Dette er noen av spørsmålene denne boken drøfter i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger demokratisk kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at tema som kan fremstå som kontroversielle, emosjonelle og sensitive, er kontekstavhengige og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Denne samlebetegnelsen brukes om tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elevers og læreres liv, identitet og menneskeverd på ulike måter. Forfatterne drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige kapitlene og temaene de tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet. Målgruppen er studenter i lærerutdanning, didaktikk og pedagogikk på alle nivå, lærere, skoleledere, lærerutdannere og forskere med interesse for tematikken. Redaktørene er stipendiat og forsker Beate Goldschmidt-Gjerløw (UiA/UiO), førsteamanuensis Kristin Gregers Eriksen (USN) og stipendiat Mari Kristine Jore (HVL).
isbn 978-82-15-04921-2
9
788215
049212
Goldschmidt-Gjerløw, Eriksen og Jore (red.) Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen
Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema?
Beate Goldschmidt-Gjerløw Kristin Gregers Eriksen Mari Kristine Jore (red.)
Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen
Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 1
01.11.2021 15:13
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 2
01.11.2021 15:13
Beate Goldschmidt-Gjerløw, Kristin Gregers Eriksen og Mari Kristine Jore (red.)
Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen
Universitetsforlaget
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 3
01.11.2021 15:13
© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-04921-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. www.universitetsforlaget.no Omslag: Sissel Tjernstad Omslagsfoto: © Josep Lago / AFP / NTB Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 4
01.11.2021 15:13
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Undervisning som balansekunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beate Goldschmidt-Gjerløw, Kristin Gregers Eriksen & Mari Kristine Jore Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema? . . . . . . . . . . Kontroversielle tema i skole og undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva bør vi undervise som kontroversielle tema? . . . . . . . . . . . . . . Utdanning for demokratisk medborgerskap, livsmestring og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undervisning som et etisk, normativt og politisk anliggende . . . . . Relasjonskompetansens kjerne og pedagogikk som kjærlighet . . . . Bokens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 1 Innganger til en antirasistisk undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . Guro Jabulisile Sibeko & Kristin Gregers Eriksen Er rasisme kontroversielt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk rasisme – finnes den? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Doktrinen om fargeblindhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvithet som umerket norm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjørhet i møte med rasisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antirasistisk undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klasserommet som antirasistisk rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærerens selvrefleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faglig innhold, perspektiv og representasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 5
13 13 15 17 19 22 23 25 28 33 33 34 35 37 39 40 41 42 45 46 48 48
01.11.2021 15:13
6
Innhold
Kapittel 2 Ekstreme ytringer i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Irene Trysnes & Katja H.-W. Skjølberg Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolen som forebyggende arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håndtering av ekstreme ytringer i klasserommet – en forskningsgjennomgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærernes erfaringer med ekstreme ytringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærernes strategier i møte med ekstreme ytringer . . . . . . . . . . . . . Konfliktvegreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Provokatøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Debattlederen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den forståelsesfulle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brobyggeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 Terror, frykt og elevers politiske følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mari Kristine Jore Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiske følelser og terror i forskning på samfunnsfaget . . . . . . . . Frykt som politisk følelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevers politiske følelser knyttet til terror . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevenes kunnskap om og forståelse av terror . . . . . . . . . . . . . . . . Redsel for terror . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grenser mellom «oss» og «de andre» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Terror i samfunnsfagundervisningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4 #MeToo rammer også barn og ungdommer . . . . . . . . . . . . . . . . Beate Goldschmidt-Gjerløw Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seksuelle overgrep mot og blant barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . FNs barnekonvensjon og skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 6
