TEFT 1/2013

FORSKINGSMAGASIN FRÅ UNIVERSITETET I AGDER NR 1 2013

KARTLEGGER FINANSIELL KUNNSKAP side 3-7 og 12-17

JENS MOBILISERER MASSENE side 9-11 HOGGANVIKSTEINEN side 18-21 DYREBAR KONTAKT side 32-36 TITAN TIL FOLKET side 37-39

PERSONLIG ØKONOMI

Robust og profilert Personlig økonomi 3–7 Notiser 8 Jens mobiliserer massene 9-11 Portrettet: Ellen Nyhus 12–17 Hogganviksteinen 18–21 Multimodalitet 22–25 Ph.d.-notiser 26–27 Musikalsk identitet 28–31 Dyr og forsking 32–36 Titanium til folket 37-39

Robust er ordet. I regjeringa si forskingsmelding, som blei presentert i mars, blir det skrive mykje om robuste fagmiljø og robuste institusjonar. Økonomien skal vere robust. Verkemidla må vere robuste.

Robust har med styrke å gjere. Robuste miljø toler mykje. Dei er så sterke at dei kan ta nokre tap og likevel overleve. Sterk, hardfør står det i ordboka. Vi skal ha sterke og hardføre fagmiljø. Vi skal vere eit universitet som toler ein trøkk.

Så skal vi vere profilerte. ”Differensiering og profilering av virksomheten ved universiteter og høyskoler er et viktig grep for å nå målene om økt kvalitet og gjennomslagskraft for norsk forskning og høyere utdanning”, heiter det i meldinga. Driv universitetet med for mykje, slik at det ikkje har nokon profil? Har universitetet for mange og for små fagmiljø slik at institusjonen ikkje er robust nok?

Universitet og høgskular har eit mangfald av oppgåver. Det skal utdannast deltakande samfunnsborgarar og spesialiserte arbeidstakarar. Kunnskap og innsikt skal utviklast og formidlast til samtid og framtid, på eit uendeleg spekter av fag- og temaområde. Institusjonane er del av eit globalt nettverk av utdannings- og forskingsinstitusjonar. Det er klart at ikkje alle kan gjere alt. Ingen kan gjere alt. Det er verken rasjonelt eller mogeleg. Arbeid og ansvarsområde må fordelast, både nasjonalt og internasjonalt.

UiA har lagt vekt på si nære knyting til landsdelen sin. UiA skal yte til utvikling av samfunn og næring i denne regionen. UiA har eit særleg ansvar for å ta vare på og gjere bruk av empiri frå denne regionen i forskinga si, heiter det i strategiplanen. Men eit universitet må ikkje bli provinsielt.

Utdanningane og forskinga skal vere bidrag til den globale kunnskapsoppbygginga.

Profilering av universitetet og bygging av robuste fagmiljø må bli ei balansert oppgåve. Eit robust universitet står ikkje på eitt bein. Eit universitet kan ha profil, særlege område som kjenneteiknar institusjonen. Men det er nett den faglege bredda og den heilskaplege tilnærminga som er kjenneteikna på eit universitet. Den kanskje mest interessante fagutviklinga skjer mellom faga, i fleirfaglege koplingar. Derfor må eit robust universitet kjempe for den faglege bredda samtidig som einskilde profilområde blir prioriterte.

Torunn Lauvdal rektor

SÅRBARE: – Vi vet nå at hver fjerde husholdning i Norge har ingenting eller mindre enn en månedslønn i bakhånd. Det gjør dem svært sårbare for uforutsette utgifter eller økte renter på lån, sier profssor Ellen Katrine Nyhus som har forsket på nordmenns kunnskap om økonomi.

— Folk bør egentlig vite mer Selv med varslede renteøkninger velger stadig flere å øke gjeldsbyrden sin mer enn inntektsøkningen.

Professor og atferdsøkonom Ellen Katrine Nyhus frykter mange ikke helt forstår hva de gjør. tekst: Jan Arve Olsen foto: sondre steen holvik

TEFT FORSKINGSMAGASIN UTGJEVAR: UNIVERSITETET I AGDER ANSVARLIG REDAKTØR: DAG GJERLØW AASLAND (DAG.G.AASLAND@UIA.NO) REDAKTØR: JAN ARVE OLSEN (JAN.A.OLSEN@UIA.NO) REDAKSJONSRÅD: KJELL TYBRING ANDRESEN (KJELL.T.ANDRESEN@UIA.NO ), HELGE SIMON MØLL (HELGE.S.MOLL@UIA.NO), TOR MARTIN LIEN (TORMARTIN.LIEN@UIA.NO), ANNE FALCH SKARAN (ANNE.F.SKARAN@UIA.NO), YVONNE KERLEFSEN (YVONNE.KERLEFSEN@UIA.NO) TEKST, FOTO, DESIGN OG LAYOUT: UIA OG PRESIS 360 FORSIDEFOTO: SONDRE STEEN HOLVIK. BAKSIDEFOTO: ANNE FALCH SKARAN TRYKK: BIRKELAND TRYKKERI. OPPLAG: 4500

Bare i løpet av dette året er det ikke usannsynlig at renten vil øke med rundt 0,75 prosentpoeng, ifølge Finanstilsynet. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det betyr rundt 16.000 kroner i året i økte utgifter på et lån på to millioner kroner.

Samlet sett må en låntaker med en gjennomsnittslønn på 455.000 kroner brutto ha et lønnstillegg på ca. tre prosent i år for å dekke en slik økt rentekostnad. Hvis lønnsoppgjøret gir mindre enn det, må det kuttes i utgiftene et sted. Blir det mer, kan en få det romsligere.

– De fleste av landets rundt 2,2 millioner husholdninger har en solid økonomi. Og en renteøkning på i underkant av ett prosentpoeng er ikke all verdens. De fleste vil takle dette veldig bra. I prinsippet skal heller ikke banken ha gitt dem boliglån, dersom de ikke tåler en renteøkning på fem prosentpoeng, sier professor Ellen Katrine Nyhus ved Institutt for økonomi.

– Men det er likevel liten tvil hos meg om at noen, særlig unge, nok vil merke at de får mindre penger til ferier og andre ikke-nødvendige

REDAKSJONEN FOR TEFT 1 2013 AVSLUTTA 01.05.2013. ISSN 1891-4217 (TRYKT UTGÅVE) ISSN 1891-4217 (ELEKTRONISK UTGÅVE)

Abonnementet er gratis. Bestill abonnement hos Formidlingsavdelinga UiA via telefon 3814 10 00, e-post: postmottak@uia.no eller post: UiA, Postboks 422, 4604 Kristiansand.

TEFT

3

PERSONLIG ØKONOMI

utgifter, som følge av renteøkninger som dette.

Og for enkelte kan dette komme som en ubehagelig overraskelse, sier hun.

Kartlagt kunnskap og adferd Ellen Katrine Nyhus bygger sin lett pessimistiske uttalelse på resultatene av kartleggingsprosjektet «Finansiell kunnskap i Norge», som Universitetet i Agder har gjennomført i samarbeid med Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Prosjektet, som har vært utført av Nyhus og Christian Poppe ved SIFO, er den første av sitt slag der målet har vært å samle inn data om folks finansiell kunnskap i Norge, slik at en kan sammenligne nivået med andre OECD-land.

Undersøkelsen viste at 25 prosent av husholdningene i Norge har ingen eller mindre enn en månedslønn i bakhånd for å møte eventuelle uforutsette utgifter. Det gjør at privatøkonomien er sårbar for uventede utgifter eller renteøkninger på lån.

Unge kan minst – Generelt sett konkluderer vi med at mange forbrukere dessverre ikke har den kunnskap og adferd som er en forutsetning for at finansmarkedet for personkunder skal fungere effektiv, sier Nyhus.

– Spesielt er unge voksne en sårbar gruppe. Vi finner at de yngste voksne har minst kunnskap om økonomi. Finansiell kunnskap øker etter hvert som man blir eldre, og det har nok å gjøre med at man lærer gjennom erfaring. Det er liten opplæring i skolen, og dermed blir de fleste selvlærte, sier hun.

For den enkelte betyr det at langt fra alle forstår hva de begir seg ut på når de skriver under på en låneavtale, enten det er et boliglån eller et annet, kanskje usikret, lån eller finansielt produkt.

– I mange banker er rådgiverne flinke til å forklare kundene sine om betingelser og risiko.

Men slik er det dessverre ikke for mange typer forbrukslån, sier hun.

– Undersøkelsen vår viser blant annet også at det er en stor gruppe som ikke forstår hva effektiv rente er. De vet heller ikke hva inflasjon er. Enda færre vet hva renters rente er. Og da er det lett å underestimere hva et lån eller et finansielt produkt virkelig vil koste dersom forutsetningene endres, for eksempel gjennom noe så sentralt som renteøkninger, sier hun.

OVERRASKELSER: - Det er liten tvil hos meg om at når renten går opp, vil enkelte, særlig unge, få seg en ubehagelig overraskelse. Egentlig burde økonomi og finans inn som fag i grunnskolen, sier Ellen Katrine Nyhus.

4 TEFT

Sjekker lite Undersøkelsen viser også at halvparten av alle som kjøper finanstjenester ikke søker informasjon om alternative produkter og tilbydere.

De aksepterer tilbudet de får av banken sin, og sjekker ikke med andre før de låner pengene.

Heller ikke andre kilder til informasjon om finansprodukter, lån og tilbakebetaling brukes i vesentlig grad av folk flest. For eksempel oppgav kun tre prosent av de spurte i undersøkelsen at de hadde besøkt Finansportalen.no, som er Forbrukerrådets viktigste tips- og-rådtjeneste knyttet til bank-, investerings- og forsikringstilbud i Norge.

– Vi tolker dette som at det er et gap i Norge mellom den informasjonen som gis og er tilgjengelig, og folks muligheter for å forstå den.

Det hjelper nemlig ikke om et produkt eller et tilbud er aldri så godt og grundig beskrevet, dersom låntakeren ikke forstår begrepene som brukes i kontrakten han eller hun skriver under på, sier Ellen Katrine Nyhus.

Grobunn for betalingsproblemer I undersøkelsen fant forskerne også at det er en klar sammenheng mellom finansiell kunnskap, alder og betalingsproblemer.

– Dette kan være en av grunnene til at flere unge enn tidligere har betalingsproblemer og –anmerkninger. De har ikke tilstrekkelig kunnskap til langsiktig planlegging og til å forstå konsekvensene av kreditt, sier Nyhus.

– Bør inn i grunnskolen Forskerne mener det totalt sett kan gi betydelige positive velferdsvirkninger dersom det offentlige i større grad enn nå sørger for opplæring i økonomi og finans gjennom grunnskolen.

– Ikke bare vil det få flere til å forstå hva inflasjon og renters rente er, det kan også bidra til at finansmarkedet fungerer mer effektivt, ved at flere lærer hvordan en kan sammenligne tilbud fra ulike tilbydere i finansmarkedet. Samlet sett vil de da stå mye bedre rustet til å forstå konsekvensene av endringer i for eksempel låneforutsetninger, og også gjøre dem i stand til å vurdere hva de selv mener de faktisk har råd til. Da vil flere bli uavhengige av rådgiveren sin i banken, og kan selv vurdere hvem som har det beste tilbudet på det de har behov for. Det kreves en god del kunnskap for å bli en smart forbruker i finansmarkedet, sier Ellen Katrine Nyhus.

– Men det er ikke bare mer kunnskap om rente og andre finansbegreper som er viktig å få inn i skolepensum; økonomi handler også om å prioritere mellom ulike forbrukstyper og mellom nåtid og fremtid. Det er også nyttig å vite hvor man kan få god og nøytral informasjon om finansprodukter, og hvor man kan få hjelp dersom en har fått problemer, sier hun.

Så mye vet folk flest: 2.000 nordmenn svarte på spørsmål om økonomikunnskap og økonomisk adferd. Her er kjernen i spørsmålene og svarprosenten: • Hva er effektiv rente?

35 % svarte feil/vet ikke • Hva er nominell rente?

37 % svarte feil/vet ikke • Hvordan virker renters rente?

48 % svarte feil/vet ikke • Hvordan virker inflasjon?

37 % svarte feil/vet ikke • Gir enkeltaksjer sikrere avkastning enn aksjefond?

39 % svarte feil/vet ikke • Er aksjekjøp det samme som et lån til selskapet?

33 % svarte feil/vet ikke • Gir korte lån lavere totale rentekostnader enn lange lån?

17 % svarte feil/vet ikke Undersøkelsen om Finansiell kunnskap ble utført av UiA og SIFO med finansiering fra Finanstilsynet, Finansmarkedsfondet, Odinfondene og Skipskredittfondet.

«Vi tolker dette som at det er et gap i Norge mellom den informasjonen som gis og er tilgjengelig, og folks muligheter for å forstå den» Professor Ellen Katrine Nyhus

TEFT

5

PERSONLIG ØKONOMI

PERSONLIG ØKONOMI

Kort om...

Betalingsproblemer Regningsproblemer

... inflasjon: Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisene. ... renters rente: Rente på opptjente, men ikke utbetalte renter: Hvis du har. 1 000,- i banken i ett år til 7 % rente vokser dette til kr. 1070,- ved første årsskifte. Året etterpå er beløpet igjen vokst med 7 % - ikke til 1140,- men 1144,90 fordi renten regnes også på forrige års rente.

14 12 10 8 6

Finansportalen

4 2 0

19 89 19 91 19 93 19 95 19 97 19 99 20 0 20 1 03 20 05 20 0 20 7 09 20 11

Blant de beste Når det gjelder spørsmål om atferd, sier de norske forbrukerne i mindre grad at de tenker seg godt om før de handler, at de betaler regninger på tiden og at de har et husholdningsbudsjett. De norske forbrukerne kommer imidlertid godt ut når de sier at de følger med på egen økonomi, få rapporterer at de har trengt å låne penger for å balansere utgiftene sine med inntektene. Alt i alt – når atferdsvariablene sammenlignes på tvers av land – kommer norske forbruker dermed ut blant de beste.

