«Endelig en velskrevet, oppdatert og inspirerende norsk litteraturhistorie i ett bind som vil kunne bli en inngangsport til norsk litteratur for allmennheten og samtidig være en faglig solid håndbok for studenter.» DAGBL ADET «Et personlig og levende verk ...» AFTENPOSTEN «Et mektig verk. Mangfoldig og oppdatert, men fremfor alt en inspirerende fortelling.» VG
Lyrikken er uten sammenlikning litteraturens mest utbredte sjanger. I dag er den rundt oss i kolossale mengder i alle slags medier døgnet rundt, og den fyller kirkene, konsertlokalene, kjøpesentrene og utestedene. Lyrikken har vært populær lenge. Gjennom årtusenlange tradisjoner overalt i verden har mennesker i forskjellige kulturer dyrket og spesialisert seg på å utnytte språk, stemme, rytmikk og musikk til den helheten vi kaller lyrikk.
Denne lille boka er for deg som gjerne omgir deg med lyrikk, og som vil ha glede av å gå dypere inn i den. Per Thomas Andersen gir en kort innføring i analyse, med særlig vekt på sammenhengen mellom ord og lyd, det performative og det visuelle. Eksemplene gir leseren et spennende blikk inn i lyrikkens verden, fra Ivar Aasen til Eminem, fra Dionysos til Dorothe Engelbretsdatter, fra Alf Prøysen til Astrid S.
L E S E LY R I K K
Per Thomas Andersen er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han er høyt skattet både som litteraturlærer, forfatter og forsker. Han har også skrevet Forstå fortellinger. Innføring i litterær analyse (2019).
PER THOMAS ANDERSEN
Om Per Thomas Andersens Norsk litteraturhistorie (1. utgave 2001)
PER THOMAS ANDERSEN
Innføring i diktanalyse
«Endelig en velskrevet, oppdatert og inspirerende norsk litteraturhistorie i ett bind som vil kunne bli en inngangsport til norsk litteratur for allmennheten og samtidig være en faglig solid håndbok for studenter.» DAGBL ADET «Et personlig og levende verk ...» AFTENPOSTEN «Et mektig verk. Mangfoldig og oppdatert, men fremfor alt en inspirerende fortelling.» VG
Lyrikken er uten sammenlikning litteraturens mest utbredte sjanger. I dag er den rundt oss i kolossale mengder i alle slags medier døgnet rundt, og den fyller kirkene, konsertlokalene, kjøpesentrene og utestedene. Lyrikken har vært populær lenge. Gjennom årtusenlange tradisjoner overalt i verden har mennesker i forskjellige kulturer dyrket og spesialisert seg på å utnytte språk, stemme, rytmikk og musikk til den helheten vi kaller lyrikk.
Denne lille boka er for deg som gjerne omgir deg med lyrikk, og som vil ha glede av å gå dypere inn i den. Per Thomas Andersen gir en kort innføring i analyse, med særlig vekt på sammenhengen mellom ord og lyd, det performative og det visuelle. Eksemplene gir leseren et spennende blikk inn i lyrikkens verden, fra Ivar Aasen til Eminem, fra Dionysos til Dorothe Engelbretsdatter, fra Alf Prøysen til Astrid S.
L E S E LY R I K K
Per Thomas Andersen er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han er høyt skattet både som litteraturlærer, forfatter og forsker. Han har også skrevet Forstå fortellinger. Innføring i litterær analyse (2019).
