TEFT 1/2011

Forskingsmagasin frå Universitetet i Agder NR 1 2011

Interkommunalt samarbeid Analyserer drikkevannet side 6 Portrettet: Dag Ingvar Jacobsen side 14 Energigjenvinning på skip side 24 FEM RÅD MOT FLÅTT side 28 satser på språkforskning side 32

I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • Ko m m u n e r

Forskingstid og publiseringspoeng Interkommunalt samarbeid 3–5 Analyserer drikkevannet 7–9 Verdiforankring i skolen 12–13 Portrettet: Dag I. Jacobsen 15–18 Ph.d. i bedrift 21–23 Energigjennvinning 24–25 Mikrofinans 26–27 Flått 28–30 Multimodalitet 33–37

Forskinga ved universiteta og høgskulane i Noreg blir målte etter eit sinnrikt system.

Publikasjonane blir vurderte etter kvalitet og omfang, og får poeng etter ein målestokk universiteta og høgskulane sjølv, gjennom publiseringsutvalet under Universitets- og høgskulerådet, blir einige om.

Forskingspubliseringa ved UiA auka med 52% frå 2009 til 2010, til 448,3 poeng. UiA har 555 tilsette i undervisnings- og forskarstillingar (inkludert stipendiatar og professorar i bistilling).

Kvar tilsett publiserte altså i gjennomsnitt forsking tilsvarande 0,8 poeng. Det er på linje med publiseringshyppigheita ved NTNU, NHH, UiS og UMB. Vi synest det er grunn til å merke seg og glede seg over denne utviklinga. Det har kravd stor innsats frå landsdelen og universitetet å byggje opp UiA i storleik og kvalitet på denne måten.

Sjølv med ei finansiering som er monaleg lågare ved UiA enn ved dei meir etablerte universiteta, har UiA makta å byggje seg opp både når det gjeld utdanning og vitskapleg produksjon.

Slike resultat kjem ikkje av seg sjølv. Det har kravd mykje og målretta arbeid både frå forskarane og frå støttetenestene rundt. Med den finansieringa UiA har har det ikkje vore mogeleg å gi forskarane forskingstid på line med tilsette ved dei fleste andre av universiteta i Noreg. Det har kravd mykje av mange ved institusjonen, som merkar dei sterke forventningane frå studentar, kollegaer og leiing, og som samstundes kjenner at dei ikkje har god nok tid til alle arbeidsoppgåvene.

Når universitetet no kan glede seg over gode resultat er det grunn til å rose alle dei som har vore med på det store lyftet. UiA har framleis eit godt stykke veg å gå. Vi kan ikkje lene oss tilbake og avslutte arbeidet. Vi har framleis høge ambisjonar for verksemda, både når det gjeld resultat og rammevilkår. Men vi må kunne glede oss over framgangen undervegs.

Tro 38–39

Torunn Lauvdal rektor

Teft forskingsmagasin Utgjevar: Universitetet i Agder Ansvarlig redaktør: Dag Gjerløw Aasland (dag.g.aasland@uia.no) Redaktør: Jan Arve Olsen (jan.a.olsen@uia.no) Redaksjonsråd: Kjell Tybring Andresen (kjell.t.andresen@uia.no ), Helge Simon Møll (helge.s.moll@uia.no), Tor Martin Lien (tormartin.lien@uia.no), Anne Falch Skaran (anna.f.skaran@uia.no) Magasinkonseptet er utvikla av UiA i samarbeid med Mediepartner A/S og Agendum. Tekst, foto, design og layout til denne utgaven: UiA og Agendum Forsidefoto: Sidsel Jørgensen. Baksidefoto: May Elin Aunli Trykk: Birkeland Trykkeri. Opplag: 3500 Redaksjonen for TEFT 1 2011 avslutta 15. april 2010. ISSN 1890-8055 (trykt utgåve) ISSN 1891-4217 (elektronisk utgåve)

Abonnementet er gratis. Bestill abonnement hos Formidlingsavdelinga UiA via telefon 3814 10 00, e-post: postmottak@uia.no eller post: UiA, Postboks 422, 4604 Kristiansand.

Regionale råd gir økt politisk styring Det er i regionrådene norske lokalpolitikere tar opp regionale utfordringer og setter dem på dags­ orden. Men vedtakene overlater de til sine re­ spektive kommunestyrer. Slik fungerer Norges regionråd som politiske tilleggsarenaer for lokal­ politikere, mer enn arenaer som styrer over kom­ muneovergripende oppgaver.

Av Jan Arve Olsen

Overgripende beslutningsprosesser i Kommune-Norge ligner dermed på EU: Regionrådene initierer og diskuterer saker som angår medlemmene, mens bindende vedtak i kommuneovergripende saker overlates til den enkelte kommune.

– Vel, helt identisk med EU er det jo ikke.

Men det er likt i den forstand at regionrådene ikke fatter beslutninger på vegne av kommunene som er med. Vedtakene fattes i kommunene, sier professor Dag Ingvar Jacobsen ved UiAs Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag.

Har kartlagt kommunesamarbeidet I snart halvannet år har Jacobsen og hans kolleger Eva Kvelland, Charlotte Kiland og Fredrik Skau Gundersen sett nærmere på nær en tredel av det interkommunale samarbeidet i Norge – det vil si all formalisert interkommunalt samarbeid som ikke er organisert gjennom kommunale aksjeselskaper (KAS) eller interkommunale selskaper (IKS).

Arbeidet, som ble avsluttet i april, er gjort på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Fokus har vært på den eldste lovregelen fra 1921 om interkommunalt samarbeid,

§ 27, i kommuneloven. Denne åpner for at kommuner og fylkeskommuner kan opprette et felles styre for å løse felles oppgaver som gjelder drift og organisering, som for eksempel lønninger, IKT og skatteinnkreving – og samarbeid gjennom regionråd.

– Hensikten har vært å lage en ensartet oversikt over omfang, organisering og virkemåte når det gjelder denne type interkommunalt samarbeid. Det er noe som vi ikke har hatt før, forteller Jacobsen.

– Et uoversiktelig område Kartleggingen til Jacobsen og hans kolleger viser at alle norske kommuner, både store og små, deltar i interkommunale samarbeid, i gjennomsnitt på 3-5 områder.

– Områdene det samarbeides om varierer veldig. Det samme gjør faktisk også kunnskapene om hvilke områder en samarbeider om.

Generelt kan en si at mange kommuner ikke har god oversikt over dette på topplan, av ulike grunner. Men nede på det enkelte område er både oversikten og samarbeidet godt, sier Jacobsen.

Forskeren: Dag Ingvar Jacobsen Foto: Sidsel Jørgensen TEFT 3

I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • Ko m m u n e r

I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • Ko m m u n e r TILLEGGSARENA: De fleste norske lokalpolitikere ser på regionrådene som politiske tilleggsarenaer der de kan ta opp kommuneovergripende saker og sette dem på dagsorden. Beslutningene gjøres imidlertid i kommunestyrene.

(Her fra et skolebesøk i bystyresalen i Kristiansand.)

Foto: Sidsel Jørgensen

Ingen økonomisk gevinst Kommunene selv oppgir at hovedhensikten med å delta i interkommunale samarbeid, er at oppgavene de løser, for eksempel knyttet til barnevernstjenester, som krever en viss standard, ser de seg som enkeltkommuner best tjent med å løse i et samarbeid med andre.

– Svært få samarbeid viser til økonomsk gevinst. De viser i stedet til en gevinst i tjenestekvalitet. I den grad de viser til innsparinger, viser de også til at besparelsene er gått inn i samarbeidet igjen og er brukt på å høyne kvaliteten på oppgaveutførelsen.

Er politiske arenaer Funnene i undersøkelsen viser også at det er to typer interkommunalt samarbeid som faller inn under lovens paragraf 27: Produksjonsrettede samarbeid og styringsrettede samarbeid.

Det første karakteriseres av fokus på tjeneste­ yting, altså praktisk samarbeid om lovpålagte tjenester. De andre er regionrådene, som er politisk-administrative arenaer der kommune­ overgripende saker av så å si alle slag diskuteres.

– Det er altså slik at regionrådene ikke er et styringsorgan for produksjonsrettede tjenester i kommunene. De er i stedet politiske tilleggs­ arenaer der saker som en kommune er for svak til å ta opp alene, kan tas opp. Det kan være vegspørsmål, ønsker om flyplassutbygging eller regional brannverndekning, sier Jacobsen.

– Personlig må jeg si at funnene våre viser at de er mindre styringsorgan og mer politiske tilleggsarenaer enn det jeg hadde trodd i utgangspunktet, sier han.

– Neppe et demokratisk problem Kritikere av regionrådene i Norge hevder blant annet at slike råd er problematiske, demo­ kratisk sett, fordi de kan oppfattes som et 4. forvaltningsnivå etter stat, fylke og kommune, selv om de ikke fatter bindende vedtak – og at representasjonen til rådene ikke er folkevalgt, men folkefolkevalgt.

– Våre funn viser at det neppe er så enkelt som dette. I alle regionråd og i styrene i interkommu-

4 TEFT

nale samarbeid sitter det politikere fra alle leirer, ofte toppolitikere og ofte rådmenn også. Og når representasjonen er så bred som den er, er det vanskelig å si at rådene er udemokratiske, sier Jacobsen.

– Jeg vil heller snu problemstillingen på hodet og spørre: Er det et problem at lokale og regionale oppgaver delegeres til kommunale toppolitikere?

Gir økt politisk styring I det hele tatt viser undersøkelsene som nå er gjennomført at det blant lokalpolitikerne selv er få motforestillinger mot interkommunale samarbeid med politikeroppnevnte styrer. Det gjelder også tilbakemeldingene fra opposisjonspartiene.

– Så lenge kommunestyrene også utpeker politikere fra de små opposisjonspartiene til interkommunale styrer, ses slikt samarbeid på som positivt. I tillegg til at små kommuner får en arena hvor de kan hevde sitt syn i saker som angår dem og deres tjenestetilbud, får et bredt spekter av lokalpolitikere samme mulighet til å hevde sitt syn. Samlet sett gjør det at politikerne oppfatter regionale råd og interkommunale

styrer som viktige tilleggsarenaer for politisk styring, snarere enn rene produksjonsrettede styrer. Interkommunalt samarbeid snarere politiserer kommunale oppgaver, enn det motsatte, sier Dag Ingvar Jacobsen.

Omfattende datagrunnlag Undersøkelsene som nå er gjort omkring interkommunalt samarbeid knyttet til kommune­ lovregelen fra 1921, er de mest omfattende av sitt slag til nå.

Teamet ved UiA har blant annet gjennomført telefonintervjuer med en rekke lokalpolitikere og rådmenn. Flere hundre kommunale internettsider er gjennomgått. Spørreundersøkelser via brev og e-post er gjennomført. Og det er foretatt dokumentstudier og saksgangsanalyser.

Undersøkelsene er et betydelig bidrag i arbeidet med å forstå hvordan interkommunalt samarbeid virker i Norge. Rapporten Evalu­ ering av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27 er i sin helhet tilgjengelig via nettsidene til Kommunal- og regional­ departementet.

Interkommunale regionråd I undersøkelsen er det kartlagt 69 forskjellige regionråd i Norge, der de fleste (52) har kommunelovens § 27 som lovgrunnlag for samarbeidet, samt 156 andre råd- og oppgavesamarbeid.

Godt nøgd med rapporten Kommunal- og regional­ minister Liv Signe Navarsete er godt nøgd med at rapporten viser at den politiske styringa av regionråd og interkommunalt samarbeid om administrative støtte­tenester er sterk.

– Evalueringa viser at den politiske styringa av interkommunal verksemd etter § 27 er meir direkte og til og med sterkare enn om ein kommune sjølv hadde tatt seg av desse oppgåvene og tenestene. Dette tyder på at det ikkje er så stor fare for demokratisk underskot ved interkommunale samarbeid som nokon vil ha det til, seier ho i ei melding.