– At de kommer godt ut av det sammenlignet med andre OECD-land er selvsagt fint, men det er også relativt: Det rokker ikke på det faktum at svært mange ikke vet hva finansielle kjernebegreper som renters rente og inflasjon innebærer – med de konsekvenser det kan medføre, sier Ellen Katrine Nyhus.

Prosent

Kommer likevel godt ut De innsamlede dataene fra undersøkelsen ble i høst oversendt OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), som har sammenlignet deler av dem med liknende data fra 13 andre land. Resultatene herfra viser at norske forbrukere scorer høyest på tre av spørsmålene om rente og rentes rente, men blant de laveste på spørsmålet knyttet til inflasjon.

– I Norge svarte 54% riktig på begge rentespørsmålene, så når dette er høyeste score så viser dette at nivået på finansiell kunnskap er ganske lav i andre land også, sier Nyhus. Til sammenligning klarte 47% begge spørsmålene i Tyskland, og 35% klarte begge i Storbritannia.

OECD er bekymret for det lave kunnskapsnivået i finans som dokumenteres i de fleste land, og har satt i gang et større prosjekt for å bidra til å heve dette.

Betalingsproblemene øker I løpet av de siste fem årene har antall husholdninger med betalingsproblemer doblet seg, fra nær 75.000 til 150.000.

Gjeldsbyrden vokser Siden årtusenskiftet har nordmenns privatgjeld vokst sterkt, betydelig mer enn inntektsøkningen.

I gjennomsnitt har hver enkelt husholdning nå dobbelt så mye gjeld som de har inntekter.

I år 2000 lånte bare en av ti boligkjøpere mer enn tre ganger inntekten sin. I år vil mer enn hver femte boligkjøper under 35 år låne tilsvarende eller mer når de kjøpe hus. Da er også andre lån inkludert.

– Utviklingen er drevet hovedsakelig av høy etterspørsel, blant annet som følge av lav rente, høy inntektsvekst og lav boligbeskatning, sier Finanstilsynets styreleder Endre Skjørestad i tilsynets årsmelding for 2012.

Utviklingen på lengre sikt kan gi grunn for uro, mener Finanstilsynet. Ikke nødvendigvis fordi man frykter at mange ikke vil kunne betjene boliggjelden sin; bekymringen knytter seg mer til det som hendte under bankkrisen på 1990-tallet. Da kuttet husholdningene så mye i sine øvrige utgifter for å betjene sine boliglån, at det gikk kraftig ut over annet forbruk – så mye at bankene fikk store tap på sine utlån til næringslivet, og bankkrisen var et faktum.

6 TEFT

Slik låner folk til bolig I Norge er 88 % av husholdningenes samlede lån pant i bolig. Finanstilsynet gjennomførte i 2012 en undersøkelse som viste hvordan disse lånene er. Den tegner dette bildet av boliglånskundene i 2012: Alle lån: • Pant i bolig: 88 % • Pant i andre ting (bil etc.): Ca. 10 % • Usikrede forbrukslån: Ca. 2 % Alle aldersgrupper: • Hvert 6. lån er avdragsfritt (ned fra hvert 4. i toppåret 2011) • Avdragsfrihetens lengde er i snitt drøyt 4 år • Gjennomsnittlig lånetid på alle lån økte, til drøye 23 år • 27 % lånte mer enn 85 % av boligens verdi • 12 % lånte mer enn 100 % av boligens verdi • Ca. 5 % har fastrentelån

Rentebelastningen: • Ca. 70 % av låntakerne betaler under 20 % av disponible inntekt i renter • Ca. 20 % betaler mellom 20% og 30 % • Ca. 10 % betaler over 30 % • Særlig for de under 35 år: • Ca. 23 % lånte mer enn tre ganger inntekten (10 % i 2000) • 43 % lånte ut over 85 % av boligens verdi • 19 % lånte mer enn 100 % av boligens totalverdi

Og ytterligere 60.000 husstander betaler ikke alltid regningene sine i tide.

– Det er blant annet mot denne bakgrunnen vi har undersøkt folks finansielle kunnskap, sier Ellen Katrine Nyhus.

– Bør inn i skolen – Sammen med det vi har funnet, er det også med dette som bakgrunn at vi anbefaler at man innfører personlig økonomi som eget fagområde i skolen, sier hun.

– Vårt syn er at finansiell kunnskap er en forutsetning for å klare seg i dagens komplekse og uoversiktelige finansmarked, der variasjonen i produkter, tilbydere og distribusjonskanaler er større en noen gang – samtidig som en skal ta store investeringsbeslutninger som har betydning for den enkeltes liv.

– Vi tror også at finansmarkedet som sådan vil tjene på dette: Når folk får økt finansiell kunnskap, vil finansmarkedet også fungere bedre, sier Nyhus.

Kun tre prosent av de spurte oppgav at de hadde brukt Finansportalen.no som informasjonskilde for å sammenligne finansielle produkter og tjenester.

– Det gjør Finansportalen til Norges kanskje mest «hemmelige» kilde til forbrukerinformasjon om lån, renter og finansielle produkter.

Det er synd, for portalen er god og fortjener å bli brukt av flere, sier Ellen Katrine Nyhus.

Gjennom Finansportalen.no tilbys norske forbrukere informasjon som gjør dem bedre i stand til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen, som ble lansert i 2008, er opprettet i et samarbeid mellom Finanstilsynet, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Finansdepartementet og Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Hensikten er å gi norske forbrukere, husholdninger og enkeltpersoner et verktøy som hjelper dem til å sammenlikne finansbransjens produkter.

Konkret inneholder portalen forbrukerinformasjon og veiledning om blant annet disse temaene: Bank Boliglån Smålån Kredittkort Bankinnskudd Totale bankkostnader Bytte bank Investering Risiko og avkastning Bankinnskudd Pengemarkedsfond Obligasjonsfond Kombinasjonsfond Aksjefond Forsikring Bilforsikring Husforsikring Innboforsikring Reiseforsikring Forsikringsvilkår TEFT

7

S OSI A LE M E DIE R O G S TORTINGS VA LGE T

FORSKNING

Hva forsker du på nå?

Navn: Claire Vaugelade Berg Tittel: Førsteamanuensis Institutt: Matematiske fag Fakultet: Teknologi og realfag

– Akkurat nå forsker jeg på lærerstudenters opplevelser når de inntar rollen som forsker i matematikkdidaktikk. Hovedfokuset er på hvilke utfordringer lærerstudenter møter når de leser forskningslitteratur og når de skal formulere forskningsspørsmål, hente inn og analysere relevante data og skrive en forskningsbasert oppgave. En av hovedutfordringene er å kombinere rollene som lærer og forsker under praksisperioden.

Hva vil du finne ut?

– Ved å identifisere hvilke faktorer som skaper problemer for lærerstudenter, vil det være mulig å gjøre det lettere for dem å innta rollen som forsker. Samtidig er jeg opptatt av å vekke interesse og erkjennelse av hvor viktig forskningsresultater i matematikkdidaktikk er for deres fremtidige yrke som matematikklærere. Spesielt ønsker jeg at de blir klar over hva som er spesifikt for

matematikk som fag og hvilke konsekvenser dette har for hvordan en planlegger undervisning i matematikk.

Hva opptar deg ellers?

– Jeg, sammen med andre, er opptatt av å styrke lærerutdanningen ved UiA og å utvikle samarbeid med kolleger fra andre fakulteter som også er involvert i lærerutdanning. Vi ser på dette som et bidrag til å tydeliggjøre linken mellom teori (forskningsresultater) og praksis (undervisning). Jeg er opptatt av at våre lærerstudenter blir fornøyde og stolte over den utdanningen de får ved UiA. Videre er jeg engasjert i flere andre forskningsprosjekter, blant annet et EU-prosjekt der fokuset er på hvordan matematikklærere tar hensyn til elever med multikulturell bakgrunn. Vi ser på dette som et viktig perspektiv som blir mer og mer aktuelt for fremtidige lærere.

Nytt elektronisk musikk-tidsskrift En bred og inkluderende horisont preger første utgave av det nye, internasjonale forskningstidsskriftet for musikk: NTM-Online.

HELT NYTT: Ansvarlig redaktør for det nye musikkforsknings-tidsskriftet NTM Online, Per Kjetil Farstad, viser gjerne fram første utgave, Vol. 1 2012. Her sammen med to av tidsskriftets redaktører, professor Tor Dybo (t.v.) og førsteamanuensis Knut Tønsberg.

8 TEFT

– Vi er selvsagt svært spente på hvordan det blir mottatt. Så langt har vi imidlertid bare fått positive tilbakemeldinger. Det synes som om det er både plass og rom for et nytt forskningstidsskrift som dette innen musikkfeltet, og som publiserer tekster fra det nordiske, tyske og engelske språkområdet, sier primus motor bak prosjektet, professor Per Kjetil Farstad ved Fakultet for kunstfag.

Farstad, som også er tidsskriftets ansvarlige redaktør, forteller at NTM-online (Norsk Tidsskrift for Musikkforskning - online), er klassifisert til nivå 1, og har som mål å publisere fagfellevurderte forskningsartikler fra en rekke disipliner innen musikkfeltet.

– Målet er å være åpen og inkluderende. Vi ønsker å ha et bredt perspektiv og favne vidt innenfor det musikkvitenskapelige feltet, sier han.

Redaktøren forteller også at tidsskriftet kun vil foreligge i elektronisk format. Et slikt valg skyldes både økonomiske forhold, samt at en da kan ta ut fordelene som en ren elektronisk

utgave byr på.

– Blant annet er det mulig for forskere å lenke lydfiler til skriftlige artikler. Det vil gjøre det lettere for eksempel stipendiater som inkluderer forskning på egen kunstnerisk praksis i ph.d.arbeidet sitt, å vise til dette. Det er en ny mulighet som internett åpner for, og som ikke er tilgjengelig i en papirbasert versjon, sier Farstad.

Et elektronisk basert tidsskrift har også bedre anledning til å publisere sine utgaver uavhengig av årskalenderen.

– Ved behov, for eksempel hvis det i en begrenset periode kommer inn mange gode artikler, kan vi publisere nye utgaver tettere innpå hverandre, enn det som er vanlig for papirbaserte forskningstidsskrifter.

Med utgivelsen av NTM Online publiserer nå Universitetet i Ager tre nivåklassifiserte forskningstidsskrifter. De to andre er Early Modern Culture Online og Nordic Journal of Modern Language Methodology.

Jens mobiliserer massene Akkurat som Barack Obama bruker Jens Stoltenberg Facebook for å mobilisere sine tilhengere. Men det er ikke sikkert han får flere stemmer ved årets stortingsvalg av den grunn.

Av Jan Arve Olsen (tekst og foto)

– Nei, akkurat det har hverken han eller andre rikspolitikere noe garanti om, sier førsteamanuensis Øystein Sæbø ved Institutt for informasjonssystemer.

– I valgkampen er sosiale medier uovertrufne som kommunikasjonskanaler til de som allerede har valgt parti. De får «bekreftet» at de har valgt rett, og får gode argumenter som de kan ta med seg inn i det som skjer på lokalt plan. Men aktivitet på sosiale medier er i seg selv sjeldent nok til å få politiske motstandere til å endre mening, sier han.

Sæbø har fulgt med og forsket på hvordan norske politikere har tatt i bruk internett som kommunikasjonskanal siden de første spede forsøk for 10 år siden. Den gang, i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2003, var det kun noen få politikere som brukte nettdialoger som et forum der de kunne treffe sine velgere. Også under stortingsvalget i 2005 og kommunevalget i 2007 var dette kun for spesielt interesserte.

– Men ved stortingsvalget i 2009 var mye endret. Da var for første gang alle partiene og viktige politikere på sosiale medier. Og i dag ses dette på som helt normalt - faktisk vil det vel bli sett på som unormalt dersom en rikspolitiker ikke er på Facebook i disse valgkampdager, sier han.

Følger USA og Frankrike Førsteamanuensen forteller også at det i alle fall så langt i valgkampen ser ut til at norske politikere bruker sosiale medier på tilnærmet samme måte som posisjons- og opposisjonspo-

JENS MOBILISERER: Slik henvender statsminister Jens Stoltenberg seg til sine tilhengere via Facebook for å mobilisere dem i valgkampen.

litikerne i både USA og Frankrike har gjort de siste årene.

– Sentralt for Barack Obama og François Hollande var at de brukte Facebook og andre sosiale medier for å mobilisere mange av dem som allerede er deres tilhengere, deres støtteapparat lokalt. Disse lokale støttespillerne ble oppmuntret til å snakke med sine naboer, familier og venner. På den måten er kanskje den indirekte nytteeffekten størst, ved at tilhengere føler seg sett og nyttige, og mobiliserer mer enn de ellers ville ha gjort . Her hos oss er det i første rekke den politiske debatten lokalt som står i fokus, hvor en hilsen fra Jens eller Erna via deres egen Facebook-side bidrar til å engasjere egne tilhengere lokalt, sier han.

Skaper nærhet Det er i fremste rekke de sosiale medienes iboende egenskaper som gjør dem til gode verktøy

for stortingspolitikerne nå i valgkampen.

– Aldri tidligere har det vært like enkelt for en vanlig velger fra hvor som helst i landet å stille spørsmål direkte til en kandidat – og å få et direkte svar et øyeblikk senere. Det skaper nærhet, sier Sæbø.

Forskeren har også registrert en betydelig økning i kommentarer, innlegg og ytringer som går på forhold knyttet til stortingspolitikernes hjemfylker, nå etter at valgkampen er kommet i gang for alvor. Dette gjelder særlig stortingspolitikere som er opptatt av gjenvalg.

– Igjen er det nærhet som gjelder. De er veldig kjappe med å fortelle om besøk de har hatt i landsdelen. Det er utpreget, og det gjelder for alle. Når det gjelder politikerne fra Agder er disse opptatt av alt fra Start til NODE-bedriftene og andre lokale tema og saker. Dette er saker de nå i valgkampen kommenterer hyppigere på sosiale medier enn ellers. I så måte gjør de det samme TEFT

9

S OSI A LE M E DIE R O G S TORTINGS VA LGE T

«Det vil vel bli sett på som unormalt dersom en rikspolitiker ikke er på Facebook i disse valgkampdager» Øystein Sæbø

seg enn før. Men samtidig åpner sosiale medier også for nye muligheter for enkeltkandidater.

