Flere av kapitlene løfter frem fagovergripende temaer innen grunnskolelærerutdanning og presenterer perspektiver på kunnskap på tvers av fag, forskning og praktisk erfaring. Til sammen gir boken en bred kunnskapsforståelse for lærerutdannere, utdanningsledere, skoleledere, lærere og studenter.
Målgruppen er lærerutdannere og studenter i grunnskolelærerutdanningene, i barnehagelærerutdanning, styrer- og rektorutdanning og andre profesjonsutdanninger rettet mot barn og unge. Kapitlene er også aktuelle for ansatte i barnehager og skoler. Forfatterne er både forskere og lærerutdannere fra UH-sektoren og praksisfeltet, og ledere av lærerutdanninger.
Bodil Kjesbo Risøy og Margareth Eilifsen (red.)
Boken tar både for seg utfordringer som utdannere og forskere kan møte i spenningsfeltet mellom politikk og praksis, og presenterer ny kunnskap om hvordan ulike parter i felleskap ivaretar profesjonsutøvelsen gjennom lærerutdanningene. De ulike kapitlene gir også flere eksempler på ny arena for praksis, nye metoder for klasseledelse og nye måter å jobbe på med fagovergripende temaer fra fagfornyelsen og tverretatlig samarbeid. Forfatterne oppfordrer til videre arbeid og forskning på temaene.
KOMPLEMENTERENDE KUNNSKAP
Denne vitenskapelige antologien utfordrer noen av kunnskapsbegrepene innen lærerprofesjonene. Antologien er både et bidrag i forståelsen av kompetanseheving innen lærerprofesjonene, og samtidig et innblikk i flere sammenhenger der ulike perspektiver på kunnskap møtes i fellesskap for profesjonsdanning. Intensjonen er å fremme et komplementerende, i stedet for et konkurrerende, kunnskapssyn.
i grunnskolelærerutdanningene
KOMPLEMENTERENDE KUNNSKAP i grunnskolelærerutdanningene
Bodil Kjesbo Risøy og Margareth Eilifsen (red.)
KOMPLEMENTERENDE KUNNSKAP
i grunnskolelærerutdanningene
ISBN 978-82-15-05138-3
9 788215
051383
UF_kompl_kunnnsk_316,5mm_x_225mm.indd 1
10.09.2021 13:48:21
Komplementerende kunnskap i grunnskolelærerutdanningene
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 1
09.09.2021 18:00
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 2
09.09.2021 18:00
Bodil Kjesbo Risøy og Margareth Eilifsen (red.)
Komplementerende kunnskap i grunnskolelærerutdanningene
Universitetsforlaget
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 3
09.09.2021 18:00
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-05138-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Desell Design v/Tove Julianne Nerdahl Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 4
09.09.2021 18:00
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Når studieleder skal få én pluss én til å bli komplementerende kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Bodil Kjesbo Risøy Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Rapporter om kvalitet i lærerutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Partnerskap i lærerutdanningene – et kunnskapsgrunnlag . . . 18 Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge; en forskningsoversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Sluttrapport fra den internasjonale rådgivingsgruppen . . . . . . 20 Fellestrekk fra rapportene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Metodologisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Presentasjon av funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Kvantitative funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kvalitative funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Studieleders mulighetsvindu for et tettere samarbeid for helhetlige utdanninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Komplementerende kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Kapittel 2 Sammen om praksisnær profesjonsutdanning . . . . . . . . . . . . . . 34 Margareth Eilifsen og Bodil Kjesbo Risøy Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Forholdet mellom teori og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Sammenheng mellom praksisopplæring og teoriundervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Metodologisk tilnærming og funn fra undersøkelsen . . . . . . . 40
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 5
09.09.2021 18:00
6
Innhold