I rapporten skriv forskarane at politikarane som sit i styra for desse interkommunale samarbeida er sentrale politikarar og at opposisjonspolitikarane også er med.

– Dermed får desse sakene mykje politisk merksemd. Eg er glad kommunane kan samarbeide om oppgåvene når dei finn dei beste og smartaste løysingane på tvers av kommunegrensene, seier Liv Signe Navarsete.

I Agder er det fem regionråd. De er: • Knutepunkt Sørlandet: Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla.

• Setesdal Regionråd: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Valle.

• Lindesnesregionen: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Åseral.

• Listerrådet: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.

• Østre Agder-samareidet: Arendal Vegårdshei.

I Agder er det i tillegg et ”utvidet regionråd”, Agderrådet, som inkluderer de fem regionrådene, samt LO, NHO og Kristiansand og Arendal kommuner. Dette er imidlertid vedtatt nedlagt.

(Kilde: Rapporten Evaluering av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27.)

TEFT 5

D r i kk e v a n n

D r i kk e v a n n

Fokuserer på ftalater Flere av vannene på Sørlandet inneholder mer plastmykner-kjemikalier enn sunt er.

Professor Alfred A. Christy jakter på gode rensemetoder.

– Alle drikker vann. Så alt som har med vann å gjøre er selvsagt spennende. Det gjelder også spørsmål som hvor sterkt er plastmyknerkjemikalier av typen ftalater til stede i ulike vannskilder – og hvordan kan de eventuelt renses bort? Det er dette vi ser på, sier professor Christy.

Frykten for helseskader fra ftalater har ført til at helsemyndighetene har satt en øvre grense for akseptabelt nivå på seks mikrogram ftalater per kubikkdesimeter vann. Nivåer ut over dette må renses ut.

I de syv vannprøvene som Christy og hans team har sett på, varierte mengden av DEHPftalater fra syv til 13 mikrogram per kubikkdesimeter. Det vil si at samtlige er over verdiene for akseptabelt nivå.

Felles ut – Analysen viser at de fleste ftalatene som er i overflatevann, kan bli fjernet ved at de legger seg på faste partikler i vannet. Men vi ser også at DEHP-varianten ikke lar seg fjerne på

denne måten. DEHP inngår i liten grad kjemisk sammensmeltning med humus. Det ser vi klart fordi DEHP-ftalatene er enkle å skille fra humus-molekylene.

– I laboratorieforsøket har vi testet hvordan humus binder ftalater i vann, sier professor Alfred A. Christy.

Forsøkene er gjort med vann hentet fra syv åpne vannkilder – ikke kommunale drikkevannskilder. Vannet ble preparert med humusmateriale kjent fra NOM-prosjektet (Natural Organic Matter typing project from Norway), og et spekter ftalater.

– Det preparerte vannet sto en uke før vi fjernet humusen og analyserte vannet for ftalater.

Resultatet viser at alle de tilførte ftalatene ble fjernet sammen med humusmaterialet – unntatt DEHP-ftalatene, en ftalat-variant.

DEHP-ftalatene blir i vannet Analysen viser at mengden av DEHP-ftalater kan overstige det tillatte nivået for drikkevann. Det er derfor nødvendig å bruke andre rensemetoder for å fjerne DEHP før vannet har et nivå av ftalater som er akseptabelt for menneskelig konsum.

– I det videre arbeidet vil vi se nærmere på

ulike andre typer rensemetoder, for å se om disse kan ha bedre effekt enn humus. Vi vil også se nærmere på mengden ftalater i drikke­ vann fra springen. En ting er å vite mer om selve vannskilden, men det er selvsagt også svært interessant å vite mer om vannkvaliteten som folk får hjemme på kjøkkenet.

Vant pris Professor Alfred A. Christy arbeider ved Fakultet for teknologi og realfags Institutt for naturvitenskapelige fag. Han leder laboratoriegruppen som arbeider med kjemisk analyse av organisk materiale i forskningsfeltet miljøkjemi/analytisk kjemi.

Gruppen presenterte sine foreløpige funn på den internasjonale Journal of Arts & Scienceskonferansen på Malta før jul, der presentasjonen deres, The fate of Phthalates in Surface waters during Humus Removal by Precipitati­ on, vant prisen for konferansens “Best Paper”.

Foto: Shutterstock 6 TEFT

TEFT 7

D r i kk e v a n n

Kan bli steril Den økende bruken av ftalater har ført til bekymring om helsefare. Det er spesielt negativ påvirkning av mannlig fertilitet – menn kan bli sterile – og mistanke om påvirkning på østrogen som har vekket forskernes interesse. Resultatene er så entydige at selv Bush-administrasjonen ønsket en mer restriktiv holdning til bruken av ftalater.

Ftalatene har to hovedveier inn i menneskekroppen: Gjennom mat og vann.

I overflatevann – som er basis for store deler av norsk drikkevannsforsyning – er det vanligvis en god del ftalater.

En forurensningskilde er mykplast i naturen. En annen er industrielt bruk av vann som går gjennom plast-/PVC-ledd i produksjonen. I urbane strøk er ftalater fra plastbruk også en del av luftforurensningen. I naturen dannes det også ftalater i biologiske nedbrytningsprosesser.

GRUNNFORSKNING: Flocculatoren rører og blander vann, ftalater og humus, og var ett av apparatene som ble brukt i forsøket på å felle ut ftalater. Professor Alfred A. Christys team, arbeider nå med å finne en miljøvennlig måte for å fjerne DEHP-ftalatene også fra vannet. En blanding av sagmugg og lecastein ser ut til å ha gode egenskaper i så måte. Foto: Tor Martin Lien.

Her brukes ftalater • Plastmyknere av DEHP-typen brukes i bygningskonstruksjoner, innredninger, transport, klær, emballasje for mat og medisinske produkter – for å nevne noen av bruksområdene som kommer i direkte kontakt med mennesker.

• Når ftalatene brukes som plastmyknere i matemballasje skjer det ikke en kjemisk sammenbinding med emballasjematerialet, men ftalatene blir liggende som en form for hinne. I tillegg vandrer molekylene gjennom emballasjen inn til maten og forurenser den. Problemet med at ftalatene ikke bindes inn i strukturen i materialet det påføres, er åpenbart: De vandrer lettere over på innholdet emballasjen skal beskytte – ofte mat – enn om de hadde forbundet seg kjemisk med emballasjen.

• Ftalater brukes også i forbruksprodukter fra vinylgolv til såpe og sjampo, hårspray og regnfrakker, for å nevne noe. I Norge har ftalater i leker til barn under tre år vært forbudt siden 1999.

• Ftalater blir mye brukt i PVC-materiale, som for eksempel plastposer, oppblåsbare saker som for eksempel luftmadrasser, hageslanger, barneleker, bildeler – eller i blodposer. Det siste ble omtalt en del i fjor sommer, da proffsyklisten Alberto Contador ble beskyldt for doping.

Foto: Shutterstock

D r i kk e v a n n

Kort om ftalater • Ftalater (phthalates på engelsk) er en klasse kjemiske forbindelser som blir brukt i produksjon av plast – ofte kalt ”plasticizers”. Den kjemiske forbindelsen styrker og mykner plasten – det vil si at ftalatene gjør plasten enklere å forme og mer elastisk.

• Bruken av ftalater tok til i 1920-årene. I dag er produksjonen oppe i en million tonn årlig, fordelt med en tredjedel i Europa, en tredjedel i USA og en tredjedel i resten av verden. Omtrent halvparten av ftalat-produksjonen er DEHP (Di (2-ethyl) hexyl phthalate) – som er undersøkt her.

• Ftalater er rimelige å produsere, slik at bruken er økende i et stadig bredere anvendelsesområde.

8 TEFT

TEFT 9

xxx • xxx

Publiseringsøkning

Sterk økning i publisering UiA har løftet seg kraftig i statistikken over publikasjons­ poeng registrert i DBH – databasen for høyere utdanning. Økningen er på over 50 prosent.

Av Tor Martin Lien

KONTAKT: Publikum har direkte kontakt med talerstolen i Børssalen, en talerstol som Nobelprisvinnerne i litteratur også bruker. Foto: Helena Paulin-Strömberg/Svenska Akademien.

Svenska Akademiens Nordiska pris til UiA-professor

I 2009 hadde UiA 294,9 poeng registrert – i 2010 er UiAs publikasjonspoeng 448,3.

– Tallene er kjempegledelige, vi ser en betydelig økning på nesten alle fakultetene. Mange ansatte har dratt i samme retning, og det gir et resultat vi er meget stolte av, sier forsknings­ direktør Simone Heinz.

Unntaket er Fakultet for kunstfag, der mye av den faglige aktiviteten naturlig nok er kunstnerisk utviklingsarbeid, som ikke teller i denne statistikken.

5. april holdt professor Ernst Håkon Jahr sin offisielle takketale i hjertet av Svenska Akademien i Stockholm – Börssalen – der også vinnerne av Nobels litteraturpris holder sine pristaler.

Av Tor Martin Lien

Anledningen var tildelingen av Svenska Akademiens Nordiska pris for 2011, innstiftet i forbindelse med Svenska Akademiens 200-årsdag i 1986, og en av institusjonens viktigste. Prisen består av 350.000 svenske kroner og store mengder ære, naturlig nok siden prisvinneren er utpekt av De Aderton – de 18 akademimedlemmene som også deler ut Nobels litteraturpris.

Hedrer hele produksjonen Professor Jahr er den andre norske vitenskapsmannen som får prisen, den første var økofilosofen Arne Næss i 1996. Forfatterne Rolf Jacobsen (1989), Jon Fosse (2007) og Kjell Askildsen (2009) har også fått prisen.

Vinnerne får prisen på bakgrunn av sine samlede meritter.

Svenska Akademien trekker spesielt fram Jahrs rolle som igangsetter av vitenskapelige 10 TEFT

tidsskrifter og bokserier. Jahr har også vært gjesteforsker i England, USA og Tyskland, og er styremedlem i flere vitenskapelige selskaper og akademier, heter det blant annet i begrunnelsen for pristildelingen.

vil si ikke direkte målbart i penger. I norsk humaniora er historie viktig på grunn av argumentasjonen, ikke lønnsomheten, understreker Jahr – og trekker fram begravelsen til Sophus Bugge i 1908 som eksempel.

Tredelt forelesning Prisforedraget hadde tittelen “Humanioras stilling i dagens politiske krav – skal humanistisk forskning lønne seg?”.

– De var litt uvant med at jeg snakket i så klart språk, men satte pris på at jeg framførte argumenter i forelesningen, sier Jahr.

Før han minner om at det er lett å ramle i grøfta som best beskrives gjennom setningen: “Humaniora kan også bidra med noe” – som en aksept for at lønnsomhet er definert som en økonomisk størrelse.

– Det er viktig å skille mellom at noe kan være viktig selv om det ikke er lønnsomt – det

Hedret på hjemmebane Universitetet i Agder hedret prisvinneren under en tilstelning på Campus Kristiansand 6. mai.

Jahr er professor og påtroppende dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitet i Agder. Han er dr. philos fra Tromsø (1984) og æresdoktor ved Adam Mickiewicz University in Poznan i Polen og Universitetet i Uppsala i Sverige. Fra 2000 – 2007 var han rektor ved Høgskolen i Agder. Han er ridder av første klasse av St. Olavs orden for sin innsats som forsker og institusjonsbygger.

– Ekstra gledelig er det at så mange har økt publiseringen på nivå 2. Det borger bra for framtiden, mener UiAs forskningsdirektør Simone Heinz. Foto: Tor Martin Lien.

Kraftig økning på nivå 2 Ekstra gledelig er det at økningen er kraftig også for publisering på nivå 2 – det vil si den tøffeste kategorien. Nivå-2-økningen er fra bunn-nivået på 8,8 prosent i 2009 til 12,1 prosent av publikasjonene i 2010.

– Det betyr jo at vi har økt ekstra mye på nivå 2, siden prosentandelen øker samtidig som totalmengden stiger sterkt, sier forsk­ ningsdirektøren.

