Denne boka presenterer en helhetlig fremstilling av fagområdet praktisk kunnskap. I dette fagområdet forsker man på hvordan vi ut vikler og lærer kunnskap i praksis, for eksempel på en arbeidsplass eller i yrkespraksis. Hensikten er å bli mer bevisst på og forstå hva som ligger bak profesjonelle beslutninger og handlinger, slik at vi både kan forholde oss kritisk til vår erfaringsbaserte kunnskap og samtidig utnytte den. Boka bygger på 20 års erfaring med undervisning om, av og i praktisk kunnskap. De ulike kapitlene systematiserer og utvikler nye konsepter som blir presentert i et lettfattelig format. Forfatterne opererer med et utvidet praksisbegrep i forhold til definisjoner av praktisk kunnskap som sier at det dreier seg bare om praktisk klokskap. Denne forståelsen av praksisbegrepet er avgjørende for nytten av begrepet, og boken for klarer hvorfor.
Målgruppe for boka er masterstudier i profesjonsfag, inkludert ledelses fag og organisasjonsteori. Kåre Sigvald Fuglseth er professor i studier av profesjonspraksis ved Senter for praktisk kunnskap ved Nord Universitet i Bodø. Catrine Torbjørnsen Halås er førsteamanuensis ved Senter for praktisk kunnskap ved Nord Universitet i Bodø, der hun også har vært leder i to perioder.
ISBN 978-82-15-04966-3
9
788215
049663
Kåre Sigvald Fuglseth og Catrine Torbjørnsen Halås (red.)
Grunnleggende begreper, teorier og framtredende metoder innen fagområdet som svarevne, klokskap og kunnskap, praxis og fronesis, tekne og theoria, blinde flekker, narrativitet og prøvende framstillinger blir presentert. Forfatterne viser også hvordan studiet av praktisk kunnskap angår all menneskelig aktivitet, hvordan man kan ta erfaringer på alvor (anerkjennende), vri og vende på dem (kritisk) og føre dem tilbake til yrkespraksis, til hjelp i skjønnsutøvelsen (konstruktivt).
anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning
INNFØRING I PRAKTISK KUNNSKAP
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 1
20.09.2021 13:33
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 2
20.09.2021 13:33
Kåre Sigvald Fuglseth og Catrine Torbjørnsen Halås (red.)
INNFØRING I PRAKTISK KUNNSKAP Anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning
Universitetsforlaget
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 3
20.09.2021 13:33
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04966-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 4
20.09.2021 13:33
Innhold
Forord: Om kunnskapsutvikling i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Invitasjon til praktisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Catrine Torbjørnsen Halås og Kåre Sigvald Fuglseth Har du gjort ei erfaring du ikke heilt blir ferdig med? . . . . . . . . . . . . . . . . 16 En evne til å svare godt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Anerkjennende, kritisk og konstruktiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Fagområdets egenart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Oppbygninga av boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 1 Fagområdet praktisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Catrine Torbjørnsen Halås og Kåre Sigvald Fuglseth Studiet av praktisk kunnskap som fagområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Forskningsfeltet: ei vid oppfatning av praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 1. Vid forståelse av praksis, handling og kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2. Praksiskunnskap som noe bare godt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Forskningsperspektivet: aktør og deltaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 1. Subjektivt og objektivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 2. Eksemplets makt og fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 3. Aktøren og konteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 4. Konstruktive vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Forskningsmetoder: metodepluralisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 1. Et relativt metodeåpent studium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 2. Praksisnær med fortellinger som inngang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 3. Observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 4. Refleksiv og åpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 5. Flerfaglig tolkningsfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 6. Gripe egne og andres erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 7. Vurderende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 8. Prøvd erfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 5
20.09.2021 13:33
6
Innhold
Kapittel 2 Diskrepanserfaring og svarevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Anders Lindseth Praktisk kunnskap, forståelse og intellektuell dyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Responsivitet og refleksivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Hvordan utvikle forståelse og praktisk kunnskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Å utvikle dyd med utgangspunkt i kriseerfaringer på livets vei . . . . . . . . . . . . 