er. Det må menneske-dyret selv bestemme. Mennesket er ennå ikke ferdig. Som prosjekt betraktet er vi mennesker ikke fullført. Betyr «ennå ikke» at vår oppgave er å fullføre prosjektet og bestemme en gang for alle hva et menneske er? Er uferdigheten fra naturens hånd en «mangel» som vi må rette på? Den danske filosofen Søren Kierkegaard svarer et kontant: Nei! Mennesket er et vesen som må forholde seg til seg selv, sier Kierkegaard, og dermed må det også forholde seg til hva det vil si å være et selv som forholder seg til seg selv. Det er kanskje litt kronglete sagt, men poenget er i første omgang enkelt nok: At vi må ta stilling til hva det vil si å være et menneske, er ikke en mangel. Det er ikke noe vi skal kompensere for eller reparere. Åpenheten hører tvert imot med til det å være menneske. Mennesket er som sådant et etisk dyr. Forskjellen på etikk og moral De store spørsmålene om hva det vil si å leve sitt liv som et menneske er ikke noe vi går og funderer på til daglig. Mer opptatt er vi nok av konkrete handlinger, av om dette eller hint som vi pleier å gjøre eller ikke gjøre, også er riktig og rett. Men heller ikke slike spørsmål er like påtrengende til enhver tid. Vi er sosialisert inn i en kultur som har tatt en rekke av disse valgene for oss. Til daglig lever vi derfor etter skikk og bruk som folk flest, eller slik vi pleier, uten å reflektere nærmere over om alt det vi gjør, virkelig er rett. Men fra tid til annen mister de kulturelt etablerte handlingene og livsformene sin selvsagte karakter, og vi må spørre oss selv eller andre: «Er dette virkelig rett og riktig?» Ofte skjer det ved at vi møter kritikk eller trekkes til ansvar for noe vi har gjort, og må svare for oss. Men det kan også være at vi havner i en situasjon der vi rett og slett ikke vet hva det er riktig å gjøre, eller at vi reagerer på noe en annen har gjort, og krever at vedkommende må svare for seg: «Hvordan kunne du gjøre det?» Så langt har vi bare snakket om etikk, og ikke om moral. Men moralen hører også med i dette bildet. Riktignok bruker vi ofte ordene etikk og mo-

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 12

09.03.2022 07:04

1 Innledning – Hva er etikk?

ral om hverandre, og det er ikke så rart, for opprinnelig betyr de også det samme. Moral kommer av det latinske mos, som akkurat som ethos betyr skikk, bruk, sedvane. Opprinnelig er det altså ingen annen forskjell på ordene enn at det ene kommer fra gresk og det andre fra latin. Men i en faglig sammenheng er det likevel nødvendig å skille mellom etikk og moral. Etiske utfordringer krever, som allerede nevnt, at vi må ta stilling. Vi må gjøre en vurdering. Men ser vi nærmere etter, er det i alle fall to forskjellige ting vi kan vurdere. La oss si at du har lånt en bok som du har lovet å levere tilbake etter en ukes tid. Men det løftet holder du ikke. Når du et par måneder senere treffer den du har lånt boken av, spør vedkommende etter boken og minner deg på hva du i sin tid lovet. Det synes du er litt pinlig, så du forsøker å vri deg unna med noen litt svevende henvisninger til at du har mistet den, at noen har stjålet den, eller at du trodde du hadde fått låne den på ubestemt tid. Den andre tror imidlertid ikke tror et ord av det du sier, og svarer kontant: Ikke lyv! Det som skjer her, er at den andre foretar en moralsk vurdering av det du har gjort. Målestokken for denne vurderingen omfatter i alle fall tre prinsipper: (1) Du skal levere tilbake det du har lånt. (2) Du skal holde det du har lovet. (3) Du skal ikke lyve. Dette er moralske prinsipper. Den andre bruker disse prinsippene til å vurdere det du har gjort. Målestokken for denne vurderingen er gitt. Det som står til vurdering er handlingene dine, og de ser ikke ut til å holde mål. Men så kan det jo være at du faktisk har noen gode grunner for ikke å ha levert boken tilbake. Det kan være at du måtte reise hjem for å hjelpe en gammel mor som var blitt syk, eller du kan ha lovet en annen venn at hun også skulle få lese boken før du leverte den tilbake. Plutselig er situasjonen blitt vanskelig. Det er riktig å holde det en lover, men hva gjør du hvis forskjellige løfter kommer i konflikt med hverandre? Finnes det ikke også ting som er viktigere enn å holde det en lover? Det er galt å lyve, men kan det ikke likevel være riktig å lyve i bestemte situasjoner, når det for eksempel dreier seg om å beskytte et annet menneske mot overgrep? Stiller vi slike spørsmål, er det ikke lenger de konkrete handlingene som må vurderes, men den målestokken eller standarden vi bruker når vi vurderer handlingene. Problemet er ikke lenger moralsk, det er etisk. Sett under denne synsvinkelen kan det være at handlingene dine likevel holder mål. En moralsk vurdering innebærer kort sagt å vurdere praksis i lys av en gitt målestokk, mens en etisk vurdering innebærer å vurdere selve målestokken. I etikken spør vi om det virkelig er riktig at vi skal holde det vi har lovet i enhver situasjon, og om det alltid er galt å lyve, og vi spør hvorfor det er, eller eventuelt ikke er, slik. I etikken handler det om å kunne begrunne den målestokken vi anvender i praksis, og om hvilke teorier vi kan bruke

