Grammatikk er «informasjonsplikt»

internaliserte språkkompetanse på andre språk enn norsk. Men alle elever har en internalisert språkkompetanse på ett eller flere språk. Det er bare viktig å huske på at den typen intuisjoner om grammatiske mønstre vi har beskrevet over, ikke er noe alle elever har for norsk. Avhengig av hvor lenge noen som lærer norsk som andrespråk, har blitt eksponert for norsk, kan det godt hende at de ikke har noen følelse for at for eksempel Grete i går spiste fisk ikke er en mulig norsk setning.

Etter hvert får man en internalisert språkkompetanse på andrespråket som likner mer og mer på den internaliserte språkkompetansen til dem som har språket som morsmål. For mange nordmenn er engelsk et språk de har lært på skolen og/eller ved å bruke språket i andre sammenhenger. Har man lært seg engelsk tilstrekkelig godt, vil man se at en av setningene under ikke følger det grammatiske systemet i engelsk:

John bought a whole turkey for Christmas

John buy whole turkey for Christmas

Det er forskjeller mellom det som skjer når en lærer morsmålet sitt, og når en lærer et andrespråk. Når en lærer morsmålet eller morsmåla sine, lærer en de grammatiske mønstrene ubevisst. Ingen sier til unger som lærer norsk at «nektingsadverbet kommer etter verbet i fortellende helsetninger». Og viss noen sier det, vil det ikke ha noen som helst effekt på hvor godt barnet tilegner seg dette grammatiske mønsteret. Men for dem som lærer et språk som sitt andrespråk, vil det ofte være sånn at en del av læringsprosessen er å bli forklart grammatiske regler. Det er flere forskjeller mellom førstespråkslæring og andrespråkslæring (og fremmedspråkslæring), og vi skal ikke gå inn på noen detaljert diskusjon av dette her (men se for eksempel Monsen og Randen 2017 for en god innføring i temaet).

I klasserommet er det viktig at en ikke automatisk går ut fra at alle elever har sin primære internaliserte språkkompetanse på norsk, og tilpasser arbeidet deretter. De elevene som har internaliserte språkkompetanser på andre språk enn norsk, må også få bruke denne kompetansen i arbeidet med grammatikk. I kapittel 2 skal vi se på ulike prinsipper og metoder for å jobbe med grammatikk på, og sammenlikning av språk er en av disse. Å sammenlikne ulike språk er en måte alle elever kan få bruk for sine språkkompetanser på. Det gjør også at man kan løfte blikket litt: Grammatikk er ikke noe som bare fins i norsk!