45 Å utvikle praktisk kunnskap fra diskrepanserfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Kapittel 3 Den kloke praktikeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 James McGuirk Den kloke praktikeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Tilbake til Aristoteles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Fronesis og kunnskapsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Dyd og det gode liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Fronesis og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Eksemplarer og utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Narrativitet og klokskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Konklusjon: klokskap som kjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Kapittel 4 Taus kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 James McGuirk Et eksempel på taus kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Begrepet taus kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Polanyi og taus kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Den tause dimensjonen som den eksplisitte kunnskapens kontekst . . . . . 63 Proksimal og distal: taus kunnskap som personlig kunnskap . . . . . . . . . . 64 Nødvendig og unødvendig tydeliggjøring av kunnskap . . . . . . . . . . . . . . 66 Taus kunnskap som ikke kan tydeliggjøres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Taus kunnskap og handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Taus kunnskap og kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Taus kunnskap og refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Taus kunnskap og vi-et . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 6
20.09.2021 13:33
Innhold
7
Kapittel 5 Fortelling som forståelsesform og kilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Jan Selmer Methi Essay som kritisk prøvende metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Eksempel 1: Undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Eksempel 2 – kriminalomsorgen – «Petter» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Et grunnlag for bruk av fortelling fra virksomhetsteorien . . . . . . . . . . . . . 80 Hva representerer en fortelling i dette studiet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Fortellingens forhold til virkeligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Førstepersonsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Hva skjer når fortellingen er fortalt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Kapittel 6 Anerkjennende, kritisk og konstruktiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Catrine Torbjørnsen Halås Å skape praktiske synteser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Anerkjennende refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Kritisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Konstruktiv refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Kapittel 7 Blinde flekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Jan Selmer Methi Metaforens naturlige opprinnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Blinde flekker som metafor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 1: Den usynlige ørna i ørkenen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 2: Ord for snø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 3: Blind for guttene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 4: Psykisk forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Hva er det som ligger bak blinde flekker? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Praksisfeltets iboende kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Blinde flekker som nødvendige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 7
20.09.2021 13:33
8
Innhold
Kapittel 8 Intuition og kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Steen Wackerhausen og Anne Marit Valle Intuition er en del af praktisk kundskab og professionsudøvelse . . . . . . . . . . . 107 Afgrænsende definition af udtrykket «intuition» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Intuitionens udbredelse og domæner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Intuitionens fænomenologiske præsentationsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Intuitionens fylogenese (evolutionshistorie) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Intuitionens konstitution . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Intuitionens troværdighed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Sædvanetro («konservativ») intuition og sædvanebrydende (kreativ) intuition . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kreativitet. Sædvane-brydende intuition . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 (a) Behovet for kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 (b) Afgrænsende definition af udtrykket «kreativitet» . . . . . . . . . . . . . . . . 113 (c) Kreativitetens «stemmer» og konstitution . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 (d) Kreativitetens hæmmere og fremmere og andre empiriske kendsgerninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Kapittel 9 Vanar og praktisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Kåre Sigvald Fuglseth Vaneteoriar som verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Tvisynet på vanar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Vane som fast eller flytande . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Vanar i tanke, vurderingar og handlingar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Vane som ein type passiv handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Vane og planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Gode uvanar og dårleg likte vanar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Individuelle og kollektive vanar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Aktive og passive vanar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Vanens opphav, endring og avskaffing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Opphavet til vanar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Å endre og avskaffe vanar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Vanar som opne og lukka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Profesjonsidentitet og endring av vanar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Å forske på vanar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Forslag til vidare lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 8
