Helt nært

En innføring i etnografisk metode

Ola Gunhildrud Berta

Tone Nergård Høgblad

Helt nært

Ola Gunhildrud Berta og Tone Nergård Høgblad

Helt nært

En innføring i etnografisk metode

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2023

ISBN 978-82-15-02958-0

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Bilder s. 16, 38, 68, 88, 102, 119, 212, 234 og 272: Ola Gunhildrud Berta

Bilder s. 50, 110, 126, 132, 154 og 252: Tone Nergård Høgblad

Bilder s. 174 og 198: Anne-Erita Gunhildrud Berta

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Daniel Bjurgård

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell

Boken er satt med: Sabon LT Std 10,5/14

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

In fact, rightly understood, ethnography hardly could be compared with anything else, as an instrument for developing in children and youths the love to mankind as a whole, the feelings of sociability and solidarity with every human creature, as well as self-devotion, courage, and perseverance – in a word, all the best sides of human nature.

Pjotr Kropotkin (1885)

Forord og takksigelser

Dette er et prosjekt som begynte å spire da vi fremdeles var masterstudenter ved Sosialantropologisk institutt (SAI) ved Universitetet i Oslo i 2014. Takket være Katrine Blindheimsvik fikk vi muligheten til å fungere som såkalte skolebesøkende ved videregående skoler i Stor-Oslo. I løpet av et års tid besøkte vi et tjuetalls skoleklasser i faget sosiologi og sosialantropologi for å fortelle om antropologi og feltarbeid.

Da vi begynte på doktorgradsprosjektene våre ved SAI i 2016, ble vi raskt oppmerksomme på Universitetsforlagets lærebokpris. Med Thorgeir Kolshus som motivator bestemte vi oss for å prøve oss med en bok om antropologisk metode. Vi skrev to kapittelforslag basert på foredragene vi hadde holdt som skolebesøkende, som vi sendte inn som en del av konkurransebidraget. Konkurransekomitéen hadde nok tro på prosjektet vårt til at vi vant prisen. Kapittelforslagene vi sendte inn, danner i dag grunnlaget for kapittel 1 og 3.

Allerede på prisutdelingen under Universitetsforlagets sommerfest i 2016 ble vi kjent med Per Ropstad, som ble vår første redaktør. Per er en tålmodig sjel som har gjort mye for å styre oss i riktig retning i prosjektets tidlige fase. Fra høsten 2020 tok Jenny Holmsen opp stafettpinnen etter Per med iver og positivitet. Jenny har hjulpet oss til å se enden av prosjektet, med konkrete frister og planer, og med det som for oss virker som en genuin interesse for det vi gjør.

Vi ønsker å rette en spesiell takk til Audun Bie, som har lest og kommentert flere kapitler underveis. Vi vil også takke våre

respektive partnere og familier for støtten de har gitt oss. Takket være stipendmidler fra Det faglitterære fond har vi kunnet kjøpe oss nødvendig tid til å skrive i ro og fred, noe SAI også har muliggjort. Til sist vil vi takke alle forelesere vi har hatt og studenter vi selv har undervist, som på hver sin måte har stimulert oss til å skrive boka slik den nå ser ut.

Januar, 2023

Ola Gunhildrud Berta og Tone Nergård Høgblad

Dette er en bok om etnografisk metode skrevet av to antropologer. Det er altså en bok om etnografisk metode slik vi som antropologer forstår og bruker den i feltarbeidene våre. Etnografi betyr «skriving om folk», og ordbokdefinisjonen lyder «vitenskapelige nedtegnelser om folkegrupper med deres kultur, skikker og vaner». Etnografi er altså en beskrivende tekst basert på systematisk innhentet informasjon. Begrepet etnografi henviser derfor til to ting, et skriftlig dokument og en praktisk øvelse. Det er denne praktiske øvelsen antropologer har en tendens til å sidestille med feltarbeid, selv om feltarbeid og etnografi ikke er synonymer.

Vi antropologer har en sterk faglig tilknytning til feltarbeid, og ser gjerne på metoden vår som det største skilletegnet mellom oss og de andre samfunnsvitenskapene. Til tross for dette er det i dag stadig flere fagfelt, for eksempel samfunnsgeografi, sosiologi, sykepleie, skoleforskning og religionsvitenskap, som bruker feltstudier og etnografi i forskningen sin. Vi skriver også for disse fagfeltene, selv om dette er en bok skrevet fra et antropologisk perspektiv og som i stor grad trekker på den antropologiske faghistorien. Dette er fordi denne boka først og fremst handler om det langvarige etnografiske feltarbeidet.

Dette er en erfaringsnær bok med stor grad av overføringsverdi, ikke bare fra antropologien til andre fagfelt, men fra antropologien til hverdagslivet. Målet vårt er at du som leser skal bli stimulert til å tenke nytt om det du tar for gitt i hverdagen din. Vi ønsker også å stimulere deg til å gjøre din egen forskning. Kanskje har du allerede begynt å gjøre deg noen tanker om hvor-

dan et fremtidig forskningsprosjekt vil se ut. Hvis det er tilfellet, håper vi denne boka vil gi deg noen av de svarene vi selv hadde ønsket oss i bagasjen da vi i januar 2014 dro ut for å gjøre våre første feltarbeid.