Samme tendens som i totalvolumet viser seg også i nivå 2-publiseringen: Fakultetene hever seg alle sammen, med unntak av Kunstfag, som har spesielle forhold i forhold til registrering av publikasjonspoeng.

– La meg også legge til at Universitetsbiblioteket har gjort en stor jobb med registreringen, ikke minst siden vi også har hatt en overgang av registreringskanal fra Forskdok til Cristin, sier forskningsdirektør Simone Heinz.

” Mange ansatte har dratt i samme retning, og det gir et resultat vi er meget stolte av.”

Foto: Shutterstock

TEFT 11

xxx • xxx

Verdiforankring i skolen

Nye utfordringer for den norske skolen Olav Hovedelien tror den norske skolen vil beholde et fag som ligner dagens RLE-fag lenge.

– Vi trenger slik kunnskap kanskje mer enn noensinne i dagens multikulturelle samfunn.

Av Jan Arve Olsen

FØRSTEMANN: Olav Hovdelien er den første som disputerer på UiAs doktorgradsprogram i religion, etikk og samfunn. Foto: Cathrine Pettersen.

I disse dager er Olav Hovdelien tilbake i Oslo som lærer og forsker i religion, livssyn og etikk-faget (RLE) ved Høgskolen i Oslo. I april disputerte han for ph.d.-graden på UiAs doktorgradsprogram i religion, etikk og samfunn, som den første på dette fire år unge ph.d.programmet.

Avhandlingen han skrev har tittelen ”Den multikulturelle skolen – hva mener rektorene?

Grunnskolerektorer, skolens verdiforankring og religions- og livssynsundervisningen.”

I arbeidet har han spurt rektorer i grunnskolene i Oslo og i Vest-Agder spørsmål som ”Hva slags verdiforankring bør den norske skolen ha i dagens multikulturelle samfunn?”, og ”Hva slags religions- og livssynsundervisning trengs i et samfunn der kristendommen synes å spille en mindre sentral rolle enn tidligere, samtidig som andre religioner og livssyn gjør seg sterkere gjeldende?”

– Norge er i løpet av noen få tiår blitt et multikulturelt samfunn der ulike kulturer til dels er innvevd i hverandre og til dels lever side om side. Dette har medført nye utfordringer for skolen som er tiltenkt en plass som samfunnsintegrerende institusjon for det norske 12 TEFT

storsamfunnet, sier Olav Hovdelien.

Det er blitt et kjennetegn ved den norske skolen at den er en institusjon i endring. Ikke minst ser vi dette av hyppige læreplanrevisjoner. I 2006 ble Kunnskapsløftet innført knappe ti år etter L97. Religions- og livssynsfaget i skolen har fremstått i fire forskjellige utgaver siden KRL kom i 1997. Foreløpig siste endring var innføringen av RLE fra og med høsten 2008. Rett før jul i 2008 vedtok Stortinget ny formålsparagraf for skolen der ulike livssynstradisjoner er tatt inn i skolens verdiforankring, i tillegg til kristendommen.

– Hva slags verdiforankring bør den norske skolen ha i dagens multikulturelle samfunn?

– I dette spørsmålet er rektorene samlet sett delt omtrent på midten. Om lag halvparten ønsker en fortsatt tilknytning til kristendommen, mens den andre halvparten ønsker en bredere formulert verdiforankring der kristendommen ikke lenger står i en særstilling.

– Er det forskjell på hvordan oslorektorene og agderrektorene ser på dette?

– Det er betydelige forskjeller mellom rektorene i de to fylkene i dette spørsmålet. Ikke

uventet er det et sterkere ønske om en fortsatt kristen verdiforankring blant rektorene i VestAgder enn i hovedstaden. Men da er det snakk om kristendom som kulturarv.

– Svært få rektorer tar til orde for en ”rekristning” av skolen. Tilsvarende tar få rektorer i begge fylker til orde for en annen religionspedagogisk tilnærming enn den som har vært representert ved de to siste fagmodellene, henholdsvis KRL og RLE. – Hvorfor valgte du nettopp dette temaet?

– Jeg har arbeidet som lærerutdanner ved ulike høgskoler siden 1999 og har hele tiden vært interessert i verdiformidling og skole. I 2006 fikk jeg omsider på det niende forsøket endelig en stipendiatstilling, og denne var knyttet opp til skole, i tillegg til det empiriske og religionsfaglige. Da var veien kort til koblingen mellom verdiformidling, religions- og livssynsundervisning og skole.

– Fokuset på rektorer ble valgt ut fra at jeg anser disse for å være en viktig gruppe i skolen, og fordi det ikke var blitt gjort lignende studier på dette feltet tidligere. Det har også vært mye debatt rundt både skolens formålsparagraf og

religions- og livssynsfaget de siste årene, og begge ble da også endret i løpet av den tiden jeg arbeidet med prosjektet.

– Hva ble du mest overrasket over selv, i det du fant ut?

– Det var hvor forskjellig rektorene var både i måten de fremstod på og måten de forstod sin egen rolle som rektorer på.

– Samtidig som rektorene var forskjellige også med tanke på refleksjonsnivå osv., var de like på den måten at de knapt forholdt seg til andre alternativer enn de nyeste. Dette gjaldt både for formålsparagrafen og religions- og livssynsfaget. Det var ikke mye radikal tenkning ute å gikk, for å si det sånn. Det var for eksempel knapt noen som tok til orde for hverken en ”rekristning” eller innføring av radikalt nye verdier for skolen. Praktisk talt alle fulgte en via media.

– Hvordan tror du religionsundervisningen er i skolen om ti år?

– Rektorene i mitt materiale var gjennomgående svært godt fornøyd med KRL-faget. Dette kan naturligvis ha med å gjøre at jeg gjennomførte undersøkelsen før det nye RLE-faget ble innført i 2008. Dette gjaldt både for rektorene

” Ikke uventet er det et sterkere ønske om en fortsatt kristen verdiforankring blant rektorene i Vest-Agder enn i hovedstaden.” i Oslo og Vest-Agder. Nesten ingen ville tilbake til den tidligere flerfagsmodellen som gjaldt frem til L97 ble innført.

– Men KRL-faget var et svært krevende prosjekt religionspedagogisk, og gapte kanskje over for mye når det skulle være et vanlig kunnskapsfag på den ene siden, og bidra til å ivareta den enkelte elevs religiøse og livssynsmessige identitet på den andre siden.

– Jeg tror skolen kommer til å beholde et fag som ligner på dagens RLE-fag lenge, muligens med en sterkere kobling inn mot samfunnsfag etter hvert. Vi trenger slik kunnskap kanskje mer enn noensinne i dagens multikulturelle samfunn, ikke minst for at foreldreretten skal kunne ivaretas. RLE har mye å bidra med.

TEFT 13

xxx • xxx

I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • p o r t r e t t e t

Studentar, vin og forsking Professor og dr.philos. Dag Ingvar Jacobsen har brukt størstedelen av karrieren til å studere kommunesektoren, men for professoren er det stu­ dentane som er aller viktigast! Akkurat som mange av dei er han òg liden­ skapeleg oppteken av vin, sjølv om professoren kanskje har ei litt meir raffinert vurdering av vinen han nyt, enn den jamne studenten.

Av Anne Cecilie Baltzersen

Kven: Dag Ingvar Jacobsen Tilsett: Professor dr.philos, Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap Sivilstatus: Gift Aktuell med: Utfordringar og moglegheiter ved interkommunalt samarbeid

Kommunene i fokus: Professor Dag Ingvar Jacobsen har lenge forska på kommunesektoren. No er han aktuell med ein rapport om interkommunalt samarbeid i kommunene på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet.

Foto: Sidsel Jørgensen

14 TEFT

Det siste store prosjektet til Jacobsen har vore på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet og prøver å gi svar på om interkommunal samhandling kan gi store fordelar når det gjeld økonomi, kompetanse, kvalitet og samfunnsutvikling. Spørsmåla som blir tekne opp, er kor effektivt det eigentleg er, og om det finst gode måtar å gjere dette på, samt kva for utfordringar det gir i forhold til for eksempel politisk styring og demokratiet. Prosjektet, som blei leia av Jacobsen, starta opp vinteren 2010 i samarbeid med Universitetet i Oslo og Universitetet i Odense i Danmark.

– Vi leverte fire rapportar i januar i år, så dette er ganske ferskt. Den eine rapporten er ei juridisk vurdering. Ein annan går på internasjonale samanlikningar mellom Finland,

Noreg, Danmark, Tyskland, Frankrike og Japan med omsyn til interkommunalt samarbeid.

Ein tredje rapport ser på kva som kan forklare vellukka samarbeid om barnevern. Til sist har vi ein hovudrapport som er ei kartlegging og evaluering av korleis interkommunalt samarbeid går føre seg i Noreg.

Har desse kommunane i Noreg nokon spesielle problem?

– Som dei løyser eller skaper sjølv? Ha, ha.

Neidå. Det er mange små kommunar i Noreg, og mange av dei er for små til å løyse sine eigne problem, så derfor går dei saman om å løyse dei i ulike typar samarbeid. Det klassiske utgangspunktet for kommunar som samarbeider, er å prøve å skape stordriftsfordelar. Tanken er at det blir billigare å produsere, fordi ein

kan utnytte kapitalen betre. Mange kommunar er for små til å tilsetje eigne personar til å jobbe innanfor eksempelvis barnevern.

Kva fann de ut?

– At det finst veldig mykje av det. Kommunane veit ikkje sjølve kor mykje dei er involverte i dette. Interkommunalt samarbeid på tvers er ei utfordring, og vi ser at det fungerer både effektivt og godt, men òg at det er veldig uoversiktleg. Då kan ein setje spørsmålsteikn ved om ein har styring på dette. Det blir eit dilemma mellom effektivitet på den eine sida og styring og oversikt på den andre.

Ein einsam ulv i forskinga Dag Ingvar Jacobsen er fødd på Stord, men har vakse opp og er busett i Kristiansand. Han TEFT 15

xxx • xxx

xxx • xxx

Foto: Shutterstock

16 TEFT

kunne fordjupe seg i temaa sine.

– Forskingsinteressa mi har i all hovudsak vore innanfor to felt. Det eine har handla om organisasjonsteori og leiing, og det andre har vore kommuneforsking. Det har vore mine leiestjerner gjennom 20 år.

Lidenskapen vekt i Frankrike Det er ikkje berre forsking som har oppteke professoren. Heilt fram til i fjor hadde han ei fast vinspalte i regionalavisa.

– Å skrive om vin har eg berre gjort som ein hobby. Det tok mykje tid, men var ein veldig viktig del av livet i dei åra eg heldt på. Fransk var eitt av dei første studia eg tok, noko som òg førte til eit opphald i Frankrike. Der trefte eg både kona mi og vinen. Ein kan trygt seie at dette vekte lidenskapen i meg. Lenge reiste vi berre rundt i vindistrikt og smakte på vin. Då var det som om ei heilt anna verd opna seg, og eg skjønte plutseleg at vin var noko anna enn Blue Nun. Eg pleier å seie at ein god dag skal innehalde eit variert kosthald. Så ein god dag for

meg bør derfor innehalde kvit-, raud- og rosévin.

Jacobsen meiner at både forskinga og arbeidet som vinmeldar har ein del fellestrekk.

– Viss ein ser på det å melde vin som ein profesjon, må ein forvente at meldaren prøver å ta vekk alle kjensler og kjenne på vinen i seg sjølv. Dei skal vurdere vinen. Men når folk liker ein vin, så liker dei den vinen. Det er ikkje noko ein meldar kan diskutere på, men reint sensorisk kan dei meine at det ikkje er ein god vin. Det ligg eigentleg ganske tett opp til korleis forsking fungerer. Det å ha ein systematisk framgangsmåte når du evaluerer vin, er viktig.

Det vil seie at du ser etter nokre faste kriterium, og så prøver du å evaluere han langs desse kriteria. Det er stort sett det same du gjer når du forskar på noko. Du prøver å finne noko, vurdere kva det ”noko” er, og deretter prøver du å finne forma på det.

