Innledning

Når min far snakket om hvordan vi oppdro barn, pleide han å si: Vi gir dem et kart over de italienske innsjøer, og så sender vi dem til Nordpolen.

Anna Freud (1973)

Det er lenge siden Anna Freud, Sigmund Freuds datter, var en sentral stemme for barns oppvekst og utvikling. Mye er skjedd siden den gang, men deler av far og datter Freuds teorier om barns lek er likevel stadig aktuelle. Det er krevende å vokse opp og bli levedyktig. På veien er det enormt mye som skal læres. Denne oppdagelsesreisen, om den foregår ved idylliske innsjøer eller i en ørken av betong, er en kontinuerlig læringsprosess hvor komplekse nettverk av nerveceller utvikles i hjernen. Pattedyr er derfor født både nysgjerrige og utforskende av natur. Akkurat som en valp snuser på omgivelsene for å gjøre seg kjent, eller tumler rundt i lek med andre valper, er også barn programmert til å utforske miljøet rundt seg. For å forstå verden, lære hva som er nyttig, godt, vondt eller farlig, må vi utforske og lære gjennom erfaring. Nysgjerrighet og lyst til å lære er rett og slett nødvendig for å overleve.

Men hva er de viktigste betingelsene for at ønsket læring skal skje? Hvordan kan vi legge til rette for at nysgjerrigheten opprettholdes og lærelysten ikke forsvinner etter hvert som barn vokser opp? Det er noe av det vi skal se nærmere på i denne boken. Det finnes noen grunnleggende betingelser for læring som gjelder uansett alder. Dersom disse ikke er på plass, kan ytre press og forventning føre til uheldige mestringsmåter.

Når det gjelder læring, spiller lek en spesielt viktig rolle. Studier innenfor både psykologi, pedagogikk og nevrofag har vist at lek fremmer en rekke viktige utviklingsprosesser hos barn og unge. Mye tyder på at lek gir det beste grunnlaget for videre læring i skole og arbeidsliv. Barns lek har betydning for både motoriske, sosiale, språklige og kognitive ferdigheter. Nettopp derfor kan vi si at leken er et sentralt utviklingsarbeid hos barn.

En hjerne i utvikling har et medfødt behov for lek. Fagfolk bekymrer seg nå for at seksårsreformen har tatt leken fra norske barn og erstattet den med læring av skolefag for tidlig. Bekymringen handler blant annet om at økt læringspress i tidlig alder fører til større skolefrafall og psykiske lidelser hos barn og unge.

Dette skrev vi i en kronikk i Aftenposten (Brodal og Lunde, 2018). Kronikken ble lest og delt, og vi fikk mange positive reaksjoner.

En leser skrev til oss: «En idé som var operativ i min fars familie var at barn ikke skulle rives brått ut av lek. Derfor skulle man forsiktig melde fra om middag en halv times tid i forkant, slik at barna kunne få tid til å avslutte leken/fantasien på egne premisser.» Historien viser en familie med uvanlig respekt for barns selvdrevne aktivitet – og kanskje en intuitiv forståelse av leken og fantasiens betydning for et barns vekst og utvikling.

I en verden der teoretisk kunnskap vektlegges sterkt for at vi skal klare oss i arbeidslivet, er det urovekkende at mange barn og unge nå sliter med negativt skolestress. Vi kan stadig lese om hvordan prestasjonspress og læringstrykk oppleves belastende og fører til psykiske helseplager hos et økende antall barn og unge. Flere elever gruer seg til å gå på skolen, og negativt stress ser dessverre ut til å ha blitt en del av hverdagen for mange norske skoleelever. To år med nedstengning og pandemi har også forverret situasjonen for mange.

Manglende skolemestring bidrar nå til at altfor mange unge faller utenfor arbeidslivet og blir uføre på grunn av psykiske helseproblemer (Markussen og Røed, 2020). Dette er en utvikling som krever en tverrfaglig forståelse. Tenk bare på hvor spente og ivrige de aller fleste førsteklassinger ser ut. Ved skolestart er nysgjerrighet og lærelyst et åpenbart trekk ved de aller fleste barn. Når mye nå peker på at mange tenåringer mistrives, og et økende antall dropper ut av skolen, er det et dårlig tegn for et velferdssamfunn som vårt.

Lysten til å lære (motivasjonen) avhenger av at det som skal læres, gir mening for individet, og om det har en verdi – «Har dette noe med meg å gjøre?». Hvis verdien er negativ og situasjonen fremkaller ubehag, angst eller smerte, vil motivasjonen styre mot å unngå læringssituasjonen. Hvis undervisningen svekker troen på egen mestring og skaper forventning om ubehag eller sosialt nederlag, er det lett å forstå at skolen er noe man prøver å unngå. Konsekvensen kan bli skolevegring og utenforskap. Og mange av dem som ikke klarer å tilpasse seg læringskravene, henvises til barne- og ungdomspsykiatrien.