52 52 53 55 57 58 60 60 62 63 64 65 66 67 70 70 72 74 75 76 77 78 80 82 84 86 89 89 92 93
01.11.2021 15:13
Innhold
7
Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stor variasjon i undervisningspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke faktorer kan hindre undervisning om seksuelle krenkelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læreplan i samfunnsfag og tidsrammen for undervisning . . . . . . . Lærernes utdanningsbakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke faktorer motiverer lærere til å undervise om seksuelle krenkelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolekultur: Skoleledelsens rolle og samarbeid mellom lærere . . . . Tillitsfulle relasjoner og kjærlighet som undervisningens fundament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Viktig fagkunnskap for undervisning om seksuelle krenkelser . . . . Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
93 95
Kapittel 5 Pornografi og kritisk tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jeanette Kalmar Frøvik, Ragnhild Lindahl Torstensen & Beate Goldschmidt-Gjerløw Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonale og internasjonale studier om ungdommer og pornografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studier om undervisning som tar opp pornografi . . . . . . . . . . . . . Lærertypologi i møte med undervisning om pornografi . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forfatternes egne erfaringer i møte med elever . . . . . . . . . . . . . . . Sentrale perspektiv og begreper for den samfunnskritiske læreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Didaktiske ressurser i undervisning om pornografi: Hva, hvordan og hvorfor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bildeboken Sesam sesam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
98 99 101 102 102 104 105 106 108 111 111 113 114 115 116 117 120 123 123 127 128
Kapittel 6 Klimakrisa i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Ylva Frøjd Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 7
01.11.2021 15:13
8
Innhold
Global solidaritet og ubehagets pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når det regnar i Afrika som biletbok og fagbok for barn . . . . . . . . Litterær samtale om Når det regnar i Afrika . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttande refleksjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referansar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 7 Ungdom og kroppspress i sosiale medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helene Maria Fiane Teigen, Kamilla Knutsen Steinnes & Beate Goldschmidt-Gjerløw Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning på kroppspress i reklame og sosiale medier . . . . . . . . . . Sosiale medier, bilderetusjering og kroppsbilde . . . . . . . . . . . . . . . Teoretisk forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kropps- og skjønnhetsidealer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bildemanipulering, likes og popularitetskonkurranse . . . . . . . . . . Diskusjon: Ungdom, kroppspress og påvirkning . . . . . . . . . . . . . . Skolen som arena for diskusjon om kropp, idealer og press . . . . . . Didaktiske refleksjoner og pedagogiske muligheter for kritisk tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 8 Når kjønn og seksualitet utfordres i undervisning . . . . . . . . . . . Beate Goldschmidt-Gjerløw Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning på undervisning knyttet til kjønn og seksualitet . . . . . . Kjønn og seksualitet i LK20 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Juridisk rammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønn og normkritisk pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevenes oppfatninger av kjønn og seksualitet . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturer som reproduserer og utfordrer elevenes tradisjonelle kjønnsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønnsnormativitet og homotoleranse i fortellingene om hvem elevene er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uenighet om hvordan kjønn kan forstås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 8
133 137 142 146 147 149 149 151 151 152 154 155 158 160 162 163 165 166 169 169 170 171 171 173 175 177 178 181 182
01.11.2021 15:13
Innhold
9
Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Kapittel 9 Hva vil foreldrene si? Kjærlighetens pedagogikk som alternativ til bekymring i undervisning om kjønnsog seksualitetsmangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stine Helena Bang Svendsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønns- og seksualitetsmangfold som tema i skolen . . . . . . . . . . . Følelsesstrukturer og kjærlighetens pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . Hva om jeg sier noe feil? Å anerkjenne seg selv som lærende . . . . . Hva vil foreldrene si? Å erstatte frykt for andre med dialog . . . . . . Hva om vi påvirker barna? Å muliggjøre elevens selvbestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
189 189 191 192 196 198 200 202 203
Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 9
01.11.2021 15:13
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 10
01.11.2021 15:13
Forord
Denne boken er skrevet i en tid preget av krevende sosiale utfordringer. Omtrent samtidig med at vi la de første planene for boken, ble de første tilfellene av covid-19 registrert i Norge. Koronapandemien har synliggjort global sosial ulikhet gjennom dødstall, økonomiske konsekvenser og skjevfordeling av vaksiner. Tidlig i pandemien ble afroamerikanske George Floyd kvalt av en hvit politimann i USA. Nesten på samme tid ble gjerningspersonen bak det rasistisk moti verte drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet på AlNoor-moskéen stilt for retten i Norge. I år markerte vi at det er 10 år siden terrorangrepene 22. juli, og høyreekstreme krefter fortsetter å vokse frem i vårt samfunn. Og idet denne boken ferdigstilles, kom FN med en klimarapport som melder om «kode rød» for menneskeheten. Å undervise om kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema som en del av skolens demokratioppdrag er høyaktuelt. Bokens forsidebilde er fra en av de mange protestene mot strukturell rasisme, der mennesker verden over trosset pandemien i solidaritet med Floyd og Black Lives Matter-bevegelsen. På bildet stilles spørsmålet: Where is the love? Vi mener at kjærlighet er en nøkkel til å håndtere de sosiale utfordringene vi står overfor, og samtidig en grunnleggende del av lærerens relasjonelle og didaktiske arbeid i klasserommet. En slik forståelse av kjærlighet er tuftet på solidaritet og anerkjennelsen av alle menneskers likeverd som grunnlaget for frihet og demokrati. Forsidebildet symboliserer sentrale visjoner for utdanning som vi ønsker å skape grobunn for med denne boken: kjærlighet, aktivt medborgerskap for barn, unge og voksne, solidaritet og håp om at politiske handlinger kan skape samfunnsendringer. Å skrive denne boken har vært en emosjonell reise på flere måter. Først og fremst har det vært en mulighet til å skrive om tema som engasjerer oss sterkt. Både innledningskapittelet og boken som helhet
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 11
01.11.2021 15:13
12
Forord
er et produkt av kontrasterende perspektiv, kompromisser og et tidvis krevende uenighetsfellesskap. For selv om enighet ikke er målet, verken for klasserommet eller samfunnet, så må vi finne løsninger sammen. Kjærlighet i mellommenneskelige relasjoner handler ikke minst om evnen til å romme andre, også når vi utfordres på vårt eget ståsted og selvforståelse. Ikke minst tror vi det er en styrke for bokens mulighet til å fremme perspektivmangfold at forfatterne har varierte bakgrunner fra skole, lærerutdanning, skoleforskning, organisasjoner og kunstfeltet. Vi håper at de ulike kapitlene kan gi leserne et rikt bilde av og grunnlag for refleksjon omkring noen dilemmaer som kan oppstå i møte med kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i klasserommet. Vi vil gjerne rette en stor takk til alle forfatterne for deres tid og engasjement i arbeidet med boken. Takk til den eksterne fagfellen for grundig gjennomlesning og konstruktive tilbakemeldinger. Vår forlagsredaktør, Evelinn Throne-Holst, har gitt råd og veiledet med klokskap og et varmt vesen. Vi vil takke NFFO og forskergruppen for samfunnsfagdidaktikk og utdanningsforskning ved Universitetet i Agder, som har bidratt med økonomiske midler. Til sist ønsker vi å takke alle lærerne og elevene som gjennom sin forskningsdeltakelse har gitt oss spennende og viktig empiri til boken. Vi skriver i solidaritet med dere. Beate Goldschmidt-Gjerløw Kristin Gregers Eriksen Mari Kristine Jore Moss, Asker og Lillesand, oktober 2021
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 12
01.11.2021 15:13
Undervisning som balansekunst Beate Goldschmidt-Gjerløw, Kristin Gregers Eriksen & Mari Kristine Jore Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema er del av elev enes og lærernes politiske livsverden. Det er en balansekunst for læreren å skape rom for et mangfold av meninger i slike saker og samtidig ivareta alle elevenes opplevelse av aner kjennelse. Læreren har likevel et ufravikelig referansepunkt når det er krevende å holde balansen, nemlig elevenes men neskeverd.
Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema? Ordet kontroversiell har sin opprinnelse fra latin – controversialis – og betyr omdiskutert eller omstridt (Gundersen, 2020). Kontroversielle tema kan defineres som spørsmål som splitter samfunnet og som skaper motstridende forklaringer og løsninger basert på ulike verdisystemer eller verdensoppfatninger (Stradling, 1984). De svenske utdanningsforskerne Carsten Ljunggren, Ingrid Unemar Öst og Tomas Englund beskriver kontroversielle tema i undervisning som tema med stor samfunnsmessig relevans, som ikke nødvendigvis har et entydig svar, som kan vekke sterke følelser både blant elever og lærere i klasserommet, og som kan splitte opinionen i lokalmiljøer og samfunn (Ljunggren et al., 2015, s. 12–13). En slik forståelse understreker også sammenhengen mellom det politiske og det emosjonelle. Følelser er en integrert del av demokratisk deltakelse og dannelsen av medborgerskapsidentiteter (Mouffe, 1999). Emosjoner utgjør en
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 13
01.11.2021 15:13
14
B. Goldschmidt-Gjerløw, K. Gregers Eriksen & M. K. Jore
sentral del av motivasjonen for politisk handling (Honneth, 1995; Mihai, 2014), og er dermed også viktig for elevenes motivasjon til engasjement i demokratilæring (Børhaug & Borgund, 2018). Samtidig er emosjonene relasjonelle, og kan på den måten også skape og opprettholde maktforhold og skiller mellom «oss» og «dem» (Ahmed, 2004). På bakgrunn av dette kan vi si at tema som er kontroversielle, alltid også til en viss grad er emosjonelle. Når kontroversielle og emosjonelle tema berører aspekter ved elevers eller læreres menneskeverd, identitet og liv, vil undervisningen også kunne få en sensitiv karakter. Den kanadiske utdanningsforskeren Dianne Gereluk viser til at det som karakteriserer sensitive tema, er at de lett kan forårsake følelser som ubehag, fornærmelse og sinne (Gereluk, 2012, s. 89). Tema kan være sensitive dersom elever eller lærere er personlig berørt, uten at de trenger å være kontroversielle. Noen tema kan være både kontroversielle og sensitive, mens andre tema kan være kontroversielle uten å være sensitive (Sætra, 2020). For eksempel vil diskusjoner omkring rasisme kunne innebære kontroverser knyttet til hva som kan forstås eller defineres som rasisme, eller hva som er gode politiske tiltak for å motarbeide rasismen. Slike spørsmål vil også kunne være særlig sensitive for elever eller lærere som er utsatt for rasisme, men også for elever eller lærere som kan føle seg beskyldt for å videreføre rasistiske holdninger. Vi bruker i denne boken kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy emosjonell og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet og berøre lærernes og elevenes liv og identitet på ulike måter. Slik sett er det kanskje overraskende at mange av kapitlene i denne boken handler om tema der det ikke nødvendigvis er rom for å åpne opp for stor uenighet innenfor rammene av skolens verdigrunnlag, slik som terror, rasisme, seksuelle krenkelser og klimaendringer. Selv om det kan være utfordringer relatert til å ramme inn slike tema som kontroversielle og/eller «åpne» i klasserommet (Lippe, 2019), fremstår temaene ofte med høy emosjonell og politisk intensitet i diskusjoner i den norske offentligheten (Hagen, 2015). En undersøkelse blant lærere gjennomført i 2020 viser at blant temaene flest lærere har unngått av frykt for at det kan virke støtende på enkeltelever, er religion, seksualitet og rasisme (Utdanningsnytt, 2020). Dette kan skyldes både uenighet om begrepsforståelser eller
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 14
01.11.2021 15:13
