TEFT 1/2009

Forskingsmagasin frĂĽ Universitetet i Agder NR 1 2009

Maskulinitet for ungdom Barn og økonomisk fornuft Nordisk mat i Norge Storyline-pedagogikk Hva vil vi med Hamsun?

Pappas hud 3–5 Skaper si eiga verd 6–10 Trygg med mentor 11 Forskar i praksis 12–15 Økonomisk fornuft 16–18 Våkne voksne 20–21 Maskulinitet for ungdom 22–24 Nordisk mat i Norge 26–27 Et universitet i utvikling 28–29 Gjensidig nytte 30–31 Hva vil vi med Hamsun? 32–33 Tilkoplet 34–35 Lider i stillhet 36–38 Megler med knuste egg 39

Klima for forsking har Kunnskapsdepartementet kalla stortingsmeldinga om forsking, som blei presentert 24. april. Forskingsmeldinga som kom for fire år sida heitte Vilje til forsking. Universiteta og høgskulane har hatt innvendingar til begge meldingane, og har bedt om ressursar til forsking, ikkje berre klima og vilje. Forskingsmeldinga er lite forpliktande, og gir ikkje grunn til store forventningar om ei omfattande opptrapping av innsatsen i forskingsog utviklingsarbeid i åra framover.

Men forskningsmeldinga har likevel formuleringar det er grunn til å applaudere. Regjeringa peikar på dei globale utfordringane innanfor miljø-, klima- og energiom­rådet, dei store oppgåvene i helse- og omsorgssektoren, behovet for utvikling av eit meir kunnskapsbasert næringsliv og næringsrelevant forsking på område som mat, reiseliv, energi og IKT, og utfordringane i velferdspolitikken og forskingsbasert profesjons­ utøving i det ein kallar velferdsstaten sine yrke. Dette er område der Universitetet i Agder skal medverke. UiA har fagmiljø som er i fremste line både i Noreg og inter­ nasjonalt innanfor alle dei fem områda regjeringa ønskjer ein fokusert innsats på.

Denne utgåva av TEFT ser særleg på forsking- og utviklingsarbeid som har barn, ungdom og oppvokster som tema eller målgruppe. Innanfor dette området har Universitetet i Agder arbeidt lenge. Fagmiljøa som utdannar lærarar, sjukepleiarar, sosionomar, vernepleiarar og for arbeids- og velferdsforvaltninga, har forskings- og utviklingsoppgåver som arbeider med nett det forskingsmeldinga spør etter: forskingsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøving i velferdssektorane sine yrke. Desse fagmiljøa har alltid vore prega av eit nært forhold til ”praksisfeltet”, og har derfor vore område der profesjonalisering, forsking og fagleg utviklingsarbeid har skjett i nært samarbeid med organi­ sasjonar og institusjonar i regionen.

Universitetet i Agder har gitt uttrykk for at institusjonen ønskjer å vere ein utdannings- og forskingsinstitusjon som også er kjend for sitt nære samvirke med landsdelen.

Presentasjonen av nokre av universitetet sine fors­kingsog utviklingsprosjekt i dette nummeret av TEFT vil vise nett det, at universitet og region arbeider saman.

Torunn Lauvdal rektor

Teft forskingsmagasin Utgjevar: Universitetet i Agder Redaktør: Per Kristian Egeberg per.k.egeberg@uia.no Redaksjonsråd: Kjell Tybring Andresen kjell.t.andresen@uia.no Siren Marcussen Neset Kåre Mosgren Bjørn Tore Johansen Brynjulv Rosenberg Turid Skarre Aasebø Kirsten Johansen Horrigmo Helge Simon Møll Tor Martin Lien Magasinkonseptet er utvikla av UiA I SAMARBEID MED Mediepartner A/S Tekstbearbeiding: Agendum kommunikasjon v/Morten E. Pettersen, Kjell Erik Saure og Line Torvik Design og layout: Agendum See Design coverfoto: getty images baksidefoto: Kamilla T. Langerød Trykk: Birkeland Trykkeri Opplag 3500 Redaksjonen for Teft 1 2009 avsluttA 22. mai 09 ISSN 1890–8055 Abonnementet er gratis Bestill abonnement hos formidlingsavdelinga UiA; Telefon: 38 14 10 00 Epost: postmottak@uia.no Post: UiA, serviceboks 422, 4604 Kristiansand

tema • xxxx

Pappas hud Far bør raskt få hud-tilhud-kontakt med sitt for tidlig fødte barn. Det vil virke positivt både for far, barn og mor.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto) Liv Fegran disputerte nylig for doktor­ graden i sykepleievitenskap, med avhandlingen ”Parents and Nurses in a Neonatal Intensive Care Unit – The development of a mutual beneficial partnership in the care of the infant”.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for helsefag, men har tidligere arbeidet som sykepleier ved barneavdelinger og nyfødt­poster i mange år.

– Hele den tiden jeg har jobbet med dette har hensynet til far vært lite synlig eller helt fraværende i forskningen. Jeg har ønsket å få frem begge foreldrenes opplevelser og behov.

Mine undersøkelser viser at det virker positivt både mor, barn og far dersom sykepleierne involverer far på et tidlig stadium, sier Fegran.

– Vi må legge vekt på fedrenes avgjørende rolle med én gang etter fødselen. En slik TEFT 3

Pappas hud 3–5 Skaper si eiga verd 6–10 Trygg med mentor 11 Forskar i praksis 12–15 Økonomisk fornuft 16–18 Våkne voksne 20–21 Maskulinitet for ungdom 22–24 Nordisk mat i Norge 26–27 Et universitet i utvikling 28–29 Gjensidig nytte 30–31 Hva vil vi med Hamsun? 32–33 Tilkoplet 34–35 Lider i stillhet 36–38 Megler med knuste egg 39

Klima for forsking har Kunnskapsdepartementet kalla stortingsmeldinga om forsking, som blei presentert 24. april. Forskingsmeldinga som kom for fire år sida heitte Vilje til forsking. Universiteta og høgskulane har hatt innvendingar til begge meldingane, og har bedt om ressursar til forsking, ikkje berre klima og vilje. Forskingsmeldinga er lite forpliktande, og gir ikkje grunn til store forventningar om ei omfattande opptrapping av innsatsen i forskingsog utviklingsarbeid i åra framover.

Men forskningsmeldinga har likevel formuleringar det er grunn til å applaudere. Regjeringa peikar på dei globale utfordringane innanfor miljø-, klima- og energiom­rådet, dei store oppgåvene i helse- og omsorgssektoren, behovet for utvikling av eit meir kunnskapsbasert næringsliv og næringsrelevant forsking på område som mat, reiseliv, energi og IKT, og utfordringane i velferdspolitikken og forskingsbasert profesjons­ utøving i det ein kallar velferdsstaten sine yrke. Dette er område der Universitetet i Agder skal medverke. UiA har fagmiljø som er i fremste line både i Noreg og inter­ nasjonalt innanfor alle dei fem områda regjeringa ønskjer ein fokusert innsats på.

Denne utgåva av TEFT ser særleg på forsking- og utviklingsarbeid som har barn, ungdom og oppvokster som tema eller målgruppe. Innanfor dette området har Universitetet i Agder arbeidt lenge. Fagmiljøa som utdannar lærarar, sjukepleiarar, sosionomar, vernepleiarar og for arbeids- og velferdsforvaltninga, har forskings- og utviklingsoppgåver som arbeider med nett det forskingsmeldinga spør etter: forskingsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøving i velferdssektorane sine yrke. Desse fagmiljøa har alltid vore prega av eit nært forhold til ”praksisfeltet”, og har derfor vore område der profesjonalisering, forsking og fagleg utviklingsarbeid har skjett i nært samarbeid med organi­ sasjonar og institusjonar i regionen.

Universitetet i Agder har gitt uttrykk for at institusjonen ønskjer å vere ein utdannings- og forskingsinstitusjon som også er kjend for sitt nære samvirke med landsdelen.

Presentasjonen av nokre av universitetet sine fors­kingsog utviklingsprosjekt i dette nummeret av TEFT vil vise nett det, at universitet og region arbeider saman.

Torunn Lauvdal rektor

Teft forskingsmagasin Utgjevar: Universitetet i Agder Redaktør: Per Kristian Egeberg per.k.egeberg@uia.no Redaksjonsråd: Kjell Tybring Andresen kjell.t.andresen@uia.no Siren Marcussen Neset Kåre Mosgren Bjørn Tore Johansen Brynjulv Rosenberg Turid Skarre Aasebø Kirsten Johansen Horrigmo Helge Simon Møll Tor Martin Lien Magasinkonseptet er utvikla av UiA I SAMARBEID MED Mediepartner A/S Tekstbearbeiding: Agendum kommunikasjon v/Morten E. Pettersen, Kjell Erik Saure og Line Torvik Design og layout: Agendum See Design coverfoto: getty images baksidefoto: Kamilla T. Langerød Trykk: Birkeland Trykkeri Opplag 3500 Redaksjonen for Teft 1 2009 avsluttA 22. mai 09 ISSN 1890–8055 Abonnementet er gratis Bestill abonnement hos formidlingsavdelinga UiA; Telefon: 38 14 10 00 Epost: postmottak@uia.no Post: UiA, serviceboks 422, 4604 Kristiansand

tema • xxxx

Pappas hud Far bør raskt få hud-tilhud-kontakt med sitt for tidlig fødte barn. Det vil virke positivt både for far, barn og mor.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto) Liv Fegran disputerte nylig for doktor­ graden i sykepleievitenskap, med avhandlingen ”Parents and Nurses in a Neonatal Intensive Care Unit – The development of a mutual beneficial partnership in the care of the infant”.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for helsefag, men har tidligere arbeidet som sykepleier ved barneavdelinger og nyfødt­poster i mange år.

– Hele den tiden jeg har jobbet med dette har hensynet til far vært lite synlig eller helt fraværende i forskningen. Jeg har ønsket å få frem begge foreldrenes opplevelser og behov.

Mine undersøkelser viser at det virker positivt både mor, barn og far dersom sykepleierne involverer far på et tidlig stadium, sier Fegran.

– Vi må legge vekt på fedrenes avgjørende rolle med én gang etter fødselen. En slik TEFT 3

oppvekst • fødsel

oppvekst • fødsel

BESKYTTER: Pappa Ole Birger gir kroppskontakt til sin for tidlig fødte sønn Kasper. Det er til det beste for både mor, far og barn, mener førsteamanuensis Liv Fegran.

forskjell i foreldres erfaringer har ikke blitt beskrevet før og kan bidra til ny forståelse av foreldres behov i forbindelse med for tidlige fødsler, sier Fegran.

Over 6 prosent av barna som fødes i Norge, det vil si rundt 3.800 barn hvert år, er premature. Det betyr at de ble født før 37. svangerskapsuke, og hadde en fødselsvekt på mindre enn 2500 gram.

Liv Fegran har fulgt seks par som ble foreldre til prematurt fødte barn i 2003 og 2004.

Barna ble født mellom 28. og 32. svangerskapsuke. Fegran fulgte parene to til tre dager per uke fra barnets fødsel til utskrivelse fra sykehuset. Gjennomsnittlig liggetid på syke­ huset var syv uker.

4 TEFT

– En prematur fødsel skjer ofte uventet, og parene er uforberedt på å bli foreldre til et kritisk sykt barn. I dag kan barn som er født mye for tidlig – lenge før den 37. uke – overleve.

Dette betyr at vi i dag kan redde mindre og langt sykere barn enn tidligere, men det betyr også at lengden på sykehusoppholdet øker.

Samarbeidet mellom sykepleiere og foreldre i denne situasjonen utfordrer den profesjonelle relasjonen. Dette er en vesentlig del av studien, sier Fegran.

Studien viser hvor viktig det er å involvere foreldrene i omsorgen for det premature barnet umiddelbart, og at ansvar avklares ved at sykepleier og foreldre i fellesskap blir enige om hvordan, på hvilke områder og i hvilken grad foreldrene skal delta.

– Det er en slående kontrast mellom mødrenes og fedrenes erfaringer i forhold til den tidlige tilknytningen til barnet: Mødrene opplevde tiden umiddelbart etter fødselen som surrealistisk og uvirkelig, i tillegg til at de hadde en følelse av maktesløshet. Fedrene derimot opplevde fødselen som et sjokk, men var klar til å bli involvert med en gang, forteller hun.

– Disse fødslene skjer ofte mens moren er i narkose, og barnet blir lagt i kuvøse i stedet for på kroppen til mor som ved en vanlig fødsel.

Sykepleierne må oppmuntre foreldrene til å ha tidlig hud-mot-hud-kontakt med barnet.

Og fedrenes tidlige kontakt med barnet støtter mødrene som ofte er hindret fra å ha kontakt med barna umiddelbart etter fødselen, sier Fegran.

Hun forteller at flere av fedrene var nølende til å ha hud-mot-hud-kontakt, fordi spedbarna virket så skjøre. Men denne type kontakt endret relasjonen deres til barnet, i følge fedrene selv.

– En av fedrene, som ble pappa til tvillinger, så på de nyfødte barna først som noe upersonlig. Han fremstilte sin reaksjon slik: ”Jeg kunne ikke ta i det der. Men så fikk jeg holde henne, og da kjente jeg at hun var min og at jeg må ta vare på og beskytte henne”. Forholdet mellom far og barn endret seg fra å være upersonlig til å bli en relasjon av tilhørighet og beskyttelse, sier Fegran.

Kontakten mellom far og barn lettet også fedrenes bekymringer for barnas situasjon.

– Det virket som om fedrene opplevde at

hud-mot-hud-kontakten gjorde både pappaen og barnet avslappet. Dette viser at en tidlig involvering er viktig. Og dette handler om hvordan foreldrene blir møtt, sier Fegran.

Selv om det lenge har vært enighet om at det er viktig med såkalt familiesentrert tilnærming basert på likeverd og samarbeid mellom foreldre og sykepleiere, understreker Fegran at det er økende oppmerksomhet på hvor komplekst dette samarbeidet kan være.

Uklare roller og manglende samarbeid blir ofte beskrevet.

– Det er behov for videre forskning på fars rolle som omsorgsutøver ved for tidlige fødsler. Det vil være spennende å forske på om det er geografiske og kulturelle forskjeller, sier Fegran.

Førsteamanuensis Liv Fegran, Institutt for helsefag Foto: UiA

TEFT 5

oppvekst • fødsel

oppvekst • fødsel

BESKYTTER: Pappa Ole Birger gir kroppskontakt til sin for tidlig fødte sønn Kasper. Det er til det beste for både mor, far og barn, mener førsteamanuensis Liv Fegran.

forskjell i foreldres erfaringer har ikke blitt beskrevet før og kan bidra til ny forståelse av foreldres behov i forbindelse med for tidlige fødsler, sier Fegran.

Over 6 prosent av barna som fødes i Norge, det vil si rundt 3.800 barn hvert år, er premature. Det betyr at de ble født før 37. svangerskapsuke, og hadde en fødselsvekt på mindre enn 2500 gram.

Liv Fegran har fulgt seks par som ble foreldre til prematurt fødte barn i 2003 og 2004.

Barna ble født mellom 28. og 32. svangerskapsuke. Fegran fulgte parene to til tre dager per uke fra barnets fødsel til utskrivelse fra sykehuset. Gjennomsnittlig liggetid på syke­ huset var syv uker.

4 TEFT

– En prematur fødsel skjer ofte uventet, og parene er uforberedt på å bli foreldre til et kritisk sykt barn. I dag kan barn som er født mye for tidlig – lenge før den 37. uke – overleve.

Dette betyr at vi i dag kan redde mindre og langt sykere barn enn tidligere, men det betyr også at lengden på sykehusoppholdet øker.

Samarbeidet mellom sykepleiere og foreldre i denne situasjonen utfordrer den profesjonelle relasjonen. Dette er en vesentlig del av studien, sier Fegran.

Studien viser hvor viktig det er å involvere foreldrene i omsorgen for det premature barnet umiddelbart, og at ansvar avklares ved at sykepleier og foreldre i fellesskap blir enige om hvordan, på hvilke områder og i hvilken grad foreldrene skal delta.

– Det er en slående kontrast mellom mødrenes og fedrenes erfaringer i forhold til den tidlige tilknytningen til barnet: Mødrene opplevde tiden umiddelbart etter fødselen som surrealistisk og uvirkelig, i tillegg til at de hadde en følelse av maktesløshet. Fedrene derimot opplevde fødselen som et sjokk, men var klar til å bli involvert med en gang, forteller hun.

– Disse fødslene skjer ofte mens moren er i narkose, og barnet blir lagt i kuvøse i stedet for på kroppen til mor som ved en vanlig fødsel.

Sykepleierne må oppmuntre foreldrene til å ha tidlig hud-mot-hud-kontakt med barnet.

Og fedrenes tidlige kontakt med barnet støtter mødrene som ofte er hindret fra å ha kontakt med barna umiddelbart etter fødselen, sier Fegran.

Hun forteller at flere av fedrene var nølende til å ha hud-mot-hud-kontakt, fordi spedbarna virket så skjøre. Men denne type kontakt endret relasjonen deres til barnet, i følge fedrene selv.

– En av fedrene, som ble pappa til tvillinger, så på de nyfødte barna først som noe upersonlig. Han fremstilte sin reaksjon slik: ”Jeg kunne ikke ta i det der. Men så fikk jeg holde henne, og da kjente jeg at hun var min og at jeg må ta vare på og beskytte henne”. Forholdet mellom far og barn endret seg fra å være upersonlig til å bli en relasjon av tilhørighet og beskyttelse, sier Fegran.

Kontakten mellom far og barn lettet også fedrenes bekymringer for barnas situasjon.

– Det virket som om fedrene opplevde at

hud-mot-hud-kontakten gjorde både pappaen og barnet avslappet. Dette viser at en tidlig involvering er viktig. Og dette handler om hvordan foreldrene blir møtt, sier Fegran.

Selv om det lenge har vært enighet om at det er viktig med såkalt familiesentrert tilnærming basert på likeverd og samarbeid mellom foreldre og sykepleiere, understreker Fegran at det er økende oppmerksomhet på hvor komplekst dette samarbeidet kan være.

Uklare roller og manglende samarbeid blir ofte beskrevet.

– Det er behov for videre forskning på fars rolle som omsorgsutøver ved for tidlige fødsler. Det vil være spennende å forske på om det er geografiske og kulturelle forskjeller, sier Fegran.

Førsteamanuensis Liv Fegran, Institutt for helsefag Foto: UiA

TEFT 5

tema • xxxx

Skaper si eiga verd

oppvekst • pedagogikk

Bak namnet Storyline skjuler det seg ein pedagogisk metode som førebur lærarstudentane på møtet med yrkeslivet og elevane på møtet med ein nyutdanna lærar. Metoden er opphavleg skotsk, og er no på veg inn i den norske skulen og lærarutdanningane.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

På Kvinesdal vidaregåande skule vekkjer metoden begeistring, fortel Åse Skiftun, som er koordinator for storylinesatsinga på skulen.

– Metoden byggjer på kunnskapane og erfaringane til elevane. Det startar med at elevane lagar si eiga forteljing, ei storyline, ut frå eit gitt tema. Dei skaper ei fiktiv verd med tidsog stadnamn. Inn i denne verda fører læraren etter kvart personar og hendingar. Desse igjen blir knytt til måla i læreplanane i dei einskilde faga. Personane kjem med innspel og kommuniserer, mens hendingane skaper overraskingar for elevane, slik at dei blir leidde inn mot dei einskilde læreplan-måla.

Samtidig blir elevane ansvarleggjorde. Dei blir oppmoda til å innhente informasjon frå internett, litteratur i bibliotek eller ved å kontakte ressurspersonar i lokalmiljøet.

– Kvifor er Storyline bra for elevane?

– Elevane blir hekta på den fiktive verda som dei byggjer opp. Utan omsyn til mestringsnivå kan dei gjere noko saman med andre, eller for seg sjølv. Arbeidsmåten krev både visuell og teoretisk kompetanse. Elevane blir knytte kjenslemessig til arbeidet, og då lærer dei betre. Dei får teke i bruk andre sider ved seg sjølv gjennom lyd og foto. Vår erfaringar er at vi styrkjer elevar med lågt mestringsnivå fordi dei eig historia saman med gruppa. Det er ein fabelaktig metodikk for differensiering og refleksjon, seier Skiftun. Åse Skiftun samarbeider med Avdeling­ for lærarutdanning ved UiA gjennom prosjek6 TEFT

tet Lærende nettverk i Agder, som blir leidd av universitetslektor Frank Egeland ved Institutt for pedagogikk.

– Då Kvinesdal vidaregåande skule blei medlem av Lærende nettverk i Agder i 2005, fekk vi moglegheit til å teste ut alle verktya i Storyline på faget ”Samfunnsfag for vidare­ gåande opplæring”, seier Skiftun.

På Universitetet i Agder er Storyline utgangspunkt for fleire forskings- og utviklingsprosjekt. Frank Egeland og førstelektor Kari Wigstøl ved Institutt for pedagogikk jobbar blant anna med IKT i lærarutdanningane. Dei er i gong med eit forskings- og utviklingsarbeid om didaktisk bruk av digital Storyline i yrkesfaglærarutdanninga.

Eit av formåla med prosjektet er utvikling av digital kompetanse (IKT). For at lærarar og førskulelærarar skal utvikle ein god bruk av IKT, er det viktig at studentane sjølv får erfaringar i sine eigne studiar og moglegheiter til å utvikle seg. Den andre utfordringa er å byggje bru mellom praksis og teori. Gjennom storyline­metoden skal studentane bruke teorien til å møte konkrete praksisnære utfordringar, for å gi motivasjon til å sjå korleis teorien kan brukast til refleksjon og pedagogisk utvikling. På den måten skal aspektet på danning i lærarutdanningane aktualiserast.

Arbeidet med emnet yrkesdidaktikk blir gjort i samarbeid med Åse Skiftun og tidlegare rektor ved Kvinesdal vidaregåande skule, Øyvind Stenberg, som står for den tekniske

Fakta

Kva er Storyline?

Med læraren som regissør og rettleiar arbeider elevane innanfor ramma av tematiske, problemtaklande undervisningsopplegg der læringsprosessane er sentrerte rundt ei fram­overskridande forteljing – ei storyline.

Denne forteljinga blir bygd opp gjennom fire sentrale verkemiddel: ei tematisk ramme som blir forankra i tid og stad, kva for levande vesen som held til på staden, og kva slags liv som blir levt der. Så lèt læraren denne verda danne ei felles referanseramme for hendingar som skal få elevane til å reflektere og handle.

Dei såkalla nøkkelspørsmåla speler ei avgjerande rolle i oppbygginga av konteksten og driv læringsarbeidet framover. Nøkkelspørsmål er opne spørsmål som skal leie merksemda til elevane i ei bestemt retning og oppmuntre dei til å dele dugleikane, refleksjonane og kunnskapane sine med kvarandre.

Les meir: www.storyline-scotland.com/news.html

TEFT 7

tema • xxxx

Skaper si eiga verd

oppvekst • pedagogikk

Bak namnet Storyline skjuler det seg ein pedagogisk metode som førebur lærarstudentane på møtet med yrkeslivet og elevane på møtet med ein nyutdanna lærar. Metoden er opphavleg skotsk, og er no på veg inn i den norske skulen og lærarutdanningane.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

På Kvinesdal vidaregåande skule vekkjer metoden begeistring, fortel Åse Skiftun, som er koordinator for storylinesatsinga på skulen.

– Metoden byggjer på kunnskapane og erfaringane til elevane. Det startar med at elevane lagar si eiga forteljing, ei storyline, ut frå eit gitt tema. Dei skaper ei fiktiv verd med tidsog stadnamn. Inn i denne verda fører læraren etter kvart personar og hendingar. Desse igjen blir knytt til måla i læreplanane i dei einskilde faga. Personane kjem med innspel og kommuniserer, mens hendingane skaper overraskingar for elevane, slik at dei blir leidde inn mot dei einskilde læreplan-måla.