– Normalt tar det svært lang tid å bygge opp en profil gjennom for eksempel oppslag i media. Men på internett kan dette gå mye fortere.

På den måten handler dette også mye om god kommunikasjon, der den beste har alle muligheter for å vinne. Får du mange tilhengere på Facebook vil dette også bidra til at du får oppslag i media – og at du i sum blir mer kjent enn du var før, og dermed også en mulighet til å få flere stemmer, sier han.

SKAPER NÆRHET: - Aldri tidligere har det vært så enkelt for en vanlig velger fra hvor som helst i landet å stille spørsmål direkte til en kandidat – og å få et direkte svar et øyeblikk senere. Det skaper nærhet og bygger opp de store navnene i politikken, sier førsteamanuensis Øystein Sæbø.

på sosiale medier som på andre arenaer; de vil vise at de er opptatt av velgerne sine selv om de bruker mye tid i Oslo, sier Sæbø.

– Får de stemmer på dette?

– De får kanskje noen marginale stemmer, men det endrer neppe de større strømningene.

Det vi imidlertid ikke vet så mye om, er hva som ville skjedd dersom de ikke deltok aktivt på denne arenaen, sier Sæbø.

Den økende bruken av sosiale medier kan være en utfordring, og en mulighet for nye, og mer ukjente kandidater. Det tar tid å etablere seg på slike arenaer. Dermed kan det være utfordrende for kandidater som Hans Fredrik Grøvan (KrF), Ingunn Foss (H) og Kristin Øygarden (V) fra Vest-Agder, og Hans Antonsen (V) fra Aust-Agder, som er nye stortingskandidater for sine partier. Samtidig gir jo slike kanaler en 10

TEFT

mulighet for å komme til orde for mer ukjente kandidater som kanskje trenger en talerstol.

Enkelte av disse, kanskje spesielt Ingunn Foss, har allerede lang erfaring med å bruke slike medier, noe som gir et godt utgangspunkt for å profitere på dette også i valgkampen.

De store blir større Et annet utviklingstrekk som forskerne ser, er at sosiale medier bidrar til å bygge opp de store navnene i politikken til å bli enda større.

– På Facebook kan alle bli «venn» med Jens eller Erna, og kommunisere direkte med dem.

Det bidrar til at de mest profilerte politikerne blir enda mer profilerte. Det er de store navnene som trekker.

Sæbø mener denne effekten er med på å gjøre det vanskeligere for nye kandidater å hevde

Innspill og engasjement Nærhetsprinsippet som kjennetegner blant andre Facebook og Twitter, gjør det enkelt for alle og enhver å fremme direkte innspill rett til sine favorittpolitikere, få respons og dermed bidra til engasjement for politiske saker.

– I teorien er det i alle fall slik. Men i praksis er det nok noe mer nyansert, sier Øystein Sæbø.

– Men hvis vi skal snakke om en trend her, må det være at ja, innspill tas imot. Svar får en også.

Men i og med at det stort sett er folk med samme politisk syn som diskuterer med hverandre, blir det lite debatt ut av dette. Det blir i stedet en bekreftelse av noe som alle er enige om fra før, med kanskje noen små justeringer. Det handler dermed mer om hvilke saker man ønsker å få fokus på, enn på å finne nye løsninger i brytninger med andre grunnsyn enn sitt eget, sier han.

Spent på perioden etter valget Forskeren fra UiA følger ikke bare politikernes bruk av sosiale medier helt fram til valget 9. september, men også i perioden etterpå.

– Fra tidligere valg og også fra utlandet vet vi at politikernes bruk av og tilstedeværelse på sosiale medier endrer seg radikalt. Over natten reduseres aktiviteten til nærmest null, for så å ta seg litt opp igjen etter hvert. Det skal bli spennende å se om dette skjer like mye etter dette valget, eller om sosiale medier fremstår som en viktig arena for engasjement også utover høsten og året etter, sier førsteamanuensis Øystein Sæbø.

Neppe mer direkte demokrati Den som tror at sosiale medier og deres muligheter vil åpne for økt bruk av direkte demokrati i Norge, må tro om igjen.

– Slik ser det ut nå, ja. Politisk sett kan sosiale medier være utmerkede arenaer for innspill til aktuelle saker og utredninger, og veldig gode arenaer for tilbakemeldinger på beslutninger som er fattet og hvordan disse utøves og slår ut. Men ingenting tyder på at kjernen i den politiske beslutningsprosessen vil bli endret i samfunnet vårt, sier Øystein Sæbø.

Han peker på at beslutningsmodellen i Norge, og store deler av den vestlige verden, i utgangspunktet er svært formell, og at den «eies» av politikerne. Med det mener han at saker som skal til vedtak, først vurderes av en profesjonell administrasjon som så fremmer den for et politisk organ for vedtak der.

– I Norge står denne modellen svært sterkt, og det diskuteres ikke seriøst i noen politiske partier å endre denne, sier Sæbø.

ministrative prosesser og rutiner i fremtiden.

I første rekke ser han for seg at den administrative siden av beslutningsapparatet kan komme til å se for seg sosiale medier som kilder til innspill som den kan ta med i utredningen av aktuelle saker – også i forbindelse med løpende tilbakemeldinger i effektueringen av vedtak, på lik linje som de skjeler til avisomtaler av det samme i dag.

– De største utfordringene akkurat her ligger imidlertid i selve teknologien bak sosiale medier og muligheten for å drive sensur av innholdet på nettsidene. Slik det er nå, er dette relativt enkelt, og det finnes eksempler på at sensur skjer. Før dette løses er sosiale medier viktige som innspills- og evalueringsarenaer, men kanskje ikke egnet som beslutningsarena i seg selv. I alle fall ikke når det gjelder det kommende stortingsvalget til høsten, sier Øystein Sæbø.

Kort om sosiale medier Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere).

Mediene er i utgangspunktet tomme skall, hvor det er opp til brukerne å generere innhold ved å bidra med innlegg og kommentarer.

Eksempler på sosiale medier er sosiale nettsamfunn som Facebook, Twitter, Google+, LinkedIn, ResearchGate, YouTube, Myspace, Gowalla.

En norsk undersøkelse fra 2012 (ABC Nyheter) viste at antallet brukere av sosiale nettsamfunn i Norge var på 63 % i andre kvartal av 2012. Økningen var størst blant kvinnene og blant de eldste aldersgruppene. Samtidig sank bruken hos aldersgruppen 25 til 34 år, fra 87 til 82 prosent.

(Kilde: Wikipedia)

Står sterkere i Italia Det finnes imidlertid tendenser i enkelte andre land til at man ønsker å gjøre sosiale medier til arenaer for bindene flertallsbeslutninger i aktuelle politiske saker. Blant annet har dette vært en beslutningsprosess som italienske Guiseppe Grillo, den populistiske lederen av Femstjernebevegelsen, den tredje største politiske sammenslutningen i det italienske underhuset, har vært positiv til.

– Det stemmer. Men man snakket mer om dette før valget i Italia i februar i år, enn i tiden som er gått etterpå. Da fikk Femstjernersbevegelsen reell makt – og har i sin retorikk siden betraktelig dempet ønsket om å lene seg til denne muligheten. Samtidig er det vel ingen i Norge som i dagens situasjon vil hevde at den italienske politiske arena er det rette stedet for å finne inspirasjon og å trekke lærdom fra, sier Øystein Sæbø.

Teknologi og sensur Forskeren ved UiA er forsiktig med å spå om fremtiden, men vil ikke utelukke at sosiale medier kan få større innflytelse på politiske og ad-

SENSUR: Øystein Sæbø ser ikke for seg at sosiale medier i overskuelig fremtid vil bli brukt som en beslutningsarena for politiske vedtak. Til det er teknologien ikke god nok. – Det er for lett å sensurere det som kommer ut, slik det er i dag, sier han.

TEFT 11

PORTRETTET

PORTRETTET

ØKONOMI OG PSYKOLOGI: – Å forklare økonomisk adferd blir på mange måter en miks av økonomi og psykologi. Noen trekker også inn nevrologi og sosiologi, sier Ellen Katrine Nyhus.

Økonomi som terapi Selvsagt, før eller senere måtte hun møte seg selv i døren, professor Ellen Katrine Nyhus, som har så mange svar om den personlige økonomien og gode råd til forbrukerne. tekst: Alf Kjetil Igland foto: Sondre Steen Holvik

For det er noe med økonomi, enten den studeres hos den enkelte forbruker eller på de store børsene, den lar seg ikke så lett fange inn i matematiske formler og modeller basert på den rasjonelle fornuft, slik den klassiske tradisjon i faget er. På alle nivåer kommer de menneskelige nervetrådene inn.

Derfor sitter professor Nyhus (46) ved Universitetet i Agder, Institutt for økonomi/Handelshøyskolen i Kristiansand, og snakker like mye som psykolog, som økonom. Siviløkonomen med doktoravhandlingen ”Hvilke psykologiske faktorer som avgjør sparingen til en husholdning”, driver det som defineres som adferdsforskning. Som adferdsøkonom vil hun ikke bare beskrive og forklare hva folk faktisk gjør, så langt det er mulig, hun vil påvirke folk til å ta mer rasjonelle valg, mer fornuftige valg. Da må det tenkes psykologi. Økonomi er blitt terapi.

– Hadde vi som forbrukere opptrådt rasjonelt og til vårt eget beste, slik økonomene definerer det i sine klassiske modeller, ville fri konkurranse vært god forbrukerpolitikk. Vi ville valgt den beste leverandøren, og de andre måtte ha skjerpet seg. Forbrukere er ikke slik. Mange tar bare det første og beste produktet. Ikke har de

tid til å lete i en jungel av tilbud, ikke forstår de informasjonen. Dermed er det ikke så lett å modellere folks handlemønstre i en matematisk matrise. Mennesker er ikke så forutsigbare. Vi er rett og slett ulike og reagerer ulikt på stimuli og situasjoner. Å forklare økonomisk adferd blir derfor en miks av økonomi og psykologi, og noen trekker også inn nevrologi og sosiologi, sier Nyhus.

Hun har utdannelsen fra Handelshøyskolen i Bergen, der hun avrundet med doktorgrad i 2002.

Så langt hadde oppholdet i Bergen ikke bare skaffet henne en soldid utdannelse, den hadde befestet barndommens dialekt. Hun flyttet fra Bergen til Høvåg åtte år gammel, men ti år med sørlandsdialekt hindret ikke at talemålet for ettertiden ble avslepet bergensk. Hun bekrefter sin sørlandske identitet med bunad fra Åmli.

Professoren, som er godt bosatt i et ”ut- og innhus” på Lund, i sykkelavstand fra UiA, har vært spesielt opptatt av foreldrenes betydning for avkommets valg og økonomiske adferdsmønstre.

Med en far som siviløkonom lar karriereveien seg selvsagt lett forklare. Det går hun ikke uten videre med på. Hun begynte med en helt annen utdanning, Forsvarets befalsskole i Horten. En

TEFT 13

PORTRETTET

PORTRETTET

skolens pensum. Alle med gode formål vil gjerne inn i skolen, miljøvernere, ernæringsspesialister, næringslivet, organisasjoner av ulike slag, og mange mener dessuten at personlig økonomi er en privatsak. Foreløpig kan forskerne ikke gjøre stort mer enn å gjenta sitt mantra om mer økonomi inn i skolen til det kjedsommelige, som Nyhus uttrykker det.

Forske for å endre Men hun forsker ivrig videre. Sammen med kollegene Dag Jørgen Hveem på BI og Christian Poppe ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) intervjues tretti bankrådgivere i bygd og by for å studere hvilke dilemmaer de strir med. De skal selge bankens produkter, men de skal også gi råd til kundenes beste.

– Ungdommen kommer med ti tusen i månedslønn og drømmer om hus til tre millioner, for å sette det på spissen. Rådgiverne må da drive ren opplæring, hjelpe de unge til å sette opp budsjett og vise hva de egentlig har råd til, vise hva de må gjøre for en gang å få råd til egen bolig.

Jeg tror de oppriktig ønsker å hjelpe, men de skal også selge bankens produkter, sier Nyhus.

– På bygda kjenner sparebanksjefen flere generasjoner av kundene sine, og markeds-

andelen kan være svært høy. Det bygger sterke bånd mellom kunde og bank. Ansatte i slike banker ville miste troverdighet om de oversolgte, så det gjelder å finne en god balanse mellom salg og rådgivning. Men jeg kunne ønske kundene forsto litt mer, slik at rådgiverne kunne ha en klarere rolle som selger.

– Det var ikke sparebankene eller ”dumme” kunder i indre Agder som utløste finanskrisen, men det var da banker?

– Det har mye med insentivstrukturen å gjøre. De som solgte de såkalte subprime-lånene i USA, hadde provisjon og stor interesse av å selge mest mulig. Og smak på betegnelsen ”subprime”, i praksis avdragsfrie boliglån til personer som hadde en svak økonomi og ikke burde tatt dem opp. Det samme problemet hadde vi i Norge da det ble pushet strukturerte spareprodukter finansiert med lån. Mange av de som solgte slike produkter, fikk provisjon, og produktene ble solgt til kunder som ikke helt forsto hva de risikerte. Nå er det heldigvis ulovlig med provisjon for investeringsrådgivere. Og investeringsrådgivning er også mye mer regulert enn tidligere, blant annet med at banken skal ta hensyn til om produktet er egnet for den aktuelle kunden. Forhåpentligvis vil dette forhindre nye

”Røeggen-saker”.

– Hvordan bidrar forskere i dette handlingsrommet?