Undervisning som balansekunst
15
politiske tiltak, og at slike tema i særlig stor grad kan fremstå som sensitive og aktualisere maktrelasjoner. Underliggende spørsmål det vil kunne være knyttet sterke følelser til og foreligge uenighet om, er for eksempel: Skal vi ha en samtykkelov eller ikke? Bør historiske statuer i det offentlige rom som forbindes med rasisme, fjernes? Bør det bygges ut vindkraftanlegg i uberørt natur for å skape fornybar energi? Hvorvidt slike spørsmål skaper uenighet og rører ved elevers og læreres følelser og identitet, er også avhengig av kontekst og sammensetningen av lærere og elever i klasserommet. Det som er kontroversielt og/eller sensitivt i ett klasserom, trenger ikke nødvendigvis å være det i et annet. Temaene vi har inkludert i denne boken er ofte kontroversielle, emosjonelle og sensitive samtidig og på ulike måter i ulike kontekster. Vi belyser undervisning om rasisme, radikalisering, ekstreme ytringer, terror, #MeToo, pornografi, klimaendringer, kroppspress, kjønn, seksualitet og kjønnsidentitet. Kompetanse i å undervise og samtale om kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema omfatter de fleste sider av lærerens profesjonelle yrkesutøvelse og skolens oppdrag. Blant annet omfatter det forvaltning av skolens samfunnsmandat i praksis, tilrettelegging og planlegging av undervisning i og på tvers av fag, evne til å skape rom for både dialog og potensielle konflikter i klasserommet samt å gi den enkelte eleven opplevelse av tilhørighet, trygghet og anerkjennelse i skolehverdagen. Bokens bidrag er ikke bare knyttet til de konkrete temaene som berøres, men til hvilke problemstillinger og diskusjoner de løfter knyttet til god undervisningspraksis og skolens demokrati oppdrag. Gjennom boken tematiseres ulike strategier læreren kan ta i bruk i møte med kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema basert på tidligere forskning og egen empiri hentet fra norske klasserom. Vi anser at disse undervisningsstrategiene har overføringsverdi ut over de konkrete temaene vi belyser i denne boken.
Kontroversielle tema i skole og undervisning Denne boken er inspirert av det internasjonale forskningsfeltet controversial issues education, som har utviklet seg de siste tiårene (jf. Stradling 1984; Hand, 2008; Noddings & Brooks, 2017). I 2015 kom den svenske antologien Kontroversiella frågor: Om kunskap och
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 15
01.11.2021 15:13
16
B. Goldschmidt-Gjerløw, K. Gregers Eriksen & M. K. Jore
politik i samhällsundervisningen (Ljunggren et al., 2015), og samme år publiserte Europarådet en ressurs for lærere om undervisning i kontroversielle tema (Kerr & Huddelstone, 2015). Både i nasjonal og internasjonal utdanningsforskning har kontroversielle tema blitt løftet frem som en sentral del av demokratiutdanning (Hess, 2009; Lippe, 2019; Sætra, 2020). Europarådet vektlegger at det å fremme demokrati og menneskerettigheter forutsetter at elever lærer seg «å gå i dialog med og respektere mennesker som har andre verdier enn en selv» (Kerr & Huddelstone, 2015, s. 11). En slik forståelse av demokratiopplæring er også tydelig i LK20, der det å håndtere uenighet løftes frem som vesentlig for elevenes sosiale læring generelt og medborgerskap spesielt (Kunnskapsdepartementet, 2017). Til tross for at kontroversielle tema får mye oppmerksomhet i offentligheten, får ikke nødvendigvis barn og unge mulighet til å diskutere slike tema i skolehverdagen. Norske skoleforskere har gjennom det siste tiåret belyst hvordan tema som for eksempel 22. juli (Anker & Lippe, 2015), jødeparagrafen i Grunnloven av 1814 (Jore, 2018), global økonomisk