Studentane er viktigast For professoren er det formidlinga til studentane som er viktigast.

– Studentar vil alltid vere viktigast i arbeidet mitt. Dette har eg prøvd å etterleve ved å skrive bøker med jamne mellomrom, som no sist med ei metodebok for lærarstudiet. Det er eit forsøk på å formidle noko ut til ein større lesarkrets.

Viss vi meiner at det vi kan er viktig, så bør jo òg unge studentar få ta del i denne kunnskapen. Mange trur at det å formidle er å skrive kronikkar. Det er viktig det òg, men det aller viktigaste vi gjer, er å skrive for studentane og ikkje minst førelese og formidle på den måten.

Kva er viktigast for deg av forsking og undervising?

– Forsking og undervising er for meg to likestilte delar. Det har alltid vore like viktig for meg. Eg trivst med å undervise, men nokre gonger er det frykteleg godt å sitje heilt stille utan avbrekk og følgje ei tankerekkje. Det er det forsking dreier seg om. Forsking er på ein måte ein einsam jobb. Det går veldig mykje på å sitje åleine og tenkje seg om, skrive, prøve seg fram, skrive om og gjere på nytt. Eg tenkjer at det er litt som å vere forfattar. Ein har behov

for å trekkje seg tilbake, tenkje eit blankt resonne­ment og sitje og skrive. Likevel, det er først og fremst studentane eg tenkjer på. Ikkje fordi eg meiner det andre er uviktig, men vi er trass alt eit universitet – ein læreanstalt.

Korleis trur du studentane dine vil beskrive deg?

– Det er ikkje sikkert alle liker stilen min, men eg trur eg greier å formidle ting på min gamaldagse måte. Tavle og kritt er den beste måten å gjere det på, meiner eg. Som førelesar håper eg at eg er respektert, om ikkje alltid like godt likt. Som rettleiar av studentar håper eg at eg gir dei grundig og kritisk tilbakemelding.

Eg seier som Fantomet: ”Tøff, men rettferdig”.

– Er det andre ting du kunne tenkje deg å drive med enn det du gjer no?

– Eg trur eg har funne hylla mi i livet. Så lenge eg kan fylle det rommet eg blir gitt her, til ei viss grad av tilfredsstilling for studentar og kollegaer, håper eg at eg kan bli her. Eg trivst veldig godt her på universitetet. Vi veks noko enormt og er i ferd med å bli eit betre universi-

Foto: Sidsel Jørgensen

er utdanna statsvitar og har sidan 1989 vore tilsett ved Universitetet i Agder. Kontoret hans fløymer over av papir, og borda er nesten heilt dekte med store bunkar med dokument. Det ligg bøker og forskingsartiklar stabla oppå kvarandre.

– Eg har for det meste vore ein einsam ulv på akkurat forskingsdelen, men det siste prosjektet har vore eit større, felles prosjekt, der vi har vore fleire saman frå mange andre universitet. Det har vore ein spanande måte å jobbe på, men når eg har skrive, har eg stort sett jobba åleine.

Etter nesten 20 år med forsking kjenner han godt til kommunesektoren. Doktorgraden fullførte han ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og tittelen er ”Politikk og administrasjon på lokalt nivå – den lokale administrasjonens politiske makt”. Han har gjennomført fleire store empiriske undersøkingar og publisert både bøker og artiklar om organisasjon og leiing, statsvitskap og metode.

Jacobsen liker å forske og trivst godt med å

TEFT 17

I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • p o r t r e t t e t

Hva forsker du på nå?

Slutter seg til Charter og Code tet. Det gjer at forskingsdelen og forskingsaktiviteten blir større og større, og det er ein veldig spanande prosess å sjå korleis vi kan vri det inn mot dette med forsking på eit nasjonalt og internasjonalt nivå.

– Kva er du mest stolt av?

– Eg er eigentleg stolt av summen av alt eg har gjort, men eg føler alltid mest stoltheit over det siste arbeidet mitt. Etter at den siste rapporten er levert, startar foredlingsjobben. Då skal eg konsentrere meg om å få publisert dette arbeidet i meir vitskaplege tidsskrifter. Det å

sjå noko på trykk i eit internasjonalt tidsskrift er stas. Det er det nærmaste du kjem eit kick innanfor forsking.

– Det er tydeleg at du trivst både med forsking og livet her på universitetet?

– Når eg trivst med både undervising og forsking, har eg landa midt i smørauget. Det er ingenting som kan samanliknast med den fridomen du har i denne typen jobb. Det er ingen som spør kva du gjer eller kvar du er. Du må berre dokumentere at du gjer noko. Det passar meg ypparleg å vere min eigen herre.

Foto: UiA

Dag Ingvar Jacobsen er fødd på Stord, men vekste opp i Kristiansand der han no er busett. Han er utdanna cand. polit. i statsvitskap frå Universitetet i Oslo i 1986. Jacobsen har vore tilsett i Statskonsult 1986-87 og i Agderforskning 1987-89. Sida 1989 har han vore tilsett ved Høgskolen i Agder, frå 1995 som førsteamanuensis. Han har også vore førsteamanuensis II og professor II ved Universitetet i Tromsø sida 2003. Jacobsen har hatt forskningsopphold ved Université de Provence – Aix-Marseille (Frankrike) 1995-96 og ved Universittà degli Studi di Bari – Aldo Moro (Italia) 2003-2004.

Eli-Marie Danbolt Drange (38) Førsteamanuensis i spansk språk medspråk ved Institutt for frem og oversetting

Forsker på spansk talespråk og kroppsspråk – Hva forsker du på nå?

– Akkurat nå er jeg i gang med et prosjekt som går ut på å analysere hvordan spansktalende bruker kroppsspråk og gester når de snakker sammen i uformelle situasjoner. Tidligere har jeg forsket på talespråk og ungdomsspråk, der jeg kun har analysert opptak av muntlig tale.

– Siden ansiktsuttrykk og gester er en viktig del av kommunikasjonen mellom mennesker, er det interessant også å undersøke samspillet mellom talespråk og kroppsspråk i en samtalesituasjon.

– Hvorfor forsker du på dette?

– Mye av kroppsspråket vi bruker er innarbeidet som faste ritualer i forskjellige situasjoner, som å håndhilse når vi møter noen for første gang. Disse ritualene er stort sett kulturelt betinget, og det betyr at en gest som brukes i Norge ikke har samme betydning i andre land.

– Hvis en skal lære et fremmedspråk, som for eksempel spansk, er det nødvendig også å lære om hva som forventes at man gjør i ulike situasjoner. Når skal man ta noen i hånden, og når skal man ikke gjøre det?

– Det er også nødvendig å forstå gester som har etablerte betydninger på samme måte som det er viktig å lære hva ord betyr.

Ved å lære mer om kroppsspråk og gester blant spansktalende, så vil jeg kunne gi spanskstudenter og -elever bedre grunnlag for å kunne kommunisere med spansktalende.

Lidenskapleg oppteken av vin: Lidenskapen for vin har følgt han heilt sida studietiden i Frankrike.

Heilt frem til i fjor hadde professoren ein fast vinspalte i regionalavisa i Kristiansand.

18 TEFT

UiA har sluttet seg til den europeiske erklæring om forskere og atferdsregler for rekruttering av forskere: Charter og Code.

– Det betyr blant annet at vi forplikter oss til å arbeide for å oppfylle EU-kommisjonens anbefalinger knyttet til rekruttering, arbeidsvilkår, karriereplanlegging og mobilitet for egne forskere, sier rådgiver Einar Meyer (bildet) i UiAs internasjonale avdeling.

Charter og Code er et av EUs satsingsområder for å realisere en kunnskapsbasert økonomi i Europa gjennom European Research Area (ERA). For å oppnå dette må det være attraktivt å jobbe som forsker og forskeres arbeids­ vilkår og karrieremuligheter står derfor høyt på den politiske agendaen.

Ny internettarkitektur Ram Kumar Ravikumar Santhi disputerte for ph.d.-graden i IKT tirsdag 22. februar på Campus Grimstad. I avhandlingen står behovet for en ny teknologisk plattform for internett sentralt. Han argumenterer for en ny generasjon kommunikasjonsarkitektur som ivaretar dagens og fremtidens behov.

Ram Kumar disputerer etter å ha fulgt UiAs doktorgradsprogram i Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Plattformen som hele kommunikasjonsarkitekturen for hele internett hviler på, er ikke i stand til å imøtekomme behovene som den enorme veksten i internettet og mange applikasjoner og bruksmåter skaper. Dette skaper et villniss av tilpasninger, samtidig som teknologien mer og mer har drevet i retning av en modell basert på Service Oriented Approach (SOA).

Ram Kumar har fulgt UiAs doktorgradsprogram i Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Av Jan Arve Olsen

TEFT 19

xxx • xxx

N æ r i n g s - Ph . d .

Ph.d. med næringsvett Soffi Westin er en av pionerene som er med i nærings-ph.d.-programmet i Agder. Hun er ansatt i Aker Solutions, men tar en doktorgrad ved UiA. Halvparten av støtten hun får til ph.d.-studiene dekkes av Aker Solu­ tions. Den andre halvparten dekkes av Forskningsrådet.

Av Anne Cecilie Baltzersen

Navn: Soffi Westin Aktuell med: Tar doktorgrad i Nærings-ph.d.-programmet Ansatt i Aker Solutions siden 2006 som Information Manager Begynt på doktorgradsarbeidet i september 2010

Information Manager: Soffi Westin tar en nærings-ph.d. ved Aker Solutions der hun forsker på utfordringer rundt informasjonsflyten i store engeneeringsprosjekter. Foto: Sidsel Jørgensen

20 TEFT

Programmet kalles nærings-ph.d. og er en del av et samarbeidsprosjekt mellom UiA og Forskningsrådet.

– Hensikten er å legge til rette for at næringslivet skal kunne investere i en nærings-ph.d. for en av sine ansatte og retter seg i første rekke mot virksomheter som har behov for å utvikle ny vitenskapelig kunnskap og nye vitenskapelige metoder for å øke sitt kompetansenivå og sin fremtidige konkurranseevne, forklarer Soffi Westin.

– For å få en av en nærings-ph.d.-kontrakt må man søke Forskningsrådet sammen med bedriften. ph.d.-komiteen på universitet har det faglige ansvaret. Ellers er det faglige arbeidet akkurat det samme som ved en vanlig ph.d.

Når man har oppnådd ph.d.-graden har både doktorgradsstudenten og bedriften fått større konkurranseevne, forklarer Westin.

Riktig informasjon gjennom hele leve­tiden til et prosjekt Westin har en master i informasjonssystemer fra Universitetet i Agder. I Aker Solutions får hun anvendt sine kunnskaper daglig.

– Faget dreier seg om å kunne hjelpe bedrifter med å ta i bruk sin informasjonsteknologi og sine informasjonssystemer på en optimal måte. Det jeg gjør i Aker Solutions nå går veldig mye mot ”lifecycle information”. Livssyklusinformasjon er den informasjonen som følger et prosjekt fra den dagen det starter til det er

avsluttet, forteller Westin.

I Aker Solutions er hun ansatt som Information Manager på prosjekt.

– I engineeringsprosjekter er det veldig mye data og informasjon å holde styr på. Disse prosjektene er gjerne store i forhold til antall prosjektdeltakere og de er ofte globale. Gjennom hele prosjektet kan det være veldig mange lokasjoner rundt om i verden som er involvert.

Dette betyr at det er mange datatekniske utfordringer å forholde seg til. De ulike kundene har ofte forskjellige krav til hva slags programvare som må brukes, derfor er det blant annet viktig å kunne utveksle data mellom forskjellige dataprogrammer. Bare det å lage selve engineering-designet krever omfattende

TEFT 21

N æ r i n g s - Ph . d .

N æ r i n g s - Ph . d .

”Å ta en nærings-ph.d. kan jeg anbefale alle som virkelig brenner for faget sitt.”

og varierte datakilder, forskjellige databaser, dokumenter og filer, forklarer Westin. Planlegging og styring av alt dette går under navnet Information Management.

Når store firmaer som Aker Solutions jobber med et prosjekt inngår en del krav i forhold til hva som skal leveres.

– I et engineeringsprosjekt består leveransen stort sett av dokumentasjon i form av tegninger og dokumenter, men også 3Dmodeller o.l. Den dokumentasjonen er trukket ut fra en rekke ulike datakilder som vi råder over. Informasjon fra alle fagdisiplinene skal samles. Min jobb som Information Manager er å sørge for at sluttproduktet skal inneholde korrekt informasjon og leveres i tide på det formatet som kunden krever. Det dreier seg om informasjon som skal leve med utstyret, borreriggen eller drillskipet helt frem til det går ut av drift. Dette er konstruksjoner og ustyr som varer i flere tiår. Gjennom hele denne tiden skal man drive service og vedlikehold. Da må den informasjonen som kommer ut til å begynne med også inneholde informasjon om videre vedlikehold. Man må altså legge til rette for at informasjonen som følger de fysiske installasjonene er til hjelp gjennom hele livssyklusen, forklarer Westin.

22 TEFT

Identifiserer utfordringer i globale prosjekter – Selve organiseringen av arbeidet med nærings ph.d.-en fungerer i mitt tilfelle ved at jeg tilbringer om lag halvparten av tiden med forskning i Aker Solutions og resten på universitetet. Hensikten med forskningen er å identifisere utfordringene for Information Management i globale konstruksjonsprosjekter. Slike prosjekter har veldig distinkte kjennetegn, som for eksempel en svært variert sammensetning av mennesker med mange forskjellige utdanninger, de har brede tverrfaglige team der mange fagfelt er representert.

Det er også et stort antall personer med i et sånt prosjekt og de er lokalisert forskjellige steder. Når utfordringene i disse prosjektene er identifisert vil det være viktig å finne ut av hva som kan gjøres med dem og hvordan de kan utnyttes bedre, forteller Westin.

Drømmer om ”evig forskning” – Å ta en nærings-ph.d. kan jeg anbefale alle som virkelig brenner for faget sitt. Har du en jobb som er veldig interessant får du en mulighet til å bruke masse ekstra tid på å komme til bunns i de utfordringene en vanligvis ikke får så god tid til. UiA er også et flott sted å studere

ved. Her har jeg kommet i kontakt med mange dyktige og kunnskapsrike folk som villig deler av sine erfaringer innen ulike fagfelt og metoder. Først og fremst opplever jeg UiA som et sted der døren alltid er åpen. Det tror jeg er ganske unikt, forteller Westin, som fremhever fordelene ved å ha en delt base å drive forskning fra.

– Aker Solutions sin målsetting med å støtte mitt ph.d.-arbeid er ikke bare å få et svar, de ser også nytten av å ha høyt utdannede medarbeidere som kan bidra til å heve nivået i bedriften. Ettersom Aker Solutions er et av verdens ledende firmaer innenfor dette feltet,

gir det ekstra muligheter til å finne kunnskap som ellers ikke ville være lett tilgjengelig i en forskningsinstitusjon. Her er det også en forskningsvennlig kultur ved at man er flinke til å se på utfordringer fra alle vinkler, og dersom en løsning man har benyttet i flere år ikke lenger er den beste, blir den forkastet uten sentimentalitet. Her er det stor åpenhet og kreativitet. Drømmen er å fortsette med forskning i Aker Solutions når jeg er ferdig med doktorgraden, avslutter Westin.

Finner flyten: Hos Aker Solutions står Soffi Westin midt i begivenhetenes sentrum. Hennes oppgave er å sørge for at informasjonsflyten går som den skal. Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 23

xxx • xxx

Energigjenvinning

Lager strøm av skipsavfall Forbrenningsovnene ombord på skip er hittil uutnyttede kilder til strøm. Ved å installere en termo­­elektrisk generator kan man nå hente ut strøm fra ovnene og på den måten gjenvinne energien fra ovnene.

LAGER STRØM: – Denne lille brikken lager strøm ved hjelp av temperaturforskjeller. Jo flere brikker en setter sammen, jo mer strøm lages, forteller nærings-stipendiat Nils R. Kristiansen, her sammen med veileder og førsteamanuensis Henrik Kofoed-Nielsen (t.v.) og teknisk sjef Erik Mostert ved TeamTec i Tvedestrand. Foto: Jan Arve Olsen

TESTBENK: Ved hjelp av en egenutviklet testbenk gjennomføres de fysiske forsøkene som gevinstberegningene baserer seg på. Foto: Jan Arve Olsen

Av Jan Arve Olsen

– Bakgrunnen for arbeidet er et ønske om å redusere dieselforbruket til generatorene som i dag skaffer strøm om bord på skipene. Enhver reduksjon her vil gi en miljøgevinst.

Det sier nærings-stipendiat Nils R. Kristiansen fra den marine industri- og maskinprodusenten TeamTec i Tvedestrand. I snart to år har han sett nærmere på hvilke andre energikilder enn skipsmotorene som kan ha energikiler som kan ha et miljø- og forretningsmessig potensial for energigjenvinning i form av strøm. Veiledningen til doktorgradsarbeidet sitt får han fra UiAs Institutt for ingeniørvitenskap i Grimstad.

– De fleste skip har en forbrenningsovn som de bruker til avfallsforbrenning, inkludert oljeavfall, eller ’sludge’ som det heter på skipsspråket. Temperaturene i ovnen er så høye at det er mulig å installere en energigjennvinner; en termoelektrisk generator i dem, og på den måten hente ut strøm, sier han.

Foto: Shutterstock

Strømkilder om bord Skip er fremdeles den mest effektive transportmetoden i verden, selv etter at en har tatt miljøaspektet i betraktning. Mer enn 80 prosent av all varetransport i verden foregår via skip.

Lasteskip generer også store mengder varme fra motorene. Overskuddsvarme herfra tas i stor grad ut som termisk energi og dekker de fleste av skipenes øvrige energibehov. Med unntak av store turbinbaserte systemer, som 24 TEFT

kun brukes på de største skipene i dag, er det lite av overskuddsvarmen som omdannes til strøm. Dette dekkes i de fleste tilfeller av egne dieselgeneratorer.

– Mitt fokus har derfor vært å se om det er mulig å ta i bruk termoelektiske generatorer på steder som generer overskuddsvarme, for på den måten å få strøm uten å bruke dieselgeneratorene – eller i alle fall redusere bruken av dem, forklarer Kristiansen.

Dataene har Kristiansen hentet fra lasteskipet MV ”Rosita” på 52.000 dødvekttonn til Ugland Marine Services. Disse er så bearbeidet ved hjelp av en egenutviklet testbenk som står på UiAs campus i Grimstad.

Forbrenningsovn godt egnet I løpet av den tiden han har holdt på, har Kristiansen vurdert strømpotensialet fra nærmere ti varmekilder om bord på MV ”Rosita”.

Blant dem eksosvarme, kjølevarme, vanndamp og smøreoljevarme – og forbrenningsovnene.

– Det finnes varmekilder, særlig knyttet til eksosvarmen, som har mer energi enn forbrenningsovnene. Men disse varmekilder vil gi en lavere effektivitet og kreve mer komplekse system for strømgenerering. De er med andre ord mindre lønnsomme vurdert ut fra pris pr. kWh, sier Kristensen.

Resultatene av undersøkelsene så langt er publisert i av det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Journal of electronic Materials.

Artikkelen er den første av i alt fire artikler som

vil danne kjernen i doktorarbeidet hans.

I arbeidet videre skal han se nærmere på blant annet materialsammensetningen i termoelektriske generatorer, og deretter integrere et fullskala termoelektrisk element inn i en forbrenningsovn.

Firkantsamarbeid Forskningsarbeidet til Nils R. Kristiansen foregår i et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Aalborg, Norges forskningsråd og den marine industri- og

maskinfabrikken TeamTec i Tvedestrand, hvor Kristiansen arbeidet som sivilingeniør før han begynte på doktorgradarbeidet sitt. I tillegg stiller Ugland-rederiet data fra skipet MV ”Rosita” til disposisjon.

I samarbeidet stiller UiA med lokaler og faglig veiledning for stipendiaten i energiteknologiske spørsmål, Universitetet i Aalborg står som gradsgivende institusjon og underviser i strømnings- og materialteknologi, og Forsk­ ningsrådet delfinansierer utdanningen.

– Vi for vår del synes det er utrolig spen-

nende at en av våre ansatte tar doktorgraden sin på denne måten, sier Erik Mostert, teknisk sjef ved TeamTec. – Forskningen hans er i seg selv av interesse for oss, for forbrenningsovner for skip er ett av våre produkter. Men mest spennende er det likevel at en av ”våre” bidrar til ny kunnskap om noe som relaterer seg til det vi faktisk produserer. Det er vi stolte av, sier Erik Mostert, teknisk sjef ved TeamTec.

Doktorgrad i bedriften I Agder er det nå seks nærings ph.d.-er – næringslivsansatte som tar doktorgraden sin på problemstillinger direkte knyttet til en bedrift. De er: • Soffi Westin fra Aker Maritime Hydraulics i Kristiansand (informasjonssystemer) • Nils R. Kristensen fra TeamTec i Tvedestrand (miljøteknologi) • Lars Petter Skarnes fra Multimedicus i Arendal (samfunnsmedisin) • Espen Hvidsten ved Elkem Solar i Kristiansand (materialteknologi) • Torfinn Håland ved GE Healthcare (organisk kjemi) • Kristin Husebø Hestnes ved North Cape Minerals i Lillesand (materialteknologi) Selve ordningen ble etablert av Norges forskningsråd i 2008. Hensikten er å sikre forskerrekrutteringen i næringslivet gjennom å hjelpe bedrifter til å finansiere næringsrettet langsiktig forskning med samme vitenskapelige kvalitetsnivå som gjelder på ordinær doktorgradsutdanning.

Bedrifter som inngår avtale om nærings-ph.d. får et årlig økonomisktilskudd fra Norges forskningsråd som tilsvarer 50 prosent av stipendiat­ satsen i tre år. Forutsetningen er at kandidaten som ansettes må være tatt opp på et ordinært studium.

TEFT 25

Mikrofinans

Mikrofinans

Tjener lite penger på internasjonalt samarbeid Mikrofinansbanker som samarbeidet tett med internasjonale organisasjoner, tjener ikke på det finansielt.

• Men de gjør det noe bedre enn andre banker målt på sosiale effekter.

•

Roy Mersland

Trond Randøy

Reidar Øystein Strøm

PhD fra Universitetet i Agder Utviklingsstudier i England Økonomistudier i Oslo og Ecuador Markedsdirektør i Vårt Land Misjonær i Ecuador og Bolivia for Misjonsalliansen Eget konsulentselskap, jobber med mikrofinans verden over Hjemmeside: www.microfinance.no Har forfattet og publisert flere artikler i tidskrifter som Journal of Banking and Finance, World Development, European Financial Management og International Business Review.

Professor ved UiA PhD fra Handelshøyskolen I Bergen MBA fra the University of Oregon.

Forsker på Corporate Governance and International Business.

Har forfattet og publisert mer enn 20 artikler i tidsskrifter som Journal of International Business Studies, Journal of Business Venturing, Journal of Management and Governance, International Business Review, og Journal of Banking and Finance.

Professor ved Høyskolen i Oslo PhD fra Handelshøyskolen BI Har forfattet og publisert flere artikler i tidsskrifter som Journal of International Development, World Development og Journal of Banking and Finance.

Av Anne Cecilie Baltzersen

Det går fram i forskningsartikkelen The impact of international influence on microbanks’ per­ formance: A global survey, skrevet av professor Trond Randøy og postdoktor Roy Mersland fra Universitetet i Agder og professor Reidar Øystein Strøm ved Høyskolen i Oslo. Funnene deres er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet International Business Review.