Delte stillinger mot symmetrisk kunnskapsforståelse . . . . . . . 45 Muligheter for bedre sammenheng mellom teori og praksis . . 49 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kapittel 3 Observasjonspraksismodellen – en ny arena for observasjonspraksis i grunnskolelærerutdanningene . . . . . . . . . 52 Solveig Kalgraf og Bodil Kjesbo Risøy Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Litteraturgjennomgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Observasjonspraksismodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Metodologisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Datainnsamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Studentenes erfaringer med OPM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 «Å være bare lærende» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Å lære metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Å erfare sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 OPM i lys av studentenes erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 «Å være bare lærende» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Å lære metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Å erfare sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 OPM som en ny praksisarena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Kapittel 4 Å vere herre i eige hus! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kritisk refleksjon som verktøy for sjølvdanning av profesjonsidentitet for lærarstudenten
Siv Kristin Yndestad Borgen Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Den gode lærar = den profesjonelle lærar? . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Lærarprofesjonalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Danning av profesjonsidentitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Om danning av profesjonsidentitet i praksisfellesskap . . . . . . . . . . 80 Korleis vere herre i eige hus? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Rammer, prosessar og retningar for danning og utvikling . . . . 85 Å vere herre i eige hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 6
09.09.2021 18:00
Innhold
7
Kapittel 5 Hvordan læreres kunnskapsutvikling kan endre yrkespraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Christine Hope og Gerd Grimsæth Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Dembra og Lesson Study som utgangspunkt for utviklingsprosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Om Dembra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Om modellen Lesson Study . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Teoretiske perspektiver knyttet til Dembra og Lesson Study . . . . . 95 Profesjonsutvikling i yrket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Teoretisk grunnlag for Dembra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Teoretisk grunnlag for modellen Lesson Study . . . . . . . . . . . . 98 Metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Gruppeintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Analyseprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Utvikling av praksis knyttet til Dembra og Lesson Study . . . . . . . 101 Å fremme demokratiske holdninger gjennom arbeidsmåter . . 101 Å fremme demokratiske holdninger gjennom lærerens tilbakemelding til elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Å fremme demokratiske holdninger – en prosess . . . . . . . . . . 103 Utvikling av praksis knyttet til LS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Planleggingsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Observasjonsfasen i LS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Analysefasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Hvordan kan praksis utvikles? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Ny innsikt kan utvikle praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 6 Korleis kan norsklæraren bidra til at barn og unge utviklar kompetanse om berekraft? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Nina Goga og Ingeborg Strandos Berekraftig utvikling som tverrfagleg tema i skulen og i grunnskulelærarutdanningane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Korleis skal grunnskulelærarutdanningane ta ansvar . . . . . . . . . . . 114 Arbeid med litteratur i eit berekraft perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . 116 Frida Nilssons barneroman Ishavspirater (2015) . . . . . . . . . . . 116 Korleis elevar på 6. trinn samtala om Ishavspirater . . . . . . . . . 118
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 7
09.09.2021 18:00
8
Innhold
Litteratursamtalen som støtte i arbeidet med berekraftig utvikling i norskfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Kapittel 7 Nå vil jeg heller være brannmann! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Pølsetjuvens potensial for livsvalg og livsmestring
Gro Ulland Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En pølsetjuv i skvis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilgang gjennom bilder og tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilgang gjennom samtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogisk høytlesning av Pølsetjuven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsmestring på dagsordenen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