PER THOMAS ANDERSEN
Om Per Thomas Andersens Norsk litteraturhistorie (1. utgave 2001)
Innføring i diktanalyse
LESE LYRIKK
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 1
17.01.2022 07:04
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 2
17.01.2022 07:04
PER THOMAS ANDERSEN
LESE LYRIKK INNFØRING I DIKTANALYSE
UNIVERSITETSFORLAGET
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 3
17.01.2022 07:04
© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05374-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no
ED
79
07
M
NO - 1470
RKET TRY K ME RI KE
MIL JØ
Omslag: Mette Gundersen/Substans Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Minion 10,5/15 pkt. Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
IA – 2041
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 4
03
17.01.2022 07:04
Forord «Hvis digtet er godt, har ordene så megen energi, at selv de tungeste emner kan svæve; hvis digtet er dårligt, tynger det ikke alene alt, hvad læseren prøver at lægge i det, men også sig selv.» Det er den danske poeten Inger Christensen som skriver dette i essayet «Hemmelighedstilstanden» (Christensen, 2000, s. 38). Hun sammenligner forholdet mellom innhold og form med plantenes vekst i naturen. I hennes øyne er det et «hemmelighedsfuldt følgeskab mellem sprog og virkelighed». Dette gjør poesien til en egen erkjennelsesform, som hun sammenligner med Novalis’ begrep «hemmelighedstilstand» (Geheimniszustand). For å komme i kontakt med denne tilstanden anbefaler hun blant annet å «alene lytte til ordenes klang og rytme, forsøge sig frem og lytte så længe til denne musik, at man omsider ved, at musikken har en betydning, den skal bare lokkes frem» (s. 41). Dette er en lærebok om lyrikk og analyse av lyrikktekster. I fremstillingen vil jeg legge vekt på nettopp slike elementer som Christensen nevner: klang, rytme og den musikken som gjør at betydning oppstår. Betydning er en del av den virkeligheten der vi lever våre liv og skaper mening. Fremstillingen i denne boken vil prioritere det musikalske og performative aspektet ved lyrikken. Det vil si at den tar utgangspunkt i det som har vært lyrikkens egenart gjennom tidene, nemlig tekst i kombinasjon med «lyre-akkompagnement». Det vil bli lagt vekt på forholdet mellom tekst og musikk. Det skal bemerkes at noe av stoffet ligger nær opptil Norsk litteraturhistorie, som jeg utga i 2001 og i revidert utgave i 2012. Det gjelder for eksempel omtalen av Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser». Ellers inneholder
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 5
17.01.2022 07:04
6
FORORD
boken en del praktiske råd til hvordan man kan skrive om lyrikk, dess uten noen opplegg til øvelser man kan gjøre for å komme nærmere lyriske uttrykksmåter. Disse følger et mønster som også fins i den første boken i denne lille «serien» av lærebøker i litterær analyse. Den første kom i 2019 og hadde tittelen Forstå fortellinger. Innføring i litterær analyse. Ideen med disse lærebøkene er at de skal være kortfattede og fungere som «første innføringer» for studenter og andre interesserte.
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 6
17.01.2022 07:04
Innhold Kapittel 1 Lyrikken kommer før semantikken . . . . . . . . . . . . . . . 10
Performative sjangre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kjennetegn ved lyrikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kapittel 2 Strofe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Strofen i den greske tragedien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Strofen i norrøn poesi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Strofen i sonetten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Strofen i folkeviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Salmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Romantikkens tyske lied-tradisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Viser og rock . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Strofen i rapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Strofen ved overgangen til modernismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Haiku . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kapittel 3 Etter strofen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Modernistisk poesi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Prosadikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Poesiroman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Langdikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Kapittel 4 Rytme, takt, metrum og rim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Rytmikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Takt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 7