Etnografisk metodeundervisning er utfordrende. En av foreleserne våre foreslo hva vi kunne gjøre for å finne informanter; «det er bare å stille seg på torget og vente på at noen tar kontakt med deg». Slike råd er vanskelig å akseptere når man skal i gang med sitt første selvstendige forskningsprosjekt. For, selv om tilfeldigheter er en viktig side ved det etnografiske feltarbeidet, må forskeren kunne stole nok på sin egen teft og evne til analytisk tenkning til ikke å la seg styre av tilfeldighetene. Dette krever at forskeren er trygg på sine metodiske valg. Denne boka skal være en støtte for å tenke om feltarbeid, og vi håper at den kan skape trygghet i forkant av feltarbeidet.

Mellommenneskelige relasjoner står i sentrum av ethvert etnografisk feltarbeid. Vi antropologer legger også særlig vekt på langvarighet, som vil si at et feltarbeid helst bør vare mer enn seks måneder, og gjerne opp mot to år. Dette er fordi det tar tid å få mer enn kun et innblikk i andre menneskers livsverdener: hva som driver dem, hva de selv er opptatt av og hva som står på spill i deres hverdagsliv. Etnografi handler om å utforske andre menneskers erfaringsverden ved å forfølge spørsmål som de selv er opptatt av. På veien lærer vi ikke bare noe om andres liv, men også om våre egne. Én av etnografiens kjerneverdier er at den illustrerer det mulighetsmangfoldet som ligger i den menneskelige tilværelsen, uansett hvor den utspiller seg! Denne boka vil hjelpe deg til å omfavne dette mulighetsmangfoldet.

Vi regner det langvarige antropologiske feltarbeidet basert på analytiske verktøy som kulturrelativisme, holisme og komparasjon som den etnografiske gullstandarden. Uavhengig av hvor feltarbeidet utspiller seg, er det relevant å tenke gjennom hva som utgjør et felt, hvor grensene skal gå og hvorfor. Det skriver vi om her. Vi vil også vise hvordan antropologer går frem for å skaffe seg informanter og pleie de relasjonene som oppstår, for en

relasjon avsluttes ikke selv om forskningskontrakten opphører. Hvem antropologen får tilgang til på et feltarbeid, handler også om hvem antropologen er. Hva slags materiale ville Ola endt opp med hvis han forsket på disippeltreningsskolen i Skien? Likeledes, hva ville Tone tatt med seg hjem fra Epoon (Ebon)? Forhåpentlig mye av det samme, men også mye ulikt fordi vi er to forskjellige personer, med forskjellig kjønn som i en feltsetting drives av forskjellige interesser og får tilgang til ulike deler av en virkelighet. Dette er ikke en håndbok i etnografisk metode, men en metodologisk refleksjon. Det er likevel, eller kanskje nettopp derfor, en bok vi mener at alle som skal på feltarbeid vil ha nytte av. Vi trekker gjennomgående på våre egne erfaringer og utfordringer vi har møtt under de fire feltarbeidene vi til sammen har gjennomført. Poenget med dette er at vi ønsker å illustrere noen konkrete problemstillinger slik at de kan være til inspirasjon for andre. Disse eksemplene er på ingen måte ment å tjene som fasiter, men vil belyse én av flere mulige måter å tilnærme seg feltet på.

Vi er overbevist om at etnografisk metodeundervisning er mest effektiv når man bruker konkrete eksempler. Dette er fordi konkrete eksempler illustrerer det unike ved hvert feltarbeid, i tillegg til at de alltid har en overføringsverdi, også til tilsynelatende ulike problemstillinger. Det er alltid fint å kunne lære av andres erfaringer så man slipper å gjøre samme tabbe selv. Vi kommer derfor gjennomgående til å by på oss selv ved å reflektere rundt egne tilkortkommenheter og metodologiske valg. Vi ønsker også å ha en eksplisitt dialog om forskningsetikk, siden vi syns dette er noe som mangler i den antropologiske metodelitteraturen og -undervisningen.

Det betyr at vi gjennomgående knytter diskusjonen til spørsmål om forskningsetikk, og at vi vier to kapitler til noen av de mest presserende etiske problemstillingene knyttet til etnografi. Heller ikke her er våre spesifikke perspektiver ment som fasit, men som forslag til måter å tenke rundt etikk på. Vår innføring i etnografisk metode vil derfor være preget av undring, refleksjon og tanker rundt hva det vil si å gjøre etnografi før, under og etter feltarbeid.

Sosialantropologi i et nøtteskall

Den protestantiske kirka ved Mane på Epoon i 2014.

