18
Reindriftsloven av 2007 – bakgrunn og utvikling
og Sverige, kalt «Fælleslappeloven». Loven gjaldt for reindriften i Troms og sørligere fylker. Som lovens navn angir, var loven felles for Norge og Sverige og omfattet også rein fra svensk side som etter Lappekodisillen hadde rett til å beite i Norge.1 Loven omfattet ikke reindriften i Finnmark. Ved Fælleslappeloven ble prinsippet om fellesansvar for beiteskader innført, se under § 67, og det ble gitt hjemmel for opprettelse av reinbeitedistrikter. Det ble umiddelbart opprettet 27 reinbeitedistrikter i Troms.2 Reinbeitedistrikter opprettet i medhold av Fælleslappeloven hadde en helt annen bakgrunn enn de reinbeitedistriktene som ble opprettet i Finnmark i henhold til loven av 1888. Mens etableringen av reinbeitedistrikter i Finnmark skulle ordne forholdene reineierne imellom på sommerbeitene, hadde etablering av distrikter etter Fælleslappeloven sin bakgrunn i behovet for geografisk å angi hvem som var felles ansvarlig for beiteskader på jordbruksland. Fælleslappeloven var midlertidig og gjaldt opprinnelig bare i femten år, men den ble forlenget, og ble gjeldende helt fram til reindriftsloven av 1933. For å gjennomføre distriktsinndelingen etter Fælleslappeloven også sør for Troms ble det i 1889 nedsatt en kommisjon for å undersøke «Lappeforholdene i Hedemarkens, Søndre- og Nordre Trondhjems Amter». I 1892 ble det nedsatt en ny kommisjon for å undersøke «Lappeforholdene i Nordlands Amt». Lappekommisjonene avga sine innberetninger i henholdsvis 1892 og 1894. Kommisjonen som utredet «Lappeforholdene i Nordlands Amt», foreslo også lovregler som skulle supplere Fælleslappeloven. Fælles lappeloven gjaldt som nevnt også for svenske samers reindrift i Norge, mens den såkalte Tillægslappeloven av 25. juli 1897 gjaldt bare for norske samers reindrift. Lovens tittel var «Lov indeholdende Tillægsbestemmelser angaaende Lapperne og Rensdyrdriften inden de søndenfor Finnmarkens Amt liggende Landsdele». Fælleslappeloven av 1883 var som nevnt en midlertidig lov, og i 1897, samme år som vi fikk Tillægslappeloven, ble det nedsatt en tredje lappekommisjon til «at tage under Overveielse, hvilke Lovregler m.v. vedkommende Lappevæsenet der bliver at istandbringe». Kommisjonen avga sin innstilling i 1904, men det videre arbeidet med loven stoppet opp på grunn av unionsoppløsningen. Samenes adgang til å flytte med reinen over grensen mellom Norge og Sverige ble senere regulert ved konvensjon av 5. februar 1919. For rein fra svensk side som beitet i Norge, erstattet konvensjonen av 1919 Fælleslappelovens regler. Fælleslappelovens regler gjaldt imidlertid fortsatt for norske samers reindrift i Norge inntil den ble avløst av reindriftsloven av 12. mai 1933. Konvensjonen av 1919 ble avløst av reinbeitekonvensjonen av 9. februar 1972, se lov av 9. juni 1972 nr. 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige. Konvensjonen av 1972 skulle løpe i 30 år og ble forlenget da forhandlinger om ny konvensjon pågikk. Disse forhandlingene er ennå ikke ledet fram til en ny konvensjon, og i 2005 sa Sverige nei til å forlenge konvensjonen. Norge valgte da å la loven av 1972 løpe videre med mindre endringer, blant annet endret loven navn til lov om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige, lovendring av 17. juni 2005 nr. 100. Loven inneholder også regler om norsk rein på beite i Sverige. Men disse reglene ble i sin tid gitt i henhold til en konvensjon som ikke lenger gjelder, og Norge har nå ingen adgang til å gi lovbestemmelser om rein i Sverige. Slike regler er det Sverige som må gi. 1 2
En tilsvarende lov ble gitt i Sverige som der også omfattet reindrift fra norsk side som hadde vinterbeite i Sverige. Se nærmere Kirsti Strøm Bull et al., Reindriften i Finnmark. Rettshistorie 1852–1960 (2001) s. 88 flg.
9788215030906_Strøm Bull_Reindriftsloven.indd 18
24.08.2020 10:47