17.01.2022 07:04
8
INNHOLD
Rim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Enderim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Allitterasjon og assonans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kapittel 5 Lyriske bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86
Troper og figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Metafor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Simile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Besjeling og personifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Symbol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Allegori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Metonymi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Apostrofe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Gjentakelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Ironi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kapittel 6 Tema og motiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
Motiv og tema i lyrikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Delmengder og spesifikasjoner, motsetningsrelasjoner . . . . . . 106 Kausalrelasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Gradsstigningsrelasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Tidsrelasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kapittel 7 Poetene og samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114
Rasespørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Feminisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Flyktningkrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Økokritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Arbeiderlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 8
17.01.2022 07:04
INNHOLD
9
Kapittel 8 Lyrikk og andre medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
Lyrikk og bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Jazz & poetry . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Digital lyrikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142
TILLEGG: Tips til d iktanalyse, o ppgaver og p oetry slam . . . . 146 Eksperiment med «skaldedikt» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Eksperiment med «William Carlos Williams-strofe» . . . . . . . . . . 151 Rapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Nærlesningsmetode (stratum-metode) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Retorisk analyse av (særlig) eldre dikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Teoribasert diktanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Formulering av problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Presentasjon av teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Selve analysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Språklig register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Bibliografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Henvisninger til YouTube . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Personregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Emneregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 9
17.01.2022 07:04
K A PITTE L 1
Lyrikken kommer før semantikken
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 10
17.01.2022 07:04
Kapittel 1 Lyrikken kommer før semantikken
11
Når vi blir født, har vi ingen meninger. Om vi hadde hatt det, kunne vi ikke fortalt det til noen, for vi har ikke noe språk. Men vi kan i høy grad uttrykke oss. Vi kommuniserer. Skrik, gråt og latter er blant menneskenes mest effektive kommunikasjonsformer. Men ganske snart blir kommunikasjonen mer nyansert. Noe av det første små barn sier, er ting som la – la – la, da – da – da eller ma – ma. Våre ytringer starter før meningen kommer inn i språket. Og nesten alle slike før-semantiske ytringer har et rytmisk preg. Hvorfor sier barn la – la – la og ikke bare la? Når vi voksne prøver å kommunisere med små barn, hvorfor sier vi tit – tei – og ikke bare tit? Noe av det første mennesker kan, er å organisere språklyder i rytmiske mønstre, det vil si i serier av gjentakelser, repetisjoner av like eller likeartede lyder. Senere kaller vi det rim. Men først er det bare babbel. Det kommer direkte fra kroppen. Kort sagt – lyrikken kommer før semantikken. Det tar tid før vi skjønner hvordan vi kan bruke språket til å fortelle om noe. Da har vi