– Våre funn kan føre til endrede og bedre regler. I det nevnte forskningsprosjektet ser vi blant annet på bankenes utlånspraksis. Bankene skal forholde seg til mange retningslinjer for å låne ut penger. Kommunikasjon kan være et problem i slike tilfeller. Bankene har plikt til å fraråde lån hvis de tror låntakeren kan få problemer med å betjene det. Vi undersøker blant annet om det er noen som avstår fra å låne dersom de har fått et slikt råd. Hvis ingen gjør det, kan det være en regulering som mer beskytter banken enn forbrukeren. Kundene vil ha en svakere sak om de etterpå får problemer og sender en klage til Finansklagenemnda. Banken kan vise til at den frarådet kunden å låne. Det var ikke meningen at reguleringen skulle fungere slik, den skulle beskytte forbrukerne. Forskere kan peke på skjevheter ved reguleringen.

Det kan gi endringer i regelverket.

Fem høns i CNN Nyhus er opptatt av formidling, både allmennrettet og brukerrettet. Listen over vitenskapelige arbeider er lang, men det er da sannelig også

ØNSKEPROSJEKTET: Ellen Katrine Nyhus ønsker seg et forskningsprosjekt med noen skoleklasser, der hun kan lære barna hvor viktig det er å tenke gjennom hvordan de vil ha det i livet, og hvordan de kan påvirke sin egen levestandard og velferd. Og så følge dem over tid.

skade satte stopper for videre karriere i Forsvaret, som hun med sine økonomiske sans hadde valgt fordi hun ville ha gratis utdanning! I stedet ble det studier i økonomi. Kanskje et lite farsgen var der likevel? Moren var lærer, så hun kombinerer på sett og vis sine foreldres yrker. Økonomisk sans arvelig?

Nyhus utstråler optimisme; latteren flommer tidt og raust. Hun liker å være i bevegelse og svinger ikke unna en utfordring. Da hun i 1997 fikk tilbud om et Marie Curie Fellow-stipend (TMR-stipendiat) ved Tilburg University i Nederland, tok hun med seg sønnen på to år og var borte i to år mens samboer Tom Eikebrokk gjorde ferdig avhandlingen til doktorgraden ved NHH og begynte i ny stilling på daværende Høgskolen i Agder. De har vært et par siden studiedagene i Bergen.

14 TEFT

– Det ser ut til at vi arver adferdsmønstre?

Det er vanskelig å komme til bunns i hva som påvirker oss, i den grad vi tar etter, genetisk arv, foreldrenes eksempel eller ren opplæring. Noen foreldre legger vekt på opplæring, andre ikke, likevel kan begge foreldrepar få et barn av hver sort, en som ligner dem, en som absolutt ikke gjør det. Det er ikke forsket så mye på området ennå. Det vi ser, er at noe synes å gå i arv. Det kan sikkert være både biologi, sosiologi og psykologi. Vi ser at barn av foreldre med høy inntekt ofte får høy inntekt selv, kanskje fordi foreldrene har gode muligheter til å hjelpe dem inn på arbeidsmarkedet. Men det kan også være genetisk arv av kognitive evner eller overføring av psykologiske karakteristika gjennom oppdragelsen.

Professoren vil gjerne ha mer kunnskap om dette.

– Drømmen er å få til et forskningsprosjekt med noen skoleklasser, der vi lærer barna hvor viktig det er å tenke gjennom hvordan de vil ha det i livet og hvordan de kan påvirke sin egen levestandard og velferd, om de har tenkt å ha sin egen bolig, for eksempel. Det som blir viktig i prosjektet, er å få dem til å tenke fremtid, ikke bare nåtid. Så må barna følges over tid. Leksearbeid, for eksempel, har jo et klart økonomisk element ved at det en gang kan påvirke inntekten. Barn bør også lære å prioritere og unngå fristelser. Det er ikke bare renteregning som er viktig. Vi er i en situasjon der barn og unge har en helt annen økonomisk virkelighet enn foreldrene, som nok ikke alltid vet om alle fristelser de unge utsettes for og alle kredtittmuligheter de tilbys, sier professor Nyhus. Å få til et slikt forskningprosjekt er ikke lett; i det hele tatt er det vanskelig å få økonomi inn i

«Ungdommen kommer med ti tusen i månedslønn og drømmer om hus til tre millioner, for å sette det på spissen» Ellen Katrine Nyhus

TEFT 15

PORTRETTET

PORTRETTET

«Vi er i en situasjon der barn og unge er i en helt annen økonomisk virkelighet enn foreldrene» Ellen Katrine yhus

hennes formidlingsoppdrag gjennom årene.

Her er intervjuer med medier i inn- og utland, artikler og debatter om forbrukerøkonomi i alle sine varianter. I 2012 fikk hun Sørlandets kompetansepris for formidling.

-- Erfaringen med journalister er noe blandet.

De skylder som regel på desken, men stort sett går det bra. Det beste er å skrive kronikker og artikler selv, men det er jo mer arbeidskrevende.

Et problem er at mediene siterer hverandre, ofte bare tittel og innledning. I mange ledd kan en feil forsterkes. Andre ganger kommer nyhetssaker som en overraskelse, forteller professoren.

Hun har en viss erfaring. Nyhus hadde skrevet en vitenskapelig artikkel sammen en spansk kollega, Empar Pons. De hadde undersøkt om personlighet kan forklare lønnsforskjeller. En journalist i The Guardian plukket opp artikkelen og gjorde journalistikk av den uten helt å ha forstått funnene. Egoistiske menn får høyere lønn, skrev den engelske avisen, som var kilde da CNN vred ytterligere på saken og meldte at det blir mer i lønningsposen til grinebiterne.

Fjæren var blitt til fem høns. Saken levde sitt eget liv videre og ble verdensnyhet uten at Nyhus eller Pons hadde kommentert artikkelen med ett ord. Ingen journalister spurte kilden.

Hun kan ikke annet enn å le, igjen.

– Hva var det dere skrev da?

– Vi brukte en økonomisk modell der personlighetstrekket ”medgjørlighet” slo ut negativt for kvinner, mens ”emosjonell stabilitet” slo positivt ut for begge kjønn. Ingen av mediene nevnte at utdanning og erfaring fortsatt er mest viktig for lønn; personlighet kunne forklare at de med lik utdanning og erfaring fikk forskjellig lønn. Da var de minst medgjørlige vinnerne.

Samboerne Nyhus og Eikebakk har to barn nå, sønnen er blitt 17, en datter på 12 er kommet til. Vi nærmer oss hennes møte med seg selv i døren, 16

TEFT

men det må først være lov til å undres over hvordan hun får hverdagen til å gå rundt med undervisning, forskning, formidling, flere styreverv, 20 prosent toerstilling i Agderforskning, for å ha nevnt det grøvste. Familien har båt i Bertesbukta og hytte på Gautefall. Alt krever sitt.

– Som professor har jeg en relativt fri stilling, noe jeg er glad for. Jeg får forske og undervise på fagfelt jeg er interessert i. Styrevervene er varierte og nyttige supplement til teorien på universitetet. Jeg er priviligert som får være med på alt dette. Jeg visste ikke mye om kraftnett da jeg begynte som styremedlem i Agder Energi Nett, men så er det jo veldig interessant å få innsyn i sakene og hva jeg med mitt forbrukerperspektiv kan bidra til. Det samme gjelder Mediehuset Fædrelandsvennen. Overgangen til betalte nettløsninger for en så stor forbrukergruppe er selvsagt faglig spennende, og her er Fædrelandsvennen pioner, sier Nyhus, som også har sittet tre år i Gjenopptakelses-kommisjonen for straffesaker, for å nevne et verv hun fant uhyre interessant. Det gav innsikt i menneskers liv så helt anderledes enn det hun ellers ser. Nyhus var også i en periode medlem av UiAs styre.

– Hvordan er arbeidsforholdene på et ferskt universitet?

– Som professor må jeg i stor grad drive meg selv, ta egne initiativ. Prosjekter og forskningsideer kommer ikke av rekende på en fjøl. En må være litt fremoverlent for å bygge nettverk, søke forskningmidler, sette forskningsideer ut i livet og sørge for å få publisert funnene. Dersom man lykkes med det, er universitetet en morsom arbeidsplass. Men sektoren er gjenstand for kontroll, så hvis man ikke får til tellekantene, kan en akademisk karriere være tøff. Universitetet burde være mer oppmerksom på det.

– Hva er gildest å forske på?

– Jeg liker å forske på privatøkonomi, men

er også interessert i nye forskningsområder.

Først og fremst liker jeg nok prosjekter der jeg kan samarbeide med morsomme og flinke folk.

Akkurat nå er det bedriftsklyngen Arena USUS for bedrifter innen reiseliv, opplevelse- og kulturnæringen på Sørlandet, der jeg samarbeider med Kirsti Hjemdahl i Agderforskning om å få til flere forskningsprosjekter på områdene reiseliv og kultur. Det har vært fantastisk å se hvordan USUS-deltakerne deler kunnskap og gjør hverandre bedre. Forbrukerne vil ha noe meningsfullt å bruke pengene på. Det betyr velferd, kultur, reiseliv og mye mer.

Møtet med seg selv i døren Og nå er vi der hun møter seg selv i døren. En akademiker med landets høyeste utdannelse på fagfeltet, erfaren forsker på personlig økonomi, en klok dame som kjenner alle forskningsfeltets modeller og parametre, en slik person må da være den mest bevisste forbruker en ekspeditør kan frykte. Ikke et impulskjøp siden barndommen.

Hun ler, ler riktig godt!

– Jeg er nok som forbrukere flest. Datteren min har ofte lyst på mye når vi går i byen, men har erfart at hun ikke alltid er like fornøyd når hun kommer hjem. Jeg har derfor lært henne at hun skal gå ut av butikken når hun er i tvil, for å kjøle ned kjøpelysten. Det er bevist ved hjerneskanning at det flyter av dopamin i slike situasjoner. Så kan hun heller gå tilbake dagen etter hvis lysten på varen er like stor. Nå har datteren begynt å bruke det på meg når vi er på handletur. ”Mamma, dette trenger du ikke! Husk hva du sa til meg, gå ut av butikken.” Jeg blir nesten litt sur når hun bemerker det, men etterpå ser jeg jo at det var lurt ikke å kjøpe.

Slik møtte en professor i økonomi seg selv i døren.

HOGGANVIKSTEINEN

E L- B A S S E N S H I S T O R I E

Et urnordisk maktsymbol Hogganviksteinen utenfor Mandal er ingen vanlig minnestein over en død høvding. – Den markerte makten til en levende klan, sier professor Michael Schulte ved UiA. tekst: Anne Falch Skaran foto: Jan Arve Olsen Runesteinen på Hogganvik gård ved Mandal ble funnet sensommeren 2009, da Arnfinn Henriksen, bonden på Hogganvik gård ved Mandal, skulle fjerne en stor steinhelle i hagen sin. På undersiden av steinen fant han noe uventet; fire rader med runer som viste seg å være hugget inn for 1600 år siden.

– Sønnen min vippet opp steinen med en liten gravemaskin. Jeg så med en gang da den slapp jorden at det ikke var noen vanlig stein; den hadde tydelige innhugde symboler på undersiden. Og godt var jo det, for hvis jeg ikke hadde sett det akkurat der og da, hadde nok steinen blitt rullet ned i ura nedenfor – og vi hadde kanskje aldri fått vite at den hadde de gamle runene på seg, forteller Arnfinn Henriksen.

Tre av åtte i Vest-Agder Hogganviksteinen dateres til om lag 400 år etter Kristus. Det er den tredje av i alt åtte runesteiner fra folkevandringstiden av typen «N.N.s stein» på Sørlandet. Hele tre av dem er å finne i Vest-Agder: På Tomstad og på Belland og nå på Hogganvik.

– Det er kulturhistorisk uhyre interessant å finne en slik runestein, for urnordisk er nesten ikke belagt. Hver innskrift - om enn kort - teller! Å finne slike runesteiner bidrar også til å forstå fortiden, som igjen hjelper oss å forstå nåtiden. Og at hele tre av åtte kjente steiner er å finne på Sørlandet viser at det er et «hotspot», sier Schulte.

De andre fem urnordiske runesteinene med formelen «N.N.s stein» er fra Saude og Sten-

stad i Telemark, Bø og Vetteland i Rogaland og Rävsal i Bohuslän. Stenstad tilhører for øvrig en kvinnegrav.

Ingen gravanlegg til steinen De fire siste årene har flere forskere valfartet til Hogganvikgården like vest for Mandal for å se Hogganviksteinen ved selvsyn. Flere av disse oppfatter den som en minnestein.

– Det stemmer at slike runesteiner gjerne blir sett på som minnesteiner over en avdød høvding. Og det er nok også tilfelle for noen av dem.

Men det er vanskelig å se at dette er hovedhensikten med akkurat denne steinen. Den tilhører ikke noen gravanlegg i nærheten.

– Hensikten med steinen må derfor være en

PAKKES UT: Hogganviksteinen har vært pakket inn mot kulden i vinter.

Her pakkes den igjen for sesongen. Fra venstre: Professor Michael Schulte, arkeolog Ann Monica Bueklev fra Fylkeskonservatoren i Vest-Agder og bonde Arnfinn Henriksen.

TYDELIGE TEGN: Ingen problem å lese runene i dag – 1600 år etter at de ble ristet. Fra venstre: Ann Monica Bueklev, Michael Schulte og Arnfinn Henriksen.

TEFT 19

HOGGANVIKSTEINEN

Dette står på steinen Hogganviksteinen har fire linjer som leses fra høyre mot venstre. I motsetning til andre runologer leser Michael Schulte i sitt nye bidrag de fire linjene i naturlig rekkefølge. Andre runologer leser den øverste linjen først, deretter den nederste linjen, for så å se på de midterste to linjene som en enhet.

SPENNENDE: Arnfinn og Ellen Henriksen er levende opptatt av runesteinen og andre fortidsminner på gården deres. – Det er virkelig stort å bo på et sted som dette, sier de to.

annen, sier professor og runolog Michael Schulte ved UiAs Institutt for nordisk og mediefag.

Denne våren kommer Schulte med en sammenfattende tolkning av sine studier av Hogganvikstenen i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the North Atlantic. Her ser han steinen mer som et symbol på makt enn som en minnestein, basert på en typologisk sammenligning av blant annet steinen, steinens plassering i terrenget, runene, og innskriftens innhold med andre nordiske runesteiner fra samme tidsperiode.

Fremhever de levende Hogganviksteinen står i dag som for 1600 år siden høyt og fritt på en kolle der det er vidt utsyn over det som nå er den vesle bygda Hogganvik.

Selve skriftflaten er vendt mot vest, der solen går ned bak fjellene midtsommers. Da den ble reist kunne man muligens også se den fra sjøen, som i folkevandringstiden sto høyere enn i dag.

– Det må ha vært krevende å reise steinen for rundt 1600 år siden. Selve steinen, som kommer fra området her, veier minst 700 kg. De som reiste den må med andre ord ha hatt et konkret mål og en hensikt, sier Schulte.

– Hva slags stein mener du at det er?

– Jeg mener at den er reist mer som et maktmonument enn som en minnestein, blant annet

NY TOLKNING: - Det mest sannsynlige er at runesteinen har markert makten eller eiendomsretten til en slekt, mer enn å være et minne om en enkeltperson, sier professor Michael Schulte.

fordi det ikke er noe gravanlegg som er umiddelbart knyttet til den. Det er rett nok noen graver i nærheten, men disse er flere hundre år eldre, fra eldre jernalder. Det er vanskelig å se at steinen har noe med disse å gjøre, sier Schulte.

– Hvordan symboliserer steinen makt?

– Det gjør den på flere måter. Den som rister runer markerer seg selv. Steinen posisjonerer dermed runeristeren og hans klan, det vil si at den dyrker de levende mer enn de døde. Navnene på steinen er høystatusnavn, fra en ledende klan, forteller han.

– Samtidig må vi huske at det var få som var skrivekyndige på denne tiden. Så å beherske runealfabetet symboliserte makt. Det var tungvint og slitsomt å risse runer, og man hadde få muligheter til å øve. Skrift må ha hatt en konkret og materiell funksjon. Den ble ikke brukt til skjønnlitterære formål og dikt slik som vi bruker den i dag.

Markerer makten – Runesteinen var dermed et maktmonument for den ledende klanen i området, i og med at den legitimerte rettigheter gjennom slektsdynastiet. Hovedfunksjonen var å markere NaudigastiR, som reiste steinen, og derigjennom å underbygge rettene som han og hans klan

hadde til selve området, sier Michael Schulte.

Forskeren trekker i så måte enkelte tekstuelle paralleller til Tunesteinen i Østfold, som er fra omtrent samme tid. Her handler innskriften om et gravøl der tre døtre deler arven etter faren WoduridaR. – Som i vårt moderne samfunn var eiendom og makt vel så viktig på 400-tallet. Arv spiller en sentral rolle i flere eldre runeinnskrifter, sier han.

– Flere skjulte runesteiner på Sørlandet?

Michael Schulte mener det ble reist flere runesteiner både i folkevandringstiden og senere, selv om disse ikke er funnet i dag.

– Ja, jeg synes det er rimelig å tro det. Mange av dem er nok kommet bort gjennom årenes løp, enten ved at de har veltet og blitt overgrodd slik som Hogganviksteinen, eller ved at de er tatt og brukt til andre ting, som byggeklosser i kirkemurer eller i andre byggverk, sier han.

– Det er derfor viktig å være observant når man har en slik stein, og ikke knuse den. Være forsiktig og se etter. Har du en stor stein i hagen din, eller kjenner du noen som har det, så snu den og se nøye etter. Hogganvik-bonden viste klokskap da han ble obs på innskriften.

Han gjorde det også helt riktig da han kontaktet fylkeskonservatoren for å granske den. Dermed ble runesteinen bevart. sier Schulte.

Dette er det som står på steinen: A: kelbaþewas: stainaR: aaasrpkf : «Dette er steinen til minne om KelbaþewaR» , deretter kommer en ikke-leksikalsk sekvens.

B: eknaudigastiR Runeristerens selvidentifisering, «jeg er Nødgjest».

C: ekerafaR: Igjen en selvidentifisering, denne gangen med kallenavnet «Jerv», «Jeg er Jerv».

D: aarpaa : inananaboR: en ikke-leksikalsk sekvens og informasjon om plasseringen av steinen, «i sentrum av denne knausen».

Den avdøde minnes i den øvre kantlinjen (linje A), mens NaudigastiR setter søkelyset på klanen sin og seg selv i innskriftens to hovedlinjer i sentrum av steinen (linje B og C). Og helt til slutt kommer runene aarpaa og inananaboR (linje D).

Vernet ved hjelp av magi – Runene aaasrpkf og aarpaa i den første og fjerde linjen er mest sannsynlig å tolke som bokstavmagi – noe som vi kjenner fra mange ulike skrifttradisjoner. Disse runene gir ikke mening som leksikalske ord, men de er vernemagi, omtrent som på en lykkeamulett, og fungerer som et lykkeønske eller en velsignelse,

forteller Michael Schulte.

Dette kunne ha flere funksjoner, som å gi velsignelse for de levende og gode år, samtidig som det beskyttet mot gjengangere og spøkelser.

Man forestilte seg at runealfabetet gjenspeilet hele verden, og at rune-fuþarken med sin faste rekkefølge symboliserte orden. I dette systemet står hver rune for et begrep, slik som a = ansuR = «ås-gud» eller j = jåra = «godt og fruktbart år».

Ved å bruke noen få runer kunne runerekkens begrepsinnhold manes frem omtrent som en zip-fil.

Det har vært ulike tolkninger av ordet naboR i sluttlinjen. Man har diskutert om det kan bety nav, bl.a. på bakgrunn av norrønt nöf og angelsaksisk nave. Da kan det henspeile til hjulnavet, eller ha betydningen midt i hjulet. Men på Hogganvik gård er ikke steinsettingen lagt opp til et hjul med runesteinen i sentrum. Michael Schulte tolker derfor ordet naboR som forløper av det norske fjellnavnet Nova med mange motsvarigheter i vestskandinaviske språk. Det betyr «fremstående forberg, forhøyning», og møtes i mange stedsnavn på Færøyene, Shetland og Island, og ikke minst i Norge.

«Disse runene gir ikke mening som leksikalske ord, men de er vernemagi, omtrent som på en lykkeamulett, og fungerer som et lykkeønske eller en velsignelse» Michael Schulte

RUNENE: Slik ser runene på steinen ut. De leses fra høyre mot venstre. (Ill: Wikipedia) 20 TEFT

TEFT 21

M U LT I M O D A L I T E T

FASCINERENDE: Kombinasjonen av skriftlig verbalspråk og visuelt stillbilde er både enkelt og komplekst på samme tid. Det er rett og slett fascinerende, sier førsteamanuensis Gunnhild Kvåle.

Skaper mening av ord og bilde Tekst og bilde sammen er en kraftig blanding som gir lesere en klar melding. Men hvordan beskrives egentlig dette samspillet?

Av Jan Arve Olsen (Tekst og foto)

Vi ser det hver dag – i avisene, på internett, på plakater, i ukeblader, i reklame og i brosjyrer som kommer i postkassen – en tekst og et bilde som sammen informerer oss om hendelser, formidler kjøpstilbud eller underholder oss. Fremstilt sammen fremstår bildet og teksten som én fortellende enhet – selv om det jo egentlig er to: Ett bilde og én tekst.

– Jeg lar meg fascinere av dette tilsynelatende enkle samspillet mellom de to; denne kombinasjonen av skriftlig verbalspråk og visuelt stillbilde. Det er så enkelt og så hverdagslig, men samtidig komplekst, sier førsteamanuensis Gunhild Kvåle.

Så hvordan er det egentlig? Selv er hun kanskje den fremste til å svare på akkurat det. I desember disputerte hun for ph.d.-graden ved Universitetet i Agders doktorgradsprogram i språkvitenskap med avhandlingen Multimodalt samspill i bildeskriftkomplekser. En sosialsemiotisk undersøkelse av relasjoner mellom skrift og bilde.

Her fokuserer hun på nettopp dette.

Teoretisk orientert Forholdet mellom tekst og bilde er gjensidig.

Bilde og tekst utfyller hverandre og bygger sammen opp rundt og forsterker budskapet som formidles. Det som imidlertid er mindre åpenbart, er hvordan en kan forklare dette fra et 22

TEFT

språkvitenskapelig og teoretisk utgangspunkt.

Det er her Kvåles arbeid har hatt sitt fokus: Ved å bygge på et sosialsemiotisk teorigrunnlag, har hun bidratt til å utvide og utvikle denne teoribasens analysemodeller. Det empiriske materialet hennes er hentet fra norske turistbrosjyrer og -nettsteder.

-De teoretiske modellene mine er utviklet med tanke på turistkommunikasjon, men kan

– I språkvitenskapen er vi opptatt av å finne kategorier og begreper for å beskrive hvordan vi kommuniserer med hverandre. Jeg har funnet fram til måter vi kan systematisk analysere hvordan språket blir vevd sammen med bilder, sier Kvåle.

Hun har også sett på hvordan betydningsrelasjonene mellom ord og bilde er i stadig skiftninger gjennom en sammensatt tekst. Noen

«I det hele tatt har jeg lett for å bli interessert i tekster som kanskje ligger litt under den kulturelle radaren» Gunhild Kvåle brukes på mange forskjellige sjangrer, for eksempel nettsteder til organisasjoner og bedrifter eller læremidler på nett og på papir, sier Gunhild Kvåle.

Multimodale «setninger» I avhandlingen beskriver Kvåle ulike sider ved måten ord og bilde spiller sammen på. Hun har blant annet sett på hvordan ord og bilde kan bli kombinert i ulike multimodale «setninger».

Noen ganger kan for eksempel bildet vise hvem som sier eller gjør noe, mens det brukes ord for å formidle hva de avbildede sier eller gjør.

ganger kan det representerte innholdet i ord og bilde identifisere hverandre, andre ganger kan den ene vise noen egenskaper ved den andre, og noen ganger framstiller de ganske forskjellig innhold.

Følelser og kultur Gunhild Kvåle har også sett på hvordan turistbrosjyrer og nettsteder oppfordrer oss lesere til å orientere oss på siden. Mens vi i tradisjonelle skriftlige tekster må lese en side ved å følge linjene fra venstre mot høyre og fra øverst til nederst, har vi i sammensatte tekster mye TEFT 23

M U LT I M O D A L I T E T

M U LT I M O D A L I T E T

Nytt begrep: «Bildeskriftkompleks»

større frihet til å bestemme lesestien selv. I tekstene jeg har sett på er siden gjerne bygd opp av standardiserte innholdskomponenter, og mellomrommet mellom disse fungerer ofte som en visuell versjon av konjunksjonen «og». Det gjør at vi som lesere kan hoppe fra det ene innholdsmomentet til det andre i den rekkefølgen vi måtte ha lyst til.

Hun diskuterer også kulturelle fortolkningsrammer for samspillet mellom skrift og bildet.

Vi har andre forventninger til samspillet mellom ord og bilde i turistkommunikasjon enn vi har til kunstneriske uttrykksformer, og det er med på å styre vår fortolkning. I sjangrer som turistkommunikasjon er kombinasjonen av ord og bilde for eksempel ofte styrt av formatet - en på forhånd fastlagt mal som må fylles ut - og det gjør at kommunikasjonen ofte kan få en ganske homogenisert og standardisert form.

I arbeidet sitt har Gunhild Kvåle identifisert samspillet mellom skrift og bilde ved å se på én bestemt tekstenhet, som hun kaller et «bildeskriftkompleks». Betegnelsen og utdypingen av hva den betyr, står sentralt i forskningsbidraget hennes.

– Bildeskriftkomplekser er grupper av standardiserte tekstenheter der et lite bilde, som oftest et fotografi, er satt sammen med en overskrift og en kort tekst, forklarer hun.

Dette har i dag blitt en veldig vanlig tekstenhet, ikke minst på internett, hvor vi i tillegg til turistkommunikasjon finner den på forsiden til de fleste nettaviser og på hjemmesidene til mange kommersielle og ideelle organisasjoner.

Hverdagstekster Også tidligere har Kvåle fokusert på tilsynelatende enkle tekster og tekstsituasjoner. Da hun for åtte år siden tok hovedfag i nordisk, handlet hovedoppgaven hennes om den uformelle vennesamtalen.

-I det hele tatt har jeg lett for å bli interessert i tekster som kanskje ligger litt under den kulturelle radaren. Jeg synes det er spennende å gå inn i det som kanskje blir oversett og tatt for gitt som noe «naturlig». Ofte ligger det mye spennende akkurat her, sier hun.

Internett-tekster fremover I den nærmeste fremtiden blir det digitale multimodale tekster som blir Kvåles arbeidsfelt.

Sammen med en gruppe forskere fra Multikul skal hun forske på digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning.

-Vi vil utforske hvordan digitale læringsressurser tas i bruk og integreres med mer tradisjonelle tekster og kommunikasjonsformer, for på den måten å utforske hvordan kommunikasjon og læring kan styrkes i de nye grunnskolelærerutdanningene i Norge, forteller hun.

Det flerårige prosjektet er finansiert av Ugland Teknopark AS med toppfinansiering fra Norges forskningsråd, og skal se på tekstkompetanse som en forutsetning for læring. Prosjektet vil særlig fokusere på bruk av nye, sammensatte, altså multimodal, tekstformer i digitale medier.

-Jeg gleder meg til å ta fatt. Det blir spennende, sier Gunhild Kvåle.

24

TEFT

Nytt verktøy Som en ny teoretisk betegnelse gir begrepet «bildeskriftkompleks» språkforskere et nytt verktøy i arbeidet med å beskrive multimodale tegnsystemer som vi alle er omgitt av hele tiden - gjennom tekster i form av plakater, i ukeblader,

i reklame og i brosjyrer og mer.

– I de aller fleste sjangrer i dag består tekstene våre av mer enn bare skrevne ord, og da trenger vi flere og andre begreper enn «setning» og «avsnitt» for å kunne snakke om hvordan tekstene er bygd opp.

Reklamebransjen og skolen Men også utenfor rene språkforskningsmiljøer vil begrepet kunne få anvendelse og bli brukt.

Selv håper Gunhild Kvåle at begrepet vil kunne være til nytte i forbindelse med ulike typer informasjon- og reklametekster, men også i skolen, der lærere skal lede elevers arbeid med sammensatte tekster i mange ulike sjangrer.

BILDESKRIFTKOMPLEKS: Slik ser det ut: Dette er en samling på fire bildeskriftkomplekser fra nettsidene til Visit Kristiansand.

Kort om Multikul Arbeidet til Gunhild Kvåle inngår i forskningsområdet Multimodalitet og kulturendring (Multikul) ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, og som er et satsningsområde for UiA for perioden 2011 – 2015.

BIDRAGET: Ved å bygge på et sosialsemiotisk teorigrunnlag, har Gunhild Kvåle bidratt til å utvide og utvikle denne teoribasens analysemodeller.

Målet er å utvikle et stimulerende forskningsmiljø for gode forskere og forskerrekrutter som samarbeider internasjonalt, publiserer på høyt nivå og formidler nyttig kunnskap til regionen.

Multimodalitet og kulturendring er et tverrfaglig forskningsområde der flere forskergrupper ved Fakultet for humaniora og pedagogikk har markert seg de senere år. Satsningsområdet defineres ved en felles interesse for multimodale tekster og hvordan disse fungerer og forstås i en kulturell kontekst. Forskerne er opptatt av tekster i vid forstand: Ytringer og objekter som skaper mening gjennom bruk av

ulike semiotiske ressurser – eksempelvis skriftlig og muntlig verbalspråk, bilder og lyd. I utgangspunktet avtegner det seg fire forskningsfelt som forskergruppene i Multikul har fokus på: • Multimodale kulturmøter i kunst og samfunn • Multimodale tekster i skole og læring • Multimodale estetiske uttrykk, tidligmoderne fokus • Multimodale estetiske uttrykk, musikk & lyrikk Mer informasjon: multikul.prosjekt.uia.no

TEFT 25

FORSKINGSFORMIDLING

DIS P U TA S E R

Fokus på mikrofinansstyrer

Rettsoppgjøret i Kambodsja

John Lilys dramatiske verdener

Lærer matte av å bygge rorbu

Disputerte på elevbøker i matte

Nybrottsarbeid innen språkforskning

Neema Mori disputerte for ph.d-graden fredag 23. november 2012 i International managemenet ved UiAs Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. I avhandlingen «Four Essays on Microfinance Boards” har Mori forsket på sammensetningen av mikrofinansorganisasjoners styrer. Funnene til Neema Mori viser blant annet at det er en fordel at styremedlemmene har forskjellig innfallsvinkel, fra lokal innsikt til internasjonal kompetanse. Det styrker organisasjonens forståelse av hvilke behov kundene har, og styrker også kontakten med internasjonale givere.

Det er også viktig at kvinner er representert i styrene. De har blant annet bedre forutsetninger for å vinne brukernes tillit, siden svært mange av dem er fattige kvinner. I den økonomiske situasjonen i Nord i dag, med sviktende økonomi, er det ekstra viktig at styrene i mikrofinansorganisasjoner er sammensatt slik at det knyttes sterke bånd til mange interessenter.

Kjetil Koskela Grødum disputerte for ph.d.-graden i religion, etikk og samfunn torsdag 8. og fredag 9. november 2012 med avhandlingen “Narrative Justice. A Study of Transitional Justice in Cambodia Discussed on the Basis of Elements From Paul Ricoeur’s Philosophy.” Avhandlingen baserer seg på feltstudier fra rettsoppgjøret i Kambodsja, der ett av de viktigste funnene er at flere av ofrene for folkemordet under Røde Khmer-regimet er mer opptatt av at det skal bli etablert en felles sannhet om det som hendte, enn at overgriperne skal få strengest mulig straff. Teorien om narrativ rettferdighet forsøker å forklare hva slike prosesser handler om.

Allan R. Folkestad disputerte for dr. philos-graden i litteraturvitenskap 5. og 6. november 2012, med en avhandling om teaterdramaturgien i tidlig moderne tid. Folkestad har i avhandlingen tatt for seg teaterdramaturgien i tidlig moderne tid, som strakk seg fra senmiddelalderen (1500-tallet) til den industrielle revolusjon (1700-tallet). På den engelske teaterscenen er renessanseteater-perioden, eller elizabethansk teaterperiode, en gullalder i siste halvdel av 1500-tallet med dramatikere som Shakespeare og Marlowe. I avhandlingen tar Allan R. Folkestad for seg den engelske dramatikeren og poeten John Lyly fra samme periode, og analyserer hvordan tekst og kulisser fanger publikum inn i den dramatiske verdenen Lyly skaper.

Toril Eskeland Rangnes fulgte en gruppe ungdomsskoleelever som fikk i oppdrag å planlegge modeller av rorbuer, der formålet også var å lære matematikk gjennom praktisk læring i et byggefirma. 30. januar disputerte hun for doktorgraden ved UiAs program i matematikkdidaktikk.

I avhandlingen ”Elevers matematikksamtaler. Læring i og mellom praksiser” har Toril Eskeland Rangnes studert ungdomsskoleelevers matematikksamtaler når de samarbeider med et byggefirma. Studien dokumenterer at elever makter å forholde seg til stor kompleksitet, de sjonglerer mellom tenkemåter og ulike sjangre i og utenfor skolen i sin matematikklæring.

Politisk er det i Norge enighet om at en ønsker samarbeid mellom bedrifter og skole.

Hensikten med Rangnes sin studie har vært å bringe fram kunnskap om kvaliteter ved læring når et slikt samarbeid finner sted.

Toril Eskeland Rangnes er i dag tilsatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen avd. lærerutdanning.

Hilde Opsal har forska på bruken av elevbøker i matematikk på ungdomssteget i sitt doktorarbeid i matematikkdidaktikk. Hovudkonklusjonen er at elevane ikkje bruker elevboka etter intensjonane.

Fredag 22. mars disputerte ho på doktorgradsprogrammet med spesialisering i matematikkdidaktikk ved Fakultet for teknologi og realfag med avhandlinga - «Bruk av elevbøker i matematikk på ungdomssteget: ein kasusstudie» - Arbeidet til Hilde Opsal viser at å skrive for å lære matematikk ikkje er ein utbreidd arbeidsmåte i faget.

Likevel er elevar og lærar positive til elevbok, og ho vert opplevd som eit godt hjelpemiddel i faget. Mange elevar har elevboka på pulten når dei arbeider med matematikk og ho vert ofte brukt som eit hjelpemiddel på prøver.

Der vert i studien konkludert med at det er eit skilje mellom to ulike fokus på elevbøker. I det første, der prosessen med å lage elevbok er viktigast, er ho eit artefakt i læringsprosessen der eleven samtalar om matematikken gjennom tenkeskriving. I det andre, der produktet elevbok er viktigast, er hovudmålet å lage eit best mogeleg hjelpemiddel på prøver der skrivinga er hovudsakleg kopi av gjennomgang på tavla og avskrift frå læreboka.

Bebwa Isingoma fra Uganda disputete 6. april for ph.d.-graden i språkvitenskap med avhandlingen “Argument Structure: A Comparative Study of Triadic Constructions in Rutooro and English”.

I avhandlingen har Bebwa Isingoma sett på grammatikken i to setningskonstruksjoner i rutooro, et språk som snakkes i Vest-Uganda, og sammenlignet det med tilsvarende konstruksjoner på engelsk. Arbeidet er nybrottsarbeid innen rutooro, et språk det er forsket lite på til nå. I og med at Isingoma sammenligner med engelsk, gir avhandlingen også interessante perspektiver på tilsvarende grammatiske konstruksjoner der.

Bebwa Isingoma kommer fra det vestlige Uganda, nær grensen til Kongo. Området er utrygt i dag på grunn av kongolesiske militsgrupper som krysser grensen. Tidligere har det vært militær konflikt mellom landene.

Før han kom til UiA studerte Isingoma i Uganda og Trondheim. Nå reiser han tilbake til familien i Uganda og en undervisningsstilling ved Gulu-universitetet i det nordlige Uganda.

Fokus på Zanzibar-kvinnenes økonomiske erfaringer

- På Zanzibar er det viktig å bygge og opprettholde relasjoner, og det økonomiske henger mye mer sammen med det sosiale enn det vi ser i vårt samfunn.

26

TEFT

Hege Bergljot Wallevik ved UiAs Institutt for utviklingsstudier disputerte 1. februar med avhandlingen «Generaliseringens kompleksitet: En fenomenologisk tilnærming til økonomisk aktivitet blant kvinner i Zanzibar by».

Det etnografiske fokuset i avhandlingen er kvinner og deres økonomiske aktiviteter i Zanzibar by, et muslimsk øysamfunn langs Swahilikysten i Øst-Afrika.

Ved å anvende et fenomenologisk perspektiv har målet vært å utforske hvordan kvinner engasjerer seg i økonomisk aktivitet, og særlig hvordan disse er innvevd i et gitt moralsk univers og de sosiale relasjoner som det konstituerer.

Videre er fokuset på hvordan kvinner gjennom sin økonomiske deltakelse reproduserer aspekter ved en livsverden og samtidig bidrar til end-

ring. Denne endringen ses som et resultat av et person-livsverden samspill og avhandlingen tar dermed også opp spørsmål om agens, kontekst og endring. Det argumenteres for deltagende observasjon som metodologisk tilnærming.

– Kvinners økonomiske aktiviteter må forstås gjennom å se hvordan dagliglivet er organisert og det er viktig å ta hensyn til kvinners erfaringer i forståelsen av deres økonomiske engasjement. Et slikt perspektiv, som et av flere, vil berike debatter om kjønn og utvikling. Særlig vil et perspektiv, basert i kvinners egne erfaringer, muliggjøre en kritikk mot generaliserte og forutinntatte forståelser om kvinner og måten de engasjerer seg i økonomisk aktivitet på, sier Wallevik, som disputerte ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Konsolidering for publiseringspoeng Av Tor Martin Lien I forhold til 2011 går UiAs totale publisering for 2012 litt ned. Men andelen bøker og artikler i kategorien for de vitenskapelig mest høyverdige publiseringene går marginalt opp.

Publiseringstallene for universiteter og høyskoler for siste år ble offentliggjort i april. Tallene viser at UiAs lille nedgang på 2,2 prosent i publisering er sånn midt på treet - andre universiteter har større nedgang. UiA har 459,9 publikasjonspoeng i 2012, mot 470,1 publikasjonspoeng i 2011.

Nedgangen er på 10,2 poeng - noe som for eksempel tilsvarer omlag to monografier, altså vitenskapelig bok utgitt av én forfatter.

Et gledelig trekk ved UiAs tall er at andelen av publiseringen i vitenskapelige tidsskrifter øker, mens andelen av antologi-publisering synker.

Det er i tråd med UiAs strategiske mål om høyere kvalitet på publiseringene, og bidrar også til økt andel av nivå 2-publisering.

Blant fakultetene er det Fakultet for teknologi og realfag som har flest publikasjonspoeng med 182,9 - opp fra 160,9 i 2011. Her har også andelen av nivå 2-publisering økt godt.

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har også god økning, fra 37,7 poeng i 2011 til 46, 6 i 2012. Også her viser tallene at kvaliteten øker,

det vil si at nivå 2-andelen øker.

Fakultet for kunstfag går litt tilbake, fra 15,2 poeng i 2011 til 10,6 i 2012. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har redusert publiseringspoengene fra 111,2 i 2011 til 97 i 2012, men samtidig har andelen av nivå 2-publisering økt fra 11,9 til 14,5 prosent.

Fakultet for humaniora og pedagogikk går også ned - fra 144,7 publikasjonspoeng i 2011 til 121,2 poeng i 2012. Også nivå 2-andelen synker fra 19,8 prosent i 2011 til 15 prosent i 2012.

TEFT 27

MUSIK ALSK IDENTITET

MUSIK ALSK IDENTITET

Pop-produksjon

- ein studie i musikalsk identitet I følgje doktorgradsstipendiaten Eirik Askerøi kan det å vere artist samanliknast med å kle seg: Det handlar om å byggje ein stil og dermed ein identitet. Lyden blir kleda, der musikalske detaljar blir lagde lag på lag og skaper ein heilskap. tekst: Christina Thommesen foto: Eirik Helland Urke

Element speler saman Kva er sound, og kva er det som gjer at vi som lyttarar greier å knyte ganske sterke band, assosiasjonar og kjensler til både låtar og artistar?

Korleis kan det ha seg at songar og artistar som hadde sin glansperiode lenge før nokon av oss eingong var fødde, er ikoniske den dag i dag?

Attpåtil har desse artistane ikkje berre skapt eit uttrykk som har halde seg gjennom tidene, men som andre stadig prøver å gjenskape anten i si originale form eller i modernisert form.

Det er nettopp det bakanforliggjande Askerøi har studert over ein periode på tre og eit halvt år – mekanismane som skaper musikken, identiteten, særpreget.

– Musikk er meir enn ord og melodi. Det er ikkje nok å studere teksten dersom ein ønskjer å analysere ein song. Ein må sjå på summen av alle musikalske detaljar, fordi det er desse detaljane som til saman gjenspeglar og samtidig underbyggjer artisten sin identitet, fortel Askerøi.

Askerøi referer til omgrepet «sonic markers», såkalla lydmarkørar, når han forklarer musikalske detaljar. Det er teknologien, val av instrument, av band, av produsent, sett i forhold til artisten, som skaper lydbiletet.

Lyd og innhald Askerøi er fødd i Tønsberg og bur i Oslo. Han arbeider som utøvande musikar, primært som 28 TEFT

TEFT 29

MUSIK ALSK IDENTITET

MUSIK ALSK IDENTITET

Element i fortolkinga Sound kan assosierast med tid, stad eller produsent. Vi kan snakke om 60-talssound, 80-talssound, Motown-sound eller lyden av Timbaland, Phil Spector eller Martin Hannett.

Slik særeigen sound, som består av eigne musikalske kodar, har fått meininga si styrkt i ein spesifikk historisk kontekst, men er i tillegg blitt farga av produsentane og/eller artistane, med sine særlege kjenneteikn.

Når desse musikalske kodane blir tekne i bruk i ein ny kontekst, tener dei ei rekkje narrative (forteljande) formål i musikken – dei blir lydmarkørSAMANHENG: Det er fleire faktorar som speler inn ved danninga av ein musikalsk identitet – frå ulike musikalske detaljar i ein låt til dei kontekstuelle omstenda omkring låten, og dessutan media og artisten sin eigen personlegdom. Dette er noko av det som er med på å gjøre artisten gjenkjenneleg.

gitarist, i tillegg til å drive musikkstudioet Parachute Studio. Han har ein mastergrad i musikkvitskap ved UiO, og har vore gitarist i fleire band, men har òg arbeidd som tekstforfattar, komponist, vokalist og produsent.

Tidlegare i år disputerte Askerøi for ph.dgraden ved Fakultet for kunstfag, spesialisering i utøvende musikk. Det var den første disputasen i UIAs doktorgradsprogram i rytmisk musikk, og dermed den første disputasen i det einaste spesialiserte doktorgradsstudiet innanfor rytmisk musikk i Noreg, skriv universitetet på nettsida si.

Gjennom analyse av eit utval av pop-produksjonar studerte han forholdet mellom musikalsk lyd og identitet. Han undersøkte korleis lydmarkørar bevisst blir brukte som forteljargrep i musikken, men òg korleis dei kan oppstå i dialog mellom menneske og teknologi.

Eit døme er Morrisseys «Something Is Squeezing My Skull», ein låt som framstår som ein 30

TEFT

kommentar retta mot samfunnet, både gjennom songteksten og den vokale produksjonen – gjennom korleis låten er komponert og produsert. Tungt trommespel og elektrisk gitar speler saman med ei tydeleg stemme som «syng faretruande reint» for å bli ein del av forteljargrepet i formidlinga.

Askerøi er oppteken av å forklare at det som oppstår i dialogen mellom artisten og teknologien, går opp i ein større heilskap. Ein er nøydd til å ta omsyn til dei kontekstuelle omstenda.

I tillegg til dei musikalske detaljane i ein låt, er det mykje som påverkar korleis ein artist blir identifisert av lyttarane – alt frå hans eigen artistiske personlegdom, klesstil og språkbruk til media, musikkvideoar og historiske og biografiske aspekt speler inn og speler saman.

Korleis stemma er kledd I innspelt musikk er stemma kanskje den mest framtredande indikatoren på identitet. Men

også her speler teknologien ei sentral rolle for kva som blir formidla. Med stadig meir spreiing av plater gjennom 1920-åra fekk ein òg høve til å høyre den same framføringa fleire gonger, og også lære av desse innspelingane. Den amerikanske blues-songarinna Ida Cox er eit døme på dette. Det avgrensa frekvensspekteret i tidlege innspelingar (200–2000 Hz – omtrent som ein litt dårleg telefon) gav ein nasal kvalitet til musikken. Gjennom å lære seg låtar og songstil gjennom desse innspelingane la ho seg òg til ein særeigen nasal stemmeklang.

Askerøi trekkjer òg fram produsenten Sam Phillips, som samarbeidde med mellom andre Elvis Presley og Johnny Cash. Trass i at musikken blei spelt inn i eit ørlite rom, greidde dei med teknologiske grep, som til dømes slap echo, å få låtane til å høyrast ut som om dei blei spelte inn i eit mykje større rom. Phillips er derfor eit tidleg døme på bruken av «virtuelle rom» i innspelingar.

«Hurt», ein låt som er strippa ned til berre Cash og kassegitaren hans. Eit slikt forteljargrep er i stor grad med på å skape eit heilt anna uttrykk i låten. Dernest er samanhengen mellom bileta i musikkvideoen og lydbiletet i coverversjonen med på å endre meininga i tekstinnhaldet totalt.

– Kor viktig er det for ein artist å ha ein tydelig identitet?

– Å ha ein tydeleg identitet er svært viktig for ein artist. Mykje av denne identiteten blir skapt gjennom musikalske grep, og i den grad ein kan tilskrive noko av identiteten til lydbiletet, blir det eit viktig element. Men det er som nemnt

« Å ha ein tydeleg identitet er svært viktig for ein artist. Mykje av denne identiteten blir skapt gjennom musikalske grep, og i den grad ein kan tilskrive noko av identiteten til lydbiletet, blir det eit viktig element.

Men det er som nemnt ikkje det einaste som er viktig, for lyden er berre éin del av identiteten» Eirik Askerøi

ar. Døme på dette er The Strokes, Beck og Amy Winehouse. Musikken ber tydeleg preg av inspirasjon frå populærmusikk frå tidlegare tiår, men fordi musikken også fungerer saman med ulike moderne musikalske og ikkje-musikalske detaljar, blir han aktuell – og populær – også i dag.

– Ein har alltid søkt etter å skape noko særeige, men i større grad enn tidlegare blir lyden av eldre innspelingar, det vi kan kalle lydhistoria, brukt som kompositorisk verkemiddel, fortel Askerøi.

Flytande grenser Meiningsinnhaldet i ein låt, og formidlinga av ein låt, kan bli forandra og påverka også av måten artisten speler eit instrument på. Eit døme er Johnny Cash sin cover av Nine Inch Nails’ låt

ikkje det einaste som er viktig, for lyden er berre éin del av identiteten.

Gjennom ei over 100 år lang opptakshistorie er særpreg og originalitet når det gjeld produksjon av musikk, blitt ein integrert del av det musikalske uttrykket. Slik vil det òg vere i framtida, meiner Askerøi.

– Eg trur alle er interesserte i å skape noko nytt, og eg trur at grensegangar mellom stilar og sjangrar framleis vil flyte inn i kvarandre. Nye musikkinstrument eller å ta i bruk instrument i nye samanhengar, nye måtar å setje låtar saman på, nye artistar, nye tider – alle desse faktorane vil framleis vere med på å setje preg på artistar, identiteten deira og det moderne lydbiletet, avsluttar han.

TEFT 31

DYR OG FORSKING

MENNESKET SIN BESTE VENN: – Dei held oss friske og raske, både i kropp, sinn og sjel viser forskinga, seier førsteamanuensis Berit Johannessen.

Dyrebar kontakt Dei har tillitsfulle auge og er trufaste bestevenner.

Men dyr kan òg fungere som pelskledde lykkepiller. tekst: Christina Thommesen foto: Sondre Steen Holvik

Det dei dyrekjære har visst i all tid, er medisinsk bevist: Firbeinte har ein terapeutisk verknad på tobeinte. Forsking viser at produksjonen av hormon som gjer oss lykkelege og avslappa, aukar i samvær med dyr.

Dyreassistert terapi (DAT) er eit relativt nytt fenomen i Noreg, men internasjonalt er dei pelskledde vennene våre blitt brukte i helsefremjande arbeid i fleire år.

Saman med den tidlegare masterstudenten Siri Merete Skjørestad har førsteamanuensis Berit Johannessen sett nærmare på korleis menneske med psykiske lidingar opplever å ha hund. Konklusjonen, som no er publisert i det vitskaplege tidsskriftet Journal of nursing education and practice. underbyggjer det internasjonale studiar har vist i ei årrekkje: Dyrehald styrkjer helsa vår, både fysisk og psykisk.

Lindrande påverknad I Noreg er kvar femte person plaga av ei psykisk liding. Mest utbreidd blant dei psykiske lidingane er angst og depresjon, som vanlegvis blir behandla ved hjelp av samtaleterapi og medisinering.

32

TEFT

Eit anna alternativ for behandling av mentale lidingar er nettopp antrozoologi.

– Menneske og hundar passar i grunnen godt saman, oppsummerer rettleiar ved masterstudiet i helsefag og bachelorstudiet i sjukepleie ved UiA, Berit Johannessen.

Ho var rettleiar for Skjørestad då ho skreiv masteroppgåva «Logrende trøst – Hvordan opplever mennesker med psykiske lidelser å ha hund».

Gjennom intervju og observasjonar av fem personar med psykiske lidingar, og hundane deira, fann Skjørestad ut at samværet med dyra gjorde at den sosiale og fysiske kvardagsaktiviteten til eigarane auka, og at det styrkte ei ibuande ansvarskjensle overfor hundane. Eigarane kjende seg òg sterkt knytte til dyra, og såg på dei som familiemedlemmer.

(21), som kikkar kjærleg på Nikki. Olsen arbeider med ei bacheloroppgåve om bruk av hund i psykisk helsearbeid.

Ved sida av studia arbeider begge som hjelpepleiarar. Kaldager fortel at Trym av og til har vore med henne på jobb.

– Korleis responderer eldre og pasientar når Trym kjem?

– Dei er svært interesserte i han. Dei livnar til og smiler. Til og med dei som ikkje hugsar så godt, hugsar Trym. Dei som ikkje er så glade i han, held litt avstand, og dei som er glade i han, spør kvar dag etter han, seier Kaldager.

Ho bøyer seg smilande og klappar Trym, som ligg trufast ved føtene hennar.

– Eg bruker Trym som samtaleemne og som avleiing om det trengst.

– Livnar til På pauserommet i bygget for idrettsmedisinske fag ved universitetet er stemninga leiken. Nikki, den ni veker gamle parson russell-terrieren geispar høglydt til glede for dei observerande.

Rettleiar Berit Johannessen omfamnar tett den vesle kroppen og stryk han ømt.

Til stades er også Silje Kaldager (27), som skriv masteroppgåve om eldre heimebuande som har hund, og studenten Elisabeth Olsen

Meistringskjensle Intervjuobjekta som Siri Merete Skjørestad var i kontakt med under arbeidet med avhandlinga si, hadde psykiske lidingar som schizofreni, maniskdepressivitet og angst. Ved hjelp av intervju undersøkte ho kva eigarane opplevde som positive og negative sider ved å ha hund. Ho brukte òg observasjon som metode og såg primært på korleis hund og eigar samhandla, og korleis hunden framstod, om han var frisk og rein.

TEFT 33

DYR OG FORSKING

DYR OG FORSKING

litet. Men det er viktig at hunden ikkje blir eit leiketøy i kvardagen, poengterer rettleiar Berit Johannessen.

– Å ha hund passar ikkje for alle psykisk sjuke, dei må kunne greie å handtere ein hund og det ansvaret dei tek på seg over lang tid, seier Johannessen.

– Hunden må haldast reinsleg og få daglege turar. Det er ein fulltidsjobb.

For mastergradsstudenten Skjørestad verka det som om alle intervjuobjekta delte dette synet. Å ha hund kunne òg hindre dei i å reise på ferie, og det kostar pengar å ha hund, men dette syntest ikkje eigarane var særleg negativt samanlikna med alt det positive dei opplevde med hunden.

Behov for kunnskap Under arbeidet med avhandlinga opplevde Skjørestad også varierande tilbakemeldingar frå intervjuobjekta om støtta dei opplevde frå sjukepleiarar og helsepersonell når det gjaldt

«Helsepersonell manglar kunnskap om emnet, fordi det ikkje er ein del av pensum på skulen. Derfor har dei heller ikkje forståing for det som behandlingsform» Berit Johannessen dyreassistert terapi som behandlingsform i helsefremjande arbeid.

Nokre av helsearbeidarane helste på hunden ved heimebesøk og sa seg einige i dei positive effektane ved å ha hund. Ein av sjukepleiarane hadde òg rådd eigaren frå å gi bort hunden nettopp på grunn av den positive verknaden han hadde på vedkomande.

Men det var òg tilfelle der intervjupersonane sakna oppmuntrande støtte frå helsepersonellet når det gjaldt forholdet mellom hund og eigar. Dei ønskte at pleiarane skulle vere meir opptekne av hunden, og at dei brukte han meir aktivt i sosial terapi, for eksempel ved å la eigare ta med hunden på hundekurs.

– Helsepersonell manglar kunnskap om emnet, fordi det ikkje er ein del av pensum på skulen. Derfor har dei heller ikkje forståing for det som behandlingsform. Dei ser det heller som alternativ behandling. Dersom dei sjølve har dyr, kjenner dei nok att nokre av dei kjenslene som pasientar opplever i samvær med dyr. Men det viktigaste er at kunnskapen må liggje til grunn for ei betre forståing, seier rettleiar Berit Johannessen.

Eit friskare Noreg I historisk samanheng var psykiatriske sjukehus knytte til gardar og gardsbruk, men i moderne tid blir dyreassistert terapi sett på som

HELSEGEVINST: Meir sosialisering og betre humør er døme på dei fordelane som intervjuobjekta med psykiske lidingar opplever ved det å ha hund.

Her er masterstudent Silje Kaldager, førsteamanuensis Berit Johannessen og bachelorstudent Elisabeth Olsen på tur med Trym og Nikki.

Eigarane fortalde at hundane var ein inspirasjon for dei i kvardagen. På grunn av hundane var dei «tvinga» til å gå ut på tur, noko som igjen førte til at dei kom i samtale med barn som ville klappe hundane, og med andre menneske.

«Fordi eg har angst, var eg nesten alltid åleine heime. Om venner bad meg med ut, så torde eg ikkje å vere med. Så det å ha hund har hjelpt meg mykje. Eg må berre gå ut, og alt har vore mykje betre for meg sidan eg fekk meg hund», fortalde ein hundeigar.

mer ikkje, dei berre elskar.»

For alle intervjuobjekta var det vanskeleg å vere borte frå hunden, sjølv om det var i korte periodar. Hos ein av eigarane hadde hunden fleire gonger til og med vore årsaka til at ho ikkje tok sitt eige liv. Vedkommande opplevde ei sterk ansvarskjensle overfor hunden og ville ikkje la han vere åleine i verda.

«Ho heldt meg oppe, eller korleis skal ein seie det? Ho heldt hovudet mitt over vatnet», sa vedkomande.