127 128 130 132 133 137 139
Kapittel 8 Konstruktiv uro i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Arbeid med læringsgrupper for elevers helhetlige lærelyst
Vibecke Moldestad Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Aksjonslæring som metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Læring er deltakelse, kommunikasjon og handling . . . . . . . . . . . . 144 Hva er læringsgrupper? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Å arbeide i læringsgrupper – gjennomføring og funn . . . . . . . . . . 147 Individet og gruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Demokrati og medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Konstruktiv uro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Lærerrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 «Vi skal få det til, vi hjelper hverandre» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 8
09.09.2021 18:00
Innhold
9
Kapittel 9 Mangfold som pedagogisk gave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Fargespill-metodikk – arbeid med flerkultur i skole og barnehage
Tjalve Gj. Madsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodologisk tilnærming til prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfold som egenverdi og en ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anerkjennelse, gjensidighet og respekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfold som en metodisk posisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Keiserens nye klær? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fargespill-metodikk – en pedagogikk for håp . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
155 158 161 165 167 172 173 174
Kapittel 10 Du ser det ikke før du tror det! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Om tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning av grunnskolelærere
Margareth Eilifsen, Astrid Synnøve Litland, Bodil Kjesbo Risøy og Ragnhild Sollesnes Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behovet for samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretisk referanseramme for samarbeid på tvers av profesjoner . . Tverrprofesjonelt seminar som intervensjon i aksjonslæring . . . . . Å møte barn i utsatte livssituasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samundervisning, samhandling og samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
177 178 181 182 186 189 190
Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 9
09.09.2021 18:00
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 10
09.09.2021 18:00
Forord
Antologien Komplementerende kunnskap i grunnskolelærerutdanning ene tar for seg ulike perspektiver på profesjonskunnskap som ligger i spenningsfeltet mellom erfarings- og forskningsbasert kunnskap. I starten presenteres noen sentrale offentlige dokumenter som gir råd for kvalitet i grunnskolelærerutdanningene, og som ligger til grunn for å styrke samarbeidet mellom teori og praksis. Ulike kunnskaps typer i profesjonen komplementerer hverandre for å utvikle gode praksiser for yrkesutøvelsen. Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (Kunnskapsdepartementet, 2017b), peker på at kvaliteten i utdanningene avhenger både av innsatsen til lærerutdanningsinstitusjonene og til skolene der studentene har praksis. Vi vil i denne antologien løfte frem praksislærere og lærere sin rolle i skolen som viktige for utdanning av nye lærere. Kunnskap i grunnskolelærerutdanningene er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Disse tre kategoriene er både overlappende og basert på ulike sfærer. Forskningsbasert sier noe om metoden for erkjenning, profesjonsrettet er koblet opp til målet for høgskolen, mens praksisnær forteller om hvilken situasjon kunnskapen er kjent i. Det er i overlappingen mellom disse tre sfærene denne antologien retter søkelyset mot. Å utdannes til grunnskolelærer skjer gjennom en femårig masterutdanning, mens en danning til å bli lærer starter allerede i grunnskolen gjennom erfaringer fra eget skoleløp og fortsetter inn i lærerprofesjonen både som lærer og lærerutdanner. Med denne antologien ønsker vi å gi et innblikk i de mulighetene som åpner seg når lærerutdannere fra praksisfeltet og lærerutdanningsinstitusjoner i fellesskap utvikler grunnskolelærerutdanningene og former lærerpro-
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 11
09.09.2021 18:00
12
Forord