ulikhet (Eriksen, 2018), rasisme (Svendsen, 2014; Eriksen, 2020) og seksuelle overgrep og trakassering som rammer barn og unge (Goldschmidt-Gjerløw, 2019; Goldschmidt-Gjerløw & Trysnes, 2020), møtes med unnvikelse i klasserommet. Dette kan være knyttet til manglende kunnskap om temaene, ønsket om å unngå eventuelt ubehag de frembringer eller at de anses som lite passende for elevenes alder. Det kan også basere seg på en misforstått måte å vise omsorg på ved at elever blir beskyttet fra krevende tematikk eller lærerens ønske om å ha kontroll og å unngå mulig konflikt i klasserommet. Dette kan igjen bidra til å forsterke mekanismene som utløste konflikten (Gressgård & Harlap, 2014). Spenninger som aktualiseres gjennom diskusjoner og interaksjon i klasserommet kan være verdifulle muligheter for å utfordre sosiale hierarkier, men krever at læreren er villig til og våger å ta slike «hot moments» (Gressgård & Harlap, 2014) i bruk til demokratisk læring. Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema aktualiseres ofte spontant i klasserommet basert på nyhetsbildet eller elevenes nysgjerrighet. Dette innebærer at læreren ikke nødvendigvis kjenner bakgrunnen for saken. Likevel er læreren nødt til å håndtere diskusjonen i klasserommet. I en slik situasjon kan det være fristende for læreren å ha en oppskrift på hvordan man kan håndtere spontane og
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 16
01.11.2021 15:13
Undervisning som balansekunst
17
potensielt opphetede diskusjoner. Et sentralt poeng i denne boken er at god undervisningspraksis er avhengig av pedagogisk klokskap. Pedagogisk klokskap viser til lærerens evne til profesjonell og situasjonsbetinget dømmekraft i relasjon til utdanningens overordnede mandat (Biesta, 2014, s. 165). Pedagogisk klokskap innebærer at du som lærer velger undervisningsstrategier ut fra kontekst og elevsammensetning. Vårt formål med denne boken er å invitere til praksisnær refleksjon og diskusjon på alle nivå av utdanningsløpet om hvordan lærere kan møte kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i klasserommet.
Hva bør vi undervise som kontroversielle tema? Det er knyttet uenighet til hvorvidt forskjellige tema bør rammes inn som kontroversielle i og gjennom undervisning (Ljunggren et al., 2015). Kriteriedebatten1 har løftet spørsmål om ulike prinsipp som kan tas i bruk for å avgjøre hva som bør regnes som kontroversielle tema, hva som bør undervises som kontroversielt og hva som bør behandles som «avklart» (Dearden 1981; Hand, 2008; Lippe, 2019; Sætra, 2019). Slik vi ser det, bygger perspektivene i kriteriedebatten på et falskt premiss om at det finnes universelle prinsipp som avgjør hvilke tema som skal undervises som kontroversielle. I likhet med Sætra (2019) avviser vi forestillingen om at det bør foreligge forhåndsdefinerte kriterier som overskrider undervisningens kontekst. Læreren må heller ta sine beslutninger basert på situasjonsbestemt utøvelse av pedagogisk klokskap. Samtidig må en slik pragmatisk tilnærming likevel ikke forstås som fullstendig relativ eller noe som foregår løsrevet fra eksisterende sosiale strukturer og maktforhold i samfunnet og klasserommet. Da kan vi miste skolens samfunnsoppdrag av syne. Her følger vi den portugisiske sosiologen Boaventura de Sousa Santos (2018), som fastholder at pragmatisk tilnærming til kunnskap og utdanning alltid må være forankret i sosial rettferdighet og menneskeverd. Den videre drøftingen av hva som kan og bør rammes inn som kontroversielle tema, baserer seg altså ikke på at 1
For oversikt over kriteriedebatten, se for eksempel Anders & Shudak (2016), Sætra (2019) og Lippe (2019).