Samtidig blir elevane ansvarleggjorde. Dei blir oppmoda til å innhente informasjon frå internett, litteratur i bibliotek eller ved å kontakte ressurspersonar i lokalmiljøet.

– Kvifor er Storyline bra for elevane?

– Elevane blir hekta på den fiktive verda som dei byggjer opp. Utan omsyn til mestringsnivå kan dei gjere noko saman med andre, eller for seg sjølv. Arbeidsmåten krev både visuell og teoretisk kompetanse. Elevane blir knytte kjenslemessig til arbeidet, og då lærer dei betre. Dei får teke i bruk andre sider ved seg sjølv gjennom lyd og foto. Vår erfaringar er at vi styrkjer elevar med lågt mestringsnivå fordi dei eig historia saman med gruppa. Det er ein fabelaktig metodikk for differensiering og refleksjon, seier Skiftun. Åse Skiftun samarbeider med Avdeling­ for lærarutdanning ved UiA gjennom prosjek6 TEFT

tet Lærende nettverk i Agder, som blir leidd av universitetslektor Frank Egeland ved Institutt for pedagogikk.

– Då Kvinesdal vidaregåande skule blei medlem av Lærende nettverk i Agder i 2005, fekk vi moglegheit til å teste ut alle verktya i Storyline på faget ”Samfunnsfag for vidare­ gåande opplæring”, seier Skiftun.

På Universitetet i Agder er Storyline utgangspunkt for fleire forskings- og utviklingsprosjekt. Frank Egeland og førstelektor Kari Wigstøl ved Institutt for pedagogikk jobbar blant anna med IKT i lærarutdanningane. Dei er i gong med eit forskings- og utviklingsarbeid om didaktisk bruk av digital Storyline i yrkesfaglærarutdanninga.

Eit av formåla med prosjektet er utvikling av digital kompetanse (IKT). For at lærarar og førskulelærarar skal utvikle ein god bruk av IKT, er det viktig at studentane sjølv får erfaringar i sine eigne studiar og moglegheiter til å utvikle seg. Den andre utfordringa er å byggje bru mellom praksis og teori. Gjennom storyline­metoden skal studentane bruke teorien til å møte konkrete praksisnære utfordringar, for å gi motivasjon til å sjå korleis teorien kan brukast til refleksjon og pedagogisk utvikling. På den måten skal aspektet på danning i lærarutdanningane aktualiserast.

Arbeidet med emnet yrkesdidaktikk blir gjort i samarbeid med Åse Skiftun og tidlegare rektor ved Kvinesdal vidaregåande skule, Øyvind Stenberg, som står for den tekniske

Fakta

Kva er Storyline?

Med læraren som regissør og rettleiar arbeider elevane innanfor ramma av tematiske, problemtaklande undervisningsopplegg der læringsprosessane er sentrerte rundt ei fram­overskridande forteljing – ei storyline.

Denne forteljinga blir bygd opp gjennom fire sentrale verkemiddel: ei tematisk ramme som blir forankra i tid og stad, kva for levande vesen som held til på staden, og kva slags liv som blir levt der. Så lèt læraren denne verda danne ei felles referanseramme for hendingar som skal få elevane til å reflektere og handle.

Dei såkalla nøkkelspørsmåla speler ei avgjerande rolle i oppbygginga av konteksten og driv læringsarbeidet framover. Nøkkelspørsmål er opne spørsmål som skal leie merksemda til elevane i ei bestemt retning og oppmuntre dei til å dele dugleikane, refleksjonane og kunnskapane sine med kvarandre.

Les meir: www.storyline-scotland.com/news.html

TEFT 7

tema • xxxx

oppvekst • pedagogikk

Hovudgevinsten ved bruk av Storyline i lærar­utdanninga er at vi kan lage realistiske praksissituasjonar som studentane må ta stilling til.”

Frank Egeland

MULTIMEDIA: Elevane bruker lyd, bilde og film i jobbinga med Storyline.

8 TEFT

tilrettelegginga for dei utvalde modulane.

Dette arbeidet med yrkesfaglærarutdanninga blir utvida og fortset i haust.

– Målet er å få Storyline inn i den vanlege lærarutdanninga, både for førskule og grunn­ skule, seier Egeland, og viser til gode erfaringar med Storyline i lærarutdanninga.

– Hovudgevinsten ved bruk av Storyline i lærarutdanninga er at vi kan lage realistiske praksissituasjonar som studentane må ta stilling til. Studentane er lærarar og blir sette i forskjellige praksissituasjonar kor elevar, kollegaer og skuleleiarar inngår. Eg er overtydd om at vi kan ta noko av brodden av det såkalla praksissjokket, seier Egeland.

Med ”praksissjokket” meiner han opplevinga mange nyutdanna får når dei opplever kva krav til arbeidsinnsats og breidde kompetanse som blir stilte til ein lærar i skulen.

Yrkesfaglærarstudentane hadde tre modular der metoden blei brukt i fjor haust. Studentane blei følgde opp, og data blei samla inn i arbeidsprosessen: Kjende dei til Storyline frå før? Korleis var brukargrensesnittet? Korleis var metoden som arbeidsform?

Suksessen til trass, Storyline er dårleg kjend blant studentane. Åtte av ti studentar på yrkesfaglærarutdanninga kjende ikkje til Storyline frå før. Ingen hadde arbeidt med det tidlegare.

Ni av ti syntest brukargrensesnittet var heilt greitt eller enkelt, mens ein av ti syntest det var vanskeleg å orientere seg.

Tilbakemeldingane frå dei 24 studentane

er likevel svært positive. Studentane synest Storyline er eit spennande, motiverande, engasjerande og morosamt verkty som gir rom for kreativitet. Samtidig gir mange uttrykk for at verktyet også var krevjande å lære seg. Nær 64 prosent meiner dei måtte streve litt for å kome i gong, og 58 prosent meiner det var arbeidskrevjande.

Studentane fekk også spørsmål om individuelle opplæringsplanar, læringsstilar, læringsstrategiar, det å vere tydelege vaksne og om aktiv lytting. Ein av studentane prøvde ut metoden i praksisperioden sin i vidaregåande skule, og skreiv semesteroppgåve om dette. Åse Skiftun frå Kvinesdal vidaregåande skule skal saman med Frank Egeland, Kari Wigstøl og dekan Birte Simonsen presentere samarbeidet, verktyet og tenkinga på ein internasjonal storylinekonferanse i Portland, USA i august. Dei er også tekne opp som medlem i The Golden Circle, som er ei interessegruppe for Storyline.

– Portland er fyrste skritt i å arbeide vidare med data vi har frå FoU-prosjektet. Til hausten vil vi gå vidare og utvide storylineopplæringa til allmennlærar- og førskuleutdanningane. Vi skal bruke FoU-midlar til å følgje forsking omkring Storyline vidare. Dette arbeidet skal ikkje kvile på nokre få, seier dekan Birte Simonsen, som sjølv i fleire år har brukt storylinemetoden i barneskulen.

Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ved UiA hadde i vår eit kurs i Storyline for tilsette.

Neste kurs blir i september.

– Kva lærer lærarane?

– Dei øver seg på å vere fagpersonar og rettleiarar og på å inngå i dialog med elevane.

Dette er ei krevjande arbeidsform, men dei får også mykje igjen for innsatsen. Når dette blir ein integrert del av lærarutdanninga vil det gi eit enormt godt høve til å lære å vere lærar mens du studerer. Storyline møter elevane på banehalvdelen deira og tek dei på alvor, seier Åse Skiftun.

Egeland er oppteken av at IKT-kompetansen blir heva hos lærarstudentane, slik at digitale arbeidsmetodar blir tekne i bruk i skulen.

– Med Storyline får du brukt IKT, og det er ein måte å bruke IKT pedagogisk riktig på.

Målet er å gjere brukargrensesnittet enkelt.

Arbeidet med dette er i høgaste grad eit utviklingsprosjekt, seier Egeland.

Reidar Jortveit, student ved Fakultet for teknologi og realfag, har mykje av æra for utviklinga av den digitale verktykassa i Storyline.

– I mi bacheloroppgåve vidarefører eg dei digitale verktya i metoden som Kvinesdal vidaregåande skule fekk utvikla i førre runden.

Oppgåva siktar i all hovudsak på å gjere det mogeleg for utviklarar med mindre erfaring, gjerne studentar, å jobbe vidare med slike digitale verkty. Eg set saman eit sett med tenester, verkty og dokumentasjon slik at det skal bli enklast mogeleg å kome i gong med bidrag til verktya i Storyline, seier Jortveit.

Fakta

Storyline på Kvinesdal VGS Kvinesdal vidaregåande skule oppretta i 2002 sitt Kompetansesenter for Storyline. Storylinemetoden har vore ein naturleg del av undervisnings­ metodane i klasserommet på skulen i fleire år, og faglærarane har opparbeidt mykje kompetanse innan denne metoden.

Kompetansesenteret tilbyr kurs og rettleiing knytte til bruk av storylinemetoden og storylineverktykassa både i grunnskulen og i vidaregåande skule.

Les meir på http://storyline.kvinesdal.vgs.no/

Utviklingsarbeid ved UiA UiA har som hovudoppgåver å gi undervisning og drive forskings- og utviklingsarbeid (FoU). Det er vanleg å definere utviklingsarbeid som ”systematisk arbeid som bruker eksisterande kunnskap, og som er retta mot å framstille nye materialer, produkt og gjenstandar, å innføre nye prosessar, system eller tenester eller å forbedre dei som allereie eksisterer” (frå OECD sin ”Frascati Manual” i norsk omsetjing).

Engasjementet til universitetet i arbeidet med Storyline er eit godt døme på det faglege utviklingsarbeidet som skjer i samarbeid med arbeidslivet i landsdelen.

TEFT 9

tema • xxxx

oppvekst • pedagogikk

Hovudgevinsten ved bruk av Storyline i lærar­utdanninga er at vi kan lage realistiske praksissituasjonar som studentane må ta stilling til.”

Frank Egeland

MULTIMEDIA: Elevane bruker lyd, bilde og film i jobbinga med Storyline.

8 TEFT

tilrettelegginga for dei utvalde modulane.

Dette arbeidet med yrkesfaglærarutdanninga blir utvida og fortset i haust.

– Målet er å få Storyline inn i den vanlege lærarutdanninga, både for førskule og grunn­ skule, seier Egeland, og viser til gode erfaringar med Storyline i lærarutdanninga.

– Hovudgevinsten ved bruk av Storyline i lærarutdanninga er at vi kan lage realistiske praksissituasjonar som studentane må ta stilling til. Studentane er lærarar og blir sette i forskjellige praksissituasjonar kor elevar, kollegaer og skuleleiarar inngår. Eg er overtydd om at vi kan ta noko av brodden av det såkalla praksissjokket, seier Egeland.

Med ”praksissjokket” meiner han opplevinga mange nyutdanna får når dei opplever kva krav til arbeidsinnsats og breidde kompetanse som blir stilte til ein lærar i skulen.

Yrkesfaglærarstudentane hadde tre modular der metoden blei brukt i fjor haust. Studentane blei følgde opp, og data blei samla inn i arbeidsprosessen: Kjende dei til Storyline frå før? Korleis var brukargrensesnittet? Korleis var metoden som arbeidsform?

Suksessen til trass, Storyline er dårleg kjend blant studentane. Åtte av ti studentar på yrkesfaglærarutdanninga kjende ikkje til Storyline frå før. Ingen hadde arbeidt med det tidlegare.

Ni av ti syntest brukargrensesnittet var heilt greitt eller enkelt, mens ein av ti syntest det var vanskeleg å orientere seg.

Tilbakemeldingane frå dei 24 studentane

er likevel svært positive. Studentane synest Storyline er eit spennande, motiverande, engasjerande og morosamt verkty som gir rom for kreativitet. Samtidig gir mange uttrykk for at verktyet også var krevjande å lære seg. Nær 64 prosent meiner dei måtte streve litt for å kome i gong, og 58 prosent meiner det var arbeidskrevjande.

Studentane fekk også spørsmål om individuelle opplæringsplanar, læringsstilar, læringsstrategiar, det å vere tydelege vaksne og om aktiv lytting. Ein av studentane prøvde ut metoden i praksisperioden sin i vidaregåande skule, og skreiv semesteroppgåve om dette. Åse Skiftun frå Kvinesdal vidaregåande skule skal saman med Frank Egeland, Kari Wigstøl og dekan Birte Simonsen presentere samarbeidet, verktyet og tenkinga på ein internasjonal storylinekonferanse i Portland, USA i august. Dei er også tekne opp som medlem i The Golden Circle, som er ei interessegruppe for Storyline.

– Portland er fyrste skritt i å arbeide vidare med data vi har frå FoU-prosjektet. Til hausten vil vi gå vidare og utvide storylineopplæringa til allmennlærar- og førskuleutdanningane. Vi skal bruke FoU-midlar til å følgje forsking omkring Storyline vidare. Dette arbeidet skal ikkje kvile på nokre få, seier dekan Birte Simonsen, som sjølv i fleire år har brukt storylinemetoden i barneskulen.

Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ved UiA hadde i vår eit kurs i Storyline for tilsette.

Neste kurs blir i september.

– Kva lærer lærarane?

– Dei øver seg på å vere fagpersonar og rettleiarar og på å inngå i dialog med elevane.

Dette er ei krevjande arbeidsform, men dei får også mykje igjen for innsatsen. Når dette blir ein integrert del av lærarutdanninga vil det gi eit enormt godt høve til å lære å vere lærar mens du studerer. Storyline møter elevane på banehalvdelen deira og tek dei på alvor, seier Åse Skiftun.

Egeland er oppteken av at IKT-kompetansen blir heva hos lærarstudentane, slik at digitale arbeidsmetodar blir tekne i bruk i skulen.

– Med Storyline får du brukt IKT, og det er ein måte å bruke IKT pedagogisk riktig på.

Målet er å gjere brukargrensesnittet enkelt.

Arbeidet med dette er i høgaste grad eit utviklingsprosjekt, seier Egeland.

Reidar Jortveit, student ved Fakultet for teknologi og realfag, har mykje av æra for utviklinga av den digitale verktykassa i Storyline.

– I mi bacheloroppgåve vidarefører eg dei digitale verktya i metoden som Kvinesdal vidaregåande skule fekk utvikla i førre runden.

Oppgåva siktar i all hovudsak på å gjere det mogeleg for utviklarar med mindre erfaring, gjerne studentar, å jobbe vidare med slike digitale verkty. Eg set saman eit sett med tenester, verkty og dokumentasjon slik at det skal bli enklast mogeleg å kome i gong med bidrag til verktya i Storyline, seier Jortveit.

Fakta

Storyline på Kvinesdal VGS Kvinesdal vidaregåande skule oppretta i 2002 sitt Kompetansesenter for Storyline. Storylinemetoden har vore ein naturleg del av undervisnings­ metodane i klasserommet på skulen i fleire år, og faglærarane har opparbeidt mykje kompetanse innan denne metoden.

Kompetansesenteret tilbyr kurs og rettleiing knytte til bruk av storylinemetoden og storylineverktykassa både i grunnskulen og i vidaregåande skule.

Les meir på http://storyline.kvinesdal.vgs.no/

Utviklingsarbeid ved UiA UiA har som hovudoppgåver å gi undervisning og drive forskings- og utviklingsarbeid (FoU). Det er vanleg å definere utviklingsarbeid som ”systematisk arbeid som bruker eksisterande kunnskap, og som er retta mot å framstille nye materialer, produkt og gjenstandar, å innføre nye prosessar, system eller tenester eller å forbedre dei som allereie eksisterer” (frå OECD sin ”Frascati Manual” i norsk omsetjing).

Engasjementet til universitetet i arbeidet med Storyline er eit godt døme på det faglege utviklingsarbeidet som skjer i samarbeid med arbeidslivet i landsdelen.

TEFT 9

oppvekst • pedagogikk

Koordinator Åse Skiftun ved Kvinesdal videregåande skule

Universitetslektor Frank Egeland, Institutt for pedagogikk

Dekan Birte Simonsen, Avdeling for lærerutdanning

tema • xxxx

Førstelektor Kari Wigstøl, Institutt for pedagogikk

FOTO: UiA og Åse Skiftun

Ved sidan av studiet arbeider han til dagleg i Kristiansandsfirmaet Bitfrost AS, som dei siste par åra har satsa ein del på nybrotsarbeid innanfor IT og spel i skulen.

– Eg er oppteken av at kvaliteten på verktya skal byggje opp under dei pedagogiske metodane. Innanfor mange slike digitale prosjekt døyr prosjektet med ein gong det er fullført.

Dermed blir det vanskeleg å plukke det opp og gå vidare for andre. Ein må begynne helt frå nytt. Det vil vi unngå, seier Jortveit.

– Kva er positivt med Storyline?

– Eg kjenner element frå rollespel. Relevansen for elevane aukar når dei sjølv kan utvikle element i historiene eller heile historier. At vi også kan samarbeide over fakultetsgrensene med dette er veldig positivt, seier Jortveit.

Dekan Birte Simonsen understrekar at dei gjer noko som myndigheitene sterkt ønskjer.

– Næringsliv i regionen, praksisfeltet og skulane samarbeider her om Storyline. Vi håper no på midlar frå VRI som er Forskningsrådets hovudsatsing på forsking og innovasjon i norske regionar, og som finansierer forskingsstimulerande prosjekt, seier Simonsen.

Fakta

Aktuell litteratur om metoden Bolstad, Bjørn (red.)(2001): Moderne pedagogikk. Teori og praksis ved Ringstabekk skole. Univer­sitetsforlaget, Oslo Eik, Liv Torunn. (red.)(1999): Storyline, tverrfaglig tilnærming til aktiv læring, Tano Aschehoug, Oslo Eik, Liv Torunn og Janne Fauskanger (2003): Storyline for mellomtrinnet. Universitetsforlaget Eik, Liv Torunn, Merete Fagernæs, Janne Fauskanger og Knut-Rune Olsen (2004): Storyline for småskoletrinnet. Universitetsforlaget Falkenberg, Cecilie og Erik Håkonson, (red.)

(2000): Storylinebogen. En håndbog for unde­r­­ visere. Kroghs forlag A/S, Vejle, Danmark Lindberg, Erik (2000): Storyline – den röda tråden. Ekelunds Förlag, Sverige Olsen, Knut-Rune og Tor Arne Wølner (2003): Storyline for ungdomstrinnet. Universitetsforlaget Kilde: http://www-lu.hive.no/storyline/

10 TEFT

HJELPER: Lærer og prosjektkoordinator Sjur Wergeland (til høyre) er mentor for Arne Sverre Salvesvold.

Trygg med mentor Mentorarbeidet til UiA skal motvirke lærerflukten fra skolen.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Internasjonale undersøkelser viser at opptil 50 prosent av lærerne slutter i yrket i løpet av de første tre til fem årene. Samtidig står den norske skolen overfor et generasjonsskifte fram mot 2020.

– Overgangen fra studier til arbeidsliv kan være tøff, nærmest et “praksissjokk”. Vi har sett at nyutdannede trenger støtte og oppmuntring. Gjennom Mentor A – ordningen vil vi hjelpe til å gjøre oppstarten i yrkeslivet som lærer og førskolelærer så god som mulig, sier prosjektkoordinator Sjur Wergeland.

Mentor A-ordningen ble foreslått av Kunnskapsdepartementet i stortingsmeldingen om ”Læreren – rollen og utdanningen” som kom i februar i år. Men allerede i fjor høst var UiA i gang med sitt mentorarbeid.

Programmet Mentor A foregår som et nært samarbeid med fylkesmennene, KS, Ut­ danningsforbundet og representanter for kommuner og fylkeskommuner.

I en spørreundersøkelse om Mentor Aordningen på UiA sier åtte av ti nyutdannende at de har nytte av veiledningen. På spørsmål om hva slags temaer som blir tatt opp rangerer klasseledelse/ledelse, arbeidsmåter, rutiner, tilpasset opplæring og atferdsproblemer hos barn og unge øverst. Ni av 10 svarer at Mentor A-ordningen hjelper dem med å bli trygge i rollen som lærer/førskolelærer. Tilbakemeldingene fra de nyutdannende gjennom evalueringsskjemaene er unisone: Dette er veldig bra.

Den nyutdannede blir knyttet til en erfaren lærer eller førskolelærer som blir hennes personlige mentor, og som treffes jevnlig.

I prosjektet til UiA er det nå 82 nyutdannede som blir veiledet. Av de nyutdannede er 26 i videregående skole, 34 i grunnskole og 22 i barnehage. Veiledningen skjer som samtale.

Veilederne representerer UiA og blir plukket ut i samarbeid med skole- eller barnehageeiere.

Veilederne blir frikjøpt for å være mentorer.

Vest-Agder og Aust-Agder har etablerte systemer og knutepunktordninger som UiA benytter seg av for å nå de nyutdannede.

Knutepunktene representerer skole og barnehageeiere i sin region.

– I skoleåret 2009/2010 tar vi sikte på å invitere alle kommuner på Agder inn i samarbeidet, sier prosjektkoordinator Sjur Wergeland.

I år har Mentor A ved UiA følgende samarbeidspartnere: Videregående opplæring Aust-Agder, Videregående opplæring Vest-Agder, Lindesnes pedagogiske senter, Kristiansand kommune, Arendal kommune, Lillesand kommune, Knutepunkt Sør, Listerregionen og Barnehageetaten Kristiansand.

TEFT 11

oppvekst • pedagogikk

Koordinator Åse Skiftun ved Kvinesdal videregåande skule

Universitetslektor Frank Egeland, Institutt for pedagogikk

Dekan Birte Simonsen, Avdeling for lærerutdanning

tema • xxxx

Førstelektor Kari Wigstøl, Institutt for pedagogikk

FOTO: UiA og Åse Skiftun

Ved sidan av studiet arbeider han til dagleg i Kristiansandsfirmaet Bitfrost AS, som dei siste par åra har satsa ein del på nybrotsarbeid innanfor IT og spel i skulen.

– Eg er oppteken av at kvaliteten på verktya skal byggje opp under dei pedagogiske metodane. Innanfor mange slike digitale prosjekt døyr prosjektet med ein gong det er fullført.

Dermed blir det vanskeleg å plukke det opp og gå vidare for andre. Ein må begynne helt frå nytt. Det vil vi unngå, seier Jortveit.

– Kva er positivt med Storyline?

– Eg kjenner element frå rollespel. Relevansen for elevane aukar når dei sjølv kan utvikle element i historiene eller heile historier. At vi også kan samarbeide over fakultetsgrensene med dette er veldig positivt, seier Jortveit.

Dekan Birte Simonsen understrekar at dei gjer noko som myndigheitene sterkt ønskjer.

– Næringsliv i regionen, praksisfeltet og skulane samarbeider her om Storyline. Vi håper no på midlar frå VRI som er Forskningsrådets hovudsatsing på forsking og innovasjon i norske regionar, og som finansierer forskingsstimulerande prosjekt, seier Simonsen.

Fakta

Aktuell litteratur om metoden Bolstad, Bjørn (red.)(2001): Moderne pedagogikk. Teori og praksis ved Ringstabekk skole. Univer­sitetsforlaget, Oslo Eik, Liv Torunn. (red.)(1999): Storyline, tverrfaglig tilnærming til aktiv læring, Tano Aschehoug, Oslo Eik, Liv Torunn og Janne Fauskanger (2003): Storyline for mellomtrinnet. Universitetsforlaget Eik, Liv Torunn, Merete Fagernæs, Janne Fauskanger og Knut-Rune Olsen (2004): Storyline for småskoletrinnet. Universitetsforlaget Falkenberg, Cecilie og Erik Håkonson, (red.)

(2000): Storylinebogen. En håndbog for unde­r­­ visere. Kroghs forlag A/S, Vejle, Danmark Lindberg, Erik (2000): Storyline – den röda tråden. Ekelunds Förlag, Sverige Olsen, Knut-Rune og Tor Arne Wølner (2003): Storyline for ungdomstrinnet. Universitetsforlaget Kilde: http://www-lu.hive.no/storyline/

10 TEFT

HJELPER: Lærer og prosjektkoordinator Sjur Wergeland (til høyre) er mentor for Arne Sverre Salvesvold.

