Hvem er denne boka skrevet for, og hva vil vi med den?

Forord

Denne boka handler om åssen man kan arbeide utforskende med grammatikk i klasserommet. Vi forutsetter at du som leser, har grunnleggende kunnskap om grammatikk, og boka er et supplement til innføringsbøker i emnet. Her vil du lære om hvilke grammatiske emner som egner seg for utforskende arbeid, og om ulike arbeidsmåter som blant annet inkluderer språksamtaler, datainnsamling fra elektroniske korpus, ordbøker og spørreundersøkelser, og hypotesetesting.

Under arbeidet med denne boka har vi fått god hjelp fra mange dyktige lesere. Vi vil gi en stor takk til forlagsredaktør Ingrid Ugelvik. Tusen takk for innspill til ulike deler av manuskriptet til Hans-Olav Enger, Line Sjøtun Helganger, Anna Sara Hexeberg Romøren, Signe Laake, Agnete Andersen Bueie og to anonyme konsulenter. Takk for tips og inspirasjon til Anders Vaa, Alexander Fjellestad, Åse Lund, Ann Helen Knutsen Tveten og Evy Beate Stykket. Til slutt takk til Åsmund og Frøydis for nyttige innspill, inspirasjon og fine tegninger.

Innledning

Hva handler denne boka om?

Denne boka handler om grammatikk, og om åssen grammatikken kan tas med inn i klasserommet på måter som utfordrer, engasjerer og fascinerer elevene. Den presenterer ulike språklige emner og en utforskende tilnærming til dem. Arbeidsmåtene det blir gitt eksempler på, tar utgangspunkt i norskfaget, men de kan også tilpasses engelsk eller andre fremmedspråk.

Her er en liten smakebit: Mange tenker kanskje på ordklasser og bøying som en formfokusert del av norskfaget. Kanskje har de fylt ut skjemaer med bil – bilen – bilar – bilane, eller streka under alle substantivene i en tekst. Hva med å gjøre en annen inndeling? I tillegg til å snakke om de ti tradisjonelle ordklassene, hva med å snakke om forskjellen mellom vanlige og uvanlige ord? Hvorfor er det sånn at de vanligste orda ofte er så korte (i, og, det, er, til er topp fem), mens uvanlige ord ofte er lange, som nasjonalregnskapet og tyttebærsyltetøy? Det fins digitale verktøy der elevene kan lime inn egne tekster og få lister over de mest brukte orda. Dette kan være utgangspunkt for diskusjon. Har de vanligste orda noe til felles, utover at de er korte? Hvorfor er det vanskelig å forklare hva at, som og med betyr, mens det er lettere å forklare hva termos, underbukse og togbillett betyr? Ved å ta utgangspunkt i språklige observasjoner kan man vekke nysgjerrighet, la elevene sjøl komme med hypoteser og diskutere dem. Du kan lese mer om skillet mellom ulike typer ord i kapittel 3, og om hvorfor vanlige ord er så korte i kapittel 8.

I kapittel 1 diskuterer vi ulike definisjoner av grammatikk. Vi setter hverdagslige definisjoner opp mot språkvitenskapelige definisjoner og ser på hvorfor grammatikk fins. I kapittel 2 gir vi en oversikt over debatten om grammatikkens plass i skolen og et innblikk i nyere forsking på grammatikkundervisning. Kapittel 3 handler om ord, både lydsida og betydningssi-