fesjonen gjennom områder det kan være fruktbart å samarbeide om å utvikle. Et slikt område kan være de fagovergripende temaene som flere av kapitlene i boken sier noe om. Lærerutdanningene «former de norske lærerprofesjonenes grunnleggende syn på læring og danning, og dermed kvaliteten på all aktivitet i landets barnehager og skoler» (Lærerutdanning 2025, s. 5). Dette arbeidet gjør ikke lærerutdanningsinstitusjonene alene, men sammen med lærere som er i skolen, og gjennom erfaringer studenter har med egen skolegang og utdanning. Den norske lærerprofesjonens grunnleggende syn på læring og danning utvikles i et partnerskap mellom faglærere fra universitet og høgskole, lærere i skolen og studentene i lærerutdanningene. Partnerskap er et viktig begrep i den nevnte strategien, og skal virke samlende og mobiliserende på alle som er involverte i lærerutdanningene. Denne antologien viser til ulike partnerskapsprosjekt, både innad i universitet og høgskole, mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, men også til samarbeid med eksterne aktører som arbeider med barns og unges oppvekst. Antologien vil tilføre lærerprofesjonen større forståelse om hvordan komplementering av kunnskap fra ulike aktører bidrar til å skape kvalitet for lærere og lærerutdannere, og den kan også tilføre kunnskap til andre profesjonsutdanninger. I kapittelet til Risøy (kap.1) får vi innblikk i nyere nasjonale rapporter som retter søkelyset mot kvalitet i grunnskolelærerutdanning ene. Det blir løftet frem fra et studielederes blikk, hvordan samarbeidsformer kan endres for at alle parter i et likeverdig fellesskap kan jobbe for en profesjonell praksis. Videre i kapittelet til Eilifsen og Risøy (kap. 2) blir det sett nærmere på hvordan praksislærere ser på delte stillinger for å styrke den praksisnære undervisningen på campus. Praksis og teori blir ofte fremstilt som to motsetninger, og det blir ofte snakket om «praksis-sjokket». En bredere forståelse for hva som ligger i begrepet praksis, kan vise det motsatte, at praksis og teori er samme sak og at gapet mellom praksis og teori bare er en myte som har fått satt seg. Det tredje kapittelet, av Kalgraf og Risøy, presenterer en modell for observasjonspraksis på campus som kan utfordre myten om «praksis-sjokket» og forespørselen om mer praksis i grunnskolelærerutdanningene. Det er en forventning om at studentene skal gjennomføre praksisperiodene i de beste skolene, og studentene gir tilbakemeldinger om at de gjerne skulle hatt mer
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 12
09.09.2021 18:00
Forord
13
praksis i utdanningene. Gjennom modellen som blir presentert her, kan store studentgrupper ha felles observasjonspraksis på campus. I kapittelet til Borgen (kap. 4) diskuteres det hvordan lærerstudenten selv kan være aktiv i egen danningsprosess, ved hjelp av kritisk refleksjon og kunnskap om profesjonsutvikling. En viktig faktor for lærerutdanningene er å utdanne kritisk reflekterte yrkesutøvere, samtidig har studentene ansvar for egen læring og skal kunne være med i utviklingen av profesjonen. De neste fire kapitlene presenterer ulike prosjekter gjennomført i grunnskolene. Det første kapittelet (kap. 5) til Hope og Grimsæth presenterer en undersøkelse fra et samarbeidsprosjekt mellom lærerutdannere og lærere om kollektiv kunnskapsutvikling på egen arbeidsplass. Lærerne gjennomførte et strukturert samarbeid om utvikling av undervisningspraksisen knyttet til danning av demokratiske verdier og evne til kritisk refleksjon, som motvekt til diskriminering og fordommer. Et sentralt funn er at nyere teori og forskningsbasert kunnskap direkte og indirekte kan bidra til læreres profesjonsutvikling og endring av praksis. Kunnskap og kompetanse kommer til uttrykk gjennom handlinger, og dermed blir både lærernes erfaring og teoretiske kunnskap relevant for profesjonell utvikling i yrket. Goga og Strandos (kap. 6) tar for seg noe av det som vil gjøre skole hverdagene annerledes etter Kunnskapsløftet 2020, nærmere bestemt det som har med bærekraftig utvikling å gjøre, og hvordan det kan og bør arbeides med dette i norskfaget. Med utgangspunkt i et tidligere masterprosjekt skisseres det konkrete eksempler på hvordan elever på 6. trinn forhandler om ulike livsverdier gjennom en litteratursamtale om den svenske barneromanen Ishavspirater (2015). Kapittelet gir ny kunnskap til både studenter og lærere som skal arbeide med bærekraftig utvikling som ett av flere fagovergripende temaer. Et annet fagovergripende tema i LK20 er begrepet folkehelse og livsmestring, og dette blir drøftet i kapittelet til Ulland (kap. 7). Her får vi innblikk i en dialogisk høytlesning rundt bildeboken Pølsetjuven (2019). Boken tematiserer selvbilde, livsvalg og det å ha en trygg identitet, og elevene som samtaler om boken, utfordrer seg selv både ved å ytre egne meninger og ved å delta i fellesskapet. Bildeboken, og tematikken og samtalen rundt den, kan bidra til elevenes identitetsutvikling og livsmestring.
