Tekstskaping som læring i norskfaget

KAPITTEL 1

Elevene skal lage intro til en podkast om hvordan det er å være samisk i dag. De har lest tekster og sett filmer om Agnete Saba og Ella Marie Hætta Isaksen. Noen diskuterer ivrig hva som er viktig å få med når temaet skal presenteres og artistene introduseres. Andre leter etter musikk som kan brukes i innslaget. Noen valg diskuteres med læreren, som er åpen for tekstsamtaler. Ei av de stilleste jentene gjør opptaket på rommet hjemme, og resultatet overrasker læreren: «Dette er ei jente jeg aldri hører i klassen!»

Skaperglede, engasjement og utforskertrang er presentert i læreplanens overordnede del som en del av opplæringens verdigrunnlag knyttet til begrepet dybdelæring. Vi kan lese at «Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål» (Utdanningsdirektoratet, 2020f).

Disse verdiene passer godt sammen med teorigrunnlaget og den gjennomgående tenkemåten i denne boka, som handler om hvordan lærere helt konkret kan legge til rette for at elever på ungdomstrinnet får lære gjennom å skape egne tekster i norskfaget. Ofte har vi tenkt at skolen ikke utnytter potensialet som finnes i tekstskapingsaktiviteter, fordi det oppleves som for tidkrevende. Vi håper denne boka bidrar til at flere lærere ser tekstskaping som en engasjerende og nødvendig del av læringsarbeidet. I norskfaget arbeides det med et utvidet tekstbegrep, og vi ønsker at mer tekstskaping også vil bidra til at elevene skal få variert erfaring med ulike uttrykksmåter eller modaliteter gjennom tekster de leser, og tekster de skaper.