Vi vektlegger i denne boken barneårenes betydning, for de er så avgjørende for en persons muligheter til senere å mestre livet sitt. Tidlig tilrettelegging for barns utvikling er derfor mye mer effektivt enn senere tiltak for å snu en uheldig utvikling. I denne sammenhengen er ikke minst ivaretakelse av leken viktig. Det er også i tråd med en barnepsykiatrisk forståelse av lek som et viktig utviklingsprosjekt. Barn i dag vokser opp i en ganske annen verden enn for bare få tiår siden, og det er verdt å merke seg at tiden mange barn i dag har til egenmotivert aktivitet eller frilek, er kraftig redusert. Dette skal vi komme nærmere inn på. Redusert tid til egenmotivert lek kan være noe av årsaken til at stadig flere barn og unge sliter psykisk.

I barnepsykiatrien er Donald Winnicott et viktig navn. I boken Playing and Reality fra 1971 gjør den britiske barnelegen rede for lekens betydning. Her bruker han et begrep som «potensielt rom» og knytter lek til kreativitet. Han beskriver denne kreativiteten som en evne til å være til stede med seg selv i utforskningen av verden. Gjennom utforskning av verden blir også barnet kjent med seg selv, sine grenser og gleder. Veltilpassede, sunne barn kan leke, mens utviklingsforstyrrede barn kan mangle denne evnen, påpeker Winnicott.

Evnen til å leke er derfor en viktig variabel i utviklingshistorien til barn som henvises til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Ut fra en forståelse av at lek bidrar til at barn kan bearbeide emosjonelle konflikter, brukes også leketerapi som behandling i BUP. I pakkeforløpenes tid er det likevel mange lekerom på BUP-klinikker som nå er stengt ned. Mye kan tyde på at denne terapiformen sjeldnere tilbys, rett og slett fordi den tar for mye tid. Dagens barnepsykiatere skal ha kunnskap om leketerapi for å bli ferdige spesialister, men i en stadig mer presset spesialisthelsetjeneste er det få som har anledning til å praktisere metoden. Så selv om Winnicotts teorier om betydningen av barns lek er en del av kunnskapsgrunnlaget for dagens behandlere i dette feltet, er det mindre tid og rom til å bruke lek i dagens behandlingspraksis.

Utgangspunktet for denne boken er forfatternes bekymring for en negativ utvikling av barn og unges trivsel og mentale helse i vårt samfunn (kapittel 1). I de neste kapitlene presenterer vi grunnleggende betingelser for barns vekst og modning, og hvorfor lek er så viktig i denne sammenhengen. I kapittel 2 trekker vi inn kunnskap om nervesystemet som kan utdype forståelsen av læringsprosesser, og spesielt lekens betydning for en hjerne i utvikling. I kapittel 3 går vi inn på forhold som vi mener er viktige å ta hensyn til når man skal legge til rette for læring i vid forstand. I kapittel 4 behandler vi mer spesifikt lekens betydning for barns utvikling, men vi ser også leken i et evolusjonsperspektiv – hvorfor har mennesker og dyr utviklet en sterk iboende trang til å leke? I det siste kapittelet ser vi nærmere på eksempler fra barne- og ungdomspsykiatrien og belyser hvordan dårlige betingelser kan føre utviklingen mot læring av uhensiktsmessige mestringsstrategier, og bidra til skjevutvikling.

Målgruppen for boken er alle med interesse for vilkårene for barns vekst og utvikling i dagens samfunn, enten de er fagpersoner, politikere, foreldre, besteforeldre eller andre.

Freud, A. 1983. Sitert av Joseph Sandler i Int. J. Psycho-Anal. 64: 35–44. https:// www.proquest.com/openview/7026c109d76ac5861095871ed93644f4/1?pq-origsite=gscholar&cbl=1818729. Bjerke, A. 1951. Fra diktet «Kunstneren» i diktsamlingen Den hemmelige sommer.

Aschehoug. Brodal, P., Lunde, C. 2018. Lek må tas på ramme alvor. Aftenposten 3. april. https:// eavis.aftenposten.no/aftenposten/89696/46/?gatoken=dXNlcl9pZD0yMjAxMzAzJnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=Kronikk. Erasmus, D. 1978. Collected Works of Erasmus, redigert av Thompson, C.R. University of Toronto Press. Markussen, S., Røed, K. 2020. Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtelse fra skole og arbeidsliv? Søkelys på arbeidslivet 37:219–237. https://www-idunn-no. ezproxy.uio.no/doi/10.18261/issn.1504-7989-2020-04-01. Winnicott, D. 1971. Playing and reality. Basic Books.