Skrive for å skrive

evnen til å drøfte og vurdere, er integrering av lesing og skriving knyttet til et fag eller emne. Dette gjelder «skriving av tekster der skriveren må kombinere og velge fra ulike kilder og perspektiver, gjøre tolkninger, skape ny kunnskap og finne måter å strukturere den nye kunnskapen på» (Tynjälä, 2001, ifølge Dysthe et al., 2010, s. 66). Dette er en krevende skriveform tankemessig og språklig og Tynjälä fremhever bl.a. essay som en viktig sjanger her.

Lesing er viktig og kan gi inspirasjon og retning i arbeidet, men det er også viktig å komme tidlig i gang med skrivingen. Skriving av fagtekster gjør at du kan «skrive deg inn i en fagkultur». Dette gjøres gjennom skriftlige øvinger, obligatoriske innleveringer og eksamener. Ferdighet i faglig eller akademisk skriving er følgelig en nødvendig kompetanse du bør og kan utvikle.

Skrive for å skrive

Skal man lære å skrive godt, uavhengig av sjanger, er man avhengig av å øve og øve om og om igjen. Det kommer ikke av seg selv, selv for en dyktig forfatter. Det er behov for bevisst og målrettet øving eller praksis (deliberate practice) for å bli god eller ekspert på et område (Ericsson, 2016). Enten du er en sjakkspiller, idrettsutøver, musiker eller forfatter, så må du gjennom systematisk øving arbeide for å bli bedre. En viktig del av disse øvingene er å dele arbeidet opp i mindre oppgaver som man trener på. Innen skriving kan det gjelde innledningen eller konklusjonen av en tekst, eller et avsnitt, eller å få en god sammenheng eller «rød tråd» i teksten.

Benjamin Franklin, en av lederne for den amerikanske revolusjonen, var også en anerkjent journalist, forfatter, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat. Han jobbet bevisst og systematisk med å forbedre sine skriveferdigheter (Duckworth, 2017).1 Han samlet de beste artiklene i favorittmagasinet Spectator. Han leste og leste om igjen artiklene, tok notater, og så la han dem bort. Deretter forsøkte han å gjenskrive artiklene med sine egne ord. Så sammenlignet han sine artikler med originalene i magasinet og oppdaget en del av sine egne feil og rettet dem opp. I likhet med andre som vil bli gode, fokuserte Franklin på sine svakheter og jobbet hardt for å drille inn forbedringer. En av disse var forbedringer i å lage logiske argumenter. Videre, for å styrke sin språkbeherskelse, overførte han prosa til poesi og omvendt.

1 Duckworth (2017) har hentet dette fra Franklins selvbiografier (Franklin, 1839 og 1921).

17

Ingen er født med skrivetalent. Også her er bevisst og hardt arbeid avgjørende. Det gamle ordtaket om at «øving gjør mester», gjelder også utvikling av skriveferdigheter. Selv fremhever Duckworth (2017) at lidenskap (passion) og utholdenhet (perseverance) er nøkkelen til å lykkes. Det gjelder lidenskap, eller sterkt engasjement og motivasjon, for å holde seg fokusert på vedvarende mål over tid, mens utholdenheten er evnen til å arbeide hardt og til å komme raskt tilbake fra tilbakeslag i forhold til å nå egne mål. Dette er kvaliteter som også gjelder evnen til å utvikle skriveferdigheter, slik vi så det hos Franklin, og som nok gjelder de fleste forfattere. Ikke minst gjelder det deg som student.