allerede en god stund brukt språklyder til andre ting. Vilje kan vi uttrykke helt uten semantisk kontroll. Vi vil leve. Og vi vil ha pupp. Alt slikt er på plass lenge før vi vet hva «leve» og «pupp» er – enn si hva det heter. Vi trenger verken retorikkens overbevisningskunst, kommunikasjonsteorien eller fortellingens fremstillingsformer for å få melk. En god del av de før-semantiske ytringsformene blir borte etter hvert som vi lærer oss «ordentlig» språk. Men noe blir aldri borte. Særlig de kjente uttrykkene for følelser, latter og gråt tar kroppen vare på helt av seg selv. Hulk og stønn kan bryte inn i de velordnede setningene våre og ta kontroll uten at vi er i stand til å forhindre det. Latterkrampen kan ta oss, og det er for det meste behagelig. Men det er ubehagelig hvis det skjer
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 11
17.01.2022 07:04
12
Kapittel 1 Lyrikken kommer før semantikken
ubeleilig, for eksempel for en nyhetsoppleser på Dagsrevyen. Gråten kan ødelegge talen din på minnestunden for en som sto deg nær. Det fins med andre ord også i det voksne språket flere «lag», også et før-semantisk lag som kommer rett fra kroppen. Det meste av barnets babbel forsvinner. Men den dype, kroppslige tilknytningen til rytmiske språklyder forsvinner neppe. Hos de fleste voksne lever den for eksempel i sang, musikk, lyrikk og andre rytmisk organiserte kunstformer, der slike uttrykkselementer blir dyrket og raffinert. Det skjer som oftest i tett forbindelse med ulike meningslag i uttrykket. Men det kan godt tenkes at lyrikk og musikk ikke ville ha eksistert på den måten de gjør hvis ikke menneskene hadde hatt en dyp tilknytning også til før-semantiske, kroppslige uttrykksformer. Lyrikk blir i dag ofte betraktet som en litt sær kunstart som dyrkes mest av et ganske lite, lesende publikum. Noen snakker endog om lyrikkens krise. Atle Kittang og Asbjørn Aarseth ga uttrykk for et slikt syn i 1998-utgaven av læreboken Lyriske strukturer. De skrev at lyrikkforskningen i dag fortonet seg som «en rolig liten vik i litteraturvitenskapen», og de spurte: Er det fordi lyrikken faktisk er avsides i forhold til den moderne litteraturens og litteraturteoriens hektiske bevegelser? Mye kan tale for det. Lyrikk leses lite i dag, og selger enda mindre. Lyrikk avstedkommer verken avispolemikk eller larmende fjernsynsdebatter. Lyrikkanmeldelser er sjelden påfallende. Til og med engasjerte litteraturstudenter er ofte uinteresserte, ja, sågar helt blanke, i lyrikk. (Kittang & Aarseth, 1998, s. 261) Den såkalte lyrikkens krise må være en av litteraturens største misforståelser. Lyrikken er uten sammenligning litteraturens mest populære og mest utbredte sjanger. Den konsumeres i kolossale mengder i nær sagt alle medier døgnet rundt. Det er snarere vanskelig å beskytte seg mot den enn å
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 12
17.01.2022 07:04
Kapittel 1 Lyrikken kommer før semantikken
13
finne anledning til å dyrke den. Den fyller varehusene, den er til stede i nesten hver eneste bil som ruller i lange køer til og fra arbeid, radiokanalene har spesialisert seg på å formidle uendelige varianter og undersjangre. Den fyller kirkene, operahusene, konsertlokalene, diskotekene og så godt som alle steder der litterær tekst og musikk utspiller seg sammen. Å snakke om lyrikkens krise eller at lyrikkens gjennomslagskraft og innflytelse er mindre i dag enn tidligere, kan kun skyldes at forbindelsen mellom tekst og musikk er kuttet i boklyrikken. Det er ikke så mange som leser samtidslitteraturens diktsamlinger. Men lyrikken tilhører en nesten ufattelig vital familie som fornyer seg ustanselig, og i Europa kan anene føres helt tilbake til Homer og det gamle Hellas. Demokokos fremførte sine sanger til lyreakkompagnement. Eminem fremfører sin rytmiske «Rap God» til en intens soundmix av perkusjon og synth: I’m beginning to feel like a Rap God, Rap God All my people from the front to the back nod, back nod Now who thinks their arms are long enough to slap box, slap box? They said I rap like a robot, so call me rap-bot (Eminem, 2013)
Men allerede Arne Garborg kunne «rappe». Et eksempel er «Killingdans» fra Haugtussa: Aa hipp og hoppe, og tipp og toppe paa denne Dag; aa nipp og nappe, og tripp og trappe i slikt eit Lag. Og det er Kjæl-i-Sol, og det er Spel-i-Sol,
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 13
17.01.2022 07:04
14
Kapittel 1 Lyrikken kommer før semantikken
og det er Titr-i-Lid, og det er Glitr-i-Lid, og det er Kjæte og Lurvelæte ein Solskinsdag. (Garborg, 1895/1980, s. 76)