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 13

09.03.2022 07:04

Innledning – Hva er etikk?

for å begrunne det vi mener. Etikk kalles derfor ofte for moralens teoretiske grunnlag. Vi kan illustrere forholdet mellom etikk og moral med et begrepspar som ofte anvendes i psykologisk sammenheng. Der skilles det mellom kriser som gjelder et menneskes integritet, og kriser som gjelder dets identitet. Har vi en integritetskrise, lever vi ikke opp til de krav eller den standard som vi selv tar for gitt. Det er ikke standarden eller målestokken som er problemet. Problemet er at vi kommer til kort i forhold til den. Vi vet hva det er rett å gjøre, men vi gjør det ikke. Vi mangler integritet. I en identitetskrise, derimot, vet vi ikke lenger hvordan vi skal leve, eller hva det er riktig å gjøre. Vi har ikke lenger en standard eller et sett med fordringer og krav som vi kan definere vårt liv i forhold til. Selve målestokken er blitt problematisk. Det er vår identitet som blir utfordret. Vi vet ikke lenger hvem vi er, eller hvem vi bør være. Overfører vi dette til forholdet mellom etikk og moral, kan vi si at spørsmålet om integritet reiser et moralsk problem, mens spørsmålet om identitet reiser et etisk problem. Når vi vet hva som er rett, men ikke lever opp til det vi vet, har vi et moralsk problem. Når vi ikke vet hva som er rett, men ønsker å finne det ut, har vi et etisk problem. Vi utfordres til etisk tenkning Med jevne mellomrom blir det offentlige søkelyset rettet mot korrupsjon og økonomisk svindel, og det sies ofte at dette handler om etikk. Men korrup sjon er ikke et etisk problem, i alle fall ikke i Norge. Det er ingen som for alvor mener at det er uklart om korrupsjon er rett eller galt. Korrupsjon er derimot et moralsk problem: Det handler om mennesker som ikke lever opp til selvsagte krav om redelighet og pålitelighet. De mangler integritet: De sier én ting og gjør noe annet. Men korrupsjon kan bli et etisk problem, hvis vi reiser til land eller kulturer der denne formen for økonomisk smøring synes nødvendig for i det hele tatt å få hjulene til å gå rundt. Hvis selve systemet er korrupt, er vi ikke da nødt til å «tute med ulvene» for i det hele tatt å få hjelpeprosjektet eller bedriften til å gå rundt? Dette er et etisk spørsmål. Det er den moralske standarden som står til diskusjon. Men etiske problemer melder seg også i vårt eget samfunn. Bør vi bruke så store doser av smertestillende midler til alvorlig syke og døende pasienter at det kan forkorte livet deres? Her er det ikke umiddelbart klart hva som vil være den riktige handlingen: Skal vi lindre smerten, med den mulige konsekvensen at livet forkortes noe, eller skal vi begrense bruken av smertestillende medisiner, med den konsekvensen at pasienten kan leve litt lenger, men med betydelige smerter? Dette er et etisk problem, og gjennom en etisk analyse og argumentasjon vil vi – forhåpentlig – kunne finne et grunnlag for å mene hva som er riktig og hva som er galt.

