Språkkompetanse på ulike førstespråk

Bokmålsordboka (www.ordbok.uib.no)

det. Det gjør også at en kan avgjøre om det en hører, stemmer overens med de reglene en har internalisert. Dette kan vi mennesker lære oss fordi vi har en språkevne. Akkurat åssen denne evnen til å lære språk bør beskrives, er det ikke enighet om – noen mener at det er en medfødt, veldig spesifikk evne, mens andre mener at vi bruker våre generelle kognitive evner. Vi skal ikke gå inn i den diskusjonen her, men se Matre og Nygård (2021) for en kortfatta diskusjon av ulike språksyn.

La oss ta et eksempel. Viss du har norsk som morsmål, eller viss du har lært deg norsk godt som enten barn eller voksen, syns du sannsynligvis at en av disse setningene er bedre enn den andre:

Grete ikke liker fisk

Grete liker ikke fisk

De som har lært seg norsk, har internalisert mønstre for hvor i setninga nektingsadverbet ikke skal stå. Man trenger ikke vite hva et nektingsadverb er for å kunne lage setninger som følger mønsteret; heldigvis, vil mange kanskje si. Språklige mønstre følger man ubevisst. Grammatikk kan ses på som en rekke mønstre og som språkbrukernes internaliserte kjennskap til disse mønstrene.

Ett eksempel til: Viss du har norsk som morsmål, eller har lært norsk godt som enten barn eller voksen, vil du synes at en av disse setningene er bedre enn den andre:

Der er skjorta som er dekt med glitrande paljettar

Der er som er dekt med glitrande paljettar skjorta

Grunnen til at du foretrekker den første setninga, er at du ubevisst har tilegna deg et mønster for norske setninger, etter at du har hørt mange norske setninger som alle følger dette mønsteret (mannen som åt ost, ikke som åt ost mannen, jenta som liker pizza, ikke som liker pizza jenta, og så videre).

Den internaliserte språkkompetansen gjør også at en kan vite åssen en bøyer ord en aldri har hørt før, som illustrert ved den vesle lurpen under:

Dette er en lurp.