20.09.2021 13:33
Innhold
9
Kapittel 10 10 Profesjoner og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Jon A. Lindstrøm Profesjonsetikkens rolle i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Kort om etikk og moralfilosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Profesjonsetikkens grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Profesjonsetiske retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Profesjonsetiske refleksjonsgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Kapittel 11 Tverrfagleg tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Kåre Sigvald Fuglseth Praktisk kunnskap som mangefagleg prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Kvifor mangefagleg forsking? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Kva er det mangefaglege? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Korleis forske mangefagleg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Teoretisk hjelp med arbeidet i tolkingsfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Forslag til vidare lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Kapittel 12 Refleksiv analyse og prøving av erfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Anders Lindseth To slags praksisnær forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Hvordan utforske ensomhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Kunnskapssyn og historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Reflekterende og essayistisk metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Kapittel 13 Det vitenskapelige essayet som kritisk utprøvende metode . . . . . . . . . . . . . 164 Catrine Torbjørnsen Halås Essayet som sjanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Fortelling og refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Konkret refleksjon / identifisering av tema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 9
20.09.2021 13:33
10
Innhold
Kritisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Teoretisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Kapittel 14 Humaniora og praktisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Ingela Josefson og Kåre Sigvald Fuglseth Humaniora og skjønnlitteratur i studiet av praktisk kunnskap . . . . . . . . . . . . 181 Fortelling som utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Tre sorter fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Klassisk litteratur og profesjonsstudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Ei fortelling fra praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Forslag til videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Kapittel 15 Truverdige framstillingar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Kåre Sigvald Fuglseth Kredibilitet i studiet av praktisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Frå praksiserfaring til praksisrefleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Typar av empiriske metodar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 1. Historisk og ikkje-historisk materiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 2. Deltakande og ikkje-deltakande metodar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Kvalitetssikring i praksisrefleksjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Forslag til vidare lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Kapittel 16 Profesjonsstudier og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Jon A. Lindstrøm Etikk til hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Juridisk rammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Hensynet til forskningsdeltakerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Hensynet til potensielt utsatte grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Uredelighet og varsling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Verdier i forskningsfeltet praktisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Publisering og formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 10
20.09.2021 13:33
Innhold
11
Kapittel 17 Hva er teori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Johan Arnt Myrstad Er kunnskap bare teoretisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 To framtredelsesformer for teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Teoretisk kunnskap er i sitt vesen ufullstendig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 To forskjellige oppfatninger av teori-ladethet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Kunnskapsformene gir tilgang til virkeligheten bare når de samarbeider . . . . . 222 De to framtredelsesformene for teori forenes i det levende språket . . . . . . . . . 224 Referanser og forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Stikkordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 11
20.09.2021 13:33
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 12
20.09.2021 13:33
Forord: Om kunnskapsutvikling i praksis
Denne boka er ei innføring i fag- og forskingsområdet praktisk kunnskap. Boka er resultat av eit samarbeid på Senter for praktisk kunnskap ved Nord universitet i Bodø. Men ho er ikkje berre skriven for studentar knytte til Senteret på master- og doktorgradsutdanning. Vi vender oss til alle som ønskjer å orientere seg om grunnleggjande omgrep og metodar i denne typen praksisforsking. Det er ikkje ei oppskriftsbok ein kan følgje slavisk, men ei allmenn orientering om fagområdet for dei som ikkje kjenner det. Kapitla er skrivne av ulike forfattarar som kvar og ein står ansvarleg for innhaldet i sine kapittel. Ein kan lese kapitla kvar for seg, men boka er samstundes eit heilskapleg produkt, og innhaldet følgjer ein felles plan. Tilnærminga som ligg til grunn, er på ingen måte ny, men som eit eige akademisk fagområde med forsking, utvikling og utdanning er det relativt ferskt. I 1997 etablerte Høgskulen i Bodø eit tverrfagleg hovudfagsstudium i profesjonsstudiar, seinare gjort om til master i praktisk kunnskap. Samstundes vart Senter for praktisk kunnskap skipa som ei sjølvstendig eining. I 2009 fekk Høgskulen, med Senteret i spissen, godkjend eit doktorgradsprogram bygd over same lest: Ph.d. i studium av profesjonspraksis. Dette var eit studium som ikkje berre var retta mot forsking på praksisar i profesjonar høgskulen på den tida utdanna fagfolk til, men mot alle typar yrkespraksisar. Programmet vart ein hjørnestein i oppbygginga av det nye universitetet, Universitetet i Nordland og seinare Nord universitet, med refleksiv og praksisnær profesjonsforsking som ein klar profil i forsking, formidling og utdanning. Forståinga av det vi står overfor i forsking på praktisk kunnskap, har vore i stadig utvikling i møte både med empiriske og teoretiske studiar. I ei lærebok som dette kan ein ikkje vente å finne alt utdjupa, så vi viser til anna litteratur der det står meir om emnet. Som lesaren vil sjå, er dette ofte bøker og artiklar vortne til i vårt eige miljø, men vi viser òg til originallitteratur frå ei rad filosofar, vitskapsteoretikarar og andre fagfolk. Studiet av praktisk kunnskap har eit stort anegalleri, og mykje av dette er relativt komplisert fagstoff. Vi håper at
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 13
20.09.2021 13:33
14
Forord: Om kunnskapsutvikling i praksis
denne boka kan gjere innføringa i tankegangen lettare, og takkar studentar for tilbakemeldingane og alle kollegaer elles som har vore med i arbeidsprosessen fram mot ferdig bokprodukt. Nokre må vi særleg takke. Etableringa av fagområdet praktisk kunnskap i Noreg på 1990-talet var del av eit skandinavisk fellesprosjekt med den svenske arbeidslivsforskaren Ingela Josefson i spissen, i spann med Ruth Olsen, Jens-Ivar Nergård og Anders Lindseth. Desse var sentrale i arbeidet med utviklinga av fagområdet. Nokre andre vil vi også gjerne trekkje fram i dette arbeidet frå tidleg på 1990-talet og fram til i dag: Jacob Meløe, Eva-Lena Dahl, Svein Haugsgjerd, Viggo Rossvær, Helga Finstad, Uffe Juul Jensen, Morten Raffsnøe-Møller, Kari Martinsen, Tore Nordenstam, Bengt Kristensson Uggla, Randi Kårhus, Finn Thorbjørn Hansen, Maria Johansson, Siv Oltedal, Bjørg Fossestøl, Betty Ann Solvoll, Dag-Erik Hagerup, Inger Danielsen, Linda Hoel, Bo Goransson, Berit Støre Brinchmann og Jarle Sjøvoll. Miljøet bak boka har òg fått viktige impulsar frå Martha Nussbaum, Joseph Dunne, Günther Heimbrock, Thomas Luckmann og Lester Embree. Desse har vore med og drøfta fagområdet på internasjonale seminar i Bodø. Ein takk går til Kjersti Sunde Mæhre for gjennomlesing og innspel til manuset. Ein varm takk går òg til alle våre andre kollegaer, først og fremst på Södertörn Högskola i Stockholm og Stockholms Dramatiska Högskola, men òg våre danske kollegaer i Aarhus. Bodø, 30. august 2021 Kåre Sigvald Fuglseth og Catrine Torbjørnsen Halås (red.)
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 14
20.09.2021 13:33
Invitasjon til praktisk kunnskap Catrine Torbjørnsen Halås og Kåre Sigvald Fuglseth
Forskning på praktisk kunnskap er kort sagt et studium av kunnskap som blir til og utvikles i selve praksisutøvelsen, i det praktiske livet og av forutsetningene for denne typen kunnskap. Både «kunnskap» og «praksis» er ord vi alle umiddelbart forstår. Praktisk kunnskap er også noe vi på én måte allerede kjenner, men som vi blir bedre kjent med ved å studere det vitenskapelig. I et vitenskapelig studium bruker vi ordene praksis og kunnskap på en litt anna måte enn i dagligtalen, noe som det i starten er viktig å være klar over. Hele boka blir brukt til å forklare hva det er, og hvordan en kan forske på fenomenet. Vi skal presentere grunnleggende sider ved dette fagområdet uten å komme inn på for mange teoretiske sidespor. I denne innledninga får du en kort presentasjon av det hele, en invitasjon, mens kapittel 1 er ei systematisk framstilling i kortform av den praktiske kunnskapens teori. Praktisk kunnskap som fenomen er et aspekt ved all handling, i det vi gjør eller lar være å gjøre. Når en studerer og forsker på praktisk kunnskap, studerer og forsker en på den kunnskapen som utvikler seg i og gjennom praksis, når noe blir praktisert, samt i forutsetninga for denne kunnskapen, det som ligger bak og som driver den. Vi får ei lære om kunnskapsutvikling i praksisen. Vi kan kalle det handlingsbåret eller handlingsbasert kunnskap, og teorier om praktisk kunnskap blir handlingsteorier. Den som handler, den handlende, er en kunnskapsbærer. Sentralt for å få tak på denne kunnskapen blir det først å få innsikt i hva den handlende selv oppfatter, forstår og vurderer i de erfaringene en gjør og får, og så å gripe sammenhengen den handlende står i, noe som vi ikke selv alltid er klar over. Men ikke bare det, vi må også se på hva som ligger til grunn for den praktiske kunnskapen, hva som driver den, og til slutt hva denne forskninga kan brukes til og hjelpe praktikeren med i neste omgang.