Trygg med mentor Mentorarbeidet til UiA skal motvirke lærerflukten fra skolen.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Internasjonale undersøkelser viser at opptil 50 prosent av lærerne slutter i yrket i løpet av de første tre til fem årene. Samtidig står den norske skolen overfor et generasjonsskifte fram mot 2020.

– Overgangen fra studier til arbeidsliv kan være tøff, nærmest et “praksissjokk”. Vi har sett at nyutdannede trenger støtte og oppmuntring. Gjennom Mentor A – ordningen vil vi hjelpe til å gjøre oppstarten i yrkeslivet som lærer og førskolelærer så god som mulig, sier prosjektkoordinator Sjur Wergeland.

Mentor A-ordningen ble foreslått av Kunnskapsdepartementet i stortingsmeldingen om ”Læreren – rollen og utdanningen” som kom i februar i år. Men allerede i fjor høst var UiA i gang med sitt mentorarbeid.

Programmet Mentor A foregår som et nært samarbeid med fylkesmennene, KS, Ut­ danningsforbundet og representanter for kommuner og fylkeskommuner.

I en spørreundersøkelse om Mentor Aordningen på UiA sier åtte av ti nyutdannende at de har nytte av veiledningen. På spørsmål om hva slags temaer som blir tatt opp rangerer klasseledelse/ledelse, arbeidsmåter, rutiner, tilpasset opplæring og atferdsproblemer hos barn og unge øverst. Ni av 10 svarer at Mentor A-ordningen hjelper dem med å bli trygge i rollen som lærer/førskolelærer. Tilbakemeldingene fra de nyutdannende gjennom evalueringsskjemaene er unisone: Dette er veldig bra.

Den nyutdannede blir knyttet til en erfaren lærer eller førskolelærer som blir hennes personlige mentor, og som treffes jevnlig.

I prosjektet til UiA er det nå 82 nyutdannede som blir veiledet. Av de nyutdannede er 26 i videregående skole, 34 i grunnskole og 22 i barnehage. Veiledningen skjer som samtale.

Veilederne representerer UiA og blir plukket ut i samarbeid med skole- eller barnehageeiere.

Veilederne blir frikjøpt for å være mentorer.

Vest-Agder og Aust-Agder har etablerte systemer og knutepunktordninger som UiA benytter seg av for å nå de nyutdannede.

Knutepunktene representerer skole og barnehageeiere i sin region.

– I skoleåret 2009/2010 tar vi sikte på å invitere alle kommuner på Agder inn i samarbeidet, sier prosjektkoordinator Sjur Wergeland.

I år har Mentor A ved UiA følgende samarbeidspartnere: Videregående opplæring Aust-Agder, Videregående opplæring Vest-Agder, Lindesnes pedagogiske senter, Kristiansand kommune, Arendal kommune, Lillesand kommune, Knutepunkt Sør, Listerregionen og Barnehageetaten Kristiansand.

TEFT 11

tema • xxxx

portrettet

Forskar i praksis Ting går ikkje alltid som ein har tenkt. Heldigvis. – Eg blei skylt på den grøne bølgja frå Oslo til Lurøy på Helgeland i 1974. Eg skulle vere der eitt år, men det blei ei så god oppleving. Eg flytte frå Nordland i 1997.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Erfaringa med media høyrer likevel ikkje til Anne Marie Støkkens utelukkande gode opplevingar. Derfor var det med litt av­ ven­tande forventing TEFT banka på døra til professoren. Men her, i eit kontor – temmeleg A4 – på Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag, sit professoren og ser i grunnen riktig så vennleg og avslappa ut. Spørsmålet om media får vente.

Det nordnorske bryt tydeleg gjennom i det austlandske når professoren fortel om sosiologistudenten som reiste til utkant-Noreg for å jobbe med magisteravhandlinga si om kvinner i lokalsamfunnet. Sjølv var ho oppvaksen i det ho kallar eit borgarleg strok i Oslo, dette var verkeleg noko heilt anna.

– Ein ting som slo meg då eg kom til Lurøy var kor mykje tid og krefter kvinnene brukte for å ta vidareutdanning. Forholda var så dramatisk ulike frå kva eg var vann til. Berre noko så enkelt og konkret som å ta førar­ prøven for bil. Då det kom bilferje til Lurøy, gjekk kvinnene mann av huse til Mo i Rana

for å ta sertifikat. Eg var vann til å sjå på det å ta lappen når du var gammal nok som noko nær ei sjølvfølgje. Desse kontrastane til kva eg sjølv hadde opplevt var kimen til at eg seinare begynte forskinga på alternative utbyggingar av utdanningstilbodet, fortel ho.

Den kimen voks etter kvart til doktoravhandlinga ”Det usynlige Akademia. Om fjern­ undervisning i høyere utdanning”, som Anne Marie Støkken leverte i 1999.

Ein ung, kvinneleg sosiolog midt på 70-talet: det er neppe noka bombe at ho hadde med seg eit kvinnepolitisk engasjement då ho kom til Lurøy.

– Vi var ei eiga kvinnegruppe som kjempa for barnehageutbygging i Lurøy kommune. Og det blei nok fleire barnehageplassar i Lurøy enn i andre kommunar i Nordland, ler ho.

Dei to siste av dei sju åra ho budde i Lurøy var ho sosialsjef i kommunen. Men om ho flytta frå Lurøy var ho altså langt frå ferdig med Nordland og Nord-Noreg. Frå ho i 1980 flytta til Bodø og jobb som amanuensis ved det som den gongen heitte Nordland distriktshøgskule,

har ho hatt ein omfattande akademisk karriere, som altså førebels endar her, som professor i velferdssosiologi heilt sør i Noreg.

Til Agder kom Anne Marie Støkken i 1997.

Her har ho særleg arbeidt med forholdet mellom offentleg og privat velferdsproduksjon, eit tema som har oppteke henne i lang tid.

– Den sterke utbygginga av velferdsstaten på 70-talet gjorde at det offentlege blei stadig viktigare også som arbeidsgivar. Då den fyrste privatiseringsbølgja kom på 80-talet blei eg oppteken av konsekvensane for desse arbeidsplassane. Og då eg kom til Høgskolen i Agder, som var spesielt orientert mot barnevern, var det naturleg å kople dette med forholdet privat/offentleg, seier Støkken.

I 2003, året etter at ho blei professor i velferdssosiologi, gav ho ut boka ”Et velferds­ marked i vekst. Privat barnevern i det offentlige”, saman med professor og ektemann Børre Nylehn. Analysen viste at privatisering i barne­ vernet betydde at dei tyngste barneverns­ jobbane blei overlatne til private aktørar.

Anne Marie Støkken Professor i velferdssosiologi. Har nær 100 publikasjonar bak seg, innan emne som velferdsforsking, utdannings­forsking og kriminologi. Boka “En bok om markedsbyråkrati i barnevernet” (Universitetsforlaget), som ho skriv saman med førstelektor Sigrid Nordstoga, er forventa i sal i august.

12 TEFT

TEFT 13

tema • xxxx

portrettet

Forskar i praksis Ting går ikkje alltid som ein har tenkt. Heldigvis. – Eg blei skylt på den grøne bølgja frå Oslo til Lurøy på Helgeland i 1974. Eg skulle vere der eitt år, men det blei ei så god oppleving. Eg flytte frå Nordland i 1997.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Erfaringa med media høyrer likevel ikkje til Anne Marie Støkkens utelukkande gode opplevingar. Derfor var det med litt av­ ven­tande forventing TEFT banka på døra til professoren. Men her, i eit kontor – temmeleg A4 – på Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag, sit professoren og ser i grunnen riktig så vennleg og avslappa ut. Spørsmålet om media får vente.

Det nordnorske bryt tydeleg gjennom i det austlandske når professoren fortel om sosiologistudenten som reiste til utkant-Noreg for å jobbe med magisteravhandlinga si om kvinner i lokalsamfunnet. Sjølv var ho oppvaksen i det ho kallar eit borgarleg strok i Oslo, dette var verkeleg noko heilt anna.

– Ein ting som slo meg då eg kom til Lurøy var kor mykje tid og krefter kvinnene brukte for å ta vidareutdanning. Forholda var så dramatisk ulike frå kva eg var vann til. Berre noko så enkelt og konkret som å ta førar­ prøven for bil. Då det kom bilferje til Lurøy, gjekk kvinnene mann av huse til Mo i Rana

for å ta sertifikat. Eg var vann til å sjå på det å ta lappen når du var gammal nok som noko nær ei sjølvfølgje. Desse kontrastane til kva eg sjølv hadde opplevt var kimen til at eg seinare begynte forskinga på alternative utbyggingar av utdanningstilbodet, fortel ho.

Den kimen voks etter kvart til doktoravhandlinga ”Det usynlige Akademia. Om fjern­ undervisning i høyere utdanning”, som Anne Marie Støkken leverte i 1999.

Ein ung, kvinneleg sosiolog midt på 70-talet: det er neppe noka bombe at ho hadde med seg eit kvinnepolitisk engasjement då ho kom til Lurøy.

– Vi var ei eiga kvinnegruppe som kjempa for barnehageutbygging i Lurøy kommune. Og det blei nok fleire barnehageplassar i Lurøy enn i andre kommunar i Nordland, ler ho.

Dei to siste av dei sju åra ho budde i Lurøy var ho sosialsjef i kommunen. Men om ho flytta frå Lurøy var ho altså langt frå ferdig med Nordland og Nord-Noreg. Frå ho i 1980 flytta til Bodø og jobb som amanuensis ved det som den gongen heitte Nordland distriktshøgskule,

har ho hatt ein omfattande akademisk karriere, som altså førebels endar her, som professor i velferdssosiologi heilt sør i Noreg.

Til Agder kom Anne Marie Støkken i 1997.

Her har ho særleg arbeidt med forholdet mellom offentleg og privat velferdsproduksjon, eit tema som har oppteke henne i lang tid.

– Den sterke utbygginga av velferdsstaten på 70-talet gjorde at det offentlege blei stadig viktigare også som arbeidsgivar. Då den fyrste privatiseringsbølgja kom på 80-talet blei eg oppteken av konsekvensane for desse arbeidsplassane. Og då eg kom til Høgskolen i Agder, som var spesielt orientert mot barnevern, var det naturleg å kople dette med forholdet privat/offentleg, seier Støkken.

I 2003, året etter at ho blei professor i velferdssosiologi, gav ho ut boka ”Et velferds­ marked i vekst. Privat barnevern i det offentlige”, saman med professor og ektemann Børre Nylehn. Analysen viste at privatisering i barne­ vernet betydde at dei tyngste barneverns­ jobbane blei overlatne til private aktørar.

Anne Marie Støkken Professor i velferdssosiologi. Har nær 100 publikasjonar bak seg, innan emne som velferdsforsking, utdannings­forsking og kriminologi. Boka “En bok om markedsbyråkrati i barnevernet” (Universitetsforlaget), som ho skriv saman med førstelektor Sigrid Nordstoga, er forventa i sal i august.

12 TEFT

TEFT 13

tema • xxxx

tema • xxxx

Presset om å bli best, produsere og yte er der heile tida. Men dette er ein type arbeidsplass der genuin nysgjerrigheit, glede over kunnskap og lyst til å skaffe seg ny kunnskap må få lov til å rå.”

Det offentlege betalte til saman ein milliard kroner til private aktørar for slike tenester.

I tillegg til det reint faglege går det også ein annan raud tråd gjennom Anne Marie ­Støkkens karriere: samspelet mellom akademisk forsking og kunnskap og det praktiske livet. Derfor er det heilt som det skal vere at prosjekta som i dag opptek henne mest, dreier seg om samspelet mellom forsking og praksis.

Praxis-Sør er fellesnemnaren. Praxis-Sør er eit samarbeid mellom BUF-etat, kommunane i Agderfylka, Knutepunkt Sørlandet og Universitet i Agder, der forsking og kunnskapsutvikling skal skje med utgangspunkt i erfaringane, interessene og problemstillingane til praksisfeltet, og der forskinga skal gjerast tilgjengeleg for praksisfeltet og dermed skal kome både profesjonane og brukarane til gode.

Støkken er koordinator for ei av fem utviklingsgrupper, den som jobbar i forhold til sosialtenestene. Ho er prosjektleiar for det som heiter Høgskule- og universitetssosialkontor i Agder (HUSK - Agder), som skal hjelpe til kontinuerleg kompetanseheving gjennom samarbeid mellom forsking, utdanning og praksisfelt.

14 TEFT

– Det er viktig at vi har arenaer for samarbeid der ein saman kan utvikle og vidareutvikle utdanningane og få nærkontakt med regionen rundt og gjere forskinga meir relevant. Og her må eg få framheve innsatsen til kollegaene mine, førstelektor Sigrid Nordstoga og Anne Halvorsen, no direktør for Agderforskning, som begge har hatt uvurderleg betyding for å få Praxis-Sør på plass.

Men så til spørsmålet om media. Kva er det som gjer at denne milde 60-åringen, med nærmare 100 publikasjonar bak seg, er skeptisk til media? Eller meir presist: til medias evne til å formidle forsking?

Her må vi tilbake til 1989/90. Eit engasjement på Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo resulterte i rapporten ”Utlendinger og kriminalitet – Datakilder og ­metodeproblem”, som ho laga saman med Sturla Falck, på oppdrag frå Kommunaldepartementet.

Hovudresultatet i rapporten var at utlendingar i Noreg verken var meir eller mindre kriminelle enn nordmenn. Men NRK Dagsrevyen laga eit oppslag som gav ein helt anna inntrykk, meinte forskarane.

Saka skulle debatterast i det som den gongen heitte Antenne 10, og Falck skreiv

kronikk med overskrifta ”Voldsrapport ­misbrukt” i Aftenposten, om at forskarane som hadde laga rapporten ikkje fekk vere tilstades i programmet som diskuterte resultata av forskingsprosjektet.

– Eg må nok innrømme at eg ikkje er frykteleg glad i å fronte forskinga i media. Du veit aldri kva som blir hovudoverskrift, seier ho.

– Når du ser tilbake, kvifor blei det slik at denne unge jenta som skylde i land i ein øykommune på Helgeland enda opp øvst på den akademiske stigen?

– Nei, sei det. Det var i alle fall ikkje haldningar eg hadde med frå studietida. Då eg var student var det å ta doktorgrad ein uting. Det skapte distanse. Men etter kvart som ein blir eldre blir det jo viktig å ha ein skikkeleg jobb.

Då eg slutta som direktør i Nordlandsforsk­ ning og skulle tilbake til høgskulen, spurde sonen min: ”Skal du slutte no når du endeleg har blitt til noko?”. Det å vere akademikar er på mange måtar som å vere bonde, det er ikkje lett å skilje mellom jobb og fritid, seier Støkken.

– Kva var viktig i oppveksten din?

– Avgjerande har det nok vore at foreldra mine meinte at jenter skulle ha utdanning. Det var slett ikkje sjølvsagt den gongen, heller ikkje

for jenter eg gjekk i klasse med. Men heime var det aldri eit spørsmål om det. Når det er sagt, ønskte dei nok at eg skulle bli noko ”ordentleg” når eg fyrst tok høgare utdanning. Jurist for eksempel, seier ho og ler.

– Kva har vore det viktigaste for deg å seie til dine eigne barn?

– Det viktigaste har vore å gi dei eit trygt reir, for då går det seg som regel til. Eg har ikkje vore så veldig oppteken av at dei skulle køyrast inn på utdanningsløp tidleg, men heller ta ting etter kvart. ”Å sitje i kassa på Rimi” kan vere ei

svært viktig og nyttig erfaring, og den gir jo ein peikepinn på om korleis du taklar å stelle deg til ulike typar menneske. Eg synest absolutt at unge folk skal kunne jobbe litt før dei begynner på eit langt utdanningsløp, også for å finne ut kva dei har lyst til. Lyst og engasjement er avgjerande for å lukkast.

Til kvinner i akademia har ho følgjande råd: – Ikkje bli for lydig mot systemet. Presset om å bli best, produsere og yte er der heile tida.

Men dette er ein type arbeidsplass der genuin nysgjerrigheit, glede over kunnskap og lyst til å skaffe seg ny kunnskap må få lov til å rå. Dersom fleire kan kjenne på den fridomen, ville det vere bra. Sjølv har eg hatt fleksibilitet i det eg held på med, for eksempel har eg hatt moglegheita til å kombinere jobb og ungar. Det er eit enklare liv, sjølv om det betyr at ein må ta med jobben heim. Det er synd dersom standardiserte løp skal hindre studentar i å oppleve dei sidene, seier professoren i velferdssosiologi.

Som hadde helt andre planar då ho var skuleelev.

– Eg skulle eigentleg bli veterinær. Eg var besett av dyr då eg var barn. Men då eg blei større, kunne eg følgje med onkelen min som var dyrlege. Og då såg eg jo at dette ikkje berre

handla om små kattar og hundar som eg hadde sett for meg, men også om langt større dyr, som kyr og inseminasjon som eg slett ikkje hadde det same forholdet til. Men for all del, eg synest framleis det er spennande med dyr, og eg har jo sjølv ein hund. Eg skulle gjerne forska på forholdet mellom dyr og menneske, men eg er usikker på kven som vil finansiere det, ler Støkken.

TEFT 15

tema • xxxx

tema • xxxx

Presset om å bli best, produsere og yte er der heile tida. Men dette er ein type arbeidsplass der genuin nysgjerrigheit, glede over kunnskap og lyst til å skaffe seg ny kunnskap må få lov til å rå.”

Det offentlege betalte til saman ein milliard kroner til private aktørar for slike tenester.

I tillegg til det reint faglege går det også ein annan raud tråd gjennom Anne Marie ­Støkkens karriere: samspelet mellom akademisk forsking og kunnskap og det praktiske livet. Derfor er det heilt som det skal vere at prosjekta som i dag opptek henne mest, dreier seg om samspelet mellom forsking og praksis.

Praxis-Sør er fellesnemnaren. Praxis-Sør er eit samarbeid mellom BUF-etat, kommunane i Agderfylka, Knutepunkt Sørlandet og Universitet i Agder, der forsking og kunnskapsutvikling skal skje med utgangspunkt i erfaringane, interessene og problemstillingane til praksisfeltet, og der forskinga skal gjerast tilgjengeleg for praksisfeltet og dermed skal kome både profesjonane og brukarane til gode.

Støkken er koordinator for ei av fem utviklingsgrupper, den som jobbar i forhold til sosialtenestene. Ho er prosjektleiar for det som heiter Høgskule- og universitetssosialkontor i Agder (HUSK - Agder), som skal hjelpe til kontinuerleg kompetanseheving gjennom samarbeid mellom forsking, utdanning og praksisfelt.

14 TEFT

– Det er viktig at vi har arenaer for samarbeid der ein saman kan utvikle og vidareutvikle utdanningane og få nærkontakt med regionen rundt og gjere forskinga meir relevant. Og her må eg få framheve innsatsen til kollegaene mine, førstelektor Sigrid Nordstoga og Anne Halvorsen, no direktør for Agderforskning, som begge har hatt uvurderleg betyding for å få Praxis-Sør på plass.

Men så til spørsmålet om media. Kva er det som gjer at denne milde 60-åringen, med nærmare 100 publikasjonar bak seg, er skeptisk til media? Eller meir presist: til medias evne til å formidle forsking?

Her må vi tilbake til 1989/90. Eit engasjement på Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo resulterte i rapporten ”Utlendinger og kriminalitet – Datakilder og ­metodeproblem”, som ho laga saman med Sturla Falck, på oppdrag frå Kommunaldepartementet.

Hovudresultatet i rapporten var at utlendingar i Noreg verken var meir eller mindre kriminelle enn nordmenn. Men NRK Dagsrevyen laga eit oppslag som gav ein helt anna inntrykk, meinte forskarane.

Saka skulle debatterast i det som den gongen heitte Antenne 10, og Falck skreiv

kronikk med overskrifta ”Voldsrapport ­misbrukt” i Aftenposten, om at forskarane som hadde laga rapporten ikkje fekk vere tilstades i programmet som diskuterte resultata av forskingsprosjektet.

– Eg må nok innrømme at eg ikkje er frykteleg glad i å fronte forskinga i media. Du veit aldri kva som blir hovudoverskrift, seier ho.

– Når du ser tilbake, kvifor blei det slik at denne unge jenta som skylde i land i ein øykommune på Helgeland enda opp øvst på den akademiske stigen?

– Nei, sei det. Det var i alle fall ikkje haldningar eg hadde med frå studietida. Då eg var student var det å ta doktorgrad ein uting. Det skapte distanse. Men etter kvart som ein blir eldre blir det jo viktig å ha ein skikkeleg jobb.

Då eg slutta som direktør i Nordlandsforsk­ ning og skulle tilbake til høgskulen, spurde sonen min: ”Skal du slutte no når du endeleg har blitt til noko?”. Det å vere akademikar er på mange måtar som å vere bonde, det er ikkje lett å skilje mellom jobb og fritid, seier Støkken.

– Kva var viktig i oppveksten din?

– Avgjerande har det nok vore at foreldra mine meinte at jenter skulle ha utdanning. Det var slett ikkje sjølvsagt den gongen, heller ikkje

for jenter eg gjekk i klasse med. Men heime var det aldri eit spørsmål om det. Når det er sagt, ønskte dei nok at eg skulle bli noko ”ordentleg” når eg fyrst tok høgare utdanning. Jurist for eksempel, seier ho og ler.

– Kva har vore det viktigaste for deg å seie til dine eigne barn?

– Det viktigaste har vore å gi dei eit trygt reir, for då går det seg som regel til. Eg har ikkje vore så veldig oppteken av at dei skulle køyrast inn på utdanningsløp tidleg, men heller ta ting etter kvart. ”Å sitje i kassa på Rimi” kan vere ei

svært viktig og nyttig erfaring, og den gir jo ein peikepinn på om korleis du taklar å stelle deg til ulike typar menneske. Eg synest absolutt at unge folk skal kunne jobbe litt før dei begynner på eit langt utdanningsløp, også for å finne ut kva dei har lyst til. Lyst og engasjement er avgjerande for å lukkast.

Til kvinner i akademia har ho følgjande råd: – Ikkje bli for lydig mot systemet. Presset om å bli best, produsere og yte er der heile tida.

Men dette er ein type arbeidsplass der genuin nysgjerrigheit, glede over kunnskap og lyst til å skaffe seg ny kunnskap må få lov til å rå. Dersom fleire kan kjenne på den fridomen, ville det vere bra. Sjølv har eg hatt fleksibilitet i det eg held på med, for eksempel har eg hatt moglegheita til å kombinere jobb og ungar. Det er eit enklare liv, sjølv om det betyr at ein må ta med jobben heim. Det er synd dersom standardiserte løp skal hindre studentar i å oppleve dei sidene, seier professoren i velferdssosiologi.

Som hadde helt andre planar då ho var skuleelev.

– Eg skulle eigentleg bli veterinær. Eg var besett av dyr då eg var barn. Men då eg blei større, kunne eg følgje med onkelen min som var dyrlege. Og då såg eg jo at dette ikkje berre

handla om små kattar og hundar som eg hadde sett for meg, men også om langt større dyr, som kyr og inseminasjon som eg slett ikkje hadde det same forholdet til. Men for all del, eg synest framleis det er spennande med dyr, og eg har jo sjølv ein hund. Eg skulle gjerne forska på forholdet mellom dyr og menneske, men eg er usikker på kven som vil finansiere det, ler Støkken.

TEFT 15

tema • xxxx

Økonomisk fornuft er arvelig – men kan læres Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

16 TEFT

Dette er blant funnene i en undersøkelse utført av Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder og Paul Webley ved University of London. Funnene er samlet i forsknings­ artikkelen «Parents’ influence on children’s future orientation and saving».

– Det ser ut til å være en positiv sammenheng mellom de økonomiske holdningene vi har som voksne, og de holdningene våre foreldre hadde da vi var små, sier førsteamanuensis Ellen Katrine Nyhus ved Institutt for økonomi.

Data de har samlet inn blant ungdom og deres foreldre i Kristiansand og Exeter viser store forskjeller på i hvilken grad foreldre diskuterer og lærer barna om økonomi. Mens noen snakker om dette nesten daglig, er det andre som sier at de aldri gjør det.

– Hvis en vil øke den sosiale mobiliteten, altså mulighet for bevegelse mellom ulike ­sosiale klasser, er det viktig at barn får opplæring i økonomi og generell forbrukerkunnskap i grunnskolen. Gode økonomiske holdninger skapes i tidlig alder, og hvis barna ikke lærer dette hjemme, bør skolene ta ansvar, sier Nyhus.

Internasjonale studier viser at tids­ horisont og fremtidsorientering påvirker i hvilken grad en oppfyller spareplaner, sparer til pensjon, betaler ned gjeld og unngår impulskjøp. Evnen til å ta hensyn til fremtidige konsekvenser av sine handlinger er blant annet viktig for å ta gode beslutninger om sparing, forbruk og låneopptak.

tema • xxxx

Om dine barn skal bli økonomisk fornuftige som voksne, avhenger av hvilke økonomiske tankesett du overfører til dem.

Nyhus og Webley arbeider innenfor fagfeltet ”økonomisk psykologi”, og forsker på hvordan økonomisk atferd påvirkes av psykologiske faktorer. De har gjennom flere studier forsøkt å belyse hva som påvirker dannelsen av fremtidsorientering. Hvorfor er det slik at noen fokuserer mest på det som skjer her og nå, mens andre tenker på fremtidige konsekvenser før de handler?

– Mye tyder på at fremtidsorientering læres i en rekke ulike sammenhenger, og ikke bare i tilknytning til økonomiske problemstillinger. Barn lærer for eksempel at de må pusse tennene for å unngå hull, og forberede seg til prøver for å oppnå gode karakterer. Noen foreldre terper mer på fremtidige konsekvenser enn andre, sier Nyhus.

Dette kan være med på å skape en generell tendens til å tenke på fremtidige konsekvenser i alle valg en person tar. Fremtids­ orientering er også knyttet til utdanningsvalg og helsefremmende atferd som kosthold og trening. Alle disse faktorene er med på å avgjøre hvor godt en vil gjøre det i arbeidsmarkedet.

I en studie av nederlandske familier fant Nyhus og Webley at foreldre som var fremtids­ orienterte hadde større sannsynlighet for å få barn som var fremtidsorienterte. Disse resultatene oppmuntret dem til å gjennomføre egne studier i Kristiansand og Exeter. De intervjuet niendeklassinger og deres foreldre og besteforeldre, for å søke å finne ut mer om i hvilken

grad økonomisk atferd og fremtidsorientering overføres fra en generasjon til den neste og dermed kan bidra til å forklare sosial mobilitet.

I sin studie fra Nederland fant Nyhus og Webley at de som var blitt oppfordret til å bruke sparebøsse, som hadde fått penger til å spare og som hadde snakket om økonomi med foreldrene sine, sparte mer som voksne.

Studier fra USA viste en positiv effekt av økonomisk opplæring, slik at de som deltok i kurs i budsjettering og økonomi på skolen, sparer mer i sitt voksne liv. Man fant også at slik opplæring i skolen kan kompensere for manglende opplæring i hjemmet.

I datamaterialet fra Kristiansand finner Nyhus og Webley at elevenes generelle fremtidsorientering har større effekter på ungdommenes preferanser for sparing og forbruk enn foreldrenes kontroll av deres pengeforbruk. De mener derfor det kan være noe i den generelle oppdragelsen som påvirker de økonomiske valgene man tar, og ikke kun fokus på atferd knyttet til penger.

Flere studier viser at oppdragerstil kan være viktig for ungdoms fremtidsorientering. Oppdragerstil blir ofte definert ut i fra to dimensjoner: i hvilken grad foreldrene er varme og støttende, og i hvilken grad de setter grenser.

Blant niendeklassingene i Kristiansand fant Nyhus at hele 72 prosent av barn med auto­ ritative foreldre (varm og støttende, TEFT 17

tema • xxxx

Økonomisk fornuft er arvelig – men kan læres Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

16 TEFT

Dette er blant funnene i en undersøkelse utført av Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder og Paul Webley ved University of London. Funnene er samlet i forsknings­ artikkelen «Parents’ influence on children’s future orientation and saving».

– Det ser ut til å være en positiv sammenheng mellom de økonomiske holdningene vi har som voksne, og de holdningene våre foreldre hadde da vi var små, sier førsteamanuensis Ellen Katrine Nyhus ved Institutt for økonomi.

Data de har samlet inn blant ungdom og deres foreldre i Kristiansand og Exeter viser store forskjeller på i hvilken grad foreldre diskuterer og lærer barna om økonomi. Mens noen snakker om dette nesten daglig, er det andre som sier at de aldri gjør det.

– Hvis en vil øke den sosiale mobiliteten, altså mulighet for bevegelse mellom ulike ­sosiale klasser, er det viktig at barn får opplæring i økonomi og generell forbrukerkunnskap i grunnskolen. Gode økonomiske holdninger skapes i tidlig alder, og hvis barna ikke lærer dette hjemme, bør skolene ta ansvar, sier Nyhus.

Internasjonale studier viser at tids­ horisont og fremtidsorientering påvirker i hvilken grad en oppfyller spareplaner, sparer til pensjon, betaler ned gjeld og unngår impulskjøp. Evnen til å ta hensyn til fremtidige konsekvenser av sine handlinger er blant annet viktig for å ta gode beslutninger om sparing, forbruk og låneopptak.

tema • xxxx

Om dine barn skal bli økonomisk fornuftige som voksne, avhenger av hvilke økonomiske tankesett du overfører til dem.

Nyhus og Webley arbeider innenfor fagfeltet ”økonomisk psykologi”, og forsker på hvordan økonomisk atferd påvirkes av psykologiske faktorer. De har gjennom flere studier forsøkt å belyse hva som påvirker dannelsen av fremtidsorientering. Hvorfor er det slik at noen fokuserer mest på det som skjer her og nå, mens andre tenker på fremtidige konsekvenser før de handler?

– Mye tyder på at fremtidsorientering læres i en rekke ulike sammenhenger, og ikke bare i tilknytning til økonomiske problemstillinger. Barn lærer for eksempel at de må pusse tennene for å unngå hull, og forberede seg til prøver for å oppnå gode karakterer. Noen foreldre terper mer på fremtidige konsekvenser enn andre, sier Nyhus.

Dette kan være med på å skape en generell tendens til å tenke på fremtidige konsekvenser i alle valg en person tar. Fremtids­ orientering er også knyttet til utdanningsvalg og helsefremmende atferd som kosthold og trening. Alle disse faktorene er med på å avgjøre hvor godt en vil gjøre det i arbeidsmarkedet.

I en studie av nederlandske familier fant Nyhus og Webley at foreldre som var fremtids­ orienterte hadde større sannsynlighet for å få barn som var fremtidsorienterte. Disse resultatene oppmuntret dem til å gjennomføre egne studier i Kristiansand og Exeter. De intervjuet niendeklassinger og deres foreldre og besteforeldre, for å søke å finne ut mer om i hvilken

grad økonomisk atferd og fremtidsorientering overføres fra en generasjon til den neste og dermed kan bidra til å forklare sosial mobilitet.

I sin studie fra Nederland fant Nyhus og Webley at de som var blitt oppfordret til å bruke sparebøsse, som hadde fått penger til å spare og som hadde snakket om økonomi med foreldrene sine, sparte mer som voksne.

Studier fra USA viste en positiv effekt av økonomisk opplæring, slik at de som deltok i kurs i budsjettering og økonomi på skolen, sparer mer i sitt voksne liv. Man fant også at slik opplæring i skolen kan kompensere for manglende opplæring i hjemmet.

I datamaterialet fra Kristiansand finner Nyhus og Webley at elevenes generelle fremtidsorientering har større effekter på ungdommenes preferanser for sparing og forbruk enn foreldrenes kontroll av deres pengeforbruk. De mener derfor det kan være noe i den generelle oppdragelsen som påvirker de økonomiske valgene man tar, og ikke kun fokus på atferd knyttet til penger.

Flere studier viser at oppdragerstil kan være viktig for ungdoms fremtidsorientering. Oppdragerstil blir ofte definert ut i fra to dimensjoner: i hvilken grad foreldrene er varme og støttende, og i hvilken grad de setter grenser.

Blant niendeklassingene i Kristiansand fant Nyhus at hele 72 prosent av barn med auto­ ritative foreldre (varm og støttende, TEFT 17

oppvekst • økonomi

Går i rykk og napp Barn utvikler seg i rykk og napp, og det kan være stor variasjon i alder på de ulike utviklingstrinnene. Det noen lærer seg som tre­åringer forstår andre mye senere. Disse stadiene må derfor leses med dette i bakhodet. Det vil også variere hvor lenge barna befinner seg på hvert enkelt stadium.

3 –4 års alderen: Barn kan skille mellom penger og andre ting, men de kan ikke skille mellom ulike mynter. De har et lekende forhold til myntene og har kun en vag forståelse for at de kan knyttes til kjøp.

Senere skjønner barn at de kan bruke pengene til å kjøpe for, men de skjønner ikke at ulike mynter har ulik valør og derfor ikke kan brukes til å kjøpe alle ting. Små barn har en tendens til å tro at små ting (for eksempel et smykke) koster lite, men store ting (for eksempel en bok) koster mye. men grensesettende) hadde planer om høyere utdannelse, mens kun 35 prosent av barn som oppfatter foreldrene sine som likegyldige (verken varme og støttende eller grensesettende) hadde slike planer.

Nyhus mener det er viktig at man forsøker å stimulere til sosial mobilitet gjennom opp­ læring i økonomisk atferd i skolen.

– Dette bør ikke bare handle om budsjetter­ ing og forholdet mellom inntekt og kostnader, men også vise at valg en tar i forhold til skole og utdanning vil være viktig for ens økonomiske situasjon som voksen, sier Nyhus.

– Hvilke konsekvenser kan finanskrisen få på dette området?

– Det blir synsing. Men i Finland har man funnet at størrelsen på lommepenger beveger seg i takt med økonomiske svingninger, og dersom det er tilfellet i Norge, vil barn og unge få litt mindre lommepenger enn tidligere. Det kan også hende at foreldre blir mer sparsommelige og at dette kan ha en positiv effekt på barnas sparevilje, sier Nyhus.

5–7 års alderen: På det neste stadiet begynner barn å forstå at noen penger er mer verdifulle, for eksempel at sedler er mer verdt enn mynter, men de skjønner ikke at det går an å veksle. Så de tror at en 5- krone kan brukes til å kjøpe noe til 5 kroner, men ikke til å kjøpe noe som koster 2 kroner.

Likevel tror de at alle selgere vil gi vekslepenger som en del av en transaksjon. Etter hvert forstår barna også at noen penger er for lite verdt, slik at de ikke har råd til å kjøpe noe når de har for lite. Verdien av en ting knyttes til funksjonen: Jo mer nyttig, jo dyrere tror barna tingene er.

8–10 års alderen: Nå forstår de at vekslepengene vil kompensere for forskjellen i verdi mellom pengene de ga og prisen på det de kjøpte. I 9-årsalderen begynner noen å skjønne ideen med profitt, for eksempel at motivasjonen til en som driver en butikk er å kjøpe varer til en pris for å selge dem til en høyere pris.

Forståelsen for andre økonomiske begreper utvikles så videre gjennom ungdomstiden.

I denne aldersgruppen tenker ofte barn at pris er knyttet til tiden det tok å lage den og verdien på materialer som ble brukt i produksjonen.

Mange voksne uttrykker det samme, selv om voksne også skjønner forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

Førsteamanuensis Ellen Katrine Nyhus, Institutt for økonomi Foto: UiA 18 TEFT

Kilde: Paul Webley: Children’s understanding of economics. I M. Barett & E. BuchananBarrow: Children’s understanding of society.

Hove: Psychology Press. 2005.

Vil forske på ”sørlandsidyllen”

Senter for likestilling ved Universitetet i Agder (UiA) ber staten om flere millioner kroner til seks ulike forskningsprosjekter for å finne roten til alt som er sosialt ondt på Sørlandet, skriver Klasse­ kampen.

Sørlandet utgjør Norges røyke-, rus- og psyko­ farmakatopp. I tillegg trener sørlendinger minst i landet, og lever kortere enn gjennomsnittet.

Agderfylkene utbetaler mest av alle i attføring og uføretrygd.

– Vi snakker her om summen av mange ting.

Familiemønsteret er som på 1950-tallet på Agder, og veldig få kvinner jobber fulltid sammenliknet med resten av landet, sier Åsta Lovise Einstabland, seniorrådgiver ved Senter for likestilling ved UiA, til avisa.

Senter for likestilling skal samle og styrke forskning og kompetanse på kjønn og likestilling på Agder, styrke utdanning og formidling om kjønn og likestilling og være en drivkraft for økt like­stilling i regionen. Senteret ble åpnet 11. september i fjor.

Kilde: Klassekampen og http://senterforlikestilling.blogspot.com/

Bok om Jehovas vitner

Universitetsforlaget lanserte nylig boka Jehovas vitner – en flerfaglig studie.

Redaktører er universitetsbibliotekar Hege Kristin Ringnes ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis Helje Kringlebotn Sødal ved Universitetet i Agder. Helje Sødal har bl.a. skrevet om å være barn i Jehovas vitner. Blant de mange bidragsyterne er også professor Pål Repstad fra UiA, som har kalt sin artikkel for Sosiologisk ­ blikk på Jehovas vitner.

Det bor nærmere 15.000 vitner i Norge i dag.

Boken belyser spørsmål som om Jehovas vitner er kristne, hva som er grunnen er til at de ikke stemmer ved valg, hvorfor de motsetter seg blodoverføring og hvorfor de ikke feirer jul.

Kilde: Universitetsforlaget

Bærekraft og evolusjon

Forskingsdagane er eitt av dei viktige utstillingsvindauga for formidling av den faglege aktiviteten ved UiA. Arrangementet er landsomfattande. UiA inviterer til arrangement i begge Agder-fylka i perioden 18. – 27. september. Årets tema er ”Bære­ kraft og evolusjon”. Hamsun 2009 er deltema.

Programmet finn du på nettsidene til UiA (www. uia.no/forskningsdagene) eller på dei nasjonale nettsidene for Forskingsdagane (www.forskningsdagene.no).

Hva forsker du på nå?

Katja H-W Skjølberg Universitetslektor/stipendiat og studiekoordinator ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag

– Jeg forsker på innenlands terrorisme, og årsaker til terrorisme i etablerte demokratiske stater. Denne typen terrorisme er ofte preget av en regional og etnisk eller kulturell dimensjon, som for eksempel i tilfellene med ETA og IRA. Jeg ser ikke på den internasjonale terrorismen, som Al-Qaida utøver, sier Skjølberg.

Hun skriver på en doktorgradsavhandling med arbeidstittelen ”National Terrorism in Established Democracies”. Det meste av slik nasjonal terrorisme har foregått i Vest-Europa.

– Hva er det du vil finne ut?

– Doktorgradsarbeidet dreier seg om problemstillinger i forhold til legitimiteten til demokratiske stater. Jeg søker svar på om det er ­mulig å identifisere noen sammenhenger mellom staters historie, ved staters kultur og demografi, ved økonomiske, sosiale og politiske forhold, og forekomsten av terrorisme i disse landene. Sammen med førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen har jeg samlet inn et datasett over terrorhendelser i til sammen 34 land fra 1950 og frem til i dag. I prosjektet kartlegger jeg forekomsten av og egenskapene ved disse terrorhendelsene, og gjennomfører systematiske analyser av forekomsten av terrorisme opp mot andre relevante årsaksvariabler. Vi jobber etter noen hypoteser om at frustrasjon i befolkningen kan lede til innenlands terrorisme.

– Er det sånn?

– Foreløpige analyser styrker noen av hypotesene. Åpne og mer inkluderende valgordninger, enn for eksempel majoritetsordningen som de har i Storbritannia, ser ut til å redusere sannsynlig­ heten for terrorisme. Borgerne får alternative kanaler for sin frustrasjon. En negativ økonomisk utvikling med høy arbeidsledighet kan også gi større grunnlag for frustrasjon, og da kan staten miste legitimitet, sier Skjølberg.

– Jeg har lest i studentavisa Unikum at du har mye å henge fingrene i. Så du får tid til annet enn jobb?

– Ja, jeg gjør det fordi jeg må det og ønsker det. Men derfor drøyer det også med doktorgraden. Jeg har tre små barn og alle har jeg fått etter starten på dette prosjektet. Når alle tre er i seng er klokken blitt mye. Men jeg bruker alle de lyse timene som best jeg kan. Lesing er god sovemedisin for tida, ler Skjølberg.

– Har teft betydd noe for forskningen din?

– Selve forskningen min tror jeg er mer basert på hard og tørr empiri. Teft har mer betydning i mellommenneskelige relasjoner, som for eksempel i forskningssamarbeid. Nå sitter jeg med dette svære datamaterialet med totalt 14000 terrorhendelser og må bare få ut tallene og sammenhengene, sier Skjølberg.

Line Torvik TEFT 19

oppvekst • økonomi

Går i rykk og napp Barn utvikler seg i rykk og napp, og det kan være stor variasjon i alder på de ulike utviklingstrinnene. Det noen lærer seg som tre­åringer forstår andre mye senere. Disse stadiene må derfor leses med dette i bakhodet. Det vil også variere hvor lenge barna befinner seg på hvert enkelt stadium.

3 –4 års alderen: Barn kan skille mellom penger og andre ting, men de kan ikke skille mellom ulike mynter. De har et lekende forhold til myntene og har kun en vag forståelse for at de kan knyttes til kjøp.

Senere skjønner barn at de kan bruke pengene til å kjøpe for, men de skjønner ikke at ulike mynter har ulik valør og derfor ikke kan brukes til å kjøpe alle ting. Små barn har en tendens til å tro at små ting (for eksempel et smykke) koster lite, men store ting (for eksempel en bok) koster mye. men grensesettende) hadde planer om høyere utdannelse, mens kun 35 prosent av barn som oppfatter foreldrene sine som likegyldige (verken varme og støttende eller grensesettende) hadde slike planer.

Nyhus mener det er viktig at man forsøker å stimulere til sosial mobilitet gjennom opp­ læring i økonomisk atferd i skolen.

– Dette bør ikke bare handle om budsjetter­ ing og forholdet mellom inntekt og kostnader, men også vise at valg en tar i forhold til skole og utdanning vil være viktig for ens økonomiske situasjon som voksen, sier Nyhus.

– Hvilke konsekvenser kan finanskrisen få på dette området?

– Det blir synsing. Men i Finland har man funnet at størrelsen på lommepenger beveger seg i takt med økonomiske svingninger, og dersom det er tilfellet i Norge, vil barn og unge få litt mindre lommepenger enn tidligere. Det kan også hende at foreldre blir mer sparsommelige og at dette kan ha en positiv effekt på barnas sparevilje, sier Nyhus.

5–7 års alderen: På det neste stadiet begynner barn å forstå at noen penger er mer verdifulle, for eksempel at sedler er mer verdt enn mynter, men de skjønner ikke at det går an å veksle. Så de tror at en 5- krone kan brukes til å kjøpe noe til 5 kroner, men ikke til å kjøpe noe som koster 2 kroner.

Likevel tror de at alle selgere vil gi vekslepenger som en del av en transaksjon. Etter hvert forstår barna også at noen penger er for lite verdt, slik at de ikke har råd til å kjøpe noe når de har for lite. Verdien av en ting knyttes til funksjonen: Jo mer nyttig, jo dyrere tror barna tingene er.

8–10 års alderen: Nå forstår de at vekslepengene vil kompensere for forskjellen i verdi mellom pengene de ga og prisen på det de kjøpte. I 9-årsalderen begynner noen å skjønne ideen med profitt, for eksempel at motivasjonen til en som driver en butikk er å kjøpe varer til en pris for å selge dem til en høyere pris.

Forståelsen for andre økonomiske begreper utvikles så videre gjennom ungdomstiden.

I denne aldersgruppen tenker ofte barn at pris er knyttet til tiden det tok å lage den og verdien på materialer som ble brukt i produksjonen.

Mange voksne uttrykker det samme, selv om voksne også skjønner forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

Førsteamanuensis Ellen Katrine Nyhus, Institutt for økonomi Foto: UiA 18 TEFT

Kilde: Paul Webley: Children’s understanding of economics. I M. Barett & E. BuchananBarrow: Children’s understanding of society.

Hove: Psychology Press. 2005.

Vil forske på ”sørlandsidyllen”

Senter for likestilling ved Universitetet i Agder (UiA) ber staten om flere millioner kroner til seks ulike forskningsprosjekter for å finne roten til alt som er sosialt ondt på Sørlandet, skriver Klasse­ kampen.

Sørlandet utgjør Norges røyke-, rus- og psyko­ farmakatopp. I tillegg trener sørlendinger minst i landet, og lever kortere enn gjennomsnittet.

Agderfylkene utbetaler mest av alle i attføring og uføretrygd.

– Vi snakker her om summen av mange ting.

Familiemønsteret er som på 1950-tallet på Agder, og veldig få kvinner jobber fulltid sammenliknet med resten av landet, sier Åsta Lovise Einstabland, seniorrådgiver ved Senter for likestilling ved UiA, til avisa.

Senter for likestilling skal samle og styrke forskning og kompetanse på kjønn og likestilling på Agder, styrke utdanning og formidling om kjønn og likestilling og være en drivkraft for økt like­stilling i regionen. Senteret ble åpnet 11. september i fjor.

Kilde: Klassekampen og http://senterforlikestilling.blogspot.com/

Bok om Jehovas vitner

Universitetsforlaget lanserte nylig boka Jehovas vitner – en flerfaglig studie.

Redaktører er universitetsbibliotekar Hege Kristin Ringnes ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis Helje Kringlebotn Sødal ved Universitetet i Agder. Helje Sødal har bl.a. skrevet om å være barn i Jehovas vitner. Blant de mange bidragsyterne er også professor Pål Repstad fra UiA, som har kalt sin artikkel for Sosiologisk ­ blikk på Jehovas vitner.

Det bor nærmere 15.000 vitner i Norge i dag.

Boken belyser spørsmål som om Jehovas vitner er kristne, hva som er grunnen er til at de ikke stemmer ved valg, hvorfor de motsetter seg blodoverføring og hvorfor de ikke feirer jul.

Kilde: Universitetsforlaget

Bærekraft og evolusjon

Forskingsdagane er eitt av dei viktige utstillingsvindauga for formidling av den faglege aktiviteten ved UiA. Arrangementet er landsomfattande. UiA inviterer til arrangement i begge Agder-fylka i perioden 18. – 27. september. Årets tema er ”Bære­ kraft og evolusjon”. Hamsun 2009 er deltema.

Programmet finn du på nettsidene til UiA (www. uia.no/forskningsdagene) eller på dei nasjonale nettsidene for Forskingsdagane (www.forskningsdagene.no).

Hva forsker du på nå?

Katja H-W Skjølberg Universitetslektor/stipendiat og studiekoordinator ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag

– Jeg forsker på innenlands terrorisme, og årsaker til terrorisme i etablerte demokratiske stater. Denne typen terrorisme er ofte preget av en regional og etnisk eller kulturell dimensjon, som for eksempel i tilfellene med ETA og IRA. Jeg ser ikke på den internasjonale terrorismen, som Al-Qaida utøver, sier Skjølberg.

Hun skriver på en doktorgradsavhandling med arbeidstittelen ”National Terrorism in Established Democracies”. Det meste av slik nasjonal terrorisme har foregått i Vest-Europa.

– Hva er det du vil finne ut?

– Doktorgradsarbeidet dreier seg om problemstillinger i forhold til legitimiteten til demokratiske stater. Jeg søker svar på om det er ­mulig å identifisere noen sammenhenger mellom staters historie, ved staters kultur og demografi, ved økonomiske, sosiale og politiske forhold, og forekomsten av terrorisme i disse landene. Sammen med førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen har jeg samlet inn et datasett over terrorhendelser i til sammen 34 land fra 1950 og frem til i dag. I prosjektet kartlegger jeg forekomsten av og egenskapene ved disse terrorhendelsene, og gjennomfører systematiske analyser av forekomsten av terrorisme opp mot andre relevante årsaksvariabler. Vi jobber etter noen hypoteser om at frustrasjon i befolkningen kan lede til innenlands terrorisme.