Eit familiemedlem Intervjuobjekta knytte så sterke band til hundane sine at dei såg på dei som eigne barn, og dei kunne ikkje førestille seg eit liv utan. Alle brukte hunden som samtalepartnar, og dei understreka det faktumet at det verka som om hunden elska dei – grenselaust.

«Dei fortel ikkje ting vidare til andre, dei døm-

Påverkar helsa Oxytocin er eit velværehormon som blir frigjort i kontakt med andre, for eksempel når vi klemmer Studiar viser ikkje berre at vi produserer dette hormonet i samvær med dyr, men òg at dyr gjer det same i samvær med menneske.

Intervjuobjekta i avhandlinga fortalde at hundane heile tida fekk dei i betre humør. Hundane

34

TEFT

kom med logrande hale, dei blei oppspilte, eller dei kravde tid og merksemd frå eigarane sine.

«Eg kunne rett og slett ikkje setje meg ned og føle meg elendig», sa ein av dei. Å ha hunden ved sida av seg i vanskelege tider gav dei ei kjensle av tryggleik, komfort og vilkårslaus kjærleik.

Alle eigarane opplevde òg at hundane reagerte på sinnstilstanden til eigarane. Når eigarane var inne i ein depresjon eller var triste, følte dei at hunden søkte kontakt. Det gjorde han ved å leggje hovudet i fanget til eigaren, ved å vere klengjete, ved å slikke bort tårer eller «kommunisere» verbalt ved å klynke.

Meir ansvar – Som du forstår, peiker fleire bevis og studiar i den retninga at dyr har ein positiv verknad på helsa vår. Pasientar med psykiske lidingar får ei større meistringskjensle og ein betre livskvaTEFT 35

ei ikkje-vitskapleg behandlingsform, som det ikkje er dokumentert fungerer.

– Det handlar om verdsetjing av forsking i den kulturen vi lever i – det er ikkje før det er vitenskapeleg bevist at vi satsar på det, meiner Johannessen, og legg til at dyreassistert terapi no er eit område i Noreg som er under utvikling.

Det finst gardar som tek imot menneske som har medisinsk og psykisk nytte av samvær med husdyr, for eksempel Antrozoologisenteret på Ås. Senteret har arbeidd med dyreassistert terapi sidan dei starta med eit forskingsprosjekt på Sunnaas sjukehus i 2007, og dei arbeider primært med forsking, praktisering og utdanning av hund/menneske-ekvipasjar.

Her blir det utdanna menneske som vil arbeide med dyreassistert terapi, mellom anna

psykologar, fysioterapeutar, lærarar og andre innanfor helse-, sosial- og pedagogikkfeltet.

– Innanfor psykologi, vil det seie at det er feil å behandle ved hjelp av samtaleterapi og medisinering?

– Nei, det er ikkje feil, men det er mangelfullt.

Medisinering kan dessutan gi biverknader, svarer Johannessen. – Kva om det hadde vore tilstrekkeleg å behandle nokre av tilfella ved hjelp av dyr, eller hatt dette som behandlingsform i tillegg til terapi? spør ho.

– Men vi er i startgropa, og det går rette vegen no når det blir sett i gang fleire tiltak for å tilby dyreassistert hjelp til pasientar, og for å utdanne helsepersonell og trene dyr. Det er klart at Helse-Noreg kjem til å bli friskare, avsluttar Johannessen.

Markerte nytt fagområde Heile 150 forskarar og fagpersonar frå heile Sør-Noreg var med då Universitetet i Agder og fylkesmennene i Aust-Agder og VestAgder arrangert ein eigen konferanse om antrozoologi på Campus Grimstad måndag 15. april. tekst og foto: Jan Arve Olsen

– Eg er positivt overraka over interessa. Konferansen blei rett og slett overbooka. Hadde det ikkje vore for at det kom nokre avbestillingar i siste liten, måtte vi ha flytta han til ein annan stad på campus på grunn av plassmangel, seier ein av initiativtakarane til markeringa, professor Anne Marie Støkken ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA. Formålet med konferansen var å formidle kunnskap om og erfaringar frå bruk av dyr i ulike velferdstenester, og innleiarane på konferansen var forskarar frå Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås og frå UiA, og dessutan lokale aktørar med eigne erfaringar på dette området, mellom anna frå Inn på tunet-tilbod og dyreassisterte intervensjonar (DAI).

Ungt fagfelt Kunnskap om dyreassisterte aktivitetar høyrer med til fagområdet antrozoologi, som er eit relativt ungt fagfelt, men internasjonalt i sterk ut36

TEFT

vikling. Ved hjelp av kunnskap frå ei rekkje ulike fag studerer ein samhandling mellom dyr og menneske i ulike samanhengar, mellom anna kva slik samhandling kan ha å seie for barn og vaksne med ulike behov.

– Det er dokumentert at samhandling med dyr kan ha ei rekkje positive fysiologiske og psykologiske effektar, mellom anna redusert stress, lågare blodtrykk og mindre angst og depresjon.

Vidare er det påvist at samvær med dyr også kan ha effektar som auka motivasjon og sjølvkjensle, og at ein opplever ein forbetra livskvalitet, fortel Anne Marie Støkken.

UiA har no etablert ei eiga antrozoologi-gruppe, som skal sjå på om ein kan utvikle tverrfaglege og fleirfaglege forskingsprosjekt både internt ved UiA, men også i samarbeid med andre. Det er venta at dei første av desse prosjekta kan bli avklart i løpet av året.

– I det heile går vi ei spennande tid i møte på dette området, seier Anne Marie Støkken.

Titan til folket STOR INTERESSE: Tre av eldsjelene bak konferansen: universitetslektor Elsebeth Krøger, Institutt for helse- og sjukepleievitskap ved UiA, professor Anne Marie Støkken, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA, og fylkesagronom Lisbeth Svendsen Kismul i landbruksog beredskapsavdelinga hos Fylkesmannen i Aust-Agder.

I forsøkslaboratoriet ved UiA i Grimstad blir det forska på ein ny metode for utvinning av titan, som potensielt kan ha store miljømessige fordelar.

Sidan andre verdskrigen har produksjonen av titan vore uendra, ein produksjonsprosess som er kompleks, kostbar og energikrevjande.

Tekst: Christina Thommesen Foto: Sondre Steen Holvik

TEFT 37

TEMA • XXXX

TEMA • XXXX

pen, for eksempel i samband med protesar, og metallet held seg like godt år etter år, seier Middleton.

Titan kan òg inngå kjemiske sambindingar med andre stoff. Titanoksid er eit eksempel på dette. Blandinga blir brukt som pigmenttilsetjing i måling for å gi kvit farge, og titanoksid blir dessutan brukt i kosmetikk, tannkrem, medisinar og matvarer.

I verdssamanheng er Noreg eit stort titanland. Dei største ilmenittreservane i Europa ligg i Sokndal i Rogaland. Der bryt Titania A/S seks millionar tonn ilmenitt årleg. Ilmenitten blir vidareforedla til titanoksid ved Kronos Titan i Fredrikstad.

Kroll-prosessen – Metoden for korleis titanmetall blir framstilt, har vore uendra i over 60 år, seier Middleton.

Produksjonsmetoden blir kalla kroll-prosessen, ein teknisk metode oppkalla etter oppfinnaren, Luxembourg-amerikanaren William J. Kroll.

Metoden går ut på å redusere titantetraklorid med metallisk magnesium ved 800–950 °C i ein beskyttande atmosfære av helium eller argon.

– Dette er både dyrt og miljøbelastande.

Spørsmålet er om vi kan utvinne titan ved ein enklare og rimelegare prosess. Og svaret er ja, ved hjelp av elektrolyse, seier Middleton.

Elektrolyse er ein metode for å skilje molekyl eller gjere om ulike salt til dei grunnstoffa dei består av, ved å sende elektrisk straum gjennom dei. Det blir gjort ved hjelp av ein elektrolytt og to elektrodar – ein negativt ladd katode og ein positiv ladd anode.

Spesiallaga omn i Grimstad I den nye elektrolyseprosessen som forskarane arbeider med, vandrar iona frå anoden (+) til den elektroden som har motsett lading til ionet, katoden (–), og det fører til ein elektrodeposisjon av reint titan.

– Prosessen går føre seg ved hjelp av ein spesiallaga omn som kan varmast opp til 2000 gradar celsius. Omnen er tømd for luft – vi gjer det eit par gonger for å sikre at all luft er ute – og så fyller vi han med edelgassen argon, forklarer Middleton.

Sjølve prosessen blir driven av ein transformator, medan eit eige kjøleanlegg kjøler ned utsida av omnen. Ei spesiallaga og avansert avtrekkshette, produsert av den lokale ventila-

sjonsbedrifta Ventec, hindrar røyk i å kom ut i rommet.

På veg mot hydrogensamfunnet?

I framtida er kanskje hydrogen og elektrisitet dei viktigaste energiberarane våre. Universitet i Agder har utvikla ein visjon om eit «hydrogensamfunn». Her er hydrogen og elektrisitet tenkte som dei viktigaste energiberarane. Begge kan framstillast ved hjelp av fornybar energi, og dei dannar derfor grunnlaget for nye, forureiningsfrie og berekraftige energisystem.

Sentralt i slike energisystem står produksjon av hydrogengass og deretter bruk av brenselceller for å omdanne den kjemiske energien i hydrogengassen til elektrisk energi.

Ei slik omlegging av energisystemet er inga enkel utfordring. Det vil mellom anna stille krav til utvikling av ny teknologi og ekstrem forbetring av kjend hydrogenteknologi.

Professor Peter Hugh Middleton er sterkt involvert i dette arbeidet. Ved sida av forsking på produksjon av titan, forskar han òg på termoelektrisk materiale. I tillegg er han leiar for eit forskingsprosjekt om utvikling av brenselceller ved bruk av hydrogen.

ROMFART OG PROTESAR: Titan har det største styrke/vekt-forholdet av alle vanlege brukte legeringar, noko som gjer metallet til eit mykje brukt materiale i gjenstandar som må vere sterke, men samtidig lette. Eigenskapane til metallet gjer at det i dag blir mykje brukt i fly- og romfartsindustrien, men også i produksjon av protesar, smykke, kosmetikk, tannkrem, medisinar og matvarer.

«Et viktig egenskap ved titan er at den aldri ruster. Derfor kan den brukes inne i kroppen, der det holder seg like godt år etter år» Peter Hugh Middleton

Professor Peter Hugh Middleton og teamet hans ved Institutt for ingeniørvitskap i Grimstad har i halvtanna år arbeidd med å utvikle ein ny prosess for produksjon av titan. Arbeidet skjer i samarbeid med Kristiansand-baserte Norsk Titanium Technology, eit selskap i Scatec-gruppa til Alf Bjørseth, og forskingsstiftelsen SINTEF i Trondheim.

– Vi arbeider med ein prosess basert på elektrolyse, som potensielt kan ha store miljømessige fordelar. Både ved at uønskte kjemiske sambindingar som blir brukte i dag, kan bli overflødige, og ved at energiforbruket i produksjonsprosessane kan reduserast kraftig, seier professor Middleton.

– Det er i det heile eit spennande arbeid, som 38 TEFT

baserer seg på tidlegare arbeid gjort ved SINTEF og finansiert gjennom Norsk forskingsråd.

I det samarbeidet vi er ein del av no, prøver vi å skalere opp den nye prosessen til produksjonsnivå, ein viktig del som det er svært interessant å vere med på, fortel han.

Etterspurt materiale I dag er det mangel på titan. Produksjonsmåten gjer i tillegg at prisen er høg. For framtida kan ei «kommersialisering» av produksjonsprosessen føre til vekst innanfor eit nytt industriområde, nye arbeidsplassar og i tillegg billigare titan.

– Titan er eit uedelt lettmetall som stadig oftare blir utnytta som materiale. I industriell samanheng er metallet svært viktig. Titan har

det største styrke/vekt-forholdet av alle vanleg brukte legeringar, så det er ypparleg å bruke til gjenstandar som må vere sterke, men samtidig lette, seier Middleton.

Sterkast metall Titan har mindre tettleik enn stål, og kombinasjonen låg vekt og høg styrke har for lengst gjort titan til eit mykje brukt materiale i fly- og romfartsindustrien.

Titan blir òg brukt i klokker, briller, smykke og andre gjenstandar som ofte er i berøring med hud. Det er nemleg eit materiale ein ikkje kan bli allergisk mot, og det er derfor ei god erstatning for nikkel. Titan er også blitt brukt i bygningar, for eksempel Guggenheim-museet i Bilbao. I Moskva er det 40 meter høge minnesmerket over Jurij Gagarin – det første mennesket i verdsrommet – laga av titan, på grunn av dei attraktive fargane og den rolla dette metallet har spelt i romfartshistoria.

– Ein viktig eigenskap ved titan er at det aldri rustar. Derfor kan det òg brukast inne i krop-

NY PROSESS: Metoden for korleis titanmetall blir framstilt, har vore uendra i over 60 år. Ved UiA i Grimstad forskar no professor Peter Hugh Middleton og teamet hans på ein ny metode for å utvinne titan ved hjelp av elektrolyse.

TEFT 39

Returadresse: Formidlingsavdelinga UiA, Postboks 422, 4604 KRISTIANSAND

B FOKUS PÅ MOBBING: Vinnerne av årets Eilert Sundt-pris gikk til Karen Thorsen, Frida Hautala, Heidi Samuelsen, Kristoffer Andersen og Cecilie Langemyr fra Dahlske videregående skole i Grimstad. Ungdomsforskerne gjennomførte i vinter et forskningsprosjekt om mobbing i Grimstad og Arendal. Juryen var imponert over pågangsmot og datainnhenting, og syntes de viste svært god forståelse av hva forskning er. Den berømmet ungdommene for å ha diskutert sine egne funn med flere fagpersoner på nasjonalt nivå, og at de formidlet intervjuene på en måte som tilfører kunnskap til besvarelsen. (Foto: Anne Falch Skaran)

www.uia.no