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 13
09.09.2021 18:00
14
Forord
I kapittelet (kap. 8) til Moldestad presenteres en arbeidsmetode for å arbeide med et helhetlig læringsmiljø i klasserommet. Uro oppleves ofte som ødeleggende for læringsmiljøet, men her viser M oldestad til en arbeidsmåte der uro oppleves som konstruktiv og lærerik for alle elever. Kapittelet viser til at gjennom langsiktig arbeid med læringsgrupper kan læreren skape rammer som gir rom for alle elevers helhetlige danning og lærelyst. Som lærer og aksjonsforsker er en privilegert ved å ha en unik tilgang til feltet en studerer. I siste del av antologien presenteres to prosjekter som er utviklet i samarbeid med andre profesjoner enn lærerutdanningsprofesjonen. Utdanningen til grunnskolelærere skal være mer enn fagovergripende, den skal også være tverrfaglig og samarbeide med andre profesjoner til det beste for barn og unge. Det første kapittelet til Madsen (kap. 9) viser til det fagovergripende temaet mangfold. Her blir leserne introdusert for en egen metodikk som er utformet sammen med kunstprosjektet Fargespill. Metodikken har fått navnet Fargespill- metodikk og er et eksempel på en metode for å jobbe med mangfold i en elevgruppe. I det siste kapittelet i antologien, skrevet av E ilifsen, Litland, Risøy og Sollesnes (kap. 10), rettes søkelyset mot læreres handlingskompetanse i møte med elever i utsatte livssituasjoner. Kapittelet viser at kjennskap til og kunnskap om de ulike profesjonene skaper grunnlag for et åpnere samarbeid på tvers av profesjoner. En slik åpenhet senker barrierene for å utveksle informasjon og styrker samarbeidet mellom de ulike profesjonene. Boken vil gi lesere innsikt i hvordan erfarings- og forskningsbasert kunnskap i fellesskap komplementeres til det beste for kvalitet i grunnskolelærerutdanningene.
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 14
09.09.2021 18:00
Kapittel 1
Når studieleder skal få én pluss én til å bli komplementerende kunnskap Bodil Kjesbo Risøy Inspirert av sitatet fra Magnar Rommetveit, «når ein pluss ein vert noko heilt forunderleg anna enn to», ser studieleder på mulighetsvinduet for å lede strategisk mot helhetlige grunnskolelærerutdanninger. Med utgangspunkt i sentrale styringsdokumenter, nyere forskningsrapporter og praksislæreres stemmer ser en fra studieleders perspektiv behov for å løfte samarbeidsforholdet for å sikre likeverd i samarbeidet for alle parter.
Innledning I de senere årene har det vært satt et sterkere søkelys på ledelse i høyere utdanning som et ledd i kvalitetsforbedring. Et sentralt grep har vært å innføre studieledere som faglige ledere for studieprogrammene. Bedre ledelse av utdanningene og studieprogrammene blir sett på som en sentral løsning på kvalitetsutfordringene og kvalitetsforskjellene i høyere utdanning (Johansen, 2020). Ut fra stortingsmelding nr.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017a) er det forventet at studieprogramledelsen skal sikre at hele fagmiljø blir engasjert i utdanningene og at det er faglig sammenheng og helhet i studieplanene. Videre skal studieprogramledelsen sikre tverrfaglighet og samspill med arbeidslivet og sikre og utvikle kvaliteten i programmene gjennom strategisk ledelse og implementering av offentlige styringsdokumenter.
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 15
09.09.2021 18:00
16
Bodil Kjesbo Risøy
Et eksempel på implementering av offentlige styringsdokumenter er arbeidet med strategidokumentet Lærerutdanning 2025, som Kunnskapsdepartementet la frem sommeren 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Ett av hovedmålene med strategien er at den skal være samlende og mobiliserende for alle som er involverte i lærerutdanningene. At departementet retter søkelyset mot samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt, viser til viktigheten av et godt samarbeid i lærerutdanningene for å skape helhet i utdanningene. I grunnskolelærerutdanningene er dette samspillet mellom alle aktørene svært viktig, noe som fremkommer tydelig i forskriften: Utdanningen skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisstudier og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 1).