– Er det sånn?

– Foreløpige analyser styrker noen av hypotesene. Åpne og mer inkluderende valgordninger, enn for eksempel majoritetsordningen som de har i Storbritannia, ser ut til å redusere sannsynlig­ heten for terrorisme. Borgerne får alternative kanaler for sin frustrasjon. En negativ økonomisk utvikling med høy arbeidsledighet kan også gi større grunnlag for frustrasjon, og da kan staten miste legitimitet, sier Skjølberg.

– Jeg har lest i studentavisa Unikum at du har mye å henge fingrene i. Så du får tid til annet enn jobb?

– Ja, jeg gjør det fordi jeg må det og ønsker det. Men derfor drøyer det også med doktorgraden. Jeg har tre små barn og alle har jeg fått etter starten på dette prosjektet. Når alle tre er i seng er klokken blitt mye. Men jeg bruker alle de lyse timene som best jeg kan. Lesing er god sovemedisin for tida, ler Skjølberg.

– Har teft betydd noe for forskningen din?

– Selve forskningen min tror jeg er mer basert på hard og tørr empiri. Teft har mer betydning i mellommenneskelige relasjoner, som for eksempel i forskningssamarbeid. Nå sitter jeg med dette svære datamaterialet med totalt 14000 terrorhendelser og må bare få ut tallene og sammenhengene, sier Skjølberg.

Line Torvik TEFT 19

tema • xxxx

op p v e k s t • at fe r d

Våkne voksne Voksne må være observante, tålmodige og romslige hvis de skal lykkes med å håndtere og hjelpe innagerende barn og ungdom.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Vi har alle hørt om utagerende atferd blant barn og unge. Innagerende atferd er nok noe de færreste av oss har hørt om eller visste eksisterte. Innagerende betyr det samme som innadvendthet og introverthet, men når innadvendthet blir et atferdsproblem brukes begrepet ”innagerende” i fagspråket.

Spesialpedagog og familieterapeut Ingrid Lund ved Institutt for pedagogikk forteller at innagerende atferd kan være like alvorlig som utagerende atferd. Hun jobber med en doktoravhandling om unge jenter mellom 14 og 18 år med innagerende atferd. Avhandlingen drøfter temaene ”lærerrollen”, ”atferdsproblematikk i skolen”, og ”mobbing”. Doktorgradsarbeidet bygger på dybdeintervjuer med 15 jenter.

– Innagerende atferd er lite synlig i omgivelsene og derfor mest slitsom for eleven selv.

De som sliter med innagerende atferd blir ikke sett. De lager ikke bråk for de rundt seg som de utagerende gjør. Atferden hindrer både læring og sosial kontakt. Her handler det om elever som har en atferd som er aller mest utfordrende for eleven selv, sier Lund.

Hun mener læreren må vise pedagogisk fleksibilitet, kreativitet og være spesielt oppmerksom på denne problematikken. Hennes forskning avdekker at innagerende barn og unge ønsker å bli sett. Alle de 15 intervjuede jentene gir klart uttrykk for at de vil bli sett.

De vil ha mer press på seg selv. De ønsker å bli spurt, selv om de gjennom verbal og non-­verbal kommunikasjon oppleves som avvisende.

20 TEFT

– Jeg mener pedagogens evne til å stå i relasjonen, og ikke ”gi opp” elevene, er veldig viktig her. Mange lærere snakker om knappe ressurser og at de ikke har mulighet til å følge opp disse elevene, men det blir for enkelt.

Dette handler vel så mye om holdninger. I mitt avhandlingsarbeid var det en lærer som sa: ”Hun får sitte der til hun en dag kommer ut av skallet”. Men det er en del av lærerjobben å se alle. Lærere som ikke makter det, må utvise profesjonalitet gjennom å søke hjelp hos ­første- eller andrelinjetjenesten, sier Lund.

Innagerende atferd har også sammenheng med mobbing. Som en del av avhandlingen skriver Lund en artikkel sammen med mobbeekspert og professor Erling Roland ved Universitetet i Stavanger.

– Mitt arbeid viser at mobbing er en vanlig årsak til den innagerende atferden. Dette oppgir elevene selv i intervjuene. At dette årsaksforholdet var så klart, overrasket meg, sier Lund, som forteller at mobbeforskerne ikke har sett spesielt på denne gruppen tidligere.

Kulturen i klasserommet er også utslags­ givende for utviklingen av innagerende atferd.

– Elevene skal være rause med hverandre og ikke le når andre begår tabber. Vi må ha tydelige voksne som stopper uønsket atferd.

Elevene må føle seg trygge i klasserommet.

Først når de gjør det, er det lov å forvente noe av dem. Derfor er det viktig å oppdage inn­ agerende atferd tidlig. Det handler om å se den enkelte, sier Lund.

– Hva kan vi som voksne gjøre for å ”se” innadvendte barn?

– Voksne, enten det er foreldre eller andre omsorgspersoner, må rette særskilt oppmerksomhet mot barn og unge som er tilbake­ trukket. Etabler en arena for samarbeid hvor den unge personen kan eksponere seg selv.

Finn balansen mellom den myke linjen og press. Flere av de innagerende jeg har snakket med sier at ”de voksne må bare spørre og spørre og spørre”, og ikke gi opp, sier Lund.

– Du har bare intervjuet jenter. Er ikke gutter innagerende?

– Jenter i puberteten har i større grad enn gutter en tendens til å vende følelsene innover.

Det handler om kjønn og medfødte disposisjoner, men også om kulturelle forventninger. Men vi mangler forskning på gutter og innagerende atferd.

De guttene som sliter med dette har det ofte verre enn jentene. Det forventes at unge gutter skal vise en mer Universitetslektor utadvendt atferd enn Ingrid Lund, jenter, sier Lund.

Institutt for pedagogikk Foto: UiA

TEFT 21

tema • xxxx

op p v e k s t • at fe r d

Våkne voksne Voksne må være observante, tålmodige og romslige hvis de skal lykkes med å håndtere og hjelpe innagerende barn og ungdom.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Vi har alle hørt om utagerende atferd blant barn og unge. Innagerende atferd er nok noe de færreste av oss har hørt om eller visste eksisterte. Innagerende betyr det samme som innadvendthet og introverthet, men når innadvendthet blir et atferdsproblem brukes begrepet ”innagerende” i fagspråket.

Spesialpedagog og familieterapeut Ingrid Lund ved Institutt for pedagogikk forteller at innagerende atferd kan være like alvorlig som utagerende atferd. Hun jobber med en doktoravhandling om unge jenter mellom 14 og 18 år med innagerende atferd. Avhandlingen drøfter temaene ”lærerrollen”, ”atferdsproblematikk i skolen”, og ”mobbing”. Doktorgradsarbeidet bygger på dybdeintervjuer med 15 jenter.

– Innagerende atferd er lite synlig i omgivelsene og derfor mest slitsom for eleven selv.

De som sliter med innagerende atferd blir ikke sett. De lager ikke bråk for de rundt seg som de utagerende gjør. Atferden hindrer både læring og sosial kontakt. Her handler det om elever som har en atferd som er aller mest utfordrende for eleven selv, sier Lund.

Hun mener læreren må vise pedagogisk fleksibilitet, kreativitet og være spesielt oppmerksom på denne problematikken. Hennes forskning avdekker at innagerende barn og unge ønsker å bli sett. Alle de 15 intervjuede jentene gir klart uttrykk for at de vil bli sett.

De vil ha mer press på seg selv. De ønsker å bli spurt, selv om de gjennom verbal og non-­verbal kommunikasjon oppleves som avvisende.

20 TEFT

– Jeg mener pedagogens evne til å stå i relasjonen, og ikke ”gi opp” elevene, er veldig viktig her. Mange lærere snakker om knappe ressurser og at de ikke har mulighet til å følge opp disse elevene, men det blir for enkelt.

Dette handler vel så mye om holdninger. I mitt avhandlingsarbeid var det en lærer som sa: ”Hun får sitte der til hun en dag kommer ut av skallet”. Men det er en del av lærerjobben å se alle. Lærere som ikke makter det, må utvise profesjonalitet gjennom å søke hjelp hos ­første- eller andrelinjetjenesten, sier Lund.

Innagerende atferd har også sammenheng med mobbing. Som en del av avhandlingen skriver Lund en artikkel sammen med mobbeekspert og professor Erling Roland ved Universitetet i Stavanger.

– Mitt arbeid viser at mobbing er en vanlig årsak til den innagerende atferden. Dette oppgir elevene selv i intervjuene. At dette årsaksforholdet var så klart, overrasket meg, sier Lund, som forteller at mobbeforskerne ikke har sett spesielt på denne gruppen tidligere.

Kulturen i klasserommet er også utslags­ givende for utviklingen av innagerende atferd.

– Elevene skal være rause med hverandre og ikke le når andre begår tabber. Vi må ha tydelige voksne som stopper uønsket atferd.

Elevene må føle seg trygge i klasserommet.

Først når de gjør det, er det lov å forvente noe av dem. Derfor er det viktig å oppdage inn­ agerende atferd tidlig. Det handler om å se den enkelte, sier Lund.

– Hva kan vi som voksne gjøre for å ”se” innadvendte barn?

– Voksne, enten det er foreldre eller andre omsorgspersoner, må rette særskilt oppmerksomhet mot barn og unge som er tilbake­ trukket. Etabler en arena for samarbeid hvor den unge personen kan eksponere seg selv.

Finn balansen mellom den myke linjen og press. Flere av de innagerende jeg har snakket med sier at ”de voksne må bare spørre og spørre og spørre”, og ikke gi opp, sier Lund.

– Du har bare intervjuet jenter. Er ikke gutter innagerende?

– Jenter i puberteten har i større grad enn gutter en tendens til å vende følelsene innover.

Det handler om kjønn og medfødte disposisjoner, men også om kulturelle forventninger. Men vi mangler forskning på gutter og innagerende atferd.

De guttene som sliter med dette har det ofte verre enn jentene. Det forventes at unge gutter skal vise en mer Universitetslektor utadvendt atferd enn Ingrid Lund, jenter, sier Lund.

Institutt for pedagogikk Foto: UiA

TEFT 21

op p v e k s t • Lit t e r at u r

Maskulinitet for ungdom

op p v e k s t • Lit t e r at u r

Svein Slettan er provosert av at ungdomslitteratur blir nedvurdert. Slikt blir det doktorgrad av.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

ROLLEMODELL: Stereotypiane og variasjonen av maskulinitetar er tydelege i ungdomslitteraturen. Supermann på utdrikkingslag er ein måte å vere mann på…

22 TEFT

– Ein god del ungdomsbokforfattarar klarer å kombinere det å skrive for ungdom med å lage tekstar som også har høg litterær kvalitet. Slik har det vore lenge, men likevel er det mange som lettvint stemplar ungdomsbøker som middelmåtig litteratur. Saka er at det finst gode og dårlege bøker for ungdom, som det finst gode og dårlege bøker for vaksne, seier førstelektor Svein Slettan ved Institutt for nordisk og mediefag.

Han disputerer no med doktoravhandlinga Mannlege mønster. Maskulinitet i ungdomsromanar, pop og film. Avhandlinga rommar åtte artiklar som dreier seg om maskulinitet i tekstar for og om ungdom, og tekstane han skriv om kjem frå perioden 1986–2006.

– Eg har arbeidd i mange år med undervisning og kurs i ungdomslitteratur for lærarstudentar og lærarar, og ser at mange blir engasjerte av dei eksistensielle tema i denne litteraturen. Det er også mykje spennande som skjer rundt i skolane, for eksempel med leseprosjekt der elevane fordjupar seg over lengre tid i tematikk og skrivemåtar i moderne ungdomslitteratur. Eg vil gjerne bidra til kunnskapsutvikling og engasjement på dette feltet

gjennom forsking og formidling, og avhandlinga samlar dei artiklane eg har skrive om ungdomslitteratur dei seinare åra. Her fokuserer eg på kjønnstematikk, og avgrensar det spesielt til dei bilete tekstane gir av maskulinitet. Samtidig prøver eg å vise korleis tekstane også kan vere interessante kunstnarleg sett, seier Slettan.

I avhandlinga analyserer Slettan først og fremst ei rekkje ungdomsromanar av norske, svenske og danske forfattarar, men han har også vilja ta med tekstar som reflekterer ei forlengd ungdomstid, det som har blitt kalla ”post-adolescence”.

– Vi har nå ei utvida ungdomstid som for mange varer langt oppover i 20-åra. Dette ser vi ofte reflektert i filmar og poplåtar som dreier seg om livseksperimentering og identitetssøking hos unge menneske. Den svenske filmen Farväl Falkenberg og mange av Lars Lillo-Stenbergs poplåtar er eksempel på dette, og eg har skrive om dei som ein slags utvida ungdomslitteratur, seier Slettan.

I analysane refererer han til kjønnsteoretikarar som Raewyn Connell, David Buchbinder og Judith Butler, forskarar som er opptekne av korleis kjønn blir konstruert ­g jennom sosial samhandling.

ROLLEMODELL: … ein annan måte å være mann på er å vise meir omsorg og ta ansvar for hus, heim og born.

TEFT 23

op p v e k s t • Lit t e r at u r

Maskulinitet for ungdom

op p v e k s t • Lit t e r at u r

Svein Slettan er provosert av at ungdomslitteratur blir nedvurdert. Slikt blir det doktorgrad av.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

ROLLEMODELL: Stereotypiane og variasjonen av maskulinitetar er tydelege i ungdomslitteraturen. Supermann på utdrikkingslag er ein måte å vere mann på…

22 TEFT

– Ein god del ungdomsbokforfattarar klarer å kombinere det å skrive for ungdom med å lage tekstar som også har høg litterær kvalitet. Slik har det vore lenge, men likevel er det mange som lettvint stemplar ungdomsbøker som middelmåtig litteratur. Saka er at det finst gode og dårlege bøker for ungdom, som det finst gode og dårlege bøker for vaksne, seier førstelektor Svein Slettan ved Institutt for nordisk og mediefag.

Han disputerer no med doktoravhandlinga Mannlege mønster. Maskulinitet i ungdomsromanar, pop og film. Avhandlinga rommar åtte artiklar som dreier seg om maskulinitet i tekstar for og om ungdom, og tekstane han skriv om kjem frå perioden 1986–2006.

– Eg har arbeidd i mange år med undervisning og kurs i ungdomslitteratur for lærarstudentar og lærarar, og ser at mange blir engasjerte av dei eksistensielle tema i denne litteraturen. Det er også mykje spennande som skjer rundt i skolane, for eksempel med leseprosjekt der elevane fordjupar seg over lengre tid i tematikk og skrivemåtar i moderne ungdomslitteratur. Eg vil gjerne bidra til kunnskapsutvikling og engasjement på dette feltet

gjennom forsking og formidling, og avhandlinga samlar dei artiklane eg har skrive om ungdomslitteratur dei seinare åra. Her fokuserer eg på kjønnstematikk, og avgrensar det spesielt til dei bilete tekstane gir av maskulinitet. Samtidig prøver eg å vise korleis tekstane også kan vere interessante kunstnarleg sett, seier Slettan.

I avhandlinga analyserer Slettan først og fremst ei rekkje ungdomsromanar av norske, svenske og danske forfattarar, men han har også vilja ta med tekstar som reflekterer ei forlengd ungdomstid, det som har blitt kalla ”post-adolescence”.

– Vi har nå ei utvida ungdomstid som for mange varer langt oppover i 20-åra. Dette ser vi ofte reflektert i filmar og poplåtar som dreier seg om livseksperimentering og identitetssøking hos unge menneske. Den svenske filmen Farväl Falkenberg og mange av Lars Lillo-Stenbergs poplåtar er eksempel på dette, og eg har skrive om dei som ein slags utvida ungdomslitteratur, seier Slettan.

I analysane refererer han til kjønnsteoretikarar som Raewyn Connell, David Buchbinder og Judith Butler, forskarar som er opptekne av korleis kjønn blir konstruert ­g jennom sosial samhandling.

ROLLEMODELL: … ein annan måte å være mann på er å vise meir omsorg og ta ansvar for hus, heim og born.

TEFT 23

op p v e k s t • Lit t e r at u r

Hva forsker du på nå?

Per Tveit Dosent Emeritus i ingeniørvitenskap

Fakta Desse forfattarane og bøkene/tekstane er emne for artiklane: Rune Belsviks fire ungdomsromanar om ung­ guten Arne Bu (utgitte mellom 1988 og 2000).

Arne Berggrens forfattarskap for ungdom – særleg dei fire bøkene om Aldo Monrad (1995–1999).

Harald Rosenløw Eegs framtidsromanar Vrengt (1997) og Alle duene (2003) Harald Rosenløw Eegs roman Filter (1998) Ingvar Ambjørnsens kriminalromanar Drapene i Barkvik (2005) og De levende og de døde (2006) og den svenske forfattaren Mats Wahls kriminalromanar Den osynlige (2000), Tjafs (2002), Kill (2003) og Återkomst (2005) Den danske forfattaren Bente Clods trilogi Englekraft (2000), I vilden sky (2001) og Himmelfald (2002) Lars Lillo-Stenbergs tekst og musikk i ­deLillos, på albuma mellom 1986 og 2005 Den svenske regissøren Jesper Ganslandts film Farväl Falkenberg (2006)

– Alle tekstane viser det vi, for å låne eit noko forslitt uttrykk, kan kalle “kjønn i bevegelse”.

I denne samanhengen vil det seie at maskulinitet ikkje er framstilt som noko ferdig og ­sementert. Dei forfattarane eg har sett på er alle opptekne av spenninga mellom det velkjende tradisjonelle maskulinitetsidealet med vekt på rasjonalitet, kontroll og dominans, og meir mangfaldige oppfatningar av det mannlege som også gir rom for sårbarheit og kjensle- og omsorgsevne, seier Slettan.

Men dei behandlar dette stoffet på ulike måtar, understrekar førstelektoren: – I Harald Rosenløw Eegs forfattarskap møter vi for eksempel svært sårbare unggutar, som må forhalde seg til mannsideal som er øydeleggjande for dei. Eeg viser korleis desse gutane blir styrka i sjølvkjensla og går på tvers av dei autoritære mannsbileta. Ein liknande problematikk finst hos Arne Berggren, men Berggren er ein ironikar og humorist som ofte synest ambivalent i forhold til gamle og nye maskulinitetar. Han er ein djevelens advokat som kan leike med alle slags mannsbilete, utan nødvendigvis å vere så politisk korrekt. Litt av det same er tilfelle med Ingvar Ambjørnsen.

– Ein annan type spenningsmønster finn vi i Jesper Ganslandts film Farväl Falkenberg, der homoseksualitet er ein del av det som blir tatt opp. Her handlar det mellom anna om mann-

lege behov og lengslar som er stengde inne og aldri kjem til utløp, seier Slettan.

– Ungdomslitteraturen viser oss unge menneske som utforskar verda og sin eigen identitet. Nokre gonger gir dette tekstane eit litt melankolsk preg, andre gonger ligg vekta på ironi og komikk. Totalt sett synest eg mannsbileta i tekstane gir grunn til optimisme.

Forfattarane får synt fram at maskulinitet kan vere så mangt, og at forandring er mogeleg, seier Slettan.

Førstelektor Svein Slettan, Institutt for nordisk og mediefag Foto: UiA

– Jeg forsker stort sett på det jeg nå har holdt på med i 54 år.

Det er en buebro som kalles nettverkbue, med stenger som krysser hverandre minst to ganger. Når brobanen er av betong og ikke har stål­bjelker, sparer nettverkbuen fra halvparten til 2/3 av stålvekten.

– Hva var det du ville finne ut?

– Ikke noe som helst egentlig. Det var en diplomoppgave på NTH, og min veileder professor Selberg ville at jeg skulle skrive om en svensk brotype som kunne bli aktuell i Norge. Da fant jeg på nettverkbuen. Etter en stipendreise til Tyskland fikk jeg lov til å studere brotypen på NTH. Jeg bygde en stor modell.

For å unngå patentering publiserte jeg resultatene i ArbeiderAvisa. Byingeniøren på Steinkjer mente at nettverkbuen passet der. Min første bro ble åpnet i 1963.

Jeg ville gjerne bygge en bro til, men vegvesenet viste liten ­entusiasme. Da reiste mora mi fra Hamar til Oslo for å snakke med sin bror som var departementsråd i Samferdselsdepartementet. Det ble bestemt at en bro på Vestlandet skulle bli en buebro. Jeg skulle konkurrere med vegvesenets brokontor.

Betingelsen ”no cure no pay” bekymret meg lite, for jeg regnet med å vinne. Bolstad­straumen Bro ble verdens slankeste buebro, sier Tveit.

Tveit har reist 4 ganger rundt jorden og holdt foredrag i 50 land. Det arbeides seriøst med brotypen i minst 10 land. Han skal til New York og holde foredrag om nettverkbuer. Der er nettverkbuen aktuell for en jernbanebro som kan koste en milliard USD. I oktober skal han være keynote speaker på konferansen 2009 World Steel Bridge Symposium i Texas.

– Får du tid til annet enn jobb, lesing for eksempel?

– Jeg er nokså ordblind, så jeg leser lite. Jeg leser The Economist. Den er god. Jeg har kommet inn i navnfellingsperioden (istedenfor å miste tenner som man gjør med tannfelling, glipper navn fra hukommelsen, red anm), og nå har jeg begynt å planlegge min 80 års dag til neste år, ler Tveit.

– Har teft betydd noe for forskningen din?

– Hva er det?

– Å ha sansen for noe, eller ha et spesielt instinkt.

– Mora mi oppdaget at jeg var bedre til å bygge med klosser enn mine søsken. Hun ble glad da jeg sa at jeg ville bli bygnings­ingeniør. Jeg har hatt en sans for, og følelse for, hvordan krefter går i en konstruksjon.

Masterprogram i Music Management

UiA planlegg eit nytt masterstudium i Music Management, med oppstart hausten 2010.

Stiftinga Cultiva medverkar med delfinansiering til studiet. Nye medium og nye modellar for promotering og distribusjon av kunstverk står sentralt i fagplanen. Studiet skal utvikle entreprenørar som kan arbeide i små eller ­mellomstore mediebedrifter. Dei nye media gjer lokal produksjon og internasjonal distribusjon mogeleg.

– Studiet går rett inn i desse nye realitetane.

Det er ikkje eit tradisjonelt studium. Det blir lagt opp i eit samarbeid mellom fleire av fakulteta ved universitetet, og vil gi kompetanse på tvers av fagområde, seier førsteamanuensis og jazzmusikar Bendik Hofseth ved Institutt for musikk, til studentavisa Unikum.

Vekst i talet på UiA-søkjarar

Samordna opptak har registrert 4163 søkjarar som har Universitetet i Agder som fyrsteval ved årets opptak til universiteta og høgskulane.

Det er 555 primærsøkjarar fleire enn i fjor, ein auke på vel 15 %. Auken er klart større enn den samla auken for landet, som var på 12,3 %.

– Vi er fornøgde både med voksteren generelt og at auken kjem på dei fleste av fagområda våre, seier studiedirektør Bjørn J. Monstad.

UiA er det universitetet som har nest størst auke i talet på primærsøkjarar. Real- og teknologifaga, og då særleg ingeniørfaga, viser tydeleg oppgang. Pedagogikk årsstudium har også sterk vokster, opp frå 88 primærsøkjarar ­ i 2008 til 134 i år, dei konkurrerer om 25 studie­­ plassar. Bachelorstudiet i ernæring, mat og ­kultur er nytt i år, og har fått 62 primær­ søkjarar til 10 studieplassar.

UiA medlem av forskning.no

UiA er blitt medlem av forskning.no.