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 17
01.11.2021 15:13
18
B. Goldschmidt-Gjerløw, K. Gregers Eriksen & M. K. Jore
dette på forhånd er bestemt ut fra et sett med kriterier, men at også de situasjonsbestemte avgjørelsene er forankret i et verdigrunnlag. Det er knyttet flere risikoer til lærerens valg om å ramme inn et tema som kontroversielt. Religionshistoriker Audun Toft (2019) fant i sin forskning på undervisning i videregående skole at diskusjoner knyttet til islam ofte tok utgangspunkt i kontroversielle og ekstreme eksempler fra mediene. Slik bidro undervisningen til å opprettholde stereotypier omkring islam og muslimer. Filosofen Lene Auestad (2017) viste gjennom en uformell gjennomgang av artikler i en større norsk avis at begrepet «kontrovers» ble knyttet til fenomener som rasisme, sexisme og menneskerettigheter. En slik innramming ville være problematisk i skolen, som er tuftet på demokratiske verdier og dermed ikke kan åpne for å legitimere rasisme, sexisme og menneskerettighetsbrudd. Begge disse eksemplene tematiserer lærerens definisjonsmakt i valg av innramming av kontroversielle spørsmål. Tenk for eksempel på forskjellen mellom å invitere til en samtale om «omskjæring av kvinner» kontra «kjønnslemlestelse». Et relevant skille går mellom «non-directive teaching» og «directive teaching» (Hand, 2008), som på norsk kan oversettes til henholdsvis ikke- styrende og styrende undervisning (Bøyum, 2020). Dette synliggjør skillet mellom tema som bør undervises om som kontroversielle med ulike svar og løsninger, og undervisning hvor målet er at elevene skal overta visse synspunkt, eller at det i det minste er noen synspunkt de ikke skal overta. En innvending til prinsippet om styrende undervisning er at undervisningen kan fremstå som moraliserende og lukket (Børhaug og Christophersen, 2012, s. 17–19; Lippe, 2019), i betydningen at den forskriver rette svar heller enn å legge opp til å problematisere komplekse spørsmål. Styrende undervisning kan likevel være hensiktsmessig i visse sammenhenger når synspunkt knyttet til et sensitivt tema står i motsetning til det å fremme skolens verdigrunnlag, særlig når det er snakk om elevenes menneskeverd og menneskerettigheter. Vi argumenterer for at læreren skal stimulere til kritisk tenkning rundt tema som rasisme, diskriminering, trakassering, overgrep og andre former for undertrykkelse. Samtidig må undervisningen være tydelig forankret i demokratiske verdier og menneskerettighetene. Dersom vi tillater reproduksjon av den volden som rasisme og sexisme er tuftet på, oppløses selve grunnlaget for demokratiske fellesskap og samtaler.
9788215049212_Goldschmidt-Gjerløw mfl_Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.indd 18
01.11.2021 15:13
Dette er noen av spørsmålene denne boken drøfter i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger demokratisk kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at tema som kan fremstå som kontroversielle, emosjonelle og sensitive, er kontekstavhengige og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Denne samlebetegnelsen brukes om tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elevers og læreres liv, identitet og menneskeverd på ulike måter. Forfatterne drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige kapitlene og temaene de tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet. Målgruppen er studenter i lærerutdanning, didaktikk og pedagogikk på alle nivå, lærere, skoleledere, lærerutdannere og forskere med interesse for tematikken. Redaktørene er stipendiat og forsker Beate Goldschmidt-Gjerløw (UiA/UiO), førsteamanuensis Kristin Gregers Eriksen (USN) og stipendiat Mari Kristine Jore (HVL).
isbn 978-82-15-04921-2
9
788215
049212
Goldschmidt-Gjerløw, Eriksen og Jore (red.) Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen
Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema?
Beate Goldschmidt-Gjerløw Kristin Gregers Eriksen Mari Kristine Jore (red.)
Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen