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 15
20.09.2021 13:33
16
Catrine Torbjørnsen Halås og Kåre Sigvald Fuglseth
Slik vi bruker uttrykket «praktisk kunnskap», blir det fort misforstått, og det på to måter. For det første snakker vi gjerne i dagligtale om praktisk kunnskap nærmest bare som en ferdighet, en rein teknisk innsikt. En som har praktisk sans, er for eksempel en person som vet hvordan en vasker bort vanskelige flekker på en bluse eller får start på en rusten motor. Å være heilt upraktisk er å ikke kunne fikse de enkleste ting, som å skifte ei lyspære. Men det er ikke dette vi meiner med praktisk kunnskap. Som det etter hvert vil bli forklart, blir praktisk kunnskap i denne sammenhengen mye rikere og breiere forstått. Den andre misforståelsen er at praksis og teori er to heilt ulike og motsetningsfylte fenomen. Innenfor fagområdet praktisk kunnskap ser vi på praksis og teori som to gjensidig avhengige størrelser, og forholdet mellom teori og praksis blir viktig å få avklart. Begrepet «praktisk kunnskap» går tilbake til et uttrykk fra den greske filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.), som sa at praksis (praxis) bygger på fronesis, en type skjønn eller dømmekraft som er mer enn bare teoretisk kunnskap og teknisk innsikt. Dette gjelder både i spørsmål om rett og galt (etikk) og om godt eller dårlig (kvalitet). Denne klassiske bakgrunnen for faguttrykket praktisk kunnskap er det nødvendig å kjenne til. Men i fagområdet går vi også langt ut over denne definisjonen, eller tolker den breiere. Vi utvider først definisjonen til å gjelde ei lære om all kunnskap i praksis og ikke bare noe som oppstår i vanskelige situasjoner der skjønnet blir satt på prøve. Kunnskap blir da også forstått i vid meining, det inkluderer alt som på en eller annen måte kommer til uttrykk i praksis, og er ikke nødvendigvis noe vi enkelt kan forklare for andre. Slik kan vi si at den overordna målsettinga i fagområdet og forskninga på praktisk kunnskap er å synliggjøre og anerkjenne hvordan kunnskap læres, utvikles og etableres, kritiseres og forkastes i praksisfeltet. I vår sammenheng er det tema innenfor profesjonspraksis eller yrkes- og profesjonsutøvelse som er de mest aktuelle å studere, men i utgangspunktet kan en i fagområdet se på alle typer praksiser. Erfaring fra praksis, og helst lang erfaring, har vist seg å være en svært gunstig inngang og et rikt kildemateriale til videre forskning. Det finnes mange andre måter å komme inn i og studere feltet på, måter vi skal komme inn på etter hvert, men en kommer heller aldri utenom de personlige oppfatningene, erfaringene, individet eller subjektet.
Har du gjort ei erfaring du ikke heilt blir ferdig med? Praktisk kunnskap forstått på denne breie måten kan det være vanskelig å få et godt grep om i starten, og som et skiftende fenomen er det ikke alltid lett å gripe. Noen eksempler fra yrkeslivet kan muligens være til hjelp for forståelsen av fenomenet. Eksemplene nedenfor er fortellinger fra erfarne praktikere som heilt i starten av studia sine i praktisk kunnskap er blitt spurt om det er noe de
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 16
20.09.2021 13:33
Invitasjon til praktisk kunnskap
17
spesielt har lagt merke til fra yrkespraksisen sin, noe de har fundert på og ikke heilt har klart å legge fra seg. Dette skriver de ned og diskuterer i fellesskap med andre studenter og lærere. Slike eksempler finner du ellers mange steder i denne boka. (1) En operasjonssykepleier skulle være med på en større operasjon og fikk beskjed av kirurgen om å gjøre klar instrumenta, men fikk også bestemt beskjed om at noen instrumenter ikke var nødvendige. Av en eller annen grunn valgte hun å trosse «ordren» og gjorde dem likevel klar uten at kirurgen visste om det. Hun hadde selv erfaring for at det kunne bli bruk for dem. Ganske riktig, midt i operasjonen oppdager også kirurgen dette. Hun kunne da raskt og enkelt plukke dem fram, ferdig sterilisert. Hun redda situasjonen og et menneskeliv. (2) En offiser i Forsvaret jobba med å overvåke fly- og skipstrafikken i landet. Han erfarte at kollegaer tolka informasjonen de fikk på skjermene, annerledes enn det han gjorde. Han syntes ofte at deres tolkning kom for fort, og ikke svarte til den faktiske situasjonen i terrenget. Når det kom til stykket, viste det seg som regel at hans tolkning stemte bedre enn deres, og at hans reaksjoner var mer velretta, uten at de andre tok dette til seg. Men en gang opplevde han likevel at hans tolkning av situasjonen var feil. Hva hadde skjedd? Det viste seg i ettertid at han da ikke hadde hatt tilgang til den samme informasjonen som de andre. (3) En nyutdanna førskolelærer på sin første arbeidsplass opplevde at noen barn ble utsatt for det hun mente var for strenge spiseregler. Hun hadde selv vært følsom for mat i barndommen og hadde sterke minner om mat hun ikke tålte, men som hun likevel be tvunget til å spise. Å endre på reaksjonsmønsteret i barnehagen viste seg å være umulig for henne som nytilsatt pedagogisk leder blant assistenter og ufaglærte med lang erfaring. Spisereglene hadde satt seg hos det øvrige personalet og kunne ikke rikkes. (4) En erfaren skuespiller som spiller hovedrollen i et teaterstykke, får gode tilbakemeldinger etter premieren. Men hun reagerer med å bli frustrert. Når hun reflekterer, innser hun at frustrasjonen skyldes at hun ikke er i stand til å beskrive hva det er som gjør henne god, hva som gjør at hun lyktes så godt denne gangen. Dette skulle hun gjerne ha visst, for å kunne gjenta suksessen ved senere anledninger.
Alle disse fire erfarte noe i situasjonen som de ikke heilt kunne sette ord på. De hadde ei erfaring eller bare en følelse av at noe ikke stemte, av noe som
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 17
20.09.2021 13:33
18
Catrine Torbjørnsen Halås og Kåre Sigvald Fuglseth
skurra i forhold til det de hadde venta. I fagområdet kaller vi slik erfaring for diskrepanserfaring. Diskrepanser er noe som strider mot våre forventninger, mot forforståelsen. Studentene, som var erfarne yrkespraktikere, kunne verken heilt forstå eller forklare det fenomenet de stod overfor, men de kunne likevel fortelle hva som hadde skjedd, og hvordan de reagerte. Derfor er fortellinger fra praksis så viktige; det setter ord på ei erfaring. Diskrepanser kan være mange ting, som et uventa resultat, forventninger som slo feil, en urolig fornemmelse av at noe var galt, dårlig utført eller til og med ei uventa glede over å få til noe. Når vi får tenkt oss om, viser det seg at slike diskrepanserfaringer ofte ikke er grunnløse, og vi har sett hvordan de kan lede inn i viktige innsikter om praksisen, og hvordan praksiskunnskap generelt utvikler seg. Slike erfaringer er som fingeravtrykk: De kan virke små og ubetydelige, men kan identifisere en struktur og et heilt system, på godt og vondt. Vi ser at praktisk kunnskap ofte dreier seg om rett og galt, om god eller dårlig dømmekraft i situasjoner med etiske dilemmaer og i samband med spørsmål om kvaliteten på arbeidet, dvs. rett eller vrangt, godt eller dårlig. Hvorfor klarte sjukepleieren å vurdere operasjonen annerledes enn kirurgen og trosse ordren? Hvordan kunne offiseren vite når han tok feil? Kunne han komme til å stole for mye på sin erfaring? Hvorfor var det så vanskelig for den nye førskolelæreren å endre den etablerte praksisen? Hva gjorde skuespilleren god, og hvordan kunne hun sette ord på det? Eksemplene har det til felles at det ikke var nok bare å kjenne til og å anvende en oppskrift, et prinsipp, en teori eller å følge en prosedyre, for handlingsvalget beror ikke bare på slik innsikt, men også på forståelsen av omstendighetene og den større sammenhengen. Vi vil fram til en type forskning på praksis som fører til teorier om praksiser som svarer presist til det å stå i praksisen.
En evne til å svare godt? Vi kan selvsagt granske praksiser uten å bry oss om praktikeren selv, personen som handler, men da vil det alltid være noe som mangler når denne nyvunne kunnskapen skal tilbake i praksis. I situasjonene beskrevet ovafor blei praktikerne testa på om de kunne ta stilling til og svare på det som oppstod der og da. I den praktiske kunnskapens teori kaller vi dette for svarevne. Svarevne må ikke forstås som noe vi sier med ord, men kommer til uttrykk både i våre handlinger og vises i våre holdninger og tilnærmingsmåter til en situasjon, til og med, vanene, kulturen, tradisjonene, i systema og institusjonene vi har bygd rundt en praksis. For å kunne studere svarene må retninga i forskninga være praksisorientert eller praksisnær og refleksiv. Det er lett å være praksisnær, også tekniske og reint naturvitenskapelige studier kan være det. Men det er ikke så lett å være refleksiv. Er du lege og forsker på sjukdommer og behandlinger, hva du og andre skal
9788215049663_Fuglseth og Halås_Innføring i praktisk kunnskap.indd 18
20.09.2021 13:33
Denne boka presenterer en helhetlig fremstilling av fagområdet praktisk kunnskap. I dette fagområdet forsker man på hvordan vi ut vikler og lærer kunnskap i praksis, for eksempel på en arbeidsplass eller i yrkespraksis. Hensikten er å bli mer bevisst på og forstå hva som ligger bak profesjonelle beslutninger og handlinger, slik at vi både kan forholde oss kritisk til vår erfaringsbaserte kunnskap og samtidig utnytte den. Boka bygger på 20 års erfaring med undervisning om, av og i praktisk kunnskap. De ulike kapitlene systematiserer og utvikler nye konsepter som blir presentert i et lettfattelig format. Forfatterne opererer med et utvidet praksisbegrep i forhold til definisjoner av praktisk kunnskap som sier at det dreier seg bare om praktisk klokskap. Denne forståelsen av praksisbegrepet er avgjørende for nytten av begrepet, og boken for klarer hvorfor.
Målgruppe for boka er masterstudier i profesjonsfag, inkludert ledelses fag og organisasjonsteori. Kåre Sigvald Fuglseth er professor i studier av profesjonspraksis ved Senter for praktisk kunnskap ved Nord Universitet i Bodø. Catrine Torbjørnsen Halås er førsteamanuensis ved Senter for praktisk kunnskap ved Nord Universitet i Bodø, der hun også har vært leder i to perioder.
ISBN 978-82-15-04966-3
9
788215
049663
Kåre Sigvald Fuglseth og Catrine Torbjørnsen Halås (red.)
Grunnleggende begreper, teorier og framtredende metoder innen fagområdet som svarevne, klokskap og kunnskap, praxis og fronesis, tekne og theoria, blinde flekker, narrativitet og prøvende framstillinger blir presentert. Forfatterne viser også hvordan studiet av praktisk kunnskap angår all menneskelig aktivitet, hvordan man kan ta erfaringer på alvor (anerkjennende), vri og vende på dem (kritisk) og føre dem tilbake til yrkespraksis, til hjelp i skjønnsutøvelsen (konstruktivt).
