2.2 Hva er det med de fremragende lærerne?

Fagutdanning Abstrakt Generell didaktikk Pedagogikk

Konkret Fagdidaktikk

Anvendelse i den praktiske undervisningsvirkelighet Teori

Praksis i skolen

FIGUR 1 De ulike komponentene som en lærerutdanning består av (fritt etter Gundem, 1998). Fagutdanning tas dels forut for den pedagogiske delen av lærerutdanningen og dels parallelt med den den pedagogiske delen av lærerutdanningen.

er relevante for dem som skal bli lærere (se UTDYPNING 1). Derfor heter boka Pedagogikk for kommende lærere.

En viktig del av pedagogikken er undervisningsteori, som også omtales som didaktikk. Det finnes ingen enhetlig eller entydig bruk av begrepet didaktikk. Didaktikk (som først og fremst er knyttet til en tysk fagtradisjon) betyr imidlertid undervisningskunst. Undervisning knyttes også til ordet ‘kunst’ i en amerikansk fagtradisjon, for eksempel uttalte den amerikanske psykologen William James (1842–1910) følgende:

Psykologi er en vitenskap. Undervisning er en kunstart. Vitenskap kan aldri skape kunst direkte av seg selv. En kreativ og skapende person må gå imellom og anvende teorien ved å bruke sin egen originalitet. Det vitenskap i beste fall kan gjøre, er å hjelpe oss med å … begrense oss selv hvis vi begynner å … oppføre oss feil. … Kjennskap til psykologi [i dagens situasjon kan vi si pedagogikk og fagdidaktikk] er derfor ingen garanti for å bli en god lærer. Å bli en god lærer krever en helt annen begavelse, en finfølelse og en skarp tenkning som forteller oss hva vi skal si og gjøre i det øyeblikk hvor elevene står foran oss. Denne evnen til å møte og følge opp elevene, finfølelsen i den konkrete situasjonen, er undervisningskunstens alfa og omega.3 Denne finfølelsen som James snakker om, kan forstås som et pedagogisk skjønn basert på innsikter fra både erfaring og forskning. Det er derfor lærerutdanningen består av teoretiske studier og en praktisk komponent. Læreres valg av undervisningsform(er) er bare sjelden et resultat av en gjennomtenkt ideologi, en veloverveid identifikasjon med en pedagogisk bevegelse eller ett bevisst standpunkt til ulike teorier som «oversettes» til beslutninger i undervisningssituasjonen. Læreres beslutninger i klasserommet og i planlegging av undervisning preges typisk av pragmatiske overveielser som handler om å finne løsninger på praktiske problemer. Derfor har jeg bestrebet meg på at innholdet i denne boka skal ha implikasjoner for lærerens arbeid (som du finner i nesten hvert kapittel). Vektleggingen av et pragmatisk syn på kunnskap om undervisning og læring betyr likevel ikke at jeg mener at «alt går an». Læreren må være informert om forskning og relaterte teorier. Lærere må basere seg på kunnskap om hva som virker (Laursen, 2016). Derfor redegjør jeg for det jeg oppfatter er den mest relevante forskning for kommende lærere.

Selv vil jeg reservere meg mot å bruke ordet ‘kunst’ i forbindelse med undervisning, for ordet ‘kunst’ kan gi uheldige assosiasjoner i retning av at læreren bør ha en slags kunstnerbegavelse. En bedre sammenlikning er kokkens håndverk. En kokk bruker ingredienser, verktøy og teknikker. Dersom vi sammenlikner lærerens arbeid med kokkens arbeid, tilsvarer ingrediensene lærestoffet som undervisningen tar opp, mens teknikkene og verktøyene tilsvarer lærerens valg av undervisningsformer og hjelpemidler som anvendes. Selvsagt finnes det kunstnere blant kokker. Men de færreste kokker har tid og ressurser til å eksperimentere seg fram til nye, spektakulære matretter.