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 14

09.03.2022 07:04

1 Innledning – Hva er etikk?

Etiske problemer kan reises på mange måter. Vi kan møte nye utfordringer og situasjoner som ingen før har tenkt på, og som det derfor ikke gis noen standardløsning på. Men det kan også skje at særdeles tradisjonelle spørsmål og handlingsmønstre med bred aksept i samfunnet plutselig kommer i et nytt lys, enten ved at ny kunnskap kommer på bordet, eller ved at noen ganske enkelt stiller kritiske spørsmål ved det de fleste tar for gitt. Vi blir utfordret til å svare for oss og dermed tenke igjennom det vi til nå har tatt for gitt. Et godt eksempel på hvordan et helt samfunn kan gå igjennom en slik selvkritisk prosess, er forandringene i synet på homoseksualitet fra de første tiårene etter andre verdenskrig til i dag. Fram til 1972 var sex mellom menn forbudt ved lov i Norge. I dag kan en mann gifte seg med en mann, til og med i kirken. Ansikt til ansikt med samfunnets diskriminering av lesbiske og homofile har noen stilt det etiske spørsmålet: Er dette virkelig rett? Grunnlagsetikk og anvendt etikk En systematisk fremstilling av etikken er ofte bygget på en inndeling av etikken i to hoveddeler: den prinsipielle etikken og den spesielle etikken. Den spesielle etikken kan også kalles materialetikk, områdeetikk eller anvendt etikk. Det vanligste er å begynne med den prinsipielle etikken. Først blir det etiske grunnlaget, særlig de grunnleggende prinsippene og reglene, drøftet og definert. Deretter blir dette grunnlaget anvendt på forskjellige problemområder, som for eksempel ekteskap og familie, krig og fred, politikk og økonomi. På denne måten blir den anvendte etikken utledet av grunnlagsetikken. Forholdet mellom grunnlagsetikk og anvendt etikk er deduktivt, vi deduserer oss fra det allmenne og prinsipielle til det spesielle og konkrete. En slik fremgangsmåte kan virke rimelig og fornuftig. Fordelen er at den fremhever det prinsipielle grunnlaget for de etiske vurderingene innenfor de mange enkeltområdene. Men den er også beheftet med i alle fall to svakheter. For det første gir fremgangsmåten inntrykk av at den etiske grunnlagsproblematikken kan utvikles, drøftes og klarlegges uten at vi tar hensyn til de konkrete problemene som melder seg i den anvendte etikken. Men det er en illusjon. Det er ikke mulig å diskutere og avveie etiske grunnprinsipper uten noen som helst forestilling om hva disse prinsippene vil bety i praksis. Etiske prinsipper må alltid anvendes for at vi skal kunne forstå dem. Når vi arbeider med etiske problemer i anvendt etikk, dreier det seg ikke bare om hvilke prinsipper vi skal anvende, men også om hvordan de skal anvendes. Den andre svakheten i den deduktive etikkmodellen er derfor at den gir inntrykk av at anvendelsen først og fremst dreier seg om å tenke

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 15

09.03.2022 07:04

Innledning – Hva er etikk?