– Internasjonale aktører som er involvert i mikrofinans, har to hensikter: De ønsker å ”do well”, ved å tjene penger og ”do good” ved å gjøre noe positivt for samfunnet. De bankene som gjør det bra sosialt sett er blant annet flinkere til å nå ut til fattigere kunder og kvinner i mer rurale og mindre utviklede områder. Dette er vårt hovedfunn, forteller Randøy.

– Må ha inntjening Mikrofinans er en i dag en enormt internasjonal bransje. 15 av verdens 20 største banker er inne i mikrofinans. De posisjonerer seg i et fremtidig enormt marked; Verdensbanken anslår dagens lånebehov til 300 milliarder dollar, og tallet er økende.

Mikrofinansaktiviteten i utviklingsland fungerer slik at de internasjonale aktørene først og fremst er der for å bidra til utvikling for å nå sosiale målsetninger.

– De gir lån til fattigere mennesker enn det andre banker er villige til. Likevel må bankene ha en viss inntjening, så utfordringen blir da å finne ut hvordan de kan bidra til å gjøre gode ting for lokalsamfunnet på en forretningsmessig sunn måte, forklarer Randøy.

26 TEFT

To hovedfokus – Vi pleier å si at de internasjonale aktørene har reist til Sør med en ”double bottom line in mind”, sier Trond Randøy og Roy Mersland, og viser til dette eksempelet: • I Norge er det statseide fondet Norfund den største investoren i mikrofinans. Sammen med Ferd, Storebrand, DnB NOR/Vital og KLP har Norfund investert 600 millioner kroner i Det norske Mikrofinansinitiativet (NMI), et unikt offentlig-privat samarbeid for fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. På den andre siden har vi Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen som er de to mest sentrale norske ikke-kommersielle aktørene.

• Spennet fra Storebrand og til Misjonsalliansen er langt, men begge er tydelig på at de ønsker å bygge en bærekraftig bransje med et banksystem som skal bli hundre år. Da må de også få det forretningsmessige til å gå rundt.

• Det som er interessant er at det ikke bare er Misjonsalliansen som sier de ønsker å nå sosiale mål. Det gjør Storebrand også. De gjør ikke dette bare for å tjene penger. De gjør det også som en CSR-aktivitet (Corporate Social Responsibility), men det gjør at de mister litt av fokuset på inntjeningen.

Savner selvrefleksjon Mange mikrofinansbanker er i dag fortsatt veldig underfinansiert og mange sliter med underskudd. Forskningen til Randøy, Mersland og Strøm viser tydelig at det er høye kostnader forbundet med å drive slik virksomhet.

– At de internasjonale aktørene som er involvert i mikrofinans i Sør ikke klarer å styrke den finansielle bærekraften til disse bankene, er en skuffende lærdom fra vårt studium. Jeg ble overrasket over at de har så lite å bidra med som internasjonal aktør på det finansielle.

Det virker som de har litt for mye fokus på det sosiale og ikke så mye på inntjening. Det burde være mer selvrefleksjon blant internasjonale aktører. De skal ikke slutte med å ha sosialfokus, men de er helt avhengig av å få finansielt fokus også, sier Mersland.

Han mener de internasjonale aktørene ikke klarer å innføre en mentalitet som gir lavere kostnader. Snarere tvert i mot.

– Jeg tror at de som kommer fra rike Nord inn i et fattig land i Sør, uten en kontekstuell forståelse på hvordan en gjør business der, kun ser manglene i de eksisterende systemene i bankene. Da begynner de å innføre vestlige, tungrodde byråkratiske styringssystemer som driver opp kostnadene, sier han – Fokuset bør heller være på å skape systemer som driver kostnadene ned. Vi kan ikke introdusere tradisjonell bankkunnskap, men kanskje heller introdusere ny teknologi og andre elementer som passer de lokale forholdene. Ta land som India og Kenya som har

vært innovative på ny teknologi som bruk av mobiltelefoner på banktjenester. Det er gode eksempler på kunnskapsoverføring fra Sør til Sør. Det tror jeg er noe vi bør ta lærdom av og som bør komme mer frem i bransjen.

Mye å lære også for Europa Randøy og Mersland jobber for at mikrofinans skal bli et sentralt forskningsområde. De mener det er mye vi Europa og spesielt Norge kan lære av mikrofinans.

– Innenfor bankvesenet er mikrofinans interessant fordi de tar i bruk mye ny teknologi som kan bli relevant for norske banker. Spesielt i forhold til bruk av ny IT- og mobilteknologi innenfor bankvirksomhet som ikke krever banklokale. Der har vi mye å lære. I Norge har størsteparten av befolkningen hatt en sparekonto og er vant til tradisjonell bruk av bank. Den situasjonen er en helt annen i dag.

De homogene klassene i ferd med å brytes opp.

Vi ser blant annet at våre nye landsmenn- og kvinner ikke er vant med til å bruke bank og banktjenester. Det vi derimot ser er fremveksten av et større, mer segmentert og mer komplisert marked som gjør at selv banker i Norge nå blant annet må utvikle banktjenester som er tilpasset muslimer som ifølge Islam ikke kan betale tradisjonelle renter på lånene sine, avslutter Mersland.

FORNØYD: Rapporten The impact of international influence on microbanks’ performance: A global survey ble publisert i International Business Review. – Vi er meget godt fornøyde med å bli publisert i dette prestisjetunge tidsskriftet, sier professor og medforfatter Trond Randøy. Foto: Sidsel Jørgensen

Mikrofinans Mikrofinans er en samlebetegnelse på finansielle tjenester tilbudt til fattige mennesker, særlig i utviklingsland, som ellers er stengt ute fra finansielle markeder. Det finnes det ca 10.000 mikrofinansbanker verden over.

Kilde: Wikipedia

TEFT 27

Fl åt t

Fl åt t

FEM RÅD MOT FLÅTT I SOMMER!

Det enkle er ofte det beste. Legemiddel­ firmaer kappes om å lage flest mulig spesialmidler som skal hindre flåttbitt, fjerne flåtten og lindre smerter. Den beste beskyttelsen mot flått får du ved å bruke vanlig myggspray, pinsett og lusekam.

Nå er det snart sommer og det er atter tid for å vokte seg for flåtten.

Doktorgradsstipendiat Vivian Kjelland har nylig levert sin doktorgradsavhand­ ling om flått, og deler her sine beste råd mot den robuste, lille skapningen:

Foto: Shutterstock

Bruk pinsett for å fjerne flåtten. Det holder ikke å ta seg et bad i sommer med forhåpninger om at flåtten slipper taket. Den tåler nemlig å ligge flere uker i vann. For å fjerne dem, bruke en pinsett til å ta tak med nede ved huden og dra flåtten raskt rett ut.

28 TEFT

Flåtten fester seg både på huden og på klærne. En utenlandsk studie har testet hvordan flått klarer seg i vaskemaskin.

Forskerne puttet flåtten i en gjennomsiktig tøypose og kjørte den på vanlig vaskeprogram i ulike typer vaskemaskiner, men med samme temperatur, og vanlige vaskemidler. Den standhaftige flåtten overlevde ved 40 grader, men måtte gi tapt ved 45 grader. For å være på den sikre siden anbefales det å vaske klærne ved 60 grader. Flåtten tåler ikke uttørking, så du kan også bruke tørketrommel på tøyet for å ta knekken på den. Hvis sommeren tilbringes på hytta eller i båten, kan du isteden la klærne henge i sola noen timer.

Det er ingen grunn til å være sparsommelig med hvitløk i dressingen i sommer. En svensk studie testet hvordan flått reagerer på hvitløk.

Forskerne delte en militærleir i to der den ene gruppen med rekrutter fikk hvitløk mens den andre fikk en placebo. Begge gruppene deltok på samme øvelser i skogen, spiste i samme kantine og sov på samme sted. Resultatene fra undersøkelsen viste at den gruppen som fikk hvitløk hadde færre flått på seg, sammenliknet med den gruppen som bare fikk placebo.

Flåtten liker seg best i fuktig blandingsskog, krattskog og i områder med høyt gress, så det er ekstra viktig å beskytte seg under utflukter i slike områder. Om du tilbringer late sommerdager med en god bok hjemme på gressplenen, så husk at i gresset kan det være flere enn deg som trives. Klipp gressplenen regelmessig, og fjern kratt så langt det er mulig – kanskje du kan leie en sau?

TEFT 29

Fl åt t

Nye dekaner

Tre nye dekaner fra høsten av Tre av universitetets fem fakulteter får nye dekaner når studieåret starter i august.

Kjelland, V., Stuen, S., Skarpaas, T., Slettan, A. 2010. Prevalence and genotypes of Bor­ relia burgdorferi sensu lato infection in Ixodes ricinus ticks in Southern Norway.

Scandinavian Journal of Infectious Diseases 42 (8), 579-85.

Kjelland V, Stuen S, Skarpaas T, Slettan A. 2010. Borrelia burgdorferi sensu lato in Ixo­ des ricinus ticks collected from migratory birds in Southern Norway. Acta Veterinaria Scandinavica 52:59.

Kjelland V, Ytrehus B, Vikøren T, Stuen S, Skarpaas T, Slettan A. 2011. Borrelia burgdorferi sensu lato detected in skin of Norwegian mountain hare (Lepus timidus) without sign of dissemination. Journal of Wildlife Diseases, 47 (2).

Foto: Shutterstock

Kjelland V, Ytrehus B, Stuen S, Skarpaas T, Slettan A. 2011. Prevalence of Borrelia burgdorferi in Ixodes ricinus ticks collected from moose (Alces alces) and roe deer (Capreolus capreolus) in Southern Norway. Ticks and Tick-Borne Diseases, DOI: 10.1016/j.ttbdis.2010.12.002.

Vivian Kjelland har under sitt doktorgradsarbeid vært tilknyttet UiAs Fakultet for teknologi og realfag.

30 TEFT

Fakta

Av Jan Arve Olsen

Flått er et blodsugende edderkoppdyr (en midd) som angriper mennesker, dyr og fugler.

Den suger blod av vertsdyrene/menneskene.

Flått finnes i hele verden, bortsett fra i Antarktis. I Norge er utbredelsen størst på sørlandskysten. Den trives best i fuktig blandingsskog, krattskog og i områder med høyt gress.

I Norge er skogflåtten mest vanlig. Skogflåtten har fire utviklingsstadier: egg, larve, nymfe og voksen.

Flåtten kan være infisert med både bakterier og virus som kan overføres til vertsdyr/ mennesker.

Den vanligste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er Lyme borreliose som skyldes bakterier i slekten Borrelia.

Sykdomssymptomer kan være leddsmerter, trøtthet, utslett og nedsatt allmenntilstand.

Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, ansiktslammelser, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd.

Virussykdommen skogflåttencefalitt forekommer svært sjelden i Norge. Det er registrert en økning de siste årene.

Det er registrert 11 flåttarter i Norge.

De tre, som er tilbudt fireårige åremålsstilinger fra 1. august, er professor Stephen Seiler, professor Ernst Håkon Jahr og Alf Kjetil Igland.

Fakultet for helse og idrettsfag Alle Foto: UiA

Vivian Kjellands doktoravhandling heter Borrelia burgdorferi in Southern Norway – A piece of the puzzle og er basert på følgende fire artikler:

Stephen Seiler (45) arbeider i dag ved UiAs institutt for folkehelse, idrett og ernæring, hvor han er en av Fakultet for helseog idrettsfags mest aktive forskere. Han er opprinnelig fra USA, og har vært ansatt ved HiA/UiA siden 1997. Han har en ph.d. i kinesiologi (bevegelsesfysiologi og – biokjemi) fra Texas-universitetet i Austin. Han overtar etter Aud Findal Dahl.

Fakultet for humaniora og pedagogikk Ernst Håkon Jahr (63) var rektor ved HiA i perioden 2000 – 2007. Han forsker og underviser i dag ved fakultetet han nå blir faglig leder for. Språkforskeren Ernst Håkon Jahr er en av universitetets mest aktive forskere, og fikk i april i år Svenska Akademiens nordiske pris.

Han er også preses i Agder vitenskapsakademi.

Jahr overtar etter Berit Eide Johnsen.

Fakultet for kunstfag Alf Kjetil Igland (62) overtar som dekan etter Gunnar Horn. Han er i dag leder ved UiAs institutt for nordisk og mediefag. Igland, som er førstelektor, har tidligere arbeidet ved Gimle­ kollen Mediesenter i Kristiansand, og han har også vært distriktsredaktør for NRK Sørlandet.

Han har vært ansatt ved UiA siden 2007.

Tre dekaner fortsetter På universitetets to øvrige fakulteter samt på lærerutdanningsavdelingen, er dagens tre dekaner tilbudt å fortsette i en periode til. De tre er: Sigbjørn Reidar Sødal (49) ved Fakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap. Sødal, som er professor i økonomi, overtok dekanstillingen i fjor etter Jon P. Knudsen. Sødal har arbeidet ved UiA siden 1996.

Frank Reichert (53) ved Fakultet for teknologi og realfag. Reicherts fagfelt er mobil kommunikasjon, og han har en ph.d. i elektronikk fra Aachen-universitetet i Tyskland. Reichert, som er professor ved UiA, har også hatt en lang karriere i det private næringslivet. Han har vært ved UiA siden 2005.

Birte Simonsen (63) ved UiAs Avdeling for lærer­utdanning. Simonsen har vært ved HiA/ UiA siden 1994. Simonsen er universitetslektor.

Rektoratet fortsetter også Også rektor og hennes to viserektorer fortsetter en periode til. Rektor Torunn Lauvdal (64) vant rektorvalget i vinter, og går dermed på sin andre rektorperiode fra august i år.

Og da universitetsstyret møttes i april, fikk begge viserektorene – professor Marit Aamodt Nielsen (63) for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø, og dr. scient Dag Gjerløw Aasland (61) for forskning, formidling og nyskaping – fornyet sine åremålsstillinger for en ny fireårsperiode.

TEFT 31

xxx • xxx MULTIMODALE: Tre av lederne bak UiAs satsing på forskningsfeltet Multimodalitet og kulturendring (MULTIKUL) – som allerede har frembrakt et pent knippe med bøker og artikler. Fra venstre: Førsteamanuensis Bjarne Marcussen, professor Elise Seip Tønnessen og professor Martin Engebretsen. (Professor Roy Eriksen var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Foto: Jan Arve Olsen.

M u lt i m o d a l i t e t

Forsker på sammensatte tekster Nye tekstformer fører alltid til endringer i den kulturen som bruker tekstene. Ved UiA har forskning som forsøker å beskrive og forklare tekstenes rolle i samfunnet alltid stått sterkt. Satsningen har allerede båret frukter.

Av Jan Arve Olsen

32 TEFT

– Men desto viktigere er det å studere dem, kunne identifisere endringer og forstå hva de innebærer. For det er gjennom tekstene at vi kan studere menneskenes liv og virke, sier han.

Engebretsen deltar i gruppa som leder forsk­ ningsfeltet Multimodalitet og kulturendring (Multikul), valgt som ett av tre toppsatsingsfelt for forskning ved UiA i perioden fram til 2015.

Foto: Shutterstock

Samfunnet vårt er fullt av tekster. Noen er til underholdning og opplevelse, andre er til informasjon og læring, mens atter andre regulerer viktige prosesser og transaksjoner.

Noen tekster består mest av ord, mens andre er sammensatt av en rekke uttrykksformer: bilder, tabeller, videobiter, farger…

Ett av UiAs toppsatsingsfelt for forskning er innrettet mot å beskrive og forklare tekstenes rolle i samfunnet. Ingen enkelt oppgave i en tid der nye sjanger- og medieformer synes å introduseres nærmest daglig.

– Det er helt riktig at utviklingen går lynfort når det gjelder produksjon og distribusjon av tekster i samfunnet vårt. Verken lærebøker, TV-programmer eller personlige meldinger ser ut i dag som de gjorde for 20 år siden, sier Martin Engebretsen, professor i språk og kommunikasjon ved Institutt for nordisk og mediefag ved UiA.

Et område i endring – Det mest interessante med multimodale tekster er ikke nødvendigvis måten de er designet og komponert på, selv om den uttrykksmessige siden ved teksten kan være spennende nok, påpeker professor Elise Seip Tønnessen, instituttkollega av Engebretsen og leder for satsingen på multimodalitetsforskning.

– Vel så interessant er det imidlertid at selve tekstfunksjonene synes å være i endring. Forhold vi tidligere uttrykte med ord, uttrykker vi TEFT 33

M u lt i m o d a l i t e t

M u lt i m o d a l i t e t

Multimodalitet Multimodalitet er et begrep som handler om teksters uttrykksmessige kompleksitet, eller sammensatthet. Tekster som består av både skrift, bilder og layoutelementer som linjer og farger er selvsagt ikke noe nytt fenomen.

Men når multimodale – eller sammensatte – tekster har blitt et populært forskningsobjekt verden over de siste 10-15 årene, har det nær sammenheng med den teknologiske utviklingen. I dag kan både amatører og profesjonelle meget enkelt lage og distribuere tekster som omfatter både bilder og videoklipp. Avansert layout er også enkelt å lage – ­teknisk sett, vel å merke.

Dermed blir mange av tekstene vi forholder oss til i dagliglivet stadig mer multimodale, og forskerne blir samtidig stadig mer oppmerksomme på fenomenet.

Foto: Shutterstock

BEVISST: Estetisk bevissthet blir en stadig viktigere del av den allmenne tekstkompetansen. Det er ikke nok å skrive de rette tingene på bloggen sin, man må også bruke de rette fotografiene og de rette fargekomponentene, sier professor Roy Eriksen. Foto: Tor Martin Lien.

Kort om Multikul Universitetet i Agder har utpekt forskningsområdet Multimodalitet og kulturendring (Multikul) som satsingsområde for perioden 2011 – 2015. Målet er å utvikle et stimulerende forskningsmiljø for gode forskere og forskerrekrutter som samarbeider internasjonalt, publiserer på høyt nivå og formidler nyttig kunnskap til regionen.

I utgangspunktet avtegner det seg tre forskningsfelt som forskergruppene i Multikul skal ha fokus på: · Multimodale tekster i medier og allmennkultur · Multimodale tekster i skole og læring · Multimodale estetiske uttrykk

Historisk komponent Professor Roy Eriksen, ledergruppas representant fra fremmedspråkmiljøet ved UiA og ekspert på renessansekultur, legger til at den historiske komponenten utgjør en viktig del av denne satsingen.

– Som all god humanistisk forskning, handler også denne forskningen om å forstå vår egen tid ved å studere menneskers liv gjennom historien, sier han.

– Når vi ser hvilken innflytelse den digitale

34 TEFT

utviklingen i dag har på nærmest alle livsområder, finner vi mange nøkler til forståelse ved å studere liknende teknologiske overgangsperioder tidligere i historien. Ikke minst på kunstens felt har man alltid vært opptatt av å utforske selve medienes og tekstformenes potensialer for å skape stadig nye uttrykk. Og i dag ser vi tydelig hvordan estetisk bevissthet blir en stadig viktigere del av den allmenne tekstkompetansen. Det er ikke nok å skrive de rette tingene på bloggen sin, man må også bruke de rette fotografiene og de rette fargekomponentene.

Kompetanseutvikling og kritisk refleksjon Det er mange grunner til at multimodalitet representerer et viktig kunnskapsfelt og et fornuftig satsingsområde for UiA, mener forskerne. Det handler dels om en kompetanseutvikling som et moderne samfunn krever, dels om å utvikle verktøy for å bedrive kritisk refleksjon rundt egen kultur. For å delta aktivt i dagens samfunn kreves en ny og utvidet tekst-

kompetanse, både til å forstå og til å produsere sammensatte tekster. Dette har skolen tatt konsekvensen av, og gjort digitale ferdigheter og multimodal tekstkompetanse til sentrale satsingspunkter i læreplanene.

– Men det er også viktig å se sammenhengen mellom vitale samfunnsprosesser og de tekstene som til enhver tid benyttes i disse prosessene, sier førsteamanuensis og litteraturviter Bjarne Markussen, det fjerde medlemmet av Multikuls lederkvartett.

– Innen politikk, juss og kulturliv utøver mennesker og institusjoner aktive handlinger gjennom tekster. Tekster er alltid en del av en større sosial praksis – og når tekstene forandrer seg, endres også premissene for å utøve makt, få ting til å skje, reflektere over livet og så videre. Når vi skal forstå en kompleks kultur, trenger vi derfor også verktøy til å håndtere komplekse tekster, sier han.

De tre feltene har til felles at de er opptatt av meningsskapingens grunnvilkår, og hvordan medier og sjangre som materielle og strukturelle størrelser setter rammer for våre ytrings- og bevissthetsformer.

Tre satsingsområder Multikul er det ene av unviersitetets tre instusjonelle strategiske satsingsområder. De to andre er: Senter for e-helse og omsorgsteknologi, og området Fornybar energi.

Du finner mer om Multikul her: http://multikul.prosjekt.uia.no/

Foto: Shutterstock

nå med bilder. Tekstuttrykk som tidligere var statiske, er nå blitt dynamiske gjennom bruk av video, lyd og animasjon, sier hun.

– Det betyr at det er andre sider ved virkelig­ heten som kan uttrykkes og kommuniseres.

Vi får nye måter å dele ideer og samhandle på.

Nye tekstformer fører alltid til endringer i den kulturen som bruker tekstene – og det er disse endringene vi er på jakt etter å identifisere og forstå rekkevidden av.

TEFT 35

M u lt i m o d a l i t e t

M u lt i m o d a l i t e t

Et veletablert forskermiljø

På jakt etter svar og forståing

Selv om satsingsfeltet Multimodalitet og kulturendring er en nyskap­ ning ved UiA, har forskningen på feltet allerede pågått over en årrekke i universitets språk-korridorer.

Skolebarn som brukar fleire modalitetar både forstår og formidlar betre.

Av Jan Arve Olsen

Av Jan Arve Olsen

Det var resultatene på publiseringslistene som gjorde at dette ble valgt som prioritert forkninsgfelt ved universitet. De siste fire årene har multimodalitetsforskerne sikret seg støtte fra NFR til to 3-årige forskningsprosjekter. Det ene, Multimodalitet, leseopplæring og læremidler (MULL) ble avsluttet i fjor høst, mens det andre, Multimodalitet, sjanger og design (MSD) avsluttes med en skandinavisk konferanse nå i sommer.

Bare i løpet av de siste åtte månedene har forskerne bak disse prosjektene publisert fem bøker; to antologier og tre monografier. Og i NFR-prosjektenes kjølvann er i tillegg fire-fem doktoravhandlinger i komminga.

Multimodalitetsmiljøet har også arrangert en rekke nasjonale og internasjonale konferanser og forskerkurs. I skandinavisk sammenheng regnes UiA-miljøet i dag for å være et viktig senter for forskning på multimodalitet.

Spredt, men likevel samlet Siden vi alle uttrykker oss og kommuniserer gjennom tekster, både privat og profesjonelt, mangler det ikke på potensielle forsknings­ objekter for medlemmene av MULTIKULs ulike forskergrupper. Tilsynelatende kan et slikt omfang av studieobjekter peke i retning av et forskningsfelt med diffuse rammer og mål. Slik er det imidlertid ikke.

– Alle tekster er i prinsippet multimodale.

Selv på en bokside helt uten bilder og illustrasjoner er det mer enn bare ordene som skaper betydning. Derfor er alle tekst- og kulturuttrykk, fra spillefilm til venninneprat, aktuelle forskningsobjekter for multimodalitetsforskere, sier professor Martin Engebretsen.

– Dersom elevane får i oppdrag å gjenfortelje innhaldet i læreboka ved å bruke ein annan modalitet, til dømes gjennom teikning i staden for skrift – oppdagar dei raskt hola i eiga forståing. Slik blir dei både betre lesarar og betre formidlarar.