50 forskings- og utdanningsinstitusjonar er no medlem av organisasjonen, som står bak nettstaden med same namn. Hovudtyngda av stoff i forskning.no er nyhende. Forskarar, leiarar og andre kan delta med kronikkar og debattinnlegg. I ei ny spalte som er i ferd med å bli starta, under tittelen Forskaren fortel, blir forskarar inviterte til å fortelje om arbeidet si. Forskning.no ber om å bli tipsa om gode kandidatar til denne spalta.

Line Torvik 24 TEFT

TEFT 25

op p v e k s t • Lit t e r at u r

Hva forsker du på nå?

Per Tveit Dosent Emeritus i ingeniørvitenskap

Fakta Desse forfattarane og bøkene/tekstane er emne for artiklane: Rune Belsviks fire ungdomsromanar om ung­ guten Arne Bu (utgitte mellom 1988 og 2000).

Arne Berggrens forfattarskap for ungdom – særleg dei fire bøkene om Aldo Monrad (1995–1999).

Harald Rosenløw Eegs framtidsromanar Vrengt (1997) og Alle duene (2003) Harald Rosenløw Eegs roman Filter (1998) Ingvar Ambjørnsens kriminalromanar Drapene i Barkvik (2005) og De levende og de døde (2006) og den svenske forfattaren Mats Wahls kriminalromanar Den osynlige (2000), Tjafs (2002), Kill (2003) og Återkomst (2005) Den danske forfattaren Bente Clods trilogi Englekraft (2000), I vilden sky (2001) og Himmelfald (2002) Lars Lillo-Stenbergs tekst og musikk i ­deLillos, på albuma mellom 1986 og 2005 Den svenske regissøren Jesper Ganslandts film Farväl Falkenberg (2006)

– Alle tekstane viser det vi, for å låne eit noko forslitt uttrykk, kan kalle “kjønn i bevegelse”.

I denne samanhengen vil det seie at maskulinitet ikkje er framstilt som noko ferdig og ­sementert. Dei forfattarane eg har sett på er alle opptekne av spenninga mellom det velkjende tradisjonelle maskulinitetsidealet med vekt på rasjonalitet, kontroll og dominans, og meir mangfaldige oppfatningar av det mannlege som også gir rom for sårbarheit og kjensle- og omsorgsevne, seier Slettan.

Men dei behandlar dette stoffet på ulike måtar, understrekar førstelektoren: – I Harald Rosenløw Eegs forfattarskap møter vi for eksempel svært sårbare unggutar, som må forhalde seg til mannsideal som er øydeleggjande for dei. Eeg viser korleis desse gutane blir styrka i sjølvkjensla og går på tvers av dei autoritære mannsbileta. Ein liknande problematikk finst hos Arne Berggren, men Berggren er ein ironikar og humorist som ofte synest ambivalent i forhold til gamle og nye maskulinitetar. Han er ein djevelens advokat som kan leike med alle slags mannsbilete, utan nødvendigvis å vere så politisk korrekt. Litt av det same er tilfelle med Ingvar Ambjørnsen.

– Ein annan type spenningsmønster finn vi i Jesper Ganslandts film Farväl Falkenberg, der homoseksualitet er ein del av det som blir tatt opp. Her handlar det mellom anna om mann-

lege behov og lengslar som er stengde inne og aldri kjem til utløp, seier Slettan.

– Ungdomslitteraturen viser oss unge menneske som utforskar verda og sin eigen identitet. Nokre gonger gir dette tekstane eit litt melankolsk preg, andre gonger ligg vekta på ironi og komikk. Totalt sett synest eg mannsbileta i tekstane gir grunn til optimisme.

Forfattarane får synt fram at maskulinitet kan vere så mangt, og at forandring er mogeleg, seier Slettan.

Førstelektor Svein Slettan, Institutt for nordisk og mediefag Foto: UiA

– Jeg forsker stort sett på det jeg nå har holdt på med i 54 år.

Det er en buebro som kalles nettverkbue, med stenger som krysser hverandre minst to ganger. Når brobanen er av betong og ikke har stål­bjelker, sparer nettverkbuen fra halvparten til 2/3 av stålvekten.

– Hva var det du ville finne ut?

– Ikke noe som helst egentlig. Det var en diplomoppgave på NTH, og min veileder professor Selberg ville at jeg skulle skrive om en svensk brotype som kunne bli aktuell i Norge. Da fant jeg på nettverkbuen. Etter en stipendreise til Tyskland fikk jeg lov til å studere brotypen på NTH. Jeg bygde en stor modell.

For å unngå patentering publiserte jeg resultatene i ArbeiderAvisa. Byingeniøren på Steinkjer mente at nettverkbuen passet der. Min første bro ble åpnet i 1963.

Jeg ville gjerne bygge en bro til, men vegvesenet viste liten ­entusiasme. Da reiste mora mi fra Hamar til Oslo for å snakke med sin bror som var departementsråd i Samferdselsdepartementet. Det ble bestemt at en bro på Vestlandet skulle bli en buebro. Jeg skulle konkurrere med vegvesenets brokontor.

Betingelsen ”no cure no pay” bekymret meg lite, for jeg regnet med å vinne. Bolstad­straumen Bro ble verdens slankeste buebro, sier Tveit.

Tveit har reist 4 ganger rundt jorden og holdt foredrag i 50 land. Det arbeides seriøst med brotypen i minst 10 land. Han skal til New York og holde foredrag om nettverkbuer. Der er nettverkbuen aktuell for en jernbanebro som kan koste en milliard USD. I oktober skal han være keynote speaker på konferansen 2009 World Steel Bridge Symposium i Texas.

– Får du tid til annet enn jobb, lesing for eksempel?

– Jeg er nokså ordblind, så jeg leser lite. Jeg leser The Economist. Den er god. Jeg har kommet inn i navnfellingsperioden (istedenfor å miste tenner som man gjør med tannfelling, glipper navn fra hukommelsen, red anm), og nå har jeg begynt å planlegge min 80 års dag til neste år, ler Tveit.

– Har teft betydd noe for forskningen din?

– Hva er det?

– Å ha sansen for noe, eller ha et spesielt instinkt.

– Mora mi oppdaget at jeg var bedre til å bygge med klosser enn mine søsken. Hun ble glad da jeg sa at jeg ville bli bygnings­ingeniør. Jeg har hatt en sans for, og følelse for, hvordan krefter går i en konstruksjon.

Masterprogram i Music Management

UiA planlegg eit nytt masterstudium i Music Management, med oppstart hausten 2010.

Stiftinga Cultiva medverkar med delfinansiering til studiet. Nye medium og nye modellar for promotering og distribusjon av kunstverk står sentralt i fagplanen. Studiet skal utvikle entreprenørar som kan arbeide i små eller ­mellomstore mediebedrifter. Dei nye media gjer lokal produksjon og internasjonal distribusjon mogeleg.

– Studiet går rett inn i desse nye realitetane.

Det er ikkje eit tradisjonelt studium. Det blir lagt opp i eit samarbeid mellom fleire av fakulteta ved universitetet, og vil gi kompetanse på tvers av fagområde, seier førsteamanuensis og jazzmusikar Bendik Hofseth ved Institutt for musikk, til studentavisa Unikum.

Vekst i talet på UiA-søkjarar

Samordna opptak har registrert 4163 søkjarar som har Universitetet i Agder som fyrsteval ved årets opptak til universiteta og høgskulane.

Det er 555 primærsøkjarar fleire enn i fjor, ein auke på vel 15 %. Auken er klart større enn den samla auken for landet, som var på 12,3 %.

– Vi er fornøgde både med voksteren generelt og at auken kjem på dei fleste av fagområda våre, seier studiedirektør Bjørn J. Monstad.

UiA er det universitetet som har nest størst auke i talet på primærsøkjarar. Real- og teknologifaga, og då særleg ingeniørfaga, viser tydeleg oppgang. Pedagogikk årsstudium har også sterk vokster, opp frå 88 primærsøkjarar ­ i 2008 til 134 i år, dei konkurrerer om 25 studie­­ plassar. Bachelorstudiet i ernæring, mat og ­kultur er nytt i år, og har fått 62 primær­ søkjarar til 10 studieplassar.

UiA medlem av forskning.no

UiA er blitt medlem av forskning.no.

50 forskings- og utdanningsinstitusjonar er no medlem av organisasjonen, som står bak nettstaden med same namn. Hovudtyngda av stoff i forskning.no er nyhende. Forskarar, leiarar og andre kan delta med kronikkar og debattinnlegg. I ei ny spalte som er i ferd med å bli starta, under tittelen Forskaren fortel, blir forskarar inviterte til å fortelje om arbeidet si. Forskning.no ber om å bli tipsa om gode kandidatar til denne spalta.

Line Torvik 24 TEFT

TEFT 25

oppvekst • kosthold

oppvekst • kosthold

Nordisk mat i Norge Hadde det vært opp til ernæringsforsker Elling Bere skulle hver husstand hatt sin egen grønnsakshage.

“Her hjemme bør vi ha et nordisk kosthold basert på lokale råvarer.

Disse råvarene er like sunne som de som finnes rundt Middelhavet”

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Elling Bere

GRØNN GLEDE: Signe og Thorbjørn i Kristiansand Småhageforening dyrker egne grønnsaker, og er stolt av det.

26 TEFT

Det er prinsippene for middelhavskosten vi bør ta til oss i Norge, ikke selve kosten. Norsk ”middelhavskost” må bestå av mat vi kan dyrke og høste her, og ikke i langt varmere områder eller i oppvarmete drivhus. Om vi tolker Elling Bere rett, burde tomaten ha en kort fremtid som helårsmat i Norge.

– Middelhavsmaten er globalt blitt løftet opp som det perfekte kosthold, også i Norge.

Men denne kosten oppsto på bakgrunn av det de spiste på Kreta etter krigen. De var fattige og tok for seg det som de fant i naturen og kunne dyrke selv. I Norge må tomater enten importeres eller dyrkes i drivhus. Jeg mener det er feil at vi skal anbefales å spise mat som ikke kan produseres lokalt. Det er prinsippene i Middelhavskosten som er sunne, det å nyttig­ gjøre seg det som vokser og gror der du bor.

Samt fraværet av moderne, prosessert mat, sier Elling Bere.

Han mener disse prinsippene kan overføres til nordiske forhold.

– Her hjemme bør vi ha et nordisk kosthold basert på lokale råvarer. Disse råvarene er like sunne som de som finnes rundt Middelhavet, sier Bere, som også mener det er sterke miljøargumenter for dette: – Hva du spiser har mye å si for hvilket karbon­avtrykk du etterlater deg. Vi bruker 25 ganger mer energi på å dyrke tomater i veksthus enn til å dyrke gulrot på friland, fremholder Bere.

Kosthold og helsetrender er viktig for mange nordmenn. Den norske importen av mat har økt med 1,3 millioner tonn, eller 57 prosent, de siste 10 årene.

– Veldig mange i Norge har hage. Dyrk de mest næringstette grønnsakene selv, det vil øke tilførselen av næringsstoffer i kosten. Og man trenger ingen stor hage. Poteter, gulrot og kålrot kan du kjøpe i butikken overalt, men grønnkål, persille og ruccula, samt en rekke ­urter som oregano, timian, mynte og rosmarin er eksempler på planter vi både kan og bør dyrke hjemme, og som ikke krever mye plass.

I jula gravde han frem grønnkål fra snøen øverst i Hallingdal.

– Grønnkål er mindre fremavlet enn annen kål, og det er antageligvis derfor den også er mer næringsrik. Den overlever også vinteren.

Du kan faktisk få ferske grønnsaker året i gjennom, også i Norge. Da blir det feil å varme opp drivhus for å produsere agurk og salat om vinteren. I dag har vi mistet mye kunnskap om hva og hvordan vi kan bruke det som naturlig vokser her, sier Bere, og fortsetter: – Over tid har vi sett at nordmenn bare spiser halvparten av frukt og grønt i forhold til det som anbefales. I Norge har vi faktisk nok blåbær og tyttebær i skogen til å dekke nordmenns fruktbehov. Likevel importerer vi 93 prosent av frukten vi spiser. Det er noe som er riv ruskende galt.

– Men tror du nordmenn gidder å dyrke egne grønnsaker?

– Det er det som er den store utfordringen.

Universitetet i København og kokken Claus Meyer har fått 100 millioner kroner til et forsk­ ningsprosjekt som skal promotere nordisk mat og matkultur. Meyers restaurant Noma er et stjerneeksempel på at man kan bruke nordiske matvarer og lage mat i verdensklasse, sier førsteamanuensen.

I høst starter UiA et nytt kurs som heter ”Nordisk kultur og matkultur”, der Bere fore­leser om nytt nordisk kosthold. Studentene skal ha praktiske økter på kjøkkenet der det skal lages gourmetmat av det Verdens naturfond mener er bærekraftig sjømat, som blåskjell, kamskjell, reker, makrell og sild. På den andre økten skal det lages tradisjonsmat til hverdag og fest. Her inngår komper, lomper, fårikål, grønnkålretter, bær og frukt. Kurset gir 10 studiepoeng, og skal inngå i det siste året av bachelor­ graden i ernæring, mat og matkultur.

Førsteamanuensis Elling Bere, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Foto: UiA TEFT 27

oppvekst • kosthold

oppvekst • kosthold

Nordisk mat i Norge Hadde det vært opp til ernæringsforsker Elling Bere skulle hver husstand hatt sin egen grønnsakshage.

“Her hjemme bør vi ha et nordisk kosthold basert på lokale råvarer.

Disse råvarene er like sunne som de som finnes rundt Middelhavet”

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Elling Bere

GRØNN GLEDE: Signe og Thorbjørn i Kristiansand Småhageforening dyrker egne grønnsaker, og er stolt av det.

26 TEFT

Det er prinsippene for middelhavskosten vi bør ta til oss i Norge, ikke selve kosten. Norsk ”middelhavskost” må bestå av mat vi kan dyrke og høste her, og ikke i langt varmere områder eller i oppvarmete drivhus. Om vi tolker Elling Bere rett, burde tomaten ha en kort fremtid som helårsmat i Norge.

– Middelhavsmaten er globalt blitt løftet opp som det perfekte kosthold, også i Norge.

Men denne kosten oppsto på bakgrunn av det de spiste på Kreta etter krigen. De var fattige og tok for seg det som de fant i naturen og kunne dyrke selv. I Norge må tomater enten importeres eller dyrkes i drivhus. Jeg mener det er feil at vi skal anbefales å spise mat som ikke kan produseres lokalt. Det er prinsippene i Middelhavskosten som er sunne, det å nyttig­ gjøre seg det som vokser og gror der du bor.

Samt fraværet av moderne, prosessert mat, sier Elling Bere.

Han mener disse prinsippene kan overføres til nordiske forhold.

– Her hjemme bør vi ha et nordisk kosthold basert på lokale råvarer. Disse råvarene er like sunne som de som finnes rundt Middelhavet, sier Bere, som også mener det er sterke miljøargumenter for dette: – Hva du spiser har mye å si for hvilket karbon­avtrykk du etterlater deg. Vi bruker 25 ganger mer energi på å dyrke tomater i veksthus enn til å dyrke gulrot på friland, fremholder Bere.

Kosthold og helsetrender er viktig for mange nordmenn. Den norske importen av mat har økt med 1,3 millioner tonn, eller 57 prosent, de siste 10 årene.

– Veldig mange i Norge har hage. Dyrk de mest næringstette grønnsakene selv, det vil øke tilførselen av næringsstoffer i kosten. Og man trenger ingen stor hage. Poteter, gulrot og kålrot kan du kjøpe i butikken overalt, men grønnkål, persille og ruccula, samt en rekke ­urter som oregano, timian, mynte og rosmarin er eksempler på planter vi både kan og bør dyrke hjemme, og som ikke krever mye plass.

I jula gravde han frem grønnkål fra snøen øverst i Hallingdal.

– Grønnkål er mindre fremavlet enn annen kål, og det er antageligvis derfor den også er mer næringsrik. Den overlever også vinteren.

Du kan faktisk få ferske grønnsaker året i gjennom, også i Norge. Da blir det feil å varme opp drivhus for å produsere agurk og salat om vinteren. I dag har vi mistet mye kunnskap om hva og hvordan vi kan bruke det som naturlig vokser her, sier Bere, og fortsetter: – Over tid har vi sett at nordmenn bare spiser halvparten av frukt og grønt i forhold til det som anbefales. I Norge har vi faktisk nok blåbær og tyttebær i skogen til å dekke nordmenns fruktbehov. Likevel importerer vi 93 prosent av frukten vi spiser. Det er noe som er riv ruskende galt.

– Men tror du nordmenn gidder å dyrke egne grønnsaker?

– Det er det som er den store utfordringen.

Universitetet i København og kokken Claus Meyer har fått 100 millioner kroner til et forsk­ ningsprosjekt som skal promotere nordisk mat og matkultur. Meyers restaurant Noma er et stjerneeksempel på at man kan bruke nordiske matvarer og lage mat i verdensklasse, sier førsteamanuensen.

I høst starter UiA et nytt kurs som heter ”Nordisk kultur og matkultur”, der Bere fore­leser om nytt nordisk kosthold. Studentene skal ha praktiske økter på kjøkkenet der det skal lages gourmetmat av det Verdens naturfond mener er bærekraftig sjømat, som blåskjell, kamskjell, reker, makrell og sild. På den andre økten skal det lages tradisjonsmat til hverdag og fest. Her inngår komper, lomper, fårikål, grønnkålretter, bær og frukt. Kurset gir 10 studiepoeng, og skal inngå i det siste året av bachelor­ graden i ernæring, mat og matkultur.

Førsteamanuensis Elling Bere, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Foto: UiA TEFT 27

intervju

oppvekst • forskning

Et universitet i utvikling Sterkere internasjonalisering og økt regionalt samarbeid skal styrke Universitetet i Agder. Men mest avgjørende for utviklingen er forskningsfinansieringen.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

VEKST: Rektor Torunn Lauvdal er leder for et universitet som vokser, og som skal bli en sterkt internasjonalisert institusjon.

Universitetet jobber nå med institusjonens strategi for perioden fram mot 2015.

– Vår strategi skal være enkel og kort, og lett å lese. Jeg er opptatt av at et slikt dokument får en form og et format som gjør det enkelt å huske innholdet. Da blir det også bedre kjent internt på universitetet, og eksternt hos våre samarbeidspartnere og hos myndighetene.

Vår strategiplan skal stå på fem søyler, så litt spøkefullt kan man si at nå er universitetet samlet på en hånd med en søyle for hver finger, sier rektor Torunn Lauvdal.

Søyle en og to dreier seg om økt fokus på kjernevirksomheten, utdanning og forskning.

UiA skal ha stor bredde og høy kvalitet i utdanningstilbudene, og en tydelig prioritering av forskningsområder.

Den tredje søylen handler om internasjonalisering. Det jobbes med å gi universitetet en sterkere internasjonal identitet.

– Det skal synes at UiA er et internasjonalt universitet når du kommer på campus. UiA er også den eneste norske høyere utdannings­ institusjonen som er tildelt både ECTS-label og Diploma Supplement-label, en anerkjennelse 28 TEFT

til det målrettede arbeidet ved UiA for økt internasjonal kontakt og gjensidig studentog forskerutveksling, sier Lauvdal.

Den fjerde søylen handler om regionalt samarbeid. UiA skal prioritere faglig samarbeid med bedrifter og samfunnsinstitusjoner i Agder. Et godt eksempel er samarbeidet med Elkem Solar om forskning på solenergi.

Et annet er å levere forskning på alternativ energi sammen med tunge teknologiske bedrifter som National Oil Well og Aker Solutions.

Rektor Torunn Lauvdal er opptatt av å finne de beste modellene for samarbeid.

– Praxis-Sør, som er et samarbeid med praksisfeltet innenfor de helse- og sosialfaglige utdanningene, er en veldig god modell, blant annet fordi den gir oss muligheten til å forske med praksisfeltet, ikke bare forske på praksisfeltet. Vi må ha en forskeropplæring tett opp til praksis, sier Lauvdal.

Den femte søylen har det foreløpige ­navnet ”nettverksuniversitetet”.

– Vi ser til institusjoner i Europa som Universitetet i Aalborg og Freie Universität Berlin

og lærer av dem. Som idé passer nettverks­ universitetet godt for UiA. Vi er sterke på noen områder, også i internasjonal målestokk. Men ved å inngå i ulike nettverk med andre institusjoner kan vi utfylle hverandre og sammen stå svært sterkt i konkurransen om forskere, forskningsfinansiering og studenter, sier Torunn Lauvdal .

– Har dere ambisjoner om et Senter for fremragende forskning, et såkalt SFF? – Som ledd i strategiarbeidet ber vi fakultetene løfte frem sine mest fremragende områder.

Så skal vårt styre peke på noen få det skal satses spesielt på. Om noe tid skal vi melde oss på i kampen om å få et senter for fremragende forskning (SFF). Vi er ikke der ennå, men vi vil komme dit. Og vi fikk gode tilbakemeldinger på vår forrige søknad om matematikkdidaktikk som SFF, sier Torunn Lauvdal.

For å gi kraft til strategien og en fremtidig søknad om et SFF mener Lauvdal det er avgjørende å få opp forskningsfinansieringen.

– UiA har relativt sett halvparten så stor grunnbevilgning som de andre universitetene.

Det kan føre til en negativ utvikling i forsk­

ningsaktiviteten ved UiA. Det blir en Matteuseffekt: Den som har skal få. Den som ikke har, skal bli fratatt selv det lille han har. Vi har noen løft å gjøre når det gjelder forskning. Hvis vi hadde vært på linje med de andre universitetene hadde vi hatt 100 millioner kroner mer i årlig grunnbevilgning. Det utgjør en betydelig forskjell på et budsjett på 900 millioner kroner, sier Lauvdal.

Forskningsminister Tora Aasland (SV) la i slutten av april frem stortingsmeldingen ”Klima for forskning”, som trekker opp linjene for forsk­ningspolitikken de fire neste årene.

Meldingen har fått en blandet mottakelse, så også på UiA. – La meg begynne med noe positivt. Forrige forskningsmelding så ut til å legge opp til A- og B-universiteter. Det er denne meldingen fri for, og det er bra. Samtidig peker den på at universiteter har ulike roller. Det er jeg enig i, og vårt syn har lenge vært at universiteter bør ha ulike roller og forskjellige identiteter. På UiA må vi finne vår plass og vår identitet, sier Lauvdal.

Samtidig peker hun på flere mangler i meldingen. Jeg reagerer særlig på tre ting. For

det første synes jeg departementet i meldingen har glemt humaniora og kulturforskning. Det mangler også et metaperspektiv. Med det mener jeg at meldingen er tynn på forskning om forsk­ning og høyere utdanning. Endelig reagerer jeg på at målene i forskningsmeldingen ikke er tallfestet og tidsfestet, sier Lauvdal.

– Hva betyr det for dere at Kunnskapsdepartementet i forskningsmeldingen viser til det strategiske utviklingssamarbeidet mellom UiA og Universitetet i Stavanger (UiS)?

– Det betyr selvsagt mye. UiA og UiS sam­ arbeider om å utvikle oss som nye innovative universiteter etter modell fra universiteter i Europa som har gått sammen om å opprette Europeisk konsortium for innovative universiteter (ECIU). Vi jobber med å rendyrke vår profil etter prinsippene i ECIU. Vi har nærmet oss dem og vi har et håp om at vi blir invitert inn som medlem i konsortiet, sier rektor Torunn Lauvdal.

– Hva er et innovativt universitet?

– Det er ikke et enkelt svar på dette, men et viktig element i ECIU er vektleggingen av regionalt samarbeid, blant annet mellom

universitetene og næringslivet. Dette har UiA og UiS tatt på alvor, og samarbeidet fungerer godt. Nylig etablerte de to universitetene, sammen med de regionale forskningsstiftelsene Teknova og IRIS, et felles senter for bærekraftig energi, CenSe. CenSe er en del av av dette forsk­ningsmeldingen sier mye om, nemlig behovet for klar arbeidsdeling. Vi har gått sammen for å bygge opp sterke og bærekraftige miljøer, sier Torunn Lauvdal.