logisk. Men slik er det ikke i praksis, for i anvendt etikk dreier det seg om valg, avveininger og motsetninger som ikke kan løses med ren logikk. Det er også nødvendig med et etisk skjønn eller en etisk og moralsk dømmekraft. En tredje, mer praktisk innvending mot den ovenfor nevnte fremgangsmåten er at den lett fører til en litt stemoderlig behandling av den spesielle etikken. De konkrete problemene har en tendens til å forsvinne i alle prinsippene. På grunn av disse svakhetene ved den deduktive etikken er det i nyere etikk flere som har forsøkt å gå den motsatte veien. De vil ikke dedusere seg fra de overordnede prinsippene ned til de konkrete områdene, men gå fra det konkrete opp til det mer overordnede. På denne måten skal de etiske grunnprinsippene utledes av arbeidet med de konkrete problemene. Denne fremgangsmåten har den fordelen at den er mer virkelighetsnær og gir en form for induktiv oppbygging av den prinsipielle etikken. Prinsippene får ikke leve i et rom for seg, men må hele tiden testes ut på konkrete problemer. Svakheten er at vi på denne måten kan komme til å overse at enhver etisk analyse av konkrete problemer forutsetter et større eller mindre arsenal av etiske prinsipper og ideer. Vi begynner aldri på bar bakke eller med blanke ark i etikken. Har vi ingen etiske prinsipper eller begreper overhodet, vil vi ikke engang være i stand til å identifisere et etisk problem i en konkret situasjon. Et hermeneutisk perspektiv Situasjonen er altså at verken en rent deduktiv eller en rent induktiv oppbygging av etikken synes helt ut tilfredsstillende. Det som derfor er tilstrebet i denne boken, er en vekselvirkning mellom grunnlagsetikk og anvendt etikk: Den anvendte etikken skal kaste lys over grunnlagsetikken, og grunnlagsetikken skal kaste lys over den anvendte etikken. På den måten knyttes grunnlagsetikk og anvendt etikk sammen i et hermeneutisk perspektiv. Det er et viktig prinsipp i hermeneutikken at på samme måte som delene ikke kan forstås uten helheten, kan helheten ikke forstås uten delene. Et slikt forhold mellom del og helhet kalles ofte for en hermeneutisk sirkel, og den hermeneutiske sirkelen kan anvendes også på etikken: Den anvendte etikk kan ikke forstås uten grunnlagsetikken, og grunnlagsetikken kan ikke forstås uten den anvendte etikken. Et viktig poeng i tanken om den hermeneutiske sirkelen er at vi aldri kan begynne helt uten forutsetninger eller fra «scratch». Når vi begynner å vurdere etiske og moralske spørsmål, er vi allerede på et bestemt sted i sirkelen. Vi begynner alltid med en forutforståelse av hva saken dreier seg om. Denne forutforståelsen kan selvfølgelig diskuteres og kritiseres – når vi først er i gang. Men uten en slik forutforståelse kommer vi i det hele tatt

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 16

09.03.2022 07:04

1 Innledning – Hva er etikk?

ikke i gang. Dette hermeneutiske perspektivet gjør det ikke bare lettere å forstå forholdet mellom grunnlagsetikk og anvendt etikk, det kaster også lys over forholdet mellom etikk og moral. Allmennmoralens tilbakekomst – i etikken Som allerede nevnt blir etikk ofte definert som moralens grunnlagsteori, og som oftest også innordnet som en gren av den akademiske filosofien. Etikk er det samme som moralfilosofi. Nå er filosofien riktignok ikke det eneste faget som arbeider med etikk i akademisk sammenheng. Det gjør fag som teologi, jus, medisin og sykepleievitenskap også. I de senere år har de aller fleste akademiske fag etikk som en del av sin faglige portefølje. Etikk er blitt et allmennfag. Kaller vi etikk for moralfilosofi, må vi enten la moralfilosofien i vid forstand inkludere også disse andre fagområdene, eller vi må si at etikk er mer enn bare moralfilosofi. Vi konsentrerer oss i første omgang om etikken forstått som allmennfag, og spør hvordan forholdet nærmere bestemt er mellom etikk og moral under denne synsvinkelen. I boken Det åpne sinn (1998) skriver den norske moralfilosofen Knut Erik Tranøy at moralfilosofien ofte har hatt en fundamentalistisk eller fundasjonalistisk målsetting. Den har ønsket å tilbakeføre alle viktige elementer i moralen til et lite utvalg av grunnbegreper og prinsipper, og på den måten også gi de nødvendige begrunnelsene for å handle moralsk. Moralen skal utledes av etikken, eller sagt på en annen måte: Det er etikken som skal gjøre vår atferd moralsk. Med en slik pretensjon har moralfilosofien imidlertid tatt seg vann over hodet. Den har tatt på seg oppgaven å gjøre noe som den i praksis ikke er i stand til. Når moralfilosofien opptrer med ønsket om å legge grunnlaget for våre moralske handlinger, mangler den rett og slett en realistisk virkelighetskontakt, mener Tranøy. Hva kommer det av at moralfilosofien ikke kan klare å leve opp til sine fundasjonalistiske pretensjoner? Det kan være mange grunner til det, men én viktig grunn som vi allerede har vært innom i det foregående, og som Tranøy også legger avgjørende vekt på, er at moralfilosofien har oversett den grunnleggende betydningen som moralen har for etikken. Sagt med Tranøys ord har den oversett allmennmoralens betydning for etikken, derfor har den snudd forholdet mellom etikk og moral på hodet. Allmennmoralen er, ifølge Tranøy, den moralen som preger våre liv og vår omgang med hverandre til daglig. Allmennmoralen er noe vi får inn med morsmelken, eller i alle fall med språket, for å sitere Tranøy. Å lære språk er å lære moral. Moral lærer vi ikke ved å gå på kurs – heller ikke ved å gå på etikk-kurs. Moral lærer vi i og med den kulturen vi fødes inn i, og særlig gjennom denne kulturens språk. Det språket vi lærer fra barnsben av, er moralsk ladet. Vi lærer altså å oppføre oss moralsk før vi lærer etikk.