I Garborgs dikt og i rapp er det ikke minst språkets rytmiske elementer som blir utnyttet på grensen til det semantiske. Det er et karakteristisk trekk ved mye musikalsk bruk av språklyder. Men det fins sjangre der også de melodiske elementene spiller inn mer eller mindre frikoplet fra språkets meningsbærende lag. Lokk kan være et eksempel. Budeienes lokkerop for å kalle til seg dyr kunne inneholde små motiver som var rytmiske i den forstand at de inneholdt typiske gjentakelser, men som også benyttet melodiske kvaliteter fordi poenget var at ropene skulle bære langt og bli oppfattet over store avstander. Motivene var ofte ikke-semantiske og kan ikke kalles ord, men det knyttet seg likevel gjerne forestillinger til lydene. Sauer ble gjerne lokket med lyder som «sibba, sibba …», mens høner ble lokket med «tippa, tippa …». Kulokk kunne være like enkel – «hi – ho, hi – ho» – men kunne også inneholde ord som «kom – kyra, kom – kyra», kanskje også navn på kyr, Dagros eller Litago eller hva de nå kunne hete. Slik kan det lyde i kunstversjon, hvis vi igjen går tilbake til Garborgs Haugtussa: Ku-såta! Ku-såta! I fjellet gror grønnaste åta. Kom kyri! Kom dyri! Kom vanka med meg Den villande veg Um kveld! (Garborg, 1895/1980, s. 47)
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 14
17.01.2022 07:04
Performative sjangre
15
Lokk er eksempel på musikalsk bruk av språk som har en effektiv funksjon, men ingen egentlig semantikk. Funksjonen er betinget av at dyrene på forhånd er preget og kjenner stemmen til den som lokker, og av at lokkeropet skulle bære langt. Det samme gjelder sjangre som kauking, hauking og laling, som i likhet med lokking først og fremst var knyttet til seterlivet, og som handlet om kontakt over store avstander mellom budeier eller gjetere i fjellområder. Poenget i denne sammenheng er enkelt: Språket og stemmen inneholder musikalske elementer som har effektive og ganske ulike funksjoner som kan være før-semantiske eller som har opplagte funksjoner ut over språkets meningsbærende lag. Slike funksjoner er en del av lyrikken, oftest på en mer integrert måte enn i andre språklige sjangre. Gjennom årtusenlange tradisjoner overalt i verden, og ofte på svært mangfoldige og ulike måter, har mennesker i forskjellige kulturer dyrket og spesialisert seg på utnyttelsen av slike elementer som knytter språk, stemme, rytmikk, musikk, gjerne også dans, sammen til en helhet: lyrikk.
Performative sjangre Koplingen mellom språklige og musikalske elementer er grunnleggende for lyrikkens tradisjoner. Denne forbindelsen er eldre enn lyrikk som tekst, skrift og lesning. I de fleste kulturer har folk kunnet delta i sang og dans lenge før lesning og skriving ble utbredte ferdigheter. Også i dag er det slik at når vi synger med, eller når vi husker en mengde tekster fra populære pop-, rapp- eller rockelåter, så er det fordi vi har hørt dem fremført, sjelden fordi vi har lest dem eller lært dem gjennom skrift. I gamle dager m åtte skolebarn og konfirmanter riktignok pugge salmevers utenat, men i alt overveiende grad er det performative aspektet viktig ved svært mye lyrikk. Det gjelder ikke bare for musikalsk fremførte tekster. De fleste lyrikere har for eksempel sin særpregede måte å fremføre egne tekster på når de formidler dem muntlig. Når vi snakker om at en forfatter har sin egen
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 15
17.01.2022 07:04
16
Kapittel 1 Lyrikken kommer før semantikken
«stemme», gjør vi det ofte i en abstrakt eller overført betydning. En forfatter har sin stilistiske egenart, men ved muntlig fremføring blir denne stemmen konkret. Det gjelder naturligvis for høytlesning av alle slags tekster. Men fremføring av lyriske tekster får i mange tilfeller et ekstra tydelig særpreg. Noen ganger kan fremføringen nærmest være en syngende uttrykksform, andre ganger er stemmeføringen rytmisk og støtvis.
Særpreget lyrisk performance To nyere eksempler på forfattere som fremfører sine dikt på måter som former opplevelsen, er den danske dikteren Yahya Hassan og den amerikanske poeten Amanda Gorman. I Hassans «Performance»-video (2013) får hans originale, oratoriske opplesningsstemme musikalsk akkompagnement. Gorman kombinerer lyrikk og dans i sine performances. Et eksempel vises i «Sherrie Silver and Amanda Gorman’s Spectacular Dance/Poetry Performance» (2019). Gorman ble for alvor kjent da hun opptrådte med sitt eget dikt, «The Hill We Climb», under presidentinnsettelsen av Joe Biden i 2021. Hassans og Gormans dikt kan ses på YouTube.
Det performative poenget er også relevant i et lesehistorisk perspektiv. Når lyrikkinteresserte leser dikt i dag, skjer det i overveiende grad ved hjelp av tekst og skrift som vi tilegner oss gjennom stillelesning. Vi leser «innenat». Det varierer nok i hvilken grad eller i hvilken forstand vi «hører» ord vi ikke artikulerer fysisk. Men det er uansett et faktum at denne «innenat»-lesningens kombinasjon av visuelle tegn og abstrakte, auditive «lydforløp» i lesningen på en helt spesiell måte spiller inn nett-
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 16
17.01.2022 07:04
Performative sjangre
17
opp i dikt og lyriske tekster. Det er i slike tekster vi eventuelt teller takter, snakker om tunge og lette stavelser eller om rytmisk spenning. Hva slike begreper overhodet kan bety, annet enn på et allegorisk nivå når fenomenene ikke blir artikulert, er et ganske tricky spørsmål. Vi skal ikke gå nærmere inn på «innenat»-lesningens fenomenologi her. Men det fins spennende historier om hvordan selv profesjonelle lesere og forfattere fra tidligere tider opplevde sitt første møte med stillelesningens kunst. Filosofen, retorikeren og kirkefaderen Augustin har for eksempel fortalt om hvordan han for første gang så at biskop Ambrosius, som var biskop i Milano, satt og leste uten at det kom en lyd fra ham. Han skjønte ikke helt hva som foregikk, for Augustin hadde kun kjennskap til høytlesning. Alle leste høyt når de leste den gangen. Det historiske perspektivet på vestlig lyrikktradisjon bekrefter i høy grad det performative aspektet. Fra den greske antikken er det velkjent at en rekke lyriske sjangre hadde sin plass i offentlige fester der det ble danset og drukket og arrangert dikterkonkurranser. Diktsjangeren dityrambe sto sentralt i fester for vinguden Dionysos. Oder ble fremført i forbindelse med hyllest av idrettshelter og andre fremstående personer. Mange av disse diktene ble fremført som kor. Det er et påfallende trekk at når vi følger lyrikktradisjonene i vestlig kultur bakover i tid, er det vanskelig å spore den tette koplingen til musikken. Det vil si – det er ingen tvil om at diktene ble musikalsk fremført. Selve begrepet lyrikk betyr dikt fremført til lyreakkompagnement. Lyre var et lite strengeinstrument, men det fantes også en større utgave, kithara. Fløytelignende instrumenter var også vanlige, blant annet aulos. Sjangerbetegnelser som ode og hymne var ikke bare diktsjangre, de var også musikalske sjangre. Så forbindelsen mellom musikk og dikt var tett. Når det likevel er vanskelig å spore forbindelsen, er det fordi vi vet lite om hvordan gresk antikk musikk faktisk lød. Det fins kun noen korte fragmenter bevart av notert gresk musikk. Det fins mye avansert musikkfilosofi og musikkteori, og det fins visuelle fremstillinger av musikere, dansere og
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 17
17.01.2022 07:04
18
Kapittel 1 Lyrikken kommer før semantikken
musikkinstrumenter. Men hvordan en gresk ode eller hymne faktisk lød, er det ingen som egentlig vet. Det er først med den tidlige kristne kulturen og med folkemusikken vi får forestillinger om hvordan koplingen mellom dikt og musikk hørtes ut.
Kjennetegn ved lyrikk I Lyrical Ballads presenterer William Wordsworth en berømt definisjon av lyrikk: «Poetry is the spontaneous overflow of powerful feelings: it takes its origin from emotion recollected in tranquility» (Wordsworth, 1800/2021, s. 13). Wordsworth var romantiker, og han ble motsagt på alle punkter av T. S. Eliot, som karakteriserte definisjonen som «an inexact formula. For it is neither emotion, nor recollection, nor without distortion of meaning, tranquility» (Kermode, 1975, s. 43). Kort sagt – det fins ingen universell definisjon av lyrikk. Likevel starter lærebøker i lyrikkanalyse ofte med å definere sjangeren. Her skal vi allerede i utgangspunktet legge vekt på at generelle sjangerdefinisjoner ikke fungerer tilfredsstillende overfor et så mangfoldig kulturelt fenomen som lyrikk. Lyrikken fins i utallige tradi sjoner i ulike kulturer, og det lar seg neppe gjøre å samle slike tradisjoner i noen få felles kjennetegn, enn si i en sjangerdefinisjon. Vi skal ikke desto mindre her i starten gjennomgå noen eksempler fra faglitteraturen om emnet. Vi starter med den amerikanske litteraturforskeren Jonathan Culler, som har skrevet en omfattende Theory of the Lyric (2015). Han tar utgangspunkt i at lyrikk ikke er en mimetisk sjanger, det vil si at lyrikken ikke etterligner noe virkelig i verden, inkludert dikterens forestillinger. Lyrikk er ikke representasjon av en subjektiv erfaring. Han henviser til den tyske litteraturforskeren Käte Hamburger, som skiller mellom lyrikkens ytringer og fiksjonens diskurser (Culler, 2015, s. 7). Lyrikk er fundamentalt ikke-mimetisk, hevder han. Deretter gjengir han den tyske poesiforskeren Eva Müller-Zettelmanns seks kjennetegn på lyrikk (Culler, 2015, s. 33): Lyrikk består av korte tekster, lyrikk preges av re-
9788215053745_Andersen_Lese lyrikk.indd 18
17.01.2022 07:04
«Endelig en velskrevet, oppdatert og inspirerende norsk litteraturhistorie i ett bind som vil kunne bli en inngangsport til norsk litteratur for allmennheten og samtidig være en faglig solid håndbok for studenter.» DAGBL ADET «Et personlig og levende verk ...» AFTENPOSTEN «Et mektig verk. Mangfoldig og oppdatert, men fremfor alt en inspirerende fortelling.» VG
aturens mest utbredte sjanger. I dag olossale mengder i alle slags medier døgnet rundt, og onsertlokalene, kjøpesentrene og utestedene. Lyrikken adisjoner overalt i verden et og spesialisert seg på å utnytte
vil ha er Thomas Andersen gir en kort innføring likk a Ivar Aasen til Eminem, fra Dionysos til Dorothe
L E S E LY R I K K
atur ved Universitetet i aturlærer, forfatter og forsker. orstå fortellinger. Innføring i litterær analyse (2019).
PER THOMAS ANDERSEN
Om Per Thomas Andersens Norsk litteraturhistorie (1. utgave 2001)
PER THOMAS ANDERSEN
Innføring i diktanalyse
«Endelig en velskrevet, oppdatert og inspirerende norsk litteraturhistorie i ett bind som vil kunne bli en inngangsport til norsk litteratur for allmennheten og samtidig være en faglig solid håndbok for studenter.» DAGBL ADET «Et personlig og levende verk ...» AFTENPOSTEN «Et mektig verk. Mangfoldig og oppdatert, men fremfor alt en inspirerende fortelling.» VG
Lyrikken er uten sammenlikning litteraturens mest utbredte sjanger. I dag er den rundt oss i kolossale mengder i alle slags medier døgnet rundt, og den fyller kirkene, konsertlokalene, kjøpesentrene og utestedene. Lyrikken har vært populær lenge. Gjennom årtusenlange tradisjoner overalt i verden har mennesker i forskjellige kulturer dyrket og spesialisert seg på å utnytte språk, stemme, rytmikk og musikk til den helheten vi kaller lyrikk.
Denne lille boka er for deg som gjerne omgir deg med lyrikk, og som vil ha glede av å gå dypere inn i den. Per Thomas Andersen gir en kort innføring i analyse, med særlig vekt på sammenhengen mellom ord og lyd, det performative og det visuelle. Eksemplene gir leseren et spennende blikk inn i lyrikkens verden, fra Ivar Aasen til Eminem, fra Dionysos til Dorothe Engelbretsdatter, fra Alf Prøysen til Astrid S.
L E S E LY R I K K
Per Thomas Andersen er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han er høyt skattet både som litteraturlærer, forfatter og forsker. Han har også skrevet Forstå fortellinger. Innføring i litterær analyse (2019).
PER THOMAS ANDERSEN
Om Per Thomas Andersens Norsk litteraturhistorie (1. utgave 2001)
PER THOMAS ANDERSEN
Innføring i diktanalyse