Fra Epoon til Skien:

Felt, fag og feltarbeid

Når antropologer møtes, er ofte det første spørsmålet de stiller hverandre: Hvor har du gjort feltarbeid? Feltarbeidet er selve kjernen i sosialantropologien og det som gjør faget unikt i samfunnsvitenskapelig sammenheng. Antropologer nærmer seg folk og fe gjennom langvarig feltarbeid i form av deltagende observasjon, som vil si at vi er i felt over lengre tid og forsøksvis følger dem vi forsker på gjennom alskens hverdagslige og høytidelige gjøremål. Derfor kan vi si at sosialantropologien er et fag som forenes av metode heller enn teori. Med andre ord, måten vi utøver forskningen på, er viktig for vår faglige identitet.

Sosialantropologi betyr læren om det sosiale mennesket. Det vil si at vi studerer hvordan mennesker samhandler, hvordan de bygger, pleier og kutter relasjoner, og hvordan de inngår i meningsdannelse i møte med andre. Gjennom etnografisk feltarbeid undersøker vi noen av de mange millioner eksempler på slik meningsdannelse. Som følge av dette blir antropologien også en sammenlignende og fortolkende vitenskap.

Vi bedriver komparasjon i forsøk på å forstå hva mennesker driver med og hvordan vi er mennesker. Vi søker etter likheter og forskjeller både på tvers av og innad i ulike kulturer. Dette fører til en viktig antropologisk innsikt: Det antatt ukjente kan vise seg å være velkjent, mens det antatt kjente plutselig kan fremstå fullstendig fremmed. Metodisk er dette viktig fordi det minner

oss på at vi må utforske det vi tror vi vet, og at selv det som først virker ubegripelig, kan forstås og forklares.

Feltarbeidet er altså en ufravikelig del av det antropologiske virket. Likevel er den antropologiske metodeundervisningen, i vår erfaring, ofte mangelfull. Det ser ut som om lite har endret seg siden Akhil Gupta og James Ferguson (1997, s. 2) problematiserte dette på slutten av 1990-tallet. Det virker på oss som om det eksisterer en holdning som sier at det er fåfengt å undervise i metode, siden hvert feltarbeid er unikt og umulig å forutse. For oss er dette en problematisk holdning. Selv om hvert feltarbeid er unikt, er det ingen som utelukkende havner i unike situasjoner. De fleste etiske og metodiske problemstillingene vi står overfor, har en motpart i litteraturen.

Vi skal se nærmere på noen av disse senere i boka, men vil nevne her at det fins litteratur som periodevis reflekterer rundt intervjuproblematikk (f.eks. Evans-Pritchard, 1940), informanter som lyver eller villeder (f.eks. Chagnon, 1996), problemer med tilgang (f.eks. Geertz, 1972), språkforvirring (f.eks. Knauft, 2016), vansker tilknyttet følelseskontroll (f.eks. Briggs, 1971) og mellommenneskelig forståelse hinsides det verbale (f.eks. Wikan, 1992). Selv om det fins spesialiserte tidsskrifter viet til etnografisk metode, som Ethnography, og selv om de generelle tidsskriftene jevnlig publiserer artikler om metode, er det mye metodisk lærdom å finne i antropologiske monografier. Dette er ofte lærdom som ligger mellom linjene, dukker opp i bisetninger eller som utdypes fordi det har betydning for et annet poeng.

Mye av den metodiske innsikten som formidles i monografier, tar form som tabber antropologen har begått under feltarbeidet. I tillegg til at monografier er en viktig kilde til å lære det antropologiske håndverket som kreves for å skrive ut en analyse, gir de oss den luksusen at vi kan lære av andres feiltrinn så vi slipper å begå dem selv. Likevel er det mye metodisk innsikt som forblir usagt, også i lengre antropologiske tekster.

Frustrert over den manglende metodelæren vi opplevde som studenter, tok en liten gruppe studenter ved Universitetet i Oslo

Hva kjennetegner «det etnografiske blikket»?

Helt nært er en inviterende og engasjerende bok om etnografisk metode som idé og praksis. Gjennom møter med forfatternes egne feltarbeid, får leseren mulighet til å gjøre seg konkrete refleksjoner om metodens muligheter og begrensninger. Forfatterne deler erfaringer og valg, oppturer og nedturer. På den måten får nye feltarbeidere anledning til å tenke sammen med forfatterne, og forberede seg til å gjøre egne erfaringer i felt.

Ved siden av å gi en introduksjon til etnografisk metode, er målet med boka at du som leser skal bli stimulert til å tenke nytt om det du tar for gitt i hverdagen din. Forfatterne ønsker også å inspirere deg til å gjøre din egen forskning.

Boka retter seg mot deg som studerer sosialantropologi eller beslektede samfunnsfag som sosiologi, samfunnsgeografi og statsvitenskap. Den retter seg også mot alle som bruker, eller skal bruke, etnografisk metode eller feltarbeid i sin studieeller arbeidspraksis, og som ønsker en bedre forståelse av metoden og dens potensiale.

Ola Gunhildrud Berta er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har en doktorgrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo, med feltarbeid på Marshalløyene og med marshallesisk diaspora på O’ahu, Hawai’i.

Tone Nergård Høgblad skriver doktorgrad i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og jobber som lektor i norsk og samfunnsfag ved Skien videregående skole. Hun har gjort feltarbeid i Skien og Oslo.

ISBN 978-82-15-02958-0

9 788215

029580