Utfordringene med å skape helhet i lærerutdanningene med godt samarbeid mellom praksislærere i grunnskolen og faglærere på campus har vært pekt på gjennom flere år (Cochran-Smith et al., 2017; Følgjegruppa, 2015; Jakhelln, Lund & Vestøl, 2017; Lillejord & Børte, 2014; Smith, 2016). For lite sammenheng mellom det som skjer på campus, og ute i skolene har vært pekt på som et kjerneproblem. Dette er også noe norske lærerutdanninger har fått internasjonal kritikk for (Hammerness, 2013). Hammerness viser til manglende samarbeid både innad i universitets- og høgskoleinstitusjonene (UH) og mellom det som skjer på campus, og det som skjer ute i praksisskolene. I kartleggingen av partnerskap fra 2014 (Lillejord & Børte, 2014) går det frem at praksisfeltet ikke opplever seg som reelle bidragsytere i partnerskap innen lærerutdanning. Det viser seg at det er et hierarkisk forhold mellom praksisfeltet og UH-sektoren, noe som skaper utfordringer for samarbeidet. Denne utfordringen kan også bli forsterket av det Æsøy (2018) omtaler som den dominerende dikotomien i grunnskolelærerutdanningene: I det dominerande tankemønsteret i grunnskulelærerutdanninga er det konstruert ei motsetning mellom vitskapleg kunnskap og erfaringskunnskap. Vitskapleg kunnskap vert skildra som noko positivt, medan erfaringskunnskap får ei negativ omtale (Æsøy, 2018, s. 58).
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 16
09.09.2021 18:00
Kapittel 1 Når studieleder skal få én pluss én til å bli kompl. kunnskap
17
Det hierarkiske forholdet og den omtalte dikotomien gjør det ekstra viktig at studieleder retter søkelyset mot å skape et godt samarbeid mellom alle aktører for å få best mulige helhetlige utdanninger. I dette kapittelet drøftes hvilke muligheter og utfordringer studieleder har til å lede strategisk for helhetlige grunnskolelærerutdanninger. På bakgrunn av utfordringer med både det beskrevne hierarkiske forholdet og dikotomien mellom vitenskapelig kunnskap og erfaringskunnskap, er det i dette kapittelet praksislærerenes stemmer som kommer frem. Dataene er hentet fra en undersøkelse gjennomført blant praksislærere om deres rolle som lærerutdannere. Funn fra denne undersøkelsen blir analysert i lys av tre sentrale rapporter om kvalitet i lærerutdanning. Ut fra dette drøftes studieleders mulighetsvindu om å skape tettere samarbeid for kvalitet i grunnskolelærerutdanningene. I det neste presenteres de tre rapportene.
Rapporter om kvalitet i lærerutdanning De tre rapportene som vises til her, er alle resultat av at det i Norge blir lagt stor vekt på å sikre høy kvalitet i grunnskolelærerutdanning ene (GLU). Den første rapporten er Partnerskap i lærerutdanningene – et kunnskapsgrunnlag, delrapport 1 (Faglig råd for Lærerutdanning, 2020). Dette er den første rapporten fra Faglig råd for Lærerutdanning, et råd som er etablert for å følge opp målbildet i det nasjonale strategidokumentet Lærerutdanning 2025 (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Den andre rapporten er Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge; en forskningsoversikt (Munthe, Ruud & Malmo, 2020). I rapporten presenteres forskningsbasert kunnskap om praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge. Den tredje rapporten er Transforming Nor wegian Teacher Education: The Final Report of the International Adviso ry Panel for Primary and Lower Secondary Teacher Education (Advisory Panel for Teacher Education, 2020). Dette er den avsluttende rapporten fra den internasjonale rådgivingsgruppen som har fulgt oppstarten av master i grunnskolelærerutdanningene fra 2017. I fremstillingen av alle rapportene blir det spesielt trukket frem aspekter som kan ha betydning for å skape helhet i grunnskolelærerutdanningene ved at alle aktuelle aktører er på samme lag.