TEFT 29

intervju

oppvekst • forskning

Et universitet i utvikling Sterkere internasjonalisering og økt regionalt samarbeid skal styrke Universitetet i Agder. Men mest avgjørende for utviklingen er forskningsfinansieringen.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

VEKST: Rektor Torunn Lauvdal er leder for et universitet som vokser, og som skal bli en sterkt internasjonalisert institusjon.

Universitetet jobber nå med institusjonens strategi for perioden fram mot 2015.

– Vår strategi skal være enkel og kort, og lett å lese. Jeg er opptatt av at et slikt dokument får en form og et format som gjør det enkelt å huske innholdet. Da blir det også bedre kjent internt på universitetet, og eksternt hos våre samarbeidspartnere og hos myndighetene.

Vår strategiplan skal stå på fem søyler, så litt spøkefullt kan man si at nå er universitetet samlet på en hånd med en søyle for hver finger, sier rektor Torunn Lauvdal.

Søyle en og to dreier seg om økt fokus på kjernevirksomheten, utdanning og forskning.

UiA skal ha stor bredde og høy kvalitet i utdanningstilbudene, og en tydelig prioritering av forskningsområder.

Den tredje søylen handler om internasjonalisering. Det jobbes med å gi universitetet en sterkere internasjonal identitet.

– Det skal synes at UiA er et internasjonalt universitet når du kommer på campus. UiA er også den eneste norske høyere utdannings­ institusjonen som er tildelt både ECTS-label og Diploma Supplement-label, en anerkjennelse 28 TEFT

til det målrettede arbeidet ved UiA for økt internasjonal kontakt og gjensidig studentog forskerutveksling, sier Lauvdal.

Den fjerde søylen handler om regionalt samarbeid. UiA skal prioritere faglig samarbeid med bedrifter og samfunnsinstitusjoner i Agder. Et godt eksempel er samarbeidet med Elkem Solar om forskning på solenergi.

Et annet er å levere forskning på alternativ energi sammen med tunge teknologiske bedrifter som National Oil Well og Aker Solutions.

Rektor Torunn Lauvdal er opptatt av å finne de beste modellene for samarbeid.

– Praxis-Sør, som er et samarbeid med praksisfeltet innenfor de helse- og sosialfaglige utdanningene, er en veldig god modell, blant annet fordi den gir oss muligheten til å forske med praksisfeltet, ikke bare forske på praksisfeltet. Vi må ha en forskeropplæring tett opp til praksis, sier Lauvdal.

Den femte søylen har det foreløpige ­navnet ”nettverksuniversitetet”.

– Vi ser til institusjoner i Europa som Universitetet i Aalborg og Freie Universität Berlin

og lærer av dem. Som idé passer nettverks­ universitetet godt for UiA. Vi er sterke på noen områder, også i internasjonal målestokk. Men ved å inngå i ulike nettverk med andre institusjoner kan vi utfylle hverandre og sammen stå svært sterkt i konkurransen om forskere, forskningsfinansiering og studenter, sier Torunn Lauvdal .

– Har dere ambisjoner om et Senter for fremragende forskning, et såkalt SFF? – Som ledd i strategiarbeidet ber vi fakultetene løfte frem sine mest fremragende områder.

Så skal vårt styre peke på noen få det skal satses spesielt på. Om noe tid skal vi melde oss på i kampen om å få et senter for fremragende forskning (SFF). Vi er ikke der ennå, men vi vil komme dit. Og vi fikk gode tilbakemeldinger på vår forrige søknad om matematikkdidaktikk som SFF, sier Torunn Lauvdal.

For å gi kraft til strategien og en fremtidig søknad om et SFF mener Lauvdal det er avgjørende å få opp forskningsfinansieringen.

– UiA har relativt sett halvparten så stor grunnbevilgning som de andre universitetene.

Det kan føre til en negativ utvikling i forsk­

ningsaktiviteten ved UiA. Det blir en Matteuseffekt: Den som har skal få. Den som ikke har, skal bli fratatt selv det lille han har. Vi har noen løft å gjøre når det gjelder forskning. Hvis vi hadde vært på linje med de andre universitetene hadde vi hatt 100 millioner kroner mer i årlig grunnbevilgning. Det utgjør en betydelig forskjell på et budsjett på 900 millioner kroner, sier Lauvdal.

Forskningsminister Tora Aasland (SV) la i slutten av april frem stortingsmeldingen ”Klima for forskning”, som trekker opp linjene for forsk­ningspolitikken de fire neste årene.

Meldingen har fått en blandet mottakelse, så også på UiA. – La meg begynne med noe positivt. Forrige forskningsmelding så ut til å legge opp til A- og B-universiteter. Det er denne meldingen fri for, og det er bra. Samtidig peker den på at universiteter har ulike roller. Det er jeg enig i, og vårt syn har lenge vært at universiteter bør ha ulike roller og forskjellige identiteter. På UiA må vi finne vår plass og vår identitet, sier Lauvdal.

Samtidig peker hun på flere mangler i meldingen. Jeg reagerer særlig på tre ting. For

det første synes jeg departementet i meldingen har glemt humaniora og kulturforskning. Det mangler også et metaperspektiv. Med det mener jeg at meldingen er tynn på forskning om forsk­ning og høyere utdanning. Endelig reagerer jeg på at målene i forskningsmeldingen ikke er tallfestet og tidsfestet, sier Lauvdal.

– Hva betyr det for dere at Kunnskapsdepartementet i forskningsmeldingen viser til det strategiske utviklingssamarbeidet mellom UiA og Universitetet i Stavanger (UiS)?

– Det betyr selvsagt mye. UiA og UiS sam­ arbeider om å utvikle oss som nye innovative universiteter etter modell fra universiteter i Europa som har gått sammen om å opprette Europeisk konsortium for innovative universiteter (ECIU). Vi jobber med å rendyrke vår profil etter prinsippene i ECIU. Vi har nærmet oss dem og vi har et håp om at vi blir invitert inn som medlem i konsortiet, sier rektor Torunn Lauvdal.

– Hva er et innovativt universitet?

– Det er ikke et enkelt svar på dette, men et viktig element i ECIU er vektleggingen av regionalt samarbeid, blant annet mellom

universitetene og næringslivet. Dette har UiA og UiS tatt på alvor, og samarbeidet fungerer godt. Nylig etablerte de to universitetene, sammen med de regionale forskningsstiftelsene Teknova og IRIS, et felles senter for bærekraftig energi, CenSe. CenSe er en del av av dette forsk­ningsmeldingen sier mye om, nemlig behovet for klar arbeidsdeling. Vi har gått sammen for å bygge opp sterke og bærekraftige miljøer, sier Torunn Lauvdal.

TEFT 29

op p v e k s t • n at t e rga le n

op p v e k s t • n at t e rga le n

Gjensidig nytte Mentorprosjektet Nattergalen er en suksess. Lærings­ utbyttet er stort både for studentene og barna som deltar. Nå er utfordringen å rekruttere nok studenter som mentorer fra høsten. Barna er klare!

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

TRYGGERE: Hoel deltar i fritidsaktiviteter sammen med sin mentor. Her er det spilledåser på UiA som blir prøvd ut.

Fakta De ti første årenes erfaringer er skrevet om i rapporten: ”Näktergalen – En knuff framåt” av Carina Sild Lönroth (2007), inngår i serien ”Rapporter om utbildning” som publiseres ved høyskolens lærer­utdanning, Malmö University Electronic Publishing, http:// dspace.mah.se/dspace/ Les mer: www.regjeringen.no/nattergalen

30 TEFT

Nattergalen startet ved Högskolan i Malmö i Sverige i 1997. Poeten Hjalmar Gullbergs dikt om nattergalen – fuglen som synger så vakkert når den er trygg – ga inspirasjonen til navnet. Det vellykkede prosjektet går nå i seks europeiske land.

Etter initiativ fra Barne- og likestillings­ departementet startet prosjektet opp i Norge i oktober i fjor. Åtte høyskoler og universiteter er med i en treårig prosjektperiode. Prosjektet retter seg mot studenter som tar sosialfaglig utdanning, samt skolebarn i alderen 8–12 år med minoritetsbakgrunn. I Kristiansand har 14 studenter og 14 barn deltatt i prosjektsamarbeidet mellom UiA og de to barneskolene Slettheia og Tordenskjoldsgate.

Prosjektet har en langsiktig mål­ setting. Studentene skal bli kjent med barn og familier med minoritetsbakgrunn, og barna skal inspireres til å fullføre skolen og ta høyere utdanning.

– Både studentene og barna er veldig fornøyd med opplegget. Mange av barna har mestret ting de ikke klarte tidligere. Det gir økt selvtillit. Dette er læring for studentene også.

De får både trening i å snakke med barn og styrker sin kulturkompetanse. Begge deler er viktig for senere yrkesutøvelse, sier prosjektkoordinator Torunn A. Ask ved Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag.

Det har likevel vært en utfordring å rekruttere mange nok studenter som mentorer i prosjektet.

– Det er flere barn som søker enn det er studenter som ønsker å være mentor. Mange

studenter verken jobber eller bor i Kristiansand, og noen har familieforpliktelser. Aller mest mangler vi mannlige mentorer. Blant mentorbarna er det seks gutter og åtte jenter, mens det blant mentorene er 13 kvinner og en mann. Det er verre enn kjønnsfordelingen på disse studiene. Der er det mellom 10 og 20 prosent menn, sier Ask. Nå har hun fått godkjent at inntil fem mentorer også kan rekrutteres fra lærer­ utdanningen, og håper dermed UiA kan opprettholde tallet på mentorer og barn.

– Vi har som mål at dette skal bli en fast ­ordning hos oss, og jeg håper at det ikke trenger å være begrensninger på hvilke studier vi rekrutterer fra. Mentorer brukes overalt nå, ikke minst i næringslivet. Barna er stolte av mentoren sin. Prosjektet gir barna muligheten til å bli sett og få tid sammen med en voksen, og barnet kan få prøvd nye aktiviteter og gjøre nye ting, sier Ask. Barn og mentor treffes vanligvis to til tre timer en gang per uke i perioden oktober til mai. De kan treffes hjemme hos hverandre, besøke universitetet, gjøre lekser, og delta i lek, sport og ulike fritids- og kulturtilbud. Nattergalen arrangerer også fellesaktiviteter for alle barn som har mentor.

– Sosionomstudentene får mentorarbeidet godkjent som en del av praksis,som tre av totalt 18 uker med praksis. Studentene får et utdanningsstipend på 2500 kroner per semester som kompensasjon. De får også en arbeidsattest, noe de ikke får ved annen praksis i forbindelse med utdanningen, sier Ask.

MASKEN FALLER: Dramastudenter viser Hoel og Maltaa fra Slettheia skole masker de arbeider med.

Førstelektor og koordinator Torunn A. Ask er med ­ i Teatersalen på Fakultet for kunstfag.

TEFT 31

op p v e k s t • n at t e rga le n

op p v e k s t • n at t e rga le n

Gjensidig nytte Mentorprosjektet Nattergalen er en suksess. Lærings­ utbyttet er stort både for studentene og barna som deltar. Nå er utfordringen å rekruttere nok studenter som mentorer fra høsten. Barna er klare!

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

TRYGGERE: Hoel deltar i fritidsaktiviteter sammen med sin mentor. Her er det spilledåser på UiA som blir prøvd ut.

Fakta De ti første årenes erfaringer er skrevet om i rapporten: ”Näktergalen – En knuff framåt” av Carina Sild Lönroth (2007), inngår i serien ”Rapporter om utbildning” som publiseres ved høyskolens lærer­utdanning, Malmö University Electronic Publishing, http:// dspace.mah.se/dspace/ Les mer: www.regjeringen.no/nattergalen

30 TEFT

Nattergalen startet ved Högskolan i Malmö i Sverige i 1997. Poeten Hjalmar Gullbergs dikt om nattergalen – fuglen som synger så vakkert når den er trygg – ga inspirasjonen til navnet. Det vellykkede prosjektet går nå i seks europeiske land.

Etter initiativ fra Barne- og likestillings­ departementet startet prosjektet opp i Norge i oktober i fjor. Åtte høyskoler og universiteter er med i en treårig prosjektperiode. Prosjektet retter seg mot studenter som tar sosialfaglig utdanning, samt skolebarn i alderen 8–12 år med minoritetsbakgrunn. I Kristiansand har 14 studenter og 14 barn deltatt i prosjektsamarbeidet mellom UiA og de to barneskolene Slettheia og Tordenskjoldsgate.

Prosjektet har en langsiktig mål­ setting. Studentene skal bli kjent med barn og familier med minoritetsbakgrunn, og barna skal inspireres til å fullføre skolen og ta høyere utdanning.

– Både studentene og barna er veldig fornøyd med opplegget. Mange av barna har mestret ting de ikke klarte tidligere. Det gir økt selvtillit. Dette er læring for studentene også.

De får både trening i å snakke med barn og styrker sin kulturkompetanse. Begge deler er viktig for senere yrkesutøvelse, sier prosjektkoordinator Torunn A. Ask ved Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag.

Det har likevel vært en utfordring å rekruttere mange nok studenter som mentorer i prosjektet.

– Det er flere barn som søker enn det er studenter som ønsker å være mentor. Mange

studenter verken jobber eller bor i Kristiansand, og noen har familieforpliktelser. Aller mest mangler vi mannlige mentorer. Blant mentorbarna er det seks gutter og åtte jenter, mens det blant mentorene er 13 kvinner og en mann. Det er verre enn kjønnsfordelingen på disse studiene. Der er det mellom 10 og 20 prosent menn, sier Ask. Nå har hun fått godkjent at inntil fem mentorer også kan rekrutteres fra lærer­ utdanningen, og håper dermed UiA kan opprettholde tallet på mentorer og barn.

– Vi har som mål at dette skal bli en fast ­ordning hos oss, og jeg håper at det ikke trenger å være begrensninger på hvilke studier vi rekrutterer fra. Mentorer brukes overalt nå, ikke minst i næringslivet. Barna er stolte av mentoren sin. Prosjektet gir barna muligheten til å bli sett og få tid sammen med en voksen, og barnet kan få prøvd nye aktiviteter og gjøre nye ting, sier Ask. Barn og mentor treffes vanligvis to til tre timer en gang per uke i perioden oktober til mai. De kan treffes hjemme hos hverandre, besøke universitetet, gjøre lekser, og delta i lek, sport og ulike fritids- og kulturtilbud. Nattergalen arrangerer også fellesaktiviteter for alle barn som har mentor.

– Sosionomstudentene får mentorarbeidet godkjent som en del av praksis,som tre av totalt 18 uker med praksis. Studentene får et utdanningsstipend på 2500 kroner per semester som kompensasjon. De får også en arbeidsattest, noe de ikke får ved annen praksis i forbindelse med utdanningen, sier Ask.

MASKEN FALLER: Dramastudenter viser Hoel og Maltaa fra Slettheia skole masker de arbeider med.

Førstelektor og koordinator Torunn A. Ask er med ­ i Teatersalen på Fakultet for kunstfag.

TEFT 31

tema • xxxx

hamsun 2009

Hva vil vi med Hamsun?

Professor Hans Christian Garmann Johnsen mener vi skal tåle kunstens provoserende side, og sier at vi ikke har tatt diskusjonen om Knut Hamsuns bidrag til samfunnsdebatten.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

PAA GJENGRODDE STIER: Den siste perioden av Knut Hamsuns forfatterskap er utgangspunktet for markeringen Grimstad står for i Hamsun 2009.

32 TEFT

– I økende grad blir kunst og litteratur sett på som et virkemiddel for å bygge regional identitet og fremme utvikling. Vi tar gjerne frem smørsiden og bruker den nesten propagandaaktig. Men hva skjer når du får noe forferdelig ubehagelig i fanget? Kunstens vesen er jo også det provokative og det utfordrende.

Klarer vi å forholde oss til det? Vet vi hva vi gjør? Tør vi ta de vanskelige diskusjonene, spør Garmann Johnsen. Økonomiprofessoren, som er ansatt ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon, har sammen med forfatter Terje Dragseth, første­ amanuensis i samfunnsgeografi Hans Kjetil Lysgård og amanuensis i litteratur Oddbjørn Johannessen, jobbet med prosjektet ­”Litteraturen i samfunnet” siden 2004.

Prosjektet står sammen med Åpen campus for regien av en workshop i Grimstad i sommer, med tittelen ”Hva vil vi med Knut Hamsun”? Workshopen arrangeres i sam­ arbeid med ”Dikternes by” i Grimstad, som et ledd i markeringen av Knut Hamsun i 2009.

– Dette er veldig følelsesladet. Mange ­familier i Grimstad har opplevd Hamsuns svik, og den personlige dimensjonen er sterk.

Dette gjør det vanskelig å snakke om det, men desto viktigere er det å gjøre nettopp det, sier ­Garmann Johnsen.

Hamsunåret er delt inn i fire litterære perioder. Markeringene er lagt til fire steder som Knut Hamsun var knyttet til: Oslo, Lom/ Vågå, Hamarøy og Grimstad. Knut og Marie Hamsun kjøpte Nørholm i Grimstad i 1918.

Knut Hamsun døde der den 19. februar 1952 – nær 92 år gammel.

– Så Grimstad har fått Hamsun på sitt aller verste, men i et samfunnsperspektiv er det den

siste perioden som er den mest interessante, sier Garmann Johnsen.

– Så hva vil vi med Hamsun?

– Knut Hamsun var ikke alene om å være radikal blant kunstnere innenfor modernismen. Flere forfattere og kunstnere var fascister eller stalinister på 30-tallet. Picasso hyllet Josef Stalin og tok aldri et skikkelig oppgjør med det etter krigen. En forfatter som Louis-Ferdinand Celine og mange i Bloomsbury-kretsen hadde synspunkter som i dag ikke står særlig høyt i kurs. Det blir litt lettvint å bare skyte på ­Hamsun, sier Garmann Johnsen.

Han mener vi ikke har tatt den mer generelle debatten om dette.

– Vi har et ureflektert forhold til modernismen. Det kunstneriske uttrykket tar vi gjerne med oss, men resten betakker vi oss for. Vi lever med det kunsthistoriske som skulle provosere, men vi lar oss ikke provosere. Vi må tørre å diskutere det ubehagelige og kaste frem det som er politisk ukorrekt, sier professoren.

Garmann Johnsen mener Hamsuns ­prosjekt mot det sjelelige og sjelen er et konstruktivt bidrag til debatt.

– Hamsun unnskylder seg selv med at han ikke er politiker. Han handler etter sin indre verden, sjelens verden. Men dermed viser han også hvor galt det kan gå. Det er et bidrag til å forstå det subjektive, men også et bidrag til en kritikk av subjektivismen i et samfunns­ perspektiv. Ved sin kompromissløshet provoserer Hamsun frem noen paradokser vi har rundt oss, som også mange andre modernister gjør. Vi har godt av å bli minnet på det. Vi må derfor tåle kunstnernes provoserende side.

– Samtidig bør vi diskutere hvor fritt en kunstner kan stå i samfunnsdebatten. Eksem-

pelvis vil vi nordmenn gjerne være nasjonale, men uten å være nasjonalistiske. Men i det nasjonale ligger det en betydelig bit av ”vi” og ”de andre”. Hamsun tar det bare ekstremt mye lenger ut. Dermed avslører han det ubehagelige vi ikke ønsker å se. På en konstruktiv måte kan vi la dette være utgangspunkt for debatt også i dag. En slik bruk av Hamsun vil gjøre at det kommer noe konstruktivt ut av det destruktive. Vi lever jo selv i dag i disse paradoksene, så det er nok å ta av, sier Hans Christian ­Garmann Johnsen.

Professor Hans Christian Garmann Johnsen, Institutt for arbeidsliv og innovasjon Foto: UiA

Fakta

”Litteraturen i samfunnet” Et tverrfaglig, tverrinstitusjonelt samarbeid mellom forfattere, samfunnsforskere og litteratur­ forskere. Hensikten med prosjektet er å drøfte forholdet mellom litteratur og samfunnsutvikling.

Gjennom prosjektet er det de siste fem årene gjennomført flere workshops og seminarer. Det er blitt utgitt to bøker med Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Hans Kjetil Lysgård og Oddbjørn Johannessen som redaktører: Metaforenes tyranni? (2005) og Kritikkens forgreninger (2008) utgitt på Høyskoleforlaget. Redaktørene satser på en ny bok med bakgrunn i årets Hamsun-arbeid.

TEFT 33

tema • xxxx

hamsun 2009

Hva vil vi med Hamsun?

Professor Hans Christian Garmann Johnsen mener vi skal tåle kunstens provoserende side, og sier at vi ikke har tatt diskusjonen om Knut Hamsuns bidrag til samfunnsdebatten.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

PAA GJENGRODDE STIER: Den siste perioden av Knut Hamsuns forfatterskap er utgangspunktet for markeringen Grimstad står for i Hamsun 2009.

32 TEFT

– I økende grad blir kunst og litteratur sett på som et virkemiddel for å bygge regional identitet og fremme utvikling. Vi tar gjerne frem smørsiden og bruker den nesten propagandaaktig. Men hva skjer når du får noe forferdelig ubehagelig i fanget? Kunstens vesen er jo også det provokative og det utfordrende.

Klarer vi å forholde oss til det? Vet vi hva vi gjør? Tør vi ta de vanskelige diskusjonene, spør Garmann Johnsen. Økonomiprofessoren, som er ansatt ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon, har sammen med forfatter Terje Dragseth, første­ amanuensis i samfunnsgeografi Hans Kjetil Lysgård og amanuensis i litteratur Oddbjørn Johannessen, jobbet med prosjektet ­”Litteraturen i samfunnet” siden 2004.

Prosjektet står sammen med Åpen campus for regien av en workshop i Grimstad i sommer, med tittelen ”Hva vil vi med Knut Hamsun”? Workshopen arrangeres i sam­ arbeid med ”Dikternes by” i Grimstad, som et ledd i markeringen av Knut Hamsun i 2009.

– Dette er veldig følelsesladet. Mange ­familier i Grimstad har opplevd Hamsuns svik, og den personlige dimensjonen er sterk.

Dette gjør det vanskelig å snakke om det, men desto viktigere er det å gjøre nettopp det, sier ­Garmann Johnsen.

Hamsunåret er delt inn i fire litterære perioder. Markeringene er lagt til fire steder som Knut Hamsun var knyttet til: Oslo, Lom/ Vågå, Hamarøy og Grimstad. Knut og Marie Hamsun kjøpte Nørholm i Grimstad i 1918.

Knut Hamsun døde der den 19. februar 1952 – nær 92 år gammel.

– Så Grimstad har fått Hamsun på sitt aller verste, men i et samfunnsperspektiv er det den

siste perioden som er den mest interessante, sier Garmann Johnsen.

– Så hva vil vi med Hamsun?

– Knut Hamsun var ikke alene om å være radikal blant kunstnere innenfor modernismen. Flere forfattere og kunstnere var fascister eller stalinister på 30-tallet. Picasso hyllet Josef Stalin og tok aldri et skikkelig oppgjør med det etter krigen. En forfatter som Louis-Ferdinand Celine og mange i Bloomsbury-kretsen hadde synspunkter som i dag ikke står særlig høyt i kurs. Det blir litt lettvint å bare skyte på ­Hamsun, sier Garmann Johnsen.

Han mener vi ikke har tatt den mer generelle debatten om dette.

– Vi har et ureflektert forhold til modernismen. Det kunstneriske uttrykket tar vi gjerne med oss, men resten betakker vi oss for. Vi lever med det kunsthistoriske som skulle provosere, men vi lar oss ikke provosere. Vi må tørre å diskutere det ubehagelige og kaste frem det som er politisk ukorrekt, sier professoren.

Garmann Johnsen mener Hamsuns ­prosjekt mot det sjelelige og sjelen er et konstruktivt bidrag til debatt.