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 17

09.03.2022 07:04

Innledning – Hva er etikk?

Moralen kommer ikke som en følge av etikken, men etikken kommer som følge av at vi allerede er involvert i livet som en moralsk praksis. Ved nærmere ettersyn består den kulturen vi sosialiseres inn i – og lærer å kjenne gjennom språket – av en serie av moralske praksisformer og moralske prosjekter. Moralske praksisformer er måter vi innretter oss på i vår omgang med hverandre. Vi kan ikke tenke oss et vennskap, et arbeidsfellesskap, et samliv eller et familieliv uten at det også innebærer moralske forventninger, moralske krav og moralske forutsetninger. Et familieliv uten en moralsk målsetting vil ikke være et familieliv. Familielivet blir ikke et moralsk prosjekt først når vi begynner å tenke over det under en etisk synsvinkel. Familielivet er et moralsk prosjekt i utgangspunktet, per definisjon. Derfor er vennskap og samliv også breddfulle av moralske forventninger. De fleste av disse forventningene er uuttalte. Partene tar dem for gitt. Ofte blir de gjenstand for diskusjon først når noe skjærer seg og går galt. På samme måten kan vi ta for oss praksisområde etter praksisområde. Et sykehus er i utgangspunktet et moralsk prosjekt, helsevesenet er et moralsk prosjekt, utdanning både i skolen og på universitetet er et moralsk prosjekt, klubber, foreninger og idrettslag er moralske prosjekter, kirkene er moralske prosjekter og det er også synagogene og moskeene. Disse virksomhetsområdene blir ikke moralske prosjekter først når vi har laget en sykehusetikk, en etikk for helsevesenet, en forskningsetikk eller utviklet en teori om skolens verdigrunnlag og kirkens oppgaver i et moderne samfunn. De er tvert imot moralske prosjekter i utgangspunktet, før vi begynner å lage etiske teorier om dem. Det er fordi de er moralske i utgangspunktet, at vi også må begynne å tenke over dem under en etisk synsvinkel. Etikk er moralens selvrefleksjon Det er altså ikke slik at etikken kommer før moralen. Det er omvendt, moralen kommer før etikken. Vi blir ikke moralske mennesker fordi vi har studert etikk, men vi kan studere etikk fordi vi er moralske mennesker med en moralsk bevissthet (sml. fig. 1, s. 24). Alle mennesker har en moral. Hvor god denne moralen er, det er en annen sak. Men det er forskjell på å være umoralsk og å være amoralsk. Når noen er umoralske, kan de irettesettes, og vi forutsetter at de forstår hva det vil si å være umoralsk. En katt, derimot, er ikke umoralsk, den er amoralsk. Det gir ingen mening å stille moralske krav til en katt, eller forsøke å irettesette den på et moralsk grunnlag. Alle mennesker reflekterer også over moralske spørsmål, i alle fall til en viss grad. De har ikke bare en moral, de har også en etikk. Hvor dypt denne refleksjonen stikker, kan selvfølgelig variere. Noen har en svært reflektert og gjennomtenkt moral, andre har en mer ureflektert moral. Likevel er det ikke

9788215062273_Christoffersens_Handling og dømmekraft.indd 18

09.03.2022 07:04

handling og dømmekraft

• bioteknologi • kommunikasjonsteknologi • naturetikk i møte med klimakrisen

svein aage christoffersen

Finnes det et felles grunnlag for arbeidet med etiske spørsmål i en verden i endring? Og hvilken rolle kan kristendommen spille i disse sammenhengene?

3. utg.

ISBN 978-82-15-06227-3

788215

062273

svein aage christoffersen

handling og dømmekraft etikk og menneskesyn i lys av en kristen kulturarv 3. utgave