Det seier fyrsteamanuensis Anne Løvland, som har studert multimodale tekstar i skulen gjennom fleire prosjekt.

STIPENDIATER: – Utviklingen på internett har bidratt til å sette fokus på teksters sammensatthet, sier stipendiatene Anne Foss (t.v.) og Adrian Andersson. Foss arbeider med en doktoravhandling om hvordan religiøs tro fremstilles på ulike nettsider gjennom sammenstillinger av ord, bilder, video, lyd og layout. Andersson gjør en liknende studie av nettsider for informasjon og kulturformidling. På skjermen her sees nettsiden til det amerikanske nasjonalarkivet. Foto: Jan Arve Olsen.

– Det som skiller vår forskning fra andre forskningstradisjoner, er imidlertid ikke studieobjektene i seg selv – men det er interessen for det multimodale ved disse tekstene. Vi studerer hvordan de ulike modalitetene utfører ulike kommunikative og estetiske oppgaver, hvordan de påvirker hverandre gjensidig i et tekstuttrykk – og hvordan de sammen utgjør et hele. Dermed får vi et godt grunnlag også for å forstå hvordan tekstene virker i bestemte brukssituasjoner og i kulturen, sier han.

25 forskere Toppsatsingsfeltet Multimodalitet og kultur­ endring består i dag av rundt 25 forskere, fordelt på Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for fremmedspråk. Forskerne er fordelt på fire forskergrupper. En gruppe fokuserer på multimodalitet i ulike samfunnsdomener og tidsepoker: skole og utdanning; medie- og allmennkultur; kunst og kulturliv i samtiden; samt kunstneriske uttrykk fra tidligere tidsepoker.

”Alle tekster er i utgangspunktet multimodale.”

36 TEFT

Fagtekstar i 4. klasse Ho fortel at for henne starta det heile med doktorgradsprosjektet Samansette elevtekstar.

Klasserommet som arena for multimodal tekstskaping, som blei avslutta i 2006. Så skreiv ho læreboka På mange måtar, som er blitt ein viktig ressurs for norske lærarutdannarar.

Siste større arbeid ho har gjort på feltet, er monografien På jakt etter svar og forståing.

Samansette fagtekstar i skulen. Her har Løvland observert undervisning, intervjua elevar, laga arbeidsoppgåver og studert læremiddel og læreplanar knytt til undervisning på 4. og 5. klassetrinn.

Studien – som er utført i samarbeid med ein barneskule i regionen – handlar ikkje berre om dei multimodale tekstane elevane møter, men også om dei rollene lærarar, fagbokforfattarar og forlagsfolk har i eit slikt tekstmøte.

– Å lese fagtekstar er ikkje noko ein kan rekne med at elevane meistrar godt utan trening. Elevane på fjerde og femte trinn er heilt i startfasen av ein treningsperiode som skal vare i mange år. Så langt har leseopplæringa mest av alt handla om å lære seg det grunnleggande i lesekunsten, seier Løvland.

– Ein har lært samanhengen mellom bokstavar og lydar og trena på å lese med flyt og forståing. Nå skal lesinga også vere nyttig for å lære om land og folk, livssyn, tal, planter og dyr. Det er ein brå overgang for mange.

Multimodale fagtekstar Læreplanen Kunnskapsløftet – som kom i 2006 – har gjort alle lærarar i grunn- og vidare­

gåande skule til leselærarar. Det ”å kunne lese” er skildra som ein av fem grunnleggjande ferdigheitar i planen, som skal gjennomsyre alle fag.

– Eit typisk trekk ved mange av dei fagtekstane elevane møter, er at dei er multimodale tekstar, altså tekstar som kombinerer tekstelement som skaper meining på ulike måtar, seier ho. Å forstå fagstoff gjennom kombinasjonar av ulike uttrykksmåtar som til dømes skrift, fotografi og figurar byr på nye utfordringar.

Mange fagtradisjonar har utvikla eit eige visuelt språk som elevane må lære for å forstå illustrasjonane. Dei ulike uttrykksmåtane må altså tolkast og meininga må elevane kombinere med meinig som kjem til uttrykk gjennom andre uttrykksmåtar.

Bind ikkje saman tekstdelane – Mange elevar gir uttrykk for at dei ikkje brukar så mykje tid og energi på å lese saman dei ulike delane av dei multimodale fagtekstane i lærebøkene. Det er den skriftlege delen av teksten som har sterkast fokus, sjølv om dei fleste synes det er fint at det ikkje berre er skrift i bøkene.

Løvland har oppdaga at mange elevar utviklar ein lesestrategi som kan vere tilfredsstillande på lågare trinn – der det er sterk overlapping mellom informasjonen som blir uttrykt gjennom skrift og bilete – men som lett kan skape vanskar for dei når det multimodale samspelet blir meir krevjande.

Tidligere har det vore vanleg å sjå på lesing som ein individuell, mental ferdigheit. I den teoritradisjonen som Løvland nyttar, nemleg sosiokulturell leseteori, studerer ein korleis lesekompetanse heng nært saman med dei sosiale situasjonane tekstane er ein del av.

– Det er ikkje tilstrekkeleg å kunne lese og skrive, ein må også kunne bruke lesing og skriving i ulike situasjonar, seier Løvland, som mellom anna har studert korleis multi-

GOD LÆRING: – Det å omforme informasjon frå ein modalitet til ein annan er ein god måte å lære på – som frå bok til film, seier fyrsteamanuensis Anne Løvland, her foran ein del av universitetet si filmsamling. Foto: Jan Arve Olsen.

modale fagtekstar reint praktisk blir bruka i klasserommet. Det er slike lesepraksisar som formar elevene som framtidige faglesarar, som utvikler deira evne til å gjere seg nytte av komplekse tekstar seinere i livet. Å lese med pinsett Eit trekk som uroar Løvland, er at mange elevar nyttar ein lesestrategi som kan kallast “svarjakt”. Mange skuletimar blir bruka til at elevane leitar etter svar på ferdiglaga spørsmål. Dette gjer at dei venner seg til å ”lese med pinsett”.

– Ei slik søkelesing kan vere nyttig for ein trena lesar, men elevane sit ofte att med lausriven informasjon som ikkje gjev dei god forståing for det emnet dei skal lære om.

For å støtte ein meir heilskapleg forståing, og motverke slik fragmentert lesing og læring, kan ein ty til det Løvland kallar modal omforming.

– Det finst omfattande forsking som viser at det å omforme informasjon frå ein modalitet til ein annan gjennom å skape eigne tekstar er ein god måte å lære på. Dersom ei teikning av blodomløpet skal omformast til munnleg språk, krev det at eleven forstår kva teikninga formidlar, seier Løvland.

TEFT 37

Tro

Tro

Utfordrer myter om tro “Himmelen over Sørlandet” er en utstilling som utfordrer myter om tro og religion i Agder – både interaktivt og annerledes.

Av Anne Falch Skaran (tekst og foto)

NYE TANKER: På utstillingen skal besøkende utfordres til å ta inn over seg nye tanker og synsvinkler, og dermed begynne å reflektere om nye aspekter til religion, tro og mangfoldet av trossamfunn og meninger i lokalsamfunnet.

Grunnlaget for utstillingen er UiAs forskningsprosjekt “Gud på Sørlandet”, som handler om endringer i Sørlandets kristenliv de siste 40 årene. Her har en rekke forskere fra UiA bidratt med fagbøker og internasjonale og nasjonale artikler. Men også med populærvitenskapelig formidling, som kaffebordsboken “Gud på Sørlandet”, samt film på TV2. Og nå gjennom utstilling.

– Hvorfor synes du det er viktig å formidle humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning ved utstilling?

– Den tradisjonelle måten å formidle forsk­ ningsstoff på i humaniora og samfunnsvitenskap er jo i skrift, eventuelt i tale. Eventuelt er det lagt til noen tabeller eller figurer. Og jeg har på ingen måte noe imot disse tradisjonelle

38 TEFT

måtene, de sikrer for eksempel ofte en god presisjon. Men jeg tror det kan berike formidlingen, og dessuten kanskje vekke interesse hos nye grupper, dersom man tar i bruk et større spekter, sier professor Pål Repstad.

Det er konservator Kathrin Pabst ved Vest-Agder-museet står bak utstillingen, som er feltstudien i hennes ph.d.-avhandling ved UiA. Professor Pål Repstad og professor Paul Leer-Salvesen, har vært veiledere for henne.

Utstillingen, som er den største av sitt slag som Vest-Agder-museet noen gang har hatt, vises på Christianholms festning i Kristiansand i hele sommer.

– Hvordan har dere samarbeidet med museet?

– Vi har bidratt med begreper og faktastoff,

og det er viktig at vi kan stå for dette. Men det må også populariseres. Stoffet skal formidles slik at det også kan forstås av barn og ungdom.

Vi må tenke pedagogisk i utformingen og beskrivelsene. Museet legger jo også stor vekt på det visuelle, de spiller på mange strenger, forteller professor i historie, Bjørg Seland.

– Hva har du fått ut av samarbeidet med museet?

– Det har vært interessant å være med og se hvordan museumsfolk tenker i dag. Nå er det ikke bare glassmontre, men nybrottsarbeid i formidling. Så kan vi forskere bidra med faglig underlag for utstillingen. Dette ser vi som en del av ansvaret vi har som universitet, sier Bjørg Seland.

Integrerer dataprotokoller

Problemløsning i virtuelle team

Xianghan Zheng forsvarte sin avhandling ”The Design of Efficient and Secure P2PSIP Systems” for graden philosophiae doctor på Campus Grimstad 20. januar 2011.

Doktorgradsarbeidet har fokusert på integrering av P2PSIP – Peer-to-Peer Session Initiation Protocol – i kommunikasjonssystemer, og har hittil resultert i en monografi, ett bokkapittel, tre publiserte tidsskriftartikler og åtte konferansepapers, opplyser kandidaten.

Xianghan Zheng har vært stipendiat ved Institutt for IKT ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag mens han har fullført sitt doktorgradsarbeid. Han har fulgt ph.d.programmet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

I dag arbeider Xianghan Zheng i IKT-avdelingen ved Fuzhou universitet i Kina, der han arbeider med blant annet NGN – Next Generation Network og sikkerhet ved kommunikasjon.

Internett skaper nye arenaer for problemløsning, ikke minst i internasjonale bedrifter. Innovasjon og utvikling skjer gjennom etablering av nyskapningen virtuelle team, på tvers av organisasjonen og utvidet med medlemmer både utenfra og innenfor bedriftene. Det viser doktogradsarbeidet til Bjørn-Tore Flåten, som disputerte 1. april.

Men de nye virtuelle teamene skaper også nye problemstillinger: Når eksterne er med i det virtuelle teamet – hva da med konkurransefortrinnene som kunnskapsutviklingen gir? Flåtens forskning tyder på det blir skapt verdier for bedriften også når kunnskap deles med virtuelle teamdeltakere utenfor egen formell organisasjon.

Bjørn-Tore Flåten har fulgt ph.d.-programmet i International management ved UiAs Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.

Fokus på mobil kommunikasjon Gulzaib Rafiq forsvarte sin avhandling ”Statistical Analysis of the Capacity of Mobile Radio Channels” på Universitetet i Agders Campus Grimstad 21. februar.

Folkelig sagt analyserer doktorgradsarbeidet hans hvordan signalene i et mobilt kommunikasjonssystem endrer seg under forskjellige spesifikke forhold. Kandidaten bruker modeller for å analysere endringene statistisk.

Resultatet av den økte innsikten er at kommunikasjonssystemer kan modifiseres slik at de blir bedre.

Gulzaib Rafiq har fulgt UiAs ph.d.-program i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved Fakultet for teknologi og realfag, og har arbeidet i forskergruppen Mobile Com­ munications.

TEFT 39

Returadresse: Formidlingsavdelinga UiA, Postboks 422, 4604 KRISTIANSAND

B V책rstemning p책 Campus Grimstad.

Foto: May Elin Aunli.

www.uia.no