– Hamsun unnskylder seg selv med at han ikke er politiker. Han handler etter sin indre verden, sjelens verden. Men dermed viser han også hvor galt det kan gå. Det er et bidrag til å forstå det subjektive, men også et bidrag til en kritikk av subjektivismen i et samfunns­ perspektiv. Ved sin kompromissløshet provoserer Hamsun frem noen paradokser vi har rundt oss, som også mange andre modernister gjør. Vi har godt av å bli minnet på det. Vi må derfor tåle kunstnernes provoserende side.

– Samtidig bør vi diskutere hvor fritt en kunstner kan stå i samfunnsdebatten. Eksem-

pelvis vil vi nordmenn gjerne være nasjonale, men uten å være nasjonalistiske. Men i det nasjonale ligger det en betydelig bit av ”vi” og ”de andre”. Hamsun tar det bare ekstremt mye lenger ut. Dermed avslører han det ubehagelige vi ikke ønsker å se. På en konstruktiv måte kan vi la dette være utgangspunkt for debatt også i dag. En slik bruk av Hamsun vil gjøre at det kommer noe konstruktivt ut av det destruktive. Vi lever jo selv i dag i disse paradoksene, så det er nok å ta av, sier Hans Christian ­Garmann Johnsen.

Professor Hans Christian Garmann Johnsen, Institutt for arbeidsliv og innovasjon Foto: UiA

Fakta

”Litteraturen i samfunnet” Et tverrfaglig, tverrinstitusjonelt samarbeid mellom forfattere, samfunnsforskere og litteratur­ forskere. Hensikten med prosjektet er å drøfte forholdet mellom litteratur og samfunnsutvikling.

Gjennom prosjektet er det de siste fem årene gjennomført flere workshops og seminarer. Det er blitt utgitt to bøker med Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Hans Kjetil Lysgård og Oddbjørn Johannessen som redaktører: Metaforenes tyranni? (2005) og Kritikkens forgreninger (2008) utgitt på Høyskoleforlaget. Redaktørene satser på en ny bok med bakgrunn i årets Hamsun-arbeid.

TEFT 33

o p p v e k s t • IKT

o p p v e k s t • IKT

Tilkoplet Datamaskinen motiverer elevene til å være aktive på skolen. Bærbar PC er en god investering for ­skolearbeidet både på skolen og hjemme.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Dette er konklusjonene i sluttrapporten til prosjektet ”Elev + bærbar = sant”, et samarbeid mellom UiA og Vassmyra ungdomsskole i Mandal.

– Elevene er mer motivert for skolearbeid når de kan bruke PC. De opplever høyere grad av mestring og ser nytten av datamaskinen i læringsarbeidet, sier prosjektleder Cornelia­ Brodahl, som er universitetslektor ved ­Institutt for matematiske fag.

Bruken av data og internett i skolen øker stadig. I grunnskolen var det i 2006/2007 i gjennomsnitt 4,7 elever per PC, året før var det 6,5.

Forsknings- og utviklingsprosjektet, som involverer UiA-studentene i studiet ”IKT og læring”, ledes av Brodahl og gjennomføres i samarbeid med instituttleder Veslemøy Johnsen og Tor Aas, som er IKT-pedagogisk veileder ved Vassmyra skole.

Bærbar PC til alle elever i ungdomsskolen er en del av Mandal kommunes satsing på IKT.

Fra høsten 2007 skulle elevene som starter i 8. klasse, få egen bærbar PC. ”Elev + bærbar = sant”-prosjektet har fulgt dette kullet i snart to år og neste kull i ett.

– Elever og lærere har fått tilgang til oppdatert stoff fra internett og har kunnet tilrettelegge stoffet til den enkelte elevs nivå. PC-en har i stor grad erstattet skrivebøkene deres, og de er stolte av sine arbeider. Elevene skriver mer enn før, og resultatet er mer oversiktelig og ser penere ut. De produserer multimediale tekster, noe som appellerer til flere sanser og læringsstiler og gir en bredere dokumentasjon av deres kunnskaper og ferdigheter, sier Brodahl.

Prosjektet har sett på hvordan skolen kan tilrettelegge for at læring styrkes i nye teknologiske omgivelser, samtidig har det vært viktig å gi studentene praksis som gir grunnlag for refleksjon og mening i deres studium.

– Studenter fra ”IKT og læring” er blitt involvert i praksisrettet FoU-arbeid. De har gått inn i praksisfeltet som utviklere og medforskere gjennom deltakende observasjon. De har hatt ansvar for å skape gode undervisings- og ­læringsaktiviteter for elever ved bruk av bærbar PC og de har kunnet reflektere over sin egen og skolens praksis, sier Brodahl, og legger til: – Vi har i tett samarbeid med Avdeling for lærerutdanning prøvd ut løsninger som gir

alle studentene på ”IKT og læring” praksis­ rettet FoU-arbeid. Tilbake­meldingen fra studentene viser at denne formen for praksis er meningsfull. Prosjektet ga en vinn-vinnsituasjon for både skolen og studiet. Skolen har gjennom samarbeidet fått hjelp til å ­g jennomføre IKT-prosjekter som ellers ville vært vanskelig å få til. Samarbeidet har også ført til ny og viktig diskusjon omkring egen IKT-praksis.

Universitetslektor Cornelia Brodahl, Institutt for matematiske fag Foto: UiA

Elev + bærbar = sant

KONTAKT: Elevene liker å jobbe med bærbare datamaskiner på skolen. Eirik gir til og med PC`en sin en kos.

34 TEFT

TEFT 35

o p p v e k s t • IKT

o p p v e k s t • IKT

Tilkoplet Datamaskinen motiverer elevene til å være aktive på skolen. Bærbar PC er en god investering for ­skolearbeidet både på skolen og hjemme.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Dette er konklusjonene i sluttrapporten til prosjektet ”Elev + bærbar = sant”, et samarbeid mellom UiA og Vassmyra ungdomsskole i Mandal.

– Elevene er mer motivert for skolearbeid når de kan bruke PC. De opplever høyere grad av mestring og ser nytten av datamaskinen i læringsarbeidet, sier prosjektleder Cornelia­ Brodahl, som er universitetslektor ved ­Institutt for matematiske fag.

Bruken av data og internett i skolen øker stadig. I grunnskolen var det i 2006/2007 i gjennomsnitt 4,7 elever per PC, året før var det 6,5.

Forsknings- og utviklingsprosjektet, som involverer UiA-studentene i studiet ”IKT og læring”, ledes av Brodahl og gjennomføres i samarbeid med instituttleder Veslemøy Johnsen og Tor Aas, som er IKT-pedagogisk veileder ved Vassmyra skole.

Bærbar PC til alle elever i ungdomsskolen er en del av Mandal kommunes satsing på IKT.

Fra høsten 2007 skulle elevene som starter i 8. klasse, få egen bærbar PC. ”Elev + bærbar = sant”-prosjektet har fulgt dette kullet i snart to år og neste kull i ett.

– Elever og lærere har fått tilgang til oppdatert stoff fra internett og har kunnet tilrettelegge stoffet til den enkelte elevs nivå. PC-en har i stor grad erstattet skrivebøkene deres, og de er stolte av sine arbeider. Elevene skriver mer enn før, og resultatet er mer oversiktelig og ser penere ut. De produserer multimediale tekster, noe som appellerer til flere sanser og læringsstiler og gir en bredere dokumentasjon av deres kunnskaper og ferdigheter, sier Brodahl.

Prosjektet har sett på hvordan skolen kan tilrettelegge for at læring styrkes i nye teknologiske omgivelser, samtidig har det vært viktig å gi studentene praksis som gir grunnlag for refleksjon og mening i deres studium.

– Studenter fra ”IKT og læring” er blitt involvert i praksisrettet FoU-arbeid. De har gått inn i praksisfeltet som utviklere og medforskere gjennom deltakende observasjon. De har hatt ansvar for å skape gode undervisings- og ­læringsaktiviteter for elever ved bruk av bærbar PC og de har kunnet reflektere over sin egen og skolens praksis, sier Brodahl, og legger til: – Vi har i tett samarbeid med Avdeling for lærerutdanning prøvd ut løsninger som gir

alle studentene på ”IKT og læring” praksis­ rettet FoU-arbeid. Tilbake­meldingen fra studentene viser at denne formen for praksis er meningsfull. Prosjektet ga en vinn-vinnsituasjon for både skolen og studiet. Skolen har gjennom samarbeidet fått hjelp til å ­g jennomføre IKT-prosjekter som ellers ville vært vanskelig å få til. Samarbeidet har også ført til ny og viktig diskusjon omkring egen IKT-praksis.

Universitetslektor Cornelia Brodahl, Institutt for matematiske fag Foto: UiA

Elev + bærbar = sant

KONTAKT: Elevene liker å jobbe med bærbare datamaskiner på skolen. Eirik gir til og med PC`en sin en kos.

34 TEFT

TEFT 35

tema • xxxx

tema • xxxx

Lider i stillhet Redselen for å bli sett på som umandig gjør at menn venter med å kontakte lege til det er for sent.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Professor Ulla-Britt Lilleaas ved Institutt for helsefag forsker på helse i et kjønnsperspektiv. Hun kobler menns helse til mannsrollen.

Målsetningen med prosjektet “Det sterke kjønns sårbarhet – omsorg, behandling og maskulinitet” er å undersøke hvilken rolle kjønn spiller i familien, helseutdanningene, i behandlingstilbudene, rehabiliteringsarbeidet og i pårørendes arbeid med alvorlig syke menn.

– Menn blir i vårt samfunn opplært til å føle plikt for jobben og forsørgerrollen. Menn er dårligere til å oppsøke lege når de får problemer, men jobber videre uten å klage. Menn med kreft er valgt som forskningsfelt, fordi dette er en gruppe vi vet ofte venter med å ­kontakte lege til det er for sent, sier Lilleaas.

36 TEFT

TEFT 37

tema • xxxx

tema • xxxx

Lider i stillhet Redselen for å bli sett på som umandig gjør at menn venter med å kontakte lege til det er for sent.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Professor Ulla-Britt Lilleaas ved Institutt for helsefag forsker på helse i et kjønnsperspektiv. Hun kobler menns helse til mannsrollen.

Målsetningen med prosjektet “Det sterke kjønns sårbarhet – omsorg, behandling og maskulinitet” er å undersøke hvilken rolle kjønn spiller i familien, helseutdanningene, i behandlingstilbudene, rehabiliteringsarbeidet og i pårørendes arbeid med alvorlig syke menn.

– Menn blir i vårt samfunn opplært til å føle plikt for jobben og forsørgerrollen. Menn er dårligere til å oppsøke lege når de får problemer, men jobber videre uten å klage. Menn med kreft er valgt som forskningsfelt, fordi dette er en gruppe vi vet ofte venter med å ­kontakte lege til det er for sent, sier Lilleaas.

36 TEFT

TEFT 37

oppvekst • helse

oppvekst • språk

Megler med knuste egg

PLUTSELIG SYK: Menn venter til det blir for sent med å kontakte lege. Det kan føre til dramatiske og akutte helseproblemer.

Hun har tidligere forsket på menn som får akutte hjerteproblemer.

– Flere hadde kjent symptomer på forhånd, men bagatelliserte dem eller skjøv dem unna, fordi de hadde så mye å gjøre på jobben. Dette er ekstra interessant i forhold til Agder og likestillingsperspektivet. Her er det fortsatt slik at de fleste menn er hovedforsørger, mens kvinnene er hjemmeværende eller deltids­ arbeidende, sier Lilleaas.

Mennene gir ofte sine koner æren for at de er i live. Men studien viser også at mange av disse får helseproblemer.

– Mennene synes å trekke seg tilbake når konene involverer seg for mye, og det kan være en grunn til at mange menn blir oppfattet som tause. Men mange av disse kvinnene forteller at de blir kronisk slitne, lider av søvnløshet og har symptomer på stress. De tar så mye ansvar

for mannens sykdom at de glemmer egne behov. En for involverende omsorgskultur kan ha negative konsekvenser for begge parter. Menn vi har intervjuet er både takknemlig og oppgitt over konas involvering, sier Lilleaas.

Et av dilemmaene som oppstår er at den som mottar omsorgen kan oppleve at det blir for mye, mens det kan være vanskelig å avvise noe som man vet er godt ment.

– Mange av våre tidligere hjerteopererte mannlige informanter sa at de følte seg overvåket og anklaget for ikke å spise riktig, ikke trene nok, ikke ta medisinene til rett tid eller at de tok en øl for mye, sier Lilleaas.

I en studie av unge menn med en kreftdiagnose var det mange som sa de at unngikk å vise sine nærmeste (koner, kjærester og mødre) hvordan de hadde det, fordi de ville skåne familien. Det samme sa de middelaldrende og

eldre mennene med hjerteinfarkt.

– I dette perspektivet kan mennenes taushet forstås som en måte å utøve omsorg på, og et uttrykk for menns ’kroppslige beredskap for andre’. Mangelen på åpenhet, samt innforståttheten som råder i mange tradisjonelle par­ forhold, fratar begge muligheten til å forstå hva den andre tenker, føler og gjør, sier Lilleaas.

– Hvordan spiller oppveksten inn på menns og kvinners forhold til egen helse?

– Jenter og gutter oppdras forskjellig og møter ulike forventninger i omgivelsene om hvordan de skal og bør være. Gutter skal ikke være som jenter, de skal helst være sterke, tøffe og risikoorienterte. Menn er redde for å ikke være “man enough”, som den engelske mannsforskeren Victor Seidler skriver i en av sine bøker. Gutter og menn lærer heller ikke å være opptatt av helse. Det gjør derimot jenter.

I min forskning ser jeg at det er kvinnene som tar ansvar for familiens helse. Å være opptatt av helsespørsmål betraktes som en kvinnegreie, sier Lilleaas.

Forskerne har intervjuet cirka 50 menn, både syke og friske, og 10 pårørende. I de prosjektene som er under arbeid blir 15–20 menn som har kreftdiagnose intervjuet. De gjennomfører også intervjuer med lærere på sykepleie­ utdanningene, og sykepleiere og behandlere som arbeider på sykehus. Forskningsprosjektet varer til 2012.

Femåringene i Hokus Pokus barnehage vet hva konfliktråd, megling og megler er. Det har de lært gjennom teaterstykket ”Kokosboller i konfliktrådet”.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto) tykket handler om de brasilianske troll­ene Mibi og Mobo, som bor i en mobiltelefon. Barne­hagebarna får se to troll som krangler, og det hele ender med knusing av egg i hodet på en av dem. Kristine Hasund har skrevet stykket.

Språkforskeren Hasund har sammen med professor Ida Hydle forsket på konflikt­ rådsmegling. De har skrevet om dette i boken ”Ansikt til ansikt. Konfliktrådsmegling mellom gjerningsperson og offer i voldssaker”. De fulgte forsøksprosjektet ”Megling i voldssaker” fra 2001–2004.

– Jeg mener meglingsspråket er noe alle burde få gleden av å lære, til og med barnehagebarn. Barn lærer jo om politi og fengsel, og får politimester Bastian inn med morsmelka. Barna får ingen tilsvarende mentale bilder av konflikt­ råd og megling, sier Hasund, og legger til: – Det er frustrerende at det er så mye ­skepsis til konfliktråd. Det er ikke en sentral nok del av vår kultur. Heller ikke vi som forsker på dette blir hørt. Likevel viser erfaringene, blant annet fra Arendal der de har meglet i ­alvorlige saker, at nesten alle sakene ender med avtale og det har positiv effekt.

Hasund og Hydles forskning viser at ­megling er bra i alle typer saker, og det er i de mest alvorlige sakene det har aller mest for seg. Hasund mener vi i Norge må endre våre holdninger til konfliktråd og megling.

– Nordmenn flest mener at alvorlige saker hører hjemme hos politiet og i rettsvesenet, og ikke i konfliktrådet. Vi er oppfostret med strafferettstankegangen. Når noe alvorlig har skjedd er det første man tenker å ringe politiet.

Men dette er noe vi har lært, det er ikke naturgitt. I andre land megles det både i volds- og drapssaker, sier Hasund.

Barna i Hokus Pokus barnehage vokser trolig opp med andre holdinger til megling ­ og konfliktråd enn hva som er vanlig i Norge.

Mange av barna kaller det for konfektrådet eller kornfleiksrådet, men med litt øving ­kommer det språklige på plass. Gjennom teaterstykket ser de hva konfliktrådet gjør.

Stykket spilles i konfliktrådets egne lokaler, og når stykket og meglingen er ferdig feires det med kokosboller. Med seg hjem får de en t-skjorte påtrykket ordet ”konfliktrådet”.

DISKUSJON: Barnehagebarn lærer at megling er en måte å løse krangler på. Teaterstykket om Konfliktrådet feires med kokosboller.

Fakta Kristine Hasund er språkforsker som særlig har forsket på ungdomsspråk. Hun tok doktorgraden på bruk av ordet ”lissom” i 2001. ­ Hun har utgitt blant annet følgende bøker: ”Mibi og Mobo”, 2008 ”Ansikt til ansikt. Konfliktrådsmegling mellom gjerningsperson og offer i voldssaker”, sammen med Ida Hydle, 2007 ”Slang”, 2006 ”Ungdomsspråk”, 2006 ”Fy farao. Om nestenbanning og andre ­kraft­uttrykk”, 2005

Førsteamanuensis Kristine Hasund, Formidlingsavdelingen Foto: UiA

Professor Ulla-Britt Lilleaas, Institutt for helsefag Foto: UiA Foto: Shutterstock

38 TEFT

TEFT 39

oppvekst • helse

oppvekst • språk

Megler med knuste egg

PLUTSELIG SYK: Menn venter til det blir for sent med å kontakte lege. Det kan føre til dramatiske og akutte helseproblemer.

Hun har tidligere forsket på menn som får akutte hjerteproblemer.

– Flere hadde kjent symptomer på forhånd, men bagatelliserte dem eller skjøv dem unna, fordi de hadde så mye å gjøre på jobben. Dette er ekstra interessant i forhold til Agder og likestillingsperspektivet. Her er det fortsatt slik at de fleste menn er hovedforsørger, mens kvinnene er hjemmeværende eller deltids­ arbeidende, sier Lilleaas.

Mennene gir ofte sine koner æren for at de er i live. Men studien viser også at mange av disse får helseproblemer.

– Mennene synes å trekke seg tilbake når konene involverer seg for mye, og det kan være en grunn til at mange menn blir oppfattet som tause. Men mange av disse kvinnene forteller at de blir kronisk slitne, lider av søvnløshet og har symptomer på stress. De tar så mye ansvar

for mannens sykdom at de glemmer egne behov. En for involverende omsorgskultur kan ha negative konsekvenser for begge parter. Menn vi har intervjuet er både takknemlig og oppgitt over konas involvering, sier Lilleaas.

Et av dilemmaene som oppstår er at den som mottar omsorgen kan oppleve at det blir for mye, mens det kan være vanskelig å avvise noe som man vet er godt ment.

– Mange av våre tidligere hjerteopererte mannlige informanter sa at de følte seg overvåket og anklaget for ikke å spise riktig, ikke trene nok, ikke ta medisinene til rett tid eller at de tok en øl for mye, sier Lilleaas.

I en studie av unge menn med en kreftdiagnose var det mange som sa de at unngikk å vise sine nærmeste (koner, kjærester og mødre) hvordan de hadde det, fordi de ville skåne familien. Det samme sa de middelaldrende og

eldre mennene med hjerteinfarkt.

– I dette perspektivet kan mennenes taushet forstås som en måte å utøve omsorg på, og et uttrykk for menns ’kroppslige beredskap for andre’. Mangelen på åpenhet, samt innforståttheten som råder i mange tradisjonelle par­ forhold, fratar begge muligheten til å forstå hva den andre tenker, føler og gjør, sier Lilleaas.

– Hvordan spiller oppveksten inn på menns og kvinners forhold til egen helse?

– Jenter og gutter oppdras forskjellig og møter ulike forventninger i omgivelsene om hvordan de skal og bør være. Gutter skal ikke være som jenter, de skal helst være sterke, tøffe og risikoorienterte. Menn er redde for å ikke være “man enough”, som den engelske mannsforskeren Victor Seidler skriver i en av sine bøker. Gutter og menn lærer heller ikke å være opptatt av helse. Det gjør derimot jenter.

I min forskning ser jeg at det er kvinnene som tar ansvar for familiens helse. Å være opptatt av helsespørsmål betraktes som en kvinnegreie, sier Lilleaas.

Forskerne har intervjuet cirka 50 menn, både syke og friske, og 10 pårørende. I de prosjektene som er under arbeid blir 15–20 menn som har kreftdiagnose intervjuet. De gjennomfører også intervjuer med lærere på sykepleie­ utdanningene, og sykepleiere og behandlere som arbeider på sykehus. Forskningsprosjektet varer til 2012.

Femåringene i Hokus Pokus barnehage vet hva konfliktråd, megling og megler er. Det har de lært gjennom teaterstykket ”Kokosboller i konfliktrådet”.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto) tykket handler om de brasilianske troll­ene Mibi og Mobo, som bor i en mobiltelefon. Barne­hagebarna får se to troll som krangler, og det hele ender med knusing av egg i hodet på en av dem. Kristine Hasund har skrevet stykket.

Språkforskeren Hasund har sammen med professor Ida Hydle forsket på konflikt­ rådsmegling. De har skrevet om dette i boken ”Ansikt til ansikt. Konfliktrådsmegling mellom gjerningsperson og offer i voldssaker”. De fulgte forsøksprosjektet ”Megling i voldssaker” fra 2001–2004.

– Jeg mener meglingsspråket er noe alle burde få gleden av å lære, til og med barnehagebarn. Barn lærer jo om politi og fengsel, og får politimester Bastian inn med morsmelka. Barna får ingen tilsvarende mentale bilder av konflikt­ råd og megling, sier Hasund, og legger til: – Det er frustrerende at det er så mye ­skepsis til konfliktråd. Det er ikke en sentral nok del av vår kultur. Heller ikke vi som forsker på dette blir hørt. Likevel viser erfaringene, blant annet fra Arendal der de har meglet i ­alvorlige saker, at nesten alle sakene ender med avtale og det har positiv effekt.

Hasund og Hydles forskning viser at ­megling er bra i alle typer saker, og det er i de mest alvorlige sakene det har aller mest for seg. Hasund mener vi i Norge må endre våre holdninger til konfliktråd og megling.

– Nordmenn flest mener at alvorlige saker hører hjemme hos politiet og i rettsvesenet, og ikke i konfliktrådet. Vi er oppfostret med strafferettstankegangen. Når noe alvorlig har skjedd er det første man tenker å ringe politiet.

Men dette er noe vi har lært, det er ikke naturgitt. I andre land megles det både i volds- og drapssaker, sier Hasund.

Barna i Hokus Pokus barnehage vokser trolig opp med andre holdinger til megling ­ og konfliktråd enn hva som er vanlig i Norge.

Mange av barna kaller det for konfektrådet eller kornfleiksrådet, men med litt øving ­kommer det språklige på plass. Gjennom teaterstykket ser de hva konfliktrådet gjør.

Stykket spilles i konfliktrådets egne lokaler, og når stykket og meglingen er ferdig feires det med kokosboller. Med seg hjem får de en t-skjorte påtrykket ordet ”konfliktrådet”.

DISKUSJON: Barnehagebarn lærer at megling er en måte å løse krangler på. Teaterstykket om Konfliktrådet feires med kokosboller.

Fakta Kristine Hasund er språkforsker som særlig har forsket på ungdomsspråk. Hun tok doktorgraden på bruk av ordet ”lissom” i 2001. ­ Hun har utgitt blant annet følgende bøker: ”Mibi og Mobo”, 2008 ”Ansikt til ansikt. Konfliktrådsmegling mellom gjerningsperson og offer i voldssaker”, sammen med Ida Hydle, 2007 ”Slang”, 2006 ”Ungdomsspråk”, 2006 ”Fy farao. Om nestenbanning og andre ­kraft­uttrykk”, 2005

Førsteamanuensis Kristine Hasund, Formidlingsavdelingen Foto: UiA

Professor Ulla-Britt Lilleaas, Institutt for helsefag Foto: UiA Foto: Shutterstock

38 TEFT

TEFT 39

Returadresse: Formidlingsavdelinga UiA Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND

B

www.uia.no 40  TEFT