Cope og Kalantzis’ modell for helhetlig literacy-undervisning

kjenner ganske godt for å kunne lese ordet, og den erfaringen han har med aktuelle styresystemer og samfunnsliv for å forstå innholdet. Om han ikke er trygg på hvordan det grammatiske systemet med dobbel konsonant fungerer, vil han kanskje legge merke til at ordet skrives med én m. Eller, hvis han ikke allerede har en sikker forståelse av innholdet i ordet demokrati, vil han kanskje bruke energi på å bygge ut forståelsen av hvordan det er å leve i et demokrati i motsetning til andre statsformer. Det avhenger av elevens interesse og oppmerksomhet. Dersom eleven er mentalt aktiv i en slik prosess, skjer det læring uansett om han har sagt eller skrevet noe, men hvis læreren hans skal få tilgang til læringsprosessen, må redesignet få en form som kan kommunisere slik at læreren får innsyn. Dersom læreren ser at eleven skriver ordet med enkel konsonant, kan han kanskje stadfeste en endring fra tidligere tekster han har skrevet. En tekst, en tegning eller en modell som uttrykker forskjellen mellom demokrati og diktatur, er et redesign som gir læreren tilgang til elevens forståelse og læring.

New London Groups arbeid er relevant for undervisningsplanlegging. I en artikkel fra 2009 presenterer Bill Cope og Mary Kalantzis, to av medlemmene i gruppa, en modell for hvordan didaktisk arbeid med literacy kan gjennomføres (Cope & Kalantzis, 2009). Deres didaktiske arbeidsmåte vektlegger ideen om at elevene bør posisjoneres som aktive meningsskapere, og framhever en læringsprosess som består av ulike former for læringsaktiviteter. Elevene lærer ved å vandre fram og tilbake på kryss og tvers mellom aktivitetene. For å gi lærere et verktøy for å planlegge gode læringsprosesser grupperer de aktiviteten i fire ulike aktivitetstyper: å erfare, å utvikle begreper, å analysere og å anvende (Cope & Kalantzis, 2015, s. 17). Disse aktivitetstypene danner grunnlaget for oppgavene vi formulerer i denne boka.

Å erfare: Konteksten er avgjørende for hvordan vi mennesker oppfatter og forstår verden, samt for hvordan vi kommuniserer (Halliday, 1978). Det er altså grunnleggende å ta utgangspunkt i de erfaringene elevene har fra

før, og samtidig gi dem nye erfaringer. Cope og Kalantzis skiller mellom å «erfare det kjente» og å «erfare noe nytt». En god læringsprosess lar elevene reflektere over kjente opplevelser, uttrykksmåter og tekster. Ved å utvide erfaringene gjennom nye opplevelser, nye uttrykksmåter og nye tekster innenfor grensene av det som er trygt og mulig å forstå, kan elevene ledes over til nye tenkemåter. Dersom elevene for eksempel ikke får erfaringer med moderne samisk kultur eller nye samiske stemmer, vil elever uten samisk bakgrunn lett bli låst fast i en stereotypisk forståelse av det samiske.

Cope og Kalantzis legger vekt på å skape trygge rammer for de erfaringene elevene har med seg, slik at erfaringene ikke oppleves som fremmede og uvesentlige i skolen. En slik fremmedgjøring finner vi for eksempel i de sterke historiene fra norske samer som opplevde at deres erfaringer ikke var viktige i møte med norsk skole.

Å utvikle begreper: Denne aktivitetstypen er viktig for å kunne unngå den flertydigheten som ofte følger med hverdagsspråket, og for slik å kunne utvikle et fagspråk. Cope og Kalantzis ser på dette som et mål og viser til elevaktivitet som bestående av to sentrale former: det å utvikle begreper ved å gi dem navn og det å utvikle begrepsstrukturer. Gjennom å gi begreper navn utvikles muligheten til å oppdage begrepsmessige forskjeller og likheter slik at man kan gruppere og kategorisere på en meningsfull måte. I naturfaglig sammenheng er det viktig å legge merke til forskjellen mellom en «hund» og en «ulv», men også mer allmenne begreper som «frihet», «frivillighet» og «frigjøring» synliggjør viktige nyanser for å utvikle god norskfaglig literacy. Arbeidet med begrepsstrukturer handler i Cope og Kalantzis’ forståelse om å legge til rette for at elevene selv skaper modeller og oppdager sammenhenger. Heller enn for eksempel å presentere kjennetegn ved det demokratiske systemet som elevene skal lære, kan de veiledes til å oppdage systemet gjennom å arbeide med erfaringer fra skoledemokrati og valgkamp.

Å analysere: Den meningsskapende analysen som inngår i Cope og Kalantzis’ læringsprosess, handler om at elevene skal undersøke tekster med tanke på hvordan de uttrykker mening, og hvilke funksjoner tekstene har i ulike situasjoner. Gjennom analyse skal elevene oppdage hvordan tekstskape-

rens intensjoner og perspektiver kan komme til uttrykk gjennom tekstens logikk og argumentasjonsmåte. En slik analyse kan være rent funksjonell ved at man undersøker hvilke handlinger som utføres gjennom en tekst. Forsøker tekstskaperen å overbevise, slik reklametekster ofte gjør, eller er tekstens funksjon i større grad å holde kontakten mellom mennesker, slik tilfellet ofte er i sosiale medier? Analysen kan også være kritisk. En kritisk analyse vurderer egne og andres motiver som kan komme tekstlig til uttrykk. Hva kan for eksempel være grunnen til at selskapet som driver norsk oljeproduksjon, har skiftet navn fra Statoil til Equinor, og at hovedbildet på firmaets nettside viser to store havvindmøller i forgrunnen og en ganske liten oljeplattform nær horisontlinja? (Equinor, 2021).

Å anvende: Denne aktivitetstypen er en kunnskapsprosess der elevene tar del i en menneskelig og naturlig verden ved å uttrykke den kunnskapen de har, men der de også lærer noe nytt gjennom den erfaringen selve meningsproduksjonen gir. Når vi anvender kunnskap gjennom å skape mening, er det, som vi tidligere har forklart, aldri bare snakk om å kopiere av noe vi har erfart, satt navn på og analysert. Vi gjenskaper erfaringene på en måte som innebærer en omforming ut fra egen forståelse og egne perspektiver. Cope og Kalantzis skiller mellom to former for anvendelse, en situasjonstilpasset og en kreativ. Situasjonstilpasset tekstskaping handler om å finne en framstillingsmåte som er egnet for en gitt kontekst. Dersom man skal hjelpe noen å bake en kake, vil det å lage en oppskrift være situasjonstilpasset tekstskaping. Kreativ anvendelse er der man overfører kunnskap og ferdigheter fra én kontekst over i en annen og ganske ulik situasjon. Slik kan man gi mulighet til en mer innovativ bruk av kunnskaper og ferdigheter. Å lage et dikt med ord hentet fra en statlig informasjonstekst vil være en slik kreativ anvendelse. Mange tekstskapingsoppgaver som ikke definerer en tydelig sjanger eller situasjon for teksten, vil også invitere til kreativ tekstskaping.

Cope og Kalantzis vektlegger at undervisning bør planlegges, slik at elevene møter alle aktivitetstypene som en helhet. Målet med kapitlene som følger, er å vise hvordan de fire ulike aktivitetstypene å erfare, å utvikle begreper, å analysere og å anvende kan knyttes til de vektleggingene vi finner i læreplanen. Vi kommer med helt konkrete forslag til arbeidsmåter