Ferskvann i fare Isbreer er en av de viktigste ferskvannsreservene i verden. I følge en WWF-rapport kan hele to milliarder mennesker bli rammet av vannmangel når breene i Himalaya krymper. En isbre er en masse av is som er i bevegelse. Breen – i motsetning til fastfrossen hålke eller en snøfonn – beveger seg som en myk, plastisk masse. – Det kan sammenlignes med en tannkremtube uten kork som ligger urørt på et bord. Tannkremen blir ikke plastisk eller beveger seg uten at tuben blir påført et trykk utenfra. Det er altså trykket fra overliggende is som gjør at breene beveger seg, forteller post.doc ved Bjerknessenteret, Øyvind Lie. For at trykket skal bli høyt nok til at strømning skal skje, må isen bli minst 30 meter tykk.
Tilstreber egenbalanse Forholdene som klimatisk styrer breens tilstand er mengden av snø som blir omdannet til is og temperaturen som sørger for at is smelter og renner av som smeltevann. Vind har også mye å si for breenes tilstand. Effekten av snø som blåser inn i daler og på topper er viktig for breenes størrelse og bevegelse. Når det er balanse i forholdet mellom nedbørsmengden og smeltingen, står brefronten stille. I Tibet er nedbøren konsentrert gjennom monsuntiden i sommerhalvåret. I følge Lie gjelder helt spesielle forhold i Himalaya på grunn av høyden og den tørre luften. Her er såkalt sublimasjon viktig, og det innebærer at isen i breen hopper over smeltefasen og går direkte over til vanndamp. Det skjer fordi damptrykket i isen blir høyere enn i luften over. Når dette skjer forsvinner vannet opp i atmosfæren og breen mister vann uten at det produseres smeltevann. Alle svært tørre og svært høyre regioner i verden har en effekt av dette fenomenet. Breene selv tilstreber å holde en balanse i størrelse og masse, og fremrykk og tilbaketrekninger endrer arealet til breen. Dersom nedbøren øker uten at smeltingen endrer seg vil breen rykke fram. Dette gjør at et større areal blir utsatt for samme mengde smelting, og det totale massetapet øker slik at breen igjen har sitt «materialregnskap» i balanse. Hvis vi beholder nedbøren og skrur ned temperaturen vil breen rykke frem og ned mot et varmere nivå for å smelte ved fronten. Tilsvarende vil fronten trekke seg tilbake hvis snøsmeltingen opprettholdes mens etterfyllingen ovenfra, altså nedbøren, avtar.
Forsvinningsnummer – I Himalaya er de små breene om lag 100 meter tykke. Teoretisk kan man si at dersom nedbøren forsvant helt ville det ta 100 år før breene var borte dersom en meter smelter bort i året. Hvis i tillegg temperaturen økte, ville forsvinningsnummeret kunne ta enda kortere tid selv om monsunnedbøren ikke endres. Dette er altså ikke scenarier som vil ta mange generasjoner å nå. Endringen skjer nå, og vi er vitner til den, sier Øyvind Lie. Smeltende isbreer i Tibet fungerer som tegn og varsler for hva som er i ferd med å skje globalt. Endringer i breene rundt i verden
Endringer i breene rundt i verden varsler oss om dramatiske klimaendringer, og forskning i Himalaya er svært viktig.
kan sies å representere endringer i trendene i klimasystemet. En stor bre må man observere i mange titalls år for å se endringene i størrelse. Støyen – endringer fra dag til dag eller år til år – som fins i klimasystemet, blir filtrert ut slik at bare trendene over et tidsrom blir oppfanget som endring i breareal. – Det er gjort få studier på breene i Himalaya, delvis fordi det er vanskelig tilgjengelige områder, og fordi sedimentproduksjonen er så stor at det er vanskelig å fange opp signaler fra naturen over lengre tid. Men det vi vet er at oppvarmingssignalet fra 1900 i iskjerner tatt fra breene i Tibet er uten sidestykke de siste 1000 årene. Og trenden er for første gang på 10 000 år lik over hele kloden: Breene går tilbake overalt. Dette er kanskje en av de mest direkte og visuelle resultatene av klimaendringene i moderne tid. Det er nå bred enighet om at denne endringen ligger utenfor det vi kaller «naturlig variabilitet».
Viktig forskning – Forskningen på breene og klimaet i Tibet og ellers i Himalaya er svært viktig, fortsetter Lie. – Vi trenger å vite mer, blant annet om det naturlige bakgrunnsnivået og naturlige bakgrunns-svingninger for breenes oppførsel i denne delen av verden. Når isen smelter i Himalaya, tiner også isen i permafrosten i områdene. Her gir også iskjerner hint om hvor spesielle forholdene er i dag. Når man studerer lagene i isbreene kan man se om isen har vært utsatt for smelting, det vil si at temperaturen har vært over frysepunktet. Under prøvetaking i nær 7000 meters høyde fant forskere store pytter med smeltevann. På laboratoriet kunne de senere se at flytende vann ikke hadde eksistert så høyt på dette fjellet på mange tusen år. Issmelting og høyere temperaturer på slike høyder vil gi en økning av ras og skaper et mer ustabilt landskap, og det vil ha store følger for infrastrukturen i områdene som rammes. TEKST: Elin F. Styve FOTO: Espen Bjertness
«Vær klar over en ting: Det som skjer i Tibet er representativt for hva som skjer globalt» Dr. Lennie G. Thompson i Times, november 2004
HUBRO 3/2005 19