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 17
09.09.2021 18:00
18
Bodil Kjesbo Risøy
Partnerskap i lærerutdanningene – et kunnskapsgrunnlag I rapporten Partnerskap i lærerutdanningene – et kunnskapsgrunnlag (Faglig råd for Lærerutdanning, 2020) beskrives status for arbeidet med lærerutdanningsbarnehager og -skoler i Norge, og i tillegg presenteres en kunnskapsoversikt over forskning på partnerskap. Rådets oppfatning er at kvalitet i lærerutdanning avhenger – i tillegg til kompetanse og ressurser – av at kvalitetsarbeid også er knyttet til utvikling av felles visjon. En visjon hvor tydeliggjøring av sammenheng mellom ulike kunnskapskomponenter og studentenes læring på campus og i praksisfeltet og høy kvalitet på praksisopplæringen står sentralt (s. 21). Rådet fremhever at det er selve profesjonsutviklingen og profesjonsutøvelsen som må stå i sentrum, og presenterer følgende modell for å forstå lærerutdanning og lærerprofesjonen i lys av det 21. århundret: Leder
ere for en verden e lær
ie P nn tda Undervisning og pedagogisk ndrin er g arbeid som profesjon
na so
Åu Ei e
i ba
r
let skole age og
Fagkunnskap
h rne
Kunnskap om barn og unges utvikling i ulike sosiale kontekster Felles visjon om profesjonell praksis
nt de St u
Pe da go g
Kunnskap om undervisning, pedagogisk arbeid og læring
Læring for livsmestring, demokrati og bærekraft
Faglærer
Figur 1.1. Faglig råds modell for partnerskap i norsk lærerutdanning (s. 32).
9788215051383_Risøy og Eilifsen_Komplementerende kunnskap i grunnskoleutdanningene.indd 18
09.09.2021 18:00
Flere av kapitlene løfter frem fagovergripende temaer innen grunnskolelærerutdanning og presenterer perspektiver på kunnskap på tvers av fag, forskning og praktisk erfaring. Til sammen gir boken en bred kunnskapsforståelse for lærerutdannere, utdanningsledere, skoleledere, lærere og studenter.
Målgruppen er lærerutdannere og studenter i grunnskolelærerutdanningene, i barnehagelærerutdanning, styrer- og rektorutdanning og andre profesjonsutdanninger rettet mot barn og unge. Kapitlene er også aktuelle for ansatte i barnehager og skoler. Forfatterne er både forskere og lærerutdannere fra UH-sektoren og praksisfeltet, og ledere av lærerutdanninger.
Bodil Kjesbo Risøy og Margareth Eilifsen (red.)
Boken tar både for seg utfordringer som utdannere og forskere kan møte i spenningsfeltet mellom politikk og praksis, og presenterer ny kunnskap om hvordan ulike parter i felleskap ivaretar profesjonsutøvelsen gjennom lærerutdanningene. De ulike kapitlene gir også flere eksempler på ny arena for praksis, nye metoder for klasseledelse og nye måter å jobbe på med fagovergripende temaer fra fagfornyelsen og tverretatlig samarbeid. Forfatterne oppfordrer til videre arbeid og forskning på temaene.
KOMPLEMENTERENDE KUNNSKAP
Denne vitenskapelige antologien utfordrer noen av kunnskapsbegrepene innen lærerprofesjonene. Antologien er både et bidrag i forståelsen av kompetanseheving innen lærerprofesjonene, og samtidig et innblikk i flere sammenhenger der ulike perspektiver på kunnskap møtes i fellesskap for profesjonsdanning. Intensjonen er å fremme et komplementerende, i stedet for et konkurrerende, kunnskapssyn.
i grunnskolelærerutdanningene
KOMPLEMENTERENDE KUNNSKAP i grunnskolelærerutdanningene
Bodil Kjesbo Risøy og Margareth Eilifsen (red.)
KOMPLEMENTERENDE KUNNSKAP
i grunnskolelærerutdanningene
ISBN 978-82-15-05138-3
9 788215
051383
UF_kompl_kunnnsk_316,5mm_x_225mm.indd 1
10.09.2021 13:48:21
