2 minute read

Forord

Denne boka har vi laget fordi vi synes det er så viktig at elevene i norskfaglige klasserom er aktive tekstskapere. I et fag som favner så bredt, og der mye skal leses og analyseres, har vi opplevd energi, skaperglede og ikke minst læring gjennom undervisning som legger vekt på at elevene selv skal være aktive tekstskapere. I tillegg har vi en faglig begrunnelse.

Multiliteracy-teorien som ble utviklet av New London Group rett før årtusenskiftet, var en reaksjon på at samfunnet i stadig sterkere grad ble et tekstsamfunn der det å kunne lese og skape multimodal tekst var nødvendig for å kunne delta godt i samfunnet. Gjennom begreper som tilgjengelige design, design og redesign forklarer de prosessen der mennesker skaper mening i et tekstsamfunn, og hvordan denne prosessen er en forutsetning for læring. Bill Cope og Mary Kalantzis, som var en del av New London Group, har seinere utviklet en modell for å planlegge tekstbaserte læringsprosesser som bygger på denne teorien. Det er disse arbeidene som har vært det teoretiske fundamentet for vårt utviklingsarbeid. Den systematikken som modellen tilbyr, gjør tekstskapingsaktiviteter til en selvsagt og viktig del av læringsarbeidet. Gjennom å vise hvordan modellen kan brukes i praksis, ønsker vi å bidra til mer tekstskaping og mer skaperglede i norske klasserom.

FoU-arbeidet som presenteres i boka, er et systematisk arbeid der vi har utviklet teoribaserte elevaktive arbeidsmåter for norskfaget innenfor rammene av norskfagets kjerneelementer og tverrfaglige temaer slik de er framstilt i dagens læreplan. Vi bruker læreplanen som utgangspunkt for å planlegge god norskundervisning i klasserommet fordi den er den gjeldende kontrakten mellom skole og samfunn. Selv om boka knyttes til læreplanens innhold og struktur, er den ikke ment som en nøkkel til eller faglig

legitimering av læreplanen. Det er fullt mulig å problematisere læreplanens perspektiver og valg fra et norskfaglig ståsted. Vi som har skrevet boka, har også våre synspunkter på hvordan det nye norskfaget har blitt.

Underveis i arbeidet har vi fått nyttig hjelp. Vi vil takke de seks anonymiserte lærerne som velvillig stilte opp for å diskutere hva som er kvalitet i multimodale elevtekster – og en ekstra takk til de to lærerne som prøvde ut fire av oppleggene våre i sine klasser. Samtalene med dere alle var veldig interessante og nyttige for oss! En stor takk også til elevene som delte sine tekster slik at vi kunne diskutere og lære.

I boka presenterer vi 43 teoribaserte undervisningsopplegg som vektlegger tekstskaping tilpasset ungdomstrinnets norskfag. Slik bidrar vi med ny innsikt om praktisk literacy-undervisning som vi håper kan hjelpe lærere til å ta begrunnede valg for egen norskundervisning. Boka presenterer ikke en fullstendig og endelig oppskrift på norskfaglig tekstarbeid og forholder seg heller ikke til progresjon i det faglige arbeidet, men den viser eksempler på hvordan et teoretisk grunnsyn kan komme til nytte i undervisningsplanlegging. Noe av det vi presenterer, kan gjenbrukes, noe kan videreutvikles, og noe kan inspirere til å ta fatt i tekster og tematikker vi ikke har arbeidet med.

Gjeving/Kristiansand, november 2022

Ingrid